Nr. 11 i verden: Sannhet i Storfjord /IDIL2022-2032

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen og Kvensk Finsk Riksforbund arrangerte et folkemøte i Skibotn – Sannhet i Storfjord – så var det  første gang at kommisjonen var på et folkemøte i Storfjord. På hovedbildet: Ketil Zachariassen, Ivar Bjørklund, Bjørnar Seppola, og Rune Bjerkli.

Dette møtet var et av de aller første møtene som er knyttet opp mot UNESCOs internasjonale tiår for lokale tradisjonsspråk. På møtet kom det opp flere momenter. I denne artikkelen er vi innom bare to – tre temaer. Det finske språket til kvener/finner er viktig, og den strukturelle forskjellsbehandlingen norske myndigheter gjennomfører mellom kvener/finner og samer er like viktig. Sannhets- og forsoningskommisjonen er ikke nevneverdig interessert i noen av temaene, det ligger an til stor oppmerksomhet rundt det samiske. På tross av at objektive data skulle tilsi at kvener/finner er de som virkelig er fornorsket, i tillegg til å være en gjenstand for en samifisering. Kommisjonen synes å ha den holdningen at “sånn er loven, og da er det jo greit”. Men, det er jo akkurat dette som er grunnen til at vi har en sannhetskommisjon, tidligere tiders (og dagens) feilaktige lover og virkemidler som man skal ta et oppgjør med.

Dette møtet var det første møtet i Norge og i Norden som var et arrangement i forbindelse med UNESCO sitt Internasjonale tiår for tradisjonelle lokalspråk 2022-2032 (The International Decade of Indigenous Languages 2022-2032 – IDIL2022-2032).

Kvensk Finsk Riksforbund har nå sørget for at vi i dette tiåret kom på 11. plass blant de første arrangementene når vi ser i et globalt perspektiv.

Den internasjonale definisjonen av «indigenous languages» er bredere enn den norske definisjonen norske myndigheter har med «urfolksspråk». Norske myndigheter, inkludert sannhets- og forsoningskommisjonen, bruker «urfolksdefininsjonen» til å fremheve de som betrakter seg som samer. I Norge skal de som betrakter seg som samer kunne bli positivt diskriminert av alle i Norge med loven i hånd.

Kvensk Finsk Riksforbund er i likhet med Forente Nasjoner (UN) og Europarådet (CoE) mot enhver form for diskriminering basert på etnisk tilhørighet. Norske myndigheters positive diskriminering av de som betrakter seg som samer er derfor folkerettslig ulovlig.

Mottoet til UNESCO i forbindelse med tiåret er: “Leaving no one behind, no one outside” – by 2032.

(Etterlater ingen, ingen utenfor – innen 2032)

På tross av at vi har fått lovnader fra Sannhets- og forsoningskommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, om at de skal ta opp myndighetenes forskjellsbehandling av samer og kvener/finner, så ser det ikke ut til at man gjør det i praksis.

Dette kom klart frem i løpet av møtet i Skibotn. Kommisjonsmedlem Ivar Bjørklund, som erstattet Marit Myrvold som hadde meldt forfall til møtet, stilte spørsmål på hvordan Kvensk Finsk Riksforbund kunne være med i IDIL2022-2032?

Som om det finske språket til kvener/finner, som har vært brukt like lenge som det norske språket i Norge, ikke kan involvere seg i et internasjonalt storprosjekt som går ut på redde flest mulige språk. FN og UNESCO sitt internasjonale tiår er spesielt rettet mot å revitalisere språkene til marginaliserte folkegrupper i nasjonalstatene.

Kommisjonen ute av stand til å se den kvenske/finske situasjonen

Det er bevist at kvener/finner er i ferd med å miste sitt etniske språk. På tross av at kommisjonen også skal granske den urett kvener/finner er blitt utsatt for, så bruker man dagens påståtte rettstilstand som et argument for ikke å ta verken sannhet eller situasjonen til kvener/finners språk og kultur på alvor.

Det skinner igjennom at det er de samiske språkene som er viktigere enn finsk i Norge, blant kommisjonens medlemmer. Og da blir det vanskelig for kommisjonen å oppfylle sitt mandat på en nøytral måte.

Fornorskingen av kvener/finner har gjort at det er lite igjen av det kvenske/finske. Dagens lovverk og situasjon forverrer situasjonen. Mange i kommisjonen har vært viktige premissleverandører til dagens fornorskings- og samifiseringspolitikk av kvener/finner.

Sluttrapporten ser ut til å bli en manifestering av en videre fornorsking/samifisering av det kvenske/finske. Vi blir nektet en anledning til å få vår fulle stemme inn i rapporten, fordi det ikke er lagt opp til det.

Ivar Bjørklund hevdet det er klar folkerett at samene skal ha sine rettigheter i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Kvensk Finsk Riksforbund ved Rune Bjerkli sa det er enda klarere folkerett at folk ikke skal forskjellsbehandles i henhold til artikkel 26 i den samme konvensjonen.

Art 26.

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

–

Art 27.

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

(Denne gjelder kvener/finner like mye som den gjelder samer, som alle andre artikler i denne lovteksten. Siden dette er internasjonal lov som er tatt inn i menneskerettsloven i Norge står artiklene høyere enn grunnloven i den juridiske rangstigen)

Skal en etnisk folkegruppe positivt diskrimineres, så må følgelig andre folkegrupper bli like positivt diskriminert. I et så velfungerende demokrati som Norge, er behovet for den voldsomme positive diskriminering samene blir tilgodesett overflødig.

Med det finmaskede velferdsnettet man har opparbeidet seg, er det unødvendig med den positive diskrimineringen av de som betrakter seg som samer.

Bjørklunds totalitære tilnærming

Bjørklund forsøkte deretter å spille «EDL-kortet» for å antyde at Kvensk Finsk Riksforbund skal være rasistisk/anti-samisk, noe Bjerkli ikke aksepterte og satt en stopper for.

Her skal vi redegjøre kort for grunnen til å stoppe Bjørklund på dette punktet:

Helt siden EDL (Etnisk, demokratisk, likeverd) så sitt lys har ekstreme krefter innen det samiske miljøet demonisert EDL. EDL er en organisasjon som kjemper for at alle etniske grupper er likeverdige – altså er det en organisasjonen som er alt annet enn demoner/rasister/anti-samisk.

At anti-demokratiske krefter spesielt innenfor Norske samers riksforbund (NSR) og Norske kveners forbund (NKF) ikke vil ha en slik debatt, viser en mørk udemokratisk tilbøyelighet som Kvensk Finsk Riksforbund ikke aksepterer.

EDL er skeptisk til samepolitikken, motivene bak den, og resultatene det kan føre til. Og det er helt legitimt å ta dette opp til debatt. At anti-demokratiske krefter spesielt innenfor Norske samers riksforbund (NSR) og Norske kveners forbund (NKF) ikke vil ha en slik debatt, viser en mørk udemokratisk tilbøyelighet som Kvensk Finsk Riksforbund ikke aksepterer.

Den positive diskrimineringen er igangsatt fordi samene skal være i en såkalt sårbar posisjon. Positiv diskriminering er folkerettslig lovlig frem til folkegruppen er på samme nivå som majoriteten, sånn cirka. Man skulle tro at en positiv diskriminering før eller siden vil føre den underlegne opp på et majoritetsnivå.

Allerede i det første Samerettsutvalgets innstilling NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling, ble det fastslått at positiv særtiltak for en gruppe alene ville komme i strid med folkeretten.

Det vil si at før eller senere kan de positive diskrimineringstiltakene bli brukt der samene ikke er sårbare, men overlegne. Der de er i en forsvarsposisjon, til og med i en angrepsposisjon. Da kan folk som ønsker å representere tilsynelatende samiske interesser utøve makt, på bekostning av resten av samfunnet inkludert en stor del av samene. Vi ser allerede denne maktutøvelsen. Den har foregått mer eller mindre hele tiden.

Bjørklund og flere andre fremtredende sameforkjempere prøver, og har i stor grad har lykkes med, å snu ting på hodet. Den totalitære holdningen de ekstreme sameforkjemperne har til de grunnleggende demokratiske spillereglene er skremmende.

Bjørklund prøvde med EDL-kortet på folkemøte å demonisere Kvensk Finsk Riksforbund for å ta opp et helt legitimt tema i et demokratisk samfunn. Hensikten er å demonisere oss slik at vi ikke skal ta opp spørsmålet. Derfor finnes det følgelig nesten ingen som tørr å ta opp spørsmålet.

Vi kan her avsløre at Bjørklund tok det et steg videre allerede i forkant av folkemøtet, der han tar initiativ til å frata oss den (knøttlille) statlige støtten vi bruker for å fremme kvenske/finske interesser. Vi syns det er betenkelig at kommisjonsmedlemmer deltar i samisk netthets rettet mot kvenfinner.

Objektive fakta er viktigere enn subjektive følelser

Styreleder Bjørnar Seppola i Kvensk Finsk Riksforbund påpekte overfor Bjørklund etter møtet at kommisjonen er mest opptatt av det samiske. At kommisjonen fokuserer mer på subjektive følelser enn på objektive fakta.

Det er forståelig at mange mennesker ble traumatiserte under det psykiske press fornorskningen medførte. Men vi er skeptisk til en innfallsvinkel hvor de som er mest traumatiserte skal være i de som er best egnet til å beskrive virkningen av politikken og dermed best egnet til å foreslå tiltak som fører oss ut av uføret. Det var en del mennesker som på grunn av fornorskningstrykket, skapte et mottrykk og styrket egen kompetanse i eget språk.

Kvenene/finnene mistet sitt språk minst en generasjon før samene, slik at mange kvener/finner ikke har nærhet til de forrige generasjonene med språkferdighet som samer har.

I tillegg synes ikke kvener/finner å være opptatt av å fortelle lidelseshistorier. Ethvert menneske har sine tunge stunder, det er en selvfølgelig del av det å leve. Kvener/finner har vært og er mer opptatt av å bidra til en av verdens beste velferdsstater.

De kvenskfinske miljøene er mer opptatt av de økonomiske skadevirkningene for de kvenskfinske lokalsamfunnene og derigjennom for hele samfunnet.

Til syvende og sist er det et spørsmål om økonomi

En velferdsstat som kunne være enda mer bærekraftig i kvenske/finske områder dersom norske myndigheter ikke hadde vært så opptatt å fornorske/samifisere det kvenske/finske. Ødeleggelsen av den kvenske/finske økonomien gav størst negativt utslag.

I dag har kvener/finner ingen kontakt med industri og kompetansemiljøer i for eksempel Finland. Handelsstatistikken mellom Norge og Finland er i dag derfor unormalt lav. Og dette er negativt for hele det nordnorske og dermed det norske næringslivet.