Europarådet støtter finsk språk og internasjonalt arbeid

Kvensk Finsk Riksforbund får gehør fra Europarådet. Europarådet stiller store spørsmålstegn til norske myndigheters håndtering av det finske språket og manglende støtte til det internasjonale arbeidet. På bildet (innfelt) fra venstre: Ivar Dervo, Vegard W. Tengelsen, Rune Bjerkli, Bjørn R. Bolstad og Ida-Elise Seppola Asplund (Fotograf: Evelyn Tayco Førstemann Nilsen). Hovedbildet er fra Strasbourg, hovedkvarteret til Europarådet.

Norge har forpliktet seg til to internasjonale avtaleverk for nasjonale folkegrupper som er administrert av Europarådet. En rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og et språkcharter for minoritets- og regionspråk. I forbindelse med Europarådets femte evaluering av Norges forpliktelser overfor kvener/finner har Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) vært aktive. Vi har spesielt vunnet frem i språksaken og internasjonalt samarbeid. I stillhet huker vi av for den strukturelle diskrimineringen norske myndigheter påfører kvener/finner vis a vis samene.

KFR troppet mannsterke opp med fem delegater på møte mellom Europarådet, kvener/finner, tater/romanifolk, rom, jøder, skogfinner, og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) 24. november i Oslo.

Evalueringsrapportene til Europarådet er skrevet etter forhandlinger med KDD. Det vil si at rapportene er diplomatiske i ordlyden, ikke nordnorsk.

Kvensk Finsk Riksforbund fikk skryt av sine nasjonale minoritetskollegaer for å ha oversatt en 100 siders rapport fra norsk til engelsk. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nektet å oversette den til engelsk. Telemarksforsking skrev i 2019 «Kulturell berikelse – politisk besvær» for KDD. Rapporten var svært negativ til jobben som KDD gjør overfor de fem folkegruppene. Kvensk Finsk Riksforbund sørget for at Europarådet kunne lese den knusende rapporten.

1. Det finske språk

KFR hadde et stort fokus på det finske språket i sine (tilleggs-) skyggerapporter til Europarådet. Vi vant frem mot de finskfiendtlige holdningene til den samisk dominerte avdelingen i KDD som styrer kvenske/finske saker.

Europarådet rapporterer det mislykkede forsøket til KDD å få logikk inn i sin holdning til det finske språket. En illustrerende setning i Europarådets rammekonvensjonsrapport om Norge finner vi på side 29 der de tørt bemerker:

Den rådgivende komité tar norske myndigheters erklæring om at finsk anses som en variant av det kvenske språket til etterretning, …

KDD har ikke klart å forhindre Europarådet fra å avsløre KDD sin absurde og alternative virkelighetsforståelse. Unni Huru og Norske kveners forbund lever i samme virkelighet, de forsøkte å kansellere KFR og sannheten ved å be KDD om ikke å slippe KFR til i språksaken.

I Oslo påpekte Europarådet at artikkel 10 i rammekonvensjonen sier at det er folk selv som bestemmer hva som er deres språk. Europarådet sier derfor at finsk er et minoritetsspråk i Norge når store deler av kvener/finner blant annet ønsker det på skolen. På nordnorsk blir dette: Norske myndigheter må anerkjenne finsk som et etnisk (minoritet/folkegruppe) språk i Norge fullt ut, omgående.

Fra talerstolen manet statssekretær Nancy Porsanger Anti, som har nektet å ha møte med Kvensk Finsk Riksforbund, til samarbeid og at kvener/finner ikke måtte konkurrere seg i mellom.

Generalsekretærer Rune Bjerkli i KFR forlangte da å komme med en replikk der han like tørt som Europarådet bemerket:

Mener statssekretæren at vi bare skal ha et parti i Norge, også?

Kvener/finner skal kunne være uenige på lik linje som vi har forskjellige politiske partier på Stortinget.

2. Det finsk-ugriske samarbeidet

Kvensk Finsk Riksforbund kritiserte KDD i sin skyggerapport for ikke å støtte kvener/finner sitt internasjonale arbeid.

Europarådet var helt enig og kom med følgende anbefaling:

Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene å trappe opp støtten til kvensk/norskfinsk internasjonalt samarbeid.

Europarådet viser spesielt til at kvener/finner har sterke kulturelle og språklige fellesbånd med Norden, Baltikum, og fremhevet spesielt KFRs kvenske lederrolle på Den finsk-ugriske verdenskongress.

3. Den statlige strukturelle diskrimineringen av kvener/finner og samer

Vi observerte også en tredje stille seier – vi fikk eksponert virkningen av forskjellsbehandlingen av kvener/finner og samer.

På tross av at samene ikke har stor nytte av de europeiske minoritetsrettighetene så hadde man for første gang i 2022 tatt del i arbeidet med rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Vi er derfor seks nasjonale minoriteter i Norge:

1. Jøder
2. Kvener/finner
3. Romfolk/sigøynere
4. Samer
5. Skogfinner
6. Tatere/romanifolk

Rundt en tredel av rapportene var om samiske forhold. De fem som rapportene er viktige for fikk derfor mindre plass.

Vi er like mye verdt som samene. (A) Nå har samene begynt å forholde seg til at de ikke er den eneste etniske gruppen med lang tilhørighet til Norge.

Sametinget vet at KFR vil ta opp diskriminerings- og forskjellsbehandlingen som Norske samers riksforbund presser frem. (B) Ingen representanter fra samisk hold dukket opp på møtet med Europarådet, de vil unngå et møte med fakta og KFR.

Vi tok opp samenes uteblivelse i plenum, og la frem flere eksempler på forskjellsbehandling. Statssekretæren ignorerte problemet ved ikke å forsvare eller ta opp diskrimineringspolitikken. (C) Hun gjorde seg selv skyldig i noe hun selv trakk frem som en stygg form for hets: Usynliggjøring/ignorering.

KFR har eksponert et tabu i norsk politikk på høyt myndighets- og internasjonalt plan.

Videreføring av Europarådets anbefalinger

Generalsekretær Rune Bjerkli sier at KFR i 2023 vil jobbe videre med å bruke Europarådets anbefalinger i dialog med norske myndigheter for å bedre den kulturelle situasjonen til norskfinner og kvener.