Kvensk forblir på nivå II, myndighetene ønsker ikke et levende finsk språk på nivå III

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola observerer den kvenske/finske språkpolitikken på nært hold. Den er bedre enn  Erasmus Montanus. I motsetning til KMD/SAMI så er den sunne fornuft logikken til Holberg. 

Det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september 2021 om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort før rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig. Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

I 2021 har SAMI-avdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert om kvensk, sørsamisk og eller lulesamisk skal heves fra nivå II til nivå III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (ECRML).

Nå er det bestemt at kvensk ikke skal heves, mens sørsamisk og lulesamisk skal heves til nivå III. Nivå II betyr at språket skal være i bruk som kulturell berikelse, mens nivå III betyr at det skal kunne brukes i offentlig administrasjon, rettsvesen, media og over landegrensene.

Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. På tross av at finsk er språket som har vært og ikke minst er i bruk, samtidig som det er det eneste finske språket med en sikker fremtid, så kjører KMD og myndighetene frem med en satsing på kvensk.

Etter snart 20 års satsing har man enda ikke klart å forbedre noe som helst vedrørende det kvenske språket. Man har i tillegg klart å halvere antallet skoleelever som tar finsk på skolen. Vi stiller oss i utgangspunktet forundret over at man bruker ressurser på å skape ett nytt språk med utgangspunkt i gammelfinsk for så å legge til mange norsklydende nye ord som skal holde tritt med samfunnsutviklingen. Kvener og norskfinner har alltid brukt det finske skriftspråket som utgangspunkt for sitt språk, blant annet gjennom bibler helt siden 1548.

Hovedgrunnen til at kvener, norskfinner og sjøfinner ikke har et levende språk er at myndighetene har bestemt at denne folkegruppen skal ha et språk som kun skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

Mens samene skal ha et levende språk.

Vi er dypt uenig i denne folkerettslige diskrimineringen av samer og kvener/finner fra myndighetenes side. Det er vel etablert folkerett at man IKKE kan lage lover som diskriminerer mellom etniske grupper.

Myndighetene bruker ressurser i henhold til sine folkerettsstridige diskriminerende målsetninger. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

Ressursbruken for sørsamisk og lulesamisk er på et nivå som skulle tilsi at disse språkene kan nå nivå III.

Om språket virkelig er på nivå III er en annen sak. Det er dobbelt så mange skoleelever som tar finsk enn de som tilsammen tar lulesamisk og sørsamisk (ca. 200 grunnskoleelever). Dette er en god indikasjon på utbredelsen av språket og hvor viktig de er å ha i fengsler for eksempler.

Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid.

Det er bemerkelsesverdig at kveners og finners språk i Norge er mer utbredt en lule- og sørsamisk, likevel beslutter KMD/SAMI at det er mulig å innlemme lule- og sørsamisk på et høyere nivå.

Kvensk Finsk Riksforbund er opptatt av at flere skoleelever tar finsk på skolen, ikke for å implementere det i offentlig administrasjon, fengsler eller sykehjem, men som en språklig ressurs. Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid. Det finske er viktig ikke bare fordi vi har lange brukstradisjoner og fordi språket er sjelen i vår kultur. Det vakre språket er også et viktig språk i mange av våre naboland som for eksempel Finland, Estland, Russland, Sverige og andre. Det er altså langt flere som kan finsk enn norsk. Markedet med finsktalende er større enn det med norsktalende.

Kostnaden for barn og ungdom som tilegner seg språk med liten nytteverdi er at tiden kunne vært brukt til å tilegne seg kompetanse på andre fag. Og, det er jo det som folk flest forstår. Om ikke bevisst, så ubevisst.

SAMI i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et større fokus på samiske enn på kvenske og finske saker. Navnet på avdelingen er avslørerende vis a vis det faktum at avdelingen uhildet skal jobbe med saker som angår skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, samer, kvener, og finner.

Vi stiller oss sterkt kritisk til at det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort FØR rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig.

Avgjørelsen om å ikke innlemme kvensk på nivå III er derfor gjort FØR grunnlaget er ferdig. Dette er et nytt eksempel på kritikkverdige arbeidsmetoder.

Til etterretning så ble KMD/SAMI sterkt kritisert i den seneste uavhengige gjennomgangen av arbeidet som departementet gjør mot skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, kvener, og finner. (Telemarksforsking – «Kulturell berikelse – politisk besvær»).

Knyttneve