I stedet for å sette søkelys på å feire kvenfolkets dag 16. mars i 2023 brukte ledelsen i Norske kveners forbund dagen til politisk aksjon mot Kvensk Finsk Riksforbund. Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (SP) ga tommelen ned til aksjonen. Desperasjonen i NKF er så stor at man lager konflikt og spetakkel selv på dager man ikke skal gjøre det.

Det er velkjent at Ruijan Kaiku og NRK.no/kvensk er svært ubalansert i sin dekning av det kvenske/finske. De driver regelrette kampanjer for Norske kveners forbund. Det er spesielt ille når det kommer til språket. Man prater som om det finske språket ikke eksisterer. Og så omtaler man det kvenske språket som om det er fullt levende samtidig med at norske myndigheter kritiseres for ikke å gjøre nok for «å redde» språket. Men størst makt i saken har visstnok Kvensk Finsk Riksforbund. 

Norske kveners forbund er hellig overbevist om at det er Kvensk Finsk Riksforbund som holder det kvenske språket nede. At det er KFR som «splitter». Dette kom frem dagen etter nasjonaldagen for kvener/finner 16. mars 2023 i Klassekampen.

Norske kveners forbund glemmer at de har langt sterkere parter på sin side enn det vi kan være.

• De får sterk støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet for kvenske språktiltak (ingen tiltak for finske språk).
• UiT – Norge arktiske universitet er på banen for det kvenske språket.
• Og mange andre offentlige og ikke offentlige instanser er på «lag» med det kvenske språket til Norske kveners forbund.

Norske kveners forbund mener at det er Kvensk Finsk Riksforbund som «ødelegger» for det kvenske språket. Gjentatte ganger prøver miljøet rundt Norske kveners forbund å kansellere oss. Vi skal fjernes som konkurrent og stemme. Dette på tross av at de mener vi bare er en miniatyr-organisasjon og ubetydelige finlandspatrioter.

Dette miljøet består i hovedsak av:

• Norske kveners forbund
• Ruijan Kaiku – Den kvenske avisen som er deleid av Norske kveners forbund
• Kvensk institutt – En stiftelse stiftet av Norske kveners forbund

I tillegg fungerer NRK.no/kvensk som en forlenget arm av Norske kveners forbund fordi NRK har det samme mandat som de opprinnelige hadde i forhold til kvener/norskfinner: De skal avfinskes.

Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket.

Før man leser artikkelen i Klassekampen så vil vi legge frem noen viktige punkter.

Den anti-finske holdningen er diskriminerende og ødeleggende

Det folk ikke forstår er at norske myndigheter ikke støtter finsk språk (i Sverige støtter myndighetene både finsk og meänkieli, og der er elevtallene langt høyere, også når man tar høyde for at Sverige har dobbelt så mange innbyggere enn Norge). Det er bare i skoleverket at finsk tilsynelatende er likestilt med kvensk. Den anti-finske holdningen gjelder over alt ellers hos norske myndigheter. Det finske språket er uønsket.

Dette er dypt diskriminerende overfor mange barn og deres foreldre. Det resulterer i at elevtallene for undervisning i finsk går ned med rundt 5% hvert år. Dette er svært alvorlig.

De elevtallene for finsk undervisning man brukte 20 år på å bygge opp, har i de siste 20 årene gått tapt. Myndighetene er ikke bekymret for dette. Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket. Denne splittelsen bidrar Norske kveners forbund til.

Det er språkbrukerne som har rett til det språket de vil ha, ikke språk som har rett til brukere.

Kvensk Finsk Riksforbund kjemper for det som har vært og mot det som er i ferd med å gå tapt i Norge.

Debatten om språket har tre innfallsvinkler:

1. Hva er det «rette» språket?
2. Hva skal språket brukes til?
3. Hva er mulig å få til?

Vi har en tendens til å diskutere om hva som er det «rette» språket. Dette er ikke den viktigste debatten. Uansett hva man gjør så må ethvert språk ha en nytteverdi. For å beherske et språk må det være en naturlig måte å bruke det på. I Norge er den aller viktigste debatten: Hva er mulig å få til?

Den grunnleggende utfordringen er at det kvenske språket ikke er et reelt alternativ til det finske språket.

Det finske språket har, er, og vil fortsette å være språket for kvener/norskfinner i Norge:

1. Fortid – Vi brukte finsk
2. Nåtid – Det er fånyttes å implementere et finsk språk (kvensk) bare for Norge
3. Fremtid – En stor majoritet av barn/foreldre ønsker å bruke tiden på det (finske) språket man kan bruke i Norge, Finland og Sverige

Det er Norske kveners forbund som splitter med sine aksjoner

Det er ikke Kvensk Finsk Riksforbund som står i veien for kvensk språk. Det er kjensgjerningene, som Norske kveners forbund ignorer og ikke vil ha eksponert, som «står i veien». Det er derfor svært få skolebarn siden 2005 som har satt seg på skolebenken for å lære kvensk.

Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Man kan ikke tvinge folk til å gjøre noe som gir liten mening og gevinst. Man kan ofte ha en sterk følelse for et språk, men det må til syvende og sist gi uttelling i reell kompetanse og ikke minst nytteverdi.

Følelsen for et kvensk språk er woke troen på å bevare et gammelt «utrydningstruet» språk. Det meste av språket som er annerledes finsk vil i fremtiden fortrinnsvis bestå av nye ord skapt etter 2005.

Selv i anledning 16. mars jobbet altså Norske kveners forbund med å fjerne oss som interesseorganisasjon. Denne woke mentaliteten har lenge vært en del av Norske kveners forbunds DNA. Hvis folk ikke er enige med dem, og siden de føler seg så marginalisert, så forsøker de å fjerne «motstandere». Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Det er ledelsen i Norske kveners forbund som er splittende. Det er de som setter tonen for at man BARE skal ha kvensk språk. NKF ledelsen sin fåfengte drøm om et eget finsk språk (kvensk) i Norge har blitt en kvikkleire for en kultur på et finsk språk i Norge.

Statsråden ga tommelen ned for Norske kveners forbunds utidige aksjon mot oss

I Klassekampen går de åpenlyst frem (litt under radaren til mange kvener/norskfinner). Vi opplever stadige slike mediastunt for å sverte oss. I tillegg kommer tiltakene som skjer i det stille. Antallet tiltak har økt i det siste.

Statsråd Gjelsvik og norske myndigheter skjønner to ting, den ene kan siteres fra Klassekampen:

1. Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk Finsk Riksforbund blir inkludert, ettersom planen (for kvensk språk. red) også angår dem som minoritetsorganisasjon. «Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter,» uttaler Gjelsvik.
2. Den andre finner vi i språkloven § 6.  Kvensk er «språklige og kulturelle uttrykk». Altså at myndighetene anser muligheten for at kvensk kan bli et levende språk i Norge som liten.

Kvensk Finsk Riksforbund motarbeider ikke kvensk (finsk dialekt), noen eksempler:

• Vi gir stipend til skoleelever som tar finsk, meänkieli og kvensk
• Vi arrangerer internasjonal skrivekonkurranse der folk kan skrive på karelsk, kvensk, meänkieli, og finsk

Norske kveners forbund motarbeider finsk språk som kvener/norskfinner sitt språk:

• De fremmedgjør det finske språket til kvener/norskfinner som om det er noe som tilhører Finland
• De jobber i henhold til sine vedtekter der de kun har et søkelys på kvensk og ikke finsk språk

Norsk-finsk forbund jobber også for finsk språk:

• Der er det ikke snakk om noe annet enn finsk språk.

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som er farlig for Norske kveners forbund

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som Klassekampen og Norske kveners forbund har satt sin «elsk» på.

Her gjengir vi artikkelen i Klassekampen 17. mars 2023.

Splittet om språkspørsmål

Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund opplever at en interessegruppe jobber mot at språket hans skal eksistere.

KVENFOLKETS DAG
Av Harmeet Kaur

I går ble Kvenfolkets dag markert. Kvenske organisasjoner har nylig gitt innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet, i anledning en ny plan for å styrke kvensk språk.

Innspillene departementet har mottatt strider imidlertid med hverandre:

På den ene sida Argumenterer Norske kveners forbund (NKF) for styrking av kvensk språk, mens Kvenskfinsk riksforbund (KFR) mener det er finsk, og ikke kvensk, som er språket til Norges kvenske minoritet.

– I det kvenske miljøet finner vi de som aktivt jobber mot at kvensk språk skal eksistere, sier Kai Petter Johansen, leder av Norske kveners forbund.

Kvensk-finsk riksforbund har hittil ikke ønsket å uttale seg i saken. I gjennomgangen står det at det etter forbundets oppfatning er finsk som er språket til den kvenske/ norsk-finske minoriteten. I tråd med dette arbeider KFR for å styrke bruken av finsk i Norge.

Stagnerer arbeidet

Innspillene fra en rekke kvenske organisasjoner skal danne grunnlag for en ny plan for styrking av kvensk. Johansen mener KFR ikke burde vært inkludert i innspillsrundene.

– Kvensk-finsk riksforbund anerkjenner ikke behovet vi har for å ha bevare vårt eget språk, sier Johansen.

– Det er skuffende at man tar inn grupper som jobber aktivt mot det kvenske språket. Det er dårlig bruk av offentlige midler, fordi det stagnerer arbeidet som jo handler om å styrke språket.

Dette er imidlertid ikke et synspunkt som deles av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk-finsk riksforbund blir inkludert, ettersom planen også angår dem som minoritetsorganisasjon.

«Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, » uttaler Gjelsvik.

Advarte mot kvensk

I 2021 sendte Kvensk-finsk riksforbund et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet der de «advarer» mot videre satsing på kvensk språk. «Hva man enn sår eller begår; Finsk består, kvensk forgår», skriver forbundet avslutningsvis.

Johansen mener KFR viser manglende forståelse for at saken handler om å ta tilbake en egen kvensk kultur.

– Riksforbundet ser åpenbart problemer med en kvensk kultur på norsk språk, men ser samtidig ikke at de ønsker å påføre kvenfolket det samme problemet ved å fjerne kvensk språk til fordel for moderne finsk språk.

– Kvensk språk overlevde fornorskningen, og det kommer til å overleve Kvenskfinsk riksforbund.  Johansen mener departementet burde klart å skille mellom to saker, og holdt styrkingen av finsk språk i et annet forum.

– Man inviterer jo interessegrupper for det man ønsker å styrke, ikke motstandere av saken.

Forsvarer inkludering

Johansen mener at det å bevare det kvenske språket er den viktigste saken for kvener i dag.

– Finsk språk er viktig for den finske nasjonalstaten, men gjenspeiler ikke kvensk kultur.

Han viser til at kvener, som samer, har vært gjennom en lang fornorskningsprosess, som har ført til stor avstand til egen kultur.

– Vi ønsker ikke en ny prosess som pålegger oss å skifte språk til et nytt majoritetsspråk, sier Johansen.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik forklarer at det bare er kvensk som er definert som minoritetsspråk. Derfor kommer det ikke en egen plan for finsk.

«Kvensk har vern etter Den europeiske pakta og regions- eller minoritetsspråk. Ifølge språkloven er kvensk som språklig og kulturelt uttrykk likeverdig med norsk».

Han påpeker videre at det alltid har vært ulike språksyn innad i den kvenske minoriteten. Dessuten er innspillene som ikke handlet om kvensk språk bare kort referert i gjennomgangen, understreker han.

«Det er svært få i Norge i dag som snakker og skriver kvensk, blant annet på grunn av tidligere tiders fornorskningspolitikk. Vi ser nå en revitalisering av kvensk språk og kultur i det kvenske miljøet i Norge. Det mener jeg det er viktig at vi støtter opp om», skriver Gjelsvik.

harmeetk@klassekampen.no

Kvensk språk

• I går var Kvenfolkets dag. Kvener er en nasjonal minoritet i Norge.
• Kvensk ble i 2005 anerkjent som et av de offisielle minoritetsspråkene i Norge.
• Kvensk ble tidligere regnet som en dialekt av finsk, og norske myndigheter omtalte det ofte med betegnelsen kvensk/finsk.
• Mange kvener bruker finsk som hovedspråk.

VIL STYRKE KVENSK: Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund, er bekymret for at kvensk språk blir erstatta av finsk. Her fotografert i hjembygda Kvænangen.

FOTO: DAN SKOVLI