Endelig kvensk/finsk tilstedeværelse på Innlandet og Trøndelag

Telemarksforsknings rapport om KMD

I forrige uke hadde vi en liten turné på Innlandet og Trøndelag. Det har vært lite oppmerksomhet rundt det kvenskfinske i disse fylkene tidligere. Så dette arbeidet består mye av å pløye ny mark, eller som det skulle vise seg: drive svedje, brenne ny mark.

Vår entusiastiske leder av Trøndelag kvensk-finsk forening, Vegard W. Tengelsen, hadde lagt ned mye arbeid for å gjennomføre arrangementene. Generalsekretær i forbundet, Rune Bjerkli, kom sammen med forfatter Arne Johan Nilsen fra Oslo på skinner. Mellom hvite jordlapper, skogbelter og fjellpartier tutet toget seg igjennom ny- og mye snø.

På Røros spiste vi en bedre lunch på den berømte Kaffestuggu. Stuggu er flere hundre år gammel og er sannsynligvis bygd av finsktalende snekkere som har behersket kvenknuteteknikken. Lafteteknikken som låser tømmeret i alle retninger og som krever en stødig og presis hånd med øks.

På Tufsingdalen samfunnshus fikk et publikum på ca. 25 personer høre på foredrag om det kvenske/finske, norske og samiske.

En lokal bonde tok opp næringskonflikten mellom geit- og reindrift på Innlandet.

  • Problemene som oppstår når utmark blir invadert av dyr som ikke skal være der.
  • Problemene som oppstår når parasitter overføres fra de dyrene som ikke skal være der til melkeproduserende dyr.
  • Problemene som oppstår når en næringskonflikt blir gjort om til noe mer enn det trenger å være.

Det er et nasjonalt problem at lokale bønder som gjennom flere generasjoner har bygd seg opp stein for stein, grøft for grøft og med den ene grønne klimavennlige teigen etter den andre, verken blir hørt, tatt hensyn til, eller behandlet likeverdig av norske landbruksmyndigheter.

Resten av programmet var likt både i Tufsingdal og Steinkjer. På Gildevangen møtte også rundt 25 personer.

Arne Johan Nilsen hovedbudskap var at både kvener/finner og samer tilførte de berømte norske polarekspedisjonene som for eksempel Roald Amundsens ferd til sydpolen nødvendig kompetanse på å klare seg under ekstreme kalde forhold. Vi må huske på at erobringene av polpunkt og polare strøk var svært viktige nasjonsbyggende begivenheter for den unge nasjonen, Norge.

På mange måter kan vi si at Norges polare nasjonalidentitet og –stolthet og dermed internasjonale ry og anerkjennelse var bygget på handlekraften under ekstreme forhold og terrengbeherskelsen til tre folk:

  • Den kvenske/finske
  • Den samiske
  • Den norske

Vegard W. Tengelsen hadde på en liten uke steppet inn som reserve på foredraget «Kvensk/finsk tilstedeværelse i Trøndelag og Innlandet». Stort sett med ryggen til publikum, pekte han entusiastisk på det ene sporet av kvenskfinsk byggeskikk, stedsnavn og historie etter det andre i området som kom opp på lerretet.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som har jobbet opp mot myndighetene for de kvenske/finske interessene som nasjonal folkegruppe i Norge tok en liten gjennomgang hva forbundet jobber med. Fokuset på foredraget var den enorme forskjellsbehandlingen norske myndigheter gjennomfører spesielt mellom kvener/finner og samer.

Han tok opp hvor ødeleggende det er for det kvenske/finske at det samiske generelt sett blir tilgodesett med minst 20 ganger mer ressurser fra myndighetene. Hvordan dette påvirker kulturen, språket, og andre identitetsmarkører. Han viste spesielt til at den positive diskrimineringen av det samiske er ulovlig i henhold til Artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Noe som også det første Samerettsutvalget advarte mot allerede i 1984.

Grunnen til at nordmenn ikke hetser kvener/finner er at de er så fornorsket/samifisert at man verken kan se eller høre at de er kvener/finner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) hevder en dame utøvde vold på henne på det første møte. Sara tok med seg strikketøyet for å overvære det andre møtet, 300 km unna.

Samisk hataksjon mot våre møter

En god del av publikum var samiske ledere og sametingsrepresentant fra NSR. Flere av disse deltok på begge møtene. Før arrangementene ble flere av våre frivillige tillitsvalgte fremstilt som samehetsere. Sentralt i dette arbeidet er Mikkel Berg-Nordlie ved MET Oslo.

Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) og flere andre tillitsvalgte fra NSR kom blant annet med forhåndsskrevne tekster til møtet som ikke handlet om det som ble tatt opp på foredragene. Flere av disse streamet møtet direkte, uten å spørre om lov. Det ble litt temperatur på møtet i Tufsingdal. Både KFR og NSR hadde noen friske og direkte debattanter.

Men, arrangøren har verken gjort noe klanderverdig før, under eller etter møtene. Når så sametingsrepresentant og andre samiske ledere fra NSR, i mangel på klanderverdige forhold, til og med dikter opp voldsepisoder som inkluderer familiemedlemmer av våre tillitsvalgte på sine lukkede facebooksider, så går man over en grense som ikke kan aksepteres.

Vi kommer derfor til å dele våre erfaringer med omverden, inkludert politiet, menneskerettighetsorganisasjoner, Stortinget, Europarådet, FN og andre organer.

Allerede før møtet dagen etter lager NRK Sapmi en stor sak der sametingsrepresentanten Kristin Sara (NSR) påstår mellom annet:

Jeg blir faktisk truet, utsatt for en aggressiv adferd, de skjeller meg ut og beskylder meg for rasisme, kaller meg dum og bitch i et offentlig møte. Det er skremmende, sier Sara.

Kristin Sara dikter her opp hendelsen som hun ønsker å politianmelde.

NRK Sapmi gjør et stort poeng av vårt forbund mener norske myndigheter forskjellsbehandler kvener/finner og samer.

Dette er en av fanesakene deres, som NRK Sapmi skriver.

Dette var den viktigste saken på begge møtene. Men, besynderlig nok, verken NRK Sapmi eller Sara viser til de fakta som ble lagt frem om dette temaet av generalsekretær Rune Bjerkli i sitt foredrag. Og, det er forståelig, det tåler lite lys, for Sara & Co.

Det er skremmende at NRK ukritisk bruker sine flater til å skrive om fiktive politianmeldelser rettet mot tillitsvalgte i minoritetsorganisasjoner i stedet for å skrive om den diskriminerende politikk som myndighetene gjennomfører.

Besynderlig nok, Kristin Sara tok med seg strikketøyet sitt og overvar møtet i Steinkjer også.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

I Steinkjer ble det en mer rolig debatt

Det var flere historieinteresserte personer på Sisu-timen og vi fikk en god debatt rundt sentrale historiske temaer. Et av de sentrale punktene er om finner i tidligere tider var finsktalende eller samisktalende. Dette er ting som forandrer seg i forhold til hvilken del av landet man undersøker og i hvilken tidsperiode man ser på. Vårt ståsted er at på mange steder kan finner vært finner. Det som vi ikke trenger å være uenige om er at de fleste i dag er en blanding av mange forskjellige folk og folkegrupper.

I Steinkjer slo vi ned på de direkte sendingene enkelte startet med sine mobiltelefoner. Vi tok selv opp hele møtet for å kunne bruke de interessante og lærerike foredragene til våre formål.

I debatten fikk vi blant annet stadfestet der og da hva som faktisk står Major Peter Schnitler i sine grenseeksaminasjonsprotokoller fra 1740-tallet. Kvener og sjøfinner brukte samme «Sprog og Sæder».

Sisu-timene var en suksess og ga mersmak

Som følge av denne miniturneen vil vi engasjere oss mer på Innlandet. Vi avholdte også det første årsmøtet for foreningen i Trøndelag. Vegard W. Tengelsen ble gjenvalgt som leder.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
KnyttneveUutiset