Senterpartiets rasisme påvirker hele Norge

Riksmedia skriver ikke om folkerett, hytta, og geita

Senterpartiets rasisme

Like etter at tidligere politiske redaktør i Bladet Nordlys, Skjalg Fjellheim, ble statssekretær i Finansdepartementet stilte han opp i en VG podkast. Her kommer det frem to temaer vi synes er interessant: Angrepet på Nordkalottfolket og riksmedia som svikter landet utenfor Oslo.

Del denne på:

Senterpartiets nye statssekretær i Finansdepartementet Skjalg Fjellheim ignorerte i sin tid som politisk redaktør i Nordlys de finskættede i Norge. Han er Senterpartimann uten tvil. Den etniske politikken påvirker resten av Norge langt utover Kveenimaa og Sápmi enn det folk er klar over.

To interessante angrep

Statssekretær Fjellheim stilte opp i VG-podkasten Mediebobler 24. august. Her angriper han spesielt to forhold:

  1. Det politiske partiet Nordkalottfolket
  2. Riksmedia dekker ikke hele Norge
  1. Det politiske partiet Nordkalottfolket

Partiet som har sitt utspring i den samiske politikken, stiller nå opp i nasjonal politikk. De har fått fotfeste i Finnmark fylke. Det er sannsynlig med Stortingsrepresentant fra og med 2025 – på bekostning av Senterpartiet (SP).

Nordkalottfolket kan få mandater både i Troms og Nordland på sikt.

Fjellheim er redd for at Nordkalottfolket kan gjøre Norge mer sårbar for russisk aggresjon.

Både Same- og Stortinget?

Fjellheim kan tolkes dithen at Nordkalottfolket ikke burde ha anledning til å stille opp i Stortingsvalget.

Da skjærer SP greinen de selv sitter på.

SP har sitt utspring i nasjonalpolitikken. De stiller til valg også i det samiske.

Senterpartiets unike stilling

SP sitter ved roret i to regjeringer, både den nasjonale og den samiske.

Samisk politikk påvirker alle i Norge

Samisk politikk utformes kun fra et samisk ståsted. Riksmediene ser ikke at dette påvirker andre rettigheter. Samisk politikk gjelder ikke bare Finnmark. Den gjelder resten av landet i større grad enn folk er klar over.

SP er farligere enn det Nordkalottfolket noensinne kan bli

Alle disse forhandlingene berører mange andre enn samene og SP:

  • Når Sametinget konsulterer med departementene, sitter representanter fra SP/samene på begge sider av bordet.
  • Når Sametinget forhandler om Plan- og bygningsloven, sitter SP/samene på begge sider av bordet.
  • Når Statsbudsjettet for samiske tiltak fastsettes, sitter SP/samene på begge sider av bordet.
  • Når Sametinget forhandler med Landbruks- og matdepartementet om bruken av det meste av landets utmark sitter SP/samene på begge sider av bordet. En ny reindriftslov har høringsfrist 1. oktober. Lovutkastet har ingen forsvarlige konsekvensanalyser for «nordmenns» bruk av utmark. Reindrift berører bortimot halvparten av Norges areal, inkludert Trøndelag og Innlandet. Reinbeitedistriktene setter føringer på hvordan arealene forvaltes. Dette skjer uten vanlige offentlige prosesser.
  • Sametinget har hatt konsultasjoner med Klima- og miljødepartementet lenge før forslag til ny motorferdsellov i utmark og vassdrag ble lagt frem. I forslaget står det at loven skal ta hensyn til samisk kulturutøvelse, som om smalahovekulturen på Voss ikke eksisterer, eller at utmarkskulturen til de finskættede ikke har livets rett.

Forhandlingene eller konsultasjonene mellom representanter fra SP/samene på begge sider av bordet setter premissene for mange prosesser og derfor sluttresultater. Disse er ved lov hemmelige og unntatt offentligheten!

Dagens folkerett i Norge er juridisk, etisk og etnisk uholdbar

Et av formålene med internasjonal rett er å unngå avgjørelser basert på rasisme/etnisitet. All folkerett baserer seg på sameksistens mellom forskjellige likeverdige etniske grupper.

Folkeretten gir ikke samene rett til å utøve sin kultur overalt. Folkeretten tillater ikke at man kan ignorere andres rettigheter. For SP/samene er det mulig i Norge.

Fjellheim er bekymret for at Nordkalottfolket skal involvere seg i nasjonalpolitikken.

Det er et større problem at SP allerede er både i den nasjonale og samiske politikken.

Enten Same- eller Stortinget!

Løsningen er at nasjonale parti ikke kan stille til valg på Sametinget, og at partiene på Sametinget ikke kan stille til valg på Stortinget.

  1. Riksmedia dekker ikke hele Norge

NRK har et sterkt lokalt monopol og tilstedeværelse i hele Norge. Men de har et mandat. NRK utøver etnisk/rasistisk politikk. Her er et enormt geografisk og fagmessig hull som andre riksmedier bør fylle.

Fjellheim startet som journalist rundt 1990 blant annet som korrespondent for Dagbladet. Ikke med kontor i Stockholm, men Tromsø.

Nå dekker ikke riksmediene distriktene like godt. Fjellheim mener riksmediene, og derfor folk flest, taper forståelsen om det som foregår for eksempel i Finnmark (og i Kveenimaa/Sápmi).

Riksmedia skriver ikke om folkerett, hytta, og geita

Reindriftsloven kan uten hensyn til andres rettigheter redusere verdien til hytta på landet for folk som holder til i Stor-Oslo. Bønder har allerede måtte legge ned geitbruk på grunn av reindriften. For mange kan det være snakk om store verdslige og åndelige verdier.

Riksmedias forsømte ytringsplikt

Det media ikke formidler har også stor betydning og får konsekvenser.

Hvordan SPs rasisme påvirker statsbudsjettet 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!

Av |2024-10-06T03:42:17+02:00oktober 5th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , |

Senterpartiets rasisme på statsbudsjettet 2025

Senterpartiet fullfører den etniske rensing av det finskættede

Senterpartiets rasisme

Kvensk Finsk Riksforbund opplever at Senterpartiet er det partiet som er mest opptatt av etnisk politikk/rasistisk politikk. Kampen mot vårt finske språk har i stor grad vært ledet av Senterpartiet. Det har vært spesielt ille etter at det lille partiet har vært i både den samiske og den nasjonale regjeringen. Dette gir seg utslag på statsbudsjettet.

Del denne på:

Senterpartiet er et lite parti som sitter i midten. De har derfor mulighet til alltid å være i regjering, det er bare å lene seg litt til høyre eller venstre. I motsetning til SV og FRP for eksempel. Senterpartiet har mer makt enn det stemmetallet skulle tilsi. Senterpartiet sitter ved roret i to regjeringer, både den samiske og den nasjonale. Dette er problematisk av flere etiske og etniske grunner.

Kjøp av samiske velgere

For å øke velviljen blant sine samiske velgere økte Senterpartiet budsjettet fra den nasjonale regjeringen til den samiske regjeringen med 80 millioner kroner eller 15 prosent for 2024. Senterpartiets støtte raste nedover som kjent i samiske kjerneområder med rundt 80 % i 2023.

Ingen støtte for det finske

I hele Finnmark og Troms har finskættede rett til å lære finsk på grunnskolen. Senterpartiet diskriminerer dem med finsk bakgrunn der de kan. Senterpartiet fjerner all støtte til disse interessene der de kan. Empirien er solid. Dette har vært en langsiktig interesse blant samiske ledere helt siden Ole Henrik Maggas tid som Sametingspresident.

Senterpartiets to melkekyr

Senterpartiet skiller de finskættede i to båser. De som har vært med å bygge velferdssamfunnet over flere hundre år og de som har gjort det siden 1950. I 2024 behandler Senterpartiet mennesker som om de er melkekyr.

Rasistisk statsbudsjett

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) skal om noen få dager legge frem et nytt statsbudsjett som nok en gang kommer til å bruke mye mer penger på det samiske enn de finskættede.

Det er også indikasjon på at uansett hvor mye som overføres på elektronisk linjer til Sametinget så uteblir resultatene. Noe er galt når man aldri synes å oppnå mål, som i henhold til folkeretten skal være konkrete.

Verken samer eller de finskættede er tjent med å famle i blinde

Generelt sett observerer vi at myndigheter som jobber med etniske/rasepolitikk har en uheldig holdning til statens pengebinge. Man er opptatt av å registrere og synliggjøre hvor mye av skattebetalernes penger som brukes. Og mindre opptatt av å nå fornuftige mål for de etniske folkegruppene.

Rasismen eskalerer år etter år

Statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) som står bak 1950 fjøskonstruksjonen og folkerettsbruddet fastsetter hva samene og de finskættede blir tildelt på statsbudsjettet i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Diskrimineringen øker hvert år på det kraftigste virkemiddelet, pengebruken.

Ut av Norge, flytt til Finland!

I tillegg fortsetter Anti og KDD kun å støtte en del av de finskættede. I det stille peker hun langfingeren mot alle barna som ønsker å lære seg finsk.

Begge forskjellsbehandlingene er massive brudd på folkeretten

Det er ikke adgang for en stat til å diskriminere forskjellige folkegrupper. Det er ikke adgang til å forskjellsbehandle interesser innad i en folkegruppe. Diskrimineringen er ikke i nærheten av å være basert på fornuftige eller objektive kriterier som folkeretten krever. En folkerett som Norge har forpliktet seg til. Senterpartiets diskriminering er bunnløst rasistisk.

Diskriminering er direkte skadelig for Norge

I århundrer har spesielt Finnmark måtte utholde norske myndigheters kjølige forhold til nabolandet Finland. Næringslivet i Finnmark hadde garantert hatt bedre kår om industri- og handelssamarbeidet med Finland hadde vært like antirasistisk som den mellom Sverige og fylkene som grenser mot Sverige.

For å ikke snakke om forsvar og beredskap. Norsk ungdom skal forsvare norsk, finsk og svensk område sammen med finsk og svensk ungdom. Det vil unektelig være bedre om en større andel av ungdommen kan det finske språket. Det finske språket beskriver mye av geografien som soldatene skal forsvare i Fennoskandia.

Senterpartiet fullfører den etniske rensing av det finskættede

Det uroer ikke forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at elevtallet i grunnskolen som har finsk undervisning i Troms og Finnmark har sunket til under det halve på kort tid. For Senterpartiet er det viktigere å fullføre en etnisk rensing av det finskættede enn å forberede seg best mulig mot bjørnen i øst.

Hvordan SPs rasisme påvirker hele Norge

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!

Av |2024-10-06T03:40:29+02:00oktober 5th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , |

Ja takk, mer kvensk humor!

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Pääkirjoitus Lederartikkel

Leder av den nordiske fellesorganisasjonen for kvener, Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys, Rune Bjerkli, hører gjerne på mer kvensk humor, ikke mindre. Her presenteres den omtalte satiren sammen med andre humor-klassikere.

Del denne på:

God humor finner vi der man berører det ærlige, noe man kjenner seg igjen i. NRK har i det siste blitt kritisert for innholdet og satiren i en podkast som i noen (altfor) få minutter dreiet seg om kvener og samer.

Man kan bare trekke på smilebåndet av kronikken i Sagat 31. juli – Satire i grøfta.

NRK har vært kritisert som om innslaget var på Dagsrevyen. Det er forskjell mellom nyheter og fakta, og humor og fleip. Når Berrum & Beyer, og Beltedyret (BBB) over tid får anledning til å lage humor på statskanalen så er det et kvalitetsstempel i seg selv. Å lage god humor er vanskeligere enn å lage gode nyhetssaker.

Her er det omtalte klippet:

Det er vel ingen tvil om at dette klippet er humoristisk. En god satire. 

Kvensk Finsk Riksforbund som er en del Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys vil sammen rette en takk til alle komikere og glade humorister som nevner kvener/finner i sine podkaster, sketsjer, og humorprogram. Humor bryter ned fordommer, tabuer og bygger nye forståelser og broer.

Det finnes altfor lite kvensk/finsk humor i Norge. Vi vil ha mer. En av grunnene til at det er så lite kvensk/finsk humor er fordi det er for lite kunnskap om oss. Vi synes å ha for få kjente særegenheter som humoristene kan ta tak i.

Det synes lettere å trekke på smilebåndet av det samiske. Et godt eksempel er språket. Harald Heide Steen jr.  sine «samiske» nyhetssendinger burde inngå i UNESCOs samling over vår immaterielle kulturarv. Alle språk og dialekter kan brukes til å lage humor.

Nyheter på samisk:

Nordmenn flest vet ikke at kvenene har et levende språk som vi deler med andre. Språket til kvenene/finnene er poetisk og markant forskjellige fra norsk. En utømmelig kilde for gode komikere. Robert Stoltenbergs mest ikoniske borettslag medlem er Piirka. Piirka er fra dagens Finland, men han kan like godt være fra Reisadalen, Porsanger eller Grue Finnskog i Norge.

Her et klipp med Piirka:

Mine besteforeldre var finsktalende. Vi har hatt et par generasjoner som lærte seg norsk. Nå kjemper vi for at våre neste generasjoner i nord kan fortelle vitser også på finsk til slekt og venner på Nordkalotten igjen.

Ingen ting vil være bedre om Harald Heide Steen jr. gjenoppsto og begynte å harselere med kvener/finner med nyheter på finsk.

Her er et gammelt klipp med Steen jr. på finsk:

«Nyheter på finsk» kan gjerne være spisset. Vi skal tåle en fleip.

Den beste humoren skal slå oppover, dagens humor slår også nedover. Men det er kanskje på sin plass i en tid der de fleste fremstår med et noe oppblåst selvbilde.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-08-09T22:40:15+02:00august 9th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , |

Samisk lovarbeid møter fjellveggen i Sverige

Det blir ikke samisk enerett til fiske og jakt

  • Lederartikkel
  • Pääkirjoitus Lederartikkel

For 100 år siden ble det ulovlig for kvener i Sverige (og Norge) å drive med reinsdyr. Nå kjører samene sitt reinsdyrhold som et trumfkort i en kamp for å ha retten til jakt og fiske der reinsdyrene er.

Del denne på:

I dag går fristen ut for å sende inn høringssvar på en offentlig utredning i Sverige. Allerede nå kan vi konstaterer at flere tunge instanser er svært negative til å gi samene enerett til jakt og fiske i store deler av den beste villmarken i Sverige.

Samene kjører den såkalte Girjasdommen som sitt juridiske Magna Carta for sin frihet til å beholde sin jakt- og fiskekultur. Men Girjasdommen var basert på altfor mange gjetninger til å bli en lov.

Kvenenes bruk av området ble ignorert. Karasjoksaken ble også prøvd uten at kvenske interesser ble ivaretatt. Karasjok som har finsk stedsnavn og dyrket opp av finsktalende kvenene.

Nekt svenskene, ikke la dem fiske

En ting er å få frem sin kultur, men nå vil samene nekte andre sin kultur. Ikke bare det, jord- og skogseiere kan miste halvparten av sine verdier. Kvenene har måtte tåle dette i over 100 år allerede.

Nå begynner kommuner, fylker, og store interesseorganisasjoner i Sverige å stille kritiske spørsmål med den halve historien, de halvferdige juridiske resonnementene, og den totale mangel på konsekvensanalyser.

Friluftsliv, jakt og fiske er en vesentlig del av DNAet til alle i Fennoskandia. Interessen er så stor at mange har sitt levebrød av å tilby overnatting og andre tjenester. Det er mange som har behov for å stirre inn i et leirbål for å finne sin ursjel i ny og ne.

Samene har nå tatt opp kampen med alle urfolk. Endelig er det noen flere enn bare Kvensk Finsk Riksforbund, Enoksen, Sirkka, Hellesvik & Co som åpent stiller spørsmål.

Pajala kommune er opptatt av historien i sitt høringssvar til den svenske regjeringen

Helt klart är att det har funnits en slagsida i historiebeskrivningen som varit till gagn för vissa intressen framför andra. Det kanske inte alltid varit avsiktligt utan har antagligen till stor del bakgrund i en tidigare vurm för mer ”exotiska levnadssätt” påhejat från centralmakt, media och opinionsbildare, såväl centralt som regionalt.

Jägarnas Riksförbund tar opp jordeiers ansvar og situasjon

”Renskötselrätten innehåller få ansvarsbestämmelser medan markägaren har ansvar som ägare av fastigheten”. Reindriftsutøveren kan benytte seg av en annen manns mark tre ganger i løpet av 90 år, men skal likevel kunne nekte jordeier råderett over sin egen mark gjennom å ha bruksretten til jakt og fiske.

Region Norrbotten er opptatt av forvaltning

Regionen är tveksam till att överföra ansvaret för förvaltningen av en viktig naturresurs från länsstyrelsen, en aktör som står under demokratisk kontroll, till samebyarna. Samebyarna utgörs av affärsdrivande ekonomiska föreningar där endast renägare har inflytande och beslutsrätt. Dessutom är det värt att notera att av Sveriges samer så är det endast en liten andel som äger renar, och att en ännu mindre andel äger en betydande mängd renar. Detta reser frågor kring representativitet och demokratiskt beslutsfattande inom samebyarna och riskerar stor rättsosäkerhet för alla andra grupper som önskar att fiska eller jaga inom ett sådant område under en samebys kontroll.

Lantbrukarnas Riksförbund summerer det juridiske

De har evaluert Girjasdommen og utredningen SOU 2023:46 og konkluderer kort:

Det är en skakig juridisk modell som tenderar mot juridiskt luftslott.

Utmarksmafia

Reindriftsmonopolet fører til at man kan kontrollere en vesentlig del av verdien av utmarken, jakt og fiskemulighetene. På sikt vil de som har rett til jakt og fiske over natten kunne øke verdien av eiendommer til det dobbelte ved å kjøpe ut de som ikke kan ha jakt- og fiskerett.

Nekt samene ikke, la dem fiske

Hele den juridiske forståelsen om samenes/reindriftens rett til jakt og fiske i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter kan man stille spørsmål ved. Det står at man skal ikke nektes retten til sin kultur.

De gangene man blir forhindret, for eksempel jakttidsbestemmelser og fiskeavgifter, så vil dette gjelde alle, for felleskapets beste, inkludert dyrene og fisken.

Samene har en rett til ikke å bli nektet adgang til jakt og fiske. Det er adgang for myndighetene å korrigere forhold som hindrer samene eller svekker samenes nytelse til å fiske og jakte.

Samer eller reindriftsutøvere har full anledning til å fiske innenfor Odlingsgränsen i Norrbotten og Västerbotten. De blir ikke nektet å fiske og jakte i disse områdene.

Det finnes ikke en lov som sier at de som har reinsdyr ikke kan jakte eller fiske i disse områdene.

Hadde det vært ulovlig å fiske og jakte for en utvalgt gruppe, så hadde man hatt en legitim 27 sak.

Samene har så stor tilgang til jakt og fiske at man trenger ikke innskrenke andres rettigheter for å begrense hindrene til å nyte sin egen jakt og fiske.

Når de tamme reinsdyrene overlever sinte kjerringer på gravlunden i Hammerfest, så overlever de sikkert noen fulle fiskere i Laponia.

MER INFORMASJON OM JAKT OG FISKE I REINBEITEOMRÅDER (SVERIGE) FINNER DU NEDENFOR

Kvener innlandsbåter

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-11T15:39:13+02:00juni 10th, 2024|Kategorier: Lederartikkel, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Det kvenskfinske urfolket vil ikke ha et kvenskfinsk ting

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Kvenskfinsk ting

Kvensk Finsk Riksforbund legger merke til at noen tar til orde for et Kvenskfinsk ting på lik linje med Sametinget. Generalsekretær Rune Bjerkli her i Kokkola utenfor et tinghus (ikke lovforsamling) er skeptisk til dette av flere grunner.

Del denne på:

Etniske ting er betenkelig rent juridisk. Å opprette etniske ting må i det minste foregå i en debatt der alle etnisiteter tas i betraktning. I Norge har vi ikke gjort dette. I tillegg er etnisk ting opprettet der etnisiteten er gitt en tilsynelatende høyere legal rang enn alle andre. Det er også andre faktorer som gjør etniske ting uheldig. Og da spesielt i forhold til kulturhistorien, samfunnsutviklingen og ressursbruken.

Det finnes kvener/finner over hele Fennoskandia. Skogfinnene i sør ble fornorsket tidligere enn kvener/sjøfinner og andre finsk-ugriske folk i nord. På grunn av geografien og klima var og er nordområdene spredt bebygd. Det var vanskeligere å forvalte.

I lange perioder har de nordlige delene av Fennoskandia vært skattlagt av tre riker. Den danske/norske, svenske/finske og russiske. Skattleggingen var geopolitisk. Den skatt som ble krevd inn var ikke den som finansierte kongerikene. Den enkelte måtte levere fra seg et ekornskinn eller to eller annet som skatteoppgjør.

Rundt reformasjonen i 1520 ble det forandringen. Da Gustav Vasa trakk Sverige/Finland ut av den nordiske Kalmarunionen startet en prosess med å sette nasjonalgrenser og samle skatt/avgifter/avlat under en konge. Helt frem til 1751 da grensene mellom Danmark/Norge og Sverige/Finland ble satt og 100 år etter dette, var nordområdene fremdeles friområder sammenlignet med de sørligere delene av Fennoskandia. 

I 1826 ble den norske(svenske) og russiske(finske) grensen fastsatt. Først etter dette begynte myndighetene å regulere grenseovergangene slik at det påvirket folks daglige liv. Kvener/finner kunne for eksempel ikke fritt dra på Finnmarksfiske fra den finske delen av Kveenimaa (Nord-Finland, -Sverige og -Norge) som de alltid hadde gjort. Kautokeinoopprøret i 1852 var en milepæl i forhold til grenseforvaltningen etter 1826.

Men fremdeles er det få områder der nasjonalgrensene er så fysisk åpne som i nord. Til og med grensene til Russland har vært åpne for grenseboerne i Kirkenes og omegn.

Det er den faktiske og følelsen av å holde til i et fritt område som skiller nordområdene fra resten Fennoskandia.

  • Kommunene markedsfører den fire og mektige naturen til nye mulige arbeidstakere.
  • Allemannsretten til å ferdes over alt står sterkt.
  • Store frie utmarker er fremdeles forutsetningen for de som driver med beitenæringer og landbruk.

Følelsen av selvstendighet har vært viktig for den arktiske kulturen.

Flere ting, mer kaos

I området nord for polarsirkelen er det egentlig mindre behov for forvaltning. Da er det et stort paradoks at noen mener at vi skal sette i gang mer byråkrati enn andre områder. 

Og attpåtil et byråkrati basert på etnisitet. Noe av det som skiller folk minst fra hverandre.

Kvensk Finsk Riksforbund mener at Stortinget er godt nok som overordnet organ for folk i Nord-Norge. Å opprette et Kvenskfinsk ting på lik linje med Sametinget slår vi fra oss. 

Å løse utfordringene med finansiering og annet må organiseres på en annen måte enn å opprette Kvenskfinsk ting. Formelle spesifikke rådgivende og/eller bestemmende organer er veien å gå på de få temaene dette er aktuelt. Og disse må svare til Stortinget, fylkeskommuner og kommuner der det er aktuelt. De formelle besluttende demokratiske organene.

Kvener/finner, samer, og resten bor side ved side, barna går på de samme skolene, og hus bygges ikke i etniske gettoer. Vi kan ikke ha forvaltningsorgan eller forvaltning som ser ting fra ett etnisk perspektiv når avgjørelsene påvirker andre etnisiteter. 

Forvaltningsorganer må være geografisk fordi innenfor geografiske områder bor det et mangfold av etnisiteter.  Hovedutfordringen til mange kommuner er for lite folk. Vi får ikke god samfunnsutvikling ved å ha tre forvaltningsorgan:

  • Kvensk/finsk
  • Samisk
  • Norsk

i de minst befolkede områdene i Europa. Flere ting, mer kaos.

Det har blitt en trend å skape verdier og økonomisk produksjon gjennom mer forvaltning og offentlige arbeidsplasser. På enkelte steder er forholdstallet mellom offentlig forvaltning og privat næringsliv blitt for stor.

Det er i seg selv dyrt å bruke skattekroner på svulmende forvaltningsorgan. Det setter flere kjepper i hjulene til folk. Det drar i tillegg kompetanse og ressurser fra der verdiskapningen og kulturutøvelsen bør skje.

Mer forvaltning i nord rammer kulturen spesielt hardt. Vår kultur er ikke å sitte på et kontor, vår kultur er å være ute i felt.

Vi må i det minste sørge for at feskarbonde kulturen kan benytte våre naturgitte forutsetningen i fremtiden. Det var vanlig i nord med flere yrker, fisker og bonde, fordi det var ikke marked stort nok for et yrke. Mange i arktiske områder har fremdeles to yrker. Noen sitter på kontor og er ute i felt.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-04T06:16:35+02:00juni 4th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , , |

De halve historiene

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Leder halve historien

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund registrerer at mange ikke liker at forbundet vil forbedre den mangelfulle historien om kvener/finner. Folk føler seg truet, de innser historien er halvveis.

Del denne på:

Mennesket skiller seg fra alle andre skapninger på mange vis. Den aller største er vår store hjerne og intelligens. Den gir oss kognitive evner som kompenserer for svakere fysikk. Det er den som gir oss evnen til å skape historier. Halve historier.

Vi har aldri vært så informert som vi er nå. Vi kan nå ta avgjørelser på intrikate utfordringer med et stort faktagrunnlag.

To halve sannheter i dag

Men aldri før har vi vært så polarisert som nå, på den minste ting. Dette er et paradoks. Det er ingen tvil om at sosiale medier har bidratt til denne trenden.

Med engang man viser interesse for noe på en elektronisk enhet blir man bombardert med lignende stoff. Vi blir ikke eksponert for flere syn. Vi får bare bekreftelse på vårt opprinnelige syn. Det samme blir motparten.

Vi får en ensporet historie. Vi baserer våre liv på en halv historie.

En halv sannhet før og nå

Før og uavhengig av sosiale medier så ble forståelsen av verden skapt av historiefortellinger. Sivilisasjoner startet med at folk fikk en felles historie i et område.

For å bygge et samfunn skaper man felles normer, regler og kultur som har sitt utgangspunkt i for eksempel bibelen.

Professor Yuval Noah Harari som skrev Sapiens: A Brief History of Humankind (2011) nevner dette som en nøkkelrolle for å få makt. Mange nasjoner har skapt en sterk enhet ved å sentrere historien rundt en gud, en hersker. Før i tiden var det bare et sosiale media: Kontoen til den herskende. Vi ble tildelt en halv historie.

Våre demokratisk valgte ledere har denne rollen i dag. Kampen om historien er viktig også for dagens ledere. Julian Assange som etablerte WikiLeaks og publiserte gradert informasjon om USAs krigføring i Irak og Afghanistan på 00-tallet sier det nokså klart. Våre ledere forteller altfor ofte en (uriktig) historie for å få folk med på en krig.

  • Hitler angrep Polen i 1939 fordi «polakkene hadde skutt på tyskere».
  • USAs utenriksminister Powell begrunnet i 2003 en krig mot Irak med «Irak var i ferd med å tilegne seg atomvåpen».
  • Putin forklarte krigen mot Ukraina i 2022 til sine landsmenn med «ukrainske nazister forfølger russiske minoriteter i Ukraina».

Historiefortellingene til lederne forteller hva som er rett og galt. Det spiller mindre rolle om den er korrekt eller ikke. Norge er ikke et så unikt land at det ikke skjer her også.

En halv kvensk/finsk historie

Kvensk Finsk Riksforbund har et stort søkelys på historien. Den kvenske/finske historie er bare halv den også.

Samene sier at de vi kalte for finner var det vi nå kaller for samer.  Norske myndigheter ønsker at kvener/finner er en folkegruppe som kom til Norge på 1700- og 1800-tallet. Norske kveners forbund mener at kvener/finner sitt opprinnelige språk var kvensk.

Vi har flere solide kilder på at sjøfinnene i nord var finsktalende finner. Finnenes og lappenes apostel Thomas von Westen fikk finske bibler fra Sverige for å kunne spre kristendommen langs norskekysten tidlig på 1700-tallet.

Norges viktigste utredning fastsatte i 1751 den 2336 km lange grensen mellom Norge og Sverige/Finland. Arbeidet ble ledet av Major Peter Schnitler. De dokumenterte at sjøfinnene og kvenene snakket samme språk og hadde felles sedvaner.

Andre kilder viser at finner sannsynligvis var langs norskekysten enda tidligere. Ottar på 890-tallet beretter til Kong Alfred i England om «finnas» lengst nord i Norge og liketalende bjarmere lenger øst.

Da er det faktisk god grunn for en historie som åpner opp for at sjøfinner og finnas kan ha vært finner og/eller lapper(samer).

I Meänraatio for noen uker siden innrømmet professor emeritus Lars Elenius og forsker Curt Persson at historiefortellingen i nordområdene har foregått fra et samisk tunnelsyn (11:00).

En halv professor

En av de som angriper vårt arbeid med historien er professor emeritus Einar Niemi i Alta på kvenfolkets dag. Han påstår at Kvensk Finsk Riksforbund forveksler historie med sagn og myter.

Selv satt han i Sannhets- og forsoningskommisjonen og påstår at det kvenske språket som er blitt standardisert de siste 20 årene er kvenenes språk.

Kvensk kalles det hemmelige språket. Det har vært så hemmelig at ikke engang kvenene/finnene selv visste om språket før kort tid siden. Sagn eller myte?

Niemi nekter for at kvener/finner har brukt den finske bibelen som sitt skriftlige utgangspunkt helt siden før 1700-tallet. Læstadius postiller var skrevet på finsk. Den dag i dag velger en stor majoritet av kvener/norskfinner sitt finske språk i grunnskolen.

Niemi ville ikke ha noen finske språktiltak for disse kvenene/norskfinner i «sannhetsarbeidet».

Kommisjonen skulle bare utrede «uretten» ikke «retten». Igjen skal vi lage historie basert på en halv historie og nye anti-finske uretter.

Veien mot en bedre historie er lang. Kvensk Finsk Riksforbund kjører på.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-05-27T13:28:01+02:00mai 27th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , |
Gå til toppen