Skuffelsen: Kongen og statssekretæren

Et fast men annerledes forhold

Statsbudsjettet

Regjeringer kommer og går, Regenten og samisk statssekretær består.  Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av en etnisk same. Det kan ikke utelukkes av dette påvirker statsbudsjettet. Grafen er illustrerende for hvilken etnisitet som fremheves på bekostning av alle andre. Dette er politisk rasisme, hvorfor kan man ikke slippe til en tater/romani eller jøde for eksempel?

Del denne på:

Hvert fjerde år går nordmenn til valgurnene for å velge sine stortingsrepresentanter og foretrukne politiske ledelse. De som tilslutt får ansvaret for å danne regjering vil hver fredag sitte hos Kongen i statsråd for å lede landet de neste fire årene. Siden 1905 har Norge hatt tre formelle regenter. Kong Harald V har nå ledet statsrådene på disse fredagene siden 1991. Vi har hatt utallige regjeringer siden 1991 og Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Nesten like lenge har vi hatt et annet fast element i den politiske ledelsen.

Regenten er det anerkjente faste elementet i den norske staten. Folk kommer og går, Regenten består. Man kan filosofere over hen sin makt. Mange vil si at hen har betydelig makt.

  1. Med sin nøytralitet til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til folket blir hen personifiseringen av nasjonen Norges samlende kraft.
  2. Hen representerer ofte alt og alle i Norge for Norge i utlandet.
  3. Hen har også en uskreven makt på fredagene. Hen kan stille spørsmålene og følge opp saker av betydning for landet fra uke til uke, fra regjering til regjering.

«Alt for Norge» er «Alt for Norge». Det er et annet element som har vært fast like lenge som Kong Harald V.

Det er et underkommunisert fast element i den norske staten. Regjeringer kommer og går, det er en statssekretær som består. Det er den enkelte statssekretær som bestemmer hvilken makt hun eller han har til å fremme saker fra departementene:

  1. Med sin partiske tilnærming til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til kun en folkegruppe blir han/hun personifiseringen av en splittende kraft.
  2. Hun/han representerer først og fremst en folkegruppe i Norge for disse i utlandet.
  3. Hun/han har også en uskreven makt på fredagene. Det er hennes/hans partiske svar som blir lagt frem og hun/han kan følge opp saker av betydning for sin foretrukne folkegruppe fra uke til uke, fra regjering til regjering.

Norge er etter hvert blitt et mangfoldig samfunn med flere forskjellige folkegrupper, kulturer og språk. I Oslo regner man med at det brukes 200 forskjellige språk. Vi har seks folkegrupper med såkalt lang tilhørighet til kongeriket. Folkegrupper som stort sett har vært i Norge fra før statsdannelsen, to har historisk sett alltid vært i landet.

I dag skal folkegruppene som biologisk er av samme art administreres i forhold til menneskerettsloven i Norge. Ansvaret for å følge opp dette ligger hos en avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som kalles «Avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter» (URNA).

Dette er en av de minste avdelingene i den norske stat. Når mesteparten av de reelle ressursene kun deles ut til samiske tiltak, får svært få nordmenn kunnskap om de fem andre folkegruppene.

URNA fikk på et fellesmøte 23. november 2022 spørsmål på hvorfor de ikke har informert interesseorganisasjonene om fristen 1. desember 2022 for å komme med innspill til statsbudsjettet 2024. Statssekretæren var da ansvarlig for svaret som kom fra ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard. Jo, det stemte at 1. desember er fristen, men det var usikkert på hvor mye URNA kan gjøre, det er politikerne/Stortinget som bestemmer.

De ville heller ikke svare på om det var mye forskjell i budsjettforslaget som forlater avdelingen og det som til slutt blir vedtatt. Med andre ord, avdelingen planlegger ingen statsbudsjettjusteringer for de fem «underlegne» (i henhold til KDD) folkegruppene. Vi ble advart mot å sammenligne det samiske tiltak har på statsbudsjettet med den samlede potten jøder, romer, skogfinner, tatere/romanifolk og kvener/norskfinner har på statsbudsjettet.

URNA budsjetterer en økning på samiske tiltak hvert år som er like stor som de fem andre har til sammen på statsbudsjettet. Statssekretæren syntes det var utidig og sette folkegruppene «opp mot hverandre» da det ble foreslått å øke potten til de fem folkegruppene i stedet for at URNA foreslår nok en hel «jøde, romer, skogfinn, tater/romanifolk og kven/norskfinn» pott til samiske tiltak. «Politikk er ikke lik prioritering» i URNA, når «Alt skal være for samene».

Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av:

Periode               Etnisk samisk statssekretær

1997–2000          Johanne Gaup, nå Sommersæter (SP)

2000–2001          Steinar Pedersen (AP)

2001–2004          Anders J. H. Eira (H)

2004–2005          Ellen Inga O. Hætta (H)

2005–2007          Berit Oskal Eira (AP)

2007–2012          Raimo Valle (AP)

2012–2013          Ragnhild Vassvik Kalstad (AP)

2013–2014          Ante Bals (H)

2014–2020          Anne Karin Olli (H)

2020–2021          Raymond Robertsen (H)

2021–                   Nancy Charlotte Porsanger Anti (SP)

Alle statssekretærene har altså vært samiske. Så lenge representanter fra alle etnisiteter ikke kan bli statssekretærer i ethvert departement har vi ikke mangfold i Norge. I «urfolksavdelingen» URNA er man forbi rasisme med biologisme.

Uansett hvilken farge regjeringen har så er det alltid en samisk statssekretær i URNA. Det har aldri vært en kvensk statssekretær i URNA (SAMI).

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Viktige og tunge fellessaker for kvenene i Norden skal vedtas

Agenda Karesuvantomøtet

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ordfører Rune Bjerkli i den fellesnordiske organisasjonen for kvener/finner Kveenimaayhistys / Kvenlandsförbundet har innkalt styremedlemmene til møte i Karesuando lørdag den 22. oktober. En rekke viktige og tunge fellessaker for kvenene i Norden er satt på agendaen.

Del denne på:

Det siste forslaget til statsbudsjett er nok en gang en bekreftelse på at kvener/finner skal skjermes fra det nordiske samfunnet. Politikk er synonymt med prioriteringer. Departementet som styrer budsjettprosessene for kvener/finner og andre nasjonale minoriteter i Norge blir alltid styrt av en politiker fra den samiske minoriteten. For øyeblikket er det Nancy Porsanger Anti (SP) som er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Med dette alvorlige bakteppet møtes kvenene i Norden til en felles rådslaging.

Vi registrerer at budsjettet for samiske tiltak øker hvert år med det de andre nasjonale minoritetene har til sammen på budsjettet. Påpekingen kategoriseres som samehat av representanter fra Norske samers riksforbund (NSR). Denne antidemokratiske wokekulturen eliminerer all debatt og dialog om det mest potente politiske virkemidlet, statsbudsjettet. Når vi tar opp dette problemet, så får vi molbospørsmålet om vi ønsker å ta midler fra det samiske? En av de som stiller spørsmålet er NRK.

Nei, det er ikke det som er problemstillingen. Problemstillingen er at det bare er midlene til samiske tiltak som fordeles. Satsing på kvener/finners kultur og språk er kun av symbolsk art. Det riktige spørsmålet er om samiske tiltak går på bekostning av kvenske/finske tiltak? Samiske tiltak har sånn cirka 50 ganger mer ressurser, alt etter hva man ser på.

Fordelen med å være involvert i samisk politikk i Troms og Finnmark er at det gir lettere tilgang til norske sentralmyndigheter vis a vis fylkespolitiker i de nordligste fylkene

Antall skoleelever som tar finsk på skolen er drastisk redusert siden man klassifiserte kvener/finner som en underlegen minoritet. På tross av at Norge og Sverige skal beskytte kvener/tornedalinger/finner så har man i praksis sviktet dem. I praksis er det kvenske/finske i ferd med å bli fjernet. Det er det elevtallet forteller.

I Norge har det alltid vært en samisk politiker som har ledet denne politikken i de siste tiårene. Fordelen med å være involvert i samisk politikk i Troms og Finnmark er at det gir lettere tilgang til norske sentralmyndigheter vis a vis fylkespolitiker i de nordligste fylkene, i henhold til statssekretær Anti.

Den strukturelle diskrimineringen er merkverdig.

En nokså stor del av befolkningen i Sverige og Norge har finske/kvenske/tornedalske aner. De har hatt en markant annen kultur enn det skandinaviske. De har hatt en markant rolle i utviklingen av samfunnene spesielt i nord.

Det er da ikke lite ironisk, at dagens samfunn som satser 100 % på mangfold, nå er ute av stand til å benytte seg av det kvenskfinske mangfoldet. Det mest markante mangfoldet som er eksperter på lokale arktiske forhold. Dette mangfoldet er i praksis eliminert.

Og den foregår i en tid med klima, miljø og demografiske utfordringer av eksistensielle dimensjoner.

Vi bryr oss ikke om statssekretæren som skriver at kvenske anliggende er noe som foregår i Norge.

På agendaen i Karesuvanto er blant annet disse temaene:

  1. Hva skal kvenene gjøre videre med det finsk-ugriske samarbeidet etter stridighetene mellom Russland og Ukraina startet 24. februar i 2022?
  2. Felles prinsippsaker for kvener i Finland, Sverige og Norge (og Russland).
  3. Felles tiltak for kvener i Finland, Sverige og Norge (og Russland).

Det nordiske kvenmøtet i Karesuvanto avsluttes med et felles måltid.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2022-10-18T23:13:26+02:00oktober 18th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Tittel

Gå til toppen