Samisk lovarbeid møter fjellveggen i Sverige

Det blir ikke samisk enerett til fiske og jakt

  • Lederartikkel
  • Pääkirjoitus Lederartikkel

For 100 år siden ble det ulovlig for kvener i Sverige (og Norge) å drive med reinsdyr. Nå kjører samene sitt reinsdyrhold som et trumfkort i en kamp for å ha retten til jakt og fiske der reinsdyrene er.

Del denne på:

I dag går fristen ut for å sende inn høringssvar på en offentlig utredning i Sverige. Allerede nå kan vi konstaterer at flere tunge instanser er svært negative til å gi samene enerett til jakt og fiske i store deler av den beste villmarken i Sverige.

Samene kjører den såkalte Girjasdommen som sitt juridiske Magna Carta for sin frihet til å beholde sin jakt- og fiskekultur. Men Girjasdommen var basert på altfor mange gjetninger til å bli en lov.

Kvenenes bruk av området ble ignorert. Karasjoksaken ble også prøvd uten at kvenske interesser ble ivaretatt. Karasjok som har finsk stedsnavn og dyrket opp av finsktalende kvenene.

Nekt svenskene, ikke la dem fiske

En ting er å få frem sin kultur, men nå vil samene nekte andre sin kultur. Ikke bare det, jord- og skogseiere kan miste halvparten av sine verdier. Kvenene har måtte tåle dette i over 100 år allerede.

Nå begynner kommuner, fylker, og store interesseorganisasjoner i Sverige å stille kritiske spørsmål med den halve historien, de halvferdige juridiske resonnementene, og den totale mangel på konsekvensanalyser.

Friluftsliv, jakt og fiske er en vesentlig del av DNAet til alle i Fennoskandia. Interessen er så stor at mange har sitt levebrød av å tilby overnatting og andre tjenester. Det er mange som har behov for å stirre inn i et leirbål for å finne sin ursjel i ny og ne.

Samene har nå tatt opp kampen med alle urfolk. Endelig er det noen flere enn bare Kvensk Finsk Riksforbund, Enoksen, Sirkka, Hellesvik & Co som åpent stiller spørsmål.

Pajala kommune er opptatt av historien i sitt høringssvar til den svenske regjeringen

Helt klart är att det har funnits en slagsida i historiebeskrivningen som varit till gagn för vissa intressen framför andra. Det kanske inte alltid varit avsiktligt utan har antagligen till stor del bakgrund i en tidigare vurm för mer ”exotiska levnadssätt” påhejat från centralmakt, media och opinionsbildare, såväl centralt som regionalt.

Jägarnas Riksförbund tar opp jordeiers ansvar og situasjon

”Renskötselrätten innehåller få ansvarsbestämmelser medan markägaren har ansvar som ägare av fastigheten”. Reindriftsutøveren kan benytte seg av en annen manns mark tre ganger i løpet av 90 år, men skal likevel kunne nekte jordeier råderett over sin egen mark gjennom å ha bruksretten til jakt og fiske.

Region Norrbotten er opptatt av forvaltning

Regionen är tveksam till att överföra ansvaret för förvaltningen av en viktig naturresurs från länsstyrelsen, en aktör som står under demokratisk kontroll, till samebyarna. Samebyarna utgörs av affärsdrivande ekonomiska föreningar där endast renägare har inflytande och beslutsrätt. Dessutom är det värt att notera att av Sveriges samer så är det endast en liten andel som äger renar, och att en ännu mindre andel äger en betydande mängd renar. Detta reser frågor kring representativitet och demokratiskt beslutsfattande inom samebyarna och riskerar stor rättsosäkerhet för alla andra grupper som önskar att fiska eller jaga inom ett sådant område under en samebys kontroll.

Lantbrukarnas Riksförbund summerer det juridiske

De har evaluert Girjasdommen og utredningen SOU 2023:46 og konkluderer kort:

Det är en skakig juridisk modell som tenderar mot juridiskt luftslott.

Utmarksmafia

Reindriftsmonopolet fører til at man kan kontrollere en vesentlig del av verdien av utmarken, jakt og fiskemulighetene. På sikt vil de som har rett til jakt og fiske over natten kunne øke verdien av eiendommer til det dobbelte ved å kjøpe ut de som ikke kan ha jakt- og fiskerett.

Nekt samene ikke, la dem fiske

Hele den juridiske forståelsen om samenes/reindriftens rett til jakt og fiske i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter kan man stille spørsmål ved. Det står at man skal ikke nektes retten til sin kultur.

De gangene man blir forhindret, for eksempel jakttidsbestemmelser og fiskeavgifter, så vil dette gjelde alle, for felleskapets beste, inkludert dyrene og fisken.

Samene har en rett til ikke å bli nektet adgang til jakt og fiske. Det er adgang for myndighetene å korrigere forhold som hindrer samene eller svekker samenes nytelse til å fiske og jakte.

Samer eller reindriftsutøvere har full anledning til å fiske innenfor Odlingsgränsen i Norrbotten og Västerbotten. De blir ikke nektet å fiske og jakte i disse områdene.

Det finnes ikke en lov som sier at de som har reinsdyr ikke kan jakte eller fiske i disse områdene.

Hadde det vært ulovlig å fiske og jakte for en utvalgt gruppe, så hadde man hatt en legitim 27 sak.

Samene har så stor tilgang til jakt og fiske at man trenger ikke innskrenke andres rettigheter for å begrense hindrene til å nyte sin egen jakt og fiske.

Når de tamme reinsdyrene overlever sinte kjerringer på gravlunden i Hammerfest, så overlever de sikkert noen fulle fiskere i Laponia.

MER INFORMASJON OM JAKT OG FISKE I REINBEITEOMRÅDER (SVERIGE) FINNER DU NEDENFOR

Kvener innlandsbåter

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-11T15:39:13+02:00juni 10th, 2024|Kategorier: Lederartikkel, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Det kvenskfinske urfolket vil ikke ha et kvenskfinsk ting

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Kvenskfinsk ting

Kvensk Finsk Riksforbund legger merke til at noen tar til orde for et Kvenskfinsk ting på lik linje med Sametinget. Generalsekretær Rune Bjerkli her i Kokkola utenfor et tinghus (ikke lovforsamling) er skeptisk til dette av flere grunner.

Del denne på:

Etniske ting er betenkelig rent juridisk. Å opprette etniske ting må i det minste foregå i en debatt der alle etnisiteter tas i betraktning. I Norge har vi ikke gjort dette. I tillegg er etnisk ting opprettet der etnisiteten er gitt en tilsynelatende høyere legal rang enn alle andre. Det er også andre faktorer som gjør etniske ting uheldig. Og da spesielt i forhold til kulturhistorien, samfunnsutviklingen og ressursbruken.

Det finnes kvener/finner over hele Fennoskandia. Skogfinnene i sør ble fornorsket tidligere enn kvener/sjøfinner og andre finsk-ugriske folk i nord. På grunn av geografien og klima var og er nordområdene spredt bebygd. Det var vanskeligere å forvalte.

I lange perioder har de nordlige delene av Fennoskandia vært skattlagt av tre riker. Den danske/norske, svenske/finske og russiske. Skattleggingen var geopolitisk. Den skatt som ble krevd inn var ikke den som finansierte kongerikene. Den enkelte måtte levere fra seg et ekornskinn eller to eller annet som skatteoppgjør.

Rundt reformasjonen i 1520 ble det forandringen. Da Gustav Vasa trakk Sverige/Finland ut av den nordiske Kalmarunionen startet en prosess med å sette nasjonalgrenser og samle skatt/avgifter/avlat under en konge. Helt frem til 1751 da grensene mellom Danmark/Norge og Sverige/Finland ble satt og 100 år etter dette, var nordområdene fremdeles friområder sammenlignet med de sørligere delene av Fennoskandia. 

I 1826 ble den norske(svenske) og russiske(finske) grensen fastsatt. Først etter dette begynte myndighetene å regulere grenseovergangene slik at det påvirket folks daglige liv. Kvener/finner kunne for eksempel ikke fritt dra på Finnmarksfiske fra den finske delen av Kveenimaa (Nord-Finland, -Sverige og -Norge) som de alltid hadde gjort. Kautokeinoopprøret i 1852 var en milepæl i forhold til grenseforvaltningen etter 1826.

Men fremdeles er det få områder der nasjonalgrensene er så fysisk åpne som i nord. Til og med grensene til Russland har vært åpne for grenseboerne i Kirkenes og omegn.

Det er den faktiske og følelsen av å holde til i et fritt område som skiller nordområdene fra resten Fennoskandia.

  • Kommunene markedsfører den fire og mektige naturen til nye mulige arbeidstakere.
  • Allemannsretten til å ferdes over alt står sterkt.
  • Store frie utmarker er fremdeles forutsetningen for de som driver med beitenæringer og landbruk.

Følelsen av selvstendighet har vært viktig for den arktiske kulturen.

Flere ting, mer kaos

I området nord for polarsirkelen er det egentlig mindre behov for forvaltning. Da er det et stort paradoks at noen mener at vi skal sette i gang mer byråkrati enn andre områder. 

Og attpåtil et byråkrati basert på etnisitet. Noe av det som skiller folk minst fra hverandre.

Kvensk Finsk Riksforbund mener at Stortinget er godt nok som overordnet organ for folk i Nord-Norge. Å opprette et Kvenskfinsk ting på lik linje med Sametinget slår vi fra oss. 

Å løse utfordringene med finansiering og annet må organiseres på en annen måte enn å opprette Kvenskfinsk ting. Formelle spesifikke rådgivende og/eller bestemmende organer er veien å gå på de få temaene dette er aktuelt. Og disse må svare til Stortinget, fylkeskommuner og kommuner der det er aktuelt. De formelle besluttende demokratiske organene.

Kvener/finner, samer, og resten bor side ved side, barna går på de samme skolene, og hus bygges ikke i etniske gettoer. Vi kan ikke ha forvaltningsorgan eller forvaltning som ser ting fra ett etnisk perspektiv når avgjørelsene påvirker andre etnisiteter. 

Forvaltningsorganer må være geografisk fordi innenfor geografiske områder bor det et mangfold av etnisiteter.  Hovedutfordringen til mange kommuner er for lite folk. Vi får ikke god samfunnsutvikling ved å ha tre forvaltningsorgan:

  • Kvensk/finsk
  • Samisk
  • Norsk

i de minst befolkede områdene i Europa. Flere ting, mer kaos.

Det har blitt en trend å skape verdier og økonomisk produksjon gjennom mer forvaltning og offentlige arbeidsplasser. På enkelte steder er forholdstallet mellom offentlig forvaltning og privat næringsliv blitt for stor.

Det er i seg selv dyrt å bruke skattekroner på svulmende forvaltningsorgan. Det setter flere kjepper i hjulene til folk. Det drar i tillegg kompetanse og ressurser fra der verdiskapningen og kulturutøvelsen bør skje.

Mer forvaltning i nord rammer kulturen spesielt hardt. Vår kultur er ikke å sitte på et kontor, vår kultur er å være ute i felt.

Vi må i det minste sørge for at feskarbonde kulturen kan benytte våre naturgitte forutsetningen i fremtiden. Det var vanlig i nord med flere yrker, fisker og bonde, fordi det var ikke marked stort nok for et yrke. Mange i arktiske områder har fremdeles to yrker. Noen sitter på kontor og er ute i felt.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-04T06:16:35+02:00juni 4th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , , |

De halve historiene

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Leder halve historien

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund registrerer at mange ikke liker at forbundet vil forbedre den mangelfulle historien om kvener/finner. Folk føler seg truet, de innser historien er halvveis.

Del denne på:

Mennesket skiller seg fra alle andre skapninger på mange vis. Den aller største er vår store hjerne og intelligens. Den gir oss kognitive evner som kompenserer for svakere fysikk. Det er den som gir oss evnen til å skape historier. Halve historier.

Vi har aldri vært så informert som vi er nå. Vi kan nå ta avgjørelser på intrikate utfordringer med et stort faktagrunnlag.

To halve sannheter i dag

Men aldri før har vi vært så polarisert som nå, på den minste ting. Dette er et paradoks. Det er ingen tvil om at sosiale medier har bidratt til denne trenden.

Med engang man viser interesse for noe på en elektronisk enhet blir man bombardert med lignende stoff. Vi blir ikke eksponert for flere syn. Vi får bare bekreftelse på vårt opprinnelige syn. Det samme blir motparten.

Vi får en ensporet historie. Vi baserer våre liv på en halv historie.

En halv sannhet før og nå

Før og uavhengig av sosiale medier så ble forståelsen av verden skapt av historiefortellinger. Sivilisasjoner startet med at folk fikk en felles historie i et område.

For å bygge et samfunn skaper man felles normer, regler og kultur som har sitt utgangspunkt i for eksempel bibelen.

Professor Yuval Noah Harari som skrev Sapiens: A Brief History of Humankind (2011) nevner dette som en nøkkelrolle for å få makt. Mange nasjoner har skapt en sterk enhet ved å sentrere historien rundt en gud, en hersker. Før i tiden var det bare et sosiale media: Kontoen til den herskende. Vi ble tildelt en halv historie.

Våre demokratisk valgte ledere har denne rollen i dag. Kampen om historien er viktig også for dagens ledere. Julian Assange som etablerte WikiLeaks og publiserte gradert informasjon om USAs krigføring i Irak og Afghanistan på 00-tallet sier det nokså klart. Våre ledere forteller altfor ofte en (uriktig) historie for å få folk med på en krig.

  • Hitler angrep Polen i 1939 fordi «polakkene hadde skutt på tyskere».
  • USAs utenriksminister Powell begrunnet i 2003 en krig mot Irak med «Irak var i ferd med å tilegne seg atomvåpen».
  • Putin forklarte krigen mot Ukraina i 2022 til sine landsmenn med «ukrainske nazister forfølger russiske minoriteter i Ukraina».

Historiefortellingene til lederne forteller hva som er rett og galt. Det spiller mindre rolle om den er korrekt eller ikke. Norge er ikke et så unikt land at det ikke skjer her også.

En halv kvensk/finsk historie

Kvensk Finsk Riksforbund har et stort søkelys på historien. Den kvenske/finske historie er bare halv den også.

Samene sier at de vi kalte for finner var det vi nå kaller for samer.  Norske myndigheter ønsker at kvener/finner er en folkegruppe som kom til Norge på 1700- og 1800-tallet. Norske kveners forbund mener at kvener/finner sitt opprinnelige språk var kvensk.

Vi har flere solide kilder på at sjøfinnene i nord var finsktalende finner. Finnenes og lappenes apostel Thomas von Westen fikk finske bibler fra Sverige for å kunne spre kristendommen langs norskekysten tidlig på 1700-tallet.

Norges viktigste utredning fastsatte i 1751 den 2336 km lange grensen mellom Norge og Sverige/Finland. Arbeidet ble ledet av Major Peter Schnitler. De dokumenterte at sjøfinnene og kvenene snakket samme språk og hadde felles sedvaner.

Andre kilder viser at finner sannsynligvis var langs norskekysten enda tidligere. Ottar på 890-tallet beretter til Kong Alfred i England om «finnas» lengst nord i Norge og liketalende bjarmere lenger øst.

Da er det faktisk god grunn for en historie som åpner opp for at sjøfinner og finnas kan ha vært finner og/eller lapper(samer).

I Meänraatio for noen uker siden innrømmet professor emeritus Lars Elenius og forsker Curt Persson at historiefortellingen i nordområdene har foregått fra et samisk tunnelsyn (11:00).

En halv professor

En av de som angriper vårt arbeid med historien er professor emeritus Einar Niemi i Alta på kvenfolkets dag. Han påstår at Kvensk Finsk Riksforbund forveksler historie med sagn og myter.

Selv satt han i Sannhets- og forsoningskommisjonen og påstår at det kvenske språket som er blitt standardisert de siste 20 årene er kvenenes språk.

Kvensk kalles det hemmelige språket. Det har vært så hemmelig at ikke engang kvenene/finnene selv visste om språket før kort tid siden. Sagn eller myte?

Niemi nekter for at kvener/finner har brukt den finske bibelen som sitt skriftlige utgangspunkt helt siden før 1700-tallet. Læstadius postiller var skrevet på finsk. Den dag i dag velger en stor majoritet av kvener/norskfinner sitt finske språk i grunnskolen.

Niemi ville ikke ha noen finske språktiltak for disse kvenene/norskfinner i «sannhetsarbeidet».

Kommisjonen skulle bare utrede «uretten» ikke «retten». Igjen skal vi lage historie basert på en halv historie og nye anti-finske uretter.

Veien mot en bedre historie er lang. Kvensk Finsk Riksforbund kjører på.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-05-27T13:28:01+02:00mai 27th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , |
Gå til toppen