De røde trådene i kampen mot kvenene/norskfinnene

I skyggerapport «SKUFFELSEN» dokumenterte Kvensk Finsk Riksforbund mye av det som har skjedd i minoritetspolitikken i det siste. Samiske ledere har lenge jobbet mot kvenske/norskfinske interesser. Disse røde trådene går fort i glemmeboken. Sametingspresidentens uttalelser fra 1995 er viktig dokumentasjon.

Kvensk Finsk Riksforbund har gravd i dokumentarkivet. Sametingspresident Ole Henrik Magga hadde ved flere anledninger utfall mot kvenenes/norskfinnenes interesser. Fornorskingen er veldokumentert. Men Magga mener at den finske minoriteten ødelegger for samene! Dette er spesielt. Vi kan alle være enige om at det er det norske språket som har overtatt rollen til det samiske språket blant samer i Norge. Det er majoriteten – nordmennene, som utgjør en trussel for samene, ikke minoriteten kvener/norskfinner.

Her er en uredigert gjengivelse av en artikkel i Bladet Nordlys fra 1. november 1995.

Bladet Nordlys 1. november 1995

FINSK ØDELEGGER FOR SAMISK – Sametingspresident Ole Henrik Magga

Ragnhild Enoksen

STORSLETT: – Den finske minoritet i Norge holder på å utvanne samefolkets status som urfolk. Samene kjemper en håpløs kamp i fire land for å bevare sitt språk og sin kultur, finnene har en egen stat å støtte seg til.

Det sier sametingspresident Ole Henrik Magga.

Han er ikke særlig glad for forslaget om at elever i Troms og Finnmark skal få velge finsk som 2. språk i grunnskolen så vel som i videregående. Han liker heller ikke at kontoret for samiske saker i Kommunaldepartementet fra nyttår blir gjort om til avdeling for samiske og kvenske spørsmål, med en egen avdelingsdirektør på toppen.

Press

Etter sterkt press fra Norske Kveners Forbund og Norsk/Finsk forening har undervisningskomiteen på Stortinget foreslått at finsk skal få status som 2. språk i deler av Troms og Finnmark. Komiteen presiserer at finskundervisningen ikke må legges opp slik at den utelukker undervisning i samisk, og begrunner forslaget med at det er viktig å ta vare på finsk/kvensk språk og kultur i Norge. Bare Fremskrittspartiet sitt medlem i komiteen har gått imot dette forslaget, og dermed vil det bli vedtatt når Stortinget bestemmer hva som skal være innholdet i den tiårige grunnskolen.

— Jeg blir skremt over at Ole Henrik Magga mener at et språk som er minoritet i ett land, men som snakkes i et annet, ikke skal ha noen rettigheter der folket er i mindretall, uttaler fungerende leder i Norske Kveners Forbund til avisa Sagat.

Han mener at Magga sin uttalelse føyer seg inn i rekken av nasjonalistiske, samiske utspill hvor man henviser kvenene til Finland.

Trussel?

— Ser du på de finsktalende i Norge som en trussel mot samene, Magga?

— Finsk er et språk som har fått utvikle seg innenfor grensene av en nasjonalstat i snart hundre år.

Samene er en minoritet som har vært og er til de grader undertrykket, blant annet av den finske staten.

Nå kan vi risikere at det vi samer har tilkjempet oss i Norge, blir utvannet av finske interesser her i landet, sier sametingspresidenten.

Han legger til at han likevel håper at det ikke skal gå så galt. Han håper at de forutsetningene som undervisningskomiteen har lagt til grunn kommer til å gjelde, og at finsk ikke fortrenger samisk i skolene i Troms og Finnmark.

SLF støtter kvenene

Samene må gi støtte til kvenene i deres kamp for finsk som 2. språk i norske skoler. Det mener Samenes Landsforbund‚ som går i rette med sametingspresidenten.

— Det er med redsel vi registrerer at Magga motarbeider kvenene i deres kamp. Vi samer burde forstå deres krav bedre enn noen andre.

Vi har gått den lange vegen, og vet hva det innebærer. Dette pålegger oss et særlig ansvar for å hjelpe andre minoriteter i deres kamp for selvsagte rettigheter, sier SLF-leder May Kristensen. Hun mener at Sametinget holder på å bli en undertrykker av minoriteter som er i en verre situasjon enn samene er i.

— Det er helt uforståelig at vi samer kan tape noe på å la en annen folkegruppe få de samme rettighetene som vi selv har klart å kjempe oss til. Vår rett blir ikke mindre av at andre får det samme som oss.

Jeg håper at Sametinget vil være sitt ansvar bevisst og revurdere sitt standpunkt. Sametinget har kontakt med minoriteter i hele verden og støtter disse i deres kamp.

Hvordan kan det da motarbeide en minoritet i sitt eget land? spør May Kristensen.