Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Kvenenes delegasjon

Telemarksforsknings rapport om KMD

En del av de som var samlet i Lyngen for virtuelt å bivåne Den VIII finsk-ugriske verdenskongress i Tartu, Estland. På tross av at vi denne gang ikke hadde anledning til fysisk å være tilstede ble det en minneverdig verdenskongress.

Kvensk Finsk Riksforbund organiserer den norske, svenske og delvis finske deltakelsen på den finsk-ugriske verdenskongress for de finsktalende (finsk, kvensk, meänkieli). Det estiske vertskapet har gjort en strålende jobb i forbindelse med verdenskongressen. På tross av pandemi og uforutsette utfordringer gikk arrangementet av stabelen knirkefritt og med forventet resultat. Den neste verdenskongress blir i 2024, om bare tre år.

Ett år på overtid ble den åttende verdenskongressen gjennomført i Tartu, Estland. Kvenene (Kveenid, Kainulaiset ja lantalaiset) deltok med en sterk delegasjon inkludert fem delegater og 20 observatører.

De fem delegatene var: Rune Bjerkli, Juha Tainio, Pekka Lantto, Elsa Ingilæ Haldorsen og Bjørnar Seppola.

Kongressens hovedtema i 2021 er «Kulturlandskap – språk og sinn». 14 finsk-ugriske folk deltok på Den VIII-finsk-ugriske verdenskongress. Totalt deltok 400 mennesker i kongressen, inkludert 124 delegater og 229 observatører, samt gjester og journalister. De finske, ungarske, russiske, latviske og estiske presidentene var invitert til verdenskongressen.

På grunn av koronapandemien deltok vi virtuelt. Rundt halvparten bivånet verdenskongressen i fellesskap fra MIT FabLab i Lyngen (forøvrig et strålende vertskap).

Opptakten til verdenskongressen ble nervepirrende da russiske delegasjoner i april ble anmodet til ikke å delta av russiske ledere av ukjent autoritet.

De russisk finsk-ugriske folkegruppene er den største av alle nasjonalstater med finsk-ugriske folk og folkegrupper. Et helhetlig finsk-ugrisk samarbeid er kraftig redusert uten russisk deltakelse.

Kvensk Finsk Riksforbund skrev blant annet et brev til den russiske ambassaden i Oslo og den norske ambassaden i Moskva i forbindelse med Frigjøringsdagen 8/9. mai. I brevet oppfordret vi de respektive myndighetene til å satse videre på det viktige folk-til-folk samarbeidet Den finsk-ugriske verdenskongressen representerer.

På tross av pandemi og politiske floker deltok de aller fleste russiske finsk-ugriske folk og folkegrupper.  Fire presidenter, flere kulturministere og annen øvrighet hadde innledningstaler. Den russiske kulturministeren talte på vegne av Russland. President Vladimir Putin var i møte med USAs president Joe Biden samtidig med verdenskongressen og talte følgelig ikke.

Den hybride verdenskongressen var teknisk veldig godt gjennomført. Alle innlegg ble simultantolket til russisk, engelsk og estisk. Vi ønsket sammen med flere i planleggingen av den hybride verdenskongressen at presentasjoner burde være spilt inn på forhånd for å unngå direktesending- og tolkningsproblemer.  Vi hadde på tross av svært lite ressurser, sammenlignet med de andre, laget to filmpresentasjoner i anledning verdenskongressen. Den ene presentasjonen omhandlet de miljøproblemene lakseoppdretterne må ta mer på alvor, og den andre var om folkegruppen:

Et gjennomgående hovedbudskap i både vårt brev til ambassadene og fra verdenskongressen er at det finsk-ugriske er viktig på avgjørende felt. Det er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid for store deler av Europa og Russland.

Tobias Eriksen og Bjørnar Seppola appellerer fra Lyngen i forbindelse med verdenskongressen at myndighetene lokalt, regionalt, og statlig må utløse mer av den kvenske og finske ressursen i de respektive landene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk/Finsk ledersamling

Da verdenskongressen dro på finere middager og etterhvert tok kveld kjørte vi på med en ledersamling der temaene var både politikk og kultur. Vi benyttet også anledning til å gi «Suomen apuraha» (finsk stipend) til en av observatørene på verdenskongressen.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En glad leder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, deler ut diplomet «Den finske lese-lyngshesten i sølv» som en like glad Tobias Eriksen (t.v) har tilegnet seg i løpet av skoleåret 2020/21.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD
Knyttneve