FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 170 blog entries.

Takk for støtten til finsk språk!

Stortinget: Elevene kan lære finsk i Finland

Stortinget

STORTINGSPRESIDENT, STORTINGSREPRESENTANTER!

Vi håper Stortingets støtte til kvensk språk vil vitalisere språket i Norge.

Vi har fått en kommentar på sosiale medier som illustrerer de gode kreftene som nå er satt i sving.

Et tidligere styremedlem i Norske kveners forbund setter dekkende ord på det Stortinget har bestemt som norsk forsoningspolitikk:

Lindis Møller-Davidsen:
Man kan lære finsk i Finland. Det er ikke et truet språk, det er flere finsktalende mennesker i Finland enn nordmenn i Norge.

Hvis det ikke er noen motforestilling, vil vi gjerne formidle denne beskjeden på vegne av stortingsrepresentanten til alle elever som har finsk språk på timeplanen i 10. klasse og videregående skole.

Vi vil spesielt for stortingsrepresentantene i Finnmark og Troms også forsøke å formidle den oppløftende beskjeden til alle i grunnskolen og deres foresatte, fra 1. klasse og oppover.

På vegne av alle offentlige instanser vil vi gjerne bidra til å rydde alle hindringer som er i veien for kvensk språk i tråd med vedtatt forsoningspolitikk.

NB! Likedan bør Stortinget vurdere politikk for norske skoler som samsvarer språkloven: Norske skoleelever kan lære engelsk i England. Det er ikke et truet språk, det er flere engelsktalende mennesker i England enn nordmenn i Norge.

Troms og Finnmark 15. november 2024

KVENSK FINSK RIKSFORBUND
Rune Bjerkli
generalsekretær

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-11-15T08:03:36+01:00november 15th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Et åpent brev fra ungdommen i Kvensk Finsk Studentnettverk til KKK

Kvensk Finsk Studentnettverk krever anerkjennelse for de finsktalende

Rune og Daniel

Tidligere mottaker av finsk stipend, Daniel Kristiansen (hovedbilde) vil på vegne av Kvensk Finsk Studentnettverk delta på Stortingets arrangementer i Lavvu utenfor Stortinget 12. november kl. 8.30 – 09.30 og 15.30 – 16.30 i forbindelse med Stortingets unnskyldning for fornorskingen. 

Del denne på:

Selv om arbeidet har ført til en offisiell beklagelse, videreføres samtidig strukturer som gjør det vanskelig å bevare det finske språket for kvenene/norskfinnene. Norge anerkjenner ikke finsk som et etnisk språk for kvener/norskfinner og det settes ikke inn dekkende tiltak for å revitalisere språket blant de som ønsker å lære eller videreføre det. Ønsket om å gjenoppbygge kulturarven på eget språk blir oversett.

Flere hundre barn og ungdom velger opplæring i finsk språk i Finnmark og Troms. Antallet elever som tar finsk på skolen synker årlig – Det er et tap av språk.

Selv sier Kontroll- og konstitusjonskomiteen (KKK) i Innstillingen 30 S (2024–2025): «Kontinuerlig tap av språk og kultur over lang tid vil kunne føre til at de opphører å eksistere innen landets grenser, og på tvers av landegrensene. En slik utvikling er særlig alvorlig ettersom Norge har et særskilt folkerettslig ansvar overfor urfolk og nasjonale minoriteter.»

Men komiteen har ikke nevnt oss i innstillingen.

De har gjort et forsøk på å skrive det finske ut av det norske mangfoldet, slik at vi:

  1. ikke eksisterer
  2. ikke har rettigheter
  3. ikke behøver en unnskyldning
  4. ikke fortjener forsoning
  5. ikke trenger tiltak

Dette er uetisk, følelsesløst, og respektløst.

Vi synes det er viktig at kvener/norskfinner selv får ta en avgjørelse på hvilket språk de foretrekker. Det er ikke fra høyeste hold at man skal ta avgjørelser for den enkelte eller grupper av kvener/norskfinner.

Ungdommen i Kvensk Finsk Studentnettverk velger selv å fokusere og argumentere for finsk språk fordi det er riktig for oss.

Men likevel inkluderer vi alle former for språket i vårt arbeid: Finsk, kvensk og meänkieli. Dette gjelder for eksempel i vår internasjonale finske skrivekonkurranse og stipendordninger til elever i grunnskolen og videregående skole. Kvensk Finsk Studentnettverk inkluderer alle.

Vi jobber for å ta vare på vår kulturarv på finsk.

Vi vil fortsette satsingen på en bærekraftig fremtid med våre finsktalende venner og slekt i Finland og Sverige.

En unnskyldning fra Stortinget bør inkludere de finsktalende kvener/norskfinner som opplever språktap. Vi kommer til å jobbe videre med eller uten Stortingets støtte for å ta igjen det språktapet norske myndigheter ikke vil ta ansvar for.

Tromsø, 11. november 2024

Kvensk Finsk Studentnettverk

Styret ved Tobias Eriksen (styreleder), Aurora Lovise Pettersen, og Daniel Kristiansen.

Skole-statistikk

Kilde: Grunnskolen informasjonsystem (https://gsi.udir.no/)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Nuoriso
Nouriso tekst

Av |2024-11-12T02:57:13+01:00november 12th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Våra intressen för hållbar utveckling i fjällen

Den nordiske leder for det kvenske urfolket er på plass i Åre

Kvenene i Åre

Rune Bjerkli och Peter “Pekka” Petersson är på plats i Åre och Fjällkonferens. Här finns information från vårt perspektiv om Våra intressen för hållbar utveckling i fjällen, om föreningen, och 1852 då ryssarna stängde den finsk-norska gränsen (längst ner på sidan).

Del denne på:

Kvenlandsförbundet är en gemensam organisation för alla kväner, tornedalingar och lantalaiset i Norden. Vi har en stark koppling till det finska. Vi arbetar för den ursprungliga kvänska/finska befolkningen i framför allt den norra delen av Fennoskandia.

Enligt den finsk-ugriska världskongressen är Kväner ett urfolk i norr. Dessa människor har i flere hundratals år hjälpt till att bygga upp samhället vi har i norr genom till exempel:

  • Jordbruk och renskötsel
  • Skogsbruk
  • Gruvindustri
  • Industriellt hantverk
  • Industriproduktion
  • Fiske och fångst
  • Besöksbranschen
  • Handel

Det kommer vi att fortsätta med.

Skillelinje

PROCESSER

Angående Renmarkskommittens/RK slutsatser och utfallet i Högsta domstolens/HD dom i Girjasmålet samt nu pågående målet i Gällivare Tingsrätt, där Talma samebys/SB krav visavi svenska staten om ensamrätt till all jakt och fiske på statens mark ovan/väster om odlingsgränsen, av urminnes hävd.

HDs domslut och RKs slutsatser är djupt kränkande och samtidigt att betrakta till att bli en juridisk stöld av våra medborgerliga rättigheter att förvalta vår mark själva, samt också den inskränkningen i möjligheterna att kunna jaga och fiska på statens mark ovan odlingsgränsen. Det kan inte vara så att en liten minoritet tillika företagare/näringsidkare skall ha bestämmanderätten i ca en tredje del av Sveriges yta. Bestämmanderätten och förvaltningsrätten måste och skall ligga hos registrerade markägare och på statlig mark svenska staten.

Att utveckla och gemensamt förvalta denna tillgång där alla har en möjlighet att vara delaktiga måste vara ambitionen och den bästa vägen framåt

RENMARKSKOMMITTENS DIREKTIV

I direktivet utgår man ifrån att det bara är samebyarna som kan hävda ensamrätt för upplåtelse av jakt och fiskerätt av urminnes hävd. Eller om det kan delas mellan staten och samebyarna. Samma bedömning verkar gälla för HD:s dom i Girjasmålet.

Enligt resonemang så finns det bara ett urfolk, samerna. Inget kan vara mer felaktigt! Den svenska fjällvärlden har bestått och består fortfarande av många olika folkslag. Varav vi kväner/lantalaiset/tornedalingar är ett urfolk. Direktiven till Renmarkskommitten är i grunden felaktiga. Direktiven innebär att det bara är en partsinlaga för samebyarna i deras nuvarande form.

Skillelinje

ATT VARA ETT URFOLK INNEBÄR INTE AUTOMATISKT ATT MAN KAN HÄVDA URMINNES HÄVD

SVENSKA STATSMAKTENS FAVORISERING

Hur kom det då sig att den svenska statsmakten började favorisera storrendriften på den bofasta ursprungsbefolkningen, fjällböndernas och de gamla släktenas bekostnad som sedan århundraden hade befolkat området. Dessa ägde och brukade bevisligen stora landområden väster om den senare byråkratiskt skapade odlingsgränsen.

Svaret är: Malmen, vattenkraften och skogsmarken.

Genom upplyftandet av det storsamiska narrativet, bildades år 1882 en lapp-kommitté vilken åstadkom 1886 års lapp-lag och senare komna rennäringslagar. Ända fram till idag har den Svenska stadsmakten fortsatt att stärka samernas sak gentemot lokalbefolkningarna (tex med lagen ”Riksintresse rennäring”) svenska statens upprättande av dessa reglementen innebär en kraftig inskränkning i äganderätten. Lägg märke till att allt detta startar efter det att de invandrande storrenägarna kom till Sverige i mitten på 1800 talet.

RAMKONVENTIONEN – ARTIKEL 5

Staten har att leva upp till regeringsformens krav att främja minoriteters samfundsliv och relevanta intressen (RF 1:2). Renmarks-kommittens/RKs betänkande går i strid med gällande lag i regeringsformen. Renmarkkommitten betänkande stödjer sig på grova faktafel som tillintetgör hela folkgruppers historiska existens till förmån för samebyarna med tillhörande renägarföretagare.

Statsmakterna insåg att de renägande samerna inte var något hot mot koloniseringen av densamma. Stasmakten tillskansade sig kontrollen över land och vatten väster om odlingsgränsen. Statsmaktens beskydd av dessa samer var ett argument för att undergräva stamhemmanen, nybyggarna och fjällböndernas rätt. Till att istället stärka de invandrande samernas rätt. Det var de sedan tidigare bo-.fasta som stod i vägen för svenska statens intressen. Detta för att staten skulle kunna kontrollera natur resurser som malmen, vattenkraften och den produktiva skogsmarken.

– Renen betar bara på backen och kan lätt förflyttas om den kommer i vägen för framtida markexploateringar.

STAMHEMMAN

Var en gemensam areal, dokumenterad sedan 1500 talet, där ingick rätt att jaga och fiska även på kronomark genom lagfart. Samt utmärktes med rösen. Se tex Suontavaara Lappby. Från stam-hemman utgick nybyggen ofta upp efter älvdalarna.

Till exempel släkten ” Kyrö”. Henrik Mickelsson Kyrö kom upp efter Torne Älv upp till det fiskrika Vittangisuanto som länge hade utnyttjats av bönderna i Tornedalen. Kyrö var bördig från Pello, som idag ligger på finska sidan. Dit han flyttade år 1679 och blev därmed grundare till byn Vittangi.

Dessa mäniskor kom i huvudsak österifrån.

Men det kom också en migration söderifrån.

Skillelinje

Under 1600 talet uppmuntrade kungarna svenskar att flytta norrut och bryta ny mark för uppodling och beskattning. Det fanns en stor anledning till att detta var av stor vikt. Så kallad ” Ärjemarks kultur”.

Sverige var i krig, vilket ökade intresset för att befästa landområden och utvinna naturtillgångar, som tex malm. Kungen lovade de norrländska nybyggarna förmåner. Geografiskt sträckte sig dessa upp läns älvarna in i fjällområdena. Längs med barr-skogsbältet.

Dessa nybyggare fick skattebefrielse de första femton åren och männen slapp bli utskickade i krig, icke att förväxla med ovan nämnda stamhemman.

RIKSINTRESSE RENNÄRING

Vi markägare har aldrig hävdat att renägarföretagen/samebyarna inte skall ha rätt att använda vår mark för sitt levebröd. Däremot gör samebyarna allt de kan för att förhindra exploateringar och verk-samheter på privat som statlig mark. Man åberopar Riksintresse rennäring.
Rennäringen/företagarna skall inte inneha riksintresse-status, vilken idag har alldeles för stor makt och missbrukas.

Ett typfall: Fem fritidshus i Sorsele.

En fastighetsägare i Sorsele ansöker om förhandsbesked hos Sorsele kommun, för fem fritidsstugetomter på sin skogsmark. Byggnadsnämnden vänder sig då till Grans sameby som överklagar till högsta instans. Dom hävdar att det förstör deras verksamhet så kraftigt att det inte kan accepters en dylik bybyggelse. Kommunen och Läns-styrelsen får ge sig mot Mark och Miljödomstolens beslut som godkänner att samebyn åberopar Riksintresse rennäring.

SAMEBYMEDLEMMAR/LIKT EN ADEL

Man flyter likt en gammal Adel över regler och lagar. I synnerhet vad gäller sättet att utöva sin verksamhet på statlig mark. Exempel: Man kör fyrhjuling/ATW och motorcykel över allt, man bedriver älgjakt, utan några restriktioner och har rätt att jaga älg på all statlig mark samt på all privat mark i vinterbeteslanden. Samt att man har i stort sett fri byggrätt på statlig mark inom samebyområdet. Någon redovisning av samebymedlemmar är inte offentlig så t.ex. polis och naturvårdsbevakare kan inte veta om en skoterförare har rätt att med motorfordon köra i ett avlyst område eller om en viss person har verklig jakträtt i ett område.

Myndighetsutövare står med mössan i hand. Länsstyrelsers och Naturvårdsverkets tjänstemän är så rädda att göra fel i sin tjänste-utövning så det är ofta renägarföretagen själva som bestämmer t.ex. var ett område skall avlysas för t.ex. skotertrafik. Om rådande för-hållande fortsätter så kommer det än mer spä på konflikten mellan renägare och berörda ortsbor i fjällkommunerna i synnerhet. Det leder också till en etnisk konflikt. HD:s dom och Renmarks-kommittens slutsatser förstärker än mer denna konflikt.

ETNISKA KONFLIKTER, EN SÄKERHETSRISK

Det finns en gammal romantisk idé (skattefjällsmålet) bland samer i allmänhet att ”Sápmi” som sträcker sig över viss del av Nordkalotten skall bli ett eget land eller åtminstone skall bli en autonom region i respektive land. Dessa tankar förstärks nu i och med HD:s dom i Girjas målet. Denna fråga med dessa laddade värden är i dessa tider en mycket dålig väg att beträda. Ett stort land i öster skulle direkt på olika sätt, t.ex. med artificiell intelligens hjälp starta splittringskampanjer mellan befolkningsgrupper.

Att vi skulle hamna i en situation med t.ex. en autonom region mellan större delen av Sverige och Norge är givetvis helt oacceptabelt.

MAKTEN ÖVER DEN SVENSKA FJÄLLVÄRLDEN «SKATTEFJÄLLEN”

Denna fråga har i dessa tider blivit mycket komplicerad. Historiskt sett så har kungamakt, kyrkan och senare staten skött frågan. Dessa har
förvaltat frågan dåligt. Skattefjällsmålet, där det fastslås att den svenska staten äger skattefjällen. Dessa utgick från att det bara fanns ett urfolk, därav dagens problem.

Man har sedan genom Rennäringslagen favoriserat samernas rendrift, på andra minoriteters och andra icke samiska renägares bekostnad.

FÖRSLAG TILL REGERINGEN OCH RIKSDAGEN

Finger
  1. Riksdagen måste ta ett omtag i hela denna fråga från grunden.
  2. Avveckla Renmarkskommitten i sin nuvarande form.
  3. Riksdagen måste fatta beslut om alla historiska minoriteter som är och har varit verksamma på svensk mark ovan odlingsgränsen och att de ska ha samma rätt.
  4. Riksdagen bör tillsätta en utredning om hur det svenska fjällområdet skall förvaltas och utvecklas.
  5. Lagstifta om att alla svenska medborgare har samma och lika rätt till all statlig mark.
  6. Sametinget måste reorganiseras till att vara ett parlament för alla urfolk i Sverige.
  7. Statsbidragen till de olika ursprungsbefolkningarna i Sverige skall fördelas lika.
  8. Revidera den nuvarande Rennäringslagen till en näringsdel och en del om samebyarnas status.
  9. Lagstifta om en förändring av Riksintresse rennäring, vilket ovan beskrivits.
  10. Upphäv jakträtten för samebymedlemmar på privatägd mark, ”dubbelregistrering”.
  11. Rendriftsföretagen måste i lagstiftningen regleras som all annan företagsform.
Skillelinje

Kväner i Åre

Rune Bjerkli
+47 901 444 67
kvenfinn@gmail.com

Peter «Pekka» Petterson
+46 70 340 0315
varmecenter@yttertavle.se

Kvenlandsförbundet
Geitbukk

HISTORIA

Vi kan dokumentera vår närvaro i våra områden så långt tillbaka som på 800-talet. När Ottar från Nordnorge rapporterade om kväner i norr (tegning) till kung Alfred i England. Professor Dick Harrison hänvisar i Kiruna 16. mars 2023 till flera oberoende skriftliga källor om den här tidens kväner.

Ottar kvener

Omkring 1250 visar flera kartor att området kring Bottenviken kallas Kvenland/Kveenimaa.

Det är 700 år innan Sameland/Sápmi tas i bruk.

Magnus Eriksson

Den 16 mars 1340 ingick kung Magnus Eriksson ett avtal med kvänerna om handelsrätt och förvaltning av det vi kallar Kvenland. Denna dag har markerats officiellt som Kvenfolkets dag sedan 2013 i stora delar av vårt område.

När Gustav Vasa I blev kung av Sverige den 6 juni 1623 samlade han all beskattning under kronan.

Både den katolska kyrkan och kvänerna förlorade sina privilegier i denna process.

Kvenland

Under arbetet med att fastställa gränserna mellan Norge (Danmark) och Sverige/Finland 1751 kan vi skissa på en karta över området där kvänerna bor. Ett område som sträcker sig några mil från båda sidor om Torneå/Haparanda och upp till Narvik väster och öster om Kirkenes i dagens Norge.

Jernmalm

Kvänska historiska industrier

Jordbruk och renskötsel, skogsbruk, gruvindustri, industriellt hantverk, industriproduktion, fiske och fångst, besöksbranschen, och handel.

Information

Kvenlandsförbundet bildades 1999.

Förbundets uppgift är att bevaka Kveenimaa/Kvenlands kultur, historia, bosättningshistoria, språk, samt ägande- och nyttjanderättigheter. Det sistnämnda gäller rättigheter till land, naturrikedomar och vatten samt dessa rättigheters erkännande och bekräftande.

Förbundet vill förverkliga sina syften genom forskning som stärker kväners ursprung, historia, bosättningshistoria samt arvsrätter genom att förmedla
kunskap till medlemmar, i området bosatta och myndigheter.

Förbundet tar ställning till och uttalar sig i frågor som berör dess verksamhetsområde.

Förbundets verksamhetsområde är fornkväners och deras ättlingars bosättningsområden (Norge, Sverige, Finland) och dessa benämns kvener/finnar i Norge, kväner/tornedalingar/ lantalaiset i Sverige samt lappländare i Finland.

Organisation

Kontaktpersoner

NORGE
Rune Bjerkli
+47 901 444 67
kvenfinn@gmail.com

SVERIGE
Gertrud Monlund
+46 70 298 0584
gertrud.monlund@hotmail.com

FINLAND
Juha Tainio
+358 44 047 0613
juha@tainio.fi

INTERNET

Kvenfinn.no
Kveenimaa.org (på gång)
Fennoskandia.org (på gång)
Instagram.com/kveenimaa
Facebook.com/groups/kveenimaa
Youtube.com@kveenimaa

FREDSAVTALET MED RYSSLAND ÅR 1809

Innebar att Sverige tvingades avträda Finland, som hamnade under ryskt överhöghet.

finsk-norska gränsen

Rysk stängning av den finsk-norska gränsen i 1852. Migrationen av storrendriften från Karelen och Finland via Norge.

1852

År 1852 stängde Ryssland den Norsk-Finska gränsen. För renskötseln uppstod svårigheter på norsk sida gränsen i och med förlusten av renbetesmarker i Finland.

Gränsstärigningen kom att utlösa en massiv utflyttning av norska samer till Sverige. I exempelvis Karesuando fördubblades den samiska befolkningen, med 69 norsksamiska familjer, under en tjugoårsperiod. Dessförinnan bestod den samiska befolkning ungefär till hälften av den totala befolkningen i Karesuandoområdet.

De norska samernas invasion medförde att minst 20.000 renar ytterligare tillfördes Karesuandoområdet. Även de interna norsksamiska konflikterna bidrog till den norsksamiska inflyttningen till trakterna av Jukkasjärvi i slutet av 1800-talet.

Den stora ökningen av renantalet i Karesuando kom att medföra en överbetning av markerna. Betessituationen startade en ny flyttvåg söderut i Sverige, med början strax innan 1900. Det är denna flyttning som idag hävdas vara en tvångsförflyttning av Karesuandosamer.

Av de samer från Karesuando som flyttade neråt landet i Sverige, var många ättlingar till de samer, som tidigare kommit från Norge till Sverige p g a den ryska gränsstängningen.

Flyttvågen av nordsamer kom att nå ända ner till Jämtland. De nya samerna kom att på ett drastiskt sätt att sätta sin prägel på de inföddas liv och vardag, längs den svenska fjällkedjan och dess angränsande inland. Renskötseln i de södra områdena fick sedan anpassas efter nykomlingarnas sedvänjor.

De mest kända samerna i Sverige har ofta norsksamisk ursprung, såsom författaren Johan Tuuri, konstnären, Nils Nilsson Skum. Ledande, och tongivande personer, inom sametinget, med namn som Baer och Utsi, är ättlingar till de samer som flyttade från Norge på adertonhundratalet.

Konsekvenser för nutiden

Nordsamer tog, med tiden, över samebyar i söder, dit de anlänt. De undanträngda ursprungliga renägare, och andra bofasta i fjällkommunerna, med månghundraåriga rötter i områdena, och de tidigare invånarnas ättlingar kan nu bli tvingade till att söka tillstånd för jakt, fiske, och annat, som de hade rätt till tidigare. Dessa rättigheter har nu till stor del övertagits av nordsamernas ättlingar.

Den svenska staten, och dess myndigheter, har visat ett djupt ointresse för de tidigare brukarnas rättigheter till sina egendomar, med att tillåta nordsamernas utbredning och utnyttjande av renbete på privat mark utan att vare sig ta hänsyn till de ursprungliga innehavarnas samtycke, eller att kompensera dem för intrången. Och det har på senare tid framkommit att staten, också, med avvittringar överfört enskild mark till kronoegendom.

På senare år har också en omfattande historieförfalskning i norr ägt rum, i o m, att samiska namn ersatt de ursprungliga kvänfinska namnen på lantmäteriets kartor.

Vi hävdar att dagens konflikter i “renbetesområdena” har sin rot i den ryska gränsstängningen av den norskfinska gränsen 1852, och den svenska statens oförmåga att tillse att alla intressenter på ett tillfredsställande sätt fått sin röst hörd i berörda frågor. Osynliggörandet av dessa intressenter bäddar för ökade framtida konflikter.

Kilde: Jukkasjärvi historieforskningsgrupp

Holger Torneus och Bengt Johansson-Kyrö (2004)

Litteraturhänvisning:

Östen Groth: Nordkalotten – Konung Faravids land
Nils Arell: Kolonisation i lappmarken
Ernst Manker: Vägen går krokigt

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Brosjyre
Brosjyre
1852

Av |2024-10-25T19:53:44+02:00oktober 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Nyheter|Stikkord: , , , , |

Gallamiddagen på Det kongelige slott med Finlands president Alexander Stubb

Bjørnar Seppola til Kongen

Gallamiddag

Leder for Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola er invitert til Gallamiddag på Slottet og deltar. Her vil han tale vår finske språk sin sak. Dette i forbindelse med statsbesøk av Finlands president Alexander Stubb i Norge 15 – 17. oktober.

Del denne på:

Leder for Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola har fått invitasjon til Det kongelige slott i forbindelse med statsbesøk av Finlands president Alexander Stubb og fru Suzanne Innes-Stubb i Norge 15. – 17. oktober 2024.

At vi er invitert til mottakelsesmiddagen må sees på som en anerkjennelse av det arbeid vårt forbund og leder Bjørnar Seppola gjennom mer enn en mannsalder har gjort til støtte for finsk språk i Norge.

Seppola er en av de få kvener/norskfinner, født og oppvokst i Norge, som behersker sitt eget språk både muntlig og skriftlig. Noen kaller den dialekt Seppola snakker for kvensk, men selv er han klar på at det “de norske” kaller kvensk, egentlig er finske dialekter.

I hans barndom i Skibotn på 1950-tallet, var finsk det mest brukte språk av den voksne befolkningen i bygda. Han fikk sine første kunnskaper i finsk ved å lytte på samtalene i lokalmiljøet. I voksen alder lærte han seg selv, gjennom kurser og selvstudier, i tillegg både å lese og skrive finsk. Han er fast leser av både finske og norske hovedstadsaviser, samt lokalaviser fra begge land. Han følger daglig nyhetssendingene både fra finsk og norsk TV.

Han har i sitt yrkesaktive liv arbeidet både som lærer i finsk og som koordinator for finskopplæringa i Norge fra et kontor hos skoledirektøren i Troms. Han har skrevet hovedoppgave om utviklingen av finskopplæringa i norsk skole gjennom 300 år. Nå har kongen invitert ham til sitt bord. Vi er glade for denne anerkjennelse av vårt forbunds arbeid for det finske språket i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!

Av |2024-10-15T03:56:40+02:00oktober 14th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Statsbudsjettet 2025: Økt feilmedisinering til det kvenske/finske

Regjeringens tvangspolitikk overfor kvener/norskfinner

Rune Bjerkli

Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund/Kvenlandsförbundet observerer nok en gang at regjeringen Støre bruker mer skattepenger til tiltak som virker mot formålet; finsk/kvensk kultur på det vakre språket.

Del denne på:

Senterpartiet ønsker å fjerne det finske språket til kvener/finner (norskfinner, sjøfinner, skogfinner) en gang for alle. Kvensk Finsk Riksforbund reagerer på at regjeringen forsterker splittingen av det kvenske/finske miljøet i Norge i de som blir verdsatt og de som ikke blir verdsatt.

På tross av at elevtallene for finsk/kvensk undervisning synker drastisk fra år til år, så pøser regjeringen Støre på med feil medisin.

Nå økes potten til prosjektarbeid rundt kvensk språk fra 12 millioner til 18 millioner kroner.

Senterpartiet har i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) laget et regelverk som ekskluderer prosjektarbeid rundt finsk språk. På tross av at det er finsk språk som elevene vil ha, spesielt i Finnmark og Troms. Der finsk er et regionalt nordisk språk. Nordområde-regjeringen Støre støtter ikke disse.

I tillegg har KDD lagt føringer for at det ikke er anledning for interesseorganisasjonen å jobbe for det de selv ønsker, blant annet det finske språket. KDD øremerker midler til organisasjoner som jobber i tråd med det regjeringen definerer som våre interesser.

Kvensk Finsk Riksforbund har fremdeles Visjon 2041 som en viktig ledestjerne. 2041 elever på skolen med finsk undervisning i år 2041. På dette nivået kan Norge ha et bærekraftig finsk/kvensk kulturliv i Norge på det finske språket. Da vil vi blant annet være i stand til å utdanne nok finsklærere fra egne rekker. Vi innser at regjeringen Støre jobber mot en slik målsetting.

Kvensk Finsk Riksforbund jobber uavbrutt for å stoppe nedgangen i antall elever og vil bidra til at det finske språket igjen får en oppgang i Norge.

Kvensk Finsk Riksforbund påpeker at regjeringen Støre bryter menneskerettighetene (artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter/menneskerettsloven) ved kun å satse på støtte til kvensk språk og ikke kvener/finner som ser på finsk som sitt språk.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-10-07T21:06:48+02:00oktober 7th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Høringsinnspill til endringer i reindriftsloven og jordskiftelova

Årsmøte i et reinbeitedistrikt blir demokratiet?

Reindriftslov

I dette høringsinnspillet vil vi sette søkelys på flere neglisjerte forhold med reindriftsloven og kommentere spesielt paragraf 62. Vi kan ikke ha en forvaltning av utmark som kun tar hensyn til reindriften. Vårt innspill tar opp samme problemstilling som Finnmark fylkeskommune og Lyngen kommune.

Del denne på:

Tatt i betrakting reindrift foregår i det meste av utmarken til kvenske/finske interesser så er det naturlig at Kvensk Finsk Riksforbund kommer med høringsinnspill når det gjelder forslag til ny reindriftslov.

I dette høringsinnspillet vil vi sette søkelys på flere neglisjerte forhold med reindriftsloven og kommentere spesielt paragraf 62.

Reindrift foregår i et veldig stort område av Norge: Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, og tilstøtende områder. Reindriftsområdene har blitt mer inngripende med årene både arealmessig og lovmessig. Dette har stort sett ensidige vært til reindriftens fordel på bekostning av enkeltmennesker og andre interessenter.

Ved konflikt har reindriften store fordeler vis a vis andre interessenter. Reindriften har oppnådd permanent positiv diskriminerende lovmessige forhold vis a vis andre. Reindriften har tilgang til bedre finansiering. Samisk reindrift får vanligvis massiv støtte fra media. Det verste er dog det faktum at mange som er så uheldig å være uenig med reindriften blir stemplet som rasister av samene. Dette skjer med massiv støtte fra blant annet NRK. Noe som fører til at ytringsfriheten for kvener/finner ikke eksisterer angående reindriften.

Noen av våre medlemmer er såpass berørt av reindriften at noen har måttet gi opp sitt levebrød samtidig som de blir stemplet som samehatere.

Situasjonen er helt forferdelig for de som blir rammet av denne urettferdigheten.

Kvensk Finsk Riksforbund har også mistet all støtte til vårt interessearbeid fordi vi støtter de som aldri blir hørt i de to foregående setningene.

I Nord-Norge hører man ofte at reindriften har mindre og mindre areal. Man blir blant annet fortrengt av industri. Da må man spørre seg, hvilken industri utenfor for eksempel Tromsø er det snakk om?

Kvener/finner har drevet med reinsdyrdrift helt til reindriften med lov ble forbeholdt samene i det meste av norsk utmark på 1930-tallet. Dette skjedde omtrent samtidig i Sverige. Sannhetskommisjonen for kvener (tornedalinger og lantalaiset) i Sverige bekreftet at kvener/finner ofte hadde små flokker med for eksempel 30 reinsdyr frem til storskaladriften ble innført. I Finland kan både samer og kvener/finner drive med reinsdyr den dag i dag.

Sannhetskommisjonen i Norge besto for det meste av livslange samiske reindriftsforkjempere. De konkluderte med at reindriftssamene ble utsatt for en jordbrukskolonisering. Det var ordene kommisjonsleder Dagfinn Høybråten delte med Stortinget 1. juni i 2023.

Narrative om den urett som (reindrift)samene ble utsatt for har logiske brister. Dersom de fleste i nord for Trøndelag/Innlandet egentlig var samer, så ble altså samene jordbrukskolonisert av seg selv! Å dyrke opp ny mark i nord var et møysommelig blodslit. Og gi disse hardtarbeidende folkene nedlatende stempel er dypt fornedrende.

Det var færre reinsdyr før. Da som nå liker reinsdyr seg fortrinnsvis mange meter over havet og dyrka mark. «Jordbrukskoloniseringen» i nord fortrengte lite reinsdyr. I Finnmark er flaskehalsen vinterbeite på Finnmarksvidda. Den er da som nå ikke berørt av annet enn veier som reindriften selv er avhengig av for god drift.

Frem til 1930-tallet var tamreinflokkene små. For kvener/finner sin del (og andre) var reinsdyr komplementære beitedyr på mange småbruk. Reinen beitet høyere opp i fjellene langs kysten, mens sau, geit og kyr beitet lavere. Reindriftsloven fra 1930-tallet sørget for stordrift. Tamreindrift ble moderne landbruksindustri forbeholdt en etnisk gruppe, samene.

Helt inn i vår tid etter andre verdenskrig kunne man i for eksempel i Alta jakte villrein. Villreinen er nå fullstendig assimilert samisk reindrift nord for Innlandet/Trøndelag. I Nord-Norge har tamreindriften en stor del av æren for at ulven formelt ikke engang eksisterer i Pasvik, nær russe- og finske grensen.

Det var neppe intensjonen på 1930-tallet. I dag kan vi trygt si at reindriften har fått innrømmelser i det meste av norsk utmark som fortrenger mange andre interessenter.

Reindrift, samisk kultur- og språkbærer som premiss for urfolksbeskyttelse

Vernet om kultur i Grunnloven § 108 omfatter også det materielle grunnlaget for kulturen. Reindriften er en unik samisk næring, og er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Samisk reindrift som kultur beskyttes dermed av bestemmelsen. ( Høringsnotat Reindriftslov s. 8)

Kvener/finner i både Norge og Sverige ble utsatt for en brutal avfinskifisering som tiltar i styrke den dag i dag. Dette var storpolitikk og er i dag norsk/samisk rasisme mot det finske. Da Finland ble en del av Russland i 1809 ble finsktalende i Norge behandlet som mulige forrædere. Dette fortsatte til lenge etter andre verdenskrig. Og tok egentlig ikke «slutt» før Finland ble medlem av NATO 4. april i 2023. Fremdeles er handelen med Finland på et svært lavt nivå. Norske myndigheter jobber svært passivt aggressivt med å avskaffe det finske språket til kvener/finner i Norge

Kvener/finner ble med lov frarøvet sin urgamle tradisjon med å ha reinsdyr gjennom norsk og svensk lov. I Finland driver man reindrift på finsk språk. At reindrift er en unik samisk næring, er dermed feil.

Det første samerettsutvalget stadfestet i 1984 at kvenene/finnenes rettigheter måtte ivaretas dersom samene og deres reindrift ble tilgodesett positive diskrimineringstiltak. Nå har samene og reindriften hatt det i snart 40 år.

Når skal kvenene/finnene få likeverdig (urfolk) status i Norge?

Folkeretten – paragraf 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Det refereres til NIM og deres forståelse av SP 27 som en «terskelbestemmelse» på side 9 i høringsnotatet Reindriftslov. Dette er kreativ folkerett hvis man sammenligner det med FNs tolkning av SP 27.

I Norge så er vi så opptatt av «samlet vurdering» at vi er i ferd med å miste evnen til å tenke på det som er viktigst.

FNs tolkning av SP 27 er at det kun er anledning til å fjerne det som hindrer reindrift. Dersom det finnes en lov som sier at reindrift er ulovlig, så kan man bruke SP 27 for å gjøre reindrift lovlig. Det er ingen lov som gjør reindrift ulovlig i Norge med det som formål å forhindre samene å drive med reinsdyr.

Det er ulovlig med reindrift i Oslo. Siden Oslo er stedet med flest samer, så har man muligens en god SP 27 sak på Karl Johans gate.

Ole Jørgen Bendictow slår fast at reindriften og samene i Trøndelag har kommet ditt lenge etter det «norske» urfolket på Fosen i en kronikk i Aftenposten.

Likevel har Høyesterett ignorert andre interessenter på Fosen. Har man vurdert interessene i Os kommune når rein skal flyttes dit?

FNs forståelse av SP 27 slår nemlig fast at reindriftssamene må forholde seg til andre folkegrupper i sitt område. Det er i henhold til folkeretten ingen ting som kan forhindre bønder å drive med sau og geit i områder med rein.

Vi har et lignende eksempel i Sverige. At kvener/finner fisker i en lakseelv betyr ikke at en same sin fiskerett er ødelagt. Samenes måte å fiske på (fiskekultur) blir jo ikke ødelagt av at kvener/finner fisker på en annen måte. Å finne smidige folkelige løsninger bør være mulig.

Du kan ikke med SP 27 tvinge gjennom en eksklusiv rett til å bruke et areal. Du er nødt til å forholde deg til andre mennesker, som man må i alle andre land enn i Norge.

SP 27 er først og fremst bygget opp som en «realitetsbestemmelse». Forskjellige mennesker, kulturer og behov lever sammen. Folkeretten kan ikke baserer seg på bestemmelser som om andre grupper ikke eksisterer i et område. FN vil aldri tillate en folkerett som forfordeler utvalgte grupper.

Den totale mangel på helhet i reindriftsloven

SP 27 gjelder ikke bare reindriften. Den gjelder også kvener/finner. SP 27 skiller ikke mellom folkegrupper av forskjellige verdi, urfolk eller ikke urfolk. Paragrafen før 27, paragraf 26 stadfester dette prinsippet en gang for alle. Disse har forrang til Grunnloven § 108.

På tross av at reindriftsloven skal gjelde over store deler av arealet i Norge så er lovforslaget helt uten konsekvensanalyser for andre enn reindriften.

Utmarka er ofte det som gir overskudd i landbruket. Sommerbeite i utmarka er livsgrunnlaget for mange bønder. I nord har vi noe som heter arktisk landbruk, kulturen i forbindelse med dette er like beskyttet som andre kulturer, den burde i alle fall vært det. Man begynte med tamme geit, kyr og sau lenge før tamme rein på 1600-tallet. Også på 70 grader nord.

Det er vanligvis ingen større kollisjon mellom tamme reinsdyr og andre tamme beitedyr. Det eneste kan være tidlig på våren når gresset gror i fjæresteinen. Ellers så trekker reinen oppover. Selv på sommeren foretrekker reinen ofte snødekte fjellparti kontra skogkrattet i fjellfoten.

Men spesielt geita er sårbar for kollisjon. Reinen har hjernemark og den kan overføres til geit når man beiter i samme område, ikke nødvendigvis samtidig.

For reinen har ikke hjernemark betydning rent produksjonsmessig. Slaktevekten blir den samme uansett den ene gangen reinsdyret produserer noe. Geita skal produsere hver dag og da får hjernemark stor betydning.

Vi kan ikke se at det er noe form for konsekvensanalyse for geitbønder i det nye lovutkastet.

Dette er bare et – lite – eksempel.

Man har altså en lov som overhodet ikke tar hensyn til noe annet enn reinsdyr og reindriftsamene.

Kvener/finner sin bruk av utmarka er overhodet ikke berørt, på tross av at SP 27 gjelder oss i like stor grad som samene. Hva med vår rett til effektiv deltakelse, konsultasjonsrett og kulturutøvelse?

At kvener/finner ikke blir nevnt i et lovforslag som helt klart berører vår kulturutøvelse er et overgrep. Vi er ikke nevnt, vi eksisterer ikke. Dette skjer hver gang angående lover som inkluderer samene. Folk i FN må jo tro at det bare er samer som bor utenfor Oslo.

Man hopper bukk over alt som heter normalt lovforarbeid.

Paragrafkommentar

  • 62

Det er foreslått en endring. Styret i Reinbeitedistriktene skal ikke bestemme distriktsplanen. Styret skal lage et forslag som årsmøte skal vedta.

Distriktsplanen legger føring på hvordan reinbeiteområdene skal forvaltes. I praksis vil da denne distriktsplanen bestemme hvordan disse utmarkene skal forvaltes.

Denne viktige planen utarbeides uten at andre interessenter har et ord i laget. Dette er på tvers av all normal forvaltningspraksis. Distriktsplanen lages ikke etter vanlig offentlighetsprosesser – alle skal kunne komme med sine syn.

Årsmøte i et reinbeitedistrikt blir demokratiet i henhold til § 62.

Hva med sau, geit og annen utmarksbruk? Selv grunneiere må i henhold til § 62 forholde seg til det ikke-eiere bestemmer.

Vi kan ikke ha en forvaltning av utmark som kun tar hensyn til reindriften.

Alle høringsinnspill finner du her:

Regjeringen.no

Utdrag fra to høringssinnspill:

Lyngen kommune

Samisk reindrift er gjennom reindriftsloven gitt særrettigheter til bruk av utmark. Reindriftsloven tar i svært liten grad hensyn til annen næringsutøvelse og bruk av utmarksarealer. Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide og vedta distriktsplaner som beskriver det enkelte distrikts arealbruk. Slik loven forstås og slik den har vært praktisert vedtar distriktene sin distriktsplan uten involvering av offentlig forvaltning eller grunneiere.

Link til høringssvar

Finnmark fylkeskommune

I Reindriftslovens § 62 anbefales reindriftsnæringen å sende orientering om planer som involverer beitearealer, flyttleier og annet arealbruk, som også påvirker samfunnet for øvrig, til fylkeskommuner, kommuner og statsforvalter. Men næringen pålegges ikke involvering eller høringer av samme grad som andre er pålagt i arealsaker.

Link til høringssvar

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem

Av |2024-10-06T00:01:14+02:00oktober 5th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Sannhets- og forsoningsarbeidet – 5 punkt – Siste betraktninger

Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid nærmer seg slutten

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund forlanger nå at 88 års ørkenvandring i departementet og byråkratiet må avsluttes. Det er dobbelt så lenge som Moses vandret i ørkenen. Riksforbundet krever eksakte tiltak av komiteen på Stortinget, men det betyr et betydelig mot blant stortingsrepresentantene.

Del denne på:

Sett i sammenheng med det som har skjedd siden 1. juni i 2023 vil Kvensk Finsk Riksforbund komme med en del siste betraktninger i forbindelse med Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Prosessen med sannheten

For vår del har vi i denne perioden opplevd at den politikken man skulle ta et oppgjør med har fortsatt med uforminsket styrke. Kampen som foregår mot vårt finske språk, har blitt sterkere.

Byråkratiet gjennomførte tidligere direkte ordrer på å eliminere finsk språk. Nå usynliggjør byråkratiet vårt finske språk ved kun å sette søkelys på kvensk språk.

Dette er det svært vanskelig å beskytte seg mot. Byråkratiet kan markedsføre at de gjør mye for kvener/norskfinner, samtidig som empirien viser at situasjonen blir verre. Byråkratiets støtte til en del av kvener/norskfinner fører blant annet til myndighetsskapte interne fronter mellom kvener/norskfinner. Stortinget skal beskyttes oss mot slikt.

Til og med Sannhets- og forsoningskommisjonen har ignorert vårt finske språk. På tross av det viktigste tiltaket for å fornorske kvener/norskfinner var å ta fra dem det finske språket. Dette har vært intensjonen fra myndighetenes side og effektivt effektuert.

Vi har dokumentert spesielt byråkratiets kamp mot det finske språket overfor kommisjonen. Dette har de ikke inkludert i sin rapport. Vi kan i etterkant dokumentere at kommisjonsmedlemmer ikke tok med vår informasjon fordi det ble betraktet som «konspirasjonsteorier», eller som vi vil kalle det: Fortellinger som ikke passet inn.

 

Sannhet og manglende folkerettslig analyse

Vår kamp for vårt finske språk og tilhørende kultur er basert på folkerett som Norge har inkorporert i menneskerettsloven. Spesielt artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).

Vi blir nektet å jobbe for vårt finske språk. Dette forbyr SP 26 og 27. Spesielt hvis andre ikke nektes å jobbe for sitt språk.

Disse artiklene er mot enhver forskjellsbehandling av forskjellige etniske grupper og forskjellsbehandling innad av etniske grupper.

En av de virkelig svake delene av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er at den ikke har en gjennomgang av fornorskingen i forhold til folkeretten/menneskerettsloven og da spesielt SP 26 og 27. Den mangler totalt en gjennomgang av dagens situasjon i forhold til menneskerettsloven.

Vi kan ikke dy oss den tanken at dette ville styrt kommisjonsarbeidet i en mer objektiv og helhetlig retning. En forsoning basert på tidløs internasjonal rettsforståelse. En verden der forskjellige folkegrupper bor sammen og ikke hver for seg.

 

88 år med ørkenvandring

Siden finsk språk ble ulovlig i norske skoler i 1936 har departement og byråkrati motarbeidet det finske språket i 60 år. Først i 1997 satte Stortinget foten ned, ignorerte departementets innstilling, og i stedet lovfestet en rett for våre barn/ungdom til undervisning i finsk som andre språk.

Byråkratiet har enda ikke fulgt opp Stortingets vedtak i 1984 om å legge fram en vurdering av muligheten for at det kunne gis undervisning for den kvensk-finske befolkningen i deres eget språk.[1]

Siden 1997 har departement og byråkrati igjen motarbeidet vårt språk. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) fjernet mer eller mindre finsk som vårt språk da man ved kongelig resolusjon bestemte at kvensk skulle være et eget språk i 2005.

Vårt finske språk har blitt motarbeidet før og etter 2005 på to forskjellige måter. Direkte eliminering og usynliggjøring/fremmedgjøring.

Billig og gratis saksbehandling

Beslutningen om kvensk språk ble foretatt på et svakt grunnlag. En utredning som kostet kr 240.000, – konkluderte med at kvensk kan være et eget språk eller kan være en finsk dialekt. Mandatet var å sammenligne kvensk med tornedalskfinsk, ikke finsk. Sannheten er at tar man ut det finske fra det kvenske (eller tornedalskfinsk), sitter man med lite igjen. Utredning ble ledet av en spesialist på flerspråklighet, ikke finskspråklig spesialist. (Vedlegg 1 og 2)

Prosessen var så tynn at det ikke ble gjort en mulighetsstudie eller lignende. Dette er vesentlig hvis man ønsker å oppnå noe. Den dag i dag finnes det ingen god plan for verken finsk eller kvensk. Hvordan kan man for eksempel oppnå noe hvis man ikke har konkrete målsettinger? KDD er flink til å dokumentere at det blir brukt penger, men det finnes ingen tall for hvor mange flere kvener/norskfinner behersker sitt språk og tilhørende kultur.

KDD har i etterkant av resolusjonen i 2005 fjernet finsk, som har vært vårt språk i flere hundre år, uten noen form for saksbehandling. En gratis saksbehandling.

Teorien var at et eget finsk minoritetsspråk i Norge ville gjøre det mer attraktivt å beherske. Nå kan vi med stor sikkerhet fastslå at det er ikke mulig å erstatte finsk med kvensk. Det eneste tallet vi kan dokumentere viser en radikal nedgang i kulturbeherskelsen på finsk språk. Kvensk/finsk kultur foregår på norsk språk mer enn noensinne.

[1] Hovedoppgave: Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720 – 1996, Bjørnar Seppola, Institutt for språk og litteratur – Universitetet i Tromsø, 1996. s. 48

Stortinget

Resultatet av byråkratiets kamp mot finsk språk. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) – Udir.

Flere eksempler på kampen mot det finske språket i Norge

Da stadnamslova ble oppdatert for noen år siden ble det ulovlig med finske stedsnavn gjennom å usynliggjøre slike stedsnavn i lovteksten.

KDD har ordnet det slik at det bare gis prosjektstøtte til kvensk språk.

Like før språkloven ble foreslått i 2020, mener og fremstiller rådgivere i KDD (da KMD) at Norge formelt har fjernet finsk språk som regional- og minoritetsspråk for Norge (vedlegg 3). Dette i forbindelse med Europarådets språkpakt som Norge har ratifisert. KDD forklarte det med at finsk hadde stått oppført ved en feiltakelse (!) i over 10 år. Da hadde Europarådet rapportert om Norges oppfyllelse av finsk som minoritetsspråk i 10 år.

Når KDD behandler saken virker det som de definerer språket slik at det tilfredsstiller ordet “minoritet”. Vi mener at finsk språk tilfredsstiller benevnelsen “minoritet” i Norge på samme måte som svenske myndigheter gjør for Sverige. Finsk språk har uansett vært utbredt blant kvener/norskfinner i spesielt Troms og Finnmark.

KDD synes å glemme ordet “regional”. Finsk språk er et regionalt språk i nordlige deler av Fennoskandia for norske kvener/norskfinner. Vi har i henhold til folkeretten spesiell rett til språk som krysser over nasjonalgrenser, dette burde være en selvfølge i Norden – verdens mest integrerte region.

Vi ber også kommisjonsmedlemmene lese hvordan KMD fjernet skoltespråket. Denne vurderingen er ikke gjort uten velsignelse fra Sametinget.

Det nordiske landet Sverige

KDD kan dure frem med sin passive aggressive kampanje mot det finske språket fordi det er svært lite kunnskap eller oppmerksomhet om saksfeltet både i opinion og den politiske ledelsen. Det er også derfor vårt budsjett strupes.

I Sverige har finsk språk likeverdig status med alle andre lignende språk. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre dette i Norge?

 

Prosjekt: Psykisk helse

I disse dager gjennomfører UiT Norges arktiske universitet et vitenskapelig forskningsprosjekt som gjelder unge kvener/norskfinners psykiske helse. Innbydelse for å bli med i prosjektet, blant annet som informant, går til de som betrakter språket sitt som kvensk (vedlegg 4). De som betrakter finsk som sitt språk er definert bort.

Prosjektet bruker den «kvenske identiteten» som utgangspunkt for det vitenskapelige arbeidet rundt psykisk helse. Psykisk helse er svært kompleks. I en presentasjon av prosjektet ble vi fortalt at mange av informantene ikke helt visste noe om sin kvenske identitet. Det er synd i seg selv for kvener/norskfinner at man har mistet noe. For de fleste vil det være tidligere generasjoner som har blitt påført tapet.

Man kan nok dra med seg tapet flere generasjoner fremover på forskjellig hvis, for eksempel lavt utdanningsnivå og dårligere lønn. Men man skal være forsiktig med å bruke en diffus identitet som faktor for psykisk helse. Det som påvirker psykisk helse i stor grad er slike ting som arv, helseplager, rusmisbruk, omsorgssvikt, overgrep, økonomi etc.

Til og med driftsstøtten til organisasjonene blir avkortet hvis man ønsker å jobbe med finsk språk

Hovedgrunnen for ikke å inkludere finsk er formaliteter. Man har «lovfestet» støtte kun til kvenske språktiltak gjennom forskrifter som vi har skjønt ikke går via Stortinget.

Vi har derfor ikke lov å jobbe med finsk språk med statlig støtte.

Vi arrangerer med jevne mellomrom Den internasjonale finske skrivekonkurransen. (https://idil2022-2032.org/events-activities/the-international-finnish-writing-competition/) En konkurranse for de som skriver på finsk, karelsk, meänkieli, og kvensk. Målet er å gjøre finske språk mer populære i spesielt Norge, Sverige og Karelen (klarert av Utenriksdepartementet). Vi ønsker spesielt å motivere ungdommen til å lære seg finske språk. Vi har til dags dato ikke fått bidrag på kvensk.

På tross av et lite og detaljert budsjett på kr 140.000, – fikk vi nei fra Kulturdirektoratet å inkludere denne i vår driftssøknad for 2024. Skal vi tvinge folk til å skrive på kvensk? Hvor lenge skal man straffe de som forsøker å beherske finsk?

Vi får beskjed fra Kulturdirektoratet om å kalle språkprosjekter for kvensk. Vi må altså lyve for å få støtte. Dette på tross av at kvenske/norskfinske barn/ungdom har rett til undervisning i finsk i grunnskolen i Finnmark og Troms.

I vårt lille driftsbudsjett hadde vi lagt inn ca. 90.000 kroner til vår stipendordning. I 2024 har 23 elever søkt om finsk stipend. Ned fra 27 fra året før. En vanlig nedgang dessverre. Noe vi har advart mot i alle år, uten at noen reagerer.

Vi ble nektet støtte til stipendordningen vår. Av årets 23, leser 22 finsk. Alle fire i ungdomsskolen (10 klasse) leser finsk. Hva skal vi gjøre, si at disse tar kvensk? Kulturdirektoratet fungerer som et politi mot ethvert tiltak for å støtte våre barn/ungdom som har finsk som sitt hjertespråk.

Vi har aldri hatt folk i vanlig lønnet arbeid. 

Arbeidet med Sannhetsarbeidet har vist hvor lite staten støtter oss. For hver eneste reise til høring etc. i Oslo, inkludert overrekkelsen av rapporten 1. juni 2023, har vi måtte be om reisestøtte.

Dette har ingenting med dårlig budsjettering fra vår side.

I år har vi fått en driftsstøtte på under kr. 300.000, -. Støtten går til å tilfredsstille formelle krav ved å motta statsstøtte. Banalt sagt, vedlikeholde medlemsregister. Da faller hele tanken om at vi skal ha støtte til å drive interessearbeid bort.

Vår driftsstøtte har blitt mer enn halvert for 2024 fordi vi «motarbeider» andre nasjonale minoriteter og urfolk. Vi har ikke fått noen forklaring fra KDD hva dette «motarbeider» er for noe. Hvem har makt til å motarbeide noe som helst, KFR eller KDD?

Norge har penger, men KDD skrur av kranen til de med finske språkrettigheter. Bruken av midler er det kraftigste verktøyet også for kvener/norskfinner. Dette er en folkerettsstridig politikkutøvelse som mangler objektivt og fornuftig grunnlag.

Vi ønsker følgende oppdaterte forsoningstiltak:

  1. Vi ønsker en støtte til interessearbeid som utgår fra organisasjonens ønsker, ikke for å tilfredsstille hva KDD mener er våre interesser. En finansieringsordning som ikke er basert på Kulturdirektoratets vilkårlige skjønn. Vi ønsker finansiering som forvaltes på samme måte som de ordinære politiske partiene. Med den forskjellen at satsen bør være betydelig høyere for oss. Vi skal kunne sikres muligheten til å jobbe for våre interesser. Hvis partistøtten hadde vært slik den er for kvener/norskfinner i dag, hadde verken Høyre eller Arbeiderpartiet fått driftsstøtte fordi de ikke har den «rette» politikken.
  2. Allerede i statsbudsjettet 2025 må det iverksettes strakstiltak med midler for de språkbrukerne blant kvener/finner som betrakter finsk som sitt språk. Driftsmidler må øremerkes interessearbeid som inkluderer finsk språk. En million kroner til organisasjoner som kan dokumentere at de jobber for finsk språk. Finsk språk er en ressurs for Norge. Mer bærekraftig handel i nord mellom finskspråklige i Sverige, Finland og Norge; bedre forsvar av NATO områder i nord som er beskrevet på finsk; og bedre sivilt beredskap. Dette er tunge samfunnsbærende deler. I tillegg kommer mer og bedre kultur og annet folk-til-folk-samarbeid, på de lokale identitetsbærende språkene.
  3. Et annet forsoningstiltak er å oppdatere språkloven, bokloven, stadnamnlova, andre lover, og forskrifter til å likestille finsk med kvensk, som et minstemål. I språkloven må man endre § 8 til «Nordiske språk» og inkludere finsk med svensk og dansk. Språkloven må også ta hensyn til de regionale forholdene i Nord-Norge. Setningen «Offentlege organ kan svare på norsk» kan forandres. Norge er forpliktet til å gi finske statsborgere anledning til å bruke finsk språk i kontakt med myndighetene (vedlegg 5). Norges egne statsborgere må også få denne rettigheten!
  4. Egne beslutningsmekanismer/råd for kvener/finner (norskfinner, skogfinner) som svarer direkte til Stortinget med jevne mellomrom. 88 års ørkenvandring i departementet må avsluttes. Det er dobbelt så lenge som Moses vandret i ørkenen. I andre land kan minoriteter ha et konkret antall representanter i parlamentet, vi vil ikke ha noe slikt.
  5. Støtte til tiltak må baseres på (folkerettslige) behov og ikke innsnevrende politiske målsettinger. 90% av språkbrukerne har finsk som sitt hjertespråk. Det vil for eksempel si at ni av 10 av de som ønsker å skrive bok på sitt hjertespråk vil ønske å gjøre dette på finsk.

 

Språkbrukere har rettigheter. Språk i seg selv har ikke menneskerettigheter

Vi sier ikke at 90% av kvenske/norskfinske midler skal brukes til finske språkprosjekter. Det vi sier er at minoritetens individer skal kunne bruke det språket de selv ønsker. Å få støtte til dette. Slik det er nå får man kun støtte til kvenske språktiltak. Stortinget må basere sine avgjørelser på det som skjer i Norge, ikke om finsk språk er noe som «tilhører» Finland.

Samtidig er det finske språkets utbredelse i både Sverige og Finland det som gjør finsk språk i Norge aktuelt og interessant. Kvener/finner (norskfinner, sverigefinner, og andre finner) har et fellesspråk og kulturelle fellestrekk som må hegnes om.

 

Det krever stort politisk mot

Vi har poengtert i alle våre møtepunkter med Kontroll- og konstitusjonskomiteen viktigheten av det finske språket. Det er ekstremt viktig å støtte alle opprinnelige språk og kultur i Nordområdene. Det finnes ikke noe realistisk alternativ for å opprettholde faste langsiktige samfunn i nord.

Vi er ikke opptatt av å se tilbake. Vi er ikke opptatt av å reparere skade. Vi er ikke en utgift, vi er en investering. Vi er opptatt av å bruke vår identitet, språk og kultur som en ressurs for fremtiden.

Stortinget har tidligere skåret gjennom når departement og byråkrati har motarbeidet vår viktigste identitetsmarkør.  Denne gangen må det gjøres med et sannhetsarbeid som skulle avdekke urett mot finsk-ugriske minoriteter. De ignorerte uretten mot finsk språk fordi den fremdeles er en del av en uforståelig agenda.

Vedlegg:

  1. Utredningskostnad SEK 157.000, – og mandat på statsbudsjettet 2002. Kap. 500, post 21.
  2. Utredningen «Kvenskans status»
  3. Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Europarådet
  4. Vitenskapelig innbydelse
  5. Nordisk språkkonvensjon

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!
Skuffelsen

Av |2024-10-06T01:08:37+02:00oktober 5th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Vipps i Sverige

Nå kan du vippse en kven i Sverige

Vipps MobilePay

Kvensk Finsk Riksforbund er svært fornøyd med at kvener/finner i alle våre tre nærmeste nasjonalstater nå kan overføre penger til hverandre i hele Fennoskandia, inkludert Danmark. Vi har fått en pressemelding fra Vipps MobilePay og Arne Garborg med den gode nyheten.

Del denne på:

Her er de viktigste tjenestene som nå er tilgjengelige i Kveenimaa:

1. Svenske vipps-brukere kan betale både til private og butikker i Norge

2. Svenske vipps-brukere kan motta penger fra privatpersoner i Norge.

3. Vipps/MobilePay brukere i Norge, Sverige, Finland (og Danmark) kan privatpersoner overføre penger seg i mellom.

4. Generelt 4% gebyr (2% for svenske vippsbrukere frem til 1. november)

Nå kan også svensker vippse penger. Det blir dermed like enkelt å sende penger til en svenske som det er å vippse i Norge. 

Fra nå kan svenskene laste ned Vipps-appen. Dermed kan de motta og sende penger til venner og familie i Norge, Danmark og Finland. På samme enkle måte som brukere i Danmark, Norge og Finland har kunnet siden juni. Svenske Vipps-brukere vil også kunne betale med Vipps i norske butikker og bedrifter som tilbyr Vipps.

 – Vi har som mål å forenkle hele Norden. Derfor er vi utrolig glade og spente for at vi nå er tilgjengelige i Sverige. Utenlandsbetalinger mellom Norge, Danmark og Finland har vært en suksess. Det gjør at vi forventer en stor økning i antallet utenlandsbetalinger nå som Nordens største land blir med på moroa, sier Rune Garborg, sjef i Vipps MobilePay.

Frir til svenskene

I tillegg til enkle utenlandsbetalinger på tvers i Norden, vil det også være mulig for svensker å bruke flere funksjoner finnes i Vipps-appen. Vipps-sjefen er ekstra spent på hvordan svenskene vil sette pris på oppgjørsfunksjonen som kan brukes på tvers av grensene. Noe som gjør det til er perfekt verktøy når nordiske venner skal dele kostnadene etter for eksempel en tur eller middag.

– Vi ser frem til å tilby svenske vippsere den samme enkle og trygge betalingsopplevelsen som millioner allerede nyter godt av i Norge, Danmark og Finland, sier Garborg.

Rustet for konkurranse

Vipps MobilePay har til sammen 12 millioner brukere og 500 000 utsalgssteder i Danmark, Norge og Finland.

 – Siden MobilePay og Vipps slo seg sammen, har vi drømt om å favne hele Norden i en enkel app som alle kan bruke. Vi konkurrerer mot de største merkevarene i verden, og nå har vi det perfekte grunnlaget for å lansere nye tjenester som gjør at vi stiller sterkt i konkurransen om Norden, avslutter Garborg.

Svenske vipps-brukere kan bruke Vipps for å betale i butikker og til bedrifter i Norge allerede i dag. Samtidig jobber selskapet med en løsning for å åpne opp for å betale til butikker og bedrifter i alle de fire markedene med Vipps, eller MobilePay som tjenesten heter i Danmark og Finland.

Vipps-appen blir tilgjengelig for både iOS og Android i Sverige i dag. I forbindelse med lanseringen senkes prisen for å sende penger over landegrenser fra fire prosent til to prosent frem til 1. november.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!

Av |2024-10-06T05:11:39+02:00oktober 5th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Senterpartiets rasisme påvirker hele Norge

Riksmedia skriver ikke om folkerett, hytta, og geita

Senterpartiets rasisme

Like etter at tidligere politiske redaktør i Bladet Nordlys, Skjalg Fjellheim, ble statssekretær i Finansdepartementet stilte han opp i en VG podkast. Her kommer det frem to temaer vi synes er interessant: Angrepet på Nordkalottfolket og riksmedia som svikter landet utenfor Oslo.

Del denne på:

Senterpartiets nye statssekretær i Finansdepartementet Skjalg Fjellheim ignorerte i sin tid som politisk redaktør i Nordlys de finskættede i Norge. Han er Senterpartimann uten tvil. Den etniske politikken påvirker resten av Norge langt utover Kveenimaa og Sápmi enn det folk er klar over.

To interessante angrep

Statssekretær Fjellheim stilte opp i VG-podkasten Mediebobler 24. august. Her angriper han spesielt to forhold:

  1. Det politiske partiet Nordkalottfolket
  2. Riksmedia dekker ikke hele Norge
  1. Det politiske partiet Nordkalottfolket

Partiet som har sitt utspring i den samiske politikken, stiller nå opp i nasjonal politikk. De har fått fotfeste i Finnmark fylke. Det er sannsynlig med Stortingsrepresentant fra og med 2025 – på bekostning av Senterpartiet (SP).

Nordkalottfolket kan få mandater både i Troms og Nordland på sikt.

Fjellheim er redd for at Nordkalottfolket kan gjøre Norge mer sårbar for russisk aggresjon.

Både Same- og Stortinget?

Fjellheim kan tolkes dithen at Nordkalottfolket ikke burde ha anledning til å stille opp i Stortingsvalget.

Da skjærer SP greinen de selv sitter på.

SP har sitt utspring i nasjonalpolitikken. De stiller til valg også i det samiske.

Senterpartiets unike stilling

SP sitter ved roret i to regjeringer, både den nasjonale og den samiske.

Samisk politikk påvirker alle i Norge

Samisk politikk utformes kun fra et samisk ståsted. Riksmediene ser ikke at dette påvirker andre rettigheter. Samisk politikk gjelder ikke bare Finnmark. Den gjelder resten av landet i større grad enn folk er klar over.

SP er farligere enn det Nordkalottfolket noensinne kan bli

Alle disse forhandlingene berører mange andre enn samene og SP:

  • Når Sametinget konsulterer med departementene, sitter representanter fra SP/samene på begge sider av bordet.
  • Når Sametinget forhandler om Plan- og bygningsloven, sitter SP/samene på begge sider av bordet.
  • Når Statsbudsjettet for samiske tiltak fastsettes, sitter SP/samene på begge sider av bordet.
  • Når Sametinget forhandler med Landbruks- og matdepartementet om bruken av det meste av landets utmark sitter SP/samene på begge sider av bordet. En ny reindriftslov har høringsfrist 1. oktober. Lovutkastet har ingen forsvarlige konsekvensanalyser for «nordmenns» bruk av utmark. Reindrift berører bortimot halvparten av Norges areal, inkludert Trøndelag og Innlandet. Reinbeitedistriktene setter føringer på hvordan arealene forvaltes. Dette skjer uten vanlige offentlige prosesser.
  • Sametinget har hatt konsultasjoner med Klima- og miljødepartementet lenge før forslag til ny motorferdsellov i utmark og vassdrag ble lagt frem. I forslaget står det at loven skal ta hensyn til samisk kulturutøvelse, som om smalahovekulturen på Voss ikke eksisterer, eller at utmarkskulturen til de finskættede ikke har livets rett.

Forhandlingene eller konsultasjonene mellom representanter fra SP/samene på begge sider av bordet setter premissene for mange prosesser og derfor sluttresultater. Disse er ved lov hemmelige og unntatt offentligheten!

Dagens folkerett i Norge er juridisk, etisk og etnisk uholdbar

Et av formålene med internasjonal rett er å unngå avgjørelser basert på rasisme/etnisitet. All folkerett baserer seg på sameksistens mellom forskjellige likeverdige etniske grupper.

Folkeretten gir ikke samene rett til å utøve sin kultur overalt. Folkeretten tillater ikke at man kan ignorere andres rettigheter. For SP/samene er det mulig i Norge.

Fjellheim er bekymret for at Nordkalottfolket skal involvere seg i nasjonalpolitikken.

Det er et større problem at SP allerede er både i den nasjonale og samiske politikken.

Enten Same- eller Stortinget!

Løsningen er at nasjonale parti ikke kan stille til valg på Sametinget, og at partiene på Sametinget ikke kan stille til valg på Stortinget.

  1. Riksmedia dekker ikke hele Norge

NRK har et sterkt lokalt monopol og tilstedeværelse i hele Norge. Men de har et mandat. NRK utøver etnisk/rasistisk politikk. Her er et enormt geografisk og fagmessig hull som andre riksmedier bør fylle.

Fjellheim startet som journalist rundt 1990 blant annet som korrespondent for Dagbladet. Ikke med kontor i Stockholm, men Tromsø.

Nå dekker ikke riksmediene distriktene like godt. Fjellheim mener riksmediene, og derfor folk flest, taper forståelsen om det som foregår for eksempel i Finnmark (og i Kveenimaa/Sápmi).

Riksmedia skriver ikke om folkerett, hytta, og geita

Reindriftsloven kan uten hensyn til andres rettigheter redusere verdien til hytta på landet for folk som holder til i Stor-Oslo. Bønder har allerede måtte legge ned geitbruk på grunn av reindriften. For mange kan det være snakk om store verdslige og åndelige verdier.

Riksmedias forsømte ytringsplikt

Det media ikke formidler har også stor betydning og får konsekvenser.

Hvordan SPs rasisme påvirker statsbudsjettet 2025

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!

Av |2024-10-06T03:42:17+02:00oktober 5th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , |

Senterpartiets rasisme på statsbudsjettet 2025

Senterpartiet fullfører den etniske rensing av det finskættede

Senterpartiets rasisme

Kvensk Finsk Riksforbund opplever at Senterpartiet er det partiet som er mest opptatt av etnisk politikk/rasistisk politikk. Kampen mot vårt finske språk har i stor grad vært ledet av Senterpartiet. Det har vært spesielt ille etter at det lille partiet har vært i både den samiske og den nasjonale regjeringen. Dette gir seg utslag på statsbudsjettet.

Del denne på:

Senterpartiet er et lite parti som sitter i midten. De har derfor mulighet til alltid å være i regjering, det er bare å lene seg litt til høyre eller venstre. I motsetning til SV og FRP for eksempel. Senterpartiet har mer makt enn det stemmetallet skulle tilsi. Senterpartiet sitter ved roret i to regjeringer, både den samiske og den nasjonale. Dette er problematisk av flere etiske og etniske grunner.

Kjøp av samiske velgere

For å øke velviljen blant sine samiske velgere økte Senterpartiet budsjettet fra den nasjonale regjeringen til den samiske regjeringen med 80 millioner kroner eller 15 prosent for 2024. Senterpartiets støtte raste nedover som kjent i samiske kjerneområder med rundt 80 % i 2023.

Ingen støtte for det finske

I hele Finnmark og Troms har finskættede rett til å lære finsk på grunnskolen. Senterpartiet diskriminerer dem med finsk bakgrunn der de kan. Senterpartiet fjerner all støtte til disse interessene der de kan. Empirien er solid. Dette har vært en langsiktig interesse blant samiske ledere helt siden Ole Henrik Maggas tid som Sametingspresident.

Senterpartiets to melkekyr

Senterpartiet skiller de finskættede i to båser. De som har vært med å bygge velferdssamfunnet over flere hundre år og de som har gjort det siden 1950. I 2024 behandler Senterpartiet mennesker som om de er melkekyr.

Rasistisk statsbudsjett

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) skal om noen få dager legge frem et nytt statsbudsjett som nok en gang kommer til å bruke mye mer penger på det samiske enn de finskættede.

Det er også indikasjon på at uansett hvor mye som overføres på elektronisk linjer til Sametinget så uteblir resultatene. Noe er galt når man aldri synes å oppnå mål, som i henhold til folkeretten skal være konkrete.

Verken samer eller de finskættede er tjent med å famle i blinde

Generelt sett observerer vi at myndigheter som jobber med etniske/rasepolitikk har en uheldig holdning til statens pengebinge. Man er opptatt av å registrere og synliggjøre hvor mye av skattebetalernes penger som brukes. Og mindre opptatt av å nå fornuftige mål for de etniske folkegruppene.

Rasismen eskalerer år etter år

Statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) som står bak 1950 fjøskonstruksjonen og folkerettsbruddet fastsetter hva samene og de finskættede blir tildelt på statsbudsjettet i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Diskrimineringen øker hvert år på det kraftigste virkemiddelet, pengebruken.

Ut av Norge, flytt til Finland!

I tillegg fortsetter Anti og KDD kun å støtte en del av de finskættede. I det stille peker hun langfingeren mot alle barna som ønsker å lære seg finsk.

Begge forskjellsbehandlingene er massive brudd på folkeretten

Det er ikke adgang for en stat til å diskriminere forskjellige folkegrupper. Det er ikke adgang til å forskjellsbehandle interesser innad i en folkegruppe. Diskrimineringen er ikke i nærheten av å være basert på fornuftige eller objektive kriterier som folkeretten krever. En folkerett som Norge har forpliktet seg til. Senterpartiets diskriminering er bunnløst rasistisk.

Diskriminering er direkte skadelig for Norge

I århundrer har spesielt Finnmark måtte utholde norske myndigheters kjølige forhold til nabolandet Finland. Næringslivet i Finnmark hadde garantert hatt bedre kår om industri- og handelssamarbeidet med Finland hadde vært like antirasistisk som den mellom Sverige og fylkene som grenser mot Sverige.

For å ikke snakke om forsvar og beredskap. Norsk ungdom skal forsvare norsk, finsk og svensk område sammen med finsk og svensk ungdom. Det vil unektelig være bedre om en større andel av ungdommen kan det finske språket. Det finske språket beskriver mye av geografien som soldatene skal forsvare i Fennoskandia.

Senterpartiet fullfører den etniske rensing av det finskættede

Det uroer ikke forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at elevtallet i grunnskolen som har finsk undervisning i Troms og Finnmark har sunket til under det halve på kort tid. For Senterpartiet er det viktigere å fullføre en etnisk rensing av det finskættede enn å forberede seg best mulig mot bjørnen i øst.

Hvordan SPs rasisme påvirker hele Norge

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem!

Av |2024-10-06T03:40:29+02:00oktober 5th, 2024|Kategorier: Lederartikkel|Stikkord: , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen