FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

Selv Kvenfolkets dag er ikke hellig for Norske kveners forbund

Statsråden ga NKF tommelen ned for aksjonen mot KFR

Kvenene

I stedet for å sette søkelys på å feire kvenfolkets dag 16. mars i 2023 brukte ledelsen i Norske kveners forbund dagen til politisk aksjon mot Kvensk Finsk Riksforbund. Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (SP) ga tommelen ned til aksjonen. Desperasjonen i NKF er så stor at man lager konflikt og spetakkel selv på dager man ikke skal gjøre det.

Del denne på:

Det er velkjent at Ruijan Kaiku og NRK.no/kvensk er svært ubalansert i sin dekning av det kvenske/finske. De driver regelrette kampanjer for Norske kveners forbund. Det er spesielt ille når det kommer til språket. Man prater som om det finske språket ikke eksisterer. Og så omtaler man det kvenske språket som om det er fullt levende samtidig med at norske myndigheter kritiseres for ikke å gjøre nok for «å redde» språket. Men størst makt i saken har visstnok Kvensk Finsk Riksforbund. 

Norske kveners forbund er hellig overbevist om at det er Kvensk Finsk Riksforbund som holder det kvenske språket nede. At det er KFR som «splitter». Dette kom frem dagen etter nasjonaldagen for kvener/finner 16. mars 2023 i Klassekampen.

Norske kveners forbund glemmer at de har langt sterkere parter på sin side enn det vi kan være.

  • De får sterk støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet for kvenske språktiltak (ingen tiltak for finske språk).
  • UiT – Norge arktiske universitet er på banen for det kvenske språket.
  • Og mange andre offentlige og ikke offentlige instanser er på «lag» med det kvenske språket til Norske kveners forbund.

Norske kveners forbund mener at det er Kvensk Finsk Riksforbund som «ødelegger» for det kvenske språket. Gjentatte ganger prøver miljøet rundt Norske kveners forbund å kansellere oss. Vi skal fjernes som konkurrent og stemme. Dette på tross av at de mener vi bare er en miniatyr-organisasjon og ubetydelige finlandspatrioter.

Dette miljøet består i hovedsak av:

  • Norske kveners forbund
  • Ruijan Kaiku – Den kvenske avisen som er deleid av Norske kveners forbund
  • Kvensk institutt – En stiftelse stiftet av Norske kveners forbund

I tillegg fungerer NRK.no/kvensk som en forlenget arm av Norske kveners forbund fordi NRK har det samme mandat som de opprinnelige hadde i forhold til kvener/norskfinner: De skal avfinskes.

Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket.

Før man leser artikkelen i Klassekampen så vil vi legge frem noen viktige punkter.

Den anti-finske holdningen er diskriminerende og ødeleggende

Det folk ikke forstår er at norske myndigheter ikke støtter finsk språk (i Sverige støtter myndighetene både finsk og meänkieli, og der er elevtallene langt høyere, også når man tar høyde for at Sverige har dobbelt så mange innbyggere enn Norge). Det er bare i skoleverket at finsk tilsynelatende er likestilt med kvensk. Den anti-finske holdningen gjelder over alt ellers hos norske myndigheter. Det finske språket er uønsket.

Dette er dypt diskriminerende overfor mange barn og deres foreldre. Det resulterer i at elevtallene for undervisning i finsk går ned med rundt 5% hvert år. Dette er svært alvorlig.

De elevtallene for finsk undervisning man brukte 20 år på å bygge opp, har i de siste 20 årene gått tapt. Myndighetene er ikke bekymret for dette. Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket. Denne splittelsen bidrar Norske kveners forbund til.

Det er språkbrukerne som har rett til det språket de vil ha, ikke språk som har rett til brukere.

Kvensk Finsk Riksforbund kjemper for det som har vært og mot det som er i ferd med å gå tapt i Norge.

Debatten om språket har tre innfallsvinkler:

  1. Hva er det «rette» språket?
  2. Hva skal språket brukes til?
  3. Hva er mulig å få til?

Vi har en tendens til å diskutere om hva som er det «rette» språket. Dette er ikke den viktigste debatten. Uansett hva man gjør så må ethvert språk ha en nytteverdi. For å beherske et språk må det være en naturlig måte å bruke det på. I Norge er den aller viktigste debatten: Hva er mulig å få til?

Den grunnleggende utfordringen er at det kvenske språket ikke er et reelt alternativ til det finske språket.

Det finske språket har, er, og vil fortsette å være språket for kvener/norskfinner i Norge:

  1. Fortid – Vi brukte finsk
  2. Nåtid – Det er fånyttes å implementere et finsk språk (kvensk) bare for Norge
  3. Fremtid – En stor majoritet av barn/foreldre ønsker å bruke tiden på det (finske) språket man kan bruke i Norge, Finland og Sverige

Det er Norske kveners forbund som splitter med sine aksjoner

Det er ikke Kvensk Finsk Riksforbund som står i veien for kvensk språk. Det er kjensgjerningene, som Norske kveners forbund ignorer og ikke vil ha eksponert, som «står i veien». Det er derfor svært få skolebarn siden 2005 som har satt seg på skolebenken for å lære kvensk.

Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Man kan ikke tvinge folk til å gjøre noe som gir liten mening og gevinst. Man kan ofte ha en sterk følelse for et språk, men det må til syvende og sist gi uttelling i reell kompetanse og ikke minst nytteverdi.

Følelsen for et kvensk språk er woke troen på å bevare et gammelt «utrydningstruet» språk. Det meste av språket som er annerledes finsk vil i fremtiden fortrinnsvis bestå av nye ord skapt etter 2005.

Selv i anledning 16. mars jobbet altså Norske kveners forbund med å fjerne oss som interesseorganisasjon. Denne woke mentaliteten har lenge vært en del av Norske kveners forbunds DNA. Hvis folk ikke er enige med dem, og siden de føler seg så marginalisert, så forsøker de å fjerne «motstandere». Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Det er ledelsen i Norske kveners forbund som er splittende. Det er de som setter tonen for at man BARE skal ha kvensk språk. NKF ledelsen sin fåfengte drøm om et eget finsk språk (kvensk) i Norge har blitt en kvikkleire for en kultur på et finsk språk i Norge.

Statsråden ga tommelen ned for Norske kveners forbunds utidige aksjon mot oss

I Klassekampen går de åpenlyst frem (litt under radaren til mange kvener/norskfinner). Vi opplever stadige slike mediastunt for å sverte oss. I tillegg kommer tiltakene som skjer i det stille. Antallet tiltak har økt i det siste.

Statsråd Gjelsvik og norske myndigheter skjønner to ting, den ene kan siteres fra Klassekampen:

  1. Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk Finsk Riksforbund blir inkludert, ettersom planen (for kvensk språk. red) også angår dem som minoritetsorganisasjon. «Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter,» uttaler Gjelsvik.
  2. Den andre finner vi i språkloven § 6.  Kvensk er «språklige og kulturelle uttrykk». Altså at myndighetene anser muligheten for at kvensk kan bli et levende språk i Norge som liten.

Kvensk Finsk Riksforbund motarbeider ikke kvensk (finsk dialekt), noen eksempler:

  • Vi gir stipend til skoleelever som tar finsk, meänkieli og kvensk
  • Vi arrangerer internasjonal skrivekonkurranse der folk kan skrive på karelsk, kvensk, meänkieli, og finsk

Norske kveners forbund motarbeider finsk språk som kvener/norskfinner sitt språk:

  • De fremmedgjør det finske språket til kvener/norskfinner som om det er noe som tilhører Finland
  • De jobber i henhold til sine vedtekter der de kun har et søkelys på kvensk og ikke finsk språk

Norsk-finsk forbund jobber også for finsk språk:

  • Der er det ikke snakk om noe annet enn finsk språk.

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som er farlig for Norske kveners forbund

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som Klassekampen og Norske kveners forbund har satt sin «elsk» på.

Her gjengir vi artikkelen i Klassekampen 17. mars 2023.

Skillelinje

Splittet om språkspørsmål

Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund opplever at en interessegruppe jobber mot at språket hans skal eksistere.

KVENFOLKETS DAG
Av Harmeet Kaur

I går ble Kvenfolkets dag markert. Kvenske organisasjoner har nylig gitt innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet, i anledning en ny plan for å styrke kvensk språk.

Innspillene departementet har mottatt strider imidlertid med hverandre:

På den ene sida Argumenterer Norske kveners forbund (NKF) for styrking av kvensk språk, mens Kvenskfinsk riksforbund (KFR) mener det er finsk, og ikke kvensk, som er språket til Norges kvenske minoritet.

– I det kvenske miljøet finner vi de som aktivt jobber mot at kvensk språk skal eksistere, sier Kai Petter Johansen, leder av Norske kveners forbund.

Kvensk-finsk riksforbund har hittil ikke ønsket å uttale seg i saken. I gjennomgangen står det at det etter forbundets oppfatning er finsk som er språket til den kvenske/ norsk-finske minoriteten. I tråd med dette arbeider KFR for å styrke bruken av finsk i Norge.

Stagnerer arbeidet

Innspillene fra en rekke kvenske organisasjoner skal danne grunnlag for en ny plan for styrking av kvensk. Johansen mener KFR ikke burde vært inkludert i innspillsrundene.

– Kvensk-finsk riksforbund anerkjenner ikke behovet vi har for å ha bevare vårt eget språk, sier Johansen.

– Det er skuffende at man tar inn grupper som jobber aktivt mot det kvenske språket. Det er dårlig bruk av offentlige midler, fordi det stagnerer arbeidet som jo handler om å styrke språket.

Dette er imidlertid ikke et synspunkt som deles av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk-finsk riksforbund blir inkludert, ettersom planen også angår dem som minoritetsorganisasjon.

«Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, » uttaler Gjelsvik.

Advarte mot kvensk

I 2021 sendte Kvensk-finsk riksforbund et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet der de «advarer» mot videre satsing på kvensk språk. «Hva man enn sår eller begår; Finsk består, kvensk forgår», skriver forbundet avslutningsvis.

Johansen mener KFR viser manglende forståelse for at saken handler om å ta tilbake en egen kvensk kultur.

– Riksforbundet ser åpenbart problemer med en kvensk kultur på norsk språk, men ser samtidig ikke at de ønsker å påføre kvenfolket det samme problemet ved å fjerne kvensk språk til fordel for moderne finsk språk.

– Kvensk språk overlevde fornorskningen, og det kommer til å overleve Kvenskfinsk riksforbund.  Johansen mener departementet burde klart å skille mellom to saker, og holdt styrkingen av finsk språk i et annet forum.

– Man inviterer jo interessegrupper for det man ønsker å styrke, ikke motstandere av saken.

Forsvarer inkludering

Johansen mener at det å bevare det kvenske språket er den viktigste saken for kvener i dag.

– Finsk språk er viktig for den finske nasjonalstaten, men gjenspeiler ikke kvensk kultur.

Han viser til at kvener, som samer, har vært gjennom en lang fornorskningsprosess, som har ført til stor avstand til egen kultur.

– Vi ønsker ikke en ny prosess som pålegger oss å skifte språk til et nytt majoritetsspråk, sier Johansen.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik forklarer at det bare er kvensk som er definert som minoritetsspråk. Derfor kommer det ikke en egen plan for finsk.

«Kvensk har vern etter Den europeiske pakta og regions- eller minoritetsspråk. Ifølge språkloven er kvensk som språklig og kulturelt uttrykk likeverdig med norsk».

Han påpeker videre at det alltid har vært ulike språksyn innad i den kvenske minoriteten. Dessuten er innspillene som ikke handlet om kvensk språk bare kort referert i gjennomgangen, understreker han.

«Det er svært få i Norge i dag som snakker og skriver kvensk, blant annet på grunn av tidligere tiders fornorskningspolitikk. Vi ser nå en revitalisering av kvensk språk og kultur i det kvenske miljøet i Norge. Det mener jeg det er viktig at vi støtter opp om», skriver Gjelsvik.

harmeetk@klassekampen.no

Kvensk språk

  • I går var Kvenfolkets dag. Kvener er en nasjonal minoritet i Norge.
  • Kvensk ble i 2005 anerkjent som et av de offisielle minoritetsspråkene i Norge.
  • Kvensk ble tidligere regnet som en dialekt av finsk, og norske myndigheter omtalte det ofte med betegnelsen kvensk/finsk.
  • Mange kvener bruker finsk som hovedspråk.

VIL STYRKE KVENSK: Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund, er bekymret for at kvensk språk blir erstatta av finsk. Her fotografert i hjembygda Kvænangen.

FOTO: DAN SKOVLI

Klassekampen
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-20T14:30:18+02:00april 20th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon|Stikkord: , , , , |

Seppola svarer Skanke om språket

Finskopplæring ødelegger ikke for kvensk

Bjørnar Seppola

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola liker ikke feilinformasjonen om finsk og kvensk språk som i sommer blant annet har kommet fra Kvensk institutt. Finsk er ikke et hinder for kvensk.

Del denne på:

Flere markerte talspersoner for kvensk språk har nå i sommer rykket ut med at opplæring i finsk er et hinder for opplæring i kvensk. Det gjelder framtredende aktører som for eksempel leder av kvensk institutt, Hilde Skanke og en av veteranene i kvenpolitikken, Mary Kristiansen, Oslo, opprinnelig fra Børselv.

Av Bjørnar Seppola

Bjørnar Seppola

Dette er dessverre feilinformasjon hva gjelder forholdet mellom kvensk og finsk i skolen. Det er ikke sant at finskopplæringen bruker opp midler som kunne vært brukt til opplæring i kvensk. Der er midler nok til begge deler. Alle lærertimer til opplæring i så vel kvensk som finsk refunderes av myndighetene. Det er tilgang på elever det er mangel på.

Problemet for det nye kvenske skriftspråket er at de som bruker det, ikke lærer sine barn kvensk i hjemmet, mens det blant de som bruker finsk finnes noen 10-talls familier som gjør det. Av dette finske miljøet kommer det så ca. 30 ungdommer pr årskull som avlegger grunnskoleeksamen, 10 klasse, med finsk på vitnemålet, mens det fra miljøet rundt forkjemperne for kvensk språk i de senere år har det knapt vært en eneste 10-klassing som har valgt eksamen i kvensk. Dette til tross for at det er fult mulig å avlegge avgangsprøve med kvensk på vitnemålet. Alle eksamensoppgaver i finsk, blir etter krav fra kvenskmiljøet, oversatt til kvensk skrivemåte, men det er altså knapt en eneste 10-klassing som har valt å bruke disse kvenskspråklige oppgavene ved.

De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Vi hadde fått en mer fruktbar diskusjon om de to mødre og kvensk språk- forkjempere, nevnt ovafor, som nå gir oss som bruker finsk skylda, i stedet hadde startet med å spørre seg selv om hvorfor de selv valgte å ikke lære sine barn å snakke kvensk fra de var små. Svaret på det spørsmålet er trolig det samme som hvorfor dagens foreldre ikke lærer sine barn å snakke kvensk. Dog med den forskjell at de aller, aller fleste av dagens kvenske mødre, i motsetning til forrige generasjon, ikke kan språket selv. Å gi finskmiljøet skylda, er å rette baker for smed. Finskmiljøet er en støtte for kvenarbeidet. De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Skoleverket gir i dag lese- og skriveopplæring i både kvensk og finsk. Det er riktig at det er få lærebøker, men det er mange flere lærebøker i kvensk (og finsk) enn da undertegnede lærte språket. I tillegg fins det i dag ei digital ordbok på nettet, og kvenske språksentre man kan henvende seg til. Men det fins foreløpig ikke språksentre for finsk.

Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur

Skoleverket kan gi opplæring i lesing og skriving av både kvensk og finsk. Men den praktiske bruken av språket må i tillegg foregå i familiene og samfunnet utenfor skolen. Om språket ikke brukes utenom skoletimene, kan skoleverket og lærerne lite gjøre.

Ved å spre uriktig informasjon om at finsk ødelegger for kvensk, sager de over den greina som kvenkulturen sitter på. Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur. Om denne pilaren faller bort, er framtida for kvenkulturen høyst usikker. I fagplanen for finsk gis det også opplæring om kvensk. Finskopplæringa er den viktigste støttespilleren det kvenske skriftspråket har. Hvorfor har de da valgt å angripe finskopplæringa?

Del denne på:

Knyttneve
Informaatio - info

Av |2022-08-04T02:51:01+02:00august 4th, 2022|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Myndighetene stadfestet 3. september at språkpolitikken mot kvener/norskfinner er en fiasko

Kvensk forblir på nivå II, myndighetene ønsker ikke et levende finsk språk på nivå III

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola observerer den kvenske/finske språkpolitikken på nært hold. Den er bedre enn  Erasmus Montanus. I motsetning til KMD/SAMI så er den sunne fornuft logikken til Holberg. 

Del denne på:

Det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september 2021 om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort før rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig. Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

I 2021 har SAMI-avdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert om kvensk, sørsamisk og eller lulesamisk skal heves fra nivå II til nivå III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (ECRML).

Nå er det bestemt at kvensk ikke skal heves, mens sørsamisk og lulesamisk skal heves til nivå III. Nivå II betyr at språket skal være i bruk som kulturell berikelse, mens nivå III betyr at det skal kunne brukes i offentlig administrasjon, rettsvesen, media og over landegrensene.

Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. På tross av at finsk er språket som har vært og ikke minst er i bruk, samtidig som det er det eneste finske språket med en sikker fremtid, så kjører KMD og myndighetene frem med en satsing på kvensk.

Etter snart 20 års satsing har man enda ikke klart å forbedre noe som helst vedrørende det kvenske språket. Man har i tillegg klart å halvere antallet skoleelever som tar finsk på skolen. Vi stiller oss i utgangspunktet forundret over at man bruker ressurser på å skape ett nytt språk med utgangspunkt i gammelfinsk for så å legge til mange norsklydende nye ord som skal holde tritt med samfunnsutviklingen. Kvener og norskfinner har alltid brukt det finske skriftspråket som utgangspunkt for sitt språk, blant annet gjennom bibler helt siden 1548.

Hovedgrunnen til at kvener, norskfinner og sjøfinner ikke har et levende språk er at myndighetene har bestemt at denne folkegruppen skal ha et språk som kun skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

Mens samene skal ha et levende språk.

Vi er dypt uenig i denne folkerettslige diskrimineringen av samer og kvener/finner fra myndighetenes side. Det er vel etablert folkerett at man IKKE kan lage lover som diskriminerer mellom etniske grupper.

Myndighetene bruker ressurser i henhold til sine folkerettsstridige diskriminerende målsetninger. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

Ressursbruken for sørsamisk og lulesamisk er på et nivå som skulle tilsi at disse språkene kan nå nivå III.

Om språket virkelig er på nivå III er en annen sak. Det er dobbelt så mange skoleelever som tar finsk enn de som tilsammen tar lulesamisk og sørsamisk (ca. 200 grunnskoleelever). Dette er en god indikasjon på utbredelsen av språket og hvor viktig de er å ha i fengsler for eksempler.

Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid.

Det er bemerkelsesverdig at kveners og finners språk i Norge er mer utbredt en lule- og sørsamisk, likevel beslutter KMD/SAMI at det er mulig å innlemme lule- og sørsamisk på et høyere nivå.

Kvensk Finsk Riksforbund er opptatt av at flere skoleelever tar finsk på skolen, ikke for å implementere det i offentlig administrasjon, fengsler eller sykehjem, men som en språklig ressurs. Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid. Det finske er viktig ikke bare fordi vi har lange brukstradisjoner og fordi språket er sjelen i vår kultur. Det vakre språket er også et viktig språk i mange av våre naboland som for eksempel Finland, Estland, Russland, Sverige og andre. Det er altså langt flere som kan finsk enn norsk. Markedet med finsktalende er større enn det med norsktalende.

Kostnaden for barn og ungdom som tilegner seg språk med liten nytteverdi er at tiden kunne vært brukt til å tilegne seg kompetanse på andre fag. Og, det er jo det som folk flest forstår. Om ikke bevisst, så ubevisst.

SAMI i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et større fokus på samiske enn på kvenske og finske saker. Navnet på avdelingen er avslørerende vis a vis det faktum at avdelingen uhildet skal jobbe med saker som angår skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, samer, kvener, og finner.

Vi stiller oss sterkt kritisk til at det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort FØR rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig.

Avgjørelsen om å ikke innlemme kvensk på nivå III er derfor gjort FØR grunnlaget er ferdig. Dette er et nytt eksempel på kritikkverdige arbeidsmetoder.

Til etterretning så ble KMD/SAMI sterkt kritisert i den seneste uavhengige gjennomgangen av arbeidet som departementet gjør mot skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, kvener, og finner. (Telemarksforsking – «Kulturell berikelse – politisk besvær»).

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-06T01:46:59+02:00september 6th, 2021|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag og finsk skriftspråk

Telemarksforsknings rapport om KMD

Stortinget har mulighet til å gi den kvenskfinske minoriteten et løft og et levende språk i overskuelig fremtid ved å inkludere finsk som minoritetsspråk slik det er i Sverige, mener Bjørnar Seppola.

Del denne på:

Av styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, Skibotn.

Den 16. mars skal vi markere Kvenfolkets dag. På denne dagen vil det i år være på sin plass å rette oppmerksomheten mot den betydning det finske skriftspråket har hatt for den kvenskfinske kulturen. Uten at kvenfinnene opp gjennom århundrene hadde tilgang til et skriftspråk, ville den kvenskfinske kulturen neppe klart å holde stand slik den de facto har gjort.

Finsk språk var tidlig ute med trykte bøker. Det nye testamente ble trykt på finsk på 1540-tallet. Så fulgte andre religiøse bøker og salmebøker. Allerede i 1643 kom hele Bibelen i finsk oversettelse, – trykket i Stockholm. Det bør være et tankekors for de fleste av oss at dette var mer enn 200 år før den første bibel kom på norsk i 1858.

Kvenene og finnene fikk leve i fred med sine finske bibler og salmebøker.

Da Thomas von Westen i 1715 gjorde sin første reise til Finnmark for å misjonere blant finnene kunne han, trolig en smule overrasket, konstatere at kvenene allerede hadde skaffet seg bøker og leste i dem. Som en følge av dette kom finnemisjonen til å konsentrere seg om samene. Misjonærene laget grammatikk, ordbøker og religiøse tekster for samisk. Kvenene og finnene fikk leve i fred med sine finske bibler og salmebøker.

Fram til 1936 var det i norsk folkeskole, en begrenset adgang til å bruke finske bibler og salmebøker i kristendomsopplæringen. Riktignok ble opplæringen kalt kvensk, men bøkene som ble brukt var på finsk. Gjennom denne ordningen hadde mange folk rundt på bygdene lært seg å lese finsk. Den 7 juli i 1936 vedtok imidlertid Stortinget at bruken av finsk i skolene skulle opphøre helt. I årene etter krigen, fikk ikke skolebarn av kvener og finner, anledning til å lære seg å lese og skrive finsk, noe deres foreldre og besteforeldre hadde hatt mulighet til. Vi har regnet ut at rundt 1930 levde det i Norge 4 – 5000 personer som hadde fått opplæring i å lese å skrive finsk i norsk skole. Etter at Stortinget i 1936 stengte bruken av finsk i skolene, gikk det raskt tilbake med leseferdighet. Og som en følge av Stortingets inngripen i 1936 er de aller fleste kvenskfinske etterkommere i dag analfabeter i eget språk.

Ca. 440 barn benytter seg av denne muligheten i inneværende skoleår. 95 % av de barn som leser kvensk/finsk velger å bruke finsk skriftspråk.

Men trass i denne nedturen fortsatte kampen for kvenfinnenes kultur og det finske skriftspråket med en seighet som det etter hvert kom til å stå respekt av. Dette førte til at Stortinget, 61 år senere, i 1997, på ny åpnet for en begrenset bruk av finsk i skolene i Troms og Finnmark. I dag kan skolelever som ønsker det, bruke inntil 3 timer pr uke til å lære seg å lese og skrive finsk eller kvensk i skoletiden. Ca. 440 barn benytter seg av denne muligheten i inneværende skoleår. 95 % av de barn som leser kvensk/finsk velger å bruke finsk skriftspråk.

Men nå er det fare for at dette skal ta slutt. Regjeringen har i vår fremmet et forslag til ny språklov. I den foreslår Den norske Regjering at finsk, som trofast har tjent oss i mer enn 300 år, nå skal utgå som minoritetsspråk i Norge. Dersom Stortinget følger opp regjeringens forslag, noe vi selvfølgelig håper på at Stortinget ikke gjør, så står vi overfor en ny nedtur for den kvenskfinske kulturen.

Det finske språket vil være tilgjengelig for kvener og norskfinner i all uoverskuelig fremtid. Det er folk som har bruk for og rett til et levende språk, ikke et språk som har rett til levende brukere.

Den nye språkloven, som Norsk språkråd har tatt initiativ til, er først og fremst en lov for å beskytte norsk, spesielt mot engelsk. Men dette må kunne gjøres uten et nytt sleivspark rettet mot noen få tusen nordmenn som holder også det finske språket i hevd. Arbeidet med det finske språket, holder ikke bare en gammel kultur i hevd, men gir også mulighet til økonomisk samarbeid, næringsutvikling og kompetansebygging. Jeg tenker da på at Nord-Finland har en godt utviklet turistnæring og et miljø for produksjon av snøscootere, ATV-er, mobiltelefoner, biler, traktorer, grønn teknologi, mv.

Det finske språket vil være tilgjengelig for kvener og norskfinner i all uoverskuelig fremtid. Det er folk som har bruk for og rett til et levende språk, ikke et språk som har rett til levende brukere. I en situasjon hvor landsdelen tappes for folk, kan det ikke være riktig politikk å gjøre livet surt for de som velger å bli her.

For at en språkkultur skal kunne leve, må det finnes arenaer i menneskenes daglige liv hvor språket brukes. I min barndom hjemme i Skibotn kunne man observere flere slike arenaer. En del av bygdas menn og kvinner abonnerte på finske aviser. Diskusjonene om nyheter fra de finske avisene gikk på den lokale kvenskfinske dialekten selv om avisen ble lest på Yleiskieli (Standardfinsk). Det er nemlig ingen motsetning mellom det å lese bokmål og fortsette med å snakke sin egen dialekt.

På søndagene, den gang på 1950-tallet, var den finske bibelen og salmebøkene i bruk. De utgjorde på sin måte en annen arena for bruk av språket. Senere begynte det å komme fler og fler finske turister, som hver for seg gav en mulighet til en passiar på språket. Det er slike situasjoner man kaller arenaer for språkbruk. Blir de borte, blir også språket borte.

I denne forbindelse er det viktig å huske på at selv om det skulle lykkes en og annen kvensk ungdom å pugge alle de 9000 ordene som står i den nye kvenske ordboka, så vil de neppe kunne klare å lese en finsk avis eller en finsk bok. De må lære seg finsk i tillegg. Kvensk og finsk utfyller hverandre. Det er behov for begge deler, og det er plass til begge deler.

Den 16. mars 2021 bør brukes til å markere det finske skriftspråkets betydning for den kvenskfinske kulturen. Vi må si klart fra til opinionen og til våre Stortingspolitikere at vi trenger begge deler. Regjeringens forslag om å fjerne finsk som minoritetsspråk i Norge kommer på et galt tidspunkt og må stoppes.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-03-15T14:53:22+01:00mars 13th, 2021|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Suomen apuraha – finsk stipend

Suomen apuraha – finsk stipend til elever i videregående skole

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ungdommer som har finsk (finsk, meänkieli,kvensk) i fagkretsen på videregående skole kan søke om stipend fra Kvensk Finsk Studentnettverk.

Del denne på:

Suomen apuraha (finsk stipend) er en ny stipendordning for norske elever i videregående skole som har finsk i fagkretsen. Elevene kan få stipend om de går på videregående skole i Norge, Finland, eller Sverige.

Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund samarbeider om å gi språkmotiveringsstipend til elever i videregående skole som har finsk (finsk, kvensk eller meänkieli) som fag i videregående skole. Leder i studentnettverket Mathias Bergmo og generalsekretær i Riksforbundet regner med å utbetale de første stipendene i første halvdel av april.

I Nordreisa sørger lokalforeningen Nordreisa kvensk-finsk forening for at alle de fire elevene som tar finsk på Nord Troms videregående skole avdeling Nordreisa kan få stipend for skoleåret 2020/21.

Vi starter ordningen i år. Søknadsfrist er 31. mars. Bakgrunnen er at vi ønsker at flere elever velger språket på videregående skole og motivere de som allerede tar faget.

Stipendet på kr. 3.500,- kan gis til elever fra Norge. De kan lære seg finsk i Norge, Finland, og Sverige; eller meänkieli i Sverige, eller kvensk i Norge.

For mer deltaljer og online søknadsskjema, gå til kvenfinn.no/apuraha.

Knyttneve

Av |2021-03-06T16:42:27+01:00mars 6th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Meänkieli, kvensk, og finsk språk – i dag

«Virkeligheten» finner man i matematikken til meänkieli, kvensk, og finsk

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola i Kvensk Finsk Riksforbund opplever at mange synes å være i en benektelsesfase når det gjelder situasjonen til det vakre språket i Sverige og Norge.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund deltok på Troms og Finnmark fylkeskommunens strategimøte 26. november 2020 for kvener og norskfinner. I referatet fra møtet til Ruijan Kaiku blir vi latterliggjort.

Man kan gjerne satse på kvensk, forkaste finsk i Norge, og overtale hele verden til å bli enig med sitt syn. Men det løser ikke utfordringene som språket har. Tiltakene som er iverksatt de siste 20 årene har ikke fungert.

Folk bør respektere de som ønsker å lære seg språket, finsk eller kvensk. Følelsene for de som ønsker kvensk er like sterke for de som ønsker seg finsk.

De grunnleggende utfordringene:

  1. Vi må få flere elever
  2. Vi må få flere lærere
  3. Vi må støtte skoleelevene som tar undervisning, kvensk eller finsk.

Det finnes mange andre utfordringer i tillegg til disse.

Dagens situasjon

For 20 år siden var det over 1000 elever som hadde finsk på skolene i gigantfylket. I dag er det under 500 elever som tar språket, over 400 av disse tar finsk, og under 50 tar kvensk. Vi kan ikke tvinge de som tar finsk til å ta kvensk. Forsøker man det er risikoen stor for at vi mister disse elevene. De titalls elever som tar språket på videregående skole tar stort sett finsk. Å ha språket på videregående er den beste forutsetning for å ta lærerstudiet.

Allerede for 20 år siden hadde man i realiteten et altfor lavt elevtall for å kunne skape et bærekraftig undervisningsopplegg i Norge. Vi bør minst ha 2000 elever for å kunne produsere egne kvenske/finske lærere, fordi kun en liten brøkdel av de som lærer et språk blir lærer i språket. Selv i samisk, som har rundt 2400 elever, er det problemer med å skaffe lærerkrefter, en stor andel av disse har i tillegg samisk som første språk. De er flinke i språket, verdensmestere.

Ingen skal så langt ha begynt lærerstudier for kvensk. Finsk blir ikke tilbudt i Norge. Finsk skal fases ut. De som er ansvarlige for dette har i realiteten gjort sjansen enda mindre for å revitalisere noe som helst. Hvis alle plutselig begynte å ta kvensk på skolen, vil det ta 18 år før de første kan bli kvensklærere. Odd Gaare har skjønt det som skjer, og vi må berømme fylkeskommunen for å sette han opp som innleder.

Vi er i en ond sirkel, Catch 22. For å få flere kvenske elever så må man ha flere kvenske lærere. Å få flere kvenske lærere er vanskelig fordi det er så få kvenske elever.

I dag har stort sett de fleste som jobber med språket en eller annen finsk bakgrunn. I uoverskuelig fremtid må man rekruttere finsk språkkompetanse. Det er faktisk ikke større forskjell mellom finsk og kvensk enn at finsktalende med få justeringer kan undervise i kvensk.

Nå er det mange som mener at vi kan opprette et nordisk samarbeid med svenskene siden «det går så bra» med meänkieli. Kunnskapsminister Guri Melby er feilaktig informert om denne muligheten. Det er sikkert ditto de i Sverige som sier at det kvenske går så det suser i Norge.

Virkelighet

Ruijan Kaiku latterliggjorde Kvensk Finsk Riksforbund for sine uttalelser om meänkieli på denne måten:

Med et antall språkbrukere som anslås å kunne ligge så høyt som 70 000 – anslagene varierer sterkt – var det også underlig å se Bjørnar Seppola melde til møtet at meänkieli «i virkeligheten» er i ferd med å forsvinne også i Sverige. Nå er det jo naturligvis slik at et utstrakt samarbeid mellom kvensk og meänkieli i stor grad vil bypasse behovet for riksfinsk som «stillas» for kvensk (Gaare brukte ordet stillas idet han la fram sin idé om å la elever lære finsk med kvensk i en overgangsfase på to-tre generasjoner), men at dette skal være vanskelig gjennomførbart fordi også meänkieli er i ferd med å bli borte, var likevel rart å høre.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En graf som viser hvor mange elever som tar finsk og meänkieli i Sverige.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En graf som viser hvor mange elever som tar samlet finsk og kvensk i Norge. I Norge har man ikke offentliggjort tallene hver for seg.

 «Virkelighet 1»

Forvaltningsområdet for meänkieli i Sverige består av fem kommuner. Disse kommunene har per i dag ca. 62 000 innbyggere. En god del av Ruijan Kaikus meänkieli-språklige må derfor bo i andre deler av Sverige.

«Virkelighet 2»

Bengt Pohjanen gjorde to små undersøkelser på hjemplassen til Charlotte Kalla, Täräntö. I en skoleklasse rundt 1965 med 30 elever kunne alle meänkieli/finsk. 20 år senere var det kun to elever som kunne meänkieli/finsk.

«Virkelighet 3»

Totalt i Sverige skoleåret 2001/02, plugget (leste) 687 skoleelever meänkieli. I 2019/20 var antallet elever dalt til 169. Tallene for meänkieli har gått jevnt nedover.

I samme tidsintervall har skoleelever som tar finsk steget fra 4469 til 4833. Tallene for finsk vært nede i 3033 (2007/08).

På gymnaset i Sverige skoleåret 2018/19 plugget 123 elever finsk, mens fem elever tok meänkieli.

Tallene sier at meänkieli forsvinner i Sverige. Det positive er at på grunn av situasjonen med finsk er prognosene bedre for meänkieli enn kvensk.

«Virkelighet 4»

I Sverige er finsk, meänkieli og samisk likestilt, der klassifiserer ikke myndighetene verken mennesker eller språk i forskjellige verdier. Det er mest sannsynlig ikke slik at noen føler seg presset til å velge det ene over det andre. Med andre ord, det er ikke slik at de som tar finsk egentlig har lyst til å ta meänkieli. De som tar finsk tilhører helst sverigefinnene som bor langt sør for Norrbotten. Det er blant disse det er størst sjanse for å rekruttere lærere som kan bli flinke lærere i meänkieli.

I Norge har for mange kvenforkjempere motarbeidet eller usynliggjort skolebarna som ønsker finsk. Dermed mister man mulighetene for at disse kan bli flinke kvensklærere. (det er denne splitt og hersk effekten kvener og norskfinner blir utsatt for, når norske myndigheter behandler folk ulikt).

«Den forferdelige utenkelige løsningen»

Vi er i en ond sirkel, Catch 22. For å få flere kvenske elever så må man ha flere kvenske lærere. Å få flere kvenske lærere er vanskelig fordi det er så få kvenske elever.

Et stillas av kvensk og meänkieli må byttes ut med en grunnmur av kvensk og finsk. Finsk er grunnmuren til meänkieli. Finsk og kvensk må likestilles på alle plan. For det kvenske språket i Norge er det den eneste reelle muligheten.

Finland er også en del av Norden. Finsk er ikke «problemet», det er løsningen, om man innser det eller «ikke».

En liten fotnote-storm med etterdønninger
Telemarksforsknings rapport om KMD

Det virker som om Ruijan Kaiku er i en slags benektelsesfase der de tror at å øke forvaltningsområdene for meänkieli med svensktalende er viktigere enn antall elever som tar undervisning i meänkieli. Ruijan Kaiku legger til informasjon i et debattinnlegg for å konstruere en situasjon der Kvensk Finsk Riksforbund skal komme med beklagelse.

Ruijan Kaiku sendte oss denne infame eposten 11. desember:

Det manipulerte debattinnlegget i Ruijan Kaiku. Originalinnlegget er den som står over.

Vi har fått reaksjoner fra ulike hold på noe Kvensk Finsk Riksforbund* har skrevet og fått publisert i Ruijan Kaiku, og jeg velger å følge oppfordringen om å sjekke saken nærmere. Håper derfor dere kan gi en kommentar knyttet til faktisiteten i følgende uttalelse fra dere (i siste leserinnlegg), sitat:

«Virkelighet 1»

Forvaltningsområdet for meänkieli i Sverige består av fem kommuner. Disse kommunene har per i dag ca. 62 000 innbyggere. En god del av Ruijan Kaikus meänkieli-språklige må derfor bo i andre deler av Sverige.» sitat slutt.

Kommentar til at forvaltningsområdet for meänkieli i følge annen kilde (se lenke under) består av 9 kommuner med samlet rundt 1,2 millioner innbyggere?

…hvorledes så betydelige feil kan oppstå i materialet dere legger til grunn for det våre lesere oppfatter som en kraftig understreket virkelighetsbeskrivelse fra deres side

I kommentaren anser vi det som naturlig at dere berører hvor vidt dere tok feil eller ei, hvor vidt dere beklager feilen eller ei, samt hvorledes så betydelige feil kan oppstå i materialet dere legger til grunn for det våre lesere oppfatter som en kraftig understreket virkelighetsbeskrivelse fra deres side.** Vi er her selvsagt ute etter spesifikke svar rettet mot spørsmålet, og håper det også framgår hvilke(n) person(er) som svarer. Her er den aktuelle lenka, fra den svenske regjeringen:

https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2019/10/umea-ny-forvaltningskommun-for-meankieli/

Våre kommentarer til innholdet i e-posten:

* Siden Ruijan Kaiku har lagt til informasjon i vårt innlegg så er det feil at Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet innlegget. Det er uhørt at en redaksjon legger til informasjon i ett innsendt debattinnlegg.

** VI HAR ABSOLUTT INGENTING Å BEKLAGE! Det er antallet språkbrukere og antallet skoleelever som tar undervisning i språket som er viktig for virkelighetsbeskrivelsen for språkets situasjonen. Utvidelsen med Stockholm har ikke økt antallet meänkieli-skoleelever, tvertimot, elevtallene har sunket! Det hjelper heller ikke meänkieli å utvide forvaltningsområde med resten av Sverige. En økning med 8,8 millioner svensktalende svensker medfører i seg selv ikke flere språkbrukere. Den «feilen» Ruijan Kaiku vil at vi skal beklage er irrelevant i forhold til språkets reelle situasjon. På tross av at vi påpeker og dokumenterer at det er mer relevant å bruke de opprinnelige meänkieli-områdene så blir dette ignorert.

At Ruijan Kaiku ikke er interessert å jobbe seriøst med å ta på alvor den prekære situasjonen meänkieli befinner seg er mildt sagt merkelig.  Det virker som om Ruijan Kaiku vil skåne sine lesere fra sannheten. Ruijan Kaiku bør komme med en beklagelse til sine lesere for å rosemale virkeligheten. Vi vil aldri kunne løse noen problemer ved å benekte virkeligheten. Ønsker ikke Ruijan Kaiku en fremtid for meänkieli og kvensk?

Ruijan Kaiku hevder at vi bør beklage «virkelighetssituasjonen» for meänkieli

Her er vårt svar på den infame eposten fra Ruijan Kaiku:

Ja, vi har ikke ført opp dagens korrekte antall forvaltningskommuner for meänkieli.

Vi har ført opp de opprinnelige meänkieliområdene. Tallene i «virkelighet 1» er representativ for illustrasjonen, og bruke andre tall ville være feil. Å utvide forvaltningsområdet til 1,2 millioner med stort sett svensktalende har ikke hatt positivt effekt på det som er den viktigste tallet. På tross av utvidelsene har skoleelevtallet sunket fra 687 i 2001/02 til 169 i 2019/20!

Det Ruijan Kaiku burde vært mer opptatt av er; Hvem har gitt statsråden feil informasjon?

Det står i debattinnlegget vårt i Ruijan Kaiku at vi føler oss dårlig behandlet. Det er feil, det har vi verken skrevet, sagt eller følt. Vi observerer det og tolker det nøytralt.

Rune Bjerkli

NB! Vi har mye til felles med Sverige men det betyr ikke at alt er likt. Det er flere viktige forhold i Sverige som  ikke er omhandlet her.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-12-21T19:09:48+01:00desember 8th, 2020|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Åtte forsvar av en vakker del av det nordnorske mangfoldet

Det finske språket er en rettmessig og vakker del av mangfoldet i Nord-Norge.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Elsa Ingilæ Haldorsen i Lille-Finland forening og generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund (Bugøynes/Pykeijä, vinteren 2020) vil ha finsk i språkloven som et levende språk. Regjeringen ønsker ikke at kvensk eller finsk skal være levende språk i Nord-Norge.

Det skal satses på mangfold er det nye mantra blant politikere. Det finske språket er en viktig og vakker del av mangfoldet i Nord-Norge. I forslaget til splitter ny språklov er ikke et av Nord-Norges viktigste språk tatt med. Det satses på det nordiske, det finske språket er vel etablert i Sverige, Norge og Finland (ja, til og med i Russland). I forslaget til språklov er det kun viet plass til det skandinaviske. Her er åtte tanker fra Bugøynes – Pykeijä – Lille-Finland – Pikku Suomi.

1. Det originale finske språket finner du fremdeles i Norge.

I Bugøynes (Pikku-Suomi) snakker vi det gamle finske språket og er stolt av det. Det finske språket i Finland som ble modernisert i siste del av 1800-tallet nådde ikke oss. Vi har hele tiden hatt kontakt med våre finske familier. Vi har brev 150 år tilbake i tid som viser utviklingen. Mange turister fra Finland blir emosjonelle når de hører vår finsk.

2. Vi har lenge hatt finsk grammatikk i Norge.

Hovedgrunnen til at vi har bevart språket er på grunn av at Læstadius-postillen og Raatama ble lest hver helg i bedehuset og ellers i de finske hjem. Læstadius brukte finsk grammatikk på 1800-tallet. Finsk har vært vårt skriftlige språk lenge før kvensk ble et skriftlig språk på 2000-tallet.

3. De fleste har snakket finsk – så ville de at vi skulle lespe.

Nå vil myndighetene innføre blant annet palatalisering, the-lyden (lespelyden), som vi finner i det samiske språket. Det er mulig at lespelyden var en del av dialekten i deler av Børselv, men den har ikke vært en utbredt del av det finske språket i resten av Ruija. Det er flere professorer i det gjeldende feltet som er av samme oppfatning.

4. Slik vi snakker det finske språket i Bugøynes og Varanger, snakker 90 % av den finskspråklige delen av Finnmark/Troms.

Finsk språk er det mest utbredte minoritetsspråket blant kvener og norskfinner. Finsk er stadfestet som minoritetsspråk i opplæringsloven. Det kan da ikke være rett at kun et samisk/finsk (kvensk) språk skal være i språkloven.

5. Når språkloven inneholder kun kvensk og ikke finsk så legger man til rette for å ødelegge minst halvparten av den norskfinske og kvenske kulturen.

Språkloven slik den lyder i dag er ikke i samsvar med verken opplæringsloven, menneskerettsloven, folkeretten eller Helsingforsavtalen av 1962.

6. Det finske blir overført til det kvenske.

Den norske utgaven av Samuli Paulaharju ble nylig utgitt. KVENENE – ET FOLK VED ISHAVET. Samuli Paulaharju brukte ikke denne tittelen. Den opprinnelige finske utgaven het RUIJAN SUOMALAISET som betyr Norges (Troms og Finnmark) finner. Den svenske utgaven heter FINNMARKENS FOLK. Det er ikke rett å omskrive historien på denne måten.

7. Finsk språk er like viktig som kvensk språk.

Ett eksempel på dette er Språkrådets mislykkede forsøk på å innføre det kvenske stedsnavnet Pykeä for Bugøynes i Sør‐Varanger. Bugøynes på finsk har alltid vært Pykeijä og det er dette som gjelder. Pykeijä har stått på vegskiltene mellom Varangerbotn og Kirkenes langs E6 så lenge at ä er vasket ned til a på enkelte skilt.

8. Klarer norske myndigheter å bryte ned det finske språket i Norge så vil Norges nordiske og internasjonale renommé bli besudlet i uoverskuelig tid.

Finsk vil alltid være et minoritetsspråk i Norge og den vil være minst like vital som for eksempel sør-, nord- og lulesamisk. Språkloven bør gjenspeile faktiske forhold, ikke politiske visjoner som innebærer forsøk på å ikke-legitimere finsk som språk i Norge. Språkloven må revitaliseres kraftig før den blir lovfestet av Stortinget.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-11-30T23:20:16+01:00november 30th, 2020|Kategorier: Ytring|Stikkord: , |

Myndighetene har halvert antallet potensielle finsk- og kvensklærere siden år 2000

Færre og færre finsk- og kvensklærere

Telemarksforsknings rapport om KMD

Grafen viser antall grunnskoleelever i Troms og Finnmark som har tatt undervisning i finsk eller kvensk språk hvert år mellom 2001/02 og 2019/20. Antallet elever er mer enn halvert. Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Elevtallene synker dramatisk år for år på finsk eller kvensk som fag i Troms og Finnmark. En forutsetning for et godt og tiltrekkende tilbud er gode lærekrefter. Kvensk Finsk Riksforbund har undersøkt forholdene. Vi har avdekket at det finnes lite utdanningstilbud som kvalifiserer til å bli kvensk eller finsk lærer, og vi har avdekket at det nesten ikke er studenter som tar utdanningen.

Del denne på:

UiT Norges arktiske universitet er det eneste universitetet i Norge som har studier i finsk, og eneste i verden som har kvenske studier.

Det finnes et begrenset tilbud på å tilegne seg formell lærerkompetanse i kvensk og finsk språk i Norge. De fleste av disse kvalifiserer imidlertid ikke studentene direkte til å undervise verken på grunnskolen eller videregående skole. Dessverre er heller ikke interessen stor blant studentene til å ta den vakre veien med finsk eller kvensk språk. I Alta, som har det mest konkrete utdanningstilbudet til vordende kvensk- eller finsklærere, får man ikke søkere til studier som gir formell lærerkompetanse.

Lærerutdanningen i Alta (UiT Norges arktiske universitet) gir den raskeste veien til å bli lærer i kvensk språk. Studiet I en femårsutdanning med 300 studiepoeng på vei mot å bli lærer kan man inkludere kvensk språk som valgfag og dermed være kvalifisert til å bli kvensklærer. Det kvenske valgfaget er på 60 studiepoeng som tilsvarer ett studieår. De 60 studiepoengene og de resterende 240 studiepoengene gir den totale studiepoengsummen 300 som er nødvendig for å bli lærer.

Det er ingen krav på forhåndskunnskaper i kvensk språk for å ta studiet, man trenger med andre ord ikke karakterer fra verken grunnskolen eller videregående for å ta kvensk som valgfag i sin lærerutdanning i Nordlysbyen. Av mangel på kandidater har man altså senket standarden for inntak til null i et håp om å få studenter. Dette viser hvor ille situasjonen er for språket i Norge. Til sammenligning kreves det at man har eksamen i engelsk fra videregående skole for å studere til engelsklærer.

Når det gjelder 60 studiepoeng kvensk som man tar i forbindelse med lærerutdanning, så er det en anbefaling at studenter har minst 10 studiepoeng grunnkurs i kvensk før de begynner på dette studiet, eller eventuelt også studier i kvensk eller finsk fra skolen. Dette er bare en anbefaling, sier Leena Niiranen, Professor i finsk og kvensk språkvitenskap på Institutt for språk og kultur ved UiT.

I Tromsø har man på UiT Norges arktiske universitet tre studier med kvensk og finsk språk. Studiene åpner døren til kunnskap om kvener og norskfinner samt nordiske nabofolk.

  • Kvensk (årstudium)
  • Kvensk og finsk – Bachelor 3 år
  • Kvensk og finsk – Master 3 år

Men, studiet i Tromsø inkluderer ikke didaktikk eller undervisningslære som kvalifiserer studenten til å bli lærer. Studenten må derfor ta praktisk pedagogisk utdannelse i tillegg til studiene i kvensk og finsk på UiT i Tromsø for å ha kompetanse til å være lærer. Det vil normalt si 60 studiepoeng (ett årsstudium i tillegg) i praktisk pedagogiske utdanning.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Professor i finsk og kvensk språkvitenskap på Institutt for språk og kultur ved UiT, Leena Niiranen, sier det krever en stor innsats på mange områder om man ønsker å få etablert kvensk bedre i grunnskolen og i videregående skole. Mangelen på lærere i kvensk er den største hindringen i dag. Det er derfor viktig også å satse på finsk i skolen. Men også utenom dette representerer alle lærere og elever i finsk en viktig språklig ressurs man må ta vare på.

Lærere uten kvensk eller finsk språk på CV

For allerede utdannede lærere er det mulig å tilegne seg kompetanse som gjør en i stand til å undervise i kvensk eller finsk. Fylkesmannen tilbyr stipend (studiehjemler) til de som er interessert. Benytter man seg av ordningen får man betalt lønn mens man studerer finsk eller kvensk. Skoleeiere i Troms og Finnmark bidrar i prosessen med å få studiehjemler/stipend, men det er sjeldent at det kommer kvenske/finske søkere.

Ansettelsesprosessen for kvensk- og finsklærere

Skoleeier står nærmest fritt til å sette minimumskrav til kompetanse i kvensk eller finsk når de ansetter kvensk- eller finsklærer. Utdanningsdirektoratet sier på sine nettsider at alle som skal undervise i kvensk eller finsk må oppfylle de grunnleggende kravene for tilsetting i undervisningsstilling. Lærere som oppfyller kravene for tilsetting kan undervise på barnetrinnet uten å ha formell kompetanse i kvensk eller finsk. For ungdomstrinnet må lærere som er utdannet etter 1. januar 2014 ha 30 studiepoeng (ett halvt årstudium) som er relevant for faget. Dette fremgår av §§ 14-1, 14-2 og 14-3 i forskrift til opplæringsloven.

I praksis vil det si at det stilles små krav til språkkompetanse til lærerne, på et halvt år lærer man ikke å snakke et språk. For barnetrinnet er det ingen krav til språkkompetanse.

På de fleste skolene må mange lærere undervise i flere fag i tillegg til finsk og/eller kvensk for å ha en full lærerstilling. Når skolen skal ansette slike lærere så trer i praksis kravene om full lærerkompetanse i kraft. I tilsettingssaker krever skolestyrene at søkerne må ha fullverdig pedagogisk kompetanse også i andre fag enn bare kvensk eller finsk.

Å ansette lærere som kun underviser noen få timer kvensk eller finsk i uken er ingen løsning. De fleste er i praksis avhengig av en full stilling for å leve. Å undervise i kvensk eller finsk på flere skoler i kommunen(e) for å fylle en hel stilling er heller ingen langsiktig løsning. Å bruke arbeidstiden til å fly mellom forskjellige skoler i geografisk store kommuner i Troms og Finnmark er en lite ønskelig situasjon og kun forbeholdt et fåtall lærere.

Få studenter utdanner seg til å bli kvensk og/eller finsk lærer

Den kvenske og finske lærersituasjonen er svært alvorlig. Det er i praksis nesten ingen som utdanner seg til å bli kvensk- eller finsklærer. På tross av at man tilrettelegger studieinntak med ikke å kreve forkunnskaper i verken kvensk eller finsk fra grunnskole eller videregående skole så har det ikke ført til flere lærerstudenter.

Lærere pensjonerer seg i langt større hastighet enn det utdannes nye kvensk- og finsklærere

I praksis er det ingen nyrekruttering av utdannede kvensk lærere i Norge per i dag. Det vil ta mange år å erstatte dagens lærere dersom man klarer å utdanne en ny lærer per år. Den første kvensklæreren fra UiT Alta er nyutdannet tidligst i 2024. Frem til da vil mange rekke å pensjonere seg. Prognosene for kvensk og finsk undervisning blir dårligere og dårligere år for år. Det vil ta flere tiår å få lærerkrefter på plass som kan undervise kvensk i hele Troms og Finnmark, dersom det i det hele tatt lar seg gjøre.

Et ubehagelig regnestykke

De barna som er i kvenske barnehager nå vil ikke kunne bli lærere før tidligst 2038 – altså om 18 år (10 år grunnskole + 3 år videregående skole + 5 år lærerstudier). Innen den tid er alternativet grunnkompetanse i finsk.

Skal elevtallet holde seg eller øke må nye lærekrefter på plass nå!

Lettere å få tak i utdannede finsklærere

Det har vært lettere å rekruttere lærere i finsk fordi mange finsklærere har kommet fra Finland. Det er ønskelig at en lærer som underviser i finsk i Norge har norsk lærerutdanning, men per i dag har vi ikke lærerutdanning for denne gruppa. På grunn av det nordiske samarbeidet er lærere fra Finland heldigvis et alternativ.

Situasjonen blant vordende studenter

Skoleelevene som tar finsk eller kvensk tar språket som andre språk. Norsk er første språk. Riksforbundet tror at de rundt 30 elevene som avslutter i 10. klasse ikke føler at de behersker språket godt nok til å bli lærer i faget. Våre undersøkelser viser at mindre enn tre per årskull er kvenskelever. Det er større muligheter for at vi blant de 27 finskelevene finner de som behersker språket og er bedre prospekter til å ta en lærerutdanning med kompetanse i kvensk eller finsk.

Et problem er også at loven ikke gir rett til å velge kvensk eller finsk ved videregående skole. Retten til opplæring gjelder bare grunnskolen. Videregående skoler kan gi tilbud i finsk eller kvensk om de selv velger dette. Mangel på elever i kvensk og finsk ved videregående opplæring gjør at det er vanskelig å rekruttere studenter til høyere utdanning.

Finsk og kvensk = som bokmål og nynorsk

Kvensk og finsk er to forskjellige skriftspråk som er like beslektet som nynorsk og bokmål. Finsk språk tilsvarer bokmål i antall grunnskoleelever blant kvener og norskfinner, mens kvensk språk tilsvarer nynorsk i antall grunnskoleelever blant kvener og norskfinner. Som med nynorsk og bokmål er det få som snakker rent kvensk eller finsk. Kvener og norskfinner respekterer at noen velger kvensk og andre velger finsk, som vi respekterer at noen velger bokmål og andre velger nynorsk. Vi aksepterer de sterke følelsene for enten kvensk eller finsk på samme måte som man aksepterer de sterke følelsene for enten nynorsk eller bokmål.

Det er ikke snakk om kvensk eller finsk, det er snakk om både kvensk og finsk

Konsekvensen av at myndighetene ikke satser på finsk, er at nær sagt ingen utdanner seg til å bli kvensklærer. Vi har statistikk fra de siste 20 årene som beviser at dette er et reelt problem. Det beste tilbudet for vordende lærere er nå kun forbeholdt kvensk. Dette fremmedgjør den store majoriteten av grunnskoleelever som velger undervisning i finsk. Det er blant disse vi finner flest potensielle nye lærere i finsk eller kvensk språk. De finske og kvenske lærerne som pensjonerer seg har færre og færre kvalifiserte lærere som kan ta over stafettpinnen.

Skal kvensk og finsk språk leve videre i Norge, så må det satses like mye både på finsk og kvensk.

Kvenske og finske lokalforeninger

Diagrammet viser antall grunnskoleelever per årstrinn (1-10) i Troms og Finnmark som har tatt opplæring i finsk og kvensk i årene 2001/02, 2009/10, og 2019/20. Antallet elever som begynner i første klasse har blitt betraktelig mindre på tyve år, mens antallet som avslutter i 10. klasse er mer stabilt. Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Kvenske og finske lokalforeninger

Mathias Sebastian Bergmo går på Nord-Troms videregående skole der han blant annet leser finsk. Bergmo har ikke fått anledning til å lære seg kvensk. Vi må få opp interessen for kvensk og finsk blant de unge om det kvenske språket skal overleve, sier han.

Kvenkongen Bjørnar Seppola fra Skibotn, personen med lengst fartstid på barrikadene for rettighetene til kvener og norskfinner, har ropt varsku i flere tiår om myndighetenes innsats for kvener og norskfinner. Dess mer myndighetene setter i gang (gale) tiltak, dess mindre barn og unge lærer seg finsk eller kvensk. Seppola ser frem til politiske beslutninger som er basert på opplagte fakta, muligheter og plikter. Både kvensk og finsk må prioriteres, de utfyller hverandre, stadfester Seppola.

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Kvenske og finske lokalforeninger

Rune Bjerkli og Mary Kristiansen: Det er de som roper så høyt om det kvenske språket at de ikke enser det finske språket. Og så har du de som roper så høyt om det finske språket at de ikke enser det kvenske språket. Blant de som skriker høyest har du de som verken behersker kvensk eller finsk. Rune Bjerkli fra Nordreisa og Mary Kristiansen opprinnelig fra Børselv er uenige av og til, men er enige om at norske myndighetene er ansvarlige for splitt og hersk effekten angående det vakre språket blant kvener/norskfinner. Myndighetene har et ansvar for å rydde opp i sitt rot som gjør at kvensk-entusiastene mobber de som ønsker å lære seg finsk og finsk-entusiastene mobber de som ønsker å lære seg kvensk. I tillegg, myndighetene må avslutte den urimelige strukturelle diskrimineringen av kvener og norskfinner vis a vis samer.

Kvenske og finske lokalforeninger

Stolpene viser statsbudsjettets kapitel 225 og tilskuddene til opplæring i språk som viser en markant større bruk på samiske barn enn på kvenske og norskfinske barn. Samiske barn er nesten dobbelt så mye verdt som kvenske og norskfinske barn på grunnplanet. Forskjellene blir enda større hvis andre tall blir tatt med (fra regjeringens forslag til statsbudsjett 2021).

Diverse frister:

  • Fylkesmannen i Troms og Finnmark studiehjelm/stipend kvensk- og finsklærere – vanligvis i begynnelsen av april
  • Lærerutdanning UiT (Alta) – 15. april
  • Kvensk og Finsk, bachelor og master (UiT) Tromsø – 15. april
  • Kvensk årstudium (UiT) Tromsø – 1. desember
  • Diverse stipender (UiT) – 10. oktober (2020)

Diverse stipender

Stipend knyttet til studieprogram ved UiT:

  • Kvensk og finsk, bachelor – stipend på kr 25 000 for studieåret 2020/2021
  • Kvensk og finsk, master – stipend på kr 25 000 for studieåret 2020/2021
  • Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, studiested UiT Alta som inkluderer 60 studiepoeng i kvensk.
  • Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, studiested UiT Alta som inkluderer 60 studiepoeng i kvensk.
  • Stipend på kr 5 000 for 15 studiepoeng kvensk.
  • Reisestipend knyttet til reiser for å ta emner i kvensk ved UiT ved et annet studiested enn der du har ditt studieprogram. Kriterier for dette stipendet vil bli utarbeidet vårsemesteret 2021

Krav til søkerne:

I tillegg til kravene over så må du være registrert som student ved UiT 1. september 2020 og være norsk statsborger.
Avlagte studiepoeng må kunne dokumenteres innen 1. februar etter høstsemesteret og 1. juli etter vårsemesteret.
Søknadsfristen for studieåret 2020/21 gikk ut 10. oktober. Vi antar en lignende søknadsfrist for 2021/22.

Epilog: Myndighetene har ikke et reelt ønske om et levende finsk og kvensk språk i Nord-Norge

Kvenske og finske lokalforeninger

Kven-, norskfinsk og sameminister Linda Hofstad Helleland, som tar med seg festtaler på sine reiser rundt omkring i Kveenimaa og Sápmi, er også leder av Høyres partiprogramkomité 2021 – 25 som ikke fronter en satsing på verken kvensk eller finsk språk. Myndighetene agerer som om kvensk og finsk språk står i veien for å videreutvikle det samiske språket. Myndighetene agerer feil, kvensk og finsk står ikke i veien for samisk.

Evne er en ting, det grunnleggende problem er at det ikke finnes vilje blant myndighetene til å foreta reelle grep for det kvenske og finske språket i Norge. På tross av at norsk lov sier at kvener og norskfinner har rett til sitt eget språk, så har myndighetene en målsetting om å bevare kvensk språk som en immateriell museumsgjenstand. I sitt partiprogram for perioden 2021 – 25 sier Høyre dette om målet sin politikk på området:

Norge har gjennom nasjonale vedtak og ratifisering av internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å verne om et mangfold som ivaretar urfolk og nasjonale minoriteter. Samer har rett til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Høyre mener dette språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og vil arbeide for gjensidig respekt og solidaritet mellom folkegruppene.

Høyre vil:

  • Bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturelle arv.
  • Sikre et fullverdig samisk utdannelsestilbud.
  • Ta vare på nasjonale minoriteters kultur og historie.
  • Sikre reindriften som en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig næringsvei som fortsatt kan være en viktig kulturbærer for det samiske folk.

Kvener og norskfinners anliggende er dullet inn i punktet «Ta vare på nasjonale minoriteters* kultur og historie». Ordet «språk» er utelatt, et levende kvensk og finsk språk er ikke agendaen. Kontrasten med satsing på det samiske beviser den grove diskrimineringen som rikspolitikerne står for.

* De færreste er klar over hvilke folkegrupper er blant at nasjonale minoritet, noe som gjør Høyres partiprogram villedende.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-11-27T16:23:59+01:00november 26th, 2020|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Reisakvensk og finsk språkkafé høst 2020

Språkkafé på Vinnelys.

Lokallaget i Nordreisa startet et språkkafé-prosjekt som FN partner i The International Year of Indigenous Languages 2019.

Vi viderefører kafeene med en gruppe som fortsetter der vi slapp i 2019 og med en ny gruppe som starter fra start. Reisaværingen Bente Imerslunds lærebok «Ymmärrän» er rettesnor. Bente Imerslund har vært finsklærer på Nordreisa (Nord Troms) videregående skole i flere tiår, og det har vært naturlig for oss å benytte oss av vår «egen» bok.

På språkkafeene synger vi i tillegg en del sanger. Sang er et av de pedagogiske hjelpemidlene som vår entusiastiske lærer Asveig Hasselberg benytter seg av.

Kvensk og finske har vært et levende språk i Nordreisa og omegn så lenge det har bodd folk her. Opp gjennom årene har det oppstått egne ord i området og en viktig del av språkkafeene er å bruke og dokumentere disse.

På grunn av koronasituasjonen ble oppstarten av kafeene utsatt. Høsten 2020 og våren 2021 tar vi igjen det tapte og det vil bli gjennomført språkkafeer stort sett hver fredag opp mot jul.

Stort sett er språkkafeene på tirsdag for de viderekommende og fredag for den nye gruppa. Spørsmål: Tlf 901 444 67 eller reisakvenfinn(a)gmail.com.

Arbeidet er finansiert av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Troms og Finnmark fylkeskommune

Del denne på:

Av |2020-10-04T04:00:04+02:00oktober 4th, 2020|Kategorier: |Stikkord: , |

Språkrådet støtter det svenske språket i Finland

Å støtte kvensk/finsk i Norge er viktigere enn å støtte svensk i Finland

Telemarksforsknings rapport om KMD

Helsinki på finsk/kvensk er bedre enn Helsingfors på svensk. Kvensk Finsk Riksforbund har sendt brev til Språkrådet med krav om at man støtter det kvenske og finske språket i Norge i stedet for å støtte det svenske språket i Finland. 

Språkrådet er mer bekymret for det svenske språket i Finland enn det finske/kvenske språket i Norge. Det finske og kvenske språket har lange tradisjoner i Norge. Det nordiske felleskapet og internasjonale forpliktelser fordrer bruk av finsk/kvensk i Norge. Ferske tall fra Google stadfester at norske medier bruker det finske stedsnavnet i stedet for den svenske der begge variantene er i bruk i Finland. Vi krever at Språkrådet støtter finsk/kvensk språk i Norge i stedet for svensk språk i Finland.

I over tusen år har østersjøfinske språk vært brukt i store deler av Norge. Østersjøfinske språk er finsk, kvensk, meän kieli, karelsk med flere. På det norske fastlandet gjelder dette bortimot en fjerdedel av landet, nærmere bestemt Troms og Finnmark, skogfinske områder og finnemarker. Språket hadde og har derfor en tradisjonell plass i det norske samfunn. Dessverre, så blir språket mindre og mindre brukt i dagligtale. Norske myndigheter har ansvar for denne utviklingen. Språkrådet er en del av norsk forvaltning.

Vi ser positivt på at finske stedsnavn i Finland og andre finsktalende områder blir brukt av media. Dette bidrar til å styrke språket blant kvener, norskfinner, sjøfinner og skogfinner i Norge og til å øke kunnskapen om den kvenske og finske kulturen blant folk flest. Den nære tilknytningen til Finland og andre finsktalende områder og land er en svært viktig del av dette.  Tilknytningen til språket i Finland og andre finsktalende områder var og er en svært viktig del av den gamle kvenskefinske kulturen i Norge.

Det er god norsk allmenn samfunnsånd å respektere alle kulturer og språk. Derfor bør for eksempel Helsinki brukes i stedet for Helsingfors, Oulu i stedet for Uleåborg, og Turku i stedet for Åbo.

Dette er i tråd med de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått for sine nasjonale folkegrupper både gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske regional- og minoritetsspråkpakten.

Norden anses som en foregangsregion når det gjelder språksaker. Nordisk språkfellesskap kjennetegnes av borgernes streben etter å forstå og respektere hverandres morsmål. Det finnes i tillegg en politisk vilje til å bevare det nordiske språkfellesskapet. Alle Nordens samfunnsbærende språk bør være godt synlig i det offentlige liv.

Det er nok mest på grunn av det nordiske fellesskapet at norske nettsider i stor grad bruker de finske navnene på finske byer som også har svenske navn. Vi har gjort en fersk undersøkelse på Google, som viser følgende:

Helsinki                367.000 treff
Helsingfors         130.000 treff

Oulu                        73.100 treff
Uleåborg                 8.800 treff

Turku                     64.200 treff
Åbo                        42.400 treff

Men, Språkrådet anbefaler at man bruker den svenske formen og ikke den finske formen på byer i Finland med både svensk og finsk variant. Begrunnelsen er å redde det svenske språket i Finland!

På nettsiden til Språkrådet kan man lese denne anbefalingen.

Det svenske språket i Finland støttes gjennom et altomfattende samkvem mellom Sverige og Finland.

Det er viktig at det svenske språket i Finland støttes, men det er uakseptabelt at Språkrådet gjør dette på bekostning av kvensk og finsk i Norge. I Finland er svensk offisielt språk i tillegg til finsk, landet er offisielt og i praksis to-språklig. Mener Språkrådet at det samfunnsbærende svenske språket i Finland er viktigere å ta vare på enn det finske/kvenske språket i Norge? Det kvenske/finske språket i Norge er mye mer presset enn det svenske språket i Finland.

For å bygge opp under en videre vitalisering av det finske og kvenske språket i Norge i tråd med folkeretten så bør Språkrådet anbefale at man bruker finske stedsnavn for finske byer. Finske stedsnavn i Finland brukes både på finsk og kvensk i Norge. Finsk er det mest utbredte språket blant grunnskoleelever i den kvenske/norskfinske/sjøfinske folkegruppen i Norge. Av rundt 475 elever i grunnskolen tar 450 elever finsk og 25 elever tar kvensk i Troms og Finnmark. Der har elevene en rett til å lære seg dette vakre nordiske språket i henhold til Opplæringsloven § 2-7.

Kvensk Finsk Riksforbund krever at Språkrådet oppdaterer sine anbefalinger til å anbefale bruk av finske stedsnavn som et ledd i å støtte språket og kulturen til kvener/norskfinner/sjøfinner i Norge.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-09-11T08:30:36+02:00september 11th, 2020|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen