FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

Død hest-teorien: Kvensk språk og den norske språkpolitikken

Når symbolpolitikken galopperer – selv uten hest

Stortinget

Kvenfolkets dag 2025: I oljerike Norge kan selv en død hest få millionstøtte – så lenge den vrinsker på kvensk. Nye språksentre åpnes, bøker trykkes ingen kan lese, og teaterforestillinger settes opp uten forståelse. Politikerne klapper seg på skulderen, rapportene viser imponerende pengebruk, og ingen stiller spørsmål ved hestens tilstand – eller om den noen gang har vært i live.

.

Del denne på:

I lys av den satiriske «døde hest-teorien» kan man med et skjevt smil og et tungt sukk betrakte den norske språkpolitikken når det gjelder kvensk språk. For til tross for at nesten ingen ønsker å lære språket, fortsetter man å pøse inn ressurser og opprette institusjoner med stor entusiasme. La oss ta en titt på hvordan denne døde hesten blir ridd med stolthet.

  1. Ny sal til hesten: Myndighetene etablerer stadig flere kvenske språksentre, som om flere institusjoner vil føre til flere språkbrukere.
  2. Forbedret kosthold: Man støtter bokutgivelser på kvensk, til tross for at det knapt finnes noen som kan lese bøkene. Men, heisan, bokomslaget er flott!
  3. Bytte av rytter: Man ansetter stadig nye ansatte med finsk språklig bakgrunn, i håp om at det vil gi kvensk språk en ny vår.
  4. Sparker hestepasseren: Man ignorerer at kvensk språk i bunn og grunn er en dialekt av finsk, og insisterer på at det er et eget språk. Kanskje det bare trengs litt mer kreativ markedsføring?
  5. Forestilling uten publikum: Man iscenesetter kvenske teaterforestillinger som roses for sin kulturelle betydning, til tross for at de fleste i salen verken forstår dialogen eller har noe forhold til språket.
  6. Bibliotekets skattejakt: Kvenske bøker står i hyllene og samler støv, men det er jo ingen som kan låne dem hvis de ikke kan lese dem.
  7. Treningsprogram for hesten: Man oppretter kvenske barnehager, der kvensk språk brukes en brøkdel av tiden, men med imponerende plakater på veggene.
  8. Omdefinering av «død»: Man hevder at ungdom som identifiserer seg som kvenske bare ikke har tid til å lære språket, men at interessen er enorm – den bare ikke synes i praksis.
  9. Møter for å øke hastigheten: Det holdes konferanser, seminarer og workshops om kvensk språk, hvor deltakerne snakker mest norsk og finsk.
  10. Komité for analyse av døde hester: Det opprettes arbeidsgrupper som analyserer hvorfor ingen snakker kvensk, som etter måneder med forskning konkluderer: Ingen snakker kvensk.
  11. Rettferdiggjøring av innsatsen: Man sammenligner kvensk språk med levende språk og konkluderer med at problemet er mangel på trening, ikke manglende interesse.
  12. Statistikkens magi: Man har sluttet å oppgi statistikker i rapporter og stortingsmeldinger om hvor mange elever som faktisk velger kvensk språk på skolen. Uten tall kan man jo late som om interessen blomstrer!
  13. Hestens egentlige identitet: Før den døde, snakket hesten finsk og leste finske bibler. Den var en finsk lesehest, men ingen la merke til det – for ingen forsto språket.
  14. Veterinærrapporten lyver ikke: Til tross for at veterinærrapporten tydelig slår fast at hesten er død, velger man å ignorere konklusjonen og hevder at den fremdeles har liv i seg – den trenger bare litt mer støtte og oppmuntring.

Konklusjon:

I ekte «død hest-ånd» fortsetter man ufortrødent å kaste penger og ressurser på et språk som få behersker og enda færre ønsker å lære. Men det ser jo bra ut på budsjettrapportene!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-03-16T02:49:43+01:00mars 16th, 2025|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Samisk lovarbeid møter fjellveggen i Sverige

Det blir ikke samisk enerett til fiske og jakt

  • Lederartikkel
  • Pääkirjoitus Lederartikkel

For 100 år siden ble det ulovlig for kvener i Sverige (og Norge) å drive med reinsdyr. Nå kjører samene sitt reinsdyrhold som et trumfkort i en kamp for å ha retten til jakt og fiske der reinsdyrene er.

Del denne på:

I dag går fristen ut for å sende inn høringssvar på en offentlig utredning i Sverige. Allerede nå kan vi konstaterer at flere tunge instanser er svært negative til å gi samene enerett til jakt og fiske i store deler av den beste villmarken i Sverige.

Samene kjører den såkalte Girjasdommen som sitt juridiske Magna Carta for sin frihet til å beholde sin jakt- og fiskekultur. Men Girjasdommen var basert på altfor mange gjetninger til å bli en lov.

Kvenenes bruk av området ble ignorert. Karasjoksaken ble også prøvd uten at kvenske interesser ble ivaretatt. Karasjok som har finsk stedsnavn og dyrket opp av finsktalende kvenene.

Nekt svenskene, ikke la dem fiske

En ting er å få frem sin kultur, men nå vil samene nekte andre sin kultur. Ikke bare det, jord- og skogseiere kan miste halvparten av sine verdier. Kvenene har måtte tåle dette i over 100 år allerede.

Nå begynner kommuner, fylker, og store interesseorganisasjoner i Sverige å stille kritiske spørsmål med den halve historien, de halvferdige juridiske resonnementene, og den totale mangel på konsekvensanalyser.

Friluftsliv, jakt og fiske er en vesentlig del av DNAet til alle i Fennoskandia. Interessen er så stor at mange har sitt levebrød av å tilby overnatting og andre tjenester. Det er mange som har behov for å stirre inn i et leirbål for å finne sin ursjel i ny og ne.

Samene har nå tatt opp kampen med alle urfolk. Endelig er det noen flere enn bare Kvensk Finsk Riksforbund, Enoksen, Sirkka, Hellesvik & Co som åpent stiller spørsmål.

Pajala kommune er opptatt av historien i sitt høringssvar til den svenske regjeringen

Helt klart är att det har funnits en slagsida i historiebeskrivningen som varit till gagn för vissa intressen framför andra. Det kanske inte alltid varit avsiktligt utan har antagligen till stor del bakgrund i en tidigare vurm för mer ”exotiska levnadssätt” påhejat från centralmakt, media och opinionsbildare, såväl centralt som regionalt.

Jägarnas Riksförbund tar opp jordeiers ansvar og situasjon

”Renskötselrätten innehåller få ansvarsbestämmelser medan markägaren har ansvar som ägare av fastigheten”. Reindriftsutøveren kan benytte seg av en annen manns mark tre ganger i løpet av 90 år, men skal likevel kunne nekte jordeier råderett over sin egen mark gjennom å ha bruksretten til jakt og fiske.

Region Norrbotten er opptatt av forvaltning

Regionen är tveksam till att överföra ansvaret för förvaltningen av en viktig naturresurs från länsstyrelsen, en aktör som står under demokratisk kontroll, till samebyarna. Samebyarna utgörs av affärsdrivande ekonomiska föreningar där endast renägare har inflytande och beslutsrätt. Dessutom är det värt att notera att av Sveriges samer så är det endast en liten andel som äger renar, och att en ännu mindre andel äger en betydande mängd renar. Detta reser frågor kring representativitet och demokratiskt beslutsfattande inom samebyarna och riskerar stor rättsosäkerhet för alla andra grupper som önskar att fiska eller jaga inom ett sådant område under en samebys kontroll.

Lantbrukarnas Riksförbund summerer det juridiske

De har evaluert Girjasdommen og utredningen SOU 2023:46 og konkluderer kort:

Det är en skakig juridisk modell som tenderar mot juridiskt luftslott.

Utmarksmafia

Reindriftsmonopolet fører til at man kan kontrollere en vesentlig del av verdien av utmarken, jakt og fiskemulighetene. På sikt vil de som har rett til jakt og fiske over natten kunne øke verdien av eiendommer til det dobbelte ved å kjøpe ut de som ikke kan ha jakt- og fiskerett.

Nekt samene ikke, la dem fiske

Hele den juridiske forståelsen om samenes/reindriftens rett til jakt og fiske i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter kan man stille spørsmål ved. Det står at man skal ikke nektes retten til sin kultur.

De gangene man blir forhindret, for eksempel jakttidsbestemmelser og fiskeavgifter, så vil dette gjelde alle, for felleskapets beste, inkludert dyrene og fisken.

Samene har en rett til ikke å bli nektet adgang til jakt og fiske. Det er adgang for myndighetene å korrigere forhold som hindrer samene eller svekker samenes nytelse til å fiske og jakte.

Samer eller reindriftsutøvere har full anledning til å fiske innenfor Odlingsgränsen i Norrbotten og Västerbotten. De blir ikke nektet å fiske og jakte i disse områdene.

Det finnes ikke en lov som sier at de som har reinsdyr ikke kan jakte eller fiske i disse områdene.

Hadde det vært ulovlig å fiske og jakte for en utvalgt gruppe, så hadde man hatt en legitim 27 sak.

Samene har så stor tilgang til jakt og fiske at man trenger ikke innskrenke andres rettigheter for å begrense hindrene til å nyte sin egen jakt og fiske.

Når de tamme reinsdyrene overlever sinte kjerringer på gravlunden i Hammerfest, så overlever de sikkert noen fulle fiskere i Laponia.

MER INFORMASJON OM JAKT OG FISKE I REINBEITEOMRÅDER (SVERIGE) FINNER DU NEDENFOR

Kvener innlandsbåter

Vem har rätt att jaga och fiska där det finns renar?

Kvenlandsförbundet/Kveenimaayhistys är mycket kritiska till förslaget att rennäringslagen ska innehålla samebyarnas ensamrätt att reglera jakt och fiske i områden där renskötsel sker (juni 2024):

Lederartikkel: Det blir ikke samisk enerett til fiske og jakt

Innledning: Jakt og Fiske

1. Detta är de viktiga detaljerna i den offentliga utredningen

2. Bristen på kväner är ett brott mot mänskliga rättigheter

3. Hela utredningen bär stämpeln av dåligt arbete

3.1 Jordbruksverket
3.2 Härjedalens kommun
3.3 Justitiekanslern
3.4 Jägarnas Riksförbund
3.5 Pajala kommun
3.6 Region Norrbotten
3.7 Länsstyrelsen Jämtlands län
3.8 Sametinget
3.9 Lantbrukarnas Riksförbund

4. Remissyttrande till Renmarkskommitténs från Kvenlandsförbundet

Andra viktiga länkar:

Girjasdomen

SOU 2023:46

Alla remissvar

Del denne på:

KESKUS KAMP
Lederartikkel
Medlem

Av |2024-06-11T15:39:13+02:00juni 10th, 2024|Kategorier: Lederartikkel, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Sannhets- og forsoningskommisjonen så bort fra sannheten

Tre halve sannheter fra kommisjonen

Kvensk Finsk Riksforbund

Sterkt innspill for finsk språk på Stortinget i går. Fra venstre: Bjørnar Seppola (styreleder Kvensk Finsk Riksforbund), Rune Bjerkli (Generalsekretær KFR), Raija Nakken (styreleder Norsk-finsk forbund), Ivar Dervo (styremedlem Oslo kvensk-finsk forening), og Tobias Eriksen (styreleder Kvensk Finsk Studentnettverk).

Del denne på:

Organisasjonene som jobber på vegne av skogfinner, kvener/norskfinner, og samer var i går på høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Kvensk Finsk Riksforbund er svært misfornøyd med rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

I sitt mandat skulle kommisjonen blant annet se på både finsk og kvensk språk i forhold til fornorskingsprosessene. Rapporten tok ikke konsekvensen av at majoriteten av kvener/norskfinner med rett til finsk eller kvensk i store trekk velger det finske språket. Og at elevtallene synker drastisk for hvert år. At fornorskingen pågår nå.

Når tap av språk var det viktigste resultatet (og målsetting) med fornorskingen, så er gjenvinning av språket det viktigste elementet i en forsoning. Kvensk Finsk Studentnettverk, Kvensk Finsk Riksforbund og Norsk-finsk forbund poengterte at folk ønsker å lære seg finsk og kan vise til at det finske språket er en realitet enn så lenge i Norge. Norske kveners forbund på den andre siden kan kun vise til formaliteten om det kvenske språket som minoritetsspråk, ikke realitetene.

Kommisjonen foreslo ikke tiltak for finsk språk.

Styreleder i Bjørnar Seppola (KFR) sa på høringen i går at situasjonen til kvener/norskfinner kan sammenlignes med norskamerikanerne i USA. Ingen norskamerikanere på amerikanske universiteter prøver å lære seg det norske språket som ble brukt av immigrantene for 100-200 år siden. Man leser og studerer selvfølgelig det norske språket som vi bruker i dag.

Stort kulturminnegap mellom samiske og kvenske/finske rettigheter 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte også spørsmål om myndighetenes handtering av urfolks og minoritetsgruppers rettigheter i Norge i dag.

Det er en 380 års diskriminering.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund er svært kritisk til forskjellsbehandlingen av spesielt kvener/norskfinner og samer. Noe kommisjonen heller ikke tok tak i, på tross av at dette var en del av mandatet. Bjerkli tok eksemplet med automatisk fredning av kulturminner.

Samiske kulturminner kan få automatisk fredning dersom de er eldre enn 1917. Det tilsvarende årstallet for kvener/norskfinner er 1537. Et årstall i forbindelse med reformasjonen. Det er en 380 års diskriminering. I praksis blir det gunstig å klassifisere kulturminner som samisk fordi dette utløser vern og ikke minst midler.

Kommisjonen skrev ned bare den halve sannheten

Kvensk Finsk Riksforbund advarer norske myndigheter mot å bruke historiefortellingen i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som offisiell norsk historiefortelling. Mandatet til kommisjonen var å dokumentere urett. Dette er bare en halvdel av sannheten. Den andre halvdelen er å dokumentere «rett». Norske myndigheter har også gjort veldig mye godt for folk i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-17T16:34:01+02:00april 17th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

På leting etter kvenkulturen

På leting etter et språk

Kvenkultur

Den viktigste delen av kvenkulturen er det finske språket. Det finske språket, finsk musikk og sang var i bruk blant kvenene både i hverdag og fest. De som saget planker og bord på denne sagstillinga, som stod i Skibotn i årene før krigen, snakket sammen på finsk. 

Del denne på:

Det som i sterkest grad preger kvenbevegelsen i dag er tilstrømming av unge mennesker som aldri selv har opplevd den levende kvenkulturen. De har, gjennom gamle kirkebøker og folketellinger oppdaget at en eller flere av deres forfedre, har vært omtalt som kvener. Dette har pirret nysgjerrigheten og nå er de ute på leting.

Av Bjørnar Seppola, Skibotn

De leter etter kvenkulturen. Men hvordan kan de finne kvenkulturen, når de ikke vet hva de leter etter? Enda vanskeligere blir det når de i tillegg blir loset inn på feil spor av godt voksne kvenske etterkommere som heller ikke har hatt den glede å oppleve kvenkulturen og den to-språklige dynamikken som fulgte kulturen, men er født etter at denne kulturen forsvant på deres hjemsteder.

De gamle kvener snakket finsk. De hadde finske bibler, finske sangbøker og en del av dem holdt finske aviser, men til ungdommene blir fortalt at finsk er noe helt annet enn kvensk, så innenfor den finske kultursfæren må dere i alle fall ikke lete. De blir anbefalt å holde god avstand til finsk, og blir fortalt at finsk ødelegger for kvensk. Noen ganger med et så sterkt uttrykk som at «finsk betyr døden for kvensk».

Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi

I tillegg blir ungdommene fortalt at kvensk er et gammelt språk som står i fare for å dø ut. Dette siste er en tvilsom påstand. Kvensk er ikke ett gammelt språk, men et nylig konstruert språk, i ferd med å bli introdusert. Det er et skrivebords produkt, skapt og utviklet på 2000-tallet av forskningsmiljøet ved Universitetene i samarbeid med Kvensk Institutt. Drivkreftene bak det nye kvensk språket er politiske. Introduksjonen av det kvenske språket skjer på bekostning av kvenenes eget finske språk, og kan derfor like lett oppfattes som en fortsettelse av fornorskningspolitikken.

Det kvenske språkets historie startet i 2005 da regjeringen besluttet at kvensk var et eget språk og ikke en dialekt av finsk. Dette var en beslutning basert på politikk.

Det neste viktige historiske steget kom da UIT Norges arktiske universitet og Kvensk Institutt arrangerte en startkonferanse for kvensk språk på Høyskolen i Alta i 2007. Jeg var til stede på den konferansen. Vi var flere som advarte mot ideen om å skape et nytt språk. Det kunne føre til en strid som ville skade saka som helhet. Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi, men vi vant dessverre ikke gehør.

Skeptikerne fra startkonferansen i 2007 er nå i ferd med å få rett. Etter 17 år, og adskillige 10-talls millioner, står det nye kvenske språket fortsatt i startgropa. Ingen av de som de som leter etter det, hverken yngre eller eldre, har funnet det. Det vil si, lært seg å snakke det, slik at de kan føre samtaler på språket. Det er det bare de ungdommene som støtter seg til kvenenes opprinnelige språk, finsk..

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-30T06:17:57+01:00mars 30th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Et siste høringsinnspill til Stortinget i anledning Sannhets- og forsoningskommisjonen

Finsk språk – Et samfunnsliv på to bein

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund har fulgt Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid fra starten. Vi har vært skeptisk til arbeidet. Den har mer vært politisk enn en faglig utredning. Det at kommisjonen har helt sett bort fra tiltak for finsk språk som et forsonende tiltak er et resultat av det. Kvener/norskfinner har rett til undervisning i finsk språk på grunnskolen i Finnmark og Troms fylke.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund arbeider for revitalisering av den opprinnelige kvenkulturen. Denne kulturen bestod av norske borgere som snakket ulike finske dialekter. De av dem som fikk lære og lese, leste finske religiøse skrifter, finske blader og bøker. De spilte finsk musikk og de sang sanger med finsk tekst til finske toner og de lyttet til finske radiosendinger.

Det var denne kulturen fornorskningspolitikken tok fra oss og som Kvensk Finsk Riksforbund vil ha tilbake gjennom forsoningsarbeidet. Å få språket tilbake er det eneste tiltak som kan erstatte fornorskningstiltakene og derved danne grunnlag for forsoning. Får man språket tilbake vil det øvrige innholdet i kvenkulturen, som musikk, historie, håndverk og kunst følge med.

Vårt krav er at de som føler at de har mistet sitt eget språk gjennom fornorskningspolitikken, skal få språket tilbake gjennom tiltak finansiert av norske myndigheter. Det vil si opplæring og frikjøp fra arbeid i de årene som er nødvendig til å lære et språk opp til et nivå hvor man kan delta i vanlige samtaler. Det vil si opp til nivå C2 i Det felles europeiske rammeverket for språk. Opplæringen skal skje ved individuelle programmer, og forpliktende kontrakter med den enkelte av de som mener seg fratatt språket, og som ønsker det tilbake gjennom betalt opplæring, forplikter seg til å delta i opplæringen.

Vår visjon er 2041 elever på grunnskolen som har finsk språkundervisning i år 2041. Dette vil være et bærekraftig nivå for vårt finske språk i Norge. Vi ønsker oss et finsk språk som kan bidra til å videreføre den kvenske/finske kulturen i Norge, det grønne skifte, til næringsliv og forsvar. Mye av NATOs geografi i nordområdene er på finsk. Selv US MARINES bør lære seg litt finsk.

Det må etableres en egen opplærings-institusjon som leder arbeidet med å gjenvinne språket. Kvensk Finsk Riksforbund har kompetanse til å kunne utrede og etablere en slik institusjon i samarbeid med myndighetene dersom det kan framskaffes midler til utredning og senere etablering.

For de aller fleste kvener er det finsk språk som er tapt og ønskes å få tatt tilbake, og som vi ønsker å konsentrere oss om.

Nå er det slik at kvener/norskfinner IKKE har mulighet til å jobbe med sitt finske språk med støtteordninger som er spesielt rettet mot folkegruppen, for eksempel Kap. 567, post 73. Men vi kan jobbe med det finske språket vårt med støtte fra generelle støtteordninger.

Mer enn 90 % av de elever og foreldre som velger kvensk og finsk i skoleverket, velger finsk. Kvensk Finsk Riksforbund mener det er en selvfølge at norske myndigheter skal respektere kvenske/finske foreldre og barns rett til fritt valg av språkform. Det store flertall av kvener, de som bruker finsk, har i dag ikke noe tilbud og/eller oppfølging fra myndighetenes side. Dette mener vi er galt.

I tillegg til disse tiltak, som er voksenopplæring for de som har mistet språket og/eller ikke fikk lese- og skriveopplæring i eget språk, finsk, mens de gikk på grunnskole i Norge, krever vi at det utvikles tilbud på finsk til kvenskfinske elever i barnehager, grunn- og videregående skoler. For å kunne komme i gang med slik opplæring kreves endringer av Lov om opplæring og lov om barnehager. I tillegg kreves det nødvendige ressurser. En barnehage for kvenskfinske barn skal kunne tilbys med samme nivå på foreldrebetaling som barnehage til norsk-norske og samiske barn.

For Kvensk Finsk Riksforbund er gjenoppbygging av to-språkligheten i de kvenske samfunn en forutsetning for forsoning. De tilbud vi får, med kventeater på norsk, kvenfestivaler på norsk, kvenske sentra på norsk, og kvensk litteratur på norsk anser vi som en fortsettelse av fornorskningspolitikken. De tilbudene er derfor ikke et forsoningstiltak sett fra vår synsvinkel.

Hilsen

Skibotn, 15. mars 2024
Kvensk Finsk Riksforbund
-styret-

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-26T01:39:12+01:00mars 21st, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Høringsinnspill til Stortinget i anledning Sannhets- og forsoningskommisjonen

Barn og ungdom ønsker finsk språk

Båtsfjord

Når Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport av 1. juni 2023 så ønsker ungdommen og språkbrukerne å komme med et innspill som taler det finske språkets sak.

Del denne på:

Vi registrerer at kommisjonen ønsker at det iverksettes tiltak for kvensk språk. De ønsker ikke tiltak for finsk språk.

Kvener kan også bruke finsk som hjertespråk, disse kvenene er også anerkjent som nasjonal minoritet. Det er ikke bare ønsket til noen få med språket til hele den nasjonale minoriteten som trues, uten støtte kan ikke finsk overleve hos de som har tatt det på seg å lære det videre, og uten finsk så dør kvensk også.

Vi krever tiltak for finsk språk på lik linje med all annen språkundervisning og språklige tiltak i Norge og ønsker at komiteen tar dette med videre i arbeidet.

Kvensk Finsk Studentnettverk tok initiativ overfor vår voksenorganisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, om å arrangere et folkemøte med Sannhetskommisjonen. Dette ønsket fikk vi oppfylt, og det ble i mars 2022 arrangert et folkemøte i Storfjord kommune. På dette folkemøtet ble kommisjonen gjort oppmerksom på et stort flertall av elever i Troms og Finnmark foretrekker undervisning i finsk språk.

I vår finskundervisning inngår mye dialekt. Vi får innføring hvordan det finske språket også har vært brukt lokalt, for eksempel i Båtsfjord hvor to av våre styremedlemmer har vokst opp med finsk undervisning.

Norge har ratifisert FNs konvensjon for barnas rettigheter (Barnekonvensjonen). Konvensjonen inkluderer våre rettigheter til finsk språk:

Innledning

…alle har krav på de rettigheter og friheter som er fastsatt i disse, uten forskjellsbehandling av noe slag på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendomsforhold, fødsel eller annen stilling, …

Art 2.

  1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

Art 17.                          

Partene erkjenner massemedienes viktige rolle og skal sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som har som formål å fremme barnets sosiale, åndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse. For dette formål skal partene:

  1. c) oppmuntre produksjon og spredning av barnebøker,
  2. d) oppmuntre massemediene til å ta særlig hensyn til de språklige behov hos barn som tilhører en minoritetsgruppe eller et urfolk,

Art 20.

  1. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Art 29.

  1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
  2. c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,

Art 30.

I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.

Art 40.

  1. For dette formål og idet det tas hensyn til relevante bestemmelser i internasjonale instrumenter, skal partene særlig sikre at:

(vi) å få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke forstår eller snakker det språk som blir brukt,

Våre ønsker

Vi ønsker at komiteen går foran og sørger for at de foreldre og barn som ønsker å beherske sitt finske språk får all anledning til det. I dag har vi ikke tilgang på finsk i barnehager og i liten grad anledning til å studere på og i finsk på høyskole/universitet. Dette vil vi ha mulighet til.

Vi har en konkret visjon om 2041 grunnskoleelever som har finsk undervisning i år 2041. På dette nivået kan vi utdanne nok finsklærere i Norge. Rundt år 2000 var det 1000 elever som hadde finsk på skolen. Vi ser for oss at det lages egne læreplaner for finsk språk, og at man på sikt kan være i stand til å tilby all undervisning på språket på enkelte plasser.

Vi ønsker støtteordninger for å produsere finske bøker, massemedietilbud på finsk i Norge, og samarbeidsordninger med spesielt Finland innen skole, næringsliv, og offentlig forvaltning. Dette vil støtte opp under en målsetting om å gjøre det finske språket levende i Norge for alle barn og foreldre som har rett til det i forhold til Barnekonvensjonen.

Vi ser frem til at komiteen sørger for at vårt finske språk får mye bedre kår enn det har i dag.

Vi kommer fremdeles til også å bruke norsk.

Båtsfjord, 15. mars 2024
Kvensk Finsk Studentnettverk
-styret-

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Nuoriso
Nouriso tekst
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-26T01:42:04+01:00mars 21st, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Et åpent innlegg fra Rune Bjerkli til Framtid i Nord

Jeg er ingen drapsmann

Stortinget

Ivar Dervo (t.v.) og jeg på Stortinget etter et møte. Det var lite folk i vandrehallen. Det kan tilbakevises at det var fordi jeg ønsket å skremme vekk de folkevalgte med bruk av det FiN omtaler som pistol.

Del denne på:

I november 2023 publiserte Framtid i Nord to saker mot meg. De fremstiller meg som en mulig terrorist i søkelyset til PST (politiets sikkerhetstjeneste) som bevisst sprer frykt. Dette svaret har Framtid i Nord nektet å videreformidle til sine lesere.

Jeg bærer ikke våpen. De statsstøttede lobbyistene for det kvenske språket bruker telefonhylsteret som en anledning til å fremstille meg som en drapsmann som sprer så mye frykt at kvener ikke våger å stille på møter der jeg er. Besynderlig, da vi sjelden er på samme møte, med eller uten pistol.

Ingen bærer pistol slik FiN fremstiller. Det er ikke mange som snakker det finske språkets sak. Å bli fremstilt som en mulig terrorist er bare en metode for å stoppe forsøkene. Vi beskrives som mini og finskpatrioter, altså irrelevant og fremmed. Men vi er såpass relevante og store at vi må stigmatiseres.

Framtid i Nord skal være en katalysator for saklig debatt, men her har vi i alle fall et eksempel på at de gjør det stikk motsatte. I det siste har det vært flere saker der FiN (1) anonymiserer involverte, eller (2) stigmatiserer meg:

  • Politiet rykket ut til opphetet stemning under julebord – ANONYM
  • Hadde hagle uten tillatelse – og nektet å levere den inn – ANONYM
  • Kjørte av veien i 60-sonen – ANONYM
  • Iført skuldermontert pistolhylster reiser denne generalsekretæren rundt på offentlige møter – (Rune Bjerkli)
  • Tanken streifet meg. Er han bevæpnet?  – (Rune Bjerkli)

Ikke bare nevnes jeg med navn, fødselsåret inkluderes i parentes som en dom. De skriver ikke fakta: «skuldermontert mobilhylster» eller «Har han mobil?»

Jeg ble i forkant kun konfrontert med verdiløse anonyme kilder. Jeg ble ikke konfrontert med Jørstads teater.

Dette er andre gang i år der FiN er løgnaktig. På kvenfolkets dag skrev de om vår behandling av Andreas Collins. Jeg var identitetstyv. FiN unnlot å nevne det viktigste (det passet ikke agendaen): Collins var ansvarlig styremedlem i Kvensk Finsk Studentnettverk. Hele styret inkludert Collins vedtok enstemmig å publisere en sak for det finske språk. Jeg kan ikke overprøve styret i ungdomslaget.

Vi kan ikke utsette folk for slike som Framtid i Nord. Vi publiserer derfor ALDRI lister med motivasjonsstipendene som vi tildeler elever som har finsk på videregående og ungdomsskoler.  Trist er det!

At de som ønsker å lære seg finsk er døden for kvensk viser hvor intolerante folk kan være. FiN setter på trykk at det finske språket er kvalmende.

Det er to grunner for Framtid i Nord å fremstille meg som kriminell

  1. Det finske språket. Vi er ikke imot kvensk språk, men tar konsekvensen av realitetene.

Miljøet rundt Norske kveners forbund (deleier av Ruijan Kaiku) og institusjoner som Kvääniteatteri jobber for det kvenske språk. Det er svært få som kan kvensk (lokale finske dialekter). Det er ingen overgang av språket fra mor/far til barn. Nytteverdi er liten, har du lest noen bøker, så har du lest dem alle. Det er ingen arena der språket er daglig i bruk der man kan øve.

Det er fritt frem. Men når de selv ikke tilegner seg språket, gir de oss og alt annet skylden. Norske kveners forbund er redd sin egen skygge i kontakt med Kvensk Finsk Riksforbund. Identiteten deres er basert på følte, ikke reelle egenskaper.

Et eget levende finsk språk i Nord-Troms er en utopi. Vanskelighetsgraden er rett og slett for stor. Det er derfor svært få som påtar seg den lange prosessen med å lære seg kvensk. Det nytter ikke med språkdusj i barnehagen eller et semester eller to på universitetet.

Realiteten er at alle kvenske instanser som jobber med kvensk, stort sett må ansette folk med finsk språkbakgrunn. Slik vil det alltid være. De som er i barnehagen i dag, er ikke på jobb før i 2041. Disse vil heller ikke mestre kvensk.

Det er derimot langt flere som både prøver og har mulighet til å tilegne seg vårt finske fellesspråk i Norden. Finsk har nytteverdi, det finnes mye informasjon om oss på finsk. Det har alltid vært det skriftlige og dermed rettesnoren for det muntlige språket til kvenene.

  1. Redaktør Skog sin mangeårige kampanje mot meg

Dette startet for alvor da jeg forsøkte å redde kunstgressbanen i Oksfjord for ti år siden. Familien til nå ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa ville heller ha alpinbakke på egen grunn ved Oksfjordvannet. Også den gang var Skog mer interessert i å tilbakeholde informasjonen som kunne reddet kunstgressbanen, enn å stille kritiske spørsmål til blant annet Norges idrettsforbund. Det er så mye enklere for en enkel redaktør i Nord-Troms.

Siden den gang har Skog vært svært passiv aggressiv. I 2016 tok jeg sammen med flyktninger fra Syria initiativ til Røde Kors fotballturnering i Olderdalen. Jeg ble bedt om ikke å være med på bildet som skulle i avisen.

Skog skal bare fortsette, og publisere ut fra sin agenda. Jeg er ingen drapsmann.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-01-03T17:25:17+01:00desember 7th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Lekkasje fra hemmelig revolverintervju

Kven var bevæpnet på møte!

iGone
Arne Hauge
Kjetil Skog
Frank Jørstad

Vi har fått nyss om en alvorlig revolversak og presenterer den her så langt det lar seg gjøre. Avisene Framtid i Nord og Ruijan Kaiku ved redaktørene Kjetil Martesønn Skog og Arne Hauge har innrømmet at noen ytrer mishag mot Kvenenes forbund og Frank Jørstad.

Hvis vi bare trenger å vente til ettertid for å ta dere for uriktige påstander, så trenger vi vel strengt tatt ikke å gjøre noe som helst. (Kvenenes forbund)

Del denne på:

En person med høy stilling i Kvenenes forbund skal ifølge media over en lengre periode ha vært bevæpnet. Avisen skal ha konfrontert Kvenenes forbund etter et seminar høsten 2022 med anonyme kilder.

Avisen skriver i en e-post til forbundet 28. november 2022:

Saken går på at det er bekymring og spørsmål ute og går, fordi noen mistenker at det er et pistolhylster du bærer under jakkeslaget. På bildet ser man noe skuldermonterte greier som vekker samme assosiasjon. Det her trenger vi en avklaring på. Du bør avkrefte/bekrefte mistanken. Hvis det er en misforståelse og en innretning relatert til noe annet, bandasje/støtte, helse eller oppbevaring eller noe sånt, så skal vi sørge for å forklare saken overfor våre lesere.

Dagen etter kommer nok en e-post:

Har du bæretillatelse for pistol/revolver? Var du bevæpnet på møtet?

Nesten ett år senere kommer det nok en henvendelse fra avisen:

Saken er den samme, så spørsmålet er hvorfor du går med pistolhylster på offentlige arrangementer?

Kilder vi har snakket med sier at din våpen-relaterte framferd er egnet til å skremme/skape frykt og derfor svært kritikkverdig. Dette forsterket ved at folk umulig kan vite om du har skytevåpen eller ei i et pistolhylster som er tilkneppet og eller skjult bak jakke. Kommentar til det?

Vi hører også at folk vegrer seg for å delta på møter og ta ordet når du er til stede. Du anklages også for å gjøre dette med viten og vilje. Det betyr i praksis at din bæring av pistolhylster oppfattes som et bevisst angrep på forsamlings- og ytringsfriheten. Kommentar til det?

Fordi det framstår som ulogisk å gå rundt med et tomt pistolhylster, er det nærliggende å spørre om du har tilhørende våpen i din besittelse?

Videre og mer presist spør vi om du har denne typen våpen i ditt eie, om du har løyve for slikt våpen, og om du eventuelt bringer det med deg på reiser til offentlige møter og andre offentlige sammenkomster?

Vi har fra troverdig kilde at Politiets sikkerhetstjeneste PST er informert om deg og din bruk av pistolhylster i offentlig sammenheng. Kommentar til det?

Politiet opplyser at selv om bæring av pistolhylster på offentlig sted ikke er direkte forbudt etter våpenloven, så kan det under gitte omstendigheter rammes av to paragrafer i straffeloven. Kommentar til det?

Bare så det er gjort helt klart; selv om du er i din rett til å unnlate å uttale deg, så er det nå du har anledningen. Det siste understrekes, det er nå du har sjansen. Jeg vil derfor fraråde en eventuell taktikk som måtte gå ut på å vente til i ettertid i den hensikt å ta oss for uriktige påstander.

(PST: Nå i ettertid viser det seg at saken dreier seg om et møte med det norske kventeateret, OG AT TEATERET OG AVISEN HELE TIDEN VISSTE AT «VÅPENET» VAR EN TELEFON. Noe som Kvenenes forbund ikke ble forespeilet i det hele tatt. Avisen og teateret vil ha en usaklig sak)

Kvenenes forbund er svært tilbakeholdne med å kommentere saken, men skal ha ønsket å få dette svaret inn i avisen

Hvis vi bare trenger å vente til ettertid for å ta dere for uriktige påstander, så trenger vi vel strengt tatt ikke å gjøre noe som helst.

Vi har skjønt det lenge, hen skaper stor frykt og er en fare for grupper i kvenmiljøet. Kanselleringskultur er ofte basert på uvitenhet. Den er like utilgivelig i de kvenske miljøene som i alle andre miljø.

Vår person har derfor over en lengre periode følt seg utrygg. Sikkerheten til hen er Alfa og omega for Kvenenes forbund. Personen har utstyrt seg med en amerikansk iGone 14. Formålet med våpenet er at den skal kunne forebygge angrep, slik at man unngår nære konfrontasjoner og misforståelser som kan eskalere ukontrollert.

Det er et hypermoderne våpen. Våpenet har et sofistikert dataprogramvare som gjør det mulig å treffe mål fra svært lang avstand. Brukeren må sette seg godt inn i systemet, fordi hvis man sikter rett frem så kan man faktisk bli truffet bakfra! Ios kalles det.

I den siste oppdateringen kom det med en ny funksjon, XisT1s, som lover at omverden får kunnskap om brukerens eksistens.

Den er svært mobil og produsert av Æpl. Slike kunnskapsbaserte våpen har bare vært i bruk i cirka 20 år. Det virker som om redaksjonene Ruijan Kaiku og Framtid i Nord ikke har den fulle oversikt over slike våpen.

Vi har ikke undersøkt om det har noe å si hvilken formell abonnement-lisens hen innehar. Med andre ord, hvor virkningsfylt er våpenet? Det er noe vi burde gjort. Vi innser at hen burde vært litt mer distré. Logisk sett, burde hen bruke brunsvarte klær, slik at hylsteret for iGone 14 ikke er så synlig.

PST er muligens innblandet. Vi har og kan naturligvis ikke kommentere saken seriøst av personvernshensyn før eventuelt PST gjør det.

PST! Det er en selvfølge at identiteter behandles anonymt.

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-11-24T21:48:19+01:00november 24th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Appell ved overleveringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 1. juni 2023

Appell fra Kvensk Finsk Riksforbund

Appell

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener/finner i Norge. Vi har jobbet en god del med Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid. Ved overleveringen av kommisjonens rapport til Stortinget 1. juni 2023 kommer Kvensk Finsk Riksforbund med en appell til Stortinget, kommisjonen og alle sammen på Stortinget.

Del denne på:

Appell ved overleveringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Stortinget, Oslo. 1. juni 2023

Stortingspresident, kommisjonsleder, kjære alle sammen.

Hyvät ystävät.

Den finske befolkningen i Nord-Norge, som også kalles den kvenske befolkningen, er en del av den opprinnelige befolkningen i hele Nordområdet. Finnmark har sitt navn etter finner.

Kvenfinnene er språklig minoritet. Det finske skriftspråket, som vi har brukt i mer enn 300 år, skal ha æren for at minoritetsspråket fortsatt lever.

Det har gått urolig seint med å få i gang opplæring for finske/kvenske barn. De aller fleste forslag vi har spilt inn har vært avvist, utsatt, trenert, i tiår etter tiår.

Mens gresset grodde, døde nesten kua.

Det fins ikke ett eneste barn i Norge som bruker de såkalte kvenske dialektene. Vi har fremdeles familier med skolebarn som bruker det finske språket.

Forskjellsbehandlingen av samer og kvenfinner må ta slutt. Den har bidratt til å spille to små grupper opp mot hverandre, til skade for begge. Vi ønsker oss ett Norge hvor alle 6 nasjonale minoriteter er likestilte og likeverdige.

De som sitter på Stortinget i dag, og skal bygge opp igjen, har et tungt ansvar og en vanskelig oppgave.  Vi ønsker dem lykke til med rapporten og tilbyr samarbeid om de føler behov for det.

Kiitos huomiostanne!

Takk for oppmerksomheten !

Bjørnar Seppola
-Leder –
Kvensk Finsk Riksforbund

Norge rapporterer om seks nasjonale minoriteter til Europarådet:

  • Jøder
  • Kvener/norskfinner
  • Romer
  • Samer
  • Skogfinner
  • Tatere/romanifolk

Norges rapport nr. 5 til Europarådet (2022) på hvordan man oppfyller Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-06-02T13:21:34+02:00juni 1st, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: |

SKUFFELSEN

Skyggerapporten «Skuffelsen» til Sannhets- og forsoningskommisjonen

Skuffelsen indeks

Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet en skyggerapport til sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Skyggerapporter er en metode for å komme med supplerende informasjon til det som fremkommer i offisielle rapporter. Vi avdekker hvem som er fornorsket basert på objektive fakta. 

Del denne på:

Her er rapporten i sin helhet etterfulgt av noen illustrative illustrasjoner fra rapporten.

Skuffelsen

Last ned .pdf dokumentet ved å klikke på bildet eller denne linken

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Slik presenterer Kommunal- og distriktsdepartementet den juridiske situasjonen for samer og kvener/finner på sin hjemmeside.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Slik er den egentlige rettssituasjonen for samer og kvener/finner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Navngitte kvener i Børselv i 1926 blir fremstilt som kystsamer i Ottar 4/1982. F.v: Klemet Persen (Annin-Klemma), Salamon Johansen (Maijan Monna) og Johan Mikkelsen (Mikon Jussa). (Kuva: Samuli Paulaharju, kilde: Jan Daleng)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

En eksponentiell forskjellsbehandling av samer og kvener/finner de siste 30 årene på statsbudsjettet. Når skal norske myndigheter slutte å sette samer og kvener/finner opp mot hverandre?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Den mest objektive illustrasjonen av hva norske myndigheters forskjellsbehandling av samer og kvener/finner fører til.

I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 11 pkt. c skal «særbehandlingen opphøre(r) når formålet med den er oppnådd»

HVIS MAN SAMMENLIGNER, HVEM BURDE HELST HA SÆRBEHANDLING?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KVENSK FINSK RIKSFORBUND

– styreleder –

Bjørnar Seppola  // bjseppola (a) hotmail.com // 951 81 732

– generalsekretær –

Rune Bjerkli // kvenfinn (a) gmail.com // 901 444 67

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-06-03T02:21:54+02:00mai 30th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen