Fennoskandia fra skoltenes perspektiv nr. 2
Før grensene mellom Norge (Sverige), Russland, og Finland (Russland) ble satt i 1826 klarte skoltene å bevare sine næringsområder. Monarkene var forsiktig med å i trø sine naboer og familiemedlemmer på tærne.
Før man fikk etablert formelle grenser mellom det som i dag er Norge, Russland, og Finland kunne ikke de forskjellige nasjonalstatene gjøre helt som de ville. Det var flere grunner til det.
Før grensene i grenselandet og sii’daområdene ble satt i 1826
I hele det store nordlige arktiske området fantes ingen grenser, og naturen var rik og jomfruelig, med nok av vilt i skogene, og hvor elver og innsjøer var fulle av fisk. Til det ressursrike området på Kola og Sør-Varanger kom” skoltene” for tusenvis av år siden.
Skoltebefolkningen vokste og spredte seg etter hvert over store deler av Kola. Skoltene hadde stor innflytelse over sine områder, noe man finner i statlige arkiv i de respektive land. Ved flere anledninger nektet skoltene at andre trengte seg inn på deres områder og forsynte seg av de rike ressursene i området.
Ifølge Einar Niemi hevdet skoltene ved flere anledninger på 1500-tallet at inntrengerne ikke kunne fange laks eller annen fangst innenfor deres sii’daområder uten deres samtykke.
Under den russiske klosterekspansjonen maktet skoltene å utnytte denne grense-posisjonen til egen fordel, og tsaren var beskytter av deres rettigheter. Samtidig opptrådte de dansk-norske myndigheter varsomt i området for ikke å provosere russerne, og for ikke å bli utestengt.
Russerne på sin side var også redd for at skoltene skulle vende seg vestover». Som man ser av den vanlige oppfatningen på den tiden, så var skoltene enerådende i området helt frem til grensen mellom Finland/ Russland og Norge-/ Sverige ble fastlagt.
Men alt dette skulle endre seg etter 1826.
