Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag 16. mars 2022

I 2021 hadde vi en rullerende feiring av Kvenfolkets dag på MIT FabLab på Polleidet i Lyngen. På grunn av korona så holdt vi et åpent hus over en lengre tidsperiode på dagen. I 2022 satser vi på å ha et lignende arrangement med en topp eller to.

Mer detaljer kommer nærmere 16. mars 2022

Det blir servering av kvenskfinsk mat.

MIT FabLab Solvik Gård
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund er støttet av:

Kulturrådet
By |2022-01-27T04:45:30+02:00mars 16th, 2022|

Kvenfolkets dag

Sisu time(n) – Kvener i isen

Forfatter Arne Johan Nilsen har tidligere skrevet boka «Torpedering ved Sværholt». Han har god grunn til å være stolt over sine samiske og kvenske aner. På kvenfolkets dag 16. mars kommer Nilsen til Lyngen for å fortelle historier fra sin nyeste bok.

I boka «Samer i isen» følger vi samer og kvener på polferd med Nansen og Amundsen. Der vi tidligere har lest om heltedåder fra nordmennenes synsvinkel får vi her en tolkning med fokus på kvenenes bidrag.

Også kvener bidro i vesentlig grad. Særlig Lindstrøm. Også Seppola med hundene sine, omtales.
Ishavsskipperen fra Tromsø som var vant med å leve i isen.

Vekkerklokka ringte klokka fem om ettermiddagen i Antarktis, Amundsen ba Lindstrøm om å ta telefonen! Lindstrøm tuslet ut på kjøkkenet og holdt en lang samtale, avsluttet med å si at sjefen var opptatt.

Amundsen roste Lindstrøm og ville neppe klart seg uten kvener. Det som er sikkert er at de bidro med styrke, kunnskap, lojalitet, humor og mye mer.

Kvenen fra Vadsø som drev fiske med småbåt på Grønland.

Ishavsskipperen som lot Amundsen gå i forveien da de erobret sydpolen. Han lot som han hadde problemer med hundene.

Foredraget starter kl. 18.00.

Kvenskfinsk mat

Det blir servering av kvenskfinsk mat fra kl. 13.00.

Korona

Vi blir å forholde oss til korona-reglementet som myndighetene fastsetter og gjør publikum oppmerksom på at tiltak som er pålagt vil iverksettes. Det vil da for eksempel være bruk av munnbind, vasking/antibac av hender, og avstandsregler.

Kvenflagget

Kvenfolkets dag: Seier for Kvensk Finsk Riksforbund i språksaken

Offisiell skolestatistikk smadrer Norske kveners forbunds drømmeverden

Telemarksforsknings rapport om KMD

Det finnes en sak som Norske kveners forbund (NKF) og deres medsammensvorne i NRK.no/kvensk ved Laila Lanes og Ruijan-Kaiku ved Arne Hauge nekter å ta opp. Det går så langt at NKF svirrer rundt som om Finland og finsk språk ikke eksisterer. NRK begår en ren etnisk diskriminering. Ruijan-Kaiku lager en alternativ virkelighet. Nå er sannheten kommet på bordet.

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) kan nå avsløre at blant kvener/finner er det kun 1 av 10 som prøver å lære seg kvensk språk i grunnskolen. 9 av 10 velger det finske språket. «Journalist» Laila Lanes i NRK har i alle år benektet situasjonen med begrunnelse at KFR er irrelevant som informasjonskilde.

Etter flere års press har nå Kvensk Finsk Riksforbund ved hjelp av Europarådet endelig fått hull på sannhetsbyllen. Dette ble for første gang presentert på vårt møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen Skibotn.

I flere år har Kvensk Finsk Riksforbund kjempet ALENE mot myndighetene og de ovennevnte villfarne instansene. Vi har blitt:

  • Demonisert
  • Latterliggjort
  • Usynliggjort

Da opplæringsloven sist ble revidert så prøvde Norske kveners forbund å ta finsk undervisningen ut av loven. Kvensk Finsk Riksforbund gav en klar tilbakemelding på at dette ikke var aktuelt.

Kvensk Finsk Riksforbund har hele tiden stått på kravet om at vårt skrift- og minoritetsspråk er finsk. Vi har alltid hatt finsk som vårt skriftspråk. Den finske bibelen har i så måte fungert som grunnlaget for skriftspråket til alle kvener/finner. Skriftspråket har variert i forhold til de forskjellige reviderte biblene som er utgitt på finsk helt siden Mikael Agricola utga det nye testamentet på finsk i 1548.

Det finske språket har stått så sterkt i Norge og spesielt på hele Nordkalotten at flere dialekter har utviklet seg, med den finske bibelen som språklig påle helt siden reformasjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hevdet at mellom 90 til 95 % av skoleelevene som har finsk eller kvensk språk på timeplanen faktisk velger det finske språket.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første bibelen på finsk med det nye og det gamle testamentet fra 1642

NRK.no/kvensk, Ruijan-Kaiku, og ikke minst, Norske kveners forbund presenterer språksaken som om det finske språket i Norge ikke eksisterer. Professor Pia Lane, som sitter i Sannhets- og forsoningskommisjonen og er ekspert på fagfeltet i blant annet Europarådet, er like virkelighetsfjern:

  • De tråkker på alle skoleelever som prøver å lære seg finsk
  • De tråkker på kulturen til en stor andel av kvener/finner i Norge
  • De lyver stort til det norske folk

Den skaden de påfører det kvenske/finske samfunnet overgår langt den støtten de får fra staten for å skape sin alternative virkelighet og drømmeverden.

Hvordan er det mulig i et så opplyst samfunn som det norske? Den avdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som beskytter og promoterer disse virkelighetsfjerne medmenneskene er ledet av samiske interesser og det vil i praksis si Norske samers riksforbund (NSR). Den avdelingen som styrer den kvensk/finske politikken har aldri hatt andre enn samiske ledere. Det finske i Norge har ikke bare vært en fare for det norske, men også for det samiske. Denne urettmessige holdningen har vært grunnpilaren i fornorskingen og samifiseringen av det kvenske/finske i Norge.

I dag snakker barn/ungdom for eksempel flytende engelsk og til og med andre språk. Det er litt merkelig at et land som har vært så langt fremme i skoleringen av folket sitt, ikke har vært i stand til å opprettholde det finske språket, som helt frem til den kalde krig var svært utbredt i spesielt Troms og Finnmark.

Utdanningsdirektoratet (Udir) samler inn statistikk fra skoleverket hvert år. Flere år på etterskudd, har Udir for første gang lagt frem finsk/kvensk tallene for skoleåret 2021/22:

Statistikken som separerer tallene for finsk og kvensk språkopplæring i skolen.

Tidligere har man klumpet disse i sammen, slik at folk tror at alle tar kvensk. Nå kan Kvensk Finsk Riksforbund endelig bruke de offisielle tallene og ikke bare de tallene vi måtte grave frem på egen hånd.

Kvenske/finske barn og ungdom som har hjertet for sitt språk velger i store trekk det finske språket.

De siste hundre år har ordforrådet gjennomgått en dramatisk oppdatering på alle språk, inkludert det finske. Det finske språket i nabolandet Finland er dynamisk, levende og gjenstand for nytte i form av kommunikasjon skriftlig, muntlig og på nett. Det er ingen i Norge som forlanger å få opplæring eller å bruke det norske språket vi brukte for 100 år siden.

Vi har i alle år brukt det finske språket til å kommunisere blant annet med slekt og etniske venner i finsktalende områder. Det skal vi, i henhold til folkeretten, kunne gjøre i moderne og fremtidige tider også. Kvensk Finsk Riksforbund vil ha et levende etnisk språk, og det er og har alltid vært finsk. Finsk er det eneste reelle alternativet. Det er kun det finske språket som genuint bærer den rike kvenske/finske kulturen, musikken og historien i Norge.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Elevtallene som tar finsk er halvert de siste 20 år. Hadde elevtallene doblet i stedet, ville vi hatt et bærekraftig antall elever. Ved 2000+ skoleelever i grunnskolen som leser finsk kunne Norge vært i stand til å utdanne sine egne finsklærere. Visjon 2041: 2041 elever med finsk på timeplanen i grunnskolen i år 2041.

Nyskapningen, det kvenske språket, ble opprettet for 17 år siden angivelig for å gjøre det lettere for kvener/finner å lære et eget språk(!). Dette språket vil aldri kunne få en nytteverdi som det finske språket. Myndighetene har innrømmet dette i språkloven, der de sier at kvensk skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

NRK har i alle år, på tross av sin status som rikskringkaster, nektet Kvensk Finsk Riksforbund å fremme fakta ovenfor det norske folk. Utdanningsdirektoratet er forhåpentligvis en relevant kilde for NRK.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Fra venstre: Ketil Zachariassen og Ivar Bjørklund  i Sannhets- og forsoningskommisjonen er blant de første som fikk de offisielle tallene fra Bjørnar Seppola og Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som viser at det finske språket er kvener/finner sitt foretrukne etniske språk (Ni av 10). Det kvenske språket er uinteressant for de fleste som ønsker å lære seg det vakre språket.

I møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen den 3. mars i Skibotn kunne Kvensk Finsk Riksforbund avsløre den første offisielle skolestatistikken fra Udir som redegjør for antallet elever som tar finsk eller kvensk språkundervisning i grunnskolen:

Hele 89 % tar finsk og kun 11 % tar kvensk.

Knyttneve

Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag 16. mars 2021

Vi markerer Kvenfolkets dag på MIT FabLab og Polleidet 16. mars 2021. Det blir servering av kulinariske godbiter med kvenske snitt mellom kl. 12.00 og 18.00.

Gunnar Eldjarn og trebåt

Illustrasjonsbildet er fra et tidligere arrangement av Lyngen kvensk-finsk forening på MIT FabLab der Gunnar Eldjarn berettet om trebåter.

PROGRAM

Kl. 12 – 18
Servering og presentasjon av prosjektet: Kvenskfinske stedsnavn i Lyngen og Storfjord kommuner

Kl. 16.00
Valg av to varadelegater til Den VIII finsk-ugriske verdenskongress i Tartu, Estland 16-18. juni, 2021
Musikk med Roald Hjalmarsen.

Gjeldende smittevernregler:

HOLD AVSTAND
VASK HENDENE
BRUK HÅNDSPRIT
REGISTRERING AV BESØKENDE

Et samarbeid mellom MIT-FabLab, Kvensk Finsk Riksforbund, Lyngen kvensk-finsk forening og Lyngen kommune.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

MENY/VALIKKO

Forrett

Rugbrød. Laget på Solvik Gård

Gravet laks. Laget av lokal produsent

Blåbærpai. Laget av egg fra lokale frittgående høns

Karelske piroger. Laget av rugmel og risengrynsgrøt.

Hovedrett

Karelsk steik. Laget av storfe, svin, lam og elg.

Stekt mujka. Laget av små sild med potetmos.

Havregrøt. Med valgfritt frukt.

Dessert

Memma (Lofot-lefser). Produkt fra lokale bakere. rugmel, maltekstrakt og sirup.

Kjelost (kalvedans) m/hjemmelaget rødsaus. Produkt fra SolvikGård/Håvard Jensen, Oksvik.

Kaffe. Serveres med lefse fra Lyngen.

Fri adgang!

Velkommen! Tervetuloa!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
MIT FabLab

MIT FabLab

MIT-FabLab – Solvik Gård

Solvik Gård ligger lengst vest på Ørnesmorenen på Polleidet i Lyngen kommune. Lyngsalpene er vår nærmeste nabo på ca 70 grader nord. Gården har ca 100 da slåttejord, 12 lyngshester, 100 vinterforede sauer og noen smådyr.

I tillegg til tradisjonell jordbruksdrift gir Solvik Gård tilbud innenfor grønn omsorg, opplevelser og turisme (servering og overnatting).

Solvik Gård har økoturisme som grunnfilosofi i hele sin virksomhet. Vi etterstreber en bærekraftig drift som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn. Solvik Gård er bevist på å bidra positivt i lokalsamfunnet. Vi bruker lokal arbeidskraft, vi kjøper lokale tjenester, etterstreber bruk av lokale kortreiste produkter.

Gården er opptatt av å delta i alle former for lokalt samarbeid som Visit Lyngenfjord, Lyngen sau- og geitalslag, Lyngen værring, Lyngsalpene sauesankelag, Lyngen Lam, Lyngen kvensk-finsk forening etc.

Solvik Gård prioriterer lokalt særpreg. Vi tar vare på verneverdige bygg og kulturminner gjennom skjøtselsplaner, stedstilpasninger som lokal byggeskikk, valg av materialer og løsninger.

Vi er en lokal møteplass som gir medarbeidere og gjester best mulig innsikt i lokal historie, lokal kultur, økologi og samfunns forhold. Formidling og historiefortelling er en viktig del av produktet på Solvik Gård.

www.fablab.no 

www.solvik.no

MIT FabLab Solvik Gård
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Lyngen kvensk-finsk forening og Kvensk finsk Riksforbund er støttet av:

Kvenske og finske lokalforeninger
Kulturrådet
Språkrådet
By |2021-03-16T08:07:16+02:00mars 16th, 2021|Tags: , |

Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag og finsk skriftspråk

Telemarksforsknings rapport om KMD

Stortinget har mulighet til å gi den kvenskfinske minoriteten et løft og et levende språk i overskuelig fremtid ved å inkludere finsk som minoritetsspråk slik det er i Sverige, mener Bjørnar Seppola.

Av styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, Skibotn.

Den 16. mars skal vi markere Kvenfolkets dag. På denne dagen vil det i år være på sin plass å rette oppmerksomheten mot den betydning det finske skriftspråket har hatt for den kvenskfinske kulturen. Uten at kvenfinnene opp gjennom århundrene hadde tilgang til et skriftspråk, ville den kvenskfinske kulturen neppe klart å holde stand slik den de facto har gjort.

Finsk språk var tidlig ute med trykte bøker. Det nye testamente ble trykt på finsk på 1540-tallet. Så fulgte andre religiøse bøker og salmebøker. Allerede i 1643 kom hele Bibelen i finsk oversettelse, – trykket i Stockholm. Det bør være et tankekors for de fleste av oss at dette var mer enn 200 år før den første bibel kom på norsk i 1858.

Kvenene og finnene fikk leve i fred med sine finske bibler og salmebøker.

Da Thomas von Westen i 1715 gjorde sin første reise til Finnmark for å misjonere blant finnene kunne han, trolig en smule overrasket, konstatere at kvenene allerede hadde skaffet seg bøker og leste i dem. Som en følge av dette kom finnemisjonen til å konsentrere seg om samene. Misjonærene laget grammatikk, ordbøker og religiøse tekster for samisk. Kvenene og finnene fikk leve i fred med sine finske bibler og salmebøker.

Fram til 1936 var det i norsk folkeskole, en begrenset adgang til å bruke finske bibler og salmebøker i kristendomsopplæringen. Riktignok ble opplæringen kalt kvensk, men bøkene som ble brukt var på finsk. Gjennom denne ordningen hadde mange folk rundt på bygdene lært seg å lese finsk. Den 7 juli i 1936 vedtok imidlertid Stortinget at bruken av finsk i skolene skulle opphøre helt. I årene etter krigen, fikk ikke skolebarn av kvener og finner, anledning til å lære seg å lese og skrive finsk, noe deres foreldre og besteforeldre hadde hatt mulighet til. Vi har regnet ut at rundt 1930 levde det i Norge 4 – 5000 personer som hadde fått opplæring i å lese å skrive finsk i norsk skole. Etter at Stortinget i 1936 stengte bruken av finsk i skolene, gikk det raskt tilbake med leseferdighet. Og som en følge av Stortingets inngripen i 1936 er de aller fleste kvenskfinske etterkommere i dag analfabeter i eget språk.

Ca. 440 barn benytter seg av denne muligheten i inneværende skoleår. 95 % av de barn som leser kvensk/finsk velger å bruke finsk skriftspråk.

Men trass i denne nedturen fortsatte kampen for kvenfinnenes kultur og det finske skriftspråket med en seighet som det etter hvert kom til å stå respekt av. Dette førte til at Stortinget, 61 år senere, i 1997, på ny åpnet for en begrenset bruk av finsk i skolene i Troms og Finnmark. I dag kan skolelever som ønsker det, bruke inntil 3 timer pr uke til å lære seg å lese og skrive finsk eller kvensk i skoletiden. Ca. 440 barn benytter seg av denne muligheten i inneværende skoleår. 95 % av de barn som leser kvensk/finsk velger å bruke finsk skriftspråk.

Men nå er det fare for at dette skal ta slutt. Regjeringen har i vår fremmet et forslag til ny språklov. I den foreslår Den norske Regjering at finsk, som trofast har tjent oss i mer enn 300 år, nå skal utgå som minoritetsspråk i Norge. Dersom Stortinget følger opp regjeringens forslag, noe vi selvfølgelig håper på at Stortinget ikke gjør, så står vi overfor en ny nedtur for den kvenskfinske kulturen.

Det finske språket vil være tilgjengelig for kvener og norskfinner i all uoverskuelig fremtid. Det er folk som har bruk for og rett til et levende språk, ikke et språk som har rett til levende brukere.

Den nye språkloven, som Norsk språkråd har tatt initiativ til, er først og fremst en lov for å beskytte norsk, spesielt mot engelsk. Men dette må kunne gjøres uten et nytt sleivspark rettet mot noen få tusen nordmenn som holder også det finske språket i hevd. Arbeidet med det finske språket, holder ikke bare en gammel kultur i hevd, men gir også mulighet til økonomisk samarbeid, næringsutvikling og kompetansebygging. Jeg tenker da på at Nord-Finland har en godt utviklet turistnæring og et miljø for produksjon av snøscootere, ATV-er, mobiltelefoner, biler, traktorer, grønn teknologi, mv.

Det finske språket vil være tilgjengelig for kvener og norskfinner i all uoverskuelig fremtid. Det er folk som har bruk for og rett til et levende språk, ikke et språk som har rett til levende brukere. I en situasjon hvor landsdelen tappes for folk, kan det ikke være riktig politikk å gjøre livet surt for de som velger å bli her.

For at en språkkultur skal kunne leve, må det finnes arenaer i menneskenes daglige liv hvor språket brukes. I min barndom hjemme i Skibotn kunne man observere flere slike arenaer. En del av bygdas menn og kvinner abonnerte på finske aviser. Diskusjonene om nyheter fra de finske avisene gikk på den lokale kvenskfinske dialekten selv om avisen ble lest på Yleiskieli (Standardfinsk). Det er nemlig ingen motsetning mellom det å lese bokmål og fortsette med å snakke sin egen dialekt.

På søndagene, den gang på 1950-tallet, var den finske bibelen og salmebøkene i bruk. De utgjorde på sin måte en annen arena for bruk av språket. Senere begynte det å komme fler og fler finske turister, som hver for seg gav en mulighet til en passiar på språket. Det er slike situasjoner man kaller arenaer for språkbruk. Blir de borte, blir også språket borte.

I denne forbindelse er det viktig å huske på at selv om det skulle lykkes en og annen kvensk ungdom å pugge alle de 9000 ordene som står i den nye kvenske ordboka, så vil de neppe kunne klare å lese en finsk avis eller en finsk bok. De må lære seg finsk i tillegg. Kvensk og finsk utfyller hverandre. Det er behov for begge deler, og det er plass til begge deler.

Den 16. mars 2021 bør brukes til å markere det finske skriftspråkets betydning for den kvenskfinske kulturen. Vi må si klart fra til opinionen og til våre Stortingspolitikere at vi trenger begge deler. Regjeringens forslag om å fjerne finsk som minoritetsspråk i Norge kommer på et galt tidspunkt og må stoppes.

Knyttneve

By |2021-03-15T14:53:22+02:00mars 13th, 2021|Categories: Ytring|Tags: , |