Fennoskandia fra skoltenes perspektiv nr. 5
Skoltene kom i en skvis etter at grensene mellom Norge (Sverige), Russland, og Finland (Russland) ble satt i 1826. Nasjonalstatene fikk overherredømme. Dette skjedde i Russland.
Etter at man fikk etablert formelle grenser mellom det som i dag er Norge, Russland, og Finland fikk de forskjellige nasjonalstatene anledning til å gjøre det man ville. Den generelle samfunnsutviklingen med industrialisering fikk vel mye å si. Her går vi gjennom det som skjedde i Russland/Sovjetunionen.
Hovedtrekkene i koloniseringen av Kola (tidligere Ter).
Kolonisering av Kola og Nord-Russland foregikk over to akser, nemlig over Novgorodveien og fra Rostovområdet. Men allerede fra 11-1400-tallet presset Tartar-Mongolene russerne nordover mot Arkhangelsk, noe som førte til at markedsplassen Kholmogory ble grunnlagt i 1533.
Befolkningsøkningen på grunn av denne markedsplassen førte til at havnebyen Arkhangelsk ble grunnlagt i 1583-84. Det var den første byen med funksjoner som en havneby med direkte forbindelse med utenlandske havner.
På Kola (Ter = eldre russisk navn på Kola) har de russiske lapper vært alene i hundrer av år før nenetserne kom som de første kolonister.
Imidlertid spilte klostrene en sentral rolle i det kristne Russlands tusenårige historie, og klostrenes makt ble som for føydalherrene i andre deler av Russland. Helt frem til midten av 1700-tallet stod klostrene på Kola i sentrum for det meste av utviklingen i området.
Klosterkoloniseringen startet omtrent samtidig med at folk fra Novgorod begynte å slå seg ned ved Kvitsjøen på 1200-og 1300-tallet.
Novgoroderne fortrengte delvis, og tok delvis opp i seg den lokale befolkningen, som da bestod av kareler, tsjuder og de som tidligere ble kalt kolalapper. Befolkningen i dette området beholdt hele tiden sin personlige frihet, til forskjell fra bøndene i Sentral-Russland, som på 1500-tallet ble livegne under godseierne.
I pomorområdene vokste det gradvis byer rundt klostrene. Novgorod ble erobret i 1478 av storfyrsten i Moskva, som i 1499 fikk kontrollen over nordområdene og Kola. Dette førte til at klostrene fikk mer makt og startet misjonen på 1500-tallet og oppbygning av klostre og kirker. Klostrene fikk ekspandere, fordi adelen ikke engasjerte seg i disse områdene.
På 1570-tallet ble Kola by grunnlagt i Kolafjorden, noe som førte til økt russisk handel med skoltene fra slutten av 1500-tallet. På 1500-tallet begynte pomorene å vandre til Murmansk kysten for å fiske om våren, og reiste tilbake om høsten.
Det ble opphavet til pomorhandelen, og klostrene utviklet nye næringer i sine områder. De var først ute med å føre opp bygninger av stein, som erstattet trebygningene. Det ble bygd fabrikker som produserte teglstein og annen bygningsstein og kalk.
Klostrene engasjerte arkitekter og bygningsarbeidere utenfra og lærte opp lokalbefolkningen å bygge i stein. Klostrene hadde gods spredt utover hele Kvitsjø-området, og i hver større landsby bodde en forvalter som bestyrte godset på vegne av klosteret.
De store klostrene hadde egne gullsmeder, treskjærere og ofte egne ikonmalerverksteder. Blant annet var Solovkiklosteret i Kvitsjøen en viktig og mektig institusjon i så måte, og der fikk folk opplæring innen jordbruk, bygningsfag og de lærte å lese og skrive.
Noen av klostrene gav også undervisning innen matematikk, fysikk og astrologi med videre. Solovkiklosteret og andre store klostre i nordområdene hadde egne garnisoner, som kunne forsvare klostrenes interesser.
Ved de store klostrene ble det kopiert bøker etter siste halvdel av 1500-tallet, som i hovedsak fikk lokal utbredelse. Fra slutten av 1700-tallet ble klostrene i nordområdene svekket etter at Katarina II konfiskerte klostrenes jordeiendommer i 1764.
Etter 17-1800-tallet har flere andre større og mindre befolkningsgrupper flyttet til Kola-området. De første skatteoppkreverne fra russisk side var Ladogamennene, som tidligere vandret nordover til Kola for å «skattlegge» Kolalappene og nenetserne. Senere overtok Novgorod skatteinnkrevingen på «Ter», etter at Solovkiklosteret ble grunnlagt i 1436.
I 1860 gav Tsaren i Russland tillatelse til norsk kolonisering på Kola, og nordmenn og kvener/finner som flyttet til Kola fikk privilegier for å handle med Norge. Den norske koloniseringen førte til at regjeringen i St. Petersburg ble interessert i Kolahalvøya.
Det bodde ingen eller få russere på Murmansk kysten før midten av 1800-tallet, og først i 1899 ble havnebyen Poljarnyj nord for dagens Murmansk innvidd. Grensesettingen i 1826, nasjonalisme og senere den russiske revolusjonen (1914-17) førte til kollektivisering og industrialisering, også på Kola.
Denne utviklingen førte til arbeidsinnvandringer og ny kolonisering av Kolaområdet etter den russiske revolusjonen. Etter 1917 fikk Finland sin selvstendighet og landet fikk beholde en kile mot Ishavet, som senere har blitt kalt for Petsamokilen. Den russiske revolusjonen, kollektiviseringen og vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland førte til at skoltene innen Petsamokilen fikk valget mellom å flytte til Finland eller bli tvangsflyttet og innlemmet i kolkhoser på Kola. Petsamokilen ble demilitarisert og er fortsatt i dag et båndlagt område.
