Mikael Agricola – Bibeloversetteren, reformatoren og det finske skriftspråkets far
Vi feirer finnenes og kvenenes språkdag – 9. april
Mikael Agricola (1510–57) var biskop, reformator og regnes som grunnleggeren av det finske skriftspråket. Han oversatte Bibelen til finsk og ga ut de første bøkene på språket. 9. april, dagen han døde, markeres som finskens og kvenenes språkdag. På hovedbildet er Rune Bjerkli ved Agricola statuen utenfor domkirken i Turku, Finland.
Hver 9. april feires Mikael Agricola-dagen, også kjent som finskens og kvenenes språkdag i Norge. Dagen markerer en viktig kulturell og språklig arv som favner både kvener, norskfinner, sverigefinner, finlendere og andre. Det er dagen da vi ærer mannen som ikke bare oversatte Det nye testamente til finsk, men som også regnes som grunnleggeren av det finske litterære språket. Mikael Agricola (1510–1557) la et uutslettelig grunnlag for det finske språket slik vi kjenner det i dag – og dermed også for kvenenes skriftspråk og identitet.
Et levende finsk skriftspråk blant kvener og norskfinner
Kvener og norskfinner har i lang tid hatt finsk som sitt skriftspråk. Selv om talespråket som i de fleste språk har variert – med ulike dialekter – har Bibelen på finsk vært det samlende referansepunktet for skrift. I århundrer har kvenene brukt finske bibelutgaver som sin litterære standard, fra Agricola og frem til moderne tid.
Finsk har altså ikke bare vært et verktøy for kommunikasjon, men også et kulturelt bærende språk – en identitetsmarkør og bindeledd mellom generasjoner og over landegrenser.
Reformasjonen og behovet for morsmålets bible
Mikael Agricolas verk kan ikke forstås uten å sette ham i konteksten av den europeiske reformasjonen. Reformasjonens far, Martin Luther, tok et oppgjør med pavedømmets praksis – særlig den økonomiske frelsen gjennom avlat. Luther mente at Bibelen skulle være tilgjengelig for folk flest, og oversatte derfor selv Bibelen til tysk.
Boktrykkerkunsten – en revolusjon i seg selv – bidro til å spre Luthers idéer raskt. Det var også denne teknologien og dette tankesettet som banet vei for Mikael Agricolas livsverk: Å gi Guds ord til det finsktalende folket, på deres eget språk.
Mikael Agricola – oversetteren og pioneren
Mikael Agricola ble født i Pernaja rundt 1510 og utdannet seg i Tyskland, ved Universitetet i Wittenberg – selve hjertet av reformasjonen, under ledelse av Luther og Melanchthon. Der ble han påvirket av tanken om språklig og religiøs tilgjengelighet. I 1548 utga han sin oversettelse av Det nye testamente på finsk, Se Wsi Testamenti. Han hadde da allerede utgitt Abckiria, den første ABC-boka på finsk, og fortsatte senere med en rekke kirkelige tekster og liturgier.
Agricola skapte med dette det første litterære finske språket. Han tok i bruk ca. 6000 finske ord, hvorav rundt 60 % fortsatt er i bruk i dag. Flere av hans nyord og former slo ikke rot, men hans arbeid definerte grunnlaget for finsk ortografi og syntaks. Han baserte seg på dialekter fra Sørøst-Finland, og språket han brukte peker i retning av at han sannsynligvis hadde finsk som morsmål – eller i det minste behersket det som en innfødt. Dette er særlig interessant i lys av debatten om hans egentlige språkbakgrunn, da Pernaja på hans tid var et språklig blandingsområde.
Arven etter Agricola
Mikael Agricola døde 9. april 1557 på vei hjem fra en diplomatisk reise til Russland for Kong Gustav Vasa I. Han ble gravlagt i Vyborg, men hans eksakte gravsted er gått tapt. Likevel er hans ånd og arv langt fra glemt. I dag minnes han med statuer, gatenavn og ikke minst – en egen flaggdag i Finland. I Norge er 9. april samtidig kvensk og finsk språkdag, som et uttrykk for respekten og tilhørigheten mellom folkene i nord og arven fra sør.
Agricolas virke ble i sin samtid ikke møtt med stor jubel. Han klaget selv over at folk trampet på bøkene hans «som griser», og følte seg misforstått. Det var først i ettertid – spesielt under den finske oppblomstring på 1800-tallet – at han ble løftet frem som en av finnenes og kvenenes største sønner. Siden har hans betydning blitt fastslått både kulturelt, teologisk og språklig.
En dag for språk, identitet og historie
Mikael Agricola-dagen er mer enn en hyllest til én mann. Det er en dag for å feire språket som identitetsbærer, for å hedre dem som arbeidet for å gjøre kunnskap og tro tilgjengelig for folket, og for å anerkjenne viktigheten av minoritetsspråk som kvensk og finsk i Norge i dag.
Med sin bibeloversettelse løftet Agricola det finske språket opp i skriftens verden. Hans arbeid var en bro mellom det muntlige og det litterære, mellom folk og tro, mellom de finsktalende og resten av det reformerte Europa. I dag, over 450 år etter hans død, lever denne arven videre – i hver tekst, hver bibel, og hver kvensk eller finsk setning som blir skrevet og lest.
Gratulerer med Mikael Agricola-dagen!
