John Gustavsen innledet temaet vedrørende miljø på vegne av kvenene med «Lakseoppdrett – en trusel mot natur og fremtiden». Flere eksperter hadde innlegg på de fire fagtemaene på verdenskongressen: Språk, kultur, miljø/klima, og media.

En viktig del av kongressen er å utarbeide forslag til myndigheter og andre interessenter. I henhold til folkeretten har urfolk rett til å påvirke mye av de viktige sakene som direkte påvirker dem. Det er folkene selv gjennom sine frivillige organisasjoner som skal ha denne med-/selvbestemmelsesrollen.

Den finsk-ugriske verdenskongress betrakter alle de forskjellige gruppene som urfolk. Dette gjelder på en måte også for de folk der det finsk-ugriske folket er majoritetsfolket som for eksempel Estland og i enkelte republikker i Russland.

Anbefalingene er runde i kanten fordi de er konsensusbaserte. Internasjonalt samarbeid og nasjonale tiltak må sees i et lengre perspektiv. Kvenene sendte inn fem forslag inkludert et eget faginnspill på tema 3 til verdenskongressen. Vi ser spor av alle våre anbefalinger i både temaene og ikke minst resolusjonen.

TEMA 1 – Språk og identitet

TEMA 2 – Finsk-ugriske kulturer – fra gamle til nye tradisjoner

TEMA 3 – Finsk-ugriske folk i endrede miljø

TEMA 4 – Massemedier og kommunikasjon

TEMA 1 – Språk og identitet

Moderatorer:

Niina Sinkko (Finland),  Olga Kokkojeva (Karelen), Mart Rannut (Estland)

Møtet ble holdt over en dag, omtrent 100 deltakere deltok i gruppens arbeid. Emner for diskusjon var:

– Foreldres ansvar og rolle i å overføre språket til fremtidige generasjoner

– Frivillige organisasjoners rolle og oppgaver i bevaring og utvikling av de finsk-ugriske språkene

– Beste praksis i undervisning i finsk-ugriske språk (i form av presentasjoner og utstillinger)

Under arbeidet med seksjonen ble rapporter hørt, og det ble holdt en generell diskusjon om de oppgitte emnene.

Medlemmene uttrykte sin ekstreme bekymring for situasjonen med å overføre språket til neste generasjon og ga følgende anbefalinger:

ANBEFALINGER

– Det anbefales å starte arbeidet med å bevare språket allerede i den prenatale perioden ved å utdanne unge foreldre om spørsmålene om å bevare morsmålet i familien og oppdra et tospråklig barn. Det er viktig å jobbe for å bevare språket på mikronivå ved å kommunisere med foreldre, eldre slektninger og organisere fritidsaktiviteter på morsmålet, og ødelegge myter om farene ved tospråklighet.

– Bevaring av språket er umulig uten utdanning i morsmålet på alle utdanningsnivåer fra førskole til høyere utdanning. Mangelen på utdannelse på morsmålet fører uunngåelig til en folklorisering av språket. Det er viktig å jobbe med å undervise lese- og skriveferdigheter blant mennesker som ikke har slike ferdigheter på morsmålet.

– Det er nødvendig å skape en mulighet for unge mennesker til å bli hørt og bli aktiv i forhold til å bevare morsmålet.

– Muligheten for fjernkommunikasjon og utdanning gir en ny drivkraft for utviklingen av det finsk-ugriske samarbeidet. Det er verdt å bruke disse mulighetene med frimodighet og utvide samarbeidsnettverkene dine og gå til en global driftsmåte.

– Alle ovenstående tiltak er umulige uten langsiktige spesifikke programmer for utvikling av språket på regionalt nivå og uten regelmessig administrativ og økonomisk støtte fra regionale og statlige myndigheter. Ansvaret for bevaring av språk kan ikke bare flyttes til familier og frivillige organisasjoner, dette ansvaret ligger hos hele samfunnet.

– Programmer for utvikling av språk bør omfatte hele spekteret av nødvendig arbeid: fra utvikling av læremateriell av høy kvalitet og opplæring av spesialister til skapelse av arbeidsplasser innen utdanning, media, i offentlig sektor osv. Kunnskap om språket bør være etterspurt i arbeidsmarkedet.

– Tospråklige og flerspråklige borgere er rikdommen i landet deres!

TEMA 2 – Finsk-ugriske kulturer – fra gamle til nye tradisjoner

Moderatorer:

Ildiko Lehtinen (Finland), Madis Arukask (Estland)

Seksjonen deltok av 42 personer på stedet og 28 personer via Internett.

1 Holdning til naturen – Dette er et viktig tema og tar for seg det bredere spørsmålet om biologisk mangfold. Det var planlagt at det var representantene for de nordlige minoritetene som ville delta i diskusjonen om dette emnet, men dessverre kunne de ikke delta i kongressens arbeid.

2 Immateriell kulturarv representerer skikker, ritualer, ulike uttrykksformer, tradisjonell kunnskap og ferdigheter, muntlige tradisjoner og språk, håndverk, kunst. I tillegg er det også danser i forskjellige former, inkludert tradisjonelle festivaler.

De karakteristiske trekk ved slike gjenstander fra kulturarven er forbindelsen med natur og historie, kulturelt mangfold og overføring fra generasjon til generasjon.

Vi påpeker at immateriell kulturarv i hverdagslivet også inkluderer familietradisjoner, som ofte har sine egne lokale egenskaper.

På tradisjonelle høytider og innenfor rammen av folklorefestivaler manifesterer kultur seg som en nasjonal identitet.

3 Immateriell kultur i naturlige miljø understreker behovet for bevaring og bærekraftig utvikling av en levende immateriell kultur i sitt naturlige miljø og anser følgende viktig:

ANBEFALINGER

– overvåking og systematisering av gjenstander med immateriell kulturarv, inkludert kulturbærere,

– å sikre tilgang til et bredt spekter av brukere til elektroniske informasjonsdatabaser over gjenstander og bærere av kulturarv, inkludert for popularisering av tradisjonell kultur blant finsk-ugriske ungdommer og for å forhindre uautorisert bruk av det tilsvarende objektet.

Etter vår mening spiller det kulturelle rommet en stor rolle, og derfor er forbindelsen med naturen grunnleggende i prosessen med å bevare og utvikle den immaterielle kulturarven.

I denne forbindelse presenterer seksjonen følgende resultater:

– Immateriell kulturarv er en levende tradisjon som kan fungere i gjenopplivede former.

– Overføring av immateriell kulturarv fra generasjon til generasjon er først og fremst mulig i territoriene der folket tradisjonelt har vært bosatt, med direkte involvering av kulturbærerne selv. Derfor er det nødvendig å bevare et gunstig og tilgjengelig kulturelt rom for alle deltakere i denne prosessen.

– Juridisk regulering er viktig innen bevaring og bruk av kulturelle gjenstander og gjennomføring av kulturelle rettigheter.

I denne forbindelse er det ekstremt viktig å forenkle anskaffelsen av arkiv- og museumsmateriell som er nødvendig for å gjenskape de kulturelle verdiene til de finsk-ugriske folkene.

– Basert på internasjonal kompetanse og felles arbeid er det også nødvendig å konsolidere enhver nasjons rett til å ha sitt eget museum og å opprette museer for de menneskene som ikke har slike museer (som for eksempel ingermanlendinger).

– Vi anser det som viktig å utvikle nasjonale idretter og fysisk kultur hos de finsk-ugriske folkene, inkludert å holde konkurranser.

TEMA 3 – Finsk-ugriske folk i endrede miljø

Moderatorer:

Dmitri Harakka-Zaytsev (Ingrer), Peep Mardiste (Estland)

ANBEFALINGER

En respektfull holdning til naturen, fri tilgang til tradisjonelle naturressurser og deres rimelige forbruk er essensielle elementer i det finsk-ugriske og samojediske folks identitets- og verdisystem.

Å sikre en uløselig forbindelse med det naturlige miljøet, fri tilgang til tradisjonelle naturressurser og tradisjonelle matvaresystemer er kjernegrunnlaget for å bevare kulturen til de finsk-ugriske og samojediske folkene.

Overføring av immateriell kulturarv fra generasjon til generasjon er først og fremst mulig i territoriene der folket tradisjonelt har levd. Det må være direkte involvering av kulturbærerne selv i beslutningsprosesser knyttet til dette territoriet og deres interesser. Bevaring av et tilgjengelig sosiokulturelt naturmiljø, et gunstig miljø for kulturbærere er en obligatorisk forutsetning for å organisere enhver økonomisk aktivitet i deres områder.

De siste tiårene har vært preget av en aktiv endring av naturlandskap, en nedgang i biologisk mangfold og naturlige gjenstander som forsvinner, forårsaket av økt menneskeskapt innvirkning.

Intensiv industriell utvikling i nye territorier og i farvann med tilhørende aktiviteter og forurensning skader lokalbefolkningens fysiske og følelsesmessige velvære på steder befolket av finsk-ugriske og samojediske nasjoner. Forringelse av miljøet og skade på tradisjonelle matvaresystemer medfører negative demografiske konsekvenser og en trussel mot bevaring av genforrådet.

Spesielt viktig blir utviklingen av miljøundervisning for alle medlemmer av samfunnet på grunnlag av de formelle og ikke-formelle utdanningssystemene.

I denne forbindelse har seksjonen «FINSK-UGRISKE FOLK I ENDREDE MILJØ» utviklet følgende ANBEFALINGER:

VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk:

1. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til å implementere prinsippet om fri, forutgående, informert samtykke (FPIC).
2. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til praktisk talt å sikre deltakelse fra representanter for disse folkene i prosessene for å utvikle et regelverk, programmer, strategier for regional økonomisk og sosial utvikling, samt investeringsplaner for å garantere oppfyllelse av lokalbefolkningens interesser.
3. Oppfordrer statene med finsk-ugriske og samojediske befolkninger til å sikre at interessene til finsk-ugriske og samojediske folk reflekteres i realiseringen av handlingsplaner for gjennomføring av 2030 FNs bærekraftsmål (SDG).
4. Oppfordrer statene med finsk-ugrisk og samojedisk befolkningen til å forplikte seg til å oppnå klimanøytralitet innen 2050 eller tidligere for å unngå potensielt ødeleggende konsekvenser av klimaendringene.
5. Vurderingen av eksistensen og tilstanden til territorier og farvann for tradisjonell ressursbruk skal gjennomføres i fellesskap av kompetente statlige og kommunale myndigheter med deltagelse av offentlige organisasjoner med sikte på deretter å etablere spesielle restriktive tiltak for å sikre land og vann tilstrekkelighet og ukrenkelighet. Lokalbefolkningen må ha ubetinget tilgang til tradisjonelle naturressurser.
6. Oppfordrer de finsk-ugriske og samojediske folkene til å foretrekke varer og tjenester levert etter de mest miljøvennlige metodene og / eller av lokale produsenter som utfører tradisjonelle økonomiske aktiviteter.
7. Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til å fastsette krav for å ta hensyn til oppfatningen fra lokalbefolkningen som bor på territoriet til den planlagte investeringsaktiviteten og om fraværet av skade på gjenstander som er håndgripelige og immateriell kultur som forutsetninger og for å skaffe tillatelser til gjennomføring av investeringsplaner.
8. Understreker at på grunn av naturens sentrale rolle som bomiljø, matsystem og åndelig kilde, er det viktig å gi miljøopplæring til yngre generasjoner av finsk-ugriske og samojediske mennesker for at disse nasjonene skal overleve.
9. Oppfordrer utdanningsmyndigheter i land med finsk-ugriske og samojediske personer til å innlemme undervisning i tradisjonell naturbruk og respektfull holdning til naturen i læreplaner for formell utdanning og å samarbeide med tilbydere av ikke-formell utdanning for å sikre bred tilgang til respektiv utdanning for befolkningen.
10. Foreslår utdannings- og miljømyndigheter i land med finsk-ugriske og samojediske folk å utveksle beste praksis, metoder og materialer for å tilby miljøundervisning.

TEMA 4 – Massemedier og kommunikasjon

Moderatorer:

Marina Fedina (komi), Sven-Erik Soosaar (Estland)

På møtet i temaseksjonen «Midler for massekommunikasjon» tok vi opp ulike aspekter av hvordan det finske språk fungerer i tradisjonelle medier, sosiale nettverk og rollen språkressurser og informasjonsteknologi har i bevaring, vekkelse og utviklingen av språk og kulturer blant de finsk-ugriske folkene.

Syv hovedtaler ble holdt, i seksjonen deltok 28 personer

Forslag til inkludering i resolusjonen om emnet for seksjonen:

1. Fremme transformasjonen av tradisjonelle medier til blandede medier for kommunikasjon – fra trykte medier til elektroniske-kanaler og kryssmedier, inkludert å bruke en multimedia tilnærming mer aktivt – overføring massemedier «fra aviser» til å åpne fysisk og virtuelt rom – datamaskin, smarttelefon osv.
2. Opprette nye på grunn av ungdommens migrasjon til underholdningsplattformer type innhold for å formidle identitet og stoppe kulturell og mental assimilering;
3. Sosialiser språkbruken i det offentlige rom, i inkludert internett og reklame;
4. For effektiv markedsføring av de finsk-ugriske språkene i det elektroniske informasjonsrom ved å fremme på alle mulige måter profesjonelle interregionale og internasjonale samarbeid.
5. Populariser og støtte de beste markedsføringspraksisene og bruken av språkene til de finsk-ugriske folkene i massemediene, kommunikasjon og elektronisk rom, inkludert å vurdere spørsmålet om å etablere en spesialpris fra den internasjonale rådgivende komiteen til de finsk-ugriske folkene.
6. Å skape et felles informasjons-finsk-ugrisk felt for utveksling av viktige og operativ informasjon om de finsk-ugriske og samojediske folkene, om kalender med viktige og viktige hendelser, interessant og effektiv metoder, ny praksis for å popularisere morsmål.

Tõnu Seilenthal presenterer resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress den 18. juni i Tartu, Estland.

Stikkord fra resolusjonen er språk, kultur, miljø og media. Den VIII finsk-ugriske verdenskongress sier det finsk-ugriske fellesskapet og samarbeidet er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid. De finsk-ugriske og samojediske folkegruppene strekker seg fra Europa til Asia.

Resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Verdenskongressen erklærer at forpliktelsen til menneskerettigheter, nasjonale minoriteter og urfolk, ytringsfrihet, verdig språkutvikling og tradisjonell kultur, gjensidig respekt mellom folk og land fortsatt er sentrale retningslinjer i den rådgivende komiteens og verdenskongressens aktiviteter.

Vi, delegatene fra Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk (heretter kalt «verdenskongressen»), uttrykker vår støtte for prinsippene, målene og målene for samarbeid mellom de finsk-ugriske folkeslagene i verden, vedtatt ved Den I verdenskongress for finsk-ugriske folk (Syktyvkar, 1992), og erkjenner betydningen av å holde verdenskongressene, som har fått status som en autoritativ aktør i det sivile samfunn, en fullverdig deltaker i den finsk-ugriske bevegelsen og tilhørende sosiokulturelle prosesser.

Verdenskongressen vurderer positivt stillingen til forskere som har bevist slektskapet mellom folkene i de finsk-ugriske og samojediske gruppene.

Vi anerkjenner den viktige rollen som verdenskongressen og den rådgivende komiteen til de finsk-ugriske folkene (heretter kalt «den rådgivende komiteen») når det gjelder å støtte og utvikle effektivt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folkeslag over politiske grenser, som har pågått i mange tiår og vil fortsette i fremtiden. Det bør bemerkes at den rådgivende komiteen og verdenskongressen også er viktige virkemidler for å støtte grenseoverskridende folk og deres fruktbare samarbeid.

Den rådgivende komiteen støtter vellykket representanter for de finsk-ugriske og samojediske folkene i den sosiokulturelle regionen «Russland, Øst-Europa, Transkaukasia og Sentral-Asia» på forskjellige internasjonale plattformer på høyt nivå. Den rådgivende komiteen deltok aktivt i to FNs arbeidsgrupper: om sluttføringen av erklæringen om urfolks rettigheter (1995-2000) og om opprettelsen av FNs permanente forum for urfolksspørsmål (UNPFII).

Verdenskongressen har blitt en plattform for det internasjonale samfunnet for å forstå problemene med ungarere som bor på hjemlandet i nabolandene Ungarn. Opptaket av Setos til den rådgivende komiteen var en betydelig støtte for den internasjonale anerkjennelsen av Setos som et folk. Den rådgivende komiteens aktive stilling bidro til å rette oppmerksomheten mot de liviske spørsmålene i Latvia.

Verdenskongressen bemerker at takket være erfaringene og det konstruktive arbeidet i den rådgivende komiteen, intensiverte medlemmene i regionene arbeidet med utvikling og vedtakelse av lover innen urfolks rettigheter, bidro til opprettelsen av sentre for nasjonal kultur og håndverk, det finsk-ugriske kultursenteret i Den russiske føderasjonen, ga en ny impuls for opprettelsen og videre aktiviteter av vitenskapelige, pedagogiske, kreative foreninger, organisasjoner av urfolks tradisjonelle økonomiske aktiviteter, utvikling av et nettverk av offentlige organisasjoner fra de finsk-ugriske og samojediske folkene.

Verdenskongressen erklærer at engasjementet for menneskerettigheter, nasjonale minoriteter og urfolk, ytringsfrihet, verdig utvikling av språk og tradisjonell kultur, gjensidig respekt mellom folk og land fortsatt er sentrale retningslinjer i arbeidet med den rådgivende komiteen og verdenskongressen.

Verdenskongressen støtter mangfoldet av former for interkulturelt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folk, sivilsamfunnets institusjoner, myndighetsorganer, det akademiske samfunnet for å sikre fred, velstand og bærekraftig utvikling, inkludert bevaring av et gunstig miljø for samtidsrepresentanter for våre folk og for fremtidige generasjoner.

Verdenskongressen ønsker velkommen avholdelse av konstruktive diskusjoner på både tradisjonelle og nyopprettede plattformer, hvis organisasjon har som mål å støtte gjensidig forståelse og utvikle kulturelle bånd. Deltakelse fra representanter for våre folk i dem bidrar til styrking av den finsk-ugriske bevegelsen.

Vi anerkjenner finsk-ugriske kulturhovedsteder som en god og bærekraftig praksis for finsk-ugrisk samarbeid, og bidrar til utviklingen av både bosetningene, som har hatt kulturhovedstadstittelen, så vel som hele lokalsamfunnet. Vi ber representanter for stater og lokalsamfunn om å delta aktivt i fortsettelsen av dette kulturelle samarbeidsprogrammet.

VIII-verdenskongressen for finsk-ugriske folk, med temaet «Kulturlandskap – sinn og språk» uttrykker full støtte for det internasjonale tiåret med urfolksspråk 2022-2032, kunngjort i FNs generalforsamlings resolusjon (A / 74/396, 18.12.2019). Den rådgivende komiteen jobber tett med UNESCO som forberedelse til det internasjonale tiåret for urfolksspråk. Siden 2020, med fokus på rettighetene til morsmål blant urfolk, og erkjenner at hver nasjon som morsmål for et språk og en kultur er unik og krever den samme unike tilnærmingen for å løse språklige spørsmål, ble vi involvert i dannelsen av den globale planen av handling og utvikling av praktiske løsninger.

Verdenskongressen oppfordrer statene til å følge generelt aksepterte standarder for bruk av språk fra nasjonale minoriteter på steder hvor de er historiske.

Alle anbefalingene fra arbeidsgruppene til Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk er en integrert del av denne resolusjonen.

Tartu, Estland, 18. VI 2021