Skuffelsen: Kongen og statssekretæren
Et fast men annerledes forhold
Regjeringer kommer og går, Regenten og samisk statssekretær består. Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av en etnisk same. Det kan ikke utelukkes av dette påvirker statsbudsjettet. Grafen er illustrerende for hvilken etnisitet som fremheves på bekostning av alle andre. Dette er politisk rasisme, hvorfor kan man ikke slippe til en tater/romani eller jøde for eksempel?
Hvert fjerde år går nordmenn til valgurnene for å velge sine stortingsrepresentanter og foretrukne politiske ledelse. De som tilslutt får ansvaret for å danne regjering vil hver fredag sitte hos Kongen i statsråd for å lede landet de neste fire årene. Siden 1905 har Norge hatt tre formelle regenter. Kong Harald V har nå ledet statsrådene på disse fredagene siden 1991. Vi har hatt utallige regjeringer siden 1991 og Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Nesten like lenge har vi hatt et annet fast element i den politiske ledelsen.
Regenten er det anerkjente faste elementet i den norske staten. Folk kommer og går, Regenten består. Man kan filosofere over hen sin makt. Mange vil si at hen har betydelig makt.
- Med sin nøytralitet til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til folket blir hen personifiseringen av nasjonen Norges samlende kraft.
- Hen representerer ofte alt og alle i Norge for Norge i utlandet.
- Hen har også en uskreven makt på fredagene. Hen kan stille spørsmålene og følge opp saker av betydning for landet fra uke til uke, fra regjering til regjering.
«Alt for Norge» er «Alt for Norge». Det er et annet element som har vært fast like lenge som Kong Harald V.
Det er et underkommunisert fast element i den norske staten. Regjeringer kommer og går, det er en statssekretær som består. Det er den enkelte statssekretær som bestemmer hvilken makt hun eller han har til å fremme saker fra departementene:
- Med sin partiske tilnærming til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til kun en folkegruppe blir han/hun personifiseringen av en splittende kraft.
- Hun/han representerer først og fremst en folkegruppe i Norge for disse i utlandet.
- Hun/han har også en uskreven makt på fredagene. Det er hennes/hans partiske svar som blir lagt frem og hun/han kan følge opp saker av betydning for sin foretrukne folkegruppe fra uke til uke, fra regjering til regjering.
Norge er etter hvert blitt et mangfoldig samfunn med flere forskjellige folkegrupper, kulturer og språk. I Oslo regner man med at det brukes 200 forskjellige språk. Vi har seks folkegrupper med såkalt lang tilhørighet til kongeriket. Folkegrupper som stort sett har vært i Norge fra før statsdannelsen, to har historisk sett alltid vært i landet.
I dag skal folkegruppene som biologisk er av samme art administreres i forhold til menneskerettsloven i Norge. Ansvaret for å følge opp dette ligger hos en avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som kalles «Avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter» (URNA).
Dette er en av de minste avdelingene i den norske stat. Når mesteparten av de reelle ressursene kun deles ut til samiske tiltak, får svært få nordmenn kunnskap om de fem andre folkegruppene.
URNA fikk på et fellesmøte 23. november 2022 spørsmål på hvorfor de ikke har informert interesseorganisasjonene om fristen 1. desember 2022 for å komme med innspill til statsbudsjettet 2024. Statssekretæren var da ansvarlig for svaret som kom fra ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard. Jo, det stemte at 1. desember er fristen, men det var usikkert på hvor mye URNA kan gjøre, det er politikerne/Stortinget som bestemmer.
De ville heller ikke svare på om det var mye forskjell i budsjettforslaget som forlater avdelingen og det som til slutt blir vedtatt. Med andre ord, avdelingen planlegger ingen statsbudsjettjusteringer for de fem «underlegne» (i henhold til KDD) folkegruppene. Vi ble advart mot å sammenligne det samiske tiltak har på statsbudsjettet med den samlede potten jøder, romer, skogfinner, tatere/romanifolk og kvener/norskfinner har på statsbudsjettet.
URNA budsjetterer en økning på samiske tiltak hvert år som er like stor som de fem andre har til sammen på statsbudsjettet. Statssekretæren syntes det var utidig og sette folkegruppene «opp mot hverandre» da det ble foreslått å øke potten til de fem folkegruppene i stedet for at URNA foreslår nok en hel «jøde, romer, skogfinn, tater/romanifolk og kven/norskfinn» pott til samiske tiltak. «Politikk er ikke lik prioritering» i URNA, når «Alt skal være for samene».
Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av:
Periode Etnisk samisk statssekretær
1997–2000 Johanne Gaup, nå Sommersæter (SP)
2000–2001 Steinar Pedersen (AP)
2001–2004 Anders J. H. Eira (H)
2004–2005 Ellen Inga O. Hætta (H)
2005–2007 Berit Oskal Eira (AP)
2007–2012 Raimo Valle (AP)
2012–2013 Ragnhild Vassvik Kalstad (AP)
2013–2014 Ante Bals (H)
2014–2020 Anne Karin Olli (H)
2020–2021 Raymond Robertsen (H)
2021– Nancy Charlotte Porsanger Anti (SP)
Alle statssekretærene har altså vært samiske. Så lenge representanter fra alle etnisiteter ikke kan bli statssekretærer i ethvert departement har vi ikke mangfold i Norge. I «urfolksavdelingen» URNA er man forbi rasisme med biologisme.
Uansett hvilken farge regjeringen har så er det alltid en samisk statssekretær i URNA. Det har aldri vært en kvensk statssekretær i URNA (SAMI).
