SKUFFELSEN

Skyggerapporten «Skuffelsen» til Sannhets- og forsoningskommisjonen

Skuffelsen indeks

Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet en skyggerapport til sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Skyggerapporter er en metode for å komme med supplerende informasjon til det som fremkommer i offisielle rapporter. Vi avdekker hvem som er fornorsket basert på objektive fakta. 

Del denne på:

Her er rapporten i sin helhet etterfulgt av noen illustrative illustrasjoner fra rapporten.

Skuffelsen
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Slik presenterer Kommunal- og distriktsdepartementet den juridiske situasjonen for samer og kvener/finner på sin hjemmeside.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Slik er den egentlige rettssituasjonen for samer og kvener/finner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Navngitte kvener i Børselv i 1926 blir fremstilt som kystsamer i Ottar 4/1982. F.v: Klemet Persen (Annin-Klemma), Salamon Johansen (Maijan Monna) og Johan Mikkelsen (Mikon Jussa). (Kuva: Samuli Paulaharju, kilde: Jan Daleng)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

En eksponentiell forskjellsbehandling av samer og kvener/finner de siste 30 årene på statsbudsjettet. Når skal norske myndigheter slutte å sette samer og kvener/finner opp mot hverandre?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Den mest objektive illustrasjonen av hva norske myndigheters forskjellsbehandling av samer og kvener/finner fører til.

I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 11 pkt. c skal «særbehandlingen opphøre(r) når formålet med den er oppnådd»

HVIS MAN SAMMENLIGNER, HVEM BURDE HELST HA SÆRBEHANDLING?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KVENSK FINSK RIKSFORBUND

– styreleder –

Bjørnar Seppola  // bjseppola (a) hotmail.com // 951 81 732

– generalsekretær –

Rune Bjerkli // kvenfinn (a) gmail.com // 901 444 67

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-06-03T02:21:54+02:00mai 30th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Skyggerapport til Sannhets- og forsoningsrapporten (Innholdsfortegnelse)

Skyggerapport «Skuffelsen» innholdsfortegnelse

Skuffelsen innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelsen i Skuffelsen er detaljert selvforklarende. Den omhandler blant annet et krav om en kvensk/finsk statssekretær. Skuffelsen dokumenterer hvorfor. Nå må norske myndigheter slutte med å sette samer og kvener/finner opp mot hverandre.

Del denne på:

Skuffelsen berører mange saksfelt. Juridisk, historie, språk og episoder er noen av temaene. Innholdsfortegnelsen har over 250 oppføringer. 

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Innhold

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Forord 11
Innledning 12
Et lite notat: Offentlig/privat 13
Det store notatet: Objektive fakta viktigere enn subjektive følelser 13
Det prosessuelle notatet: Inhabil kommisjon 13

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TILTAK FOR FORSONING 14
1. Ett kvensk/finsk rettsutvalg 14
En rettmessig oppfølging av det samiske rettsutvalget 14
Resultatet av at bare en minoritet er tilgodesett med statens velsignelse 15
Allmuen har rettigheter 15
På tide med ett rettsutvalg for kvener/finner 15
Hvem kan være urfolk? 16
Konklusjon – Urfolk (juridisk sett) 16
Historisk sett har kvener/finner/samer vært i nord før 1600 16
ILO 169 definisjonen 16
Article 1 17
På norsk 1.b.: 17
Definisjon kolonitiden 17
Oversjøisk 17
Innenlands 18
«Kolonisering» av Norge 18
Kolonisering av Norge i henhold til Stortinget 18
Ot.prp. nr. 53 2002–2003 (Finnmarksloven) 18
Norges grenser 19
En kjapp analyse. Kan andre folkegrupper være urfolk? 20
Kvener/finner 20
Skogfinner og tatere/romanifolk 20
Jøder og romer 20
Er det nødvendig med urfolk? Nei! 20
Artikkel 26: 20
Forskjellsbehandlingens lovlige grenser 20
Nytt forsøk på å få urfolk inn i § 108 21
Dagens paragraf 108 lyder slik: 21
Forslag til ny paragraf 108 er slik: 21
De halvferdige og halvsanne begrunnelsene 21
Hvor ladet begrepet «urfolk» er på norsk 21
Feilaktig fremstilling av urbefolkning, urfolk, folk, folkegruppe 21
Grunnlovsparagraf med «folk» eller «folkegruppe» innebærer stor forskjell 22
Feilaktige fremstilling av den nordiske grunnlovspraksisen 22
Finland 22
Sverige 23
Fennoskandianvisk 23
Stortingsrepresentantenes bemerkelsesverdige selektive kildebruk 23
Sverige og Finland inkluderer «kvener/finner» i sin § 108 23
Kvensk Finsk Riksforbund med alternative ordlyder i § 108: 24
MANDATET TIL ETT KVENSK/FINSK RETTSUTVALG 24
2. Kvensk/finsk statssekretær 24
3. Finsk språk 25
HVORDAN FÅ TIL FORSONING I SKOLE- OG SPRÅKSPØRSMÅLET 25
Visjon: Den tre-språklige skolen 26
Visjon 2041: 2041 lesehester på finsk i grunnskolen i år 2041 28
4. Kvensk/finsk med-/selvbestemmelse 31
Europarådet/Det internasjonale samfunnet vil ha kvensk/finsk råd 31
Samene motarbeider våre internasjonale anerkjente beslutningsorganer 32
Den samiske statssekretæren med stålkontroll i byråkratiet 32

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

LOV MOT DISKRIMINERING 32
LOVEN: Artikkel 26 33

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

NORSKE MYNDIGHETERS OMGÅELSE AV LOVEN 33
Praktisering av loven 34

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

DEN NATURLIGE FØLGEN AV KOMMISJONENS HOLDNING TIL LOVEN 34
Kommisjonens «Catch 22» 35

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SKUFFELSEN 36
Sannhetskommisjonsmedlem Ivar Bjørklund – samisk woke 37
Sannhetskommisjonsmedlem Pia Lane – en fornorskingsagent 38
Hatefulle ytringer og hets er viktig for KDD 41
Hatefulle handlinger og folkemord i Norge 42
Menneskerettigheter, velferdsstat, demokrati 43
Urfolk som rettsregel og juridisk doping 44
Praktisering av «urfolk» avvikler næringsliv, geitbruk, og andres livsverk 44
Praktisering av «urfolk» som rettsregel på Stortinget 45
Praktisering av «urfolk» i statsbudsjettet 46
Praktisering av «urfolk» fører til at dyr lider 47
Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NSR). Utdrag. 48
Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NOAH). Utdrag. 49
Praktisering av «urfolk» som rettsregel slår i hjel andres hensyn og helheten 51
Vi forventer sprengstoff i sannhetsrapporten 52

