Lekkasje fra hemmelig revolverintervju

Kven var bevæpnet på møte!

Vi har fått nyss om en alvorlig revolversak og presenterer den her så langt det lar seg gjøre. Avisene Framtid i Nord og Ruijan Kaiku ved redaktørene Kjetil Martesønn Skog og Arne Hauge har innrømmet at noen ytrer mishag mot Kvenenes forbund og Frank Jørstad.

Hvis vi bare trenger å vente til ettertid for å ta dere for uriktige påstander, så trenger vi vel strengt tatt ikke å gjøre noe som helst. (Kvenenes forbund)

Del denne på:

En person med høy stilling i Kvenenes forbund skal ifølge media over en lengre periode ha vært bevæpnet. Avisen skal ha konfrontert Kvenenes forbund etter et seminar høsten 2022 med anonyme kilder.

Avisen skriver i en e-post til forbundet 28. november 2022:

Saken går på at det er bekymring og spørsmål ute og går, fordi noen mistenker at det er et pistolhylster du bærer under jakkeslaget. På bildet ser man noe skuldermonterte greier som vekker samme assosiasjon. Det her trenger vi en avklaring på. Du bør avkrefte/bekrefte mistanken. Hvis det er en misforståelse og en innretning relatert til noe annet, bandasje/støtte, helse eller oppbevaring eller noe sånt, så skal vi sørge for å forklare saken overfor våre lesere.

Dagen etter kommer nok en e-post:

Har du bæretillatelse for pistol/revolver? Var du bevæpnet på møtet?

Nesten ett år senere kommer det nok en henvendelse fra avisen:

Saken er den samme, så spørsmålet er hvorfor du går med pistolhylster på offentlige arrangementer?

Kilder vi har snakket med sier at din våpen-relaterte framferd er egnet til å skremme/skape frykt og derfor svært kritikkverdig. Dette forsterket ved at folk umulig kan vite om du har skytevåpen eller ei i et pistolhylster som er tilkneppet og eller skjult bak jakke. Kommentar til det?

Vi hører også at folk vegrer seg for å delta på møter og ta ordet når du er til stede. Du anklages også for å gjøre dette med viten og vilje. Det betyr i praksis at din bæring av pistolhylster oppfattes som et bevisst angrep på forsamlings- og ytringsfriheten. Kommentar til det?

Fordi det framstår som ulogisk å gå rundt med et tomt pistolhylster, er det nærliggende å spørre om du har tilhørende våpen i din besittelse?

Videre og mer presist spør vi om du har denne typen våpen i ditt eie, om du har løyve for slikt våpen, og om du eventuelt bringer det med deg på reiser til offentlige møter og andre offentlige sammenkomster?

Vi har fra troverdig kilde at Politiets sikkerhetstjeneste PST er informert om deg og din bruk av pistolhylster i offentlig sammenheng. Kommentar til det?

Politiet opplyser at selv om bæring av pistolhylster på offentlig sted ikke er direkte forbudt etter våpenloven, så kan det under gitte omstendigheter rammes av to paragrafer i straffeloven. Kommentar til det?

Bare så det er gjort helt klart; selv om du er i din rett til å unnlate å uttale deg, så er det nå du har anledningen. Det siste understrekes, det er nå du har sjansen. Jeg vil derfor fraråde en eventuell taktikk som måtte gå ut på å vente til i ettertid i den hensikt å ta oss for uriktige påstander.

(PST: Nå i ettertid viser det seg at saken dreier seg om et møte med det norske kventeateret, OG AT TEATERET OG AVISEN HELE TIDEN VISSTE AT «VÅPENET» VAR EN TELEFON. Noe som Kvenenes forbund ikke ble forespeilet i det hele tatt. Avisen og teateret vil ha en usaklig sak)

Kvenenes forbund er svært tilbakeholdne med å kommentere saken, men skal ha ønsket å få dette svaret inn i avisen

Hvis vi bare trenger å vente til ettertid for å ta dere for uriktige påstander, så trenger vi vel strengt tatt ikke å gjøre noe som helst.

Vi har skjønt det lenge, hen skaper stor frykt og er en fare for grupper i kvenmiljøet. Kanselleringskultur er ofte basert på uvitenhet. Den er like utilgivelig i de kvenske miljøene som i alle andre miljø.

Vår person har derfor over en lengre periode følt seg utrygg. Sikkerheten til hen er Alfa og omega for Kvenenes forbund. Personen har utstyrt seg med en amerikansk iGone 14. Formålet med våpenet er at den skal kunne forebygge angrep, slik at man unngår nære konfrontasjoner og misforståelser som kan eskalere ukontrollert.

Det er et hypermoderne våpen. Våpenet har et sofistikert dataprogramvare som gjør det mulig å treffe mål fra svært lang avstand. Brukeren må sette seg godt inn i systemet, fordi hvis man sikter rett frem så kan man faktisk bli truffet bakfra! Ios kalles det.

I den siste oppdateringen kom det med en ny funksjon, XisT1s, som lover at omverden får kunnskap om brukerens eksistens.

Den er svært mobil og produsert av Æpl. Slike kunnskapsbaserte våpen har bare vært i bruk i cirka 20 år. Det virker som om redaksjonene Ruijan Kaiku og Framtid i Nord ikke har den fulle oversikt over slike våpen.

Vi har ikke undersøkt om det har noe å si hvilken formell abonnement-lisens hen innehar. Med andre ord, hvor virkningsfylt er våpenet? Det er noe vi burde gjort. Vi innser at hen burde vært litt mer distré. Logisk sett, burde hen bruke brunsvarte klær, slik at hylsteret for iGone 14 ikke er så synlig.

PST er muligens innblandet. Vi har og kan naturligvis ikke kommentere saken seriøst av personvernshensyn før eventuelt PST gjør det.

PST! Det er en selvfølge at identiteter behandles anonymt.

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-11-24T21:48:19+01:00november 24th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Ja til urfolksstatus for kvenene i Sverige

Det nordiske Kvenlandsförbundet står solidarisk bak søknaden til STR-T

Rune Bjerkli

Ordförer/leder Rune Bjerkli i nordiske Kvenlandsförbundet står solidarisk sammen med Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset i søknad om urfolksstatus for kväner, tornedalingar og lantalaiset i Sverige.

Del denne på:

Torsdag 19. oktober 2023 ble en formell søknad om urfolksstatus for tornedalingar, lantalaiset, og kväner levert til den svenske kulturminister Parisa Liljestrand og landsbygdsminister Peter Kullgren av Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset.

Både norske og svenske myndigheter anerkjente formelt kvenene sin status som et eget folk med eget språk og egen kultur på 1990-tallet. Kvenlandsförbundet – Kveenimaayhistys er en felles interesseorganisasjon for kvener (kvener, tornedalinger, og lantalaiset) i Sverige, Finland og Norge. Det internasjonale forbundet ble stiftet i 1999.

I forkant av stiftelsen ble det gjort grundige undersøkelse i Sverige, Norge, og Finland om man kunne være et urfolk i henhold til nordisk praksis. Man kunne vise til en tilstedeværelse i sine områder tilbake til 1600/1700-tallet. Dette er nøkkelen til urfolksstatus. Ikke bare det, man kunne vise til samtidsbeskrivelser helt tilbake til 800-tallet som plasserte kvenene/finnene i både Norge og resten av Nordkalotten. Og like viktig, kvenene har beholdt en eller flere av sine identifikasjonsmarkører, som for eksempel språk og kultur. Forbundet erklærte derfor sitt folk som et urfolk.

16. mars 2023 ble kvenfolkets dag markert i Kiruna for tiende gang. Den renommerte svenske historieprofessoren, Dick Harrison, kunne der i sitt foredrag bekrefte at kvener er et urfolk i sine områder.

Den IV finsk-ugriske verdenskongressen (The IV World Congress of Finno-Ugric People) i Tallin, Estland i 2004 anerkjente kvenene som et eget folk og som et urfolk. Den finsk-ugriske verdensorganisasjonen er en fellesorganisasjon for 22 finsk-ugriske folk. Alle finsk-ugriske folkegrupper er urfolk i sine opprinnelige områder. Organisasjonen har sitt hovedkontor i Tallinn, Estland.

Kvenene har deltatt på alle verdenskongressene siden tusenårsskifte sammen med sine søsterfolk og statsledere fra de fleste land med finsk-ugriske folkegrupper. Kvenene har også deltatt på urfolkskonferanser med urfolk fra hele verden, blant annet i Alta og Genève. I 2016 fremla Juha Tainio, Bjørnar Seppola og Pekka Lantto vår sak for UN Expert Mechanism on Indigenous Rights konferansen ved Palais des Nations – FNs hovedkvarter i Genève, Sveits.

Bilder fra urfolkskonferansen i Genève:

  • Geneve 2016
  • Geneve 2016
  • Geneve 2016

For øyeblikket arrangerer man en skrivekonkurranse i forbindelse med UNESCOS tiår for urfolksspråk.

Det er svært vanskelig å opprettholde vårt folks språk, kultur og samfunnsliv uten sterkere offentlige virkemidler. I dag er det bare urfolksstatus som utløser nødvendige ressurser og muligheter for å bevare språket, kulturen og samfunnslivet. I en tid der våre kjerneområder i nord er under sterkt press av for eksempel fraflytting er det svært viktig å gjøre alt i sin makt for å få flest mulig til fortsatt bli og virke i nord.

Kvenene har med sin innovative og naturnære kultur alltid bidratt sterkt til et levedyktig arktisk samfunn. Hvis man ikke tar bedre vare på dette, står man i fare for å miste denne naturlige bærekraftige delen av samfunnet i det arktiske området av Norden.

Kvenlandsförbundets tillitsvalgte i Sverige har vært med på forberedelsen til søknaden om urfolksstatus for kvenene i Sverige. Hele Kvenlandsförbundet står solidarisk bak Svenska Tornedalingars Riksförbund- Tornionlaaksolaiset (STR-T) sin begjæring om urfolksstatus for kvener (kvener, tornedalinger, og lantalaiset) i Sverige.

Verksomhetsleder i STR-T, Eva Kvist, har gjort et formidabelt arbeid i forbindelse med søknaden. Charlotte Kalla, som vi har heiet like mye på som Marit Bjørgen og Therese Johaug i kampen om olympisk gull i skisporet, engasjerer seg i saken. Dette er en sak som berører veldig mange i Sverige, Finland, og Norge. Det er enda flere som ikke er klar over at dette berører dem.

