Den finske panssarivaunu – fra trussel til alliert

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (SP) bør oppgradere evnen soldater og befal har til samband og kommunikasjon mellom Norge og Finland når vi nå blir allierte i NATO.

I Aavasaksa, Ylitornio (ca. 220 km vest for den nåværende finsk/russiske grense) står enda keiserhytta til den russiske tsaren slik at han og keiserinnen kunne skue over store deler av Tornedalen. For bare litt over ett hundre år siden grenset også Troms mer eller mindre direkte mot Russland. Dette har vært en russisk-finsk utfordring i mange år, med store konsekvenser for kvener/finner. Når Norge, Finland og Sverige blir allierte i NATO vil vi få en helt ny situasjon.

Storpolitisk var kvener og finner betraktet som russefinner

Norske myndigheter betraktet Finland og russefinnene som en trussel helt opp til våre dager. Den kommunistiske overtakelsen av det russiske keiserriket og Finland sitt påtvungne forhold til Sovjet etter andre verdenskrig forlenget følgene også for russefinnene på norsk territorium.

Sett fra Oslo har russefinnene lenge vært et problem. Allerede da den norske/danske og svenske/finske grensen ble satt i 1751 var det finske en utfordring. Problemet ble enda større etter 1809 da Sverige byttet herredømmet over Finland med Norge. Etter 1814 ble satsing på det norske viktig for den nye nasjonalstaten.

• Det ble iverksatt tiltak der finske familienavn måtte byttes ut med norske, for å eie jorda man dyrket.
• Man fikk ikke eie fiskebåt, hvis man var tilknyttet Finland.
• Og, familier ble splittet opp om mor eller far var for tilknyttet til Finland.

På tross av dette, den naturlige vandringen fortsatte på Nordkalotten mellom land og vann, mellom slekt og venner, slik man hadde gjort i tusener av år som ett folk.

Den dag i dag kjører norske myndigheter på med en politikk der resultatet er en avfinnifisering (fornorskning) av befolkningen. Dette arbeidet har siden år 2000 blitt ledet av statsrådene og samiske statssekretærer i Kommunal- og distriktsdepartementet.

En god del av befolkningen i Nord-Norge har røtter i det finske og (ble) ansett som potensielle forrædere av norske myndigheter. Til og med soldater fra Nord-Norge under andre verdenskrig ble behandlet som utskudd i etterkant:

• Kjerringene ble tilbudt å kjøpe krigsmedaljer fra staten for sine falne menn.
• Selv ikke Dronning Elisabeth II har tjenestegjort like lenge som soldatene som ventet til 2022 på sine medaljer– 77 år etter 8. mai ble en merkedag.
• Partisanene vil gå igjen som pirater på de syv hav før de får sin anerkjennelse.

De storpolitiske følgene Ukraina har for kvener og finner

Da russiske tropper dundret inn i Ukraina i februar forandret verden seg. Vi er nå inn i en prosess der Finland går fra å være en trussel for Norge til å være en alliert av Norge i NATO. Nå vil det finske (kvenske) endelig bli verdsatt.

Samtidig skjer det en enda større forsvars- og utenrikspolitisk endring i Sverige. Nøytralitetspolitikken som har vedvart i flere hundre år blir nå byttet ut med medlemskap i NATO. Også Sverige har drevet en hard forsvensking av det finske i de fleste år. Også her vil det finske (kvenske) stige i verdi.

Det nordiske blir endelig en finsk og skandinaviske enhet

Trusselen for nabolandene Finland, Sverige og Norge er nå Russland. En stor prosentpost på statsbudsjettet i alle de aktuelle nordiske landene vil heretter skytes inn i et nordisk forsvarssamarbeid innad i NATO-rekkene.

For å sette de betydelige summene og mulighetene i perspektiv; samlet sett har de nordiske landene et like stort bruttonasjonalprodukt som Russland.

Nordens BNP var omtrent like stor som Russlands BNP i 2017

Med dette kan det for eksempel følge store nordiske militærkontrakter. Dessverre så har nordnorske politikere ignorert det kvenske/finske og bifalt sentrale myndigheters kamp mot det kvenske/finske i alle år.  Vi mangler derfor den mellomfolkelige infrastrukturen, som er vanlig mellom naboland, til et felles løft av samfunnene på flere sider av grensene i nord.

Vi har alltid vært allierte – nå blir alliansen politisk stadfestet

Nå må alle ansvarlige parter investere en tanks i det mellomfolkelige kvenske/finske samarbeidet. Å kunne kommunisere på det finske språket og gjenopprette de naturlige forbindelsene øst-vest i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland vil være mer verdt enn flere tanks.