Prøv deg som menneskerettsekspert før 10. juni

Nå skal Norges etniske diskriminering av kvener/finner opp til doms

CERD

Kvensk Finsk Riksforbund har jobbet en god del opp mot internasjonale menneskerettskonvensjoner. Vi fikk god gjennomslag sist i arbeidet opp mot Europarådet. Nå skal vi følge opp FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Del denne på:

Lever Norge opp til FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering?

Konvensjonen ble vedtatt av FN i 1965. Den ble ratifisert av Norge i 1970. Rasediskrimineringskonvensjonen er inkorporert i Likestillings- og diskrimineringslovens § 5 og gjelder da som norsk lov. Den kan derfor brukes som grunnlag for rettsavgjørelser i norske domstoler

Hvert fjerde år fører FNs rasediskrimineringskomité/Committee on the Elimination of Racial Discrimination (CERD) tilsyn om Norge følger konvensjonen. I 2023 jobbes det igjen med rapportering og vi gir våre følgere mulighet til å komme med innspill som vi kan ta med i vår rapportering til komiteen. Fristen for deg å komme med innspill er 10. juni 2023.

Tekstsnuttene nedenfor er CERD sine (fete) anbefalinger til norske myndigheter i 20 forskjellige punkter. Kvener/finner er på punkt 11 (25 og 26) . Punkt for punkt kan du gi din tilbakemelding per e-post til kvenfinn (a) gmail.com.

Punktene

1 – Statistikk
2 – Lovrammen for bekjempelse av diskriminering
3 – Klager over rasediskriminering
4 – Hatkriminalitet
5 – Hatefulle ytringer
6 – Forbud mot organisasjoner som fremmer rasediskriminering
7 – Diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet
8 – Situasjonen for etniske minoriteter
9 – Samenes situasjon
10 – Situasjonen for rom og taterne
11 – Kveners/finners situasjon
12 – Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere
13 – Ratifisering av andre traktater
14 – Oppfølging av Durban-erklæringen og handlingsprogrammet fra Durban-konferansen
15 – Det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn
16 – Konsultasjon med sivilsamfunnet
17 – Oppfølging av bemerkninger
18 – Punkter av særlig betydning
19 – Formidling av informasjon
20 – Utarbeidelse av neste periodiske rapport

For de som ønsker å sette seg inn i mer dokumentasjon:

Her er dokumentet der norske myndigheter svarer på punktene mai 2023

FNs rasediskrimineringskonvensjon

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

1 – Statistikk

  1. Komiteen har merket seg at det er fremlagt statistikk om samene fra Statistisk sentralbyrå. Men komiteen beklager mangelen på statistikk om befolkningens etniske sammensetning og sosialøkonomiske indikatorer på hvorvidt personer som tilhører ulike etniske grupper nyter godt av sine rettigheter (art. 2).
  2. Med bakgrunn i de reviderte rapporteringsretningslinjene (CERD/C/2007/1) og komiteens generelle anbefaling nr. 8 (1990) om tolking og anvendelse av konvensjonens artikkel 1 (1) og (4), anbefaler komiteen at konvensjonsparten legger frem statistikk om befolkningens etniske sammensetning, og utvikler sosialøkonomiske indikatorer på hvorvidt ulike etniske grupper nyter godt av sine sosiale og økonomiske rettigheter. Dette kan blant annet gjøres gjennom dialog med etniske minoriteter og gjennom å diversifisere innsamlingen av data ved å benytte ulike indikatorer på etnisk mangfold, samt ved å tillate respondenter å gi opplysninger anonymt og velge selvidentifisering for å skaffe til veie et tilstrekkelig empirisk grunnlag for å følge opp om rettighetene nedfelt i konvensjonen benyttes.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

2 – Lovrammen for bekjempelse av diskriminering

  1. Komiteen har merket seg at konvensjonen er innlemmet i norsk rett i henhold til paragraf 5 i likestillings- og diskrimineringsloven (2018). Men komiteen gjentar sin tidligere bekymring for at konvensjonen ikke er blitt tatt inn i menneskerettsloven (1999) (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 11-12), og ikke er behandlet på samme grunnlag som andre menneskerettskonvensjoner, som er blitt tatt inn i menneskerettsloven. Komiteen registrerer med tilfredsstillelse den nye likestillings- og diskrimineringsloven (2018). Men komiteen er fortsatt betenkt over at ikke begrepet «rase» er tatt inn som et forbudt diskrimineringsgrunnlag, selv om dette begrepet er hyppig brukt av allmennheten og i sosiale medier. Komiteen er også betenkt over manglende koordinering mellom departementene for å gjennomføre dens anbefalinger.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonen blir innlemmet i den norske menneskerettsloven. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten sikrer at likestillings- og diskrimineringsloven er i samsvar med artikkel 1 i konvensjonen, og forbyr diskriminering på ethvert grunnlag, herunder rase. Komiteen anbefaler videre at konvensjonsparten sikrer en koordinert oppfølging mellom departementene for å sikre full gjennomføring av dens anbefalinger.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

3 – Klager over rasediskriminering

  1. Komiteen bifaller opprettelsen av Diskrimineringsnemnda, men beklager mangelen på detaljerte opplysninger og statistikk om hva slags rasediskrimineringssaker som klages inn for nemnda og domstolene og deres utfall, herunder opplysninger om tilkjente erstatningsbeløp i arbeidsdiskrimineringssaker og ilagte bøter.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten gjennomfører folkeopplysningskampanjer om hvordan man klager over rasediskriminering for å sikre tilgang til rettsmidler. Komiteen ber konvensjonsparten om å skaffe til veie informasjon om rasediskrimineringssaker som klages inn til Diskrimineringsnemnda og domstolene i den neste periodiske rapporten, herunder statistikk om antall og type klager, og antall straffereaksjoner mot overtredere, fordelt på alder, kjønn, etnisk og nasjonal opprinnelse på ofrene, og opplysninger om hvilke straffereaksjoner overtrederne er idømt for lovbruddene og om tilkjent erstatning til ofrene.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

4 – Hatkriminalitet

  1. Komiteen bifaller konvensjonspartens tiltak, blant annet vedtagelsen av Politidirektoratets retningslinjer for enhetlig registrering av hatkriminalitet i alle politidistrikter og det nye kurset om forebygging og etterforskning av hatkriminalitet som tilbys av Politihøgskolen. Men Komiteen ser med dyp bekymring på at det i 2017 ble registrert 549 anmeldelser av rasistisk motivert hatkriminalitet, en økning på 17 prosent fra 2016, samt at tre ganger så mange personer med innvandrerbakgrunn oppgir å være redd for hatkriminalitet (12 prosent) sammenlignet med etniske nordmenn (4 prosent). Komiteen merker seg informasjonen om spesialenheten for hatkriminalitet i Oslo, men er bekymret over at det ikke finnes tilsvarende grupper i landets øvrige politidistrikter. Komiteen beklager mangelen på informasjon om innsatsen for å beskytte sårbare grupper mot hatkriminalitet. Komiteen er dessuten betenkt over mangelen på statistikk over utfallet til anmeldelser av hatkriminalitet (art. 4).
  1. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Treffer tiltak for å forebygge hatkriminalitet og gi støtte til ofre for slik kriminalitet, herunder ved å gi dem adgang til rettsforfølgelse,
  2. Undersøker grunnen til økningen i hatkriminalitet hos konvensjonsparten og den økte frykten for hatkriminalitet hos personer med innvandrerbakgrunn, og tar opp de underliggende årsakene,
  3. Bevilger ressurser og sørger for opprettelse av egne hatkriminalitetsenheter over hele landet etter mønster av den som er opprettet i Oslo,
  4. Fortsetter opplærings- og utdanningsarbeidet for å styrke kunnskapen om riktig identifisering, registrering og straffeforfølgning av hatkriminalitet innen politiet og påtalemyndighetene samt domstolene,
  5. Styrker holdningskampanjer for å forebygge stereotypiske forestillinger og øke toleransen blant ulike grupper for å forebygge hatkriminalitet,
  6. Sørger for et enhetlig nasjonalt system for innsamling av data om hatkriminalitet, herunder statistikk om klager, etterforskninger og straffereaksjoner for tilfeller av hatkriminalitet, og gir komiteen slike opplysninger i neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

5 – Hatefulle ytringer

  1. Komiteen takker konvensjonsparten for innsatsen for å forebygge hatefulle ytringer, blant annet gjennom strategien mot hatefulle ytringer (2016-2020) og Stopp hatprat-kampanjen. Men komiteen er fortsatt dypt bekymret over økningen i hatefulle ytringer hos konvensjonsparten mot muslimer, personer med afrikansk bakgrunn, jøder, asylsøkere, samer, rom, og andre, som bidrar til å fremme hat og intoleranse mot slike grupper, spesielt fra ledende politikere og medieaktører, og på internett. Komiteen beklager at ikke alle tiltak i strategien for å bekjempe hatefulle ytringer er blitt gjennomført, og at etterforskning og straffeforfølgning av hatefulle ytringer og hatkriminalitet ikke kan prioriteres i alle politidistrikter. Videre er komiteen bekymret over mangelen på opplysninger om etterforskninger, påtaleavgjørelser og straffereaksjoner mot offentlige personer, herunder politikere, for hatefulle ytringer. Komiteen bifaller statsministerens oppmuntring til politikere om å fjerne hatefulle kommentarer fra sine sosiale medier, men beklager mangelen på formelle retningslinjer om dette temaet (art. 4).
  2. Komiteen minner om dens generelle anbefaling nr. 35 (2013) om bekjempelse av rasistiske hatefulle ytringer, og anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Fortsetter å offentlig fordømme og ta avstand, blant annet i nettmedier, fra rasistiske hatefulle ytringer som fremsettes av offentlige personer, herunder politikere, og tar i bruk alt relevant lovverk og setter i verk tiltak for å verne sårbare grupper som blir berørt,
  2. Sørger for at alle tiltak i strategien mot hatefulle ytringer gjennomføres, at alle politidistrikter prioriterer etterforskning av hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og at det foretas en hensiktsmessig koordinering av dette mellom politi, påtalemyndighet og domstoler.
  3. Effektivt identifiserer, registrerer og etterforsker saker med rasistiske hatefulle ytringer, eller med oppfordring til rasehat og rasistisk motivert vold og hatkriminalitet, og etterforsker og straffer de ansvarlige, herunder politikere og ansvarlige i mediene,
  4. Sørger for en standardisert innsamling og rapportering av statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet, herunder antallet anmeldelser, etterforskninger, påtaleavgjørelser og straffereaksjoner,
  5. Fastsetter retningslinjer for politikere når det gjelder hatefulle ytringer i sosiale medier.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

6 – Forbud mot organisasjoner som fremmer rasediskriminering

  1. Komiteen ser med dyp bekymring på at rasistiske og nynazistiske organisasjoner er blitt mer synlige i sosiale medier og gjennom demonstrasjoner hos konvensjonsparten. Komiteen har en vedvarende bekymring over at konvensjonsparten ikke har erklært organisasjoner som fremmer og oppmuntrer til rasehat ulovlige og forbudt dem i samsvar med forpliktelsene i konvensjonens artikkel 4 (b) i fravær av en reservasjon (art. 4).
  2. Komiteen minner om dens generelle anbefaling nr. 35, med særlig vekt på at artikkel 4 er forenlig med retten til ytringsfrihet. Komiteen gjentar sin tidligere anbefaling (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 19-20), og anbefaler at konvensjonsparten foretar en lovendring i samsvar med konvensjonens artikkel 4, og forbyr organisering av grupper som fremmer og oppmuntrer til rasehat.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

7 – Diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet

  1. Komiteen er fortsatt bekymret over:
  1. at arbeidsledigheten for etniske minoriteter eller personer med innvandrerbakgrunn fortsatt er høy (11,2 prosent), og at arbeidsledigheten blant innvandrere er mer enn tre ganger høyere enn i den øvrige befolkningen, med lavest sysselsetting for innvandrere fra Afrika.
  2. Mangelen på klare retningslinjer som forbyr diskriminering i rekrutteringsprosesser. Komiteen er også bekymret over opplysninger om at 25 prosent færre personer med utenlandske navn innkalles til intervju enn øvrige kandidater.
  3. At det kan forekomme diskriminering av kandidater fra etniske minoriteter eller med innvandrerbakgrunn som ikke avdekkes i intervjuet, da dette er det avgjørende trinnet for å få jobb, til tross for konvensjonspartens bestrebelser for å utvikle et nytt pilotprogram for anonymiserte jobbsøknader,
  4. Rapportene om at nordmenn som oppfattes å ha utenlandsk bakgrunn, slik som annen- og tredjegenerasjons etterkommere etter innvandrere, også diskrimineres på arbeidsmarkedet, får lavere lønn og opplever at deres situasjon faller utenfor eksisterende handlingsplaner og strategier,
  5. At selv om likestillings- og diskrimineringsloven inneholder en aktiv rapporteringsplikt som krever at arbeidsgivere skal treffe aktive tiltak for å fremme likestilling og likeverd, er det ingen reaksjonsmulighet overfor dem som unnlater å gjøre det,
  6. At det ikke er tilstrekkelig fokus på den trakassering og diskriminering som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn opplever på arbeidsplassen.
  1. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Treffer tiltak for å redusere den høye arbeidsledigheten blant personer fra etniske minoriteter, innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn, spesielt blant innvandrere fra Afrika, herunder lik tilgang til det offentlige og private arbeidsmarkedet, og sikrer lik lønn gjennom å utarbeide, bevilge ressurser til og gjennomføre tilhørende handlingsplaner,
  2. Utarbeider klare retningslinjer for å bekjempe diskriminering i rekrutteringsprosesser, spesielt diskriminering i intervjuprosessen for å motvirke at svært få minoritetskandidater velges ut,
  3. Sørger for at pilotprogrammet for jobbsøknadsprosessen motvirker potensiell diskriminering i intervjufasen av utvelgelsesprosessen, og at kandidater som utsettes for diskriminering vet hvordan de kan søke oppreisning,
  4. Sørger for at den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag som nå utarbeides, også motvirker diskriminering i arbeidsmarkedet og på andre områder mot nordmenn som kan oppfattes å ha utenlandsk bakgrunn, slik som annen- og tredjegenerasjons etterkommere av innvandrere,
  5. Sørger for at den aktive rapporteringsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven inneholder straffereaksjoner for manglende etterlevelse,
  6. Sørger for at den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag, eller andre tilhørende handlingsplaner eller studier, bidrar til etterforskning og bekjempelse av trakassering og diskriminering som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn utsettes for på arbeidsplassen.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

8 – Situasjonen for etniske minoriteter

  1. Komiteen er bekymret over opplysninger om at etniske minoriteter diskrimineres når det gjelder tilgang til utdanning, bolig og helsetjenester. Komiteen er også bekymret over at 50 prosent av innvandrergutter og 35 prosent av innvandrerjenter ikke fullfører videregående utdanning i løpet av fem år. Komiteen ser dessuten med bekymring på at innvandrerbarn oppnår dårligere resultater på skolen og på diskriminering av etniske minoritetsbarn på skolen. Komiteen er også bekymret over at fullføringsgraden for yrkesutdanning er rundt 40 prosent for gutter med innvandrerbakgrunn som er født i Norge, og gutter som har innvandret til Norge, og at selv om flere minoritetsjenter enn -gutter fullfører videregående skole, er det færre jenter enn forventet som lykkes med å få jobber som tilsvarer utdanningsnivået (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten sikrer likeverdig tilgang til utdanning, bolig og helsetjenester for etniske minoriteter, uten diskriminering. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten undersøker de underliggende årsakene til at innvandrerbarn oppnår dårligere skoleresultater, og iverksetter tiltak for å bedre resultatene og redusere frafallsprosenten i skoler og yrkesutdanning, spesielt for innvandrergutter. Komiteen anbefaler dessuten at konvensjonsparten undersøker og bekjemper de underliggende årsakene til diskriminering mot etniske minoritetsbarn på skolen, og treffer tiltak for å få slutt på slik diskriminering.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

9 – Samenes situasjon

  1. Komiteen har merket seg fremgangen, som for eksempel gjennomføringen av Handlingsplanen for samiske språk, endringene i sameloven for å tilføye et nytt kapittel om konsultasjoner, og opprettelsen av Ä’vv Skoltesamisk museum, men er bekymret over:
  1. Opplysninger om at 49 prosent av samiske kvinner har vært utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold, at seksuelle voldsforbrytelser kan være underrapportert, at gjerningsmennene for slike straffbare forhold ikke blir identifisert, og at det ikke foreligger noen nåværende handlingsplan for å eliminere vold mot kvinner, herunder samiske kvinner,
  2. Opplysninger om at det skaper problemer for offentlig tjenesteyting til både den samiske befolkningen og andre språklige minoriteter, fordi det ikke benyttes kvalifiserte tolker,
  3. At regjeringen fortsatt ikke har etterlevd komiteens anbefaling i de foregående bemerkningene om rettslig anerkjennelse av samenes rettigheter til eget land og egne ressurser utenfor Finnmark (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 30 (b)),
  4. At sjøsamenes fiskerettigheter ikke er anerkjent som en historisk rettighet,
  5. At det til tross for tidligere anbefalinger ikke er truffet tiltak for å gi østsamene muligheter til å utøve tradisjonell reindrift (CERD/C/NOR/CO/21-22, para. 25 og 30 (d)),
  6. At Nordisk samekonvensjon fortsatt ikke er vedtatt.
  1. Komiteen gjentar sine tidligere anbefalinger (CERD/C/NOR/CO/21- 22, para. 30) og anbefaler at konvensjonsparten i samråd med samene:
  1. Treffer tiltak for å få slutt på vold mot samiske kvinner, som for eksempel ved å lage en nasjonal handlingsplan om vold mot kvinner, herunder samiske kvinner, med strategier for å få slutt på vold, oppmuntre til anmeldelse og hensiktsmessig registrering og straffeforfølgning av seksuelle voldsforbrytelser,
  2. Sikrer at dommere og tjenestepersonell innen politi og påtalemyndighet gis opplæring i samisk kulturkunnskap og har tilgang til kvalifiserte tolker, samt fortsetter innsatsen for å rekruttere samer til politiet, påtalemyndigheten og domstolene,
  3. Sikrer tilgang til utdannede og kvalifiserte tolker som kan bistå i forbindelse med offentlig tjenesteyting til den samiske befolkningen og andre språklige minoriteter,
  4. Treffer tiltak for å gjennomføre den tidligere anbefalingen om rettslig anerkjennelse av samenes land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark;
  5. Treffer tiltak for å styrke den rettslige rammen for samenes land-, fiske- og reindriftsrettigheter, og sikrer lovmessig anerkjennelse av deres fiskerettigheter,
  6. Treffer tiltak for å gjenopprette østsamenes muligheter til å utøve tradisjonell reindrift,
  7. Tar opp gjenstående saker som Sametinget har påpekt og legger til rette for en snarlig vedtagelse av Nordisk samekonvensjon.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

10 – Situasjonen for rom og taterne

  1. Komiteen takker for opplysningene om innsatsen for å gi rom en kollektiv oppreisning og for opprettelsen av Romsk kultur- og ressurssenter i Oslo, med en brobyggertjeneste. Men Komiteen er bekymret over opplysninger om at diskriminering, stigmatisering og trakassering av rom og tatere fortsetter, og at det ikke har vært truffet særlige tiltak for å bistå rom og tatere på en rekke områder, slik som i arbeids- og boligmarkedet eller når det gjelder tilgang til helsetjenester. Komiteen er også bekymret over det høye skolefraværet til rombarn. (art. 5).
  2. I lys av komiteens generelle anbefaling nr. 32 (2009) om betydningen og omfanget av særlige tiltak i konvensjonen og nr. 27 (2000) om diskriminering av rom, anbefaler komiteen at konvensjonsparten setter i verk særlige tiltak for å fremme roms økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i samråd med dem. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten bekjemper negative stereotypiske forestillinger og fordommer mot rom og gjennomfører allmenne holdningskampanjer for å bygge opp tillit og fremme forståelse. Komiteen anbefaler dessuten at konvensjonsparten sikrer at utdanningssituasjonen for rombarn tas med i stortingsmeldingen om hvordan situasjonen til nasjonale minoriteter i Norge kan styrkes, som skal fremlegges i 2020, og identifiserer konkrete tiltak for å forebygge høyt frafall blant rombarn.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

11 – Kveners/finners situasjon

  1. Komiteen merker seg den målrettede planen 2017-2021 for å styrke bruken av kvensk språk, og den økte økonomiske støtten til planen. Men komiteen er bekymret over opplysninger om at kvenene ikke ble tilstrekkelig rådspurt under utarbeidelsen av planen. Komiteen er også bekymret over at nasjonale minoriteter ikke har radio- eller tv-sendinger på sine språk (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten fortsetter å styrke situasjonen for bruk av kvensk språk gjennom hensiktsmessig samråd med kvenene og bevilging av tilstrekkelige ressurser, gjennomføring og overvåkning av den målrettede planen. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten treffer øvrige tiltak for å sikre at nasjonale minoriteter har rett til utdannings- og kulturaktiviteter på deres egne språk.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

12 – Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere

  1. Komiteen er bekymret over opplysninger om internering av mindreårige asylsøkere. Komiteen er også bekymret over at enslige mindreårige fra 15 til 18 år ikke får bistands- og barnevernstilbud i samme utstrekning som andre barn i Norge, som omfattes av barnevernets omsorgstilbud. Komiteen er videre bekymret over opplysninger om at mindreårige asylsøkere med tidsbegrensede oppholdstillatelser blir sendt tilbake til sine hjemland når de fyller 18 år (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten sikrer at alle barn i Norge har samme rettigheter, uten diskriminering, og sørger for:
  1. At asylsøkere bare interneres som en siste utvei, og for et kortest mulig tidsrom, og at man bestreber seg på å prioritere alternative tiltak til internering,
  2. At omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år blir overført fra Utlendingsdirektoratet til barnevernet,
  3. En effektiv gjennomføring av Stortingets vedtak i 2017 om å gi enslige mindreårige som har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år, muligheten til å få saken sin vurdert på nytt. Når deres status skal vurderes, bør det tas behørig hensyn til sosiale og humanitære forhold.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

13 – Ratifisering av andre traktater

  1. Med tanke på at menneskerettighetene er udelelige, oppfordrer komiteen konvensjonsparten til å overveie ratifisering av de internasjonale menneskerettighetstraktatene som hittil ikke er blitt ratifisert av parten, særlig traktater med bestemmelser som direkte gjelder grupper som kan bli utsatt for rasediskriminering, slik som FN-konvensjonen om beskyttelse av migrantarbeidere og medlemmer av deres familier og FN-konvensjonen om beskyttelse for alle personer mot tvungen forsvinning.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

14 – Oppfølging av Durban-erklæringen og handlingsprogrammet fra Durban-konferansen

  1. I lys av komiteens generelle anbefaling nr. 33 (2009) om oppfølging av FNs revisjonskonferanse anbefaler komiteen at konvensjonsparten implementerer Durban-erklæringen og handlingsprogrammet vedtatt på verdenskonferansen mot rasisme, rasediskriminering, fremmedhat og beslektet intoleranse i Durban (2001), samtidig som man hensyntar sluttdokumentet fra revisjonskonferansen Durban II (april 2009), og tar med opplysninger om dette i partens neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

15 – Det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn

  1. Med bakgrunn i FNs generalforsamlings resolusjon 68/237 anbefaler komiteen at konvensjonsparten treffer konkrete tiltak for å gjennomføre handlingspunkter vedtatt innenfor rammen av det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn, samtidig som man hensyntar komiteens generelle anbefaling nr. 34 (2011) om rasediskriminering mot personer med afrikansk bakgrunn. Komiteen ber om at konvensjonsparten tar med opplysninger om dette i sin neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

16 – Konsultasjon med sivilsamfunnet

  1. I forbindelse med utarbeidelse av konvensjonspartens neste periodiske rapport og arbeidet med å følge opp komiteens foreliggende bemerkninger, anbefaler komiteen at parten viderefører konsultasjonen og styrker dialogen med frivillige organisasjoner somarbeider for å fremme menneskerettigheter, særlig dem som arbeider for å bekjempe rasediskriminering.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten ratifiserer endringen av konvensjonens artikkel 8 (6) vedtatt 15. januar 1992 på det 14. møtet mellom konvensjonspartene og godkjent av Generalforsamlingen i sin resolusjon 47/111. UD

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

17 – Oppfølging av bemerkninger

  1. I samsvar med konvensjonens artikkel 9 (1) og regel 65 i komiteens forretningsorden ber komiteen om at konvensjonsparten innen ett år fra vedtagelsen av disse bemerkningene, legger frem opplysninger om gjennomføringen av de ovennevnte anbefalingene i punkt 18 b (diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet) og 28 c (situasjonen for mindreårige asylsøkere).

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

18 – Punkter av særlig betydning

  1. Komiteen ønsker å henlede konvensjonspartens oppmerksomhet på at punktene 12 (hatkriminalitet), 14 (hatefulle ytringer), 18 (arbeidsmarkedsdiskriminering), 22 (samenes situasjon) ovenfor er av særlig betydning, og ber konvensjonsparten om å legge frem detaljerte opplysninger om konkrete tiltak foretatt for å implementere disse anbefalingene i sin neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

19 – Formidling av informasjon

  1. Komiteen anbefaler at konvensjonspartens rapporter gjøres lett tilgjengelig for allmennheten når disse fremlegges, og at komiteens bemerkninger til disse rapportene likeledes blir offentligjort på statens offisielle språk og andre alminnelig brukte språk så langt det er hensiktsmessig.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

20 – Utarbeidelse av neste periodiske rapport

  1. Komiteen anbefaler konvensjonsparten å fremlegge sin 25.- 27. periodiske rapport i ett dokument innen 19. september 2023, og i den forbindelse å forholde seg til rapporteringsretningslinjene som komiteen vedtok på sin 71. sesjon (CERD/C/2007/1). Komiteen ber konvensjonsparten om å gi tilbakemeldinger på alle punkter som er behandlet i disse bemerkningene. Med bakgrunn i FNs generalforsamlings resolusjon 68/268, henstiller komiteen til konvensjonsparten å overholde grensen på 21 200 ord for periodiske rapporter.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-07-05T01:08:28+02:00mai 27th, 2023|Kategorier: Medlem, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Nå må Stortinget foreta en granskning av forvaltningen av Norges kulturelle olje

Nå må Stortinget foreta en granskning av forvaltningen av Norges kulturelle olje

Telemarksforsknings rapport om KMD

Rune Bjerkli fra Kvensk Finsk Riksforbund og Lillan Støen fra Taternes Landsforening har gått igjennom rapporten Telemarksforskning har skrevet om Kommunal- og moderniseringsdepartementets dårlige oppfølging av politikken rettet mot nasjonale minoriteter.

«For å oppnå intensjonen om medbestemmelse har myndighetene etablert et årlig møtested for dialog. Etter 16 år med Kontaktforum som møtepunkt, og nærmest like mange år med tilbakemelding om at dette ikke dekker behovet, er det grunn til å spørre hvorfor minoritetene ikke har blitt hørt.»

Sitatet stammer fra rapporten «Kulturell berikelse – politisk besvær» som ble frigitt av Telemarksforskning i mars 2020. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som skal forvalte de nasjonale minoritetenes selvbestemmelsesrett er ikke en gang i stand til å forandre på møteformen som folkegruppene ønsker.

Det nye tusenåret startet med solid folkerettslig opptur for de historisk mest unike folkegruppene i Norge. Skogfinner, jøder, tater/romanifolket, rom(sigøynere), og kvener/norskfinner fikk sin folkerettslige anerkjennelse da Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Folkegruppene hadde oppnådd sterkt vern i tiårene opp mot år 2000 gjennom flere lover og internasjonale forpliktelser. Spesielt artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966) veier tungt, den er i tillegg tatt opp i norsk lov, Menneskerettsloven:

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
Telemarksforskning har foretatt en gjennomgang av den formelle politikken overfor folkegruppene i perioden 2000-19. Det er altså kun i de siste 20 årene myndighetene formelt har forvaltet det folkerettslige ansvaret staten har hatt siden Menneskerettighetene kom i 1948. I rapporten kan man dra ut minst fem områder som Stortinget og Regjeringen i den kommende Stortingsmeldingen kan rydde opp i:

  1. En grunnleggende misforståelse av den juridiske situasjonen.
  2. En kaotisk organisering av arbeidet.
  3. En innsats uten konkrete mål.
  4. En manglende forståelse av den komplekse psykologien.
  5. En sløvende, saliggjørende og ødeleggende ikke-interesse.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

1. En grunnleggende misforståelse av den juridiske situasjonen

I rapporten presenterer Telemarksforskning flere eksempler på et beklagelig paradoks. Samtidig som folkegruppene har fått status og sterkere rettigheter, så forsvinner de siste restene av kulturene og språkene. Den grunnleggende misforståelsen er at myndighetene ser på folkegruppene som om bevaring av kulturarvene er utfordringen, mens folkegruppene ønsker å leve ut og bruke sine kulturer og språk.

I de opplysningene vi har fått fra Telemarksforskning er rapporten forsinket på grunn av diskusjoner fram og tilbake med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) «om forståelsen av sentrale begreper knyttet til forvaltning og forvaltningsansvar.» Når personer som daglig jobber med slike begreper må bruke et halvt år for å få en felles forståelse for disse, så må man stille store spørsmålstegn om forståelsen av resten av saksfeltet. Og da spesielt de juridiske realitetene og implikasjonene.

Norge har påtatt seg internasjonale forpliktelser som i stor grad er lovfestet i norsk lov. I korte trekk kan vi si at dette innebærer at folkegruppene skal positivt diskrimineres, så lenge det er nødvendig, og skal ha en stor grad av selvbestemmelse i alle saker som vedrører dem. For Norges nasjonale minoriteter blir dette regelrett ignorert.

De 11 personene i KMD som jobber med de samiske spørsmålene overøser samene med positiv diskriminering og selvbestemmelse i bøtter og spann. Disse 11 jobber i samme avdeling som de seks andre i KMD som jobber med skogfinner, jøder, tater/romanifolket, rom (sigøynere), og kvener/norskfinner. Disse seks gjør det stikk motsatte, ingen reell positiv diskriminering og enda mindre selvbestemmelse. Denne moralske og juridiske spagaten er et folkerettslig traume for den norske stat. Ethvert forsøk på å ta opp dette spørsmålet blir avvist. Folkeretten er helt klar på at slik forskjellsbehandling er ulovlig.

Rettighetene til skogfinner, jøder, tater/romanifolket, rom (sigøynere), og kvener/norskfinner skal manifesteres materielt og immaterielt. Sammen med andre medlemmer av sin gruppe, skal folkegruppene kunne dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

«Bruke sitt eget språk» innebærer kort og godt at den oppvoksende generasjon skal ha tilbud om undervisning på skolen i sitt eget språk, i tillegg til norsk og engelsk. Her får norske myndigheter, stat, region og kommuner stryk.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

2. En kaotisk organisering av arbeidet

I rapporten kommer det frem at KMD har fått en vanskelig oppgave, de skal samordne den nasjonale politikken for de impliserte folkegruppene. De skal koordinere innsatsen mellom departementene. Arbeidet innebærer direkte kontakt med representanter for folkegruppene som for eksempel å behandle søknader om tilskudd til folkeoppreisende kulturprosjekter.

Personalet i KMD skal ha stor honnør for den jobben de gjør. Rett og slett fordi spennvidden i arbeidsoppgavene er enorm. I rapporten sier KMD at «de politiske lederne styrer SAMI-avdelingen i KMD ned til banale detaljer». Når man så på toppen av alt må finne medmenneskelige løsninger sammen med andre byråkratiske kulturer og folkegrupper med vidt forskjellige språk og kulturer ute i felten, så er det umulig å få til gode løsninger.

Det finnes for eksempel ingen samordnet forvaltning rundt de folkegruppene som er på reise i sommerhalvåret. Det finnes ikke en forvaltning av barn i skolealder som i følge sin kultur er på reise i deler av skoleåret. Skoleverket klarer fint å tilrettelegge skolehverdagen til idrettsungdom som er mye borte, men man klarer ikke å løse dette for rom (sigøynere). Juridisk sett så er dette en grei sak for Oslo kommune, Kunnskapsdepartementet og KMD å forvalte.

Den oppvoksende slekt har en folkerettslig rett til å reise med sine foreldre i lengre periode av skoleåret. Så skal man finne løsningen for skolegangen med den reisende premissen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

3. En innsats uten konkrete mål

I rapporten til Telemarksforskning blir det ikke oppgitt økonomiske tall fra Kunnskapsdepartementet for folkegruppenes skolegang. I den økonomiske oversikten blir det kun frigitt tall fra KMD som brukes til driftstøtte av interesseorganisasjoner, sentre, prosjekter og annet. Det oppgis ikke tall som viser hvor mye myndighetene bruker på skolegangen til folkegruppene eller andre budsjettposter som kan være viktige.

Dette er symptomatisk for den økonomiske forvaltningen. Det finnes ikke en helhetlig samordnet tanke bak investeringene, det finnes ingen konkrete målbare målsettinger, og man sløser tid og penger på veien mot udefinerte mål.

For kvenene/norskfinnene finnes det statistikk som er symptomatisk for myndighetenes satsing på nasjonale minoriteter. I den tiden man har «satset» mye på det kvenske/norskfinske, kvenske (språk)sentre og annet, så er elevtallene halvert for de som tar de likestilte finske og kvenske språkene. Og blant den halverte delen er det enda færre som virkelig kan språket. Det er ikke gitt at en elev som fullfører finsk i 10. klasse kan språket så godt at hen kan bruke det.

Når det ikke finnes konkrete mål, så blir det vanskeligere å oppnå noe. Det er ingen oversikt over virkemidlene man iverksetter i skoleverket eller i utdanningen av flere språklærere. Det er ingen oversikt med muligheter der man kan bruke folkeretten mot utdanningsforskrifter etc. som gjør det vanskeligere å rekruttere flere kvenske/finske lærerkrefter.

Under fornorskningen av kvener/norskfinner brukte man økonomiske insentiv rettet personlig til lærerne for at de ikke skulle snakke finsk/kvensk til elevene. Folkeretten gir myndighetene i dag muligheten til å gi lærere som vil eller kan undervise i kvensk eller finsk (og begge deler) økonomiske fordeler for å gjenopprette skadene av fornorskningen.

Når det ikke finnes konkrete mål, så er det heller ikke mulighet til å kritisere resultatene. (Det er muligens det som er meningen).

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

4. En manglende forståelse av den komplekse psykologien

Rapporten tar opp en rekke psykologiske utfordringer som krever at myndighetene i større grad må bruke hjertet i stedet for hjernen i mange tilfeller.

Den største psykologiske utfordringen har myndighetene selv. Det koster så lite å komme med en unnskyldning. Rapporten til Telemarksforskning går langt inn i dette, de siterer en informant fra embetsverket som mener at norske myndigheter har noe å lære av andre land når det gjelder slike unnskyldninger:

Man undervurderer symbolske politiske handlinger. Man ser i andre land at rituelle unnskyldninger har hatt veldig kraftfull virkning. I Norge har kanskje de økonomiske oppreisningene kommet for fort.

Noen folkegrupper sier det nokså klart at unnskyldninger fra hjertet har større verdi enn penger. Det virker som om myndighetene pøser ut med penger i hytt og vær for å unngå å komme med unnskyldninger. Den norske stat kommer svært sjeldent ut med uforbeholdne unnskyldninger. For mange blir dette utøvelse av mental vold som gjør vondt verre.

Vi ser dette på Regjeringsadvokatkontoret og i Barne- og familiedepartementet (BFD) i forbindelse med domfellelsene som skjer nærmest månedlig i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Familier blir ødelagt for åpen scene, og myndighetene er ute av stand til verken å akseptere realitetene, eller å unnskylde seg fordi de av prinsipp eller av uegnet personlighet aldri gjør det.

Den lengste sekvensen i rapporten omhandler KMDs håndtering av erstatningsordningen til taterne/romanifolket på 75 millioner kroner. Rapporten konkluderer med at saken er så stygg at forholdet mellom taterne/romanifolket og KMD ikke lar seg reparere. Bjørn Olav Megards og KMDs håndtering av erstatningsordningen er en soleklar kandidat for en uavhengig gransking av Stortinget.

Ikke bare er unnskyldning helbredende, den gir folk en mulighet til å begynne på nytt, og den sparer (kynisk å si i en slik sammenheng) staten for utgifter.

Folkegruppene som rapporten omhandler har sine egne djevler å bekjempe i tillegg. Rapporten nevner dette med kumulativ diskriminering. Den diskrimineringen foreldrene ble utsatt for overføres til neste generasjon. For ikke så lenge siden ble hesten din avlivet av lensmannen, hvis du var av taterslekt. Barna fikk beskjed om ikke å røpe at de var tater/romani fordi dette ville føre til fordervelse. Den holdningen man får til lensmannen og øvrigheten blir deretter og vil henge igjen i en tid selv om lensmannen ikke kommer for å avlive hesten din.

Tilliten kommer med andre ord ikke tilbake på bestilling. Dette kan gjøre arbeid mellom myndighetene og folkegruppene svært utfordrende. Gode dialoger i denne settingen er avgjørende viktig.

Vanligvis vil myndighetene jobbe med folk som representerer en gruppe mennesker. For de aktuelle folkegruppene i denne rapporten kan man støte på en annen problemstilling. Mange i folkegruppen vil ikke identifisere seg for den man er. På grunn av diskriminering, som kan føre til at du ikke får deg bolig eller jobb, er kostnaden stor ved å eksponere seg. Går man stille i dørene så får man være i fred. De som står frem må i enda større grad enn andre stå alene, folkegruppen kommer deg ikke til unnsetning. Støtten er der, men den er stille og skjult.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

5. En sløvende, saliggjørende og ødeleggende ikke-interesse

Rapporten omtaler i flere vendinger mangelen på kunnskap om folkegruppene blant folk flest, i kommunene, og blant politikerne. Når folkegruppen skjuler sin etniske identitet for å unngå diskriminering vil til og med folkegruppene selv bidra til at kunnskapen er lav hos resten av befolkningen.

Informasjon om Norges nasjonale minoriteter drukner i all annen informasjon og det er andre saker som er viktigere for spesielt politikerne.
Disse faktorene bidrar til å gjøre det viktige temaet ikke-interessant for en altfor stor andel av befolkningen og politikerne. Dessverre, når temaet ikke er interessant og det kommer langt ned på den enkeltes prioriteringsliste, så blir saksbehandlingen lite kritisk.

Ikke-interessen blir derfor ødeleggende for folkegruppene vi snakker om, det blir lite kraft i politikken. Den manglende oppmerksomheten blir saliggjørende for de dårlige resultatene i arbeidet.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Konvensjonene har blitt et alibi for at kulturene og språkene forsvinner

Rapporten til Telemarksforskning gir direkte og indirekte innblikk i hvordan landets kulturelle olje forvaltes:

  • KMD har brukt bortimot en million kroner på en rapport som i realiteten anbefaler en avløsning av seg selv.
  • KMDs forvaltning av taternes/romanifolkets erstatningsfond er så katastrofal at den fortjener en utredning.
  • Politikken og forvaltningen tar ikke høyde for at rettighetene skal materialiseres.
  • Organiseringen er kaotisk og ikke samordnet.
  • Politikken og forvaltningen har ingen konkrete mål som kan måles.
  • Politikken og forvaltningen mangler grunnleggende medfølelse for folk med enkle behov.
  • Av mangel på interesse så lider mange.
  • KMD/SAMI er det største hinder for gjennomføringen av den politikken som Stortinget har vedtatt.

Samtidig som myndighetene vifter i triumf med internasjonale konvensjoner, så forsvinner kulturene og språkene fra gatene, landeveiene, og sjøleiene.

Del denne på:

Knyttneve

Gå til toppen