Ordførervervet i det nordiske Kvenlandsförbundet innehas for tiden av kvenene i Norge. Rune Bjerkli har derfor sammen med varaordførerne Bjørnar Seppola og Emil Välitalo co-signert begjæringen om urfolksstatus for kvener, tornedalinger og lantalaiset i Sverige.

Urfolksbegjæring for tornedalingar, kväner, og lantalaiset

Krav på urfolksstatus för tornedalingar, kväner och lantalaiset enligt internationella standards. (PDF)

Flere linker:

Terje Raatamaa og Eva Kvist (STR-T): Tornedalingar vil ha urfolksstatus

Eva Kvist (STR-T) om tornedalingar, kväner och lantalaiset

Gertrud Monlund (Kveenimaayhistys) om urfolksarbeidet over tid

Reportasje fra Genève (2016)

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Kvensk Finsk Riksforbund logo

Troms fylkeskommunes samisk- og kvensk/norskfinsk konferanse 2023

Veien til forsoning inkluderer alle norskfinner/kvener og samer

Wenche Pedersen

Ordfører Wenche Pedersen i Vadsø ønsker velkommen til kvensk-/norskfinskseminar på Vadsø museum – Ruija kvenmuseum høsten 2022. Også denne gangen ble det norskfinske satt i skyggen og verken Norsk-finsk forbund eller Kvensk Finsk Riksforbund fikk taletid.

Del denne på:

Vi støtter initiativet til Troms fylkeskommune å ha en felles samisk og kvensk/norskfinsk konferanse. Dette burde være et fast punkt på fylkeskommunens kalender. Men felleskonferansen skal ha et utgangspunkt i at alle minoriteter skal ha lik rett til språk og kultur og ha likeverdige tilbud. Det ville være et godt helhetlig tiltak om man kunne se på den etniske politikken samlet overfor de kvenske/norskfinske og samiske minoritetene, som er så viktig for spesielt kulturen i Troms fylke.

Forskjellsbehandlinga av samer og kvener/finner gjennom fylkeskommunens politikk må ta slutt. En felles konferanse kan være begynnelsen på en prosess som fører mot reell likestilling og likeverd.

Vi reagerer på at Troms fylkeskommune i kjerneområdet til kvener/norskfinner nok en gang presterer å ekskludere det norskfinske fra programmet.

Dessverre har byråkratiet i Troms og Finnmark fylkeskommune en lei tendens til å holde Norsk-finsk forbund og Kvensk Finsk Riksforbund utenfor i slike sammenhenger. Det er bare NKF som får taletid på regionale myndigheters offisielle arrangement.

Dette er udemokratisk og svært beklagelig når det her er snakk om folkegrupper med forskjellige ståsteder innad. På samme måte som SV blir invitert til politiske debatter med Arbeiderpartiet burde også hele det kvenske/norskfinske meningsmangfoldet inkluderes.

I sin formålsparagraf skal NKF kun jobbe for kvensk språk. Kvensk Finsk Riksforbund inkluderer alle finske språk ved å utdele motivasjonsstipend hvert år til skoleelever som har finsk, kvensk, eller meänkieli på fagplanen i videregående skole og 10. klasse. Elevene må søke og, ikke minst, bestå undervisningen. Elever som tar samiske språk, blir tildelt lignende stipend av Sametinget. Ved å prioritere ett av forbundene tar fylkeskommunen part i en uenighet innad i minoriteten. Fylkeskommunen bør holde seg nøytral og la minoritetene selv avgjøre hvilken språkvariant de vil arbeide med.

Vi viser til opplæringslovens § 2-7: Når minst tre elevar med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i kvensk eller finsk.

Det er galt av fylkeskommunen kun å gi kun organisasjonen NKF rolle som representanter for kvener/norskfinner. Igjen så er det kun NKF som har vært invitert til å ha taletid. Nå som NKF har trukket seg fra arrangementet ser vi for oss at Norsk-Finsk forbund og Kvensk Finsk Riksforbund får taletid som de burde ha ved alle slike arrangement.

En god vei til forsoning og fremgang kan være å inkludere mangfoldet av samiske, kvenske og norskfinske stemmer i en felles konferanse for kvener/norskfinner og samer i regi av Troms fylkeskommune. Uten fullstendig likestilling av de to minoritetene, kvener/finner og samer, vil alle forsøk på forsoningstiltak være dødfødte og bortkastet tid.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Suomen apuraha / Finsk stipend 2023

Skoleelever har nok en gang blitt tildelt stipend

  • Suomen apuraha 2023 Børselv
  • Suomen apuraha 2023 Børselv
  • Suomen apuraha 2023 Børselv

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget fikk overvære utdeling av det første Suomen apuraha (finsk stipend) for skoleåret 2022/23 i Børselv 20. juni. På bildene skimtes stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Svein Harberg, Lubna Boby Jaffrey, og Nils T. Bjørke. Audun Lysbakken var også der. Komitérådene Hanne Koll Larssen og Thomas Dam. Bjørnar Seppola, Aurora Lovise Pettersen som mottok stipend, og Rune Bjerkli. Fotograf: Tobias Eriksen.

Del denne på:

Også i år har Kvensk Finsk Studentnettverk klart å utdele stipend til alle de som har søkt om stipend. For andre gang har elever i ungdomsskolen og 10. klasse kunne søke. For tredje gang har også elever på videregående skole 1. – 3. klasse hatt anledning å søke. I alt 27 elever mottar Suomen apuraha for skoleåret 2022/23.

I 2021/22 var Båtsfjord ikke bare Norges fiskerihovedstad men også Norges finskhovedstad. I år er Kirkenes Norges finskhovedstad. I forhold til antall elever som lærer seg finsk. Vi tror spesielt Kirkenes og Båtsfjord er i stand til å opprettholde en god kultur og et godt tilbud til elevene som ønsker å lære seg finsk, kvensk eller meänkieli. Vi observerer at mange av elevene som hadde finsk på timeplanen i Båtsfjord i 2021/22 har flyttet og videreført sitt ønske om finsk til andre skoler i Finnmark i 2022/23. Båtsfjord er fremdeles en viktig finskkommune i Norge.

Eleven leser og undervises stort sett i finsk. I henhold til opplæringsloven har skoleelever og deres foresatte i Troms og Finnmark en rett til undervisning i finsk eller kvensk frem til ungdomstrinnet. Når elevene kommer på ungdomstrinnene kan de selv velge om de ønsker undervisninger eller ikke. Et stort flertall velger finsk. Fylkeskommunene er ikke pålagt å gi undervisning, men de videregående skolene tilbyr undervisning i forhold til etterspørsel fra elevene.

Vi har ikke tilbudt stipendet så mange år at man kan begynne å se klare trender i antall elever på de forskjellige trinnene. Vi har begynt å tilby stipend til elevene i 10. klasse for å motivere elevene til å ta fagene videre på videregående skole.

Her er noen illustrasjoner:

Suomen apuraha

Kirkenes er årets «finske» hovedstad i Norge

Suomen apuraha

25 skoleelever i Troms og Finnmark tok finsk språk, mens to elever tok kvensk språk, skoleåret 2022/23

Suomen apuraha

Antall elever på de forskjellige årstrinnene

Vi satser på å tilby Suomen apuraha for skoleåret 2023/24 også. Årets stipend har vært mulig på grunn av alle de som har bidratt på vår spleis. Mange har ønsket å være anonym. Vi takker for alle bidragene!

Suomen apuraha

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-07-05T20:37:42+02:00juli 5th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

På tide å bruke hele haue om gaupe og sau

Artikkel 27 trumfer all annen lovgiving i beite-/rovdyr konflikten

Gaupeområder

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund (innfelt – hovedbildet) bruker artikkel 27 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (SP) når han fronter viktige saker med kulturell brodd for kvener/finner. Utmarksbeite er en grunnleggende del av kvensk/finsk, samisk og norsk kultur. Artikkel 27 trumfer all annen lovgiving i beite-/rovdyr konflikten. 

Del denne på:

Det står ingen ting om rovdyr i artikkel 27. På tross av det, gaupa kan utfolde seg i utpekte områder. I de beiteprioriterte områdene har våre kulturbærende næringer lovhjemlet prioritet. Bøndene har forsterket 27-rett til å beskytte sine beitedyr.  Forvaltningen og alle andre har en 27-plikt til å sikre landbrukskulturen, nå!

Vår lokalforening Lyngen kvensk-finsk forening markerte samefolkets dag i år med å invitere lederen av Roviltnemda i Troms og Finnmark, John R. Karlsen, til å innlede om forvaltningen av rovdyrbestanden. En god diskusjon fulgte.

Det var spesielt to forhold som er alarmerende

  1. Bøndene i Lyngen som produserer Lyngenlam, lammekjøttets Champagne, er i ferd med å gå inn i historiebøkene. Rovdyrtapene er for store. Antallet gårdsbruk har sunket drastisk de siste årene.
  2. Forvaltningen svikter når det gjelder kartlegging av rovdyrbestanden. Statistikkene over antall rovdyr er dårlige fordi det blir ikke satt inn nok ressurser til denne kartleggingen. Internasjonalt har Norge et godt renommé når det gjelder tallfesting av naturen. Norge svikter landbruket der landbrukskulturen har sterk støtte i folkeretten.

Rovdyr-/beitedyrproblemet er en grunnleggende utfordring for Lyngen kommune. Ordfører Dan Håvard Johnsen tok saken opp til politisk behandling omgående. Gaupa har vært i søkelyset politisk, i forvaltningen, og i media flere ganger også utenfor Lyngen.

Det er to forhold som er viktig å erkjenne

Verken politikerne eller forvalterne tar til seg at livet nord for polarsirkelen og i distriktene balanserer mer på knivseggen enn andre steder. Skal det bo folk i nord så må de marginale realitetene tas til følge.

  1. Et normalt byttedyr for gaupa er rådyr. På grunn av de tøffere vintrene er det naturlige utvalget av byttedyr mindre. Det betyr at sau og rein er under mer rovdyrpress i nord.
  2. Bonden er langt viktigere for lokalsamfunnene når man holder til i røffere omgivelser. Uten sau gror utmarka igjen. Kulturlandskapet vil forsvinne. Det blir mindre muligheter å leve det gode liv på det arktiske bondelandet når infrastrukturen til blåbærfeltene forsvinner. Uten bønder med traktor vil de eldre slite med å holde veiene til husene snøfrie i de lange vintrene. Idrettslagene er prisgitt lokale bønder når tunge løft skal tas på dugnad. Bønder er på mange måter smøreoljen for sine lokalsamfunn.

Bonden og sauen er jordingen til vår kultur.

Bøndene i Lyngen har en forsterket rett til en løsning

Stortinget, det norske folk, har inngått en avtale både mellom seg selv og det internasjonale samfunnet gjennom FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Så lenge denne loven gjelder, så er absolutt alle andre hensyn mindre viktig. SP står over grunnloven og rovdyrforliket.

Det er engang slik at dyrene er underlagt oss mennesker. Gaupa og andre større rovdyr i Norge er ikke utrydningstruet. Dette vil gjelde om alle større rovdyr ble fjernet fra beiteprioriterte områder nord for polarsirkelen eller over hele landet.

Om Miljødirektoratet, Mattilsynet, statsforvalterne, Klima- og miljødepartementet, stortingsrepresentanter eller Kongen selv teller rovdyrene vest eller øst for Lyngenlinja har liten relevans. Om en seniorrådgiver vifter med Bernkonvensjonen som skal verne gaupa så gjelder den ikke bonden nord eller sør for Lyngenlinja. De vifter med noe sterkere.

Lov-artikkel 27 (SP):

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Det er ingen tvil om at kvener/finner og samer har en rett til å dyrke sin landbrukskultur i Lyngen og alle andre steder så lenge høstingen ikke går utover fellesskapet. I Lyngen og mange andre steder kunne man også argumentert for både læstadianere og nordlendinger som 27-minoritet. Nordlendingene vil aldri kunne bli tungen på vektskåla når de folkesterke kontingentene fra mindre marginale (sårbare) områder kan bestemme.

Den kvenske/finske, samiske og norske rett til selvbærende kultur

De som driver med husdyr, bærer en kultur med urlange tradisjoner. En matproduksjon som baserer seg på å ta ut overskuddet fra utmarksbeite i en kort og heftig arktisk sommer. En kultur der små flokker rydder spredte kulturlandskap. At folk har et jordnært forhold til dyr. Et landbruk som er basert på en selvbærende kombinasjon av andre virksomheter. Fiskarbonden var lenge den viktige leveveien. Den dag i dag er kombinasjon av yrker viktig for mange. En kultur tilpasset ett være eller ikke være i det arktiske fellesskapet.

De fleste bønder i Troms og Finnmark kan definere seg som de vil: Kven/finn, same, eller ingen av delene. Norske myndigheter på alle nivå har en plikt til å følge, ikke bare 27, men også artikkel 26 – likhet for etnisiteter. En norsk bonde har like stor rett til samme yrke som en kven/finn eller same.

Det står ingen ting om rovdyr i artikkel 27. På tross av det, gaupa kan utfolde seg i utpekte områder. I de beiteprioriterte områdene har våre kulturbærende næringer lovhjemlet prioritet. Bøndene har forsterket 27-rett til å beskytte sine beitedyr.  Forvaltningen og alle andre har en 27-plikt til å sikre landbrukskulturen, nå!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-06-23T03:48:53+02:00juni 23rd, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Appell ved overleveringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 1. juni 2023

Appell fra Kvensk Finsk Riksforbund

Appell

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener/finner i Norge. Vi har jobbet en god del med Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid. Ved overleveringen av kommisjonens rapport til Stortinget 1. juni 2023 kommer Kvensk Finsk Riksforbund med en appell til Stortinget, kommisjonen og alle sammen på Stortinget.

Del denne på:

Appell ved overleveringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Stortinget, Oslo. 1. juni 2023

Stortingspresident, kommisjonsleder, kjære alle sammen.

Hyvät ystävät.

Den finske befolkningen i Nord-Norge, som også kalles den kvenske befolkningen, er en del av den opprinnelige befolkningen i hele Nordområdet. Finnmark har sitt navn etter finner.

Kvenfinnene er språklig minoritet. Det finske skriftspråket, som vi har brukt i mer enn 300 år, skal ha æren for at minoritetsspråket fortsatt lever.

Det har gått urolig seint med å få i gang opplæring for finske/kvenske barn. De aller fleste forslag vi har spilt inn har vært avvist, utsatt, trenert, i tiår etter tiår.

Mens gresset grodde, døde nesten kua.

Det fins ikke ett eneste barn i Norge som bruker de såkalte kvenske dialektene. Vi har fremdeles familier med skolebarn som bruker det finske språket.

Forskjellsbehandlingen av samer og kvenfinner må ta slutt. Den har bidratt til å spille to små grupper opp mot hverandre, til skade for begge. Vi ønsker oss ett Norge hvor alle 6 nasjonale minoriteter er likestilte og likeverdige.

De som sitter på Stortinget i dag, og skal bygge opp igjen, har et tungt ansvar og en vanskelig oppgave.  Vi ønsker dem lykke til med rapporten og tilbyr samarbeid om de føler behov for det.

Kiitos huomiostanne!

Takk for oppmerksomheten !

Bjørnar Seppola
-Leder –
Kvensk Finsk Riksforbund

Norge rapporterer om seks nasjonale minoriteter til Europarådet:

  • Jøder
  • Kvener/norskfinner
  • Romer
  • Samer
  • Skogfinner
  • Tatere/romanifolk

Norges rapport nr. 5 til Europarådet (2022) på hvordan man oppfyller Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-06-02T13:21:34+02:00juni 1st, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: |

SKUFFELSEN

Skyggerapporten «Skuffelsen» til Sannhets- og forsoningskommisjonen

Skuffelsen indeks

Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet en skyggerapport til sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Skyggerapporter er en metode for å komme med supplerende informasjon til det som fremkommer i offisielle rapporter. Vi avdekker hvem som er fornorsket basert på objektive fakta. 

Del denne på:

Her er rapporten i sin helhet etterfulgt av noen illustrative illustrasjoner fra rapporten.

Skuffelsen
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Slik presenterer Kommunal- og distriktsdepartementet den juridiske situasjonen for samer og kvener/finner på sin hjemmeside.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Slik er den egentlige rettssituasjonen for samer og kvener/finner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Navngitte kvener i Børselv i 1926 blir fremstilt som kystsamer i Ottar 4/1982. F.v: Klemet Persen (Annin-Klemma), Salamon Johansen (Maijan Monna) og Johan Mikkelsen (Mikon Jussa). (Kuva: Samuli Paulaharju, kilde: Jan Daleng)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

En eksponentiell forskjellsbehandling av samer og kvener/finner de siste 30 årene på statsbudsjettet. Når skal norske myndigheter slutte å sette samer og kvener/finner opp mot hverandre?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Skuffelsen

Den mest objektive illustrasjonen av hva norske myndigheters forskjellsbehandling av samer og kvener/finner fører til.

I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 11 pkt. c skal «særbehandlingen opphøre(r) når formålet med den er oppnådd»

HVIS MAN SAMMENLIGNER, HVEM BURDE HELST HA SÆRBEHANDLING?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KVENSK FINSK RIKSFORBUND

– styreleder –

Bjørnar Seppola  // bjseppola (a) hotmail.com // 951 81 732

– generalsekretær –

Rune Bjerkli // kvenfinn (a) gmail.com // 901 444 67

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-06-03T02:21:54+02:00mai 30th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Skyggerapport til Sannhets- og forsoningsrapporten (Innholdsfortegnelse)

Skyggerapport «Skuffelsen» innholdsfortegnelse

Skuffelsen innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelsen i Skuffelsen er detaljert selvforklarende. Den omhandler blant annet et krav om en kvensk/finsk statssekretær. Skuffelsen dokumenterer hvorfor. Nå må norske myndigheter slutte med å sette samer og kvener/finner opp mot hverandre.

Del denne på:

Skuffelsen berører mange saksfelt. Juridisk, historie, språk og episoder er noen av temaene. Innholdsfortegnelsen har over 250 oppføringer. 

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Innhold

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Forord 11
Innledning 12
Et lite notat: Offentlig/privat 13
Det store notatet: Objektive fakta viktigere enn subjektive følelser 13
Det prosessuelle notatet: Inhabil kommisjon 13

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

TILTAK FOR FORSONING 14
1. Ett kvensk/finsk rettsutvalg 14
En rettmessig oppfølging av det samiske rettsutvalget 14
Resultatet av at bare en minoritet er tilgodesett med statens velsignelse 15
Allmuen har rettigheter 15
På tide med ett rettsutvalg for kvener/finner 15
Hvem kan være urfolk? 16
Konklusjon – Urfolk (juridisk sett) 16
Historisk sett har kvener/finner/samer vært i nord før 1600 16
ILO 169 definisjonen 16
Article 1 17
På norsk 1.b.: 17
Definisjon kolonitiden 17
Oversjøisk 17
Innenlands 18
«Kolonisering» av Norge 18
Kolonisering av Norge i henhold til Stortinget 18
Ot.prp. nr. 53 2002–2003 (Finnmarksloven) 18
Norges grenser 19
En kjapp analyse. Kan andre folkegrupper være urfolk? 20
Kvener/finner 20
Skogfinner og tatere/romanifolk 20
Jøder og romer 20
Er det nødvendig med urfolk? Nei! 20
Artikkel 26: 20
Forskjellsbehandlingens lovlige grenser 20
Nytt forsøk på å få urfolk inn i § 108 21
Dagens paragraf 108 lyder slik: 21
Forslag til ny paragraf 108 er slik: 21
De halvferdige og halvsanne begrunnelsene 21
Hvor ladet begrepet «urfolk» er på norsk 21
Feilaktig fremstilling av urbefolkning, urfolk, folk, folkegruppe 21
Grunnlovsparagraf med «folk» eller «folkegruppe» innebærer stor forskjell 22
Feilaktige fremstilling av den nordiske grunnlovspraksisen 22
Finland 22
Sverige 23
Fennoskandianvisk 23
Stortingsrepresentantenes bemerkelsesverdige selektive kildebruk 23
Sverige og Finland inkluderer «kvener/finner» i sin § 108 23
Kvensk Finsk Riksforbund med alternative ordlyder i § 108: 24
MANDATET TIL ETT KVENSK/FINSK RETTSUTVALG 24
2. Kvensk/finsk statssekretær 24
3. Finsk språk 25
HVORDAN FÅ TIL FORSONING I SKOLE- OG SPRÅKSPØRSMÅLET 25
Visjon: Den tre-språklige skolen 26
Visjon 2041: 2041 lesehester på finsk i grunnskolen i år 2041 28
4. Kvensk/finsk med-/selvbestemmelse 31
Europarådet/Det internasjonale samfunnet vil ha kvensk/finsk råd 31
Samene motarbeider våre internasjonale anerkjente beslutningsorganer 32
Den samiske statssekretæren med stålkontroll i byråkratiet 32

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

LOV MOT DISKRIMINERING 32
LOVEN: Artikkel 26 33

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

NORSKE MYNDIGHETERS OMGÅELSE AV LOVEN 33
Praktisering av loven 34

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

DEN NATURLIGE FØLGEN AV KOMMISJONENS HOLDNING TIL LOVEN 34
Kommisjonens «Catch 22» 35

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SKUFFELSEN 36
Sannhetskommisjonsmedlem Ivar Bjørklund – samisk woke 37
Sannhetskommisjonsmedlem Pia Lane – en fornorskingsagent 38
Hatefulle ytringer og hets er viktig for KDD 41
Hatefulle handlinger og folkemord i Norge 42
Menneskerettigheter, velferdsstat, demokrati 43
Urfolk som rettsregel og juridisk doping 44
Praktisering av «urfolk» avvikler næringsliv, geitbruk, og andres livsverk 44
Praktisering av «urfolk» som rettsregel på Stortinget 45
Praktisering av «urfolk» i statsbudsjettet 46
Praktisering av «urfolk» fører til at dyr lider 47
Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NSR). Utdrag. 48
Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NOAH). Utdrag. 49
Praktisering av «urfolk» som rettsregel slår i hjel andres hensyn og helheten 51
Vi forventer sprengstoff i sannhetsrapporten 52

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Europarådet med massiv støtte til finsk språk og internasjonalt samarbeid 52
Det finske språk 53
Det finsk-ugriske samarbeidet 53
Videreføring av seire i Europarådet 54

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvener/finner har urfolksstatus 54
Internasjonal anerkjennelse 54
Mandatet til samerettsutvalget inkluderer å ta hensyn til kvener/finner 54
Samerettsutvalget har enda ikke tatt initiativ på de kvenske interessene 55
Ett kvensk/finsk rettsutvalg er et rettmessig tiltak til forsoning 55
Ingen helhetlig rettsavklaring om Karasjok uten kvener/finner 55
Mare Liberum – Piscatio Liberum / Frihet til å seile – frihet til å fiske 55

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Gult kort til statssekretær for samiske saker 57
Politisk rasisme 57
Dere kan ikke konkurrere 57
Det er galt å sette folkegrupper opp mot hverandre 58
Finsk – en variant av kvensk 58

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Fornorskningstidas bitre frukter 59

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund – min historie 60
Staten tok arealene til kvenene/finnene i Skibotn 60
Bare beiteretten igjen 61
Livs- og levegrunnlaget i bygda forsvant 62
Landbruksøkonomisk og/eller samfunnsøkonomisk kompetanse 62
Tapet av praktisk kvensk/finsk kunnskap – tapet av utvikling 63
Det finske språket er en del av veien videre 64

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kongen og statssekretæren – et fast men annerledes forhold 64

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Statsråd Helleland feilinformerer Stortinget 67

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

HISTORIE 68
1814 – Nasjonalromantismen – et skille i historiefortellingen 68
Stortingsmeldinger skriver bort vår historie i løpet av 20 år 69
Den kvenske/finske historien i henhold til stortingsmelding i 2000/01 69
Den kvenske/finske historien i henhold til stortingsmelding i 2020/21 69

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

OPPLÆRING I OG PÅ FINSK OG/ELLER KVENSK I NORSK SKOLE – A TIL Å 70
SKOLENS OPPRINNELSE 71
NASJONALROMANTIKK OG FENNOMANI 74
1936 – FINSK FJERNES SOM HJELPESPRÅK I NORSK SKOLE 74
NY MINORITETSPOLITIKK ETTER 1945 – MEN KUN FOR SAMENE 74
SAMISKE KONSULENTER OVERTAR ANSVARET FOR DE FINSKE ELEVENE 76
DEBATT I STORTINGET I 1984 OM SKOLETILBUD TIL KVENENE 77
FINNMARK SOM EGEN UTDANNINGSREGION 80
NYTT FORSØK MED FINSK SOM ANDRE SPRÅK. 81
KVENENE STENGES UTE FRA TILTAKENE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTENE 85
FINSK ØDELEGGER FOR SAMISK BLE DET PÅSTÅTT 86
LOVHJEMMEL FOR FINSK SOM ANDRE SPRÅK 88
PARADIGMESKIFTE I KVENSAKA 89
NEDGANG FOR FINSKOPPLÆRINGA 91
KVENSK SOM EGET SPRÅK 92
ANERKJENNELSE AV KVENSK SOM EGET SPRÅK 94
STANDARDISERING 94

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SPRÅKET – myndighetenes kamp mot vårt språk fortsetter 97
St.meld. nr. 15 (2000-2001) – Oppsummering på finsk 97
St.meld. nr. 12 (2020-2021) – Ingen oppsummering på etniske språk 98
1993 – 2008 – 15 år som illustrerer et myndighetsstyrt språkskille 98
Departementene bruker mer, får mindre igjen 2001 – 2021 99
St.meld. nr. 15 (2000-2001) – Utdanning finsk – pilen går oppover 99
St.meld. nr. 12 (2020-2021) – Tiltak kvensk – ingen pil 101
Målrettet plan for kvensk språk uten konkrete mål 103
Fylkeskommune koordinerer elever som tar kvensk, men elevene tar finsk 103
Sametingspresident Maggas kamp mot det finske språket 103
Statsråd Jon Lilletun oppgitt over Ole Henrik Maggas kamp mot finsk 103
Myndighetenes satsing på samisk språk i 130 år 104
DEPARTEMENTET FJERNER FINSK MED EN 1/2 KONGELIG RESOLUSJON 105
Den kongelige resolusjonen – kvensk kan være et eget språk 106
Finsk som minoritetsspråk i det europeiske charteret 107
Den kvenske språkreligionen uten disipler 107
Lovverket sier at vi skal kunne kommunisere med ALLE kvener/finner 108
Kveenimaa (Kvenland) – et finskspråklig fellesområde 1740 109
Finsk bibel fra 1643 – kvener/finner/samer sitt skriftlige og religiøse språk 110
Språkfakta > språkfølelsen 110
En kongelig resolusjon om finsk språk var og er unødvendig 110
Den årlige avstemmingen viser at finsk er språket 110
Det finnes ikke eksempler på gjenoppståtte «kvenske» språk 111
FASIT SPRÅKPOLITIKKEN DE SISTE 21 ÅRENE 112

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Ny minerallov. Sápmi – mitt gull! Kveenimaa – vårt gull! 113
En reindriftsutøver om ny minerallov: 113
I 113
II 114
Kvensk Finsk Riksforbund om ny minerallov: 114
Den kvenske/finske næringen 114
Menneskerettsloven gjelder ALLE 114
Samevederlag bør byttes med lokalbefolkningsvederlag 114
Samevederlag er rentes renter til de som velger samisk identitet 114
Samevederlag vil føre til mafiatilstander 115
Ett folk – ett udelelig rike 115

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Máret Ánne Sara projiserer folkemord i Canada på samene i Norge 115

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Statlig diskriminering 116

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Private diskrimineringer 117

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Det er statens forskjellsbehandling som har makt og er skadelig 118

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Stopp statens forskjellbehandling – Start forsoningen 118

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KDD – Politikk MED samer og politikk MOT kvener/finner 119
Grunnlaget for samepolitikken 119
Grunnlaget for politikken overfor nasjonale minoritetar 120
Den ukorrekte fremstilling og praktisering av rettsgrunnlaget 121
Det egentlige rettsgrunnlaget 122
Konklusjon: KDD er rasistisk 122

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

STATSBUDSJETTET – satsing på samisk, men ikke kvensk/finsk 122
Hundre ganger mer samisk enn kvensk/finsk demokrati 123
Over 10 ganger mer på samiske tiltak enn (nasjonale minoriteter) 124
Økning på samiske midler gir ikke tilsvarende økning i samisk kultur 125
Satsing på kvensk/finsk språk og kultur, men en dramatisk nedgang 125

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Eskild Johansen – Den kvenske vårens ryddegutt ble svar skyldig 127

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

NÅR ANTIRASISME BLIR SAMISK ONDSKAP 129
Falsk politisak mot Kvensk Finsk Riksforbund HENLAGT 129
NRKs politianmeldelse mot KFR står fremdeles ved lag 130
Det var bestemt allerede før 15. februar 130
Lovlige ytringer 130
Fire forhold i opptakene fra Innlandet og Trøndelag 131
De som er ansvarlige for aksjonene mot oss 132
Hanne Svinsås Magga (NSR) sine straffbare hatefulle ytringer 133
Her er eksempel på domfelte hatefulle ytringer: 133
Sametingsrepresentant fikk seg en tankevekker i debatten 134
Den samiske agendaen mot det finske språket lever i beste velgående 135
Vi konkluderer at NRK er woke/fjerner folk 136
Her er et lite utdrag av den første saken til Kristin Sara i NRK 138
En analyse av Sara steg for steg 138
En analyse av sametingsrepresentantens agenda 139
Avslørende politiavhør 140
NSR og Trumps to versjons-metode 140
NSR praksis av to versjons-metoden 140
Versjon 1 140
Versjon 2 140
Hatkriminalitet 141
Den norske/samiske woke og anti-demokrati kulturen 141
Tengelsen skal fjernes 141
Flere tillitsvalgte skal fjernes 142
Politianmeldelser som politiske verktøy mot kvener/finner og demokratiet 142
Derfor skal Sannhetskommisjonen, NSR, og NRK ikke nevne bygdene 143
SKUFFENDE 143

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

OVERSIKT SAMISK ONDSKAP 144
Da tar vi oss den frihet til å være uenig, kritisk, krass, og som nå: Si i fra. 144

