Landsmøte 2022

Landsmøte 29 – 31. juli

Det blir landsmøte den siste helgen i juli på Polleidet i Lyngen i forbindelse med Nord-Norsk trekkspilltreff 29-31. juli. Saker som ønskes tatt opp på landsmøtet har frist 16. juli. Påmeldingsfrist til landsmøtet er 16. juli.

Landsmøtet er åpent for alle medlemmer av forbundet og tilsluttede lag/foreninger.

Saker/Påmelding per e‐post: kvenfinn@gmail.com

PROGRAM LANDSMØTET/Kveeni Suomi Festivaali

– Fredag 29. juli –

Musikk på Lyngenferga t/r Lyngseidet – Olderdalen kl. 12.35 – 14.00

(+Samspill senere på dagen og dans på kvelden på Polleidet)

LANDSMØTE – FAGDEL: Stedsnavn i Lyngen / generell debatt kl. 18.00

Middag kl. 20.00

– Lørdag 30. juli –

Frokost kl. 9.00

LANDSMØTE – FORHANDLINGER kl. 10.00

Lunch kl. 12.00

Kvenskfinsk musikk og sang på MIT FabLab – kl. 13.00.

Vi bidrar på Trekkspilltreffets konsert på Polleidet – kl. 15.00.

(+Dans på kvelden på Polleidet)

Middag kl. 20.30

– Søndag 30. juli –

Frokost kl. 9.00

LANDSMØTE – FORHANDLINGER (ved behov) kl. 10.00

TERVETULOA!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund er støttet av:

Kulturrådet

Del denne på:

Av |2022-07-26T13:42:34+02:00juli 2nd, 2022|Kategorier: |Stikkord: |

KVENSK/FINSK HEDERSPRIS

KVENSK/FINSK HEDERSPRIS – BJØRNAR JOHANNES SEPPOLA

Telemarksforsknings rapport om KMD

Dette er første gang en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den. Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola. (Utdrag fra juryens begrunnelse).

Del denne på:

Den siste post på landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund i 2021 var å dele ut en hederspris. Den første mottaker av en kvensk/finsk hederspris er Bjørnar Seppola. Seppola har viet mye av sitt liv til det kvenske og finske. I sin begrunnelse la juryen frem mange eksempler på et engasjement utenom det vanlige.

Kvensk/Finsk Hederspris til Bjørnar Johannes Seppola

Helt siden ungdomsårene har Seppola jobbet med og for den kvenskfinske kulturen. Seppola ble tidlig klar over sin kvenskfinske arv. Han har etter skolealder lært sine foreldres og forfedres språk og opparbeidet seg solid kompetanse på flere andre finsk‐ugriske språk. Seppola har gjennom sitt brennende engasjement brukt utallige timer, dager, og år på å sette seg inn i alt det som vedrører kvensk og finske.

Han er som følge av sin store kunnskap om temaene ofte en person som folk tyr til når de har spørsmål om det kvenskfinske. Han har spesielt satt seg inn i språket, historien og kulturmusikken. Senest på Seminar om kvensk/norsk-finsk immateriell kulturarv i regi av Noregs Museumsforbund i Nordreisa den 1. september berømmet utøvende artister av kvenskfinsk folkemusikk og salmesang Bjørnar Seppola som den som har banet veien for denne delen av den kvenskfinske kulturen. Han har samlet inn et privat arkiv med mer enn 300 melodier fra denne musikktradisjonen, bidratt til utgivelse av sangbok og plater med denne musikken, samt selv presentert den i Folkemusikktimen til Norsk Rikskringkasting.

Kveeni Suomi Festivaali er et lite årlig arrangement i Skibotn som er et arnested for kvenskfinsk folkemusikk. Arrangementet er kommet i stand på grunn av Seppolas engasjement.

Seppola har drevet forskning og undersøkninger om kvenene og norskfinnenes kultur og situasjon. Han har publisert et stort antall artikler og rapporter om temaet. Han har holdt utallige foredrag og forelesinger om samme tema.

I 1990 tok han finsk som mellomfag på universitetet i Tromsø. I 1993 hadde han et halvt års studieopphold i Åbo, Finland. I 1996 tok han hovedfag i finsk og hovedoppgaven var: «Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720‐1996 – Norjan koulupoliittinen suhtautuminen kveeneihin 1720‐1996». Han har også et halvt års studier i samisk bak seg.

Han var sentral i arbeidet med oppstart av finskopplæring i skolen på 1980-tallet og utarbeidelsen av de finske læreplanene for den norske grunnskolen på 1990‐tallet. Midt på 1990‐tallet hadde han delstilling som prosjektleder for prosjektet «Styrking av finsk i skolen» for utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark. I 1997 var han førstekonsulent ved Statens utdanningskontor med ansvar for finskopplæringa i Troms og Finnmark.

Mye frivillig arbeid er lagt ned. Det er få, om noen, som har jobbet så lenge, kraftfullt og kompetent som Seppola har for det kvenske/finske interessearbeidet. Han gikk i bresjen for å etablere både Norske kveners forbund og Kvensk Finsk Riksforbund. Han har lengst fartstid av alle ledere av Norske kveners forbund – 7 år, og var en drivende kraft i styret i Norske kveners forbund i 13 år. I Kvenlandsforbundet/Kvensk Finsk Riksforbund hvor han har vært leder og styremedlem siden starten i 1999, har han ennå lengre fartstid – hele 22 år – noe som også er lengere enn noen annen. Seppola har således vært en kontinuerlig og markant lederskikkelse i kvenskfinske interesseorganisasjoner så lenge vi har hatt slike organisasjoner.

Rundt tusenårsskifte tok Seppola initiativ til et større internasjonalt perspektiv på den kvensk/finske minoritetskampen. Kvener i Norge/Sverige/Finland har deltatt på Den finsk-ugriske verdenskongress siden Helsinki i 2000. I 2001 var han medlem av den norske delegasjonen til FN-konferansen mot rasisme, intoleranse og fremmedfrykt i Durban, Sør-Afrika. Han har talt kvenenes/finnenes sak i Norge på konferanser i byer som Strasbourg, Genève, Helsinki, Budapest, Tallin, St. Petersburg m fl.

Seppola har i interessearbeidet hatt del i mye av de fremskrittene som den markante regionale minoriteten kvener/norskfinner har opplevd siden 1980‐tallet. Troms og Finnmark er en region der tre forskjellige språk og kulturer, kvensk/finsk, samisk og norsk, sammen har bidratt til en vital og fargerik del av Kongeriket Norge, Nordkalotten og Norden. Seppola har kjempet for at den kvensk/finske delen har fått sin anerkjennelse.

Det er mye takket være Bjørnar Seppolas arbeid innen Kvenlandsforbundet, den nordiske fellesorganisasjonen for kvener, at Kvenflagget og Kvenfolkets dag 16. mars ble innført. 16. mars 1340 markerer en avtale mellom kvener og den norske/svenske kongen. Kvenflagget vaiet for første gang på et offentlig bygg i Kiruna den 16. mars i 2013., og for første gang på et offentlig bygg i Norge på Storfjord rådhus den 16. mars i 2017. På få år er Kvenfolkets dag blitt en merkedag, ikke bare i Troms og Finnmark, men også i andre deler av Nordkalotten og i resten av Norge.

Seppola har satt en hel folkegruppe på kartet med over 50 års privat initiativ, brennende engasjement, nysgjerrig innlevelse og inspirerende utfoldelse.

Som han uttrykte det på Sannhets‐ og forsoningskommisjonens møte i Oslo 22. november i 2019: «Det er ingen lidelse å være kven. Det er en berikelse.»

Dette er første gang at en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den.

Listen for utdeling av Kvensk/Finsk Hederspris er med dette satt veldig høyt.

Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola (født 8. januar 1945).

Skibotn 11. september 2021

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-22T10:37:41+02:00september 22nd, 2021|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – LANDSMØTET 2021

Det kvenskfinske Suuria Muuria

Telemarksforsknings rapport om KMD

Historien er et viktig satsingsområde for landsmøtet i Kvensk Finsk Riksforbund. Det er vårt Suuria Muuria. Det er på tide at den finske historien blir en like naturlig del av den nordiske historien som den skandinaviske delen, den berører mange i Norge, sier generalsekretær Rune Bjerkli.

Del denne på:

Nesten to og et halvt år siden forrige landsmøtet ble det endelig landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund igjen. På landsmøtet 2021 ble grunnsteinen for en kvensk/norskfinsk vitalisering lagt ned, ett Soria Moria for kvenskfinsk interessearbeid. Soria Moria er Suuria Muuria på finsk, noe som betyr «stor mur». Soria Moria slott betyr noe sånt som «den store murs slott». (En «uu» på finsk er en lang «o» på norsk).

