Et storpolitisk paradigmeskifte i nord

Den finske panssarivaunu – fra trussel til alliert

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (SP) bør oppgradere evnen soldater og befal har til samband og kommunikasjon mellom Norge og Finland når vi nå blir allierte i NATO.

Del denne på:

I Aavasaksa, Ylitornio (ca. 220 km vest for den nåværende finsk/russiske grense) står enda keiserhytta til den russiske tsaren slik at han og keiserinnen kunne skue over store deler av Tornedalen. For bare litt over ett hundre år siden grenset også Troms mer eller mindre direkte mot Russland. Dette har vært en russisk-finsk utfordring i mange år, med store konsekvenser for kvener/finner. Når Norge, Finland og Sverige blir allierte i NATO vil vi få en helt ny situasjon.

Storpolitisk var kvener og finner betraktet som russefinner

Norske myndigheter betraktet Finland og russefinnene som en trussel helt opp til våre dager. Den kommunistiske overtakelsen av det russiske keiserriket og Finland sitt påtvungne forhold til Sovjet etter andre verdenskrig forlenget følgene også for russefinnene på norsk territorium.

Sett fra Oslo har russefinnene lenge vært et problem. Allerede da den norske/danske og svenske/finske grensen ble satt i 1751 var det finske en utfordring. Problemet ble enda større etter 1809 da Sverige byttet herredømmet over Finland med Norge. Etter 1814 ble satsing på det norske viktig for den nye nasjonalstaten.

  • Det ble iverksatt tiltak der finske familienavn måtte byttes ut med norske, for å eie jorda man dyrket.
  • Man fikk ikke eie fiskebåt, hvis man var tilknyttet Finland.
  • Og, familier ble splittet opp om mor eller far var for tilknyttet til Finland.

På tross av dette, den naturlige vandringen fortsatte på Nordkalotten mellom land og vann, mellom slekt og venner, slik man hadde gjort i tusener av år som ett folk.

Den dag i dag kjører norske myndigheter på med en politikk der resultatet er en avfinnifisering (fornorskning) av befolkningen. Dette arbeidet har siden år 2000 blitt ledet av statsrådene og samiske statssekretærer i Kommunal- og distriktsdepartementet.

En god del av befolkningen i Nord-Norge har røtter i det finske og (ble) ansett som potensielle forrædere av norske myndigheter. Til og med soldater fra Nord-Norge under andre verdenskrig ble behandlet som utskudd i etterkant:

  • Kjerringene ble tilbudt å kjøpe krigsmedaljer fra staten for sine falne menn.
  • Selv ikke Dronning Elisabeth II har tjenestegjort like lenge som soldatene som ventet til 2022 på sine medaljer– 77 år etter 8. mai ble en merkedag.
  • Partisanene vil gå igjen som pirater på de syv hav før de får sin anerkjennelse.

De storpolitiske følgene Ukraina har for kvener og finner

Da russiske tropper dundret inn i Ukraina i februar forandret verden seg. Vi er nå inn i en prosess der Finland går fra å være en trussel for Norge til å være en alliert av Norge i NATO. Nå vil det finske (kvenske) endelig bli verdsatt.

Samtidig skjer det en enda større forsvars- og utenrikspolitisk endring i Sverige. Nøytralitetspolitikken som har vedvart i flere hundre år blir nå byttet ut med medlemskap i NATO. Også Sverige har drevet en hard forsvensking av det finske i de fleste år. Også her vil det finske (kvenske) stige i verdi.

Det nordiske blir endelig en finsk og skandinaviske enhet

Trusselen for nabolandene Finland, Sverige og Norge er nå Russland. En stor prosentpost på statsbudsjettet i alle de aktuelle nordiske landene vil heretter skytes inn i et nordisk forsvarssamarbeid innad i NATO-rekkene.

For å sette de betydelige summene og mulighetene i perspektiv; samlet sett har de nordiske landene et like stort bruttonasjonalprodukt som Russland.

BNP Norden Russland

Nordens BNP var omtrent like stor som Russlands BNP i 2017

Med dette kan det for eksempel følge store nordiske militærkontrakter. Dessverre så har nordnorske politikere ignorert det kvenske/finske og bifalt sentrale myndigheters kamp mot det kvenske/finske i alle år.  Vi mangler derfor den mellomfolkelige infrastrukturen, som er vanlig mellom naboland, til et felles løft av samfunnene på flere sider av grensene i nord.

Vi har alltid vært allierte – nå blir alliansen politisk stadfestet

Nå må alle ansvarlige parter investere en tanks i det mellomfolkelige kvenske/finske samarbeidet. Å kunne kommunisere på det finske språket og gjenopprette de naturlige forbindelsene øst-vest i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland vil være mer verdt enn flere tanks.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-07-26T04:38:24+02:00juni 18th, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Nordens grunnlovsdag 23. mars

Det finske er like viktig som det skandinaviske i Norden

Telemarksforsknings rapport om KMD

Når vi markerer Helsingforsavtalen av 1962, den nordiske grunnlovsdagen 23. mars, så minner Rune Bjerkli og Bjørnar Seppola fra Kvensk Finsk Riksforbund på at Troms og Finnmark igjen kan bli en språklig lomme med kompetanse på det finske, med et bærekraftig hjemmemarked på 10 millioner innbyggere.

