På søk etter lyspunkt i statsbudsjettet for 2021
I 2020 økte bevilgningene til samiske formål mer enn den totale bevilgningen til andre nasjonale minoritetene samlet. I 2021 gjentar dette seg. Av en bevilgning på over en milliard kroner øremerkes omtrent 95 % til samiske tiltak og 5 % på de øvrige nasjonale minoriteter.
Kvensk Finsk Riksforbund har gått igjennom Statsbudsjettet med et positivt utgangspunkt.
I et fellesmøte høsten 2019 poengterte fellesorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge og Kvensk Finsk Riksforbund ved Rune Bjerkli den økende forskjellsbehandlingen og den hinsidige diskrimineringen av skogfinner, jøder, tater/romanifolk, kvener/norskfinner/sjøfinner og romfolk/sigøynere kontra samene. Statssekretæren Anne Karin Olli uttrykte da utrolig nok en bekymring for samiske budsjettskuffelser, og antydet at hennes departement (KMD/SAMI) ikke kunne gjøre noe særlig for verken det kvenskfinske eller de øvrige folkegruppene med lang fartstid i Norge.
Posten til media (Ruijan-Kaiku) står på stedet hvil. Satsingen på kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur øker noen ubetydelige hundre tusen kroner.
Noen er Født fri mens andre er Født død
Posten til kvenske, norskfinske og andre finske interesseorganisasjonsarbeid er justert på millimeteren. I 2017 ringte Abid Raja, som i dag er kulturminister, Shabana Rehman og oppfordret henne til å stifte Født fri. Frem til 2020 fikk Født fri nærmere seks millioner kroner hvert år, det er mer enn alle interesseorganisasjonene til skogfinner, jøder, tater/romanifolk, kvener/norskfinner og romfolk/sigøynere fikk og fremdeles får samlet per år.
Kunnskapsbasert budsjettering
Det er et lyspunkt i statsbudsjettet, og det finner vi i kunnskapsdepartementet. Her finner vi en markant satsing på opplæring i kvensk og finsk i skolen. De med kvenskfinske røtter har nemlig rett til å få opplæring i sitt minoritetsspråk, de kan derfor velge mellom kvensk eller finsk som andrespråk på skolene i Troms og Finnmark. Det er denne posten som er den viktigste av alt. Kunnskapsdepartementet synes å basere sine avgjørelser på kunnskap.
Kvensk Finsk Riksforbund håper at flere departement benytter seg av det samme i fremtiden, kunnskap.
NB! I den norske skolen gis det tillatelse til en begrenset opplæring i kvensk og finsk i skolen, men heller ikke her er det gitt adgang til opplæring på språket. Kun opplæring i kvensk eller finsk er tillat og opplæringen får ikke overskride 3 timer pr uke. Denne begrensningen er i strid med folkeretten.
Kvensk Finsk Riksforbund håper dette blir rettet opp ved neste budsjett.