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SYSTEMATISK ONDSKAP 145
FORVARSEL – DEN SAMISKE ONDSKAPEN 146
Forvarsel 1 – Erlend Leirdal 146
Forvarsel 2 – Foreleser trekker seg før 15. februar 148

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SAMISK ONDSKAP MOT KVENER/FINNER 151
Annonse i lokalavisen for Sisu-Time i Os 151
Lukket gruppe på facebook – Dokumenter Samehetsen – instruks 151
Lukket gruppe på facebook – Dokumenter Samehetsen – planen de skisserer 152
Uautorisert filming 154
Håkon Isak Sarak – slettet sin egen løgn på facebook 155
Oddvar Andersen – medieboikott og antidemokrati 156
NRK Ánne Hætta og Maret Sara Oskal sprer falsk episode om hets 157
NRK sprer falsk historie om vold med Gøril Bergan Kleveland som «vitne» 166
NRK falske episode om vold og hets spredt for alle vinder 175
NRK skriver ikke om vold- og hetssaker som blir henlagt 175
Plutselig ble alle uten telefon – «Voldsepisode» ikke filmet 176
Mikkel Berg-Nordlie – Administrator av kvenhetsen 178
Mikkel Berg-Nordlie – Anonym youtuber? 179
Sarak/Broch Johansen/Viem – Skal ta fra oss driftsstøtten 179
NSR – Saraks brev til Kulturrådet FØR folkemøtene 180
Broch Johansen – Skal ta oss fra innsiden 181
Øystein Viem hacker Tengelsen? 182
Øystein Viems link 1 – Mikkel Berg-Nordlie 183
Øystein Viems link 2 – Kveeni Suomi Seurat 188
Kristin Sara – bekrefter politianmeldelsen 190
Jon Isak Lyngmann Gælok – Mener Kulturrådet kaster bort kr. 600.000 191
Håkon Isak Sarak berømmer Kleveland 192
Mikkel Berg-Nordlie – sjøfinn vranglære 192
Major Peter Schnitler – sjøfinn, kvener, etc. vranglære 193
Professor Emeritus Einar Niemi – sjøfinn vranglære 194
Siri Broch Johansen – konspirasjon om arbeidet til KFR 195
NKF Unni Huru – kampen mot falske historier og gamle kilder 196
Professor Ivar Bjørklund – Er med på konspirasjonen 197
Sametingspresidenten Silje K. Muotka burde holdt seg unna 198
Hanne Svinsås Magga: Vold = En stor mann stod ved siden av liten dame 200
Håkon Isak Sarak: På søk etter samiske-norske nynazister 201
Eskild Johansen: Journalisten som ikke er opptatt av fakta 202
Reidar Harju: Politisk uenighet = reinspikka rasisme 213
Reidar Harju: Facebook stalker 216

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PARALLELLEN: NRK/NSR = „BLACK BOX“/BERTEUSSEN 218
Black Box og NSR 218
Definisjon konspirasjon 218
Parallell Selbu 219
De samme personene i Selbu, Os, og Steinkjer 219
Keskitalo og Muotka med på konspirasjonene i Selbu, Os og Steinkjer 219
Statsminister Erna Solberg ble manipulert til å sverte Black Box 219
Bertheussen-domfellelsen 220
Black Box ble renvasket – NSR ble urfolkvasket – KFR ble minoritets (ikke) vasket 220

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SAMENE ØNSKER IKKE FORSKJELLSBEHANDLING 221

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

FØLGENE AV AT KFR URIKTIG ER STEMPLET SOM RASISTER 221
Ny forskrift driftstilskuddsordningen – krav om formål å minske diskriminering 221
Hva var nytt i forslag til forskrift 222
Vi sendte inn dette høringssvaret (utdrag): 223
Vi fikk medhold sammen med blant annet Kulturrådet 225
Likestillings- og diskrimineringsombudet Thon ville ikke ha møte med oss 226
Vi fikk dette ordrette svaret 28. september 2022: 226
Her er vårt svar til ombudet 3. oktober 2022: 227
En paradoksal konklusjon om LDO og lignende instanser 228
Dame skriver hatefull ytringer, men mener det er vi som står for det 228

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

KONKLUSJON: FORNORSKINGSPOLITIKKEN 1 – 2 – 3 230

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Informasjon om KVENSK FINSK RIKSFORBUND 231

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Indeks 232

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Skuffelsen offentliggjøres tirsdag 30. mai kl. 12.00.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-05-29T12:45:17+02:00mai 29th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Prøv deg som menneskerettsekspert før 10. juni

Nå skal Norges etniske diskriminering av kvener/finner opp til doms

CERD

Kvensk Finsk Riksforbund har jobbet en god del opp mot internasjonale menneskerettskonvensjoner. Vi fikk god gjennomslag sist i arbeidet opp mot Europarådet. Nå skal vi følge opp FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Del denne på:

Lever Norge opp til FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering?

Konvensjonen ble vedtatt av FN i 1965. Den ble ratifisert av Norge i 1970. Rasediskrimineringskonvensjonen er inkorporert i Likestillings- og diskrimineringslovens § 5 og gjelder da som norsk lov. Den kan derfor brukes som grunnlag for rettsavgjørelser i norske domstoler

Hvert fjerde år fører FNs rasediskrimineringskomité/Committee on the Elimination of Racial Discrimination (CERD) tilsyn om Norge følger konvensjonen. I 2023 jobbes det igjen med rapportering og vi gir våre følgere mulighet til å komme med innspill som vi kan ta med i vår rapportering til komiteen. Fristen for deg å komme med innspill er 10. juni 2023.

Tekstsnuttene nedenfor er CERD sine (fete) anbefalinger til norske myndigheter i 20 forskjellige punkter. Kvener/finner er på punkt 11 (25 og 26) . Punkt for punkt kan du gi din tilbakemelding per e-post til kvenfinn (a) gmail.com.

Punktene

1 – Statistikk
2 – Lovrammen for bekjempelse av diskriminering
3 – Klager over rasediskriminering
4 – Hatkriminalitet
5 – Hatefulle ytringer
6 – Forbud mot organisasjoner som fremmer rasediskriminering
7 – Diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet
8 – Situasjonen for etniske minoriteter
9 – Samenes situasjon
10 – Situasjonen for rom og taterne
11 – Kveners/finners situasjon
12 – Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere
13 – Ratifisering av andre traktater
14 – Oppfølging av Durban-erklæringen og handlingsprogrammet fra Durban-konferansen
15 – Det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn
16 – Konsultasjon med sivilsamfunnet
17 – Oppfølging av bemerkninger
18 – Punkter av særlig betydning
19 – Formidling av informasjon
20 – Utarbeidelse av neste periodiske rapport

For de som ønsker å sette seg inn i mer dokumentasjon:

Her er dokumentet der norske myndigheter svarer på punktene mai 2023

FNs rasediskrimineringskonvensjon

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

1 – Statistikk

  1. Komiteen har merket seg at det er fremlagt statistikk om samene fra Statistisk sentralbyrå. Men komiteen beklager mangelen på statistikk om befolkningens etniske sammensetning og sosialøkonomiske indikatorer på hvorvidt personer som tilhører ulike etniske grupper nyter godt av sine rettigheter (art. 2).
  2. Med bakgrunn i de reviderte rapporteringsretningslinjene (CERD/C/2007/1) og komiteens generelle anbefaling nr. 8 (1990) om tolking og anvendelse av konvensjonens artikkel 1 (1) og (4), anbefaler komiteen at konvensjonsparten legger frem statistikk om befolkningens etniske sammensetning, og utvikler sosialøkonomiske indikatorer på hvorvidt ulike etniske grupper nyter godt av sine sosiale og økonomiske rettigheter. Dette kan blant annet gjøres gjennom dialog med etniske minoriteter og gjennom å diversifisere innsamlingen av data ved å benytte ulike indikatorer på etnisk mangfold, samt ved å tillate respondenter å gi opplysninger anonymt og velge selvidentifisering for å skaffe til veie et tilstrekkelig empirisk grunnlag for å følge opp om rettighetene nedfelt i konvensjonen benyttes.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

2 – Lovrammen for bekjempelse av diskriminering

  1. Komiteen har merket seg at konvensjonen er innlemmet i norsk rett i henhold til paragraf 5 i likestillings- og diskrimineringsloven (2018). Men komiteen gjentar sin tidligere bekymring for at konvensjonen ikke er blitt tatt inn i menneskerettsloven (1999) (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 11-12), og ikke er behandlet på samme grunnlag som andre menneskerettskonvensjoner, som er blitt tatt inn i menneskerettsloven. Komiteen registrerer med tilfredsstillelse den nye likestillings- og diskrimineringsloven (2018). Men komiteen er fortsatt betenkt over at ikke begrepet «rase» er tatt inn som et forbudt diskrimineringsgrunnlag, selv om dette begrepet er hyppig brukt av allmennheten og i sosiale medier. Komiteen er også betenkt over manglende koordinering mellom departementene for å gjennomføre dens anbefalinger.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonen blir innlemmet i den norske menneskerettsloven. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten sikrer at likestillings- og diskrimineringsloven er i samsvar med artikkel 1 i konvensjonen, og forbyr diskriminering på ethvert grunnlag, herunder rase. Komiteen anbefaler videre at konvensjonsparten sikrer en koordinert oppfølging mellom departementene for å sikre full gjennomføring av dens anbefalinger.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

3 – Klager over rasediskriminering

  1. Komiteen bifaller opprettelsen av Diskrimineringsnemnda, men beklager mangelen på detaljerte opplysninger og statistikk om hva slags rasediskrimineringssaker som klages inn for nemnda og domstolene og deres utfall, herunder opplysninger om tilkjente erstatningsbeløp i arbeidsdiskrimineringssaker og ilagte bøter.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten gjennomfører folkeopplysningskampanjer om hvordan man klager over rasediskriminering for å sikre tilgang til rettsmidler. Komiteen ber konvensjonsparten om å skaffe til veie informasjon om rasediskrimineringssaker som klages inn til Diskrimineringsnemnda og domstolene i den neste periodiske rapporten, herunder statistikk om antall og type klager, og antall straffereaksjoner mot overtredere, fordelt på alder, kjønn, etnisk og nasjonal opprinnelse på ofrene, og opplysninger om hvilke straffereaksjoner overtrederne er idømt for lovbruddene og om tilkjent erstatning til ofrene.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

4 – Hatkriminalitet

  1. Komiteen bifaller konvensjonspartens tiltak, blant annet vedtagelsen av Politidirektoratets retningslinjer for enhetlig registrering av hatkriminalitet i alle politidistrikter og det nye kurset om forebygging og etterforskning av hatkriminalitet som tilbys av Politihøgskolen. Men Komiteen ser med dyp bekymring på at det i 2017 ble registrert 549 anmeldelser av rasistisk motivert hatkriminalitet, en økning på 17 prosent fra 2016, samt at tre ganger så mange personer med innvandrerbakgrunn oppgir å være redd for hatkriminalitet (12 prosent) sammenlignet med etniske nordmenn (4 prosent). Komiteen merker seg informasjonen om spesialenheten for hatkriminalitet i Oslo, men er bekymret over at det ikke finnes tilsvarende grupper i landets øvrige politidistrikter. Komiteen beklager mangelen på informasjon om innsatsen for å beskytte sårbare grupper mot hatkriminalitet. Komiteen er dessuten betenkt over mangelen på statistikk over utfallet til anmeldelser av hatkriminalitet (art. 4).
  1. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Treffer tiltak for å forebygge hatkriminalitet og gi støtte til ofre for slik kriminalitet, herunder ved å gi dem adgang til rettsforfølgelse,
  2. Undersøker grunnen til økningen i hatkriminalitet hos konvensjonsparten og den økte frykten for hatkriminalitet hos personer med innvandrerbakgrunn, og tar opp de underliggende årsakene,
  3. Bevilger ressurser og sørger for opprettelse av egne hatkriminalitetsenheter over hele landet etter mønster av den som er opprettet i Oslo,
  4. Fortsetter opplærings- og utdanningsarbeidet for å styrke kunnskapen om riktig identifisering, registrering og straffeforfølgning av hatkriminalitet innen politiet og påtalemyndighetene samt domstolene,
  5. Styrker holdningskampanjer for å forebygge stereotypiske forestillinger og øke toleransen blant ulike grupper for å forebygge hatkriminalitet,
  6. Sørger for et enhetlig nasjonalt system for innsamling av data om hatkriminalitet, herunder statistikk om klager, etterforskninger og straffereaksjoner for tilfeller av hatkriminalitet, og gir komiteen slike opplysninger i neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

5 – Hatefulle ytringer

  1. Komiteen takker konvensjonsparten for innsatsen for å forebygge hatefulle ytringer, blant annet gjennom strategien mot hatefulle ytringer (2016-2020) og Stopp hatprat-kampanjen. Men komiteen er fortsatt dypt bekymret over økningen i hatefulle ytringer hos konvensjonsparten mot muslimer, personer med afrikansk bakgrunn, jøder, asylsøkere, samer, rom, og andre, som bidrar til å fremme hat og intoleranse mot slike grupper, spesielt fra ledende politikere og medieaktører, og på internett. Komiteen beklager at ikke alle tiltak i strategien for å bekjempe hatefulle ytringer er blitt gjennomført, og at etterforskning og straffeforfølgning av hatefulle ytringer og hatkriminalitet ikke kan prioriteres i alle politidistrikter. Videre er komiteen bekymret over mangelen på opplysninger om etterforskninger, påtaleavgjørelser og straffereaksjoner mot offentlige personer, herunder politikere, for hatefulle ytringer. Komiteen bifaller statsministerens oppmuntring til politikere om å fjerne hatefulle kommentarer fra sine sosiale medier, men beklager mangelen på formelle retningslinjer om dette temaet (art. 4).
  2. Komiteen minner om dens generelle anbefaling nr. 35 (2013) om bekjempelse av rasistiske hatefulle ytringer, og anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Fortsetter å offentlig fordømme og ta avstand, blant annet i nettmedier, fra rasistiske hatefulle ytringer som fremsettes av offentlige personer, herunder politikere, og tar i bruk alt relevant lovverk og setter i verk tiltak for å verne sårbare grupper som blir berørt,
  2. Sørger for at alle tiltak i strategien mot hatefulle ytringer gjennomføres, at alle politidistrikter prioriterer etterforskning av hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og at det foretas en hensiktsmessig koordinering av dette mellom politi, påtalemyndighet og domstoler.
  3. Effektivt identifiserer, registrerer og etterforsker saker med rasistiske hatefulle ytringer, eller med oppfordring til rasehat og rasistisk motivert vold og hatkriminalitet, og etterforsker og straffer de ansvarlige, herunder politikere og ansvarlige i mediene,
  4. Sørger for en standardisert innsamling og rapportering av statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet, herunder antallet anmeldelser, etterforskninger, påtaleavgjørelser og straffereaksjoner,
  5. Fastsetter retningslinjer for politikere når det gjelder hatefulle ytringer i sosiale medier.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

6 – Forbud mot organisasjoner som fremmer rasediskriminering

  1. Komiteen ser med dyp bekymring på at rasistiske og nynazistiske organisasjoner er blitt mer synlige i sosiale medier og gjennom demonstrasjoner hos konvensjonsparten. Komiteen har en vedvarende bekymring over at konvensjonsparten ikke har erklært organisasjoner som fremmer og oppmuntrer til rasehat ulovlige og forbudt dem i samsvar med forpliktelsene i konvensjonens artikkel 4 (b) i fravær av en reservasjon (art. 4).
  2. Komiteen minner om dens generelle anbefaling nr. 35, med særlig vekt på at artikkel 4 er forenlig med retten til ytringsfrihet. Komiteen gjentar sin tidligere anbefaling (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 19-20), og anbefaler at konvensjonsparten foretar en lovendring i samsvar med konvensjonens artikkel 4, og forbyr organisering av grupper som fremmer og oppmuntrer til rasehat.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

7 – Diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet

  1. Komiteen er fortsatt bekymret over:
  1. at arbeidsledigheten for etniske minoriteter eller personer med innvandrerbakgrunn fortsatt er høy (11,2 prosent), og at arbeidsledigheten blant innvandrere er mer enn tre ganger høyere enn i den øvrige befolkningen, med lavest sysselsetting for innvandrere fra Afrika.
  2. Mangelen på klare retningslinjer som forbyr diskriminering i rekrutteringsprosesser. Komiteen er også bekymret over opplysninger om at 25 prosent færre personer med utenlandske navn innkalles til intervju enn øvrige kandidater.
  3. At det kan forekomme diskriminering av kandidater fra etniske minoriteter eller med innvandrerbakgrunn som ikke avdekkes i intervjuet, da dette er det avgjørende trinnet for å få jobb, til tross for konvensjonspartens bestrebelser for å utvikle et nytt pilotprogram for anonymiserte jobbsøknader,
  4. Rapportene om at nordmenn som oppfattes å ha utenlandsk bakgrunn, slik som annen- og tredjegenerasjons etterkommere etter innvandrere, også diskrimineres på arbeidsmarkedet, får lavere lønn og opplever at deres situasjon faller utenfor eksisterende handlingsplaner og strategier,
  5. At selv om likestillings- og diskrimineringsloven inneholder en aktiv rapporteringsplikt som krever at arbeidsgivere skal treffe aktive tiltak for å fremme likestilling og likeverd, er det ingen reaksjonsmulighet overfor dem som unnlater å gjøre det,
  6. At det ikke er tilstrekkelig fokus på den trakassering og diskriminering som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn opplever på arbeidsplassen.
  1. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Treffer tiltak for å redusere den høye arbeidsledigheten blant personer fra etniske minoriteter, innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn, spesielt blant innvandrere fra Afrika, herunder lik tilgang til det offentlige og private arbeidsmarkedet, og sikrer lik lønn gjennom å utarbeide, bevilge ressurser til og gjennomføre tilhørende handlingsplaner,
  2. Utarbeider klare retningslinjer for å bekjempe diskriminering i rekrutteringsprosesser, spesielt diskriminering i intervjuprosessen for å motvirke at svært få minoritetskandidater velges ut,
  3. Sørger for at pilotprogrammet for jobbsøknadsprosessen motvirker potensiell diskriminering i intervjufasen av utvelgelsesprosessen, og at kandidater som utsettes for diskriminering vet hvordan de kan søke oppreisning,
  4. Sørger for at den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag som nå utarbeides, også motvirker diskriminering i arbeidsmarkedet og på andre områder mot nordmenn som kan oppfattes å ha utenlandsk bakgrunn, slik som annen- og tredjegenerasjons etterkommere av innvandrere,
  5. Sørger for at den aktive rapporteringsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven inneholder straffereaksjoner for manglende etterlevelse,
  6. Sørger for at den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag, eller andre tilhørende handlingsplaner eller studier, bidrar til etterforskning og bekjempelse av trakassering og diskriminering som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn utsettes for på arbeidsplassen.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

8 – Situasjonen for etniske minoriteter

  1. Komiteen er bekymret over opplysninger om at etniske minoriteter diskrimineres når det gjelder tilgang til utdanning, bolig og helsetjenester. Komiteen er også bekymret over at 50 prosent av innvandrergutter og 35 prosent av innvandrerjenter ikke fullfører videregående utdanning i løpet av fem år. Komiteen ser dessuten med bekymring på at innvandrerbarn oppnår dårligere resultater på skolen og på diskriminering av etniske minoritetsbarn på skolen. Komiteen er også bekymret over at fullføringsgraden for yrkesutdanning er rundt 40 prosent for gutter med innvandrerbakgrunn som er født i Norge, og gutter som har innvandret til Norge, og at selv om flere minoritetsjenter enn -gutter fullfører videregående skole, er det færre jenter enn forventet som lykkes med å få jobber som tilsvarer utdanningsnivået (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten sikrer likeverdig tilgang til utdanning, bolig og helsetjenester for etniske minoriteter, uten diskriminering. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten undersøker de underliggende årsakene til at innvandrerbarn oppnår dårligere skoleresultater, og iverksetter tiltak for å bedre resultatene og redusere frafallsprosenten i skoler og yrkesutdanning, spesielt for innvandrergutter. Komiteen anbefaler dessuten at konvensjonsparten undersøker og bekjemper de underliggende årsakene til diskriminering mot etniske minoritetsbarn på skolen, og treffer tiltak for å få slutt på slik diskriminering.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

9 – Samenes situasjon

  1. Komiteen har merket seg fremgangen, som for eksempel gjennomføringen av Handlingsplanen for samiske språk, endringene i sameloven for å tilføye et nytt kapittel om konsultasjoner, og opprettelsen av Ä’vv Skoltesamisk museum, men er bekymret over:
  1. Opplysninger om at 49 prosent av samiske kvinner har vært utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold, at seksuelle voldsforbrytelser kan være underrapportert, at gjerningsmennene for slike straffbare forhold ikke blir identifisert, og at det ikke foreligger noen nåværende handlingsplan for å eliminere vold mot kvinner, herunder samiske kvinner,
  2. Opplysninger om at det skaper problemer for offentlig tjenesteyting til både den samiske befolkningen og andre språklige minoriteter, fordi det ikke benyttes kvalifiserte tolker,
  3. At regjeringen fortsatt ikke har etterlevd komiteens anbefaling i de foregående bemerkningene om rettslig anerkjennelse av samenes rettigheter til eget land og egne ressurser utenfor Finnmark (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 30 (b)),
  4. At sjøsamenes fiskerettigheter ikke er anerkjent som en historisk rettighet,
  5. At det til tross for tidligere anbefalinger ikke er truffet tiltak for å gi østsamene muligheter til å utøve tradisjonell reindrift (CERD/C/NOR/CO/21-22, para. 25 og 30 (d)),
  6. At Nordisk samekonvensjon fortsatt ikke er vedtatt.
  1. Komiteen gjentar sine tidligere anbefalinger (CERD/C/NOR/CO/21- 22, para. 30) og anbefaler at konvensjonsparten i samråd med samene:
  1. Treffer tiltak for å få slutt på vold mot samiske kvinner, som for eksempel ved å lage en nasjonal handlingsplan om vold mot kvinner, herunder samiske kvinner, med strategier for å få slutt på vold, oppmuntre til anmeldelse og hensiktsmessig registrering og straffeforfølgning av seksuelle voldsforbrytelser,
  2. Sikrer at dommere og tjenestepersonell innen politi og påtalemyndighet gis opplæring i samisk kulturkunnskap og har tilgang til kvalifiserte tolker, samt fortsetter innsatsen for å rekruttere samer til politiet, påtalemyndigheten og domstolene,
  3. Sikrer tilgang til utdannede og kvalifiserte tolker som kan bistå i forbindelse med offentlig tjenesteyting til den samiske befolkningen og andre språklige minoriteter,
  4. Treffer tiltak for å gjennomføre den tidligere anbefalingen om rettslig anerkjennelse av samenes land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark;
  5. Treffer tiltak for å styrke den rettslige rammen for samenes land-, fiske- og reindriftsrettigheter, og sikrer lovmessig anerkjennelse av deres fiskerettigheter,
  6. Treffer tiltak for å gjenopprette østsamenes muligheter til å utøve tradisjonell reindrift,
  7. Tar opp gjenstående saker som Sametinget har påpekt og legger til rette for en snarlig vedtagelse av Nordisk samekonvensjon.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

10 – Situasjonen for rom og taterne

  1. Komiteen takker for opplysningene om innsatsen for å gi rom en kollektiv oppreisning og for opprettelsen av Romsk kultur- og ressurssenter i Oslo, med en brobyggertjeneste. Men Komiteen er bekymret over opplysninger om at diskriminering, stigmatisering og trakassering av rom og tatere fortsetter, og at det ikke har vært truffet særlige tiltak for å bistå rom og tatere på en rekke områder, slik som i arbeids- og boligmarkedet eller når det gjelder tilgang til helsetjenester. Komiteen er også bekymret over det høye skolefraværet til rombarn. (art. 5).
  2. I lys av komiteens generelle anbefaling nr. 32 (2009) om betydningen og omfanget av særlige tiltak i konvensjonen og nr. 27 (2000) om diskriminering av rom, anbefaler komiteen at konvensjonsparten setter i verk særlige tiltak for å fremme roms økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i samråd med dem. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten bekjemper negative stereotypiske forestillinger og fordommer mot rom og gjennomfører allmenne holdningskampanjer for å bygge opp tillit og fremme forståelse. Komiteen anbefaler dessuten at konvensjonsparten sikrer at utdanningssituasjonen for rombarn tas med i stortingsmeldingen om hvordan situasjonen til nasjonale minoriteter i Norge kan styrkes, som skal fremlegges i 2020, og identifiserer konkrete tiltak for å forebygge høyt frafall blant rombarn.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

11 – Kveners/finners situasjon

  1. Komiteen merker seg den målrettede planen 2017-2021 for å styrke bruken av kvensk språk, og den økte økonomiske støtten til planen. Men komiteen er bekymret over opplysninger om at kvenene ikke ble tilstrekkelig rådspurt under utarbeidelsen av planen. Komiteen er også bekymret over at nasjonale minoriteter ikke har radio- eller tv-sendinger på sine språk (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten fortsetter å styrke situasjonen for bruk av kvensk språk gjennom hensiktsmessig samråd med kvenene og bevilging av tilstrekkelige ressurser, gjennomføring og overvåkning av den målrettede planen. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten treffer øvrige tiltak for å sikre at nasjonale minoriteter har rett til utdannings- og kulturaktiviteter på deres egne språk.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

12 – Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere

  1. Komiteen er bekymret over opplysninger om internering av mindreårige asylsøkere. Komiteen er også bekymret over at enslige mindreårige fra 15 til 18 år ikke får bistands- og barnevernstilbud i samme utstrekning som andre barn i Norge, som omfattes av barnevernets omsorgstilbud. Komiteen er videre bekymret over opplysninger om at mindreårige asylsøkere med tidsbegrensede oppholdstillatelser blir sendt tilbake til sine hjemland når de fyller 18 år (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten sikrer at alle barn i Norge har samme rettigheter, uten diskriminering, og sørger for:
  1. At asylsøkere bare interneres som en siste utvei, og for et kortest mulig tidsrom, og at man bestreber seg på å prioritere alternative tiltak til internering,
  2. At omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år blir overført fra Utlendingsdirektoratet til barnevernet,
  3. En effektiv gjennomføring av Stortingets vedtak i 2017 om å gi enslige mindreårige som har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år, muligheten til å få saken sin vurdert på nytt. Når deres status skal vurderes, bør det tas behørig hensyn til sosiale og humanitære forhold.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

13 – Ratifisering av andre traktater

  1. Med tanke på at menneskerettighetene er udelelige, oppfordrer komiteen konvensjonsparten til å overveie ratifisering av de internasjonale menneskerettighetstraktatene som hittil ikke er blitt ratifisert av parten, særlig traktater med bestemmelser som direkte gjelder grupper som kan bli utsatt for rasediskriminering, slik som FN-konvensjonen om beskyttelse av migrantarbeidere og medlemmer av deres familier og FN-konvensjonen om beskyttelse for alle personer mot tvungen forsvinning.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

14 – Oppfølging av Durban-erklæringen og handlingsprogrammet fra Durban-konferansen

  1. I lys av komiteens generelle anbefaling nr. 33 (2009) om oppfølging av FNs revisjonskonferanse anbefaler komiteen at konvensjonsparten implementerer Durban-erklæringen og handlingsprogrammet vedtatt på verdenskonferansen mot rasisme, rasediskriminering, fremmedhat og beslektet intoleranse i Durban (2001), samtidig som man hensyntar sluttdokumentet fra revisjonskonferansen Durban II (april 2009), og tar med opplysninger om dette i partens neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

15 – Det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn

  1. Med bakgrunn i FNs generalforsamlings resolusjon 68/237 anbefaler komiteen at konvensjonsparten treffer konkrete tiltak for å gjennomføre handlingspunkter vedtatt innenfor rammen av det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn, samtidig som man hensyntar komiteens generelle anbefaling nr. 34 (2011) om rasediskriminering mot personer med afrikansk bakgrunn. Komiteen ber om at konvensjonsparten tar med opplysninger om dette i sin neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

16 – Konsultasjon med sivilsamfunnet

  1. I forbindelse med utarbeidelse av konvensjonspartens neste periodiske rapport og arbeidet med å følge opp komiteens foreliggende bemerkninger, anbefaler komiteen at parten viderefører konsultasjonen og styrker dialogen med frivillige organisasjoner somarbeider for å fremme menneskerettigheter, særlig dem som arbeider for å bekjempe rasediskriminering.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten ratifiserer endringen av konvensjonens artikkel 8 (6) vedtatt 15. januar 1992 på det 14. møtet mellom konvensjonspartene og godkjent av Generalforsamlingen i sin resolusjon 47/111. UD

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

17 – Oppfølging av bemerkninger

  1. I samsvar med konvensjonens artikkel 9 (1) og regel 65 i komiteens forretningsorden ber komiteen om at konvensjonsparten innen ett år fra vedtagelsen av disse bemerkningene, legger frem opplysninger om gjennomføringen av de ovennevnte anbefalingene i punkt 18 b (diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet) og 28 c (situasjonen for mindreårige asylsøkere).

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

18 – Punkter av særlig betydning

  1. Komiteen ønsker å henlede konvensjonspartens oppmerksomhet på at punktene 12 (hatkriminalitet), 14 (hatefulle ytringer), 18 (arbeidsmarkedsdiskriminering), 22 (samenes situasjon) ovenfor er av særlig betydning, og ber konvensjonsparten om å legge frem detaljerte opplysninger om konkrete tiltak foretatt for å implementere disse anbefalingene i sin neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

19 – Formidling av informasjon

  1. Komiteen anbefaler at konvensjonspartens rapporter gjøres lett tilgjengelig for allmennheten når disse fremlegges, og at komiteens bemerkninger til disse rapportene likeledes blir offentligjort på statens offisielle språk og andre alminnelig brukte språk så langt det er hensiktsmessig.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

20 – Utarbeidelse av neste periodiske rapport

  1. Komiteen anbefaler konvensjonsparten å fremlegge sin 25.- 27. periodiske rapport i ett dokument innen 19. september 2023, og i den forbindelse å forholde seg til rapporteringsretningslinjene som komiteen vedtok på sin 71. sesjon (CERD/C/2007/1). Komiteen ber konvensjonsparten om å gi tilbakemeldinger på alle punkter som er behandlet i disse bemerkningene. Med bakgrunn i FNs generalforsamlings resolusjon 68/268, henstiller komiteen til konvensjonsparten å overholde grensen på 21 200 ord for periodiske rapporter.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-07-05T01:08:28+02:00mai 27th, 2023|Kategorier: Medlem, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Skyggerapport til Sannhets- og forsoningsrapporten (indeks)

Skyggerapport «Skuffelsen» indeks

Skuffelsen indeks

Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet en såkalt skyggerapport til sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Skyggerapporter er en metode for å komme med supplerende informasjon til det som fremkommer i offisielle rapporter. Vår rapport er på over 200 sider og avdekker sannhet som mange ikke har viten om. I indeksen er det over 400 oppføringer.

Del denne på:

Skuffelsen berører mange saksfelt. Juridisk, historie, språk og episoder er noen av temaene. Indeksen inkluderer over 400 oppføringer. Den er ikke fullstendig slik at noe som burde vært indeksført ikke er det.

Etternavn, fornavn

Aaberg, Marit
Afrika
Aleksandersen, Isak
Alta
Amerika
Andersen, Oddvar
Andersen, Vidar
Andreassen, Irene
Arbeiderpartiet (AP)
Aronsen, Terje
Artikkel 26 (SP)
Artikkel 27 (SP)
Ávvir

Bakken, Jon Rune
Bals (H), Ante
Balsfjord
Baltikum
Baneheia
Barnehage
Beddari, Olav
Berg Nilsen, Kristian
Bergan Kleveland, Gøril
Bergmo
Berg-Nordlie, Mikkel
Bertheussen
Bibel
Biologisme(Rasisme)
Birkarl
Birtavarre
Bison
Bjarmer
Bjerkli, Rune
Bjørklund, Ivar
Black Box
Bolstad, Bjørn Rudolf
Bondevik, Kjell Magne
Bossekop
Broch Johansen, Siri
Børselv
Børselv kvenforening
Børselv skole

Canada
Carlsen, Magnus
Catch 22
Cymraeg

Daleng, Jan
Danmark
Demokrati
Dervo, Ivar
Dokumenter samehets
Dreyfus, Alfred

EDL
Eira, Biehtár Ovllá
Eira (H), Anders J. H.
Eira Tellefsen, Jon Iver
ELDIA
Enaresamisk
Eriksen, Tobias
EU
Europa
Europarådet

Fennomani
Finland
Finnelidene
Finnmark
Finnmarksloven
Finsk institutt Universitet Tromsø
Finske stedsnavn Nordreisa
Finskopplæring
Finsk-ugrisk verdenskongress
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
Frost, J C
Født fri
Førstemann Nilsen, Evelyn Tayco

Gabrielsen, Trond
Ganne
Gaslighting
Gaup, nå Sommersæter (SP), Johanne
Geit
Grotius, Hugo
Grunnloven 108
Grunnskolen
Grønbeck, Håkon
Grønland
Grønn teknologi
Guovdageaidnu
Gällivare

Haare, Cecilie
Hamar
Hamnes
Harald V
Harju, Reidar
Harlem Brundtland, Gro
Hatteng skole
Hattfjelldalens finner
Haugli, Ranja
Helleland, Linda
Hellesvik, Jarl
Helsinki
Henninen, Terje
Hjalmarsen, Audhild
Holmgren, Oluf
Holocaust
Homofile
Huggenhull
Huru, Hilja
Huru, Unni
Husmann
Hyltenstam, Kenneth
Hætta, Odd Mathis
Hætta, Ánne Márjá
Hætta Eriksen, Edel
Høgskolen Alta
Høgskolen Finnmark
Høybråten, Dagfinn
Høyre (H)
Hålogaland lagmannsrett
Hårfagre, Harald

ILO 169
Imerslund, Bente
Ingebrigtsen Fagerbakken, J.M.
Innlandet
Interfinsk
Isaksen Seppälä, Henrik

Jernsletten, Laila
Jernsletten, Nils
Jernsletten, Per
Johansen, Eskild
Johansen, Kai Petter
Johansen (Maijan Monna), Salamon
Jonas, Kristine
Jordsalgsloven
Josefsen, Eva
Juujärvi, Marianne
Jøder

Kalinin, Aimo
Kalmarkrigen
Kappfjell, Maja Lisa
Karasjok
Karelen
Kautokeino
Keskitalo, Aili
Kirke- og utdanningsdept
Kiruna
Kivi, Aleksis
Kommunal- og distriktsdept
Kommunal og moderniseringsdept
Kommunal- og regionaldept
Konfirmasjon
Kong Alfred
Kongen
Konspirasjon
Kornsjø
Korsli, Linn-Therese
Kristoffersen, Eirik
Kritiansen, Mary
Krumkniv
Kulturell berikelse – politisk besvær
Kulturminner
Kulturrådet
Kvalberget
Kvalvik, Henry
Kveenimaa
Kvener ut av skapet
Kvenflagg
Kvenfolkets dag
Kvenland
Kvenseminar
Kvensk Finsk Riksforbund
Kvensk Finsk Studentnettverk
Kvensk institutt
Kvensk kunstnerforbund
Kvensk personnavn Nordreisa
Kvensk språkråd
Kvesjøen
Kvidal, Mary
Kvænangen
Kväänin kieliraati
Kväänin kielitinki
Kåfjord i Alta
Kåfjord i Troms

Lakselv
Lakselv skole
Lane, Pia
Leirdal, Erland
Leirstein, Ulf Isak
Levi
Likestilling og diskriminering
Liland
Lilletun, Jon
Lindbeck, Josef
Lindbäck, Alexander
LKAB
Lulleskogen
Lyngen
Lyngmann Gælok, Jon Isak
Lyngshest
Lynx
Læstadianer

Madam Lyng
Madsen, Trygve
Mafia
Magga, Ole Henrik
Magnus, Olaus
Malangen
Marakat, Lars
Mare Liberum
Martens, Nicolay
Megard, Bjørn Olav
Meänkieli
Migos Sara, Lars Mihkkal
Mikkelsen, Helmer
Mikkelsen (Mikon Jussa), Johan
Mikkelsen Hætta, Mikkel
Mineral
Moen, Fritz
Monopol
Muotka, Silje Karine
Myhre, Bjarne
Målrettet plan for kvensk språk
Målselv

Nasjonalmuseet i Oslo
Nasjonalromantikk
Neiden
Niemi, Einar
Niiranen, Leena
Nilsen, Øystein
NIM
NOAH
Nordback Madsen, Randi
Norden
Nordkalotten
Nordområde
Nordreisa
Norsk lærerlag
Norsk politikk overfor kvener 1716-1996
Norske kveners forbund
Norske samers riksforbund
NOU
NRK
NSR Trondheim
NTNU

O. Hætta (H), Ellen Inga
Ođđasat
Offerrolle
Olderelven
Olli (H), Anne Karin
Olsen, Per Kristian
Olsen Qven, Lasse
Opplæringsloven
Oravita, Irmeli
Os
Osima, Henry
Oskal Eira (AP), Berit
Oslo
OsloMet
Ottar

Pasvik
Paulaharju, Samuli
Pedersen, Anna
Pedersen, Geir Tommy
Pedersen (AP), Steinar
Pedersen Seppola, Leif Bjørnar
Persen (Annin-Klemma), Klemet
Piscatio Liberum
Porajmos
Porsanger
Porsanger Anti (SP), Nancy Charlotte

Qvensjø
Qvigstad, Just
Qwen, Gunnar M.

Raja, Abid
Rammekonvensjon nasjonale minoriteter
Rasediskrimineringskonvensjon
Rasisme
Reform 97
Reinmerker
Reinsdyr
Resolusjon
Riesto, Harald
Robertsen (H), Raymond
Roll, Pia Maria
Romer
Romsdal, Simen Georg
Rovaniemi
RT-fondet
RT-senteret
Ruijan Kaiku
Russland
Røros

@samehets
Sameloven
Samerettsutvalg
Sametinget
Sametingspresident
Samifisering
Samisk folkehøyskole
Samisk lærerlag
Samisk ondskap
Samisk utdanningsråd
Samordningsnemda
Sanner, Jan Tore
Sannhets- og forsoningskommisjonen
Sápmi
Sara, Kristin
Sara, Máret Ánne
Sara Oskal, Maret Biret
Sarak, Håkon Isak
Saskatckewan
Schnitler, Peter
Selbu
Senterpartiet (SP)
Seppola, Bjørnar
Seppola, Isak
Seppola Asplund, Ida-Elise
Sicilia
Siida
Sirkka, Karl-Wilhelm
Sisu
Sjøfinn
Sjøsame
Skibotn
Skibotn kven og finneforening
Skibotn skole
Skogan, Vidar
Skogfinn
Skogfoss
Skoledirektør Finnmark
Skoledirektøren Troms
Skoleloven
SLF
Smines Tybring-Gjedde, Ingvil
snk.no
Solberg, Erna
Somalia
Sosialistisk venstreparti (SV)
Språkloven
Språksenter
St.meld
Statens utdanningskontor
Statsbudsjett
Statssekretær
Statsskog
Steensnæs, Einar
Steinkjer
Stockholm
Storfjord
Stortinget
Strasbourg
Stubberud, Elisabeth
Sundelin, Egil
Suomen apuraha
Svarstad Haugland, Valgjerd
Sverige
Svinsås Magga, Hanne
Söderholm, Eira
Søndergård, Bengt

Tana
Tatere/romanifolk
Telemarkforsking
Tengs
Thon, Bjørn Erik
Todal, Jon
Torgersen
Tornedalen
Tornio/Torneå
Tre-språklig skole
Troms
Tromsø
Trump, Donald J.
Trøndelag
Trøndelag kvensk-finsk forening
Tønder

Udir
UiT
Ukraina
Universitet Joensuu
Universitet Oslo
Urfolk
URNA
USA
Utby, Roger
Utdanningskontoret i Troms
Uuskveeni
Uutiset

Vadsø
Vadsø museum – Ruija kvenmuseum
Valle (AP), Raimo
Vassvik Kalstad (AP), Ragnhild
Venstre (V)
Videregående (skole)
Viem, Øystein
Visjon 2041

Wales
Wara, Tor Mikkel
Ways of seeing
Whittington Tengelsen, Vegard
Wiklund, K.B.
Wilhelmsen, Liv-Elin
Wilhelmsen, Svanhild
Woke
Wold, Terje

Zachariassen, Ketil
Zaitsov, Pekka

Østmo, Liv

Årseth

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-05-27T21:17:19+02:00mai 27th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Tittel

Gå til toppen