Del denne på:

Helt fra de første vikingsagaene kan vi lese om kvener og finner i Norge. I nyere industritid har kvener og finner bidratt til å effektivisere gruvedrift, landbruk og fangst/fiske. Spesielt Nord-Norge har dratt nytte av den kvenskfinske befolkningen.

Siden ca. 1900 har den konkrete nytenkende og kunnskapsbaserte bidraget fra kvener og finner med base i deres kulturverden vært mindre og mindre
synlig. 100 år med assimileringstiltak har strippet det norske samfunnet for den unike kompetansen kvener og finner kunne bidratt med. I dag har vi
en integreringspolitikk for innvandrere, der fokuset nok en gang er å gjøre det ikke-norske til norsk.

Det er derfor gledelig å registrere denne setningen i perspektivmeldingen 2021 om de «ikke-norske» vedrørende bedre integrering:

«Kompetansen innvandrere kommer til Norge med må kartlegges og benyttes».

I motsetning til innvandrere, så har kvener og finner i Norge alltid vært en del av befolkningen i Norge, spesielt i Troms og Finnmark. Den
kvenskfinske bamsen ligger i dvale. Myndighetene må sørge for at den blir gitt en ny vår.

Språket – en grunnleggende forutsetning

For det første så må det satses på at kvener og norskfinner får god anledning og oppmuntring til å lære seg det finske språket. Det finske språket
må mellom annet inkluderes i den nye språkloven. Det finske språket er de facto minoritetsspråket i henhold til Opplæringsloven § 2-7. Ca. 95 % av grunnskoleelevene som har valget mellom finsk og kvensk velger det finske språket. I tillegg så må finsk likestilles med de skandinaviske språkene
slik at man fra myndighetshold tar steget helt ut i henhold til Helsingforsavtalen av 1962 (Nordens grunnlov) og satser på de nordiske språkene.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kongespeilet ca. år 1250-1260

I Kongespeilet finner vi dette sitatet:

«Om du vil bli fullkommen i kunnskap, så lær deg alle språk, for med språk kommer en lengst. Men glem ikke ditt eget morsmål.»

Vi anmoder Stortinget om ikke å gjøre den samme tabben slik de gjorde med det finske språket. Dagens innvandrere bør også beholde sine språk. Vi
handler og overfører kompetanse og kunnskap med de landene og språkene som befolkningen behersker.

Den unike kompetansen på det finske språket

Finland er et like stort land som Norge. Finland har en like stor produksjon av intellektuell kompetanse som Norge, det aller meste av dette er på
finsk. Dersom en større andel av befolkningen i spesielt Troms og Finnmark behersker det finske språket så vil denne kompetansen bli en del av
kunnskapsgrunnlaget til landsdelen.

De nordiske landene har mange av de samme arktiske utfordringene. Det finske utvider tankesettet, mangfoldet, kreativiteten, og samfunnslivet i de
nordiske landene på flere vis.

  • Den geografiske nærheten til Russland og Østen gjør at impulsene ikke ensidig kommer fra Vesten.
  • Finland er en republikk og ikke et monarki.
  • Det finske språket er kasusbasert der mange ord forandrer seg i forhold til hvilke tilfelle eller situasjon det er i.

Det er mange bransjer der Finland er ledende. Nokia er en banebryter innenfor IKT. Et annet eksempel er grønn teknologi. Finland har en moderne
industri på motorkjøretøy som snøskutere, Valmet – traktorer og skogsbruksmaskiner, og Mercedes – personbiler. Turismen er av svært høy kvalitet, spesielt opplevelsesindustrien. Mye av dette foregår i Nord-Finland.

Finland har ikke oljeforekomstene og har opparbeidet solide eksempler på mer effektiv statsforvaltning. En kompetanse som blir mer og mer aktuell i Norge.

Samkvemmet med Finland unaturlig lavt

Dessverre i dag så ser vi blant annet på handelsstatistikken at Norge og Finland, som to gode naboer, nesten ikke handler med hverandre. Det at
Norge ikke handler med verken Finland eller Russland er en hemsko for nordnorsk og norsk næringsliv.

Under koronapandemien har også arbeidstakerne i grensekommuner blitt rammet av manglende fokus på Norge-Finland. På tross av at grenseområdene mellom Finland og Norge ikke har hatt mye koronasmitte, så har man stengt grensene.

Det andre beinet til Troms og Finnmark

Finland kunne vært det andre beinet til Nord-Norge på mange felt, handel, industri, samferdsel og ikke minst klima/miljø. I tillegg har Finland
solide forbindelser med den russiske bjørnen. Husene langs toglinjene mellom Russland og utskipingshavnene i Østerbotten rister når godstogene fra Russland med tung industrilast farer forbi.

Vi ser også at folk som er vant til arktiske strøk har en større tendens til å bli værende i nord. I dag har mange små nordnorske kommuner problemer med å få tak i kompetent arbeidskraft. I Finland er arbeidsledigheten større enn i Norge. Her er det bærekraftige synergier som må tas vare på og utvikles videre i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

En satsing på det kvenskfinske og Norge/Finland vil føre til følgende:

  • Bedre innovasjon og lønnsomhet i næringslivet
  • Mer effektiv offentlig forvaltning
  • Mindre miljø- og klimaskadelige utslipp
  • Mer tilgang til langsiktig arbeidskraft

Det finske og det skandinaviske, gratulerer med Nordens dag!

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-03-22T23:56:43+01:00mars 22nd, 2021|Kategorier: Informasjon, Ytring|Stikkord: , |

Den internasjonale kvinnedagen

Det må også være plass for finske diktardrottningar i Norden

Telemarksforsknings rapport om KMD

Alle jenter i Norden skal ha mulighet til å bli skrivedronning, også de som skriver på finsk. I en oversikt over nordiske diktardrottningar støttet av Nordisk kulturfond i 2019 blir bare skandinaviske diktere nevnt. Finland som på mange måter er den fremste kvinnenasjonen, har ikke en dikterdronning i et nordisk perspektiv?

Del denne på:

8. mars er Den internasjonale kvinnedagen. Norden har vært i front når det gjelder å likestille menn og kvinner. De nordiske land var først i rekken med å gi kvinner stemmerett blant annet. Man har også vært i fremste rekke med å velge inn kvinner både i lokale og sentrale politiske verv. I 2021 er fire av de fem nordiske statene ledet av kvinnelige statsministere.

Det nordiske samarbeidet har vært en pådriver for det skandinaviske. Nå må det nordiske fremover også inkludere det finske. Finland er en like stor del av Norden som Sverige, Danmark og Norge. Det finske språket tilhører en unik, internasjonal og vakker samling med språk. Og, i tillegg til finsk, har det vært og er andre levende finske søsterspråk i Finland, Sverige og Norge.

Den blinde flekken i det nordiske samarbeidet har rammet en konkret del av det nordiske og kvinners kulturelle status.

I en oversikt over nordiske dikterdronningen støttet av Nordisk kulturfond i 2019 blir bare skandinaviske diktere nevnt:

  • Karen Blixen fra Danmark
  • Selma Lagerlöf fra Sverige
  • Sigrid Undset fra Norge

Finland som på mange måter er den fremste kvinnenasjonen, har ikke en dikterdronning i et nordisk perspektiv?

Alle jenter i Norden skal ha en sjanse til å bli diktardrottning, også de som skriver på finsk

Det er et trist faktum at de aller fleste nasjonale minoritetsspråkene i de nordiske landene sliter. Mellom annet sliter de finske søsterspråkene i Norden. Kårene til de finske søsterspråkene i Baltikum og til dels i Russland er bedre enn i Norden. Antallet med finsktalende fortsetter å falle i Norge (finsk og kvensk), Sverige (finsk og meänkieli), og Finland (karelskfinsk) på tross av forsterkede internasjonale forpliktende konvensjoner og lignende som er inngått av og for nordboerne i de nordiske land.

De finske språkene har hatt like lang fartstid som de skandinaviske språkene over store deler av Skandinavia:

  • Store sammenhengende områder i nordlige deler av Norge, Sverige, og Finland har i all historisk og språklig tid vært mer eller mindre finsktalende.
  • Helt siden vikingtiden er det dokumentert at finsk har vært et viktig språk, spesielt på Nordkalotten.
  • Bibelen ble oversatt til finsk flere hundre år før den ble oversatt til norsk. Den hellige skrift har ofte vært utgangspunktet for all undervisning.
  • For folket i disse delene reiste man til og fra innenlandske arbeidsmuligheter. Det var verken immigrasjon eller emigrasjon. Akkurat på samme måte man kan si at en annen finsk-ugrisk folkegruppe, samene, levde i Norden.

Meänkieli, kvensk, karelskfinsk, og finsk er språklige søstre. Finsk har også i flere århundre vært viktig i skogfinske områder i det som i dag er Norge og Sverige. Det er et stort sekssifret antall finskspråklige sverigefinner i Sverige. Temmelig tøffe statlige virkemidler så seint som etter siste verdenskrig har fjernet mye av det finske språket i Nord-Sverige og Nord-Norge. Reelle resultater av revitaliseringstiltak uteblir og er kun av symbolsk art.

Tatt i betraktning den sterke historiske tilstedeværelsen av finsk i både Sverige og Norge, er det på tide å løfte det finske språket i nordisk sammenheng. Det er for de finsktalende minoritetene et folkerettslig krav. Nordboerne i Sverige og Norge har det finske språket bokstavelig talt i seg.

Kvensk Finsk Riksforbund utfordrer de nordiske landene til å inkludere det finske i det nordiske like mye som det skandinaviske.

Alle jenter i Norden skal ha en sjanse til å bli diktardrottning, også de som skriver på finsk.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Knyttneve

Av |2021-03-09T00:55:31+01:00mars 8th, 2021|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |
Gå til toppen