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Europarådet med massiv støtte til finsk språk og internasjonalt samarbeid 52
Det finske språk 53
Det finsk-ugriske samarbeidet 53
Videreføring av seire i Europarådet 54

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvener/finner har urfolksstatus 54
Internasjonal anerkjennelse 54
Mandatet til samerettsutvalget inkluderer å ta hensyn til kvener/finner 54
Samerettsutvalget har enda ikke tatt initiativ på de kvenske interessene 55
Ett kvensk/finsk rettsutvalg er et rettmessig tiltak til forsoning 55
Ingen helhetlig rettsavklaring om Karasjok uten kvener/finner 55
Mare Liberum – Piscatio Liberum / Frihet til å seile – frihet til å fiske 55

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Gult kort til statssekretær for samiske saker 57
Politisk rasisme 57
Dere kan ikke konkurrere 57
Det er galt å sette folkegrupper opp mot hverandre 58
Finsk – en variant av kvensk 58

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Fornorskningstidas bitre frukter 59

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund – min historie 60
Staten tok arealene til kvenene/finnene i Skibotn 60
Bare beiteretten igjen 61
Livs- og levegrunnlaget i bygda forsvant 62
Landbruksøkonomisk og/eller samfunnsøkonomisk kompetanse 62
Tapet av praktisk kvensk/finsk kunnskap – tapet av utvikling 63
Det finske språket er en del av veien videre 64

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kongen og statssekretæren – et fast men annerledes forhold 64

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Statsråd Helleland feilinformerer Stortinget 67

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

HISTORIE 68
1814 – Nasjonalromantismen – et skille i historiefortellingen 68
Stortingsmeldinger skriver bort vår historie i løpet av 20 år 69
Den kvenske/finske historien i henhold til stortingsmelding i 2000/01 69
Den kvenske/finske historien i henhold til stortingsmelding i 2020/21 69

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

OPPLÆRING I OG PÅ FINSK OG/ELLER KVENSK I NORSK SKOLE – A TIL Å 70
SKOLENS OPPRINNELSE 71
NASJONALROMANTIKK OG FENNOMANI 74
1936 – FINSK FJERNES SOM HJELPESPRÅK I NORSK SKOLE 74
NY MINORITETSPOLITIKK ETTER 1945 – MEN KUN FOR SAMENE 74
SAMISKE KONSULENTER OVERTAR ANSVARET FOR DE FINSKE ELEVENE 76
DEBATT I STORTINGET I 1984 OM SKOLETILBUD TIL KVENENE 77
FINNMARK SOM EGEN UTDANNINGSREGION 80
NYTT FORSØK MED FINSK SOM ANDRE SPRÅK. 81
KVENENE STENGES UTE FRA TILTAKENE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTENE 85
FINSK ØDELEGGER FOR SAMISK BLE DET PÅSTÅTT 86
LOVHJEMMEL FOR FINSK SOM ANDRE SPRÅK 88
PARADIGMESKIFTE I KVENSAKA 89
NEDGANG FOR FINSKOPPLÆRINGA 91
KVENSK SOM EGET SPRÅK 92
ANERKJENNELSE AV KVENSK SOM EGET SPRÅK 94
STANDARDISERING 94

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SPRÅKET – myndighetenes kamp mot vårt språk fortsetter 97
St.meld. nr. 15 (2000-2001) – Oppsummering på finsk 97
St.meld. nr. 12 (2020-2021) – Ingen oppsummering på etniske språk 98
1993 – 2008 – 15 år som illustrerer et myndighetsstyrt språkskille 98
Departementene bruker mer, får mindre igjen 2001 – 2021 99
St.meld. nr. 15 (2000-2001) – Utdanning finsk – pilen går oppover 99
St.meld. nr. 12 (2020-2021) – Tiltak kvensk – ingen pil 101
Målrettet plan for kvensk språk uten konkrete mål 103
Fylkeskommune koordinerer elever som tar kvensk, men elevene tar finsk 103
Sametingspresident Maggas kamp mot det finske språket 103
Statsråd Jon Lilletun oppgitt over Ole Henrik Maggas kamp mot finsk 103
Myndighetenes satsing på samisk språk i 130 år 104
DEPARTEMENTET FJERNER FINSK MED EN 1/2 KONGELIG RESOLUSJON 105
Den kongelige resolusjonen – kvensk kan være et eget språk 106
Finsk som minoritetsspråk i det europeiske charteret 107
Den kvenske språkreligionen uten disipler 107
Lovverket sier at vi skal kunne kommunisere med ALLE kvener/finner 108
Kveenimaa (Kvenland) – et finskspråklig fellesområde 1740 109
Finsk bibel fra 1643 – kvener/finner/samer sitt skriftlige og religiøse språk 110
Språkfakta > språkfølelsen 110
En kongelig resolusjon om finsk språk var og er unødvendig 110
Den årlige avstemmingen viser at finsk er språket 110
Det finnes ikke eksempler på gjenoppståtte «kvenske» språk 111
FASIT SPRÅKPOLITIKKEN DE SISTE 21 ÅRENE 112

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Ny minerallov. Sápmi – mitt gull! Kveenimaa – vårt gull! 113
En reindriftsutøver om ny minerallov: 113
I 113
II 114
Kvensk Finsk Riksforbund om ny minerallov: 114
Den kvenske/finske næringen 114
Menneskerettsloven gjelder ALLE 114
Samevederlag bør byttes med lokalbefolkningsvederlag 114
Samevederlag er rentes renter til de som velger samisk identitet 114
Samevederlag vil føre til mafiatilstander 115
Ett folk – ett udelelig rike 115

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Máret Ánne Sara projiserer folkemord i Canada på samene i Norge 115

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Statlig diskriminering 116

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Private diskrimineringer 117

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Det er statens forskjellsbehandling som har makt og er skadelig 118

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Stopp statens forskjellbehandling – Start forsoningen 118

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KDD – Politikk MED samer og politikk MOT kvener/finner 119
Grunnlaget for samepolitikken 119
Grunnlaget for politikken overfor nasjonale minoritetar 120
Den ukorrekte fremstilling og praktisering av rettsgrunnlaget 121
Det egentlige rettsgrunnlaget 122
Konklusjon: KDD er rasistisk 122

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

STATSBUDSJETTET – satsing på samisk, men ikke kvensk/finsk 122
Hundre ganger mer samisk enn kvensk/finsk demokrati 123
Over 10 ganger mer på samiske tiltak enn (nasjonale minoriteter) 124
Økning på samiske midler gir ikke tilsvarende økning i samisk kultur 125
Satsing på kvensk/finsk språk og kultur, men en dramatisk nedgang 125

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Eskild Johansen – Den kvenske vårens ryddegutt ble svar skyldig 127

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

NÅR ANTIRASISME BLIR SAMISK ONDSKAP 129
Falsk politisak mot Kvensk Finsk Riksforbund HENLAGT 129
NRKs politianmeldelse mot KFR står fremdeles ved lag 130
Det var bestemt allerede før 15. februar 130
Lovlige ytringer 130
Fire forhold i opptakene fra Innlandet og Trøndelag 131
De som er ansvarlige for aksjonene mot oss 132
Hanne Svinsås Magga (NSR) sine straffbare hatefulle ytringer 133
Her er eksempel på domfelte hatefulle ytringer: 133
Sametingsrepresentant fikk seg en tankevekker i debatten 134
Den samiske agendaen mot det finske språket lever i beste velgående 135
Vi konkluderer at NRK er woke/fjerner folk 136
Her er et lite utdrag av den første saken til Kristin Sara i NRK 138
En analyse av Sara steg for steg 138
En analyse av sametingsrepresentantens agenda 139
Avslørende politiavhør 140
NSR og Trumps to versjons-metode 140
NSR praksis av to versjons-metoden 140
Versjon 1 140
Versjon 2 140
Hatkriminalitet 141
Den norske/samiske woke og anti-demokrati kulturen 141
Tengelsen skal fjernes 141
Flere tillitsvalgte skal fjernes 142
Politianmeldelser som politiske verktøy mot kvener/finner og demokratiet 142
Derfor skal Sannhetskommisjonen, NSR, og NRK ikke nevne bygdene 143
SKUFFENDE 143

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

OVERSIKT SAMISK ONDSKAP 144
Da tar vi oss den frihet til å være uenig, kritisk, krass, og som nå: Si i fra. 144

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SYSTEMATISK ONDSKAP 145
FORVARSEL – DEN SAMISKE ONDSKAPEN 146
Forvarsel 1 – Erlend Leirdal 146
Forvarsel 2 – Foreleser trekker seg før 15. februar 148

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SAMISK ONDSKAP MOT KVENER/FINNER 151
Annonse i lokalavisen for Sisu-Time i Os 151
Lukket gruppe på facebook – Dokumenter Samehetsen – instruks 151
Lukket gruppe på facebook – Dokumenter Samehetsen – planen de skisserer 152
Uautorisert filming 154
Håkon Isak Sarak – slettet sin egen løgn på facebook 155
Oddvar Andersen – medieboikott og antidemokrati 156
NRK Ánne Hætta og Maret Sara Oskal sprer falsk episode om hets 157
NRK sprer falsk historie om vold med Gøril Bergan Kleveland som «vitne» 166
NRK falske episode om vold og hets spredt for alle vinder 175
NRK skriver ikke om vold- og hetssaker som blir henlagt 175
Plutselig ble alle uten telefon – «Voldsepisode» ikke filmet 176
Mikkel Berg-Nordlie – Administrator av kvenhetsen 178
Mikkel Berg-Nordlie – Anonym youtuber? 179
Sarak/Broch Johansen/Viem – Skal ta fra oss driftsstøtten 179
NSR – Saraks brev til Kulturrådet FØR folkemøtene 180
Broch Johansen – Skal ta oss fra innsiden 181
Øystein Viem hacker Tengelsen? 182
Øystein Viems link 1 – Mikkel Berg-Nordlie 183
Øystein Viems link 2 – Kveeni Suomi Seurat 188
Kristin Sara – bekrefter politianmeldelsen 190
Jon Isak Lyngmann Gælok – Mener Kulturrådet kaster bort kr. 600.000 191
Håkon Isak Sarak berømmer Kleveland 192
Mikkel Berg-Nordlie – sjøfinn vranglære 192
Major Peter Schnitler – sjøfinn, kvener, etc. vranglære 193
Professor Emeritus Einar Niemi – sjøfinn vranglære 194
Siri Broch Johansen – konspirasjon om arbeidet til KFR 195
NKF Unni Huru – kampen mot falske historier og gamle kilder 196
Professor Ivar Bjørklund – Er med på konspirasjonen 197
Sametingspresidenten Silje K. Muotka burde holdt seg unna 198
Hanne Svinsås Magga: Vold = En stor mann stod ved siden av liten dame 200
Håkon Isak Sarak: På søk etter samiske-norske nynazister 201
Eskild Johansen: Journalisten som ikke er opptatt av fakta 202
Reidar Harju: Politisk uenighet = reinspikka rasisme 213
Reidar Harju: Facebook stalker 216

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PARALLELLEN: NRK/NSR = „BLACK BOX“/BERTEUSSEN 218
Black Box og NSR 218
Definisjon konspirasjon 218
Parallell Selbu 219
De samme personene i Selbu, Os, og Steinkjer 219
Keskitalo og Muotka med på konspirasjonene i Selbu, Os og Steinkjer 219
Statsminister Erna Solberg ble manipulert til å sverte Black Box 219
Bertheussen-domfellelsen 220
Black Box ble renvasket – NSR ble urfolkvasket – KFR ble minoritets (ikke) vasket 220

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SAMENE ØNSKER IKKE FORSKJELLSBEHANDLING 221

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

FØLGENE AV AT KFR URIKTIG ER STEMPLET SOM RASISTER 221
Ny forskrift driftstilskuddsordningen – krav om formål å minske diskriminering 221
Hva var nytt i forslag til forskrift 222
Vi sendte inn dette høringssvaret (utdrag): 223
Vi fikk medhold sammen med blant annet Kulturrådet 225
Likestillings- og diskrimineringsombudet Thon ville ikke ha møte med oss 226
Vi fikk dette ordrette svaret 28. september 2022: 226
Her er vårt svar til ombudet 3. oktober 2022: 227
En paradoksal konklusjon om LDO og lignende instanser 228
Dame skriver hatefull ytringer, men mener det er vi som står for det 228

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KONKLUSJON: FORNORSKINGSPOLITIKKEN 1 – 2 – 3 230

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Informasjon om KVENSK FINSK RIKSFORBUND 231

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Indeks 232

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Skuffelsen offentliggjøres tirsdag 30. mai kl. 12.00.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-05-29T12:45:17+02:00mai 29th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Skyggerapport til Sannhets- og forsoningsrapporten (indeks)

Skyggerapport «Skuffelsen» indeks

Skuffelsen indeks

Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet en såkalt skyggerapport til sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Skyggerapporter er en metode for å komme med supplerende informasjon til det som fremkommer i offisielle rapporter. Vår rapport er på over 200 sider og avdekker sannhet som mange ikke har viten om. I indeksen er det over 400 oppføringer.

Del denne på:

Skuffelsen berører mange saksfelt. Juridisk, historie, språk og episoder er noen av temaene. Indeksen inkluderer over 400 oppføringer. Den er ikke fullstendig slik at noe som burde vært indeksført ikke er det.

Etternavn, fornavn

Aaberg, Marit
Afrika
Aleksandersen, Isak
Alta
Amerika
Andersen, Oddvar
Andersen, Vidar
Andreassen, Irene
Arbeiderpartiet (AP)
Aronsen, Terje
Artikkel 26 (SP)
Artikkel 27 (SP)
Ávvir

Bakken, Jon Rune
Bals (H), Ante
Balsfjord
Baltikum
Baneheia
Barnehage
Beddari, Olav
Berg Nilsen, Kristian
Bergan Kleveland, Gøril
Bergmo
Berg-Nordlie, Mikkel
Bertheussen
Bibel
Biologisme(Rasisme)
Birkarl
Birtavarre
Bison
Bjarmer
Bjerkli, Rune
Bjørklund, Ivar
Black Box
Bolstad, Bjørn Rudolf
Bondevik, Kjell Magne
Bossekop
Broch Johansen, Siri
Børselv
Børselv kvenforening
Børselv skole

Canada
Carlsen, Magnus
Catch 22
Cymraeg

Daleng, Jan
Danmark
Demokrati
Dervo, Ivar
Dokumenter samehets
Dreyfus, Alfred

EDL
Eira, Biehtár Ovllá
Eira (H), Anders J. H.
Eira Tellefsen, Jon Iver
ELDIA
Enaresamisk
Eriksen, Tobias
EU
Europa
Europarådet

Fennomani
Finland
Finnelidene
Finnmark
Finnmarksloven
Finsk institutt Universitet Tromsø
Finske stedsnavn Nordreisa
Finskopplæring
Finsk-ugrisk verdenskongress
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
Frost, J C
Født fri
Førstemann Nilsen, Evelyn Tayco

Gabrielsen, Trond
Ganne
Gaslighting
Gaup, nå Sommersæter (SP), Johanne
Geit
Grotius, Hugo
Grunnloven 108
Grunnskolen
Grønbeck, Håkon
Grønland
Grønn teknologi
Guovdageaidnu
Gällivare

Haare, Cecilie
Hamar
Hamnes
Harald V
Harju, Reidar
Harlem Brundtland, Gro
Hatteng skole
Hattfjelldalens finner
Haugli, Ranja
Helleland, Linda
Hellesvik, Jarl
Helsinki
Henninen, Terje
Hjalmarsen, Audhild
Holmgren, Oluf
Holocaust
Homofile
Huggenhull
Huru, Hilja
Huru, Unni
Husmann
Hyltenstam, Kenneth
Hætta, Odd Mathis
Hætta, Ánne Márjá
Hætta Eriksen, Edel
Høgskolen Alta
Høgskolen Finnmark
Høybråten, Dagfinn
Høyre (H)
Hålogaland lagmannsrett
Hårfagre, Harald

ILO 169
Imerslund, Bente
Ingebrigtsen Fagerbakken, J.M.
Innlandet
Interfinsk
Isaksen Seppälä, Henrik

Jernsletten, Laila
Jernsletten, Nils
Jernsletten, Per
Johansen, Eskild
Johansen, Kai Petter
Johansen (Maijan Monna), Salamon
Jonas, Kristine
Jordsalgsloven
Josefsen, Eva
Juujärvi, Marianne
Jøder

Kalinin, Aimo
Kalmarkrigen
Kappfjell, Maja Lisa
Karasjok
Karelen
Kautokeino
Keskitalo, Aili
Kirke- og utdanningsdept
Kiruna
Kivi, Aleksis
Kommunal- og distriktsdept
Kommunal og moderniseringsdept
Kommunal- og regionaldept
Konfirmasjon
Kong Alfred
Kongen
Konspirasjon
Kornsjø
Korsli, Linn-Therese
Kristoffersen, Eirik
Kritiansen, Mary
Krumkniv
Kulturell berikelse – politisk besvær
Kulturminner
Kulturrådet
Kvalberget
Kvalvik, Henry
Kveenimaa
Kvener ut av skapet
Kvenflagg
Kvenfolkets dag
Kvenland
Kvenseminar
Kvensk Finsk Riksforbund
Kvensk Finsk Studentnettverk
Kvensk institutt
Kvensk kunstnerforbund
Kvensk personnavn Nordreisa
Kvensk språkråd
Kvesjøen
Kvidal, Mary
Kvænangen
Kväänin kieliraati
Kväänin kielitinki
Kåfjord i Alta
Kåfjord i Troms

Lakselv
Lakselv skole
Lane, Pia
Leirdal, Erland
Leirstein, Ulf Isak
Levi
Likestilling og diskriminering
Liland
Lilletun, Jon
Lindbeck, Josef
Lindbäck, Alexander
LKAB
Lulleskogen
Lyngen
Lyngmann Gælok, Jon Isak
Lyngshest
Lynx
Læstadianer

Madam Lyng
Madsen, Trygve
Mafia
Magga, Ole Henrik
Magnus, Olaus
Malangen
Marakat, Lars
Mare Liberum
Martens, Nicolay
Megard, Bjørn Olav
Meänkieli
Migos Sara, Lars Mihkkal
Mikkelsen, Helmer
Mikkelsen (Mikon Jussa), Johan
Mikkelsen Hætta, Mikkel
Mineral
Moen, Fritz
Monopol
Muotka, Silje Karine
Myhre, Bjarne
Målrettet plan for kvensk språk
Målselv

Nasjonalmuseet i Oslo
Nasjonalromantikk
Neiden
Niemi, Einar
Niiranen, Leena
Nilsen, Øystein
NIM
NOAH
Nordback Madsen, Randi
Norden
Nordkalotten
Nordområde
Nordreisa
Norsk lærerlag
Norsk politikk overfor kvener 1716-1996
Norske kveners forbund
Norske samers riksforbund
NOU
NRK
NSR Trondheim
NTNU

O. Hætta (H), Ellen Inga
Ođđasat
Offerrolle
Olderelven
Olli (H), Anne Karin
Olsen, Per Kristian
Olsen Qven, Lasse
Opplæringsloven
Oravita, Irmeli
Os
Osima, Henry
Oskal Eira (AP), Berit
Oslo
OsloMet
Ottar

Pasvik
Paulaharju, Samuli
Pedersen, Anna
Pedersen, Geir Tommy
Pedersen (AP), Steinar
Pedersen Seppola, Leif Bjørnar
Persen (Annin-Klemma), Klemet
Piscatio Liberum
Porajmos
Porsanger
Porsanger Anti (SP), Nancy Charlotte

Qvensjø
Qvigstad, Just
Qwen, Gunnar M.

Raja, Abid
Rammekonvensjon nasjonale minoriteter
Rasediskrimineringskonvensjon
Rasisme
Reform 97
Reinmerker
Reinsdyr
Resolusjon
Riesto, Harald
Robertsen (H), Raymond
Roll, Pia Maria
Romer
Romsdal, Simen Georg
Rovaniemi
RT-fondet
RT-senteret
Ruijan Kaiku
Russland
Røros

@samehets
Sameloven
Samerettsutvalg
Sametinget
Sametingspresident
Samifisering
Samisk folkehøyskole
Samisk lærerlag
Samisk ondskap
Samisk utdanningsråd
Samordningsnemda
Sanner, Jan Tore
Sannhets- og forsoningskommisjonen
Sápmi
Sara, Kristin
Sara, Máret Ánne
Sara Oskal, Maret Biret
Sarak, Håkon Isak
Saskatckewan
Schnitler, Peter
Selbu
Senterpartiet (SP)
Seppola, Bjørnar
Seppola, Isak
Seppola Asplund, Ida-Elise
Sicilia
Siida
Sirkka, Karl-Wilhelm
Sisu
Sjøfinn
Sjøsame
Skibotn
Skibotn kven og finneforening
Skibotn skole
Skogan, Vidar
Skogfinn
Skogfoss
Skoledirektør Finnmark
Skoledirektøren Troms
Skoleloven
SLF
Smines Tybring-Gjedde, Ingvil
snk.no
Solberg, Erna
Somalia
Sosialistisk venstreparti (SV)
Språkloven
Språksenter
St.meld
Statens utdanningskontor
Statsbudsjett
Statssekretær
Statsskog
Steensnæs, Einar
Steinkjer
Stockholm
Storfjord
Stortinget
Strasbourg
Stubberud, Elisabeth
Sundelin, Egil
Suomen apuraha
Svarstad Haugland, Valgjerd
Sverige
Svinsås Magga, Hanne
Söderholm, Eira
Søndergård, Bengt

Tana
Tatere/romanifolk
Telemarkforsking
Tengs
Thon, Bjørn Erik
Todal, Jon
Torgersen
Tornedalen
Tornio/Torneå
Tre-språklig skole
Troms
Tromsø
Trump, Donald J.
Trøndelag
Trøndelag kvensk-finsk forening
Tønder

Udir
UiT
Ukraina
Universitet Joensuu
Universitet Oslo
Urfolk
URNA
USA
Utby, Roger
Utdanningskontoret i Troms
Uuskveeni
Uutiset

Vadsø
Vadsø museum – Ruija kvenmuseum
Valle (AP), Raimo
Vassvik Kalstad (AP), Ragnhild
Venstre (V)
Videregående (skole)
Viem, Øystein
Visjon 2041

Wales
Wara, Tor Mikkel
Ways of seeing
Whittington Tengelsen, Vegard
Wiklund, K.B.
Wilhelmsen, Liv-Elin
Wilhelmsen, Svanhild
Woke
Wold, Terje

Zachariassen, Ketil
Zaitsov, Pekka

Østmo, Liv

Årseth

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-05-27T21:17:19+02:00mai 27th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Skuffelsen: Kongen og statssekretæren

Et fast men annerledes forhold

Statsbudsjettet

Regjeringer kommer og går, Regenten og samisk statssekretær består.  Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av en etnisk same. Det kan ikke utelukkes av dette påvirker statsbudsjettet. Grafen er illustrerende for hvilken etnisitet som fremheves på bekostning av alle andre. Dette er politisk rasisme, hvorfor kan man ikke slippe til en tater/romani eller jøde for eksempel?

Del denne på:

Hvert fjerde år går nordmenn til valgurnene for å velge sine stortingsrepresentanter og foretrukne politiske ledelse. De som tilslutt får ansvaret for å danne regjering vil hver fredag sitte hos Kongen i statsråd for å lede landet de neste fire årene. Siden 1905 har Norge hatt tre formelle regenter. Kong Harald V har nå ledet statsrådene på disse fredagene siden 1991. Vi har hatt utallige regjeringer siden 1991 og Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Nesten like lenge har vi hatt et annet fast element i den politiske ledelsen.

Regenten er det anerkjente faste elementet i den norske staten. Folk kommer og går, Regenten består. Man kan filosofere over hen sin makt. Mange vil si at hen har betydelig makt.

  1. Med sin nøytralitet til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til folket blir hen personifiseringen av nasjonen Norges samlende kraft.
  2. Hen representerer ofte alt og alle i Norge for Norge i utlandet.
  3. Hen har også en uskreven makt på fredagene. Hen kan stille spørsmålene og følge opp saker av betydning for landet fra uke til uke, fra regjering til regjering.

«Alt for Norge» er «Alt for Norge». Det er et annet element som har vært fast like lenge som Kong Harald V.

Det er et underkommunisert fast element i den norske staten. Regjeringer kommer og går, det er en statssekretær som består. Det er den enkelte statssekretær som bestemmer hvilken makt hun eller han har til å fremme saker fra departementene:

  1. Med sin partiske tilnærming til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til kun en folkegruppe blir han/hun personifiseringen av en splittende kraft.
  2. Hun/han representerer først og fremst en folkegruppe i Norge for disse i utlandet.
  3. Hun/han har også en uskreven makt på fredagene. Det er hennes/hans partiske svar som blir lagt frem og hun/han kan følge opp saker av betydning for sin foretrukne folkegruppe fra uke til uke, fra regjering til regjering.

Norge er etter hvert blitt et mangfoldig samfunn med flere forskjellige folkegrupper, kulturer og språk. I Oslo regner man med at det brukes 200 forskjellige språk. Vi har seks folkegrupper med såkalt lang tilhørighet til kongeriket. Folkegrupper som stort sett har vært i Norge fra før statsdannelsen, to har historisk sett alltid vært i landet.

I dag skal folkegruppene som biologisk er av samme art administreres i forhold til menneskerettsloven i Norge. Ansvaret for å følge opp dette ligger hos en avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som kalles «Avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter» (URNA).

Dette er en av de minste avdelingene i den norske stat. Når mesteparten av de reelle ressursene kun deles ut til samiske tiltak, får svært få nordmenn kunnskap om de fem andre folkegruppene.

URNA fikk på et fellesmøte 23. november 2022 spørsmål på hvorfor de ikke har informert interesseorganisasjonene om fristen 1. desember 2022 for å komme med innspill til statsbudsjettet 2024. Statssekretæren var da ansvarlig for svaret som kom fra ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard. Jo, det stemte at 1. desember er fristen, men det var usikkert på hvor mye URNA kan gjøre, det er politikerne/Stortinget som bestemmer.

De ville heller ikke svare på om det var mye forskjell i budsjettforslaget som forlater avdelingen og det som til slutt blir vedtatt. Med andre ord, avdelingen planlegger ingen statsbudsjettjusteringer for de fem «underlegne» (i henhold til KDD) folkegruppene. Vi ble advart mot å sammenligne det samiske tiltak har på statsbudsjettet med den samlede potten jøder, romer, skogfinner, tatere/romanifolk og kvener/norskfinner har på statsbudsjettet.

URNA budsjetterer en økning på samiske tiltak hvert år som er like stor som de fem andre har til sammen på statsbudsjettet. Statssekretæren syntes det var utidig og sette folkegruppene «opp mot hverandre» da det ble foreslått å øke potten til de fem folkegruppene i stedet for at URNA foreslår nok en hel «jøde, romer, skogfinn, tater/romanifolk og kven/norskfinn» pott til samiske tiltak. «Politikk er ikke lik prioritering» i URNA, når «Alt skal være for samene».

Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av:

Periode               Etnisk samisk statssekretær

1997–2000          Johanne Gaup, nå Sommersæter (SP)

2000–2001          Steinar Pedersen (AP)

2001–2004          Anders J. H. Eira (H)

2004–2005          Ellen Inga O. Hætta (H)

2005–2007          Berit Oskal Eira (AP)

2007–2012          Raimo Valle (AP)

2012–2013          Ragnhild Vassvik Kalstad (AP)

2013–2014          Ante Bals (H)

2014–2020          Anne Karin Olli (H)

2020–2021          Raymond Robertsen (H)

2021–                   Nancy Charlotte Porsanger Anti (SP)

Alle statssekretærene har altså vært samiske. Så lenge representanter fra alle etnisiteter ikke kan bli statssekretærer i ethvert departement har vi ikke mangfold i Norge. I «urfolksavdelingen» URNA er man forbi rasisme med biologisme.

Uansett hvilken farge regjeringen har så er det alltid en samisk statssekretær i URNA. Det har aldri vært en kvensk statssekretær i URNA (SAMI).

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Skuffelsen: Praktisering av «urfolk» fører til at dyr lider

NOAH: Reindriftsloven må bidra til økt dyrevelferd for tamreinen

Reinsdyrflokk

Dyrevernorganisasjonen NOAH tok opp flere aspekter ved dyrevelferd i en høring angående ny reindriftslov. De mener at kulturarv ikke kan forsvare unødvendig lidelser for dyr. De kommer med flere kvalifiserte uttalelser.

Del denne på:

Sametinget har laget et forslag på ny reindriftslov. I høringssvarene som kom inn ved fristen 5. januar 2023 var det mange som var skeptiske til at sametinget utarbeider lovforslag, det er en oppgave forbeholdt regjering og Stortinget. Dyrevernorganisasjonen NOAH tok opp flere aspekter ved dyrevelferd, og at kulturarv ikke kan forsvare unødvendig lidelser for dyr. Nedenfor er utdrag fra NOAH og NSR sine høringssvar.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NSR). Utdrag.

Det er samene selv som har den faglige ekspertisen innenfor samiske saker, således også når det gjelder reindriften. Máhttovuođđu er kunnskap som er overført fra generasjon til generasjon ved deltakelse og samarbeid mellom generasjonene. For å ha en bærekraftig samisk reindrift må loven legge til grunn denne kunnskapen som fundament for næringen. Kunnskapsoverføringen skjer i familie og hushold, siidaer, møtepunkter mellom siidaer og også med det øvrige samfunnet.

En annen sentral del av kunnskapsgrunnlaget er samisk språk i reindriften. I tillegg til å være et naturlig hverdagsspråk, så er det samiske språket fagspråket i reindrift. Fagspråket er systematisk, spesialisert og har høyt presisjonsnivå når det gjelder for eksempel gjetestrategi i forskjellig føreforhold, klimatiske forhold, reinens utseende, fysiologi, adferd og økologi. Fagspråket danner grunnlag for reindriftsutøvernes tenkemåte og praktisering av reindriften.

NSR mener at det fremdeles er viktig å ha alle de tre bærekraftsmålene, økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, med som gjensidig viktige mål. Hvert mål er bærende for helheten. Det må videre legges til grunn at det er den samiske forståelsen av bærekraft som skal legges til grunn når loven skal tolkes, slik utvalget forklarer med vuođđu som beskrives med ni pilarer (vedlegg 3 i høringsbrevet). NSR er enige med utvalget om at denne konkretiseringen av bærekraftsforståelse også må få betydning i rettsanvendelsen.

Vi vil minne om at folkeretten omfatter alle samers rettigheter, og at rett til å sanke, fiske og jakte ikke begrenses gjennom denne loven. Når reindriftas rettigheter svekkes så vil det også vanskeliggjøre det øvrige samiske samfunnets rettighetsanerkjennelse. Ofte så kommer begrensning opp som tema når reindrifta må ta hensyn til dyrevelferden i spesielle perioder hvor det er nødvendig å begrense trafikk og forstyrrelser for å kunne gi reinen den ro den behøver. I denne sammenheng er det også nyttig å nevne at lovforslaget tar lite høyde for at andre utenfor reindriften også har et ansvar for å gi dyr på beiter ro, fordi det kan ikke ensidig være reineiers ansvar når andre utfordrer dyrevelferden.

Vern om naturmangfoldet er viktig for alle, ikke bare for reindriften selv. Men i områder der reindriften utøves, er vern i tillegg avgjørende fordi reindriftsbefolkningen som urfolk og minoritet er avhengig av naturmangfoldet for i det hele tatt å kunne utøve reindrift.

Reindriftsområder er reindriftens viktigste ressurs og vern av områdene har avgjørende betydning for bærekraftig reindrift. Fritt og forhåndsinformert samtykke er en grunnstein i urfolksretten og det er en veldig viktig presisering at det må ligge til grunn før det kan utføres inngrep i samiske områder.

Det er videre viktig at det er de samlede virkningene fra både tidligere og planlagte inngrep, altså totalbelastningen, som må vurderes, før inngrep kan gjøres. Når slike vurderinger gjøres må reindriftsfaglig kompetanse være det grunnleggende kunnskapsgrunnlaget og det som må utgjøre hoveddelen av vurderingen.

Reinmerker (snitt i ørene) er et system som har fungert i generasjoner, og er en måte for å kunne identifisere rein raskt på uten å måtte ta reinen fast og en måte som kan brukes fra lang avstand. Innenfor hver familie har man sine utforminger av merkene, og dette er med på å gjøre at merkene er en arv de deler. Det er viktig å minne om at reinen som eies av reindriftssamene ikke er tamme dyr, og dermed er man avhengig av at man har gode merker i ørene, så man slipper å ta reinen fast hver gang for å kunne identifisere den.

Lovutvalget mener at det forrige lovforslaget om individmerking hverken er godt nok utredet eller hensiktsmessig, noe vi er enige i. Reinmerker er også en del av siidaer og slekters tilknytning og kulturarv. Reindrifta skal selv kunne avgjøre hvordan merkene skal forvaltes. Merker som ikke brukes lengre må kunne være tilgjengelige for innsyn, i stedet for sletting slik forslaget legger opp til. I søknadsprosesser for nye merker vil også en slik oversikt kunne bistå i saksbehandlingen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NOAH). Utdrag.

Forslaget fremmer at øremerking med kniv fortsatt skal tillates på rein. NOAH støtter ikke dette forslaget og mener at dette medfører unødig lidelse og påkjenning for dyrene. Øremerking med kniv er forbudt på alle andre dyr i Norge i dag, og det samme bør gjelde for tamreinen. Argumentene for knivmerking av rein baserer seg på at denne formen for merking er viktig for ivaretakelse av den samiske kultur. NOAH vil påpeke at «bumerking» av småfe også har vært en del av den norske kulturen, men det er allikevel ikke tillatt i dag av hensyn til dyrevelferd.

NOAH mener samtidig at Reindriftsutvalgets forslag mangler tiltak og krav for å forebygge utfordringer knyttet til matmangel og sult. Det har i svært mange år vært et problem at tamreinene ikke har tilgang på tilstrekkelig næring, hvilket har ført til flere dyretragedier. I 2000 uttalte rådet for dyreetikk at «Krisevinteren 1997/1998 er det anslått at ca. 10 000 rein sultet i hjel i Finnmark. Men selv under gode snøforhold gir ikke lenger vinterbeitene tilstrekkelig næring for det antall dyr som finnes i mange distrikter».

Mer enn 20 år senere utfordringene med underernæring hos tamrein fortsatt til stede. I stortingsmeldingen om reindrift fra 2017 ble det beskrevet stor dødelighet av tamrein, hvor en av hovedårsakene som ble trukket frem var nettopp sult.

NOAH mener at det er viktig at reindriftsloven stadfester at tamreinen i likhet med alle andre tamdyr i Norge har et lovfestet krav om tilstrekkelig vann- og næringstilgang etter loven om dyrevelferd § 24 a.

Mattilsynet uttalte også i sitt innspill til ny stortingsmelding om dyrevelferd i 2022 at «totalt sett har tamreinen mange steder svært dårlig velferd». NOAH mener at Reindriftutvalgets lovforslag mangler et tydeligere fokus på dyrevelferd, og anbefaler at dette implementeres tydeligere i reindriftsloven med egne paragrafer.

NOAH mener at øremerking ved bruk av kniv må forbys. Dyrevelferdslovens § 10. Merking av dyr sier at «Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger». Knivmerking av reinen påfører dyrene utvilsomt unødige påkjenninger og belastninger, og må anses som unødig. Det finnes, og utvikles, i dag gode alternativer til øremerking av dyr og vi mener at reindriften ikke kan tillates å utføre smertefulle behandlinger av reinen på bakgrunn av tradisjon og kultur.

NOAH mener at de samme krav må gjelde for hold av tamrein som for andre holde av produksjonsdyr i Norge i dag. Paragrafen bør derfor endres til å inneholde et absolutt forbud mot knivmerking.

NOAH mener at lovforslaget inneholder vesentlige mangler knyttet til dyrevelferd. Dyrevelferd nevnes i lovforslaget kun som en del av en «bærekraftig reindrift», men det defineres ikke hvordan god dyrevelferd skal oppnås i reindriften. NOAH mener at det er svært viktig at dyrevelferdslovens krav kommer tydeligere frem i loven om reindrift.

Vi stiller oss samtidig kritiske til hvordan reindriftsnæringen kan sies å være økologisk bærekraftig når den samtidig ønsker å begrense tilstedeværelsen av viktige nøkkelarter som rovdyr. Rovdyr er særdeles viktige for et velfungerende og balansert økosystem. Ved å fjerne rovdyrenes tilstedeværelse risikerer man at det oppstår konsekvenser som kan påvirke alle andre arter i økosystemet negativt.

Forskning viser også at i økosystemer hvor predatorer er til stede er også biodiversiteten større enn i økosystemer hvor bestanden av predatorer er redusert eller fjernet. Bevaring og reintroduksjon av toppredatorer er i dag anerkjent som et svært viktig tiltak for å oppnå bærekraft, og dette bør etter NOAHs mening også være en prioritet for en næring som ønsker å betegne seg som økologisk bærekraftig.

Reindriftsutvalget skriver også at «Inntektsmålet er en viktig del av en økonomisk bærekraftig reindrift. Inntektsmålet skal likestille reindriftsutøvere med andre tilsvarende yrkesgrupper og innebære at reindriftsutøveren skal kunne leve av reindriften» og at «Med en slik forståelse av økonomisk bærekraft kan det ikke fastsettes reintall som medfører at reineiere ikke får et levelig økonomisk utbytte av reindriften». NOAH mener også at dette strider imot begrepet bærekraft, og at reintallene bør baseres på tilgjengelig beite- og næringstilgang, ikke på økonomisk gevinst for reindriftsutøver.

NOAH vil også benytte anledningen til å kommentere andre aspekter ved reindriften som vi mener er svært problematiske for dyrenes velferd. I dag tillates det å transportere tamrein med sammenbundne bein på motoriserte kjøretøy. Rådet for dyreetikk uttalte i 2000 at «fysiske restriksjoner fremkaller stressreaksjoner hos dyr som er vant med å gå fritt, uten nærkontakt med mennesker».

Reindriftsutvalget skriver også selv «Begrepet «tamrein» anvendes for å skille mellom villrein og rein som eies av mennesker. Begrepet kan føre til misforståelser om reinens tamhetsgrad og gi en forståelse om at reinen er tam – noe den ikke er. Tamme dyr er oftest vant til mennesker, menneskelig aktivitet og andre forstyrrelser slik som motorlyd, hunder, lyder og lukt. Slike misforståelser av reinens adferd kan påvirke bruken av reindriftsområder, herunder inngrep, ferdsel og bruk av hund. Reinens adferd og væremåte kan snarere sammenlignes med ville dyrs adferd. Rein er var for denne typen forstyrrelser, hvilket får betydning for dyrevelferden.

Bruk av reindriftsområder forutsetter dermed forsiktighet, og det må tas hensyn til reinens adferd og væremåte». Det er vanskelig å forstå hvordan reindriftsnæringen samtidig ønsker å opprettholde metoder for håndtering av rein som nettopp medfører stress, skremming og dårlig dyrevelferd for reinen. Rådet for dyreetikk uttalte også i 2000 at «Transport har blitt en del av moderne reindrift. Hygienekrav fra myndighetene har resultert i en nedleggelse av mindre slakterianlegg og lengre avstander til slakteriet. Transport av livrein har dessuten blitt en del av driftsmåten enkelte steder (…). Transport er trolig en betydelig stressfaktor for dyra. Tamrein viser sterkere frykt overfor mennesker enn andre husdyr».

Krumkniv

Dyrevelferdsproblemer knyttet til slakt og slaktemetode er også viktige å nevne i denne sammenhengen. Krumkniv for slakting er et risikoområde, hvor faren for lidelse for dyrene er stor. NOAH mener at det er kritikkverdig at bruken av krumkniv som bedøvelsesmetode fortsatt tillates. I Sverige er bruk av krumkniv forbudt.

NOAH kan ikke se hvordan det kan være dyrevernmessig forsvarlig å tillate bruken av krumkniv som bedøvelse. Bruk av krumkniv tar utgangspunkt i unntaksbestemmelsen i Forordning (EF) nr. 1099/2009, punkt 15 og artikkel 1 og 29, hvor det slås fast at forordningen ikke gjelder for dyr som blir avlivet i forbindelse med kultur- eller sportsbegivenheter. I tillegg viser norske myndigheter til grunnloven § 108 og ILO-konvensjonen nr. 169 som pålegger statens myndigheter plikt til å vise hensyn til samenes sedvaner og å legge forholdene til rette for at det samiske folket skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Bruk av krumkniv blir i denne sammenheng regnet som en del av den samiske kulturutøvelsen. NOAH er kritisk til dette.

NOAH mener først og fremst at det foreligger rent dyrevernmessige betenkeligheter ved bruk av krumkniv som innebærer at unntaksbestemmelsen i rådsdirektivet ikke bør brukes. Dernest mener NOAH at det å benytte krumkniv som bedøvelse av reinsdyret før det avlives, vanskelig kan sies å være en «kulturell eller sportslig begivenhet». Reindriften har blitt tydelig modernisert i takt med annen modernisering i samfunnet, og i dag benyttes det flere moderne hjelpemidler i reindriften.

Snøscooter, motorsykkel og droner er i dag brukt av flere reineiere for å effektivisere driften. Det er derfor tydelig at næringen ønsker flere moderne midler velkommen dersom effektivisering av driften og lønnsomhet kan bedres som følge av bruken, og vi mener næringen derfor bør være forpliktet til også å modernisere av dyrevelferdsmessige grunner.

NOAH oppfordrer til at våre innspill blir tatt i betraktning i arbeidet med en endring av loven om reindrift. Vi ber om velferden til tamreinen tildeles et større fokus og mener at loven må bidra til økt dyrevelferd for tamreinen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Praktisering av «urfolk» som rettsregel slår i hjel andres hensyn og helheten

NOAH er vant med å tale i mot opinionen. Det er muligens derfor de tørr å prate «mot» samiske interesser. Det er forfriskende. I sitt høringssvar stiller de en rekke kritiske spørsmål med dyrevelferden til urfolket i tamreindriften. NOAH skriver høring med faglig tyngde både som veterinærer og økologer. De tar opp viktige problemstillinger som utvalget ikke har vært innom i det hele tatt. Problemstillinger som i alle andre ikke-urfolkssammenhenger hadde vært helt naturlig å behandle. Det er dyrene som gir oss anledning til å vise at urfolksretten har gått for langt og at den er innsnevrende. Rettsregelen om urfolk gir folk anledning til å være hensynsløs, med kvasi-loven i hand.

Fortell meg hvordan du behandler dine dyr, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Av |2023-03-05T05:28:23+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Tittel

Gå til toppen