Årsberetninger og årsregnskap for både 2019 og 2020 ble gjennomgått og godkjent av årsmøtet. På tross av koronapandemien har aktivitetsnivået samlet sett vært god. Det er blitt gjennomført flere arbeidsoppgaver der det ikke har vært nødvendig med fysiske møter.

De siste to årene har Kvensk Finsk Riksforbund hatt en rivende organisatorisk utvikling. En rekke tilsluttet lag er opprettet. Forbundet har nå lokallag i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, samt Oslo. Ett lag rettet mot ungdom er opprettet: Kvensk Finsk Studentnettverk.

Åtte års erfaring med myndighetenes resultatløse kvenskfinske politikk

Dette sammen med åtte års erfaring med myndighetenes resultatløse kvenskfinske politikk har gjort det nødvendig med en oppgradering av forbundets verdigrunnmur, visjon og konstitusjon. Vi har blant annet mistet over en fjerdedel av elevene som tar finsk språkundervisning under Solberg I og II.

Nye vedtekter, formålsparagrafer, juridisk navn og grunnleggende prinsipper har ledelsen i forbundet jobbet med i nærmere tre år. Landsmøtet var svært fornøyd med arbeidet til generalsekretær Rune Bjerkli. Det solide grunnarbeidet ble enstemmig vedtatt av landsmøtet. Markedsføringsnavnet Kvensk Finsk Riksforbund er nå også det juridiske navnet på forbundet. Det kvenskfinske rettsprinsippet om direkte demokrati er videreført. Styret er utvidet til fem medlemmer.

Et solid, engasjert og kompetent kvenskfinsk styre bestående av Bjørnar Seppola, Marie Konstanse Skogstad Wallo, Tobias Eriksen, Elin Brandvoll og Henry Koht vil lede forbundet inn mot det neste landsmøte i første halvdel av 2022.

Landsmøtet ble avrundet med å vedta to resolusjoner og dele ut en kvensk/finsk hederspris.

Telemarksforsknings rapport om KMD

På bildet er de fleste av de 25 landsmøtedelegatene i 2019. I år var det 22 delegater på landsmøtet på samme sted, Nordkalottsenteret i Skibotn.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Eeva Randell og Elin Brandvoll fikk utdelt finsk-ugrisk euromynt for sin innsats på kjøkkenet under landsmøtet.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Bo S. Olsson med lang historieforelesing

Landsmøtet ble avholdt den samme helgen som forbundet arrangerte Kveeni Suomi Festivaali. Etter landsmøteforhandlingene var slutt ble det folkemusikk, teater og andre opptredener. I tillegg fikk deltakerne skviset inn en betydelig historisk fagdel. Bo S. Olsson fra Trøndelag berettet om historien som danner grunnmuren for hvordan verden har blitt som den har blitt for kvener og finner på Nordkalotten.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-15T19:41:13+02:00september 15th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Landsmøte Kvensk Finsk Riksforbund

Landsmøte 2021

Det er nå snart to år siden siste landsmøte. Og mye grunnleggende ting har skjedd på tross av koronasituasjonen. På grunn av et ugunstig tidspunkt så er det bestemt at vi samkjører landsmøtehelgen med Kveeni Suomi Festivaali. (NB! Med covid-19 forbehold).

På Landsmøte tar vi i opp vanlige landsmøtesaker. Fullstendig saksliste blir sendt ut til landsmøtedeltakerne. Det blir også satt opp et Zoom-møte i forkant av Landsmøte.

Møtetidspunkt for Landsmøtet:

Fredag 10. september kl. 17.00 – 20.00

Lørdag 11. september kl. 09.00 – 11.30

Søndag 12. september kl. 10.00 – 12.00

(KVEENI SUOMI FESTIVAALI foregår på lørdag 11. september kl. 12.00 – 24.00)

TERVETULOA!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Landsmøtet i 2019

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Landsmøte/Kveeni Suomi Festivaali/Kveeni teatteri er støttet av:

Troms og Finnmark fylkeskommune
Kulturrådet

Del denne på:

Av |2021-09-05T16:43:39+02:00september 5th, 2021|Kategorier: |Stikkord: |
Gå til toppen