Mikael Agricola – Bibeloversetteren, reformatoren og det finske skriftspråkets far

Vi feirer finnenes og kvenenes språkdag – 9. april

Stortinget

Mikael Agricola (1510–57) var biskop, reformator og regnes som grunnleggeren av det finske skriftspråket. Han oversatte Bibelen til finsk og ga ut de første bøkene på språket. 9. april, dagen han døde, markeres som finskens og kvenenes språkdag. På hovedbildet er Rune Bjerkli ved Agricola statuen utenfor domkirken i Turku, Finland.

Del denne på:

Hver 9. april feires Mikael Agricola-dagen, også kjent som finskens og kvenenes språkdag i Norge. Dagen markerer en viktig kulturell og språklig arv som favner både kvener, norskfinner, sverigefinner, finlendere og andre. Det er dagen da vi ærer mannen som ikke bare oversatte Det nye testamente til finsk, men som også regnes som grunnleggeren av det finske litterære språket. Mikael Agricola (1510–1557) la et uutslettelig grunnlag for det finske språket slik vi kjenner det i dag – og dermed også for kvenenes skriftspråk og identitet.

Et levende finsk skriftspråk blant kvener og norskfinner

Kvener og norskfinner har i lang tid hatt finsk som sitt skriftspråk. Selv om talespråket som i de fleste språk har variert – med ulike dialekter – har Bibelen på finsk vært det samlende referansepunktet for skrift. I århundrer har kvenene brukt finske bibelutgaver som sin litterære standard, fra Agricola og frem til moderne tid.

Finsk har altså ikke bare vært et verktøy for kommunikasjon, men også et kulturelt bærende språk – en identitetsmarkør og bindeledd mellom generasjoner og over landegrenser.

Reformasjonen og behovet for morsmålets bible

Mikael Agricolas verk kan ikke forstås uten å sette ham i konteksten av den europeiske reformasjonen. Reformasjonens far, Martin Luther, tok et oppgjør med pavedømmets praksis – særlig den økonomiske frelsen gjennom avlat. Luther mente at Bibelen skulle være tilgjengelig for folk flest, og oversatte derfor selv Bibelen til tysk.

Boktrykkerkunsten – en revolusjon i seg selv – bidro til å spre Luthers idéer raskt. Det var også denne teknologien og dette tankesettet som banet vei for Mikael Agricolas livsverk: Å gi Guds ord til det finsktalende folket, på deres eget språk.

Mikael Agricola – oversetteren og pioneren

Mikael Agricola ble født i Pernaja rundt 1510 og utdannet seg i Tyskland, ved Universitetet i Wittenberg – selve hjertet av reformasjonen, under ledelse av Luther og Melanchthon. Der ble han påvirket av tanken om språklig og religiøs tilgjengelighet. I 1548 utga han sin oversettelse av Det nye testamente på finsk, Se Wsi Testamenti. Han hadde da allerede utgitt Abckiria, den første ABC-boka på finsk, og fortsatte senere med en rekke kirkelige tekster og liturgier.

Agricola skapte med dette det første litterære finske språket. Han tok i bruk ca. 6000 finske ord, hvorav rundt 60 % fortsatt er i bruk i dag. Flere av hans nyord og former slo ikke rot, men hans arbeid definerte grunnlaget for finsk ortografi og syntaks. Han baserte seg på dialekter fra Sørøst-Finland, og språket han brukte peker i retning av at han sannsynligvis hadde finsk som morsmål – eller i det minste behersket det som en innfødt. Dette er særlig interessant i lys av debatten om hans egentlige språkbakgrunn, da Pernaja på hans tid var et språklig blandingsområde.

Arven etter Agricola

Mikael Agricola døde 9. april 1557 på vei hjem fra en diplomatisk reise til Russland for Kong Gustav Vasa I. Han ble gravlagt i Vyborg, men hans eksakte gravsted er gått tapt. Likevel er hans ånd og arv langt fra glemt. I dag minnes han med statuer, gatenavn og ikke minst – en egen flaggdag i Finland. I Norge er 9. april samtidig kvensk og finsk språkdag, som et uttrykk for respekten og tilhørigheten mellom folkene i nord og arven fra sør.

Agricolas virke ble i sin samtid ikke møtt med stor jubel. Han klaget selv over at folk trampet på bøkene hans «som griser», og følte seg misforstått. Det var først i ettertid – spesielt under den finske oppblomstring på 1800-tallet – at han ble løftet frem som en av finnenes og kvenenes største sønner. Siden har hans betydning blitt fastslått både kulturelt, teologisk og språklig.

En dag for språk, identitet og historie

Mikael Agricola-dagen er mer enn en hyllest til én mann. Det er en dag for å feire språket som identitetsbærer, for å hedre dem som arbeidet for å gjøre kunnskap og tro tilgjengelig for folket, og for å anerkjenne viktigheten av minoritetsspråk som kvensk og finsk i Norge i dag.

Med sin bibeloversettelse løftet Agricola det finske språket opp i skriftens verden. Hans arbeid var en bro mellom det muntlige og det litterære, mellom folk og tro, mellom de finsktalende og resten av det reformerte Europa. I dag, over 450 år etter hans død, lever denne arven videre – i hver tekst, hver bibel, og hver kvensk eller finsk setning som blir skrevet og lest.

Gratulerer med Mikael Agricola-dagen!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2025-04-09T21:24:49+02:00april 9th, 2025|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag – Regjeringens svik mot nasjonale minoriteter og urfolk

Kritikk mot norsk regjering: Nekter å anerkjenne finsk språk på Kvenfolkets dag

Stortinget

Rune Bjerkli, leder av Kvenlandsförbundet – fellesorganisasjonen for kvener i Norden, står her foran Laestadius’ pörte/lille hus i Karesuando – et tydelig bevis på hvor viktig det finske språket har vært for kvenene. Det er en skam at den norske regjeringen ledet av statsråd Stenseng fortsatt nekter å anerkjenne det finske språket på Kvenfolkets dag.

Del denne på:

Kommunal- og distriktsdepartementet annonserte før Kvenfolkets dag en ny handlingsplan for kvensk språk. Dette burde vært en gledelig nyhet, men har en mørk bakside. Siden 1999 har departementet systematisk motarbeidet de finsktalende kvenene.

Norge har forpliktet seg til å beskytte rettighetene til kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, romer, romanifolk/tatere og samer

I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, som trådte i kraft samme år. Samtidig ble det nordiske Kvenlandsförbundet stiftet for å ivareta kvenske interesser. Kvenflagget og kvenfolkets dag ble opprettet av dette nordiske fellesskapet.

De blodige etniske krigene

Rammekonvensjonen oppsto som en respons på krigen på Balkan på 1990-tallet for å forhindre lignende konflikter i fremtiden. Oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia førte til økt nasjonalistisk konflikt, etnisk rensing og grove menneskerettighetsbrudd, spesielt i Bosnia-Hercegovina og Kosovo.

Dårlige økonomiske tider forsterket nasjonalistiske og etniske spenninger. I Jugoslavia mistet Serbia økonomiske fordeler, noe som førte til at serbiske nasjonalister skyldte på andre etniske grupper. Nasjonalistiske ledere som Slobodan Milošević utnyttet dette og bygde sin makt på etnisk nasjonalisme.

Nasjonalistiske ledere brukte etnisk identitet for å samle støtte og avlede oppmerksomheten fra den økonomiske krisen. I Jugoslavia krevde de rike regionene Slovenia og Kroatia økonomisk selvstendighet, noe som førte til borgerkrig.

Europarådet innså behovet for et forebyggende rammeverk for å beskytte minoriteters rettigheter og sikre fredelig sameksistens.

Formålet med konvensjonen følger i store trekk andre menneskerettighetskonvensjoner:

  • Forhindre etnisk diskriminering
  • Sikre minoriteters rett til å bevare sin kultur, språk og identitet
  • Styrke sosial inkludering
  • Fremme demokrati og menneskerettigheter

Selv om rammekonvensjonen var basert på Balkan-konfliktene, gjelder folkerettslige prinsipper også i Norge. Det er ikke adgang til å forskjellsbehandle etniske grupper eller grupperinger innad en etnisitet. Kvener skal gjøres i stand til å bruke sin kultur og språk over landegrensene, spesielt over den 736 km lange grensen til Finland.

Stortinget

Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan midt på 1990-tallet, hadde flere relevante innspill om etnisk politikk. Krigene på Balkan var foranledningen for å sette opp en bås for nasjonale minoriteter i Europa.

Norske myndigheter jobber stikk i strid med formålet til rammekonvensjonen

Norge fører en diskriminerende politikk basert på om man er kvener/norskfinner eller samer. Samene har et Sameting og et betydelig høyere budsjett, mens kvener knapt er nevnt i lovverket.

Samene skal også beskyttes fra å bli en etnisk elite som kan misbrukes av enkeltindivider. Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan, uttalte i et intervju med Dagens Næringsliv i 2015: «Det er ikke etniske grupper som er ansvarlig for terror, det er enkeltindivider.»

Samisk kontroll av kvener/norskfinner

Siden 1999 har alle statssekretærene med ansvar for avdelingen som styrer politikken mot kvener/norskfinner og med samer vært samisk. Agnete Masternes Hanssen har blitt kritisert for ikke kunne samisk språk.  Det er mer kritikkverdig at hun kan bli statssekretær i denne avdelingen kun fordi hun er samisk. Masternes følger opp doktrinen stadfestet av Sametingspresident Ole Henrik Magga i Nordlys i 1995: «Finsk ødelegger for samisk».

Demokratiet for kvener/norskfinner er rasert

I Norge får alle politiske parti offentlig støtte som gjør dem i stand til å sette seg inn i saker fra sitt ideologiske ståsted. Ikke bare det, de har midler nok til å ansette partimedarbeidere til å markedsføre sine løsninger til sine mulige velgere.

Norske myndigheter støtter kun organisasjoner som jobber for kvensk språk, mens de som ønsker å bevare sitt finske språk ignoreres av departementet og trakasseres av Kulturdirektoratet.

Norsk kontroll av internasjonale overvåkingsorgan

Norske myndigheter går så langt at de insistere på at forkjemper for det kvenske språket Pia Lane skal fortsette i Europarådets overvåkingsorgan som evaluerer hvordan Norge behandler de finsktalende. Vanligvis sitter ikke komitemedlemmer fra naboland i komiteer som overvåker et land.

Ensidig mediedekning

Stoltenberg kritiserte mediedekningen av krigene på Balkan og hevdet at norske journalister fulgte en ensidig linje mot serberne og støttet muslimene. Tilsvarende ser vi hvordan statsfinansierte NRK tolker sitt mandat til å baksnakke de finsktalende, en beskyttet språklig minoritet i Norge.

Skolestatistikken for 2024/25 viste at antallet elever som valgte finsk i grunnskolen økte for første gang på 20 år. Likevel hevdet NRK at elevtallet gikk ned sammenlignet med 2022/23.

Det er bare interesseorganisasjonen som kun jobber for kvensk språk som får anledning til å uttale seg på NRK i dag.

Stenseng svikter kvenene på kvenfolkets dag

Kvener som ønsker å opprettholde sitt finske språk er uønsket i Norge, og statsråd Kjersti Stenseng forsterker marginaliseringen av dem.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Takk for støtten til finsk språk!

Stortinget: Elevene kan lære finsk i Finland

Stortinget

STORTINGSPRESIDENT, STORTINGSREPRESENTANTER!

Vi håper Stortingets støtte til kvensk språk vil vitalisere språket i Norge.

Vi har fått en kommentar på sosiale medier som illustrerer de gode kreftene som nå er satt i sving.

Et tidligere styremedlem i Norske kveners forbund setter dekkende ord på det Stortinget har bestemt som norsk forsoningspolitikk:

Lindis Møller-Davidsen:
Man kan lære finsk i Finland. Det er ikke et truet språk, det er flere finsktalende mennesker i Finland enn nordmenn i Norge.

Hvis det ikke er noen motforestilling, vil vi gjerne formidle denne beskjeden på vegne av stortingsrepresentanten til alle elever som har finsk språk på timeplanen i 10. klasse og videregående skole.

Vi vil spesielt for stortingsrepresentantene i Finnmark og Troms også forsøke å formidle den oppløftende beskjeden til alle i grunnskolen og deres foresatte, fra 1. klasse og oppover.

På vegne av alle offentlige instanser vil vi gjerne bidra til å rydde alle hindringer som er i veien for kvensk språk i tråd med vedtatt forsoningspolitikk.

NB! Likedan bør Stortinget vurdere politikk for norske skoler som samsvarer språkloven: Norske skoleelever kan lære engelsk i England. Det er ikke et truet språk, det er flere engelsktalende mennesker i England enn nordmenn i Norge.

Troms og Finnmark 15. november 2024

KVENSK FINSK RIKSFORBUND
Rune Bjerkli
generalsekretær

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Styreweb

Et åpent brev fra ungdommen i Kvensk Finsk Studentnettverk til KKK

Kvensk Finsk Studentnettverk krever anerkjennelse for de finsktalende

Rune og Daniel

Tidligere mottaker av finsk stipend, Daniel Kristiansen (hovedbilde) vil på vegne av Kvensk Finsk Studentnettverk delta på Stortingets arrangementer i Lavvu utenfor Stortinget 12. november kl. 8.30 – 09.30 og 15.30 – 16.30 i forbindelse med Stortingets unnskyldning for fornorskingen. 

Del denne på:

Selv om arbeidet har ført til en offisiell beklagelse, videreføres samtidig strukturer som gjør det vanskelig å bevare det finske språket for kvenene/norskfinnene. Norge anerkjenner ikke finsk som et etnisk språk for kvener/norskfinner og det settes ikke inn dekkende tiltak for å revitalisere språket blant de som ønsker å lære eller videreføre det. Ønsket om å gjenoppbygge kulturarven på eget språk blir oversett.

Flere hundre barn og ungdom velger opplæring i finsk språk i Finnmark og Troms. Antallet elever som tar finsk på skolen synker årlig – Det er et tap av språk.

Selv sier Kontroll- og konstitusjonskomiteen (KKK) i Innstillingen 30 S (2024–2025): «Kontinuerlig tap av språk og kultur over lang tid vil kunne føre til at de opphører å eksistere innen landets grenser, og på tvers av landegrensene. En slik utvikling er særlig alvorlig ettersom Norge har et særskilt folkerettslig ansvar overfor urfolk og nasjonale minoriteter.»

Men komiteen har ikke nevnt oss i innstillingen.

De har gjort et forsøk på å skrive det finske ut av det norske mangfoldet, slik at vi:

  1. ikke eksisterer
  2. ikke har rettigheter
  3. ikke behøver en unnskyldning
  4. ikke fortjener forsoning
  5. ikke trenger tiltak

Dette er uetisk, følelsesløst, og respektløst.

Vi synes det er viktig at kvener/norskfinner selv får ta en avgjørelse på hvilket språk de foretrekker. Det er ikke fra høyeste hold at man skal ta avgjørelser for den enkelte eller grupper av kvener/norskfinner.

Ungdommen i Kvensk Finsk Studentnettverk velger selv å fokusere og argumentere for finsk språk fordi det er riktig for oss.

Men likevel inkluderer vi alle former for språket i vårt arbeid: Finsk, kvensk og meänkieli. Dette gjelder for eksempel i vår internasjonale finske skrivekonkurranse og stipendordninger til elever i grunnskolen og videregående skole. Kvensk Finsk Studentnettverk inkluderer alle.

Vi jobber for å ta vare på vår kulturarv på finsk.

Vi vil fortsette satsingen på en bærekraftig fremtid med våre finsktalende venner og slekt i Finland og Sverige.

En unnskyldning fra Stortinget bør inkludere de finsktalende kvener/norskfinner som opplever språktap. Vi kommer til å jobbe videre med eller uten Stortingets støtte for å ta igjen det språktapet norske myndigheter ikke vil ta ansvar for.

Tromsø, 11. november 2024

Kvensk Finsk Studentnettverk

Styret ved Tobias Eriksen (styreleder), Aurora Lovise Pettersen, og Daniel Kristiansen.

Skole-statistikk

Kilde: Grunnskolen informasjonsystem (https://gsi.udir.no/)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Nuoriso
Nouriso tekst

Samuli Paulaharju – De rare ordene 6

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 6.

OUTOJA SANOJA – Osa 6

  1. Ulli – nousuvesi.
  2. Ummenoius – umpea suoraan oiustava poro.
  3. Umpitakki – lapintakki.
  4. Uovaten – uhaten, kerskuen.
  5. Vaakina – miekkavalas, Orca gladiator.
  6. Vaana, lap. vadne – puute, niukkuus.
  7. Valkeakala – maitovalas, Delphinapterus leucas.
  8. Vankka, lap. vagge – tunturimaan jokilaakso.
  9. Veltta – kääntöaura, vältti.
  10. Verivatsa – poron vatsalaukkuun koottu, jäädytetty veri.
  11. Viekkaasti – nopeasti, sukkelasti.
  12. Vieko, norj. vägt – painomitta, 2 vanhaa leiviskää 1. 24 kolpuntaa, n. 17 kg.
  13. Vinssi – kalannosto-väkipyörä.
  14. Visto – pelottava, kammottava.
  15. Vuoma, lap. vuobme – puuton suuri suo.
  16. Västä – länsi.
  17. Väärti – kestiystävä.
  18. Ylilappi – tunturilappalainen.
  19. Äiji – isoisä.
  20. Äpärä – surmattu, metsään heitetty sikiö.
  21. Öystä – itä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T19:05:30+02:00mai 29th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 5

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 5.

OUTOJA SANOJA – Osa 5

  1. Ryssänhylje – Phoca groenlandica.
  2. Rälssä – pelastusarmeija
  3. Rönsoopa – viheriä saippua.
  4. Saita, norj. Sei – Gadus virens.
  5. Saitavalas – Balaenoptera borealis.
  6. Saivovesi – suolaton vesi.
  7. Santikka – flynderi (Pyssijoki)
  8. Sarvikala – sarvivalas, Monodon monoceros.
  9. Sati – jos.
  10. Saura – heinäpieles.
  11. Sieppuri, lap sieben – karhunnahkainen hartiapeite
  12. Siida – lapin kotakylä.
  13. Siili, norj. Sil – Ammodytes lancea
  14. Siljo – tasainen kenttä kodan luona t. muullakin.
  15. Sinivalas – Balaenoptera sibbaldii
  16. Slaaveri – orjuus, vankeus.
  17. Sluuka – uistin.
  18. Sokkua – laskea (vedestä) myös upota veteen.
  19. Sopsata, ap. copsut – pysyä sijassaan, ei liukua. Esim. poron Jalka ei sopsaa
  20. jäätiköllä.
  21. Soro, lap. corro – kivikkomäki.
  22. Suohkana, lap. suohkkan – pitäjä.
  23. Suokeri – lankomies.
  24. Suolinkainen – onkiliero.
  25. Taajoa, lap. dagjot – leikkiä, telmätä.
  26. Taamoa, lap. dabmat – kesyttää, taltuttaa, masentaa.
  27. Taari, norj. tare – merilevä, Laminaria digitata.
  28. Tainari, norj. stenbit – Anarrhichas lupus.
  29. Tamppi, norj. damskib – höyrylaiva.
  30. Tasan – sama, samantekevä (Raisi).
  31. Tasainen, tasaisen yön – koko yön.
  32. Teno, lap. dädnu – iso virta.
  33. Tieva, lap. dievva – hiekkakumpu t. -mäki.
  34. Tiikeri, norj. stiger – työnjohtaja.
  35. Tinka, norj. ting – käräjät, oikeuden istunto.
  36. Titti, lap. diddi – ·pieni lohi.
  37. Tokka, lap. tohkke – iso porolauma.
  38. Tolppa – hopearaha, ½ orttia.
  39. Tolvata, lap. doalvastet – juosta ravia (porosta).
  40. Triivata, norj. driva – harjoittaa.
  41. Turska, norj. torsk – Gadus morrhua.
  42. Tyhjä – vain (Raisi).
  43. Täärinki – keuhkotauti, tuberkuloosi.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T18:19:26+02:00mai 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Det finske språket i Sverige/Finland

En felles historie i Fennoskandia

Oravais

Universets farligste kvenfinn, Rune Bjerkli, med slagmarken i Oravais i bakgrunnen. En fotnote i historien med store konsekvenser. Her like nord for Vaasa tapte de svenske/finske troppene et avgjørende slag mot russerne i Den finske krigen 1808-09. Dette ville etter hvert få stor betydning for alle finsktalendes språk.

Del denne på:

Den kvenske kulturen er sterkt knyttet opp mot det finske språket. Det finske språket i Fennoskandinavia er sterkt knyttet opp mot forholdet mellom Finland og Sverige. Dette er igjen knyttet opp mot en internasjonal kontekst både politisk, historisk, og ikke minst religiøst. Denne historien strekker seg over tusen år. Fra Ottars beretning til Kong Alfred i år 890 til år 2024 da Sverige blir en del av NATO. På tross av til tider trange kår, så er vi i dag sikker på at det finske språket består.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli

Det finske språket i en historisk, religiøs og politisk kontekst

Av Rune Bjerkli

Denne artikkelen er en del av en serie der vi setter fokus på det finske språket. Det finske språkets vei fra å være et muntlig språk over store deler av Fennoskandia til å bli et formelt skriftlig og samfunnsbærende språk i det som i dag er Finland, Sverige, og Norge.

1455 – 1527: Boktrykkekunsten og reformasjon

1809: Vi det svenske – dere det finske

1809: Georg Carl von Döbeln: Avskedstal till de finska trupperna

1848 – 60: Nasjonalpoeten Runeberg skrev et dikt om Döbeln

1863: Finsk språk i Finland

1870: Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

1888: Forsvensking startet først mot læstadianerne

Kommer mer …

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Johann Gutenberg

Den hellige skrift og standardisering av språket

I 1455 trykket Gutenberg bibelen på latinsk. Den nye teknologien gjorde det mulig å gjøre folk i stand til å se lyset direkte fra bibelen i stedet for gjennom pavens tolkninger. Noen få tiår etter ville en religiøs bevegelse sørge for at bibelen ble spredd på alle mulige språk. De språkene som trengte det, gjennomgikk en standardisering. Deriblant ble det finske språket tilgjengeliggjort skriftlig.

Folket får formell undervisning på finsk og morsmål

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Von Döbeln

Året er 1809. Vi det svenske – dere det finske  

I ettertid har 1809 bli et svært viktig årstall for det finske språket og kulturen i Fennoskandia. Frem til dette årstallet var det finske en naturlig del av det sosiale landskapet i Norge og Sverige. I Finland prøvde myndighetene å fremheve det svenske i større grad. Da den finske krigen (1808-09) ble avsluttet var det startskuddet på en ny situasjon for den finsktalende befolkningen i Norden.

Finske krigen 1808-09 – Det finske skilles ut

Talen til Georg Carl von Döbeln

Diktet om Georg Carl von Döbeln

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Lars Levi Læstadius

Et grenseløst religiøs finsk folk i nord

I 1808-09 blir Finland og Sverige to forskjellige land. I nord på begge sider av grenseelvene Tornio, Muonio og Könkämä brukte folk stort sett det finske språket. Det var det finske språket som bandt folk sammen også i kirkelivet. Lars Levi Læstadius skapte en bevegelse som resonerte med store deler av folket i den nordlige delen av Fennoskandia.

Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Landgren

Forsvensking startet først mot læstadianerne

Det var den svenske kirke som først aktivt gikk inn for å ta det finske språket bort fra de nordligste delene av Sverige. Læstadianismen fremsto som en trussel, bevegelsens språk var i hovedtrekk finsk. Den svenske kirke gikk strategisk til verks. Etter hvert ble motivene om modernisering, nasjonalsosialromantisme, og evolusjonsteorien brukt mot det finske språket.

Avfinskifiseringen fortsatte med politiske motiv

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Historia
Suomen kieli
Identitet - språk
Identitet - språk
Medlem

Av |2024-05-13T16:03:19+02:00mai 13th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 4

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 4.

OUTOJA SANOJA – Osa 4

  1. Otrinki, norj. Ottring. 8-airoinen Jäämeren vene.
  2. Outa, lap. vuövte – metsä
  3. Outaherra – metsänvartija.
  4. Outariekko – metsäriekko, metsikana.
  5. Pahta, lap. pahte – jyrkkä korkea kallioseinä
  6. Pakkasrusta – pakkasusva.
  7. Pakkisilli – pieni sillilaji.
  8. Palas, lap. paalkes – polku.
  9. Pallas – iso Jäämeren kampela, Hippoglossus vulgaris.
  10. Paltsaraja – vanha karvaton peski.
  11. Pankko – pankki.
  12. Parseeli – puku
  13. Parttio – pieni joukko, esim. poroja.
  14. Peesi, norj. specie daler – seteliraha, 5 orttia 1. 4 kruunua.
  15. Peili – pieni ryyppykuppi, 1/3 hallia.
  16. Pelleriini – Pellerins margarin.
  17. Perunalainen – bergeinläinen.
  18. Pirri – hyljelaji, Phoca vitulina, Ph. annellata, Ph. foetida. .
  19. Pirrilakki – piippalakki.
  20. Ponnikka – flynderi (Jyykeä).
  21. Pounu, lap. bovdna – iso jänkämätäs.
  22. Puura – aitta.
  23. Pytnoosi, norj. bottlenose – nokkavalas, Hyperoodon diodon.
  24. Päkki, norj. späk – pintarasva, kuu.
  25. Päkätä – irroittaa päkki nahasta.
  26. Päällispuuro – kermaan keitetty puuro.
  27. Raajia – raataa, raivata.
  28. Raakhalsi, norj. draghals – lisäköli.
  29. Raamoa, lap. ramedet – kerskua, kiitellä itseään.
  30. Raito, lap. raido – useampia poroja ahkioineen t. ilman valjatettu jonoon.
  31. Riekki, norj. rakved – virran mukana ajelehtiva risukko t. juurinen, oksikas
  32. puukasa.
  33. Rito, lap. riddo – tunturien lumi – t. kivivyöry.
  34. Riuku – neiti, rouva, ei lapinpukuinen.
  35. Rokuska – niinimatto.
  36. Rossa, tuulenrossa – äkkinäinen tuulenpuuska.
  37. Rouata – värjätä verkkoja t. nuottaa.
  38. Rouot, lap. rouhko – vällyt.
  39. Rukattaa, lap. ruohtet – kiiruhtaa, laukata.
  40. Rukka – peski.
  41. Ruto, lap. rotto – tiheä lehtimetsä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-23T12:15:36+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Selv Kvenfolkets dag er ikke hellig for Norske kveners forbund

Statsråden ga NKF tommelen ned for aksjonen mot KFR

Kvenene

I stedet for å sette søkelys på å feire kvenfolkets dag 16. mars i 2023 brukte ledelsen i Norske kveners forbund dagen til politisk aksjon mot Kvensk Finsk Riksforbund. Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (SP) ga tommelen ned til aksjonen. Desperasjonen i NKF er så stor at man lager konflikt og spetakkel selv på dager man ikke skal gjøre det.

Del denne på:

Det er velkjent at Ruijan Kaiku og NRK.no/kvensk er svært ubalansert i sin dekning av det kvenske/finske. De driver regelrette kampanjer for Norske kveners forbund. Det er spesielt ille når det kommer til språket. Man prater som om det finske språket ikke eksisterer. Og så omtaler man det kvenske språket som om det er fullt levende samtidig med at norske myndigheter kritiseres for ikke å gjøre nok for «å redde» språket. Men størst makt i saken har visstnok Kvensk Finsk Riksforbund. 

Norske kveners forbund er hellig overbevist om at det er Kvensk Finsk Riksforbund som holder det kvenske språket nede. At det er KFR som «splitter». Dette kom frem dagen etter nasjonaldagen for kvener/finner 16. mars 2023 i Klassekampen.

Norske kveners forbund glemmer at de har langt sterkere parter på sin side enn det vi kan være.

  • De får sterk støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet for kvenske språktiltak (ingen tiltak for finske språk).
  • UiT – Norge arktiske universitet er på banen for det kvenske språket.
  • Og mange andre offentlige og ikke offentlige instanser er på «lag» med det kvenske språket til Norske kveners forbund.

Norske kveners forbund mener at det er Kvensk Finsk Riksforbund som «ødelegger» for det kvenske språket. Gjentatte ganger prøver miljøet rundt Norske kveners forbund å kansellere oss. Vi skal fjernes som konkurrent og stemme. Dette på tross av at de mener vi bare er en miniatyr-organisasjon og ubetydelige finlandspatrioter.

Dette miljøet består i hovedsak av:

  • Norske kveners forbund
  • Ruijan Kaiku – Den kvenske avisen som er deleid av Norske kveners forbund
  • Kvensk institutt – En stiftelse stiftet av Norske kveners forbund

I tillegg fungerer NRK.no/kvensk som en forlenget arm av Norske kveners forbund fordi NRK har det samme mandat som de opprinnelige hadde i forhold til kvener/norskfinner: De skal avfinskes.

Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket.

Før man leser artikkelen i Klassekampen så vil vi legge frem noen viktige punkter.

Den anti-finske holdningen er diskriminerende og ødeleggende

Det folk ikke forstår er at norske myndigheter ikke støtter finsk språk (i Sverige støtter myndighetene både finsk og meänkieli, og der er elevtallene langt høyere, også når man tar høyde for at Sverige har dobbelt så mange innbyggere enn Norge). Det er bare i skoleverket at finsk tilsynelatende er likestilt med kvensk. Den anti-finske holdningen gjelder over alt ellers hos norske myndigheter. Det finske språket er uønsket.

Dette er dypt diskriminerende overfor mange barn og deres foreldre. Det resulterer i at elevtallene for undervisning i finsk går ned med rundt 5% hvert år. Dette er svært alvorlig.

De elevtallene for finsk undervisning man brukte 20 år på å bygge opp, har i de siste 20 årene gått tapt. Myndighetene er ikke bekymret for dette. Myndighetene synes å tro de kan ofre det finske språket for å bane vei for det kvenske språket. Denne splittelsen bidrar Norske kveners forbund til.

Det er språkbrukerne som har rett til det språket de vil ha, ikke språk som har rett til brukere.

Kvensk Finsk Riksforbund kjemper for det som har vært og mot det som er i ferd med å gå tapt i Norge.

Debatten om språket har tre innfallsvinkler:

  1. Hva er det «rette» språket?
  2. Hva skal språket brukes til?
  3. Hva er mulig å få til?

Vi har en tendens til å diskutere om hva som er det «rette» språket. Dette er ikke den viktigste debatten. Uansett hva man gjør så må ethvert språk ha en nytteverdi. For å beherske et språk må det være en naturlig måte å bruke det på. I Norge er den aller viktigste debatten: Hva er mulig å få til?

Den grunnleggende utfordringen er at det kvenske språket ikke er et reelt alternativ til det finske språket.

Det finske språket har, er, og vil fortsette å være språket for kvener/norskfinner i Norge:

  1. Fortid – Vi brukte finsk
  2. Nåtid – Det er fånyttes å implementere et finsk språk (kvensk) bare for Norge
  3. Fremtid – En stor majoritet av barn/foreldre ønsker å bruke tiden på det (finske) språket man kan bruke i Norge, Finland og Sverige

Det er Norske kveners forbund som splitter med sine aksjoner

Det er ikke Kvensk Finsk Riksforbund som står i veien for kvensk språk. Det er kjensgjerningene, som Norske kveners forbund ignorer og ikke vil ha eksponert, som «står i veien». Det er derfor svært få skolebarn siden 2005 som har satt seg på skolebenken for å lære kvensk.

Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Man kan ikke tvinge folk til å gjøre noe som gir liten mening og gevinst. Man kan ofte ha en sterk følelse for et språk, men det må til syvende og sist gi uttelling i reell kompetanse og ikke minst nytteverdi.

Følelsen for et kvensk språk er woke troen på å bevare et gammelt «utrydningstruet» språk. Det meste av språket som er annerledes finsk vil i fremtiden fortrinnsvis bestå av nye ord skapt etter 2005.

Selv i anledning 16. mars jobbet altså Norske kveners forbund med å fjerne oss som interesseorganisasjon. Denne woke mentaliteten har lenge vært en del av Norske kveners forbunds DNA. Hvis folk ikke er enige med dem, og siden de føler seg så marginalisert, så forsøker de å fjerne «motstandere». Det er tvilsomt at kvensk språk for en voldsom oppgang i antall brukere så fort Norske kveners forbund blir kvitt Kvensk Finsk Riksforbund.

Det er ledelsen i Norske kveners forbund som er splittende. Det er de som setter tonen for at man BARE skal ha kvensk språk. NKF ledelsen sin fåfengte drøm om et eget finsk språk (kvensk) i Norge har blitt en kvikkleire for en kultur på et finsk språk i Norge.

Statsråden ga tommelen ned for Norske kveners forbunds utidige aksjon mot oss

I Klassekampen går de åpenlyst frem (litt under radaren til mange kvener/norskfinner). Vi opplever stadige slike mediastunt for å sverte oss. I tillegg kommer tiltakene som skjer i det stille. Antallet tiltak har økt i det siste.

Statsråd Gjelsvik og norske myndigheter skjønner to ting, den ene kan siteres fra Klassekampen:

  1. Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk Finsk Riksforbund blir inkludert, ettersom planen (for kvensk språk. red) også angår dem som minoritetsorganisasjon. «Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter,» uttaler Gjelsvik.
  2. Den andre finner vi i språkloven § 6.  Kvensk er «språklige og kulturelle uttrykk». Altså at myndighetene anser muligheten for at kvensk kan bli et levende språk i Norge som liten.

Kvensk Finsk Riksforbund motarbeider ikke kvensk (finsk dialekt), noen eksempler:

  • Vi gir stipend til skoleelever som tar finsk, meänkieli og kvensk
  • Vi arrangerer internasjonal skrivekonkurranse der folk kan skrive på karelsk, kvensk, meänkieli, og finsk

Norske kveners forbund motarbeider finsk språk som kvener/norskfinner sitt språk:

  • De fremmedgjør det finske språket til kvener/norskfinner som om det er noe som tilhører Finland
  • De jobber i henhold til sine vedtekter der de kun har et søkelys på kvensk og ikke finsk språk

Norsk-finsk forbund jobber også for finsk språk:

  • Der er det ikke snakk om noe annet enn finsk språk.

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som er farlig for Norske kveners forbund

Det er Kvensk Finsk Riksforbund som Klassekampen og Norske kveners forbund har satt sin «elsk» på.

Her gjengir vi artikkelen i Klassekampen 17. mars 2023.

Skillelinje

Splittet om språkspørsmål

Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund opplever at en interessegruppe jobber mot at språket hans skal eksistere.

KVENFOLKETS DAG
Av Harmeet Kaur

I går ble Kvenfolkets dag markert. Kvenske organisasjoner har nylig gitt innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet, i anledning en ny plan for å styrke kvensk språk.

Innspillene departementet har mottatt strider imidlertid med hverandre:

På den ene sida Argumenterer Norske kveners forbund (NKF) for styrking av kvensk språk, mens Kvenskfinsk riksforbund (KFR) mener det er finsk, og ikke kvensk, som er språket til Norges kvenske minoritet.

– I det kvenske miljøet finner vi de som aktivt jobber mot at kvensk språk skal eksistere, sier Kai Petter Johansen, leder av Norske kveners forbund.

Kvensk-finsk riksforbund har hittil ikke ønsket å uttale seg i saken. I gjennomgangen står det at det etter forbundets oppfatning er finsk som er språket til den kvenske/ norsk-finske minoriteten. I tråd med dette arbeider KFR for å styrke bruken av finsk i Norge.

Stagnerer arbeidet

Innspillene fra en rekke kvenske organisasjoner skal danne grunnlag for en ny plan for styrking av kvensk. Johansen mener KFR ikke burde vært inkludert i innspillsrundene.

– Kvensk-finsk riksforbund anerkjenner ikke behovet vi har for å ha bevare vårt eget språk, sier Johansen.

– Det er skuffende at man tar inn grupper som jobber aktivt mot det kvenske språket. Det er dårlig bruk av offentlige midler, fordi det stagnerer arbeidet som jo handler om å styrke språket.

Dette er imidlertid ikke et synspunkt som deles av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han mener det er naturlig at Kvensk-finsk riksforbund blir inkludert, ettersom planen også angår dem som minoritetsorganisasjon.

«Dette er i tråd med rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, » uttaler Gjelsvik.

Advarte mot kvensk

I 2021 sendte Kvensk-finsk riksforbund et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet der de «advarer» