Dyrevernorganisasjonen NOAH tok opp flere aspekter ved dyrevelferd i en høring angående ny reindriftslov. De mener at kulturarv ikke kan forsvare unødvendig lidelser for dyr. De kommer med flere kvalifiserte uttalelser.

Sametinget har laget et forslag på ny reindriftslov. I høringssvarene som kom inn ved fristen 5. januar 2023 var det mange som var skeptiske til at sametinget utarbeider lovforslag, det er en oppgave forbeholdt regjering og Stortinget. Dyrevernorganisasjonen NOAH tok opp flere aspekter ved dyrevelferd, og at kulturarv ikke kan forsvare unødvendig lidelser for dyr. Nedenfor er utdrag fra NOAH og NSR sine høringssvar.

Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NSR). Utdrag.

Det er samene selv som har den faglige ekspertisen innenfor samiske saker, således også når det gjelder reindriften. Máhttovuođđu er kunnskap som er overført fra generasjon til generasjon ved deltakelse og samarbeid mellom generasjonene. For å ha en bærekraftig samisk reindrift må loven legge til grunn denne kunnskapen som fundament for næringen. Kunnskapsoverføringen skjer i familie og hushold, siidaer, møtepunkter mellom siidaer og også med det øvrige samfunnet.

En annen sentral del av kunnskapsgrunnlaget er samisk språk i reindriften. I tillegg til å være et naturlig hverdagsspråk, så er det samiske språket fagspråket i reindrift. Fagspråket er systematisk, spesialisert og har høyt presisjonsnivå når det gjelder for eksempel gjetestrategi i forskjellig føreforhold, klimatiske forhold, reinens utseende, fysiologi, adferd og økologi. Fagspråket danner grunnlag for reindriftsutøvernes tenkemåte og praktisering av reindriften.

NSR mener at det fremdeles er viktig å ha alle de tre bærekraftsmålene, økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, med som gjensidig viktige mål. Hvert mål er bærende for helheten. Det må videre legges til grunn at det er den samiske forståelsen av bærekraft som skal legges til grunn når loven skal tolkes, slik utvalget forklarer med vuođđu som beskrives med ni pilarer (vedlegg 3 i høringsbrevet). NSR er enige med utvalget om at denne konkretiseringen av bærekraftsforståelse også må få betydning i rettsanvendelsen.

Vi vil minne om at folkeretten omfatter alle samers rettigheter, og at rett til å sanke, fiske og jakte ikke begrenses gjennom denne loven. Når reindriftas rettigheter svekkes så vil det også vanskeliggjøre det øvrige samiske samfunnets rettighetsanerkjennelse. Ofte så kommer begrensning opp som tema når reindrifta må ta hensyn til dyrevelferden i spesielle perioder hvor det er nødvendig å begrense trafikk og forstyrrelser for å kunne gi reinen den ro den behøver. I denne sammenheng er det også nyttig å nevne at lovforslaget tar lite høyde for at andre utenfor reindriften også har et ansvar for å gi dyr på beiter ro, fordi det kan ikke ensidig være reineiers ansvar når andre utfordrer dyrevelferden.

Vern om naturmangfoldet er viktig for alle, ikke bare for reindriften selv. Men i områder der reindriften utøves, er vern i tillegg avgjørende fordi reindriftsbefolkningen som urfolk og minoritet er avhengig av naturmangfoldet for i det hele tatt å kunne utøve reindrift.

Reindriftsområder er reindriftens viktigste ressurs og vern av områdene har avgjørende betydning for bærekraftig reindrift. Fritt og forhåndsinformert samtykke er en grunnstein i urfolksretten og det er en veldig viktig presisering at det må ligge til grunn før det kan utføres inngrep i samiske områder.

Det er videre viktig at det er de samlede virkningene fra både tidligere og planlagte inngrep, altså totalbelastningen, som må vurderes, før inngrep kan gjøres. Når slike vurderinger gjøres må reindriftsfaglig kompetanse være det grunnleggende kunnskapsgrunnlaget og det som må utgjøre hoveddelen av vurderingen.

Reinmerker (snitt i ørene) er et system som har fungert i generasjoner, og er en måte for å kunne identifisere rein raskt på uten å måtte ta reinen fast og en måte som kan brukes fra lang avstand. Innenfor hver familie har man sine utforminger av merkene, og dette er med på å gjøre at merkene er en arv de deler. Det er viktig å minne om at reinen som eies av reindriftssamene ikke er tamme dyr, og dermed er man avhengig av at man har gode merker i ørene, så man slipper å ta reinen fast hver gang for å kunne identifisere den.

Lovutvalget mener at det forrige lovforslaget om individmerking hverken er godt nok utredet eller hensiktsmessig, noe vi er enige i. Reinmerker er også en del av siidaer og slekters tilknytning og kulturarv. Reindrifta skal selv kunne avgjøre hvordan merkene skal forvaltes. Merker som ikke brukes lengre må kunne være tilgjengelige for innsyn, i stedet for sletting slik forslaget legger opp til. I søknadsprosesser for nye merker vil også en slik oversikt kunne bistå i saksbehandlingen.

Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NOAH). Utdrag.

Forslaget fremmer at øremerking med kniv fortsatt skal tillates på rein. NOAH støtter ikke dette forslaget og mener at dette medfører unødig lidelse og påkjenning for dyrene. Øremerking med kniv er forbudt på alle andre dyr i Norge i dag, og det samme bør gjelde for tamreinen. Argumentene for knivmerking av rein baserer seg på at denne formen for merking er viktig for ivaretakelse av den samiske kultur. NOAH vil påpeke at «bumerking» av småfe også har vært en del av den norske kulturen, men det er allikevel ikke tillatt i dag av hensyn til dyrevelferd.

NOAH mener samtidig at Reindriftsutvalgets forslag mangler tiltak og krav for å forebygge utfordringer knyttet til matmangel og sult. Det har i svært mange år vært et problem at tamreinene ikke har tilgang på tilstrekkelig næring, hvilket har ført til flere dyretragedier. I 2000 uttalte rådet for dyreetikk at «Krisevinteren 1997/1998 er det anslått at ca. 10 000 rein sultet i hjel i Finnmark. Men selv under gode snøforhold gir ikke lenger vinterbeitene tilstrekkelig næring for det antall dyr som finnes i mange distrikter».

Mer enn 20 år senere utfordringene med underernæring hos tamrein fortsatt til stede. I stortingsmeldingen om reindrift fra 2017 ble det beskrevet stor dødelighet av tamrein, hvor en av hovedårsakene som ble trukket frem var nettopp sult.

NOAH mener at det er viktig at reindriftsloven stadfester at tamreinen i likhet med alle andre tamdyr i Norge har et lovfestet krav om tilstrekkelig vann- og næringstilgang etter loven om dyrevelferd § 24 a.

Mattilsynet uttalte også i sitt innspill til ny stortingsmelding om dyrevelferd i 2022 at «totalt sett har tamreinen mange steder svært dårlig velferd». NOAH mener at Reindriftutvalgets lovforslag mangler et tydeligere fokus på dyrevelferd, og anbefaler at dette implementeres tydeligere i reindriftsloven med egne paragrafer.

NOAH mener at øremerking ved bruk av kniv må forbys. Dyrevelferdslovens § 10. Merking av dyr sier at «Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger». Knivmerking av reinen påfører dyrene utvilsomt unødige påkjenninger og belastninger, og må anses som unødig. Det finnes, og utvikles, i dag gode alternativer til øremerking av dyr og vi mener at reindriften ikke kan tillates å utføre smertefulle behandlinger av reinen på bakgrunn av tradisjon og kultur.

NOAH mener at de samme krav må gjelde for hold av tamrein som for andre holde av produksjonsdyr i Norge i dag. Paragrafen bør derfor endres til å inneholde et absolutt forbud mot knivmerking.

NOAH mener at lovforslaget inneholder vesentlige mangler knyttet til dyrevelferd. Dyrevelferd nevnes i lovforslaget kun som en del av en «bærekraftig reindrift», men det defineres ikke hvordan god dyrevelferd skal oppnås i reindriften. NOAH mener at det er svært viktig at dyrevelferdslovens krav kommer tydeligere frem i loven om reindrift.

Vi stiller oss samtidig kritiske til hvordan reindriftsnæringen kan sies å være økologisk bærekraftig når den samtidig ønsker å begrense tilstedeværelsen av viktige nøkkelarter som rovdyr. Rovdyr er særdeles viktige for et velfungerende og balansert økosystem. Ved å fjerne rovdyrenes tilstedeværelse risikerer man at det oppstår konsekvenser som kan påvirke alle andre arter i økosystemet negativt.

Forskning viser også at i økosystemer hvor predatorer er til stede er også biodiversiteten større enn i økosystemer hvor bestanden av predatorer er redusert eller fjernet. Bevaring og reintroduksjon av toppredatorer er i dag anerkjent som et svært viktig tiltak for å oppnå bærekraft, og dette bør etter NOAHs mening også være en prioritet for en næring som ønsker å betegne seg som økologisk bærekraftig.

Reindriftsutvalget skriver også at «Inntektsmålet er en viktig del av en økonomisk bærekraftig reindrift. Inntektsmålet skal likestille reindriftsutøvere med andre tilsvarende yrkesgrupper og innebære at reindriftsutøveren skal kunne leve av reindriften» og at «Med en slik forståelse av økonomisk bærekraft kan det ikke fastsettes reintall som medfører at reineiere ikke får et levelig økonomisk utbytte av reindriften». NOAH mener også at dette strider imot begrepet bærekraft, og at reintallene bør baseres på tilgjengelig beite- og næringstilgang, ikke på økonomisk gevinst for reindriftsutøver.

NOAH vil også benytte anledningen til å kommentere andre aspekter ved reindriften som vi mener er svært problematiske for dyrenes velferd. I dag tillates det å transportere tamrein med sammenbundne bein på motoriserte kjøretøy. Rådet for dyreetikk uttalte i 2000 at «fysiske restriksjoner fremkaller stressreaksjoner hos dyr som er vant med å gå fritt, uten nærkontakt med mennesker».

Reindriftsutvalget skriver også selv «Begrepet «tamrein» anvendes for å skille mellom villrein og rein som eies av mennesker. Begrepet kan føre til misforståelser om reinens tamhetsgrad og gi en forståelse om at reinen er tam – noe den ikke er. Tamme dyr er oftest vant til mennesker, menneskelig aktivitet og andre forstyrrelser slik som motorlyd, hunder, lyder og lukt. Slike misforståelser av reinens adferd kan påvirke bruken av reindriftsområder, herunder inngrep, ferdsel og bruk av hund. Reinens adferd og væremåte kan snarere sammenlignes med ville dyrs adferd. Rein er var for denne typen forstyrrelser, hvilket får betydning for dyrevelferden.

Bruk av reindriftsområder forutsetter dermed forsiktighet, og det må tas hensyn til reinens adferd og væremåte». Det er vanskelig å forstå hvordan reindriftsnæringen samtidig ønsker å opprettholde metoder for håndtering av rein som nettopp medfører stress, skremming og dårlig dyrevelferd for reinen. Rådet for dyreetikk uttalte også i 2000 at «Transport har blitt en del av moderne reindrift. Hygienekrav fra myndighetene har resultert i en nedleggelse av mindre slakterianlegg og lengre avstander til slakteriet. Transport av livrein har dessuten blitt en del av driftsmåten enkelte steder (…). Transport er trolig en betydelig stressfaktor for dyra. Tamrein viser sterkere frykt overfor mennesker enn andre husdyr».

Dyrevelferdsproblemer knyttet til slakt og slaktemetode er også viktige å nevne i denne sammenhengen. Krumkniv for slakting er et risikoområde, hvor faren for lidelse for dyrene er stor. NOAH mener at det er kritikkverdig at bruken av krumkniv som bedøvelsesmetode fortsatt tillates. I Sverige er bruk av krumkniv forbudt.

NOAH kan ikke se hvordan det kan være dyrevernmessig forsvarlig å tillate bruken av krumkniv som bedøvelse. Bruk av krumkniv tar utgangspunkt i unntaksbestemmelsen i Forordning (EF) nr. 1099/2009, punkt 15 og artikkel 1 og 29, hvor det slås fast at forordningen ikke gjelder for dyr som blir avlivet i forbindelse med kultur- eller sportsbegivenheter. I tillegg viser norske myndigheter til grunnloven § 108 og ILO-konvensjonen nr. 169 som pålegger statens myndigheter plikt til å vise hensyn til samenes sedvaner og å legge forholdene til rette for at det samiske folket skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Bruk av krumkniv blir i denne sammenheng regnet som en del av den samiske kulturutøvelsen. NOAH er kritisk til dette.

NOAH mener først og fremst at det foreligger rent dyrevernmessige betenkeligheter ved bruk av krumkniv som innebærer at unntaksbestemmelsen i rådsdirektivet ikke bør brukes. Dernest mener NOAH at det å benytte krumkniv som bedøvelse av reinsdyret før det avlives, vanskelig kan sies å være en «kulturell eller sportslig begivenhet». Reindriften har blitt tydelig modernisert i takt med annen modernisering i samfunnet, og i dag benyttes det flere moderne hjelpemidler i reindriften.

Snøscooter, motorsykkel og droner er i dag brukt av flere reineiere for å effektivisere driften. Det er derfor tydelig at næringen ønsker flere moderne midler velkommen dersom effektivisering av driften og lønnsomhet kan bedres som følge av bruken, og vi mener næringen derfor bør være forpliktet til også å modernisere av dyrevelferdsmessige grunner.

NOAH oppfordrer til at våre innspill blir tatt i betraktning i arbeidet med en endring av loven om reindrift. Vi ber om velferden til tamreinen tildeles et større fokus og mener at loven må bidra til økt dyrevelferd for tamreinen.

Praktisering av «urfolk» som rettsregel slår i hjel andres hensyn og helheten

NOAH er vant med å tale i mot opinionen. Det er muligens derfor de tørr å prate «mot» samiske interesser. Det er forfriskende. I sitt høringssvar stiller de en rekke kritiske spørsmål med dyrevelferden til urfolket i tamreindriften. NOAH skriver høring med faglig tyngde både som veterinærer og økologer. De tar opp viktige problemstillinger som utvalget ikke har vært innom i det hele tatt. Problemstillinger som i alle andre ikke-urfolkssammenhenger hadde vært helt naturlig å behandle. Det er dyrene som gir oss anledning til å vise at urfolksretten har gått for langt og at den er innsnevrende. Rettsregelen om urfolk gir folk anledning til å være hensynsløs, med kvasi-loven i hand.

Fortell meg hvordan du behandler dine dyr, så skal jeg fortelle deg hvem du er.