De halve historiene

En kvenskfinsk lederartikkel

  • Lederartikkel
  • Leder halve historien

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund registrerer at mange ikke liker at forbundet vil forbedre den mangelfulle historien om kvener/finner. Folk føler seg truet, de innser historien er halvveis.

Del denne på:

Mennesket skiller seg fra alle andre skapninger på mange vis. Den aller største er vår store hjerne og intelligens. Den gir oss kognitive evner som kompenserer for svakere fysikk. Det er den som gir oss evnen til å skape historier. Halve historier.

Vi har aldri vært så informert som vi er nå. Vi kan nå ta avgjørelser på intrikate utfordringer med et stort faktagrunnlag.

To halve sannheter i dag

Men aldri før har vi vært så polarisert som nå, på den minste ting. Dette er et paradoks. Det er ingen tvil om at sosiale medier har bidratt til denne trenden.

Med engang man viser interesse for noe på en elektronisk enhet blir man bombardert med lignende stoff. Vi blir ikke eksponert for flere syn. Vi får bare bekreftelse på vårt opprinnelige syn. Det samme blir motparten.

Vi får en ensporet historie. Vi baserer våre liv på en halv historie.

En halv sannhet før og nå

Før og uavhengig av sosiale medier så ble forståelsen av verden skapt av historiefortellinger. Sivilisasjoner startet med at folk fikk en felles historie i et område.

For å bygge et samfunn skaper man felles normer, regler og kultur som har sitt utgangspunkt i for eksempel bibelen.

Professor Yuval Noah Harari som skrev Sapiens: A Brief History of Humankind (2011) nevner dette som en nøkkelrolle for å få makt. Mange nasjoner har skapt en sterk enhet ved å sentrere historien rundt en gud, en hersker. Før i tiden var det bare et sosiale media: Kontoen til den herskende. Vi ble tildelt en halv historie.

Våre demokratisk valgte ledere har denne rollen i dag. Kampen om historien er viktig også for dagens ledere. Julian Assange som etablerte WikiLeaks og publiserte gradert informasjon om USAs krigføring i Irak og Afghanistan på 00-tallet sier det nokså klart. Våre ledere forteller altfor ofte en (uriktig) historie for å få folk med på en krig.

  • Hitler angrep Polen i 1939 fordi «polakkene hadde skutt på tyskere».
  • USAs utenriksminister Powell begrunnet i 2003 en krig mot Irak med «Irak var i ferd med å tilegne seg atomvåpen».
  • Putin forklarte krigen mot Ukraina i 2022 til sine landsmenn med «ukrainske nazister forfølger russiske minoriteter i Ukraina».

Historiefortellingene til lederne forteller hva som er rett og galt. Det spiller mindre rolle om den er korrekt eller ikke. Norge er ikke et så unikt land at det ikke skjer her også.

En halv kvensk/finsk historie

Kvensk Finsk Riksforbund har et stort søkelys på historien. Den kvenske/finske historie er bare halv den også.

Samene sier at de vi kalte for finner var det vi nå kaller for samer.  Norske myndigheter ønsker at kvener/finner er en folkegruppe som kom til Norge på 1700- og 1800-tallet. Norske kveners forbund mener at kvener/finner sitt opprinnelige språk var kvensk.

Vi har flere solide kilder på at sjøfinnene i nord var finsktalende finner. Finnenes og lappenes apostel Thomas von Westen fikk finske bibler fra Sverige for å kunne spre kristendommen langs norskekysten tidlig på 1700-tallet.

Norges viktigste utredning fastsatte i 1751 den 2336 km lange grensen mellom Norge og Sverige/Finland. Arbeidet ble ledet av Major Peter Schnitler. De dokumenterte at sjøfinnene og kvenene snakket samme språk og hadde felles sedvaner.

Andre kilder viser at finner sannsynligvis var langs norskekysten enda tidligere. Ottar på 890-tallet beretter til Kong Alfred i England om «finnas» lengst nord i Norge og liketalende bjarmere lenger øst.

Da er det faktisk god grunn for en historie som åpner opp for at sjøfinner og finnas kan ha vært finner og/eller lapper(samer).

I Meänraatio for noen uker siden innrømmet professor emeritus Lars Elenius og forsker Curt Persson at historiefortellingen i nordområdene har foregått fra et samisk tunnelsyn (11:00).

En halv professor

En av de som angriper vårt arbeid med historien er professor emeritus Einar Niemi i Alta på kvenfolkets dag. Han påstår at Kvensk Finsk Riksforbund forveksler historie med sagn og myter.

Selv satt han i Sannhets- og forsoningskommisjonen og påstår at det kvenske språket som er blitt standardisert de siste 20 årene er kvenenes språk.

Kvensk kalles det hemmelige språket. Det har vært så hemmelig at ikke engang kvenene/finnene selv visste om språket før kort tid siden. Sagn eller myte?

Niemi nekter for at kvener/finner har brukt den finske bibelen som sitt skriftlige utgangspunkt helt siden før 1700-tallet. Læstadius postiller var skrevet på finsk. Den dag i dag velger en stor majoritet av kvener/norskfinner sitt finske språk i grunnskolen.

Niemi ville ikke ha noen finske språktiltak for disse kvenene/norskfinner i «sannhetsarbeidet».

Kommisjonen skulle bare utrede «uretten» ikke «retten». Igjen skal vi lage historie basert på en halv historie og nye anti-finske uretter.

Veien mot en bedre historie er lang. Kvensk Finsk Riksforbund kjører på.

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-05-27T13:28:01+02:00mai 27th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , , |

Det finske språket i Sverige/Finland

En felles historie i Fennoskandia

Oravais

Universets farligste kvenfinn, Rune Bjerkli, med slagmarken i Oravais i bakgrunnen. En fotnote i historien med store konsekvenser. Her like nord for Vaasa tapte de svenske/finske troppene et avgjørende slag mot russerne i Den finske krigen 1808-09. Dette ville etter hvert få stor betydning for alle finsktalendes språk.

Del denne på:

Den kvenske kulturen er sterkt knyttet opp mot det finske språket. Det finske språket i Fennoskandinavia er sterkt knyttet opp mot forholdet mellom Finland og Sverige. Dette er igjen knyttet opp mot en internasjonal kontekst både politisk, historisk, og ikke minst religiøst. Denne historien strekker seg over tusen år. Fra Ottars beretning til Kong Alfred i år 890 til år 2024 da Sverige blir en del av NATO. På tross av til tider trange kår, så er vi i dag sikker på at det finske språket består.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli

Det finske språket i en historisk, religiøs og politisk kontekst

Av Rune Bjerkli

Denne artikkelen er en del av en serie der vi setter fokus på det finske språket. Det finske språkets vei fra å være et muntlig språk over store deler av Fennoskandia til å bli et formelt skriftlig og samfunnsbærende språk i det som i dag er Finland, Sverige, og Norge.

1455 – 1527: Boktrykkekunsten og reformasjon

1809: Vi det svenske – dere det finske

1809: Georg Carl von Döbeln: Avskedstal till de finska trupperna

1848 – 60: Nasjonalpoeten Runeberg skrev et dikt om Döbeln

1863: Finsk språk i Finland

1870: Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

1888: Forsvensking startet først mot læstadianerne

Kommer mer …

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Johann Gutenberg

Den hellige skrift og standardisering av språket

I 1455 trykket Gutenberg bibelen på latinsk. Den nye teknologien gjorde det mulig å gjøre folk i stand til å se lyset direkte fra bibelen i stedet for gjennom pavens tolkninger. Noen få tiår etter ville en religiøs bevegelse sørge for at bibelen ble spredd på alle mulige språk. De språkene som trengte det, gjennomgikk en standardisering. Deriblant ble det finske språket tilgjengeliggjort skriftlig.

Folket får formell undervisning på finsk og morsmål

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Von Döbeln

Året er 1809. Vi det svenske – dere det finske  

I ettertid har 1809 bli et svært viktig årstall for det finske språket og kulturen i Fennoskandia. Frem til dette årstallet var det finske en naturlig del av det sosiale landskapet i Norge og Sverige. I Finland prøvde myndighetene å fremheve det svenske i større grad. Da den finske krigen (1808-09) ble avsluttet var det startskuddet på en ny situasjon for den finsktalende befolkningen i Norden.

Finske krigen 1808-09 – Det finske skilles ut

Talen til Georg Carl von Döbeln

Diktet om Georg Carl von Döbeln

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Lars Levi Læstadius

Et grenseløst religiøs finsk folk i nord

I 1808-09 blir Finland og Sverige to forskjellige land. I nord på begge sider av grenseelvene Tornio, Muonio og Könkämä brukte folk stort sett det finske språket. Det var det finske språket som bandt folk sammen også i kirkelivet. Lars Levi Læstadius skapte en bevegelse som resonerte med store deler av folket i den nordlige delen av Fennoskandia.

Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Landgren

Forsvensking startet først mot læstadianerne

Det var den svenske kirke som først aktivt gikk inn for å ta det finske språket bort fra de nordligste delene av Sverige. Læstadianismen fremsto som en trussel, bevegelsens språk var i hovedtrekk finsk. Den svenske kirke gikk strategisk til verks. Etter hvert ble motivene om modernisering, nasjonalsosialromantisme, og evolusjonsteorien brukt mot det finske språket.

Avfinskifiseringen fortsatte med politiske motiv

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Historia
Suomen kieli
Identitet - språk
Identitet - språk
Medlem

Av |2024-05-13T16:03:19+02:00mai 13th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Den kvenskfinske folkehistorien

Folkehistorien stein for stein

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den kvenskfinske folkehistorien er et av våre viktigste satsinger. Historien er noe av det viktigste for å ha en identitet. Kvensk Finsk Riksforbund bygger historien stein for stein. Vi gjør dette arbeidet tilgjengelig for våre betalende medlemmer. Vi har nå kommet så langt at det vi nå vet, kan utgis i et historiehefte. (Bjørnar Seppola, leder av Kvensk Finsk Riksforbund).

I flere tiår har Kvensk Finsk Riksforbund jobbet med den kvenskfinske historien. Den er nå så fyldig at den kan gjøres tilgjengelig i «papirformat» som .pdf per e-post. Den kvenskfinske historien er under-kommunisert. Den politisk vedtatte historien reduserer kvener/finner til folk som har vandret til Norge på 1700- og 1800-tallet. Dette er feil. Vår folkehistorie kan føres like langt tilbake i tid som den «norske» historien.  

Av Rune Bjerkli

Vår folkehistorie rokker ved dagens etablerte historiske fremstillinger. Enkelte ekstreme stemmer ser på de nye opplysninger som kommer frem som en trussel mot UiT Norges arktiske universitet og det samiske. Sametingsrepresentant Kristin Sara fra NSR går så langt og  politianmelder oss når vi presenterer kvenskfinsk historie på folkemøter. Medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen professor Ivar Bjørklund med flere deltar i nettdiskusjoner for å frata oss offentlig støtte fordi vi presenterer ny oppdatertert kvenskfinsk historie.

Årsaken til de sterke reaksjonene er øyensynlig at de skjønner at vi har noe og fare med. Og at vi bruker finske faghistorikere og andre kilder i tillegg til de norske.

Nå presenterer vi historien for våre medlemmer slik at den kan bidra til å utvide historieforståelse og forsterke kvenskfinsk identitet.

Historien er delt opp på denne måten:

…  – 872 FØR VIKINGTIDEN
872 – 1066 VIKINGTIDEN
1066 – 1250 HØYMIDDELALDEREN
1250 – 1450 SENMIDDELALDEREN
1450 – 1789 TIDLIG MODERNE TID
1789 – 1948 MODERNE TID
1948 – DAGENS HISTORIE

TEMA 1 – Likebehandling av kvener og samer – historisk fremstilling

Noen smakebiter:

  • Major Peter Schnitlers nedtegnelser om sjøfinner og kvener som hadde samme språk og kultur rundt 1740.
  • Ni historiske kilder som dokumenterer at kvener/finner har vært i Norge like lenge som noen annet folk.
  • Kvener/finner sin handel på Nordkalotten i flere hundre år.
  • Det stedsnavn hvisker til oss.

Dette heftet vil være i utvikling med kontinuerlige nye oppdateringer. Samlingen vil komplementeres stein på stein med ny viten rundt den kvenskfinske historien. Den kvenskfinske historien skal få sin rettmessige plass i den fenno-skandinaviske historien i Norge og Norden.

Kopiering av innholdet i strid med lov om opphavsrett til åndsverk er ikke tillatt uten skriftlig tillatelse fra Kvensk Finsk Riksforbund.

Den kvenskfinske folkehistorien:

I – MMXXII er laget 22. juli 2022 (70 sider)

Ditt medlemskap gjør dette mulig. Takk!     

Fyll 2 Historiehefte

Meld deg inn ved å fylle ut dette enkle skjemaet

    Jeg/vi vil bli medlem av:

    Guovdageaidnu Karasjohka suoma-sami lihtuHammerfest kvensk-finsk foreningInnlandet kvensk-finsk foreningKVENSK/FINSK KYSTLAGKVENSK FINSK RIKSFORBUNDKVENSK FINSK STUDENTNETTVERKLille-Finland forening (Bugøynes/Sør-Varanger)Lyngen kvensk-finsk foreningNordland kvensk-finsk foreningNordreisa kvensk-finsk foreningOslo kvensk-finsk foreningSkibotn kven- og finneforeningTrøndelag kvensk-finsk forening

    Jeg/vi ønsker å få tilsendt medlemsbevis for følgende type kontingent:

    Enkeltmedlemskap - kr. 100,-Ungdom/student (15 - 35 år) medlemskap - kr. 50,-Familiemedlemskap for de over 15 år - kr. 150,-Honnørmedlemskap - kr. 50,-Familiehonnørmedlemskap - kr. 75,-

    Bli medlem i et av våre lokallag eller i forbundet!

    Lokallag / LANDSDEKKENDE Kontonummer Vipps
    Guovdageaidnu Karasjohka suoma-sami lihtu (Kautokeino og Karasjok) 1506.28.99120 601926
    Hammerfest kvensk-finsk forening 1506.65.15017 708651
    Innlandet kvensk-finsk forening 1506.83.15163 772846
    KVENSK/FINSK KYSTLAG (hele landet) Egne satser
    KVENSK FINSK RIKSFORBUND (hele landet) 4740.12.90083 622388
    KVENSK FINSK STUDENTNETTVERK (hele landet) 1506.48.38854 627933
    Lille-Finland forening (Bugøynes/Sør-Varanger) 1506.35.44733 601925
    Lyngen kvensk-finsk forening 1506.29.40856 601856
    Nordland kvensk-finsk forening 1506.67.84093 705656
    Nordreisa kvensk-finsk forening 1506.17.39812 546728
    Oslo kvensk-finsk forening 1506.35.44571 601858
    Skibotn kven- og finneforening 4509.35.78221 853580
    Trøndelag kvensk-finsk forening 1506.67.84085 705255

    For de som vil bli bedre kjent med sin sisu

    Del denne på:

    Knyttneve
    Informaatio - info

    Av |2022-07-25T03:05:51+02:00juli 22nd, 2022|Kategorier: Informasjon, Medlem, Nyheter|Stikkord: |
    Gå til toppen