Frokostseminar i Bergen (CMI/UIB) om kvener/finner

Hva vet du om kvenfolket og deres rettighetskamp?

CMI/UIB

Bergen Global og LawTransforms arrangerte torsdag 30. mars 2023 et frokostseminar om kvener/finner. Elin Skaar, Bjørnar Seppola, og Ida-Elise Seppola Asplund ledet seminaret. (Bergen Global er et samarbeid mellom Chr. Michelsen institutt og Universitet i Bergen som jobber med å fremme forsking på globale utfordringer).

Del denne på:

På frokostseminaret i Bergen om kvener/finner, deres rettigheter og sannhetskommisjonen deltok styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, som har jobbet for kvenfinnenes sak hele sitt voksne liv. Videre deltok barnebarnet Ida-Elise Seppola Asplund, som er PhD student ved Universitetet i Bergen når hun ikke har permisjon for å være rådgiver for ordføreren i Bergen. Trekløveret ble fulltallig med seniorforsker Elin Skaar, som er en ledende ekspert på sannhetskommisjoner, samt forsoningsprosesser, og som har fulgt den norske kommisjonen tett.

Hva vet du om Kvenfolket?

Hvis det er lite så er du ikke alene. Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter. De har sin egen nasjonaldag og eget flagg. 10-15.000 identifiserer seg som kven her i landet, mens nærmere 70.000 nordmenn har kvenske aner. Likevel er dette en nesten usynlig folkegruppe i norsk offentlighet og politikk. Hardhendt fornorskningpolitikk gjør at få i dag snakker språket. Det er del av Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat og forholdet mellom kvener og den norske staten blir del av rapporten kommisjonen legger fram senere i vår. Seminart finnes på YouTube.

Bjørnar Seppola med en kort introduksjon av kvenfolket

Bjørnar Seppola har jobbet med kvener/finner sin sak i 40 år. Han var med på å danne de første kvenske forbundene og lokalforeningen i sin hjembygd, Skibotn. Han definerer kvener/finner i Norge som «de som bærer finsk kultur og språk». Ingen kan med sikkerhet si hvor lenge kvener/finner, eller noen annen folkegruppe for den saks skyld, har vært i det som er dagens Norge.

De første som slo seg ned, og driftet jorden i Skibotn, gjorde dette for 300 år siden. Det var Seppola sine forfedre, Marit og Lasse Olsen Kven. 40 år senere var det tre familier i hjembygda Skibotn. Det var Marit og Lasse sine sønner med sine familier. Siden de snakket finsk, ble og blir de definert som innvandrere av norske myndigheter, på tross av at Lasse kom fra Lyngen. I dag er det omtrent 800 innbyggere i Skibotn.

Kvener er late, umusikalske og lite dugelige (ATH)

Seppola sier at i Norge blander man politikk og forsking. Samer og nordmenn er definert som «norske», mens kvenene/finnene som statssekretær Roger Ingebrigtsen (AP) en gang uttrykte det: «Uansett så er kvener innvandrere fordi det har regjeringen vedtatt.»

Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper (ATH)

I store deler av spesielt Troms og Finnmark var det kvenene/finnene som først ryddet jordene for gårdsdrift. De drev også med reindrift, skogdrift og annen næringslivsvirksomhet. Under siste verdenskrig var det for eksempel to språk i bruk i Lakselv, finsk og tysk. Finsk var også språket i hjembygda til Seppola. Hvorfor ble det finske borte? Seppola peker på et glemt motiv med et kort eksempel.

På skolen ble Amund Hellands bok «Norges Land og Folk» brukt lenge etter hans død i 1918. Her står det blant annet: Kvener er late, umusikalske og lite dugelige. Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper.

Seppola sier med et lite glimt i øyet at det er ingen grenser for hvor dum man kan bli.

Seminaret fortsatte med, forhåpentligvis, en mer intelligent utveksling av informasjon om menneskerettene til kvenene/finnene, sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, og hvordan man ser for seg fremtiden etter at kommisjonen kommer med sin rapport i juni 2023.

Her er link til zoom-opptak av hele seminaret på YouTube

Stikkord fra seminaret som varte nesten en time:

  • Hvor mange som snakket og snakker finsk
  • Fornuften i finsk språk
  • Skepsisen til å danne et nytt skriftspråk av en finsk dialekt
  • Kareler og finner i Finnmark
  • Det norske vedtaket om urfolk
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 etc
  • Norge, Sverige, Finland og Russland behandling av rettighetene
  • Hvordan revitalisere språk
  • Sannhets- og forsoningskommisjoner i en internasjonal kontekst
  • Historien bak den norske kommisjonen
  • Stortingsrepresentantene Kolberg (AP), Fylkesnes (SV) og Bergstø (SV) sitt engasjement
  • Kommisjonens mandat og sammensetting
  • En kritisk gjennomgang av kommisjonen
  • Hva vi kan forvente etter kommisjonen har lagt frem sin rapport

Apropos! Mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen fra Stortinget:

  1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner* og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

* Inkluderer også skogfinnene

Link til Sannhets- og forsoningskommisjonens nettsider, høringsmøte (youtube) og høringsbrev i forbindelse med høringen 6. mars 2023 på Stortinget:

Sannhets- og forsoningskommisjonen sine nettsider

Høringsmøte 6. mars 2023 på Stortinget (YouTube)

Høringsbrev i forbindelse med høringsmøte 6. mars

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Tunturipöllö Bachelor og Master stipend

Snøugle Bachelor og Master stipend

  • Snøugle-master

Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk arbeider for at det skal gis kvenskfinske tilbud til alle generasjoner, som folk kan identifisere seg med, benytte seg av, og ha nytte av i uoverskuelig fremtid. Vi tilbyr derfor et stipend for å støtte studenter som skriver en bachelor- eller masteroppgave som omhandler det kvenske/finske.

Del denne på:

Snøugle (Tunturipöllö) bachelor- og masterstipend

Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk arbeider for at det skal gis kvenskfinske tilbud til alle generasjoner, som folk kan identifisere seg med, benytte seg av, og ha nytte av i uoverskuelig fremtid.

Vi tilbyr derfor et stipend for å støtte studenter som skriver en bachelor- eller masteroppgave som omhandler det kvenske/finske.

Stipendet er NOK 10.000 (bachelor) og NOK 20.000 (master)

Stipend for å skrive en bachelor-/masteroppgave om:

  1. Temaer som berører kvensk, finsk, norskfinsk, sjøfinsk, skogfinsk og annen finsk-ugrisk:
    1. Kultur
    2. Historie
    3. Religion
    4. Samfunnsliv
    5. Næringsvirksomhet
    6. Musikk
    7. Arkeologi
    8. Antropologi
    9. Helse
    10. Teknologi
    11. Pedagogikk
    12. Media
    13. Åpen kategori
  2. Finske språk (finsk, og andre finsk-ugriske språk/dialekter)
  3. Kvenske/finske og/eller finsk-ugriske juridiske rettigheter

Geografisk område Norge, Norden og/eller resten av den finsk-ugriske verden.

Stipend utbetales normalt slik: 50 % ved oppstart, 50 % ved avslutting.

Mottaker forventes å levere/stille opp på et arrangement etter endt oppgave for å presentere sin oppgave. En fysisk/digital presentasjon av oppgaven 30 – 60 minutt pluss spørsmål/svar sekvens. Et 3 – 5 siders sammendrag som vi kan publisere i tillegg til oppgaven.

Krav:   

  1. Dokumentasjon av bachelor-/masteroppgave fortrinnsvis ved nordisk høgskole/universitet.
  2. Kontaktinformasjon til veileder eller lignende.
  3. Legg ved et motivasjonsbrev som redegjør for motivasjonen til feltet (1 side), og prosjektskisse/prosjektbeskrivelse, som redegjør for problemstilling, teori, metode og oppgavens relevans for organisasjonen (1-4 sider).
  4. Oppgaven bør ikke være avsluttet.
  5. Dersom det mottas andre stipend for oppgaven plikter søker å oppgi disse, samt at det da legges frem et totalbudsjett for inntekter og utgifter i oppgaveskrivingen.
  6. Oppgave må være ferdig i løpet av normert tid og må være bestått med C eller bedre. Vi kan også akseptere oppgaver som ikke blir bestått på grunn av akademiske politiske utfordringer.
  7. Språk: Finsk, skandinavisk, eller engelsk

Søknadsfrist Bachelor:  15. februar (avgjørelse 15. mars)

Søknadsfrist Master: 15. november (avgjørelse 15. desember)

Send søknad til e-postadresse: nuori at kvenfinn  .  no

Søknaden blir behandlet av Kvensk Finsk Studentnettverk/Kvensk Finsk Riksforbund.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Kvensk Finsk Riksforbund logo

Egne sider:

Bachelor

Master

Av |2023-03-17T12:02:06+01:00mars 17th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , , |

Offisielt reglement for kvenflagget

Det nordiske Kvenlandsförbundet har vedtatt flaggreglement

Karesuandomøtet

Kvenflagget er et fellesflagg for de som har tilhørighet til det opprinnelige finsktalende folk i Europas arktiske områder og skal anvendes som et symbol for ett folk. Kvenflagget skal ikke brukes som symbol for språk eller annet som kun har tilhørighet innenfor en nasjonalstat. Det nordiske Kvenlandsförbundet har på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 vedtatt reglementet.

Del denne på:

Det offisielle reglementet for kvenflagget

Kvenflagget er et fellesflagg for de som har tilhørighet til det opprinnelige finsktalende folk i Europas arktiske områder og skal anvendes som et symbol for ett folk.

  1. Kvenflagget er et grenseløst fellessymbol for alle kvener/finner i Norden.
  2. Kvener/finner er et opprinnelig arktisk folk som har sitt utgangspunkt i nord (Norge, Sverige, Finland og Nordvest Russland).
  3. Kvener/finner har likeverdige rettigheter som alle andre folk, og folkegrupper spesielt på Nordkalotten og Norden, og er anerkjent som urfolk av Den finsk-ugriske verdenskongress.
  4. Flagget er et fellessymbol for den stolte arktiske kulturen til kvener/finner.
  5. Flagget er et fellessymbol for alle finsktalende folk i Norden.
  6. Kvenflagget skal behandles etter gjeldende flaggregler for offisielle flagg i de forskjellige land når det brukes.

Kvenflagget skal ikke brukes som symbol for språk eller annet som kun har tilhørighet innenfor en nasjonalstat.

Karesuandomøtet
18. februar 2023

Kvenlandsförbundet

Viktige milepæler for kvenflagget:

  • Kvenflagget fikk sin design i 2007 da Kvenlandsförbundet gjennomførte en konkurranse for hvordan flagget til kvenene/finnene skulle se ut.
  • I 2009 ble kvenflagget formelt vedtatt for kvener/finner.
  • I 2013 ble kvenflagget heist for første gang offentlig av Kiruna kommune i Sverige.

Noen viktige linker:

Del denne på:

Info
Info

Av |2023-03-13T14:54:42+01:00mars 13th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Skuffelsen: Kongen og statssekretæren

Et fast men annerledes forhold

Statsbudsjettet

Regjeringer kommer og går, Regenten og samisk statssekretær består.  Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av en etnisk same. Det kan ikke utelukkes av dette påvirker statsbudsjettet. Grafen er illustrerende for hvilken etnisitet som fremheves på bekostning av alle andre. Dette er politisk rasisme, hvorfor kan man ikke slippe til en tater/romani eller jøde for eksempel?

Del denne på:

Hvert fjerde år går nordmenn til valgurnene for å velge sine stortingsrepresentanter og foretrukne politiske ledelse. De som tilslutt får ansvaret for å danne regjering vil hver fredag sitte hos Kongen i statsråd for å lede landet de neste fire årene. Siden 1905 har Norge hatt tre formelle regenter. Kong Harald V har nå ledet statsrådene på disse fredagene siden 1991. Vi har hatt utallige regjeringer siden 1991 og Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Nesten like lenge har vi hatt et annet fast element i den politiske ledelsen.

Regenten er det anerkjente faste elementet i den norske staten. Folk kommer og går, Regenten består. Man kan filosofere over hen sin makt. Mange vil si at hen har betydelig makt.

  1. Med sin nøytralitet til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til folket blir hen personifiseringen av nasjonen Norges samlende kraft.
  2. Hen representerer ofte alt og alle i Norge for Norge i utlandet.
  3. Hen har også en uskreven makt på fredagene. Hen kan stille spørsmålene og følge opp saker av betydning for landet fra uke til uke, fra regjering til regjering.

«Alt for Norge» er «Alt for Norge». Det er et annet element som har vært fast like lenge som Kong Harald V.

Det er et underkommunisert fast element i den norske staten. Regjeringer kommer og går, det er en statssekretær som består. Det er den enkelte statssekretær som bestemmer hvilken makt hun eller han har til å fremme saker fra departementene:

  1. Med sin partiske tilnærming til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til kun en folkegruppe blir han/hun personifiseringen av en splittende kraft.
  2. Hun/han representerer først og fremst en folkegruppe i Norge for disse i utlandet.
  3. Hun/han har også en uskreven makt på fredagene. Det er hennes/hans partiske svar som blir lagt frem og hun/han kan følge opp saker av betydning for sin foretrukne folkegruppe fra uke til uke, fra regjering til regjering.

Norge er etter hvert blitt et mangfoldig samfunn med flere forskjellige folkegrupper, kulturer og språk. I Oslo regner man med at det brukes 200 forskjellige språk. Vi har seks folkegrupper med såkalt lang tilhørighet til kongeriket. Folkegrupper som stort sett har vært i Norge fra før statsdannelsen, to har historisk sett alltid vært i landet.

I dag skal folkegruppene som biologisk er av samme art administreres i forhold til menneskerettsloven i Norge. Ansvaret for å følge opp dette ligger hos en avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som kalles «Avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter» (URNA).

Dette er en av de minste avdelingene i den norske stat. Når mesteparten av de reelle ressursene kun deles ut til samiske tiltak, får svært få nordmenn kunnskap om de fem andre folkegruppene.

URNA fikk på et fellesmøte 23. november 2022 spørsmål på hvorfor de ikke har informert interesseorganisasjonene om fristen 1. desember 2022 for å komme med innspill til statsbudsjettet 2024. Statssekretæren var da ansvarlig for svaret som kom fra ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard. Jo, det stemte at 1. desember er fristen, men det var usikkert på hvor mye URNA kan gjøre, det er politikerne/Stortinget som bestemmer.

De ville heller ikke svare på om det var mye forskjell i budsjettforslaget som forlater avdelingen og det som til slutt blir vedtatt. Med andre ord, avdelingen planlegger ingen statsbudsjettjusteringer for de fem «underlegne» (i henhold til KDD) folkegruppene. Vi ble advart mot å sammenligne det samiske tiltak har på statsbudsjettet med den samlede potten jøder, romer, skogfinner, tatere/romanifolk og kvener/norskfinner har på statsbudsjettet.

URNA budsjetterer en økning på samiske tiltak hvert år som er like stor som de fem andre har til sammen på statsbudsjettet. Statssekretæren syntes det var utidig og sette folkegruppene «opp mot hverandre» da det ble foreslått å øke potten til de fem folkegruppene i stedet for at URNA foreslår nok en hel «jøde, romer, skogfinn, tater/romanifolk og kven/norskfinn» pott til samiske tiltak. «Politikk er ikke lik prioritering» i URNA, når «Alt skal være for samene».

Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av:

Periode               Etnisk samisk statssekretær

1997–2000          Johanne Gaup, nå Sommersæter (SP)

2000–2001          Steinar Pedersen (AP)

2001–2004          Anders J. H. Eira (H)

2004–2005          Ellen Inga O. Hætta (H)

2005–2007          Berit Oskal Eira (AP)

2007–2012          Raimo Valle (AP)

2012–2013          Ragnhild Vassvik Kalstad (AP)

2013–2014          Ante Bals (H)

2014–2020          Anne Karin Olli (H)

2020–2021          Raymond Robertsen (H)

2021–                   Nancy Charlotte Porsanger Anti (SP)

Alle statssekretærene har altså vært samiske. Så lenge representanter fra alle etnisiteter ikke kan bli statssekretærer i ethvert departement har vi ikke mangfold i Norge. I «urfolksavdelingen» URNA er man forbi rasisme med biologisme.

Uansett hvilken farge regjeringen har så er det alltid en samisk statssekretær i URNA. Det har aldri vært en kvensk statssekretær i URNA (SAMI).

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Skuffelsen: Praktisering av «urfolk» fører til at dyr lider

NOAH: Reindriftsloven må bidra til økt dyrevelferd for tamreinen

Reinsdyrflokk

Dyrevernorganisasjonen NOAH tok opp flere aspekter ved dyrevelferd i en høring angående ny reindriftslov. De mener at kulturarv ikke kan forsvare unødvendig lidelser for dyr. De kommer med flere kvalifiserte uttalelser.

Del denne på:

Sametinget har laget et forslag på ny reindriftslov. I høringssvarene som kom inn ved fristen 5. januar 2023 var det mange som var skeptiske til at sametinget utarbeider lovforslag, det er en oppgave forbeholdt regjering og Stortinget. Dyrevernorganisasjonen NOAH tok opp flere aspekter ved dyrevelferd, og at kulturarv ikke kan forsvare unødvendig lidelser for dyr. Nedenfor er utdrag fra NOAH og NSR sine høringssvar.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NSR). Utdrag.

Det er samene selv som har den faglige ekspertisen innenfor samiske saker, således også når det gjelder reindriften. Máhttovuođđu er kunnskap som er overført fra generasjon til generasjon ved deltakelse og samarbeid mellom generasjonene. For å ha en bærekraftig samisk reindrift må loven legge til grunn denne kunnskapen som fundament for næringen. Kunnskapsoverføringen skjer i familie og hushold, siidaer, møtepunkter mellom siidaer og også med det øvrige samfunnet.

En annen sentral del av kunnskapsgrunnlaget er samisk språk i reindriften. I tillegg til å være et naturlig hverdagsspråk, så er det samiske språket fagspråket i reindrift. Fagspråket er systematisk, spesialisert og har høyt presisjonsnivå når det gjelder for eksempel gjetestrategi i forskjellig føreforhold, klimatiske forhold, reinens utseende, fysiologi, adferd og økologi. Fagspråket danner grunnlag for reindriftsutøvernes tenkemåte og praktisering av reindriften.

NSR mener at det fremdeles er viktig å ha alle de tre bærekraftsmålene, økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, med som gjensidig viktige mål. Hvert mål er bærende for helheten. Det må videre legges til grunn at det er den samiske forståelsen av bærekraft som skal legges til grunn når loven skal tolkes, slik utvalget forklarer med vuođđu som beskrives med ni pilarer (vedlegg 3 i høringsbrevet). NSR er enige med utvalget om at denne konkretiseringen av bærekraftsforståelse også må få betydning i rettsanvendelsen.

Vi vil minne om at folkeretten omfatter alle samers rettigheter, og at rett til å sanke, fiske og jakte ikke begrenses gjennom denne loven. Når reindriftas rettigheter svekkes så vil det også vanskeliggjøre det øvrige samiske samfunnets rettighetsanerkjennelse. Ofte så kommer begrensning opp som tema når reindrifta må ta hensyn til dyrevelferden i spesielle perioder hvor det er nødvendig å begrense trafikk og forstyrrelser for å kunne gi reinen den ro den behøver. I denne sammenheng er det også nyttig å nevne at lovforslaget tar lite høyde for at andre utenfor reindriften også har et ansvar for å gi dyr på beiter ro, fordi det kan ikke ensidig være reineiers ansvar når andre utfordrer dyrevelferden.

Vern om naturmangfoldet er viktig for alle, ikke bare for reindriften selv. Men i områder der reindriften utøves, er vern i tillegg avgjørende fordi reindriftsbefolkningen som urfolk og minoritet er avhengig av naturmangfoldet for i det hele tatt å kunne utøve reindrift.

Reindriftsområder er reindriftens viktigste ressurs og vern av områdene har avgjørende betydning for bærekraftig reindrift. Fritt og forhåndsinformert samtykke er en grunnstein i urfolksretten og det er en veldig viktig presisering at det må ligge til grunn før det kan utføres inngrep i samiske områder.

Det er videre viktig at det er de samlede virkningene fra både tidligere og planlagte inngrep, altså totalbelastningen, som må vurderes, før inngrep kan gjøres. Når slike vurderinger gjøres må reindriftsfaglig kompetanse være det grunnleggende kunnskapsgrunnlaget og det som må utgjøre hoveddelen av vurderingen.

Reinmerker (snitt i ørene) er et system som har fungert i generasjoner, og er en måte for å kunne identifisere rein raskt på uten å måtte ta reinen fast og en måte som kan brukes fra lang avstand. Innenfor hver familie har man sine utforminger av merkene, og dette er med på å gjøre at merkene er en arv de deler. Det er viktig å minne om at reinen som eies av reindriftssamene ikke er tamme dyr, og dermed er man avhengig av at man har gode merker i ørene, så man slipper å ta reinen fast hver gang for å kunne identifisere den.

Lovutvalget mener at det forrige lovforslaget om individmerking hverken er godt nok utredet eller hensiktsmessig, noe vi er enige i. Reinmerker er også en del av siidaer og slekters tilknytning og kulturarv. Reindrifta skal selv kunne avgjøre hvordan merkene skal forvaltes. Merker som ikke brukes lengre må kunne være tilgjengelige for innsyn, i stedet for sletting slik forslaget legger opp til. I søknadsprosesser for nye merker vil også en slik oversikt kunne bistå i saksbehandlingen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NOAH). Utdrag.

Forslaget fremmer at øremerking med kniv fortsatt skal tillates på rein. NOAH støtter ikke dette forslaget og mener at dette medfører unødig lidelse og påkjenning for dyrene. Øremerking med kniv er forbudt på alle andre dyr i Norge i dag, og det samme bør gjelde for tamreinen. Argumentene for knivmerking av rein baserer seg på at denne formen for merking er viktig for ivaretakelse av den samiske kultur. NOAH vil påpeke at «bumerking» av småfe også har vært en del av den norske kulturen, men det er allikevel ikke tillatt i dag av hensyn til dyrevelferd.

NOAH mener samtidig at Reindriftsutvalgets forslag mangler tiltak og krav for å forebygge utfordringer knyttet til matmangel og sult. Det har i svært mange år vært et problem at tamreinene ikke har tilgang på tilstrekkelig næring, hvilket har ført til flere dyretragedier. I 2000 uttalte rådet for dyreetikk at «Krisevinteren 1997/1998 er det anslått at ca. 10 000 rein sultet i hjel i Finnmark. Men selv under gode snøforhold gir ikke lenger vinterbeitene tilstrekkelig næring for det antall dyr som finnes i mange distrikter».

Mer enn 20 år senere utfordringene med underernæring hos tamrein fortsatt til stede. I stortingsmeldingen om reindrift fra 2017 ble det beskrevet stor dødelighet av tamrein, hvor en av hovedårsakene som ble trukket frem var nettopp sult.

NOAH mener at det er viktig at reindriftsloven stadfester at tamreinen i likhet med alle andre tamdyr i Norge har et lovfestet krav om tilstrekkelig vann- og næringstilgang etter loven om dyrevelferd § 24 a.

Mattilsynet uttalte også i sitt innspill til ny stortingsmelding om dyrevelferd i 2022 at «totalt sett har tamreinen mange steder svært dårlig velferd». NOAH mener at Reindriftutvalgets lovforslag mangler et tydeligere fokus på dyrevelferd, og anbefaler at dette implementeres tydeligere i reindriftsloven med egne paragrafer.

NOAH mener at øremerking ved bruk av kniv må forbys. Dyrevelferdslovens § 10. Merking av dyr sier at «Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger». Knivmerking av reinen påfører dyrene utvilsomt unødige påkjenninger og belastninger, og må anses som unødig. Det finnes, og utvikles, i dag gode alternativer til øremerking av dyr og vi mener at reindriften ikke kan tillates å utføre smertefulle behandlinger av reinen på bakgrunn av tradisjon og kultur.

NOAH mener at de samme krav må gjelde for hold av tamrein som for andre holde av produksjonsdyr i Norge i dag. Paragrafen bør derfor endres til å inneholde et absolutt forbud mot knivmerking.

NOAH mener at lovforslaget inneholder vesentlige mangler knyttet til dyrevelferd. Dyrevelferd nevnes i lovforslaget kun som en del av en «bærekraftig reindrift», men det defineres ikke hvordan god dyrevelferd skal oppnås i reindriften. NOAH mener at det er svært viktig at dyrevelferdslovens krav kommer tydeligere frem i loven om reindrift.

Vi stiller oss samtidig kritiske til hvordan reindriftsnæringen kan sies å være økologisk bærekraftig når den samtidig ønsker å begrense tilstedeværelsen av viktige nøkkelarter som rovdyr. Rovdyr er særdeles viktige for et velfungerende og balansert økosystem. Ved å fjerne rovdyrenes tilstedeværelse risikerer man at det oppstår konsekvenser som kan påvirke alle andre arter i økosystemet negativt.

Forskning viser også at i økosystemer hvor predatorer er til stede er også biodiversiteten større enn i økosystemer hvor bestanden av predatorer er redusert eller fjernet. Bevaring og reintroduksjon av toppredatorer er i dag anerkjent som et svært viktig tiltak for å oppnå bærekraft, og dette bør etter NOAHs mening også være en prioritet for en næring som ønsker å betegne seg som økologisk bærekraftig.

Reindriftsutvalget skriver også at «Inntektsmålet er en viktig del av en økonomisk bærekraftig reindrift. Inntektsmålet skal likestille reindriftsutøvere med andre tilsvarende yrkesgrupper og innebære at reindriftsutøveren skal kunne leve av reindriften» og at «Med en slik forståelse av økonomisk bærekraft kan det ikke fastsettes reintall som medfører at reineiere ikke får et levelig økonomisk utbytte av reindriften». NOAH mener også at dette strider imot begrepet bærekraft, og at reintallene bør baseres på tilgjengelig beite- og næringstilgang, ikke på økonomisk gevinst for reindriftsutøver.

NOAH vil også benytte anledningen til å kommentere andre aspekter ved reindriften som vi mener er svært problematiske for dyrenes velferd. I dag tillates det å transportere tamrein med sammenbundne bein på motoriserte kjøretøy. Rådet for dyreetikk uttalte i 2000 at «fysiske restriksjoner fremkaller stressreaksjoner hos dyr som er vant med å gå fritt, uten nærkontakt med mennesker».

Reindriftsutvalget skriver også selv «Begrepet «tamrein» anvendes for å skille mellom villrein og rein som eies av mennesker. Begrepet kan føre til misforståelser om reinens tamhetsgrad og gi en forståelse om at reinen er tam – noe den ikke er. Tamme dyr er oftest vant til mennesker, menneskelig aktivitet og andre forstyrrelser slik som motorlyd, hunder, lyder og lukt. Slike misforståelser av reinens adferd kan påvirke bruken av reindriftsområder, herunder inngrep, ferdsel og bruk av hund. Reinens adferd og væremåte kan snarere sammenlignes med ville dyrs adferd. Rein er var for denne typen forstyrrelser, hvilket får betydning for dyrevelferden.

Bruk av reindriftsområder forutsetter dermed forsiktighet, og det må tas hensyn til reinens adferd og væremåte». Det er vanskelig å forstå hvordan reindriftsnæringen samtidig ønsker å opprettholde metoder for håndtering av rein som nettopp medfører stress, skremming og dårlig dyrevelferd for reinen. Rådet for dyreetikk uttalte også i 2000 at «Transport har blitt en del av moderne reindrift. Hygienekrav fra myndighetene har resultert i en nedleggelse av mindre slakterianlegg og lengre avstander til slakteriet. Transport av livrein har dessuten blitt en del av driftsmåten enkelte steder (…). Transport er trolig en betydelig stressfaktor for dyra. Tamrein viser sterkere frykt overfor mennesker enn andre husdyr».

Krumkniv

Dyrevelferdsproblemer knyttet til slakt og slaktemetode er også viktige å nevne i denne sammenhengen. Krumkniv for slakting er et risikoområde, hvor faren for lidelse for dyrene er stor. NOAH mener at det er kritikkverdig at bruken av krumkniv som bedøvelsesmetode fortsatt tillates. I Sverige er bruk av krumkniv forbudt.

NOAH kan ikke se hvordan det kan være dyrevernmessig forsvarlig å tillate bruken av krumkniv som bedøvelse. Bruk av krumkniv tar utgangspunkt i unntaksbestemmelsen i Forordning (EF) nr. 1099/2009, punkt 15 og artikkel 1 og 29, hvor det slås fast at forordningen ikke gjelder for dyr som blir avlivet i forbindelse med kultur- eller sportsbegivenheter. I tillegg viser norske myndigheter til grunnloven § 108 og ILO-konvensjonen nr. 169 som pålegger statens myndigheter plikt til å vise hensyn til samenes sedvaner og å legge forholdene til rette for at det samiske folket skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Bruk av krumkniv blir i denne sammenheng regnet som en del av den samiske kulturutøvelsen. NOAH er kritisk til dette.

NOAH mener først og fremst at det foreligger rent dyrevernmessige betenkeligheter ved bruk av krumkniv som innebærer at unntaksbestemmelsen i rådsdirektivet ikke bør brukes. Dernest mener NOAH at det å benytte krumkniv som bedøvelse av reinsdyret før det avlives, vanskelig kan sies å være en «kulturell eller sportslig begivenhet». Reindriften har blitt tydelig modernisert i takt med annen modernisering i samfunnet, og i dag benyttes det flere moderne hjelpemidler i reindriften.

Snøscooter, motorsykkel og droner er i dag brukt av flere reineiere for å effektivisere driften. Det er derfor tydelig at næringen ønsker flere moderne midler velkommen dersom effektivisering av driften og lønnsomhet kan bedres som følge av bruken, og vi mener næringen derfor bør være forpliktet til også å modernisere av dyrevelferdsmessige grunner.

NOAH oppfordrer til at våre innspill blir tatt i betraktning i arbeidet med en endring av loven om reindrift. Vi ber om velferden til tamreinen tildeles et større fokus og mener at loven må bidra til økt dyrevelferd for tamreinen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Praktisering av «urfolk» som rettsregel slår i hjel andres hensyn og helheten

NOAH er vant med å tale i mot opinionen. Det er muligens derfor de tørr å prate «mot» samiske interesser. Det er forfriskende. I sitt høringssvar stiller de en rekke kritiske spørsmål med dyrevelferden til urfolket i tamreindriften. NOAH skriver høring med faglig tyngde både som veterinærer og økologer. De tar opp viktige problemstillinger som utvalget ikke har vært innom i det hele tatt. Problemstillinger som i alle andre ikke-urfolkssammenhenger hadde vært helt naturlig å behandle. Det er dyrene som gir oss anledning til å vise at urfolksretten har gått for langt og at den er innsnevrende. Rettsregelen om urfolk gir folk anledning til å være hensynsløs, med kvasi-loven i hand.

Fortell meg hvordan du behandler dine dyr, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Av |2023-03-05T05:28:23+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

En av tre organisasjoner benytter seg av momskompensasjonsordningen

To av tre frivillige organisasjoner søker ikke om momskompensasjon

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund anbefaler alle frivillige interesseorganisasjoner om å benytte seg av momskompensasjonsordningen. Det er forholdsvis enkelt å søke, det er stort sett å sende inn årsmøtepapirene og oppgi bruttoutgiftene.

Mange frivillige organisasjoner kompenseres i disse dager før jul for alle sine momsutgiftene i 2021. Det er andre året på rad der man får 100% igjen. Dette er en gladmelding på tampen av året for organisasjoner som er registrert i frivillighetsregisteret. Men, mange benytter ikke ordningen.

Kvensk Finsk Riksforbund søkte ved fristen 1. september fra lottstift.no om momskompensasjon for sine utgifter i 2021 og har fått full uttelling. Litt over kr. 76.000 er tilbakeført til forbundet fra staten.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund anbefaler alle frivillige interesseorganisasjoner om å benytte seg av ordningen. Det er forholdsvis enkelt å søke, det er stort sett å sende inn årsmøtepapirene og oppgi bruttoutgiftene.

Våre undersøkelser viser at kun 1/3 av organisasjonene som har anledning søker om mva-kompensasjon, ca 22.000 av 63.000 organisasjoner. 41.000 organisasjoner går dermed glipp av å redusere utgiftene med 20%.

I år har staten tilbakebetalt over 2 milliarder kroner skatt på frivillig virksomhet. Bjerkli tror at de med stor omsetning søker og at en god del av de som ikke søker har liten omsetning. Det er i teorien bortimot 4 milliarder kroner som ikke blir momskompensert.

Tall fra 2021:

Det er 63.493 organisasjoner (bit.ly/3rCPJ0h) som kan søke om mva‐kompensasjon. Kun 21.575 organisasjoner søkte i 2021 og fikk utbetalt mva‐kompensasjon.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-22T17:23:35+01:00desember 22nd, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , |

Seppola svarer Skanke om språket

Finskopplæring ødelegger ikke for kvensk

Bjørnar Seppola

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola liker ikke feilinformasjonen om finsk og kvensk språk som i sommer blant annet har kommet fra Kvensk institutt. Finsk er ikke et hinder for kvensk.

Del denne på:

Flere markerte talspersoner for kvensk språk har nå i sommer rykket ut med at opplæring i finsk er et hinder for opplæring i kvensk. Det gjelder framtredende aktører som for eksempel leder av kvensk institutt, Hilde Skanke og en av veteranene i kvenpolitikken, Mary Kristiansen, Oslo, opprinnelig fra Børselv.

Av Bjørnar Seppola

Bjørnar Seppola

Dette er dessverre feilinformasjon hva gjelder forholdet mellom kvensk og finsk i skolen. Det er ikke sant at finskopplæringen bruker opp midler som kunne vært brukt til opplæring i kvensk. Der er midler nok til begge deler. Alle lærertimer til opplæring i så vel kvensk som finsk refunderes av myndighetene. Det er tilgang på elever det er mangel på.

Problemet for det nye kvenske skriftspråket er at de som bruker det, ikke lærer sine barn kvensk i hjemmet, mens det blant de som bruker finsk finnes noen 10-talls familier som gjør det. Av dette finske miljøet kommer det så ca. 30 ungdommer pr årskull som avlegger grunnskoleeksamen, 10 klasse, med finsk på vitnemålet, mens det fra miljøet rundt forkjemperne for kvensk språk i de senere år har det knapt vært en eneste 10-klassing som har valgt eksamen i kvensk. Dette til tross for at det er fult mulig å avlegge avgangsprøve med kvensk på vitnemålet. Alle eksamensoppgaver i finsk, blir etter krav fra kvenskmiljøet, oversatt til kvensk skrivemåte, men det er altså knapt en eneste 10-klassing som har valt å bruke disse kvenskspråklige oppgavene ved.

De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Vi hadde fått en mer fruktbar diskusjon om de to mødre og kvensk språk- forkjempere, nevnt ovafor, som nå gir oss som bruker finsk skylda, i stedet hadde startet med å spørre seg selv om hvorfor de selv valgte å ikke lære sine barn å snakke kvensk fra de var små. Svaret på det spørsmålet er trolig det samme som hvorfor dagens foreldre ikke lærer sine barn å snakke kvensk. Dog med den forskjell at de aller, aller fleste av dagens kvenske mødre, i motsetning til forrige generasjon, ikke kan språket selv. Å gi finskmiljøet skylda, er å rette baker for smed. Finskmiljøet er en støtte for kvenarbeidet. De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Skoleverket gir i dag lese- og skriveopplæring i både kvensk og finsk. Det er riktig at det er få lærebøker, men det er mange flere lærebøker i kvensk (og finsk) enn da undertegnede lærte språket. I tillegg fins det i dag ei digital ordbok på nettet, og kvenske språksentre man kan henvende seg til. Men det fins foreløpig ikke språksentre for finsk.

Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur

Skoleverket kan gi opplæring i lesing og skriving av både kvensk og finsk. Men den praktiske bruken av språket må i tillegg foregå i familiene og samfunnet utenfor skolen. Om språket ikke brukes utenom skoletimene, kan skoleverket og lærerne lite gjøre.

Ved å spre uriktig informasjon om at finsk ødelegger for kvensk, sager de over den greina som kvenkulturen sitter på. Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur. Om denne pilaren faller bort, er framtida for kvenkulturen høyst usikker. I fagplanen for finsk gis det også opplæring om kvensk. Finskopplæringa er den viktigste støttespilleren det kvenske skriftspråket har. Hvorfor har de da valgt å angripe finskopplæringa?

Del denne på:

Knyttneve
Informaatio - info

Av |2022-08-04T02:51:01+02:00august 4th, 2022|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Fredning av Hotintalo – Hottigården

Forslag til fredning av Hotintalo (Hottigården) på høring

Hottigården

Bjørnar Sepppola var med på prosessen da den gang Skibotn norsk-finsk forening (nå: Skibotn kven og finneforening) overtok eierskapet til Hotintalo på 1980-tallet. Forslaget om å frede Hotintalo (Hottigården) i Skibotn, Storfjord kommune er nå ute på høring. Høringsfristen til Troms og Finnmark fylkeskommune er 20. september 2022.

I det første manntallet fra 1701 var hele befolkningen kvensk  i Skibotn. Det er kjent at det har bodd folk på (Hotintalo) – Hottigården på 1750-tallet, mens boligen som står på gården i dag ble satt opp i 1915. De andre bygningene kom til etter hvert. Til sammen danner de en komplett (kvenskfinsk husmannsplass). Familien som har bodd i huset drev med fiske, noen jordbruk og utmarksbruk. I dag eies gården av Skibotn kven og finneforening. Nå skal husmannsplassen fredes.

Del denne på:

Her er utdrag fra forslaget (med justeringer) til fredning som er ute på høring.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Hotintalo – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en gård oppført i kvenskfinsk byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett kvenskfinsk husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en kvensk gård i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Det er til sammen 5 bygninger på gården som blir fredet. I tillegg til bolighuset er det et naust, en utedo og to uthus. Det er også et område rundt bygningene som blir fredet.

FORSLAG TIL VEDTAK:

Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren Hotintalo – Hottigården, Lulleskogen/Furulien, gnr 45/2, Storfjord kommune.

Omfanget av fredningen

Fredningen omfatter kulturminner og område som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor.

Fredningen etter kulturminneloven §15 omfatter følgende bygninger:
• Bolighus: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-1
• Naust: Bygningsnummer 192062004, Askeladden ID 280960-2
• Utedo: Bygningsnummer 192060516, Askeladden ID 280960-3
• Uthus/sjå1: Bygningsnummer 140784389, Askeladden ID 280960-4
• Uthus/sjå2: Bygningsnummer 192060508, Askeladden ID 280960-5

Hottitalo - Hottigården

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Hotintalo

Informasjonstavle i inngangen til husmannsplassen.

Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter og listverk.

Fredningen omfatter også tre fastmonterte hyller i kjøkkenet og luke/lem i taket over vedovnen i bolighuset.

Videre omfatter fredningen dokassen i utedo, som et viktig element av gårdens historie.

Fredningen etter kulturminnelovens § 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor:

Kart over fredet område og bygninger, utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare (Hotintalo) – Hottigården, som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på en (husmannsplass) oppført i (kvenskfinsk) byggeskikk i Nord-Troms og Skibotn. Den bevares som en komplett husmannsplass hvor det har vært drevet med fiske på sjøen, jord- og utmarksbruk. Gården fredes som en (kvenskfinsk husmannsplass) i henhold til Riksantikvarens fredningsstrategi.

Fredningsformål § 15 – bygninger

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.

Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater for å ivareta kulturhistorisk interessant interiør.

Formålet med å frede de 3 fastmonterte hyllene på kjøkkenet er at de representerer viktig kildeverdi rundt bruken av kjøkkenet som oppbevaring av mat og gjenstander til ulike formål.

Formålet med å frede luke med lem i taket er å ivareta interiørmessige strukturer i bygningen som viser til oppvarming av bygningen.

Formålet med å frede dokassen med lokk er å ivareta viktig kildeverdi som tilhører datidens sanitær.

Det er videre vesentlig å ta vare på kulturhistorisk verdifulle uttrykk som viser bygningenes historiske utvikling, bruk og materialvalg over tid.

Fredningsformål § 19 – område

Formålet med områdefredningen etter § 19 er å opprettholde anleggets karakter og sammenhengen mellom våningshus, naust og utedo, samt å ivareta bygningenes virkning i landskapet/miljøet. Det skal sikre enkeltbygningenes innbyrdes sammenheng og kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet og kontakt med omgivelsene som skogen, kommunikasjonsårer, sjøen, utmark og innmark.

Fredningsbestemmelser

Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 15

1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse.
2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
3. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.)
4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.
5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.

Kulturminne fredet etter kulturminneloven § 19

6. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. (Unntatt fra dette er eventuelle oppføringer av badstu og vippebrønn og gjenoppbyggning av fjøs,jfr. punkt 8)
7. Innenfor det fredete området skal det ikke foregå virksomhet eller ferdsel som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen.
8. Innenfor det fredete området kan fjøset bygges opp på stedet det har stått tidligere, badstua som er tatt ned og lagret, samt vippebrønn kan settes opp på dertil egnet sted. Gjenoppbygging av fjøs, og plassering av badstu og brønn skal godkjennes av kulturmiljøforvaltningen i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Følger av fredningen

Lovhenvisning

Når det gjelder behandlingen av fredete kulturminner og områder, vises det til kulturminneloven §§ 15a, 16, 17 og 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk.

Vedlikehold

Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk, maling, farge og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.

For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader.

Dispensasjon

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven §§ 15a og 19 tredje ledd.

Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes.

Økonomisk tilskudd

Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider.

Dersom det etter § 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. § 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad.

Kort karakteristikk av kulturminnet

Navnet «Hotti» er et gammelt Nordkalottnavn, og et slektsnavn. Det er også stedsnavn vi finner igjen flere steder i Skibotn, slik som «(Hotintalo) – Hottigården». Navnets betydning er ikke kjent. På kartet heter stedet Furuli, mens litt lengre nord finner vi Hotinpahta – Håttiberget.


Kvensk Finsk Riksforbund supplerer:

Hottinavnet er karelsk. Kvener, kareler, sjøfinner og bjarmer er samme folk. Eldste registrering av Hottigård er ved Rovaniemi på slutten av 1500-tallet.


Den første familien vi kjenner til på Hottigården i Skibotn er forfedrene til Erik Henriksen, omtalt som Hotti-Erik. Slekta til Hotti-Erik kan dokumenteres til hans oldemor som ble født her i 1750. Hotti-Erik er den første vi kjenner til omtalt med Hottinavnet og han var født på gården. Hotti-Erik etablerte seg med familie på Hotintalo – Hottigården, og bodde der med sine foreldre. Hotti-Erik’s far var fra Skibotn, født i 1811, og hans mor ble født i Hotti 1816.

I folketellingene er de oppført med lappisk (samisk)/kvensk (finsk) som språk.

Hotti-Erik flyttet til Manndalen i 1895 til en husmannsplass som den dag i dag kalles HottiBakken. Hans bror Hotti-Vilhelm flyttet direkte fra Hotti til «Innergården» på Nordnes på slutten av 1800-tallet. Da Hotti-Vilhelm døde i 1921 overtok Hotti-Erik gården på Nordnes bosatte seg med familien. Som vanlig var på den tiden tok Hotti-Erik huset med seg fra Hotti og satte det opp på sitt nye sted. Vi vet ikke nøyaktig hvor huset sto på Hotintalo – Hottigården.

Etter at Hotti-Erik flyttet, bosatte Jens Rasmussen (1877-1949), fra Revdalen og Lydia Rasmussen, født Karvonen, fra Skibotn (1877-1956) seg på Hotintalo – Hottigården. Her bodde de sammen med sine 8 barn, 7 gutter og 1 jente. Begges foreldre hadde kvensk (finsk) som språk og Jens var finsktalende. Lydias foreldre, Erik Karvonen og Eva Seppola kom fra Kangos i Pajala til Skibotn i 1869. På forhånd hadde Eva Seppola’s onkel Isak Seppola og hans familie, kommet til Skibotn.

Den aller siste som bodde fast på gården var sønnen til Jens og Lydia Rasmussen, Sverre Rasmussen (f. 1907). Sverre omkom i en drukningsulykke på sjøen i 1973. Etter hans død overtok Trygdeetaten gården, med tanke på å bruke det som feriested. På 1980-tallet overtok imidlertid Skibotn norsk-finsk forening (I dag: Skibotn kven og finneforening forening) husmannsplassen. Foreningen driver med formidling av (kvenskfinsk) kultur og historie på gården. Grunnen eies av Statsskog.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje
Hotintalo

Kvensk Finsk Riksforbund er av den oppfatning at det kvenskfinske navnet på husmannsplassen muligens bør være Hotintalo i et ord og ikke i to ord, Hotti talo. «N» brukes her for å bruke genitivsformen av navnet. I dette tilfellet faller en «t» ut, slik at det ikke brukes dobbelt-konsonant i ordet. Det er viktig at språket blir korrekt på slike fredede kulturminner.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

Bolighuset som ble satt opp i 1915 er en laftet tømmerbygning i 1 ½ etasje med saltak. Den er ikke panelt utvendig. Innvendig har stuen og 2. etasje malt faspanel, mens kjøkkenet ikke er panelt. På 1920-tallet er boligen bygget ut med ny inngang på østsiden. Tilbygget hadde opprinnelig saltak, men har senere fått pulttak. Tilbygget er bindingsverk som er panelt både utvendig og innvendig. Boligen har også fått et arkoppbygg på vestsiden, kledd med stående kledning. Grunnmuren under hele bygningen er naturstein med påstøp. Under kjøkkenet er det en kjeller med laftet kasse med hellelagt grunn.

Vinduene er varierende. Det er 2-fagsvinduer med 2 horisontale sprosser, 1-fags vinduer med horisontale sprosser, liggende fag med 2 sprosser og kvadratiske skråstilte vinduer. Alle vinduene har hvitmalte karmer og omramminger, flere med profilerte utskjæringer. Pipa i huset er mulig opprinnelig i naturstein, den er pusset i 1. etasje og innkledd i 2. Over tak er det betongelement. I taket over vedovnen på kjøkkenet er det en luke for å slippe varme opp i 2. etasje. Det er 3 hyller på kjøkkenet som en del av det faste interiøret.

I fjæra er det et naust som har vært viktig for fisket fra gården. Naustet er satt opp hovedsakelig av saget konstruksjonsvirke med boks og plank. Det er panelt med kassebord og andre ulike typer panel. Det har saltak tekket med papp. Det er uvisst når naustet er satt opp.

Utedoen er plassert helt i nord på gårdstunet. Det er bygget rett på mark og stein. Veggene består av kledning av lekt- og låvepanel, og har topp og bunnsvill. Doen har pulttak tekket med papp. Døra har tømmerpanel med labank. Utedoen har dokasse med to seter.

Uthus 1 er sannsynligvis satt opp i 1930-1940-årene. Det er satt opp i enkelt bindingsverk og har saltak tekket med papp. Det er en blanding av låvepanel og faspanel. Døra har låvepanel på labanker. Uthuset er delt inn i to rom som har hver sin inngang.

Uthus 2 bygd er mest sannsynlig satt opp på begynnelsen av 1900-tallet. Det har fundament av tørrmurte stein og heller. Det har en enkel konstruksjon med kun staver og bete. Taket er åstak, tekket med torv. Uthuset er panelt med bord av varierende bredde. Døra har
låvepanel på labanker.

I tillegg til de bygninger som fredes har det stått et fjøs, ei badstu og en vippebrønn på gården. Spesielt badstu og vippebrønn er typiske trekk som vi finner igjen i kvenske bosettinger.

I fjæra ved naustet er det satt opp en flathjell. Det finnes også spor etter en eldre vei ned mot fjæra. Øverste delen av denne er nok tapt under byggingen av E6.

Badstua ble tatt ned i forbindelse med byggingen av E6. Materialet til badstua ble først brukt som bu annet sted, men ble senere demontert og er tatt vare på i (Hotintalo) – Hottigården.

Vippebrønnen gikk helt tapt i forbindelse med bygging av E6 forbi Skibotn. Fjøset har falt ned en gang på 1970-tallet, og restene ligger like ved innkjøringen til gården i sør.

(Hotintalo) – Hottigården er et godt eksempel på en komplett kvensk husmannsplass hvor man har drevet med jordbruk, fiske og utmarksbruk.

For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon.

Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket

(Hotintalo) – Hottigården fredes som eksempel på en (kvenskfinsk husmannsplass) i Skibotn, Storfjord og Nord-Troms. Kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene er prioriterte områder for Riksantikvaren og kulturmiljøforvaltingen. Kvener/norsk-finner er en av totalt fem folkegrupper i Norge med status som nasjonale minoriteter som følge av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.


Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

I rapporteringer i forhold til etterlevelse av Rammekonvensjonen  og Minoritetsspråkpakten så opptar det samiske det meste av rapportene. Den samiske folkegruppen er derfor i praksis den sjette folkegruppen som har status som nasjonal minoritet.

Rammekonvensjon – Norges rapport 2020

Minoritetsspråkpakten – Norges rapport 2020


(Hotintalo) – Hottigården har høy autentisitet og er et godt eksempel på kvensk byggeskikk og håndverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården er av få gjenværende autentiske (husmannsplasser) som klart defineres som kvensk.

Den sentrale plasseringen i Skibotn med nærhet til markedsplassen gjorde at gården var en viktig møte- og handelsplass for kvener og kvensk kultur. Den er en viktig kilde til den kvenske historien, både materielt og immaterielt. Hovedbygningen med de øvrige bygningene som er tilkommet i ettertid viser en viktig del av gårdens utvikling. (Hotintalo) – Hottigården har dermed stor symbolsk og identitetsskapende verdi for den (kvenskfinske) befolkningen i området, så vel som høy formidlings- og pedagogisk verdi.


Tilleggsinformasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Hotintalo var ikke gård, men en husmannsplass under Kvalberget gård. Plassen lå perifert til i forhold til markedsplassen og det øvrige bygdesamfunnet. Den kan derfor ikke fremstilles som en viktig møte- og markedsplass i eldre tider for kvener/norskfinner og kvenskfinsk kultur. Den er et vitnesbyrd om de kummerlige forhold hardbarkede husmenn levde under i årene frem til siste krig.


Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningen

Troms og Finnmark fylkeskommune har gjennomført en tilstandsvurdering av bygningene 24. og 25. mai 2022.

Vurdering av tilstand og økonomi

Det er 5 bygninger som er omfattet av fredningen. Ut ifra gjeldende Norsk Standard EN – NS 16096 vil dette si at anlegget som helhet har TG 2. Selv om det har vært utført restaureringsarbeid på bygningene, blant annet er det skiftet tak på noen, er det en del arbeid som gjenstår som gjør at ingen av bygningene får TG 1.

Riksantikvarens vurdering

Ut fra en samlet vurdering regner Riksantikvaren med at det vil innebære økonomiske merkostnader for staten å gjennomføre fredning av (Hotintalo) – Hottigården.

Riksantikvarens myndighet

Det følger av kulturminneloven § 15 jf. § 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg, eller deler av dem, av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av § 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Klima- og miljødepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 § 12 nr.1.
Lokalisering og eiendomsforhold.

Reguleringsmessig status

(Hotintalo) – Hottigården, Furuli, Skibotsveien 423, 9143 Skibotn

Eier: (Skibotn kven og finneforening), v/leder Leif-Bjørnar Seppola, org.nr. 992 639 881.

Forholdet til naturmangfoldloven

Når kulturminneforvaltningen fatter vedtak, skal det samtidig gjøres en vurdering av om dette har innvirkning på naturmangfoldet. Dette følger av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovens §§ 8-12 legges til grunn for vurderingen, jf. § 7.

Det er gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Søket gjaldt sårbare og truede arter.

Det er gjort observasjon av vanlig sotbeger (Calicium tigillare) like utenfor fredningsgrensen. Arten er rødlistet som nær truet – NT i Sverige og sårbar – VU i Finland (SLU Artdatabanken 2020; Hyvärinen m.fl. 2019).

Fylkeskommunen vurderer at fredningen av (Hotintalo) – Hottigården verken vil komme i konflikt med naturverdier eller påvirke naturmangfoldet i negativ retning.

Bakgrunn for fredningen

(Hotintalo) – Hottigården blir fredet på bakgrunn av arbeid med Riksantikvarens fredningsstrategi. Målet med fredningsstrategien har vært å bedre representativteten av fredete objekter som gjenspeiler Norges kulturarv. Kulturminner knyttet til de 5 nasjonale minoriteter var ett av 10 temaene som ble valgt ut. I 2016 startet arbeidet med å kartlegge kvenske/norsk-finske kulturminner for å foreslå disse til fredning. (Hotintalo) – Hottigården var et av kulturminnene som ble valgt ut . Det ble sendt ut varsel om oppstart av fredningen i 2018. Gården er viktig for kunnskapsutvikling og forståelse for den kvensk/norskfinske kulturarven.

Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger

Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven § 22 nr.1 meddelt eieren, kommunen og andre berørte parter i brev av 26.06.2018. Samtidig ble dette kunngjort i Nordlys og Framtid i Nord, samt i Norsk Lysingsblad

Det er gjort noen justeringer av fredningens omfang etter melding om oppstart. Endringen av §19 er gjort i samråd med eier og alle berørte parter er orientert. Endringen berører eiendommen 45/2 som er i Statsskogs eie.

Fylkeskommunen vurderer at endringen i omfanget i forhold til oppstatsvarselet ikke medfører behov for ny melding om oppstart siden eier allerede er varslet og justeringen av omfanget både er lite omfattende og har skjedd i samråd med eier etter befaring i terreng den 25.05.2022.

Det er også foreslått endringer i omfang som gjelder Statens vegvesen sin eiendom 45/161, Skibotsveien – E6. Vegen tas ut av fredningen for å gjøre forvaltningen av E6 enklere i framtiden. Endringen som gjøres fører til at E6 tas ut av fredning og er ikke en utvidelse av området. Fylkeskommunen vurderer at endringen av omfanget derfor ikke utløser behov for ny melding om oppstart.

Innkomne bemerkninger til varsel om oppstart av fredning, datert den 26.06.2018

Statens vegvesen uttaler i brev av 27.06.2018 at de ikke har merknader til varsel om oppstart av fredningen. De opplyser om deres rolle som forvalter av veger i henhold til Nasjonal transportplan.

Fylkeskommunens kommentar: Innspill tas til etterretning.

Statsskog som er grunneier av gnr 54/2 skriver i brev av 08.08.2018 at de i utgangspunktet er positiv til fredning av kulturhistoriske bygninger og har forståelse for å beholde (Hotintalo) – Hottigården sitt uttrykk for framtida. Grunneier mener at arealet som framkommer av fredningen er for stort og at fredningen bør begrenses ti lå omfatte kun areal sør for E6 og begrenses til oppad til ca. 5 da rundt bygningene.

Statsskog mener også at forslaget til fredning kommer i direkte konflikt med reguleringsplanene som Storfjord kommune har nedenfor E6 mot sjøen. Grunneier mener det er uheldig med fredning som hindrer utvidelse av industriområdet.

Videre mener Statsskog at adkomsten til Skibotn hotell sikres og oppfordrer at grensen for fredningsarealet følger grensen mot hotellet, gnr 45, bnr 2, fnr 58. Grunneier ber videre om at det fredete området blir fradelt fra hovedeiendommen og matrikulert med egen matrikkelenhet for å unngå heftelse på grn 45 bnr 2.

Fylkeskommunens kommentar: Statsskog og fylkeskommunen har vært på befaring sammen og kommet fram til en felles forståelse av grensene.

Fredningsgrensene er også flyttet til å ikke komme i konflikt med adkomsten til Skibotn hotell. Reguleringsplanarbeidet som Storfjord kommune har jobbet med ble avsluttet og området er ikke lengre aktuelt for videre utvikling.

Fylkeskommunen mener derfor at fredningen av området på vestsiden av E6 kan gjennomføres. Fylkeskommunen mener det er riktig å skille ut en egen bruksenhet fra eiendommen og Statsskog kan starte arbeidet med fradelingen.

Meknadene fra Statsskog tas delvis til følge.

Leif Bjørnar Seppola har den 21.08.2028 (?), på vegne av (Skibotn kven og finneforening) uttalt at de er enige i fredning av gårdstunet og et vern av naustet på ny tomt. De ønsker ikke en fredning av området nedenfor veien (E6) i og med at naust, fiskehjell og båtstøa er vedtatt flyttet til
utenfor Hottiberget.

Fylkeskommunens kommentar: Med bakgrunn i at reguleringsplanarbeidet på nedsiden av E6 er avsluttet og ikke blir gjennomført er behovet for å flytte naust, fiskehjell og stø ikke til stede. Fylkeskommunen foreslår derfor fredning av området nedenfor veien der naustet, fiskehjellen og støa er plassert i dag. Innspillet fra (Skibotn kven og finneforening) tas til etterretning.

Kvensk råd skriver i sin uttalelse den 10.09.2022 (?) at rådet støtter uttalelsen fra Skibotn kven og finneforening i forbindelse med planlagt fredning av Hotti kvengård.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Informasjon fra Kvensk Finsk Riksforbund

Styreleder Leif Bjørnar Pedersen Seppola i vårt lokallag i Skibotn har på eget initiativ, uten årsmøtevedtak, forandret navnet Skibotn kven og finneforening til Skibotn kvenforening den 10. desember 2020. Det er heller ikke gjort andre vedtak på et annet navn enn Skibotn kven og finneforening forut desember 2020. Kvensk Finsk Riksforbund forholder seg til det formelle navnet som er vedtatt av et årsmøte i den demokratisk oppbygde medlemsorganisasjonen Skibotn kven og finneforening.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Av |2022-08-02T01:06:26+02:00august 1st, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Den kvenskfinske folkehistorien

Folkehistorien stein for stein

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den kvenskfinske folkehistorien er et av våre viktigste satsinger. Historien er noe av det viktigste for å ha en identitet. Kvensk Finsk Riksforbund bygger historien stein for stein. Vi gjør dette arbeidet tilgjengelig for våre betalende medlemmer. Vi har nå kommet så langt at det vi nå vet, kan utgis i et historiehefte. (Bjørnar Seppola, leder av Kvensk Finsk Riksforbund).

I flere tiår har Kvensk Finsk Riksforbund jobbet med den kvenskfinske historien. Den er nå så fyldig at den kan gjøres tilgjengelig i «papirformat» som .pdf per e-post. Den kvenskfinske historien er under-kommunisert. Den politisk vedtatte historien reduserer kvener/finner til folk som har vandret til Norge på 1700- og 1800-tallet. Dette er feil. Vår folkehistorie kan føres like langt tilbake i tid som den «norske» historien.  

Av Rune Bjerkli

Vår folkehistorie rokker ved dagens etablerte historiske fremstillinger. Enkelte ekstreme stemmer ser på de nye opplysninger som kommer frem som en trussel mot UiT Norges arktiske universitet og det samiske. Sametingsrepresentant Kristin Sara fra NSR går så langt og  politianmelder oss når vi presenterer kvenskfinsk historie på folkemøter. Medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen professor Ivar Bjørklund med flere deltar i nettdiskusjoner for å frata oss offentlig støtte fordi vi presenterer ny oppdatertert kvenskfinsk historie.

Årsaken til de sterke reaksjonene er øyensynlig at de skjønner at vi har noe og fare med. Og at vi bruker finske faghistorikere og andre kilder i tillegg til de norske.

Nå presenterer vi historien for våre medlemmer slik at den kan bidra til å utvide historieforståelse og forsterke kvenskfinsk identitet.

Historien er delt opp på denne måten:

…  – 872 FØR VIKINGTIDEN
872 – 1066 VIKINGTIDEN
1066 – 1250 HØYMIDDELALDEREN
1250 – 1450 SENMIDDELALDEREN
1450 – 1789 TIDLIG MODERNE TID
1789 – 1948 MODERNE TID
1948 – DAGENS HISTORIE

TEMA 1 – Likebehandling av kvener og samer – historisk fremstilling

Noen smakebiter:

  • Major Peter Schnitlers nedtegnelser om sjøfinner og kvener som hadde samme språk og kultur rundt 1740.
  • Ni historiske kilder som dokumenterer at kvener/finner har vært i Norge like lenge som noen annet folk.
  • Kvener/finner sin handel på Nordkalotten i flere hundre år.
  • Det stedsnavn hvisker til oss.

Dette heftet vil være i utvikling med kontinuerlige nye oppdateringer. Samlingen vil komplementeres stein på stein med ny viten rundt den kvenskfinske historien. Den kvenskfinske historien skal få sin rettmessige plass i den fenno-skandinaviske historien i Norge og Norden.

Kopiering av innholdet i strid med lov om opphavsrett til åndsverk er ikke tillatt uten skriftlig tillatelse fra Kvensk Finsk Riksforbund.

Den kvenskfinske folkehistorien:

I – MMXXII er laget 22. juli 2022 (70 sider)

Ditt medlemskap gjør dette mulig. Takk!     

Fyll 2 Historiehefte

Meld deg inn ved å fylle ut dette enkle skjemaet

    Jeg/vi vil bli medlem av:

    Guovdageaidnu Karasjohka suoma-sami lihtuHammerfest kvensk-finsk foreningInnlandet kvensk-finsk foreningKVENSK/FINSK KYSTLAGKVENSK FINSK RIKSFORBUNDKVENSK FINSK STUDENTNETTVERKLille-Finland forening (Bugøynes/Sør-Varanger)Lyngen kvensk-finsk foreningNordland kvensk-finsk foreningNordreisa kvensk-finsk foreningOslo kvensk-finsk foreningSkibotn kven- og finneforeningTrøndelag kvensk-finsk forening

    Jeg/vi ønsker å få tilsendt medlemsbevis for følgende type kontingent:

    Enkeltmedlemskap - kr. 100,-Ungdom/student (15 - 35 år) medlemskap - kr. 50,-Familiemedlemskap for de over 15 år - kr. 150,-Honnørmedlemskap - kr. 50,-Familiehonnørmedlemskap - kr. 75,-

    Bli medlem i et av våre lokallag eller i forbundet!

    Lokallag / LANDSDEKKENDE Kontonummer Vipps
    Guovdageaidnu Karasjohka suoma-sami lihtu (Kautokeino og Karasjok) 1506.28.99120 601926
    Hammerfest kvensk-finsk forening 1506.65.15017 708651
    Innlandet kvensk-finsk forening 1506.83.15163 772846
    KVENSK/FINSK KYSTLAG (hele landet) Egne satser
    KVENSK FINSK RIKSFORBUND (hele landet) 4740.12.90083 622388
    KVENSK FINSK STUDENTNETTVERK (hele landet) 1506.48.38854 627933
    Lille-Finland forening (Bugøynes/Sør-Varanger) 1506.35.44733 601925
    Lyngen kvensk-finsk forening 1506.29.40856 601856
    Nordland kvensk-finsk forening 1506.67.84093 705656
    Nordreisa kvensk-finsk forening 1506.17.39812 546728
    Oslo kvensk-finsk forening 1506.35.44571 601858
    Skibotn kven- og finneforening 4509.35.78221 853580
    Trøndelag kvensk-finsk forening 1506.67.84085 705255

    For de som vil bli bedre kjent med sin sisu

    Del denne på:

    Knyttneve
    Informaatio - info

    Av |2022-07-25T03:05:51+02:00juli 22nd, 2022|Kategorier: Informasjon, Medlem, Nyheter|Stikkord: |

    Kirunamøtet 11. juni 2022

    Nordisk kvensk hederpris og kulturpris + Ny nordisk kvensk leder

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    På Kirunamøtet ble det for første gang gitt ut to nordiske kvenske priser. Det ble delt ut en hederspris og en kulturpris. Bengt Johansson-Kyrö (t.v) fra Jukkasjärvi mottok Nordisk kvensk kulturpris for å ha designet kvenflagget. Her får han overrakt blomster fra Bjørnar Seppola. Gertrud Monlund fikk utdelt Nordisk kvensk hederspris.

    Del denne på:

    Kvensk Finsk Riksforbund er tuftet på at kvener er en del av et nordisk folk. Kvener, finner og alle andre benevnelser på det samme folk har hatt tilhold i det vi i dag kaller for Norge, Sverige, Finland og Russland. Vi er derfor en del av Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys, en sammenslutning av forbund i Finland, Sverige, og Norge. Etter koronaårene skal fokuset fremover være på flere felles nordiske tiltak. Årsmøtet i Kiruna satte i gang prosessen med en gang.
    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Rune Bjerkli, valgt til ordfører for Kvenlandsforbundet  / Kveenimaayhistys i Kiruna

    Ny nordisk kvensk leder

    På årsmøte i Kiruna ble Rune Bjerkli valgt til ordfører av Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys i to år. I sin tale til årsmøtet skisserte Bjerkli opp en del viktige arbeidsoppgaver fremover:

    1. Kvenlandsförbundet / Kveenimaayhistys skal satse enda sterkere på nordiske fellestiltak.
    2. Vi må bygge videre på vår innovative industrihistorie ved å satse på grønne og bærekraftige løsninger.
    3. Vi må satse på ungdommen.
    4. Med langsiktig sisu skal vi dreie myndighetenes og vårt eget fokus på det nordiske, og ikke Norge, Sverige og Finland hver for seg.
    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

    På Kiruna møtet ble det for første gang gitt ut to nordiske kvenske priser. Det ble delt ut en hederspris og en kulturpris.

    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Nordisk kvensk hederpris 2022 til Gertrud Monlund

    Nordisk kvensk hederspris 2022

    Gertrud Monlund (t.v) fra Kuttainen mottok hedersprisen for sin lange organisatoriske innsats for kvenene i Sverige og Norden. I flere tiår har hun med stødig hand administrert både den nordiske samarbeidsorganisasjonen og det svenske Kvenlandsförbundet.

    Hun har vært medlem siden oppstart i 1999, og innvalgt første gang in styret i 2000. Hun har hatt ansvaret for økonomien og kassa hele tiden. Hun har vært leder i en periode og sekretær sammenhengene i 22 år. Fem år par rad drev hun språk- og kulturleir for barn og ungdom. Hun har representert forbundet i møter med svenske myndigheter også på regjeringsnivå. Hun har presentert kvenenes sak i aviser, radio og TV. Dette har hun gjort på frivillig basis uten noe som helst godtgjørelse.

    I tillegg til å være frontfigur for kvener i Sverige og Norden så har hun også gjort en formidabel innsats for sitt lokalmiljø. Hun er et arbeidsjern, og en kunnskapsrik og diplomatisk leder.

    Hun er en verdig vinner av den første nordiske kvenske hedersprisen.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
    Telemarksforsknings rapport om KMD

    Nordisk kvensk kulturpris 2022 til Bengt Johansson-Kyrö

    Nordisk kvensk kulturpris 2022

    Bengt Johansson-Kyrö (t.v) fra Jukkasjärvi mottok kulturprisen for å ha designet kvenflagget. Flagget har i år 15 årsjubileum.

    I 2007 arrangerte Kvenlandsförbundet en konkurranse for å få laget et kvenflagg. Johansson-Kyrös design vant konkurransen. I 2023 er det 10 år siden flagget først offisielt ble heist i Kiruna på kvenfolkets dag. Kvenlandsförbundets flagg er nå flagget til kvener i hele Norden.

    Siden 2007 og 2013 har flagget blitt den viktigste materielle markøren for det kvenskfinske. Johansson-Kyrös vinnerbidrag fra 2007 i Kvenlandsförbundets konkurranse tar ett urgammelt kven- og finnesymbol inn i et hav av nye muligheter for alle kvener og likesinnede.

    Johansson-Kyrö har også vært en aktiv aktør og formidler av kvensk historie og kulturkunnskap på nett og i møter.

    Bengt Johansson-Kyrö er den riktige mottaker av den første nordiske kvenske kulturprisen.

    Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

    Del denne på:

    Uutiset
    Uutiset

    Av |2022-07-05T12:49:10+02:00juli 5th, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , |

    Tittel

    Gå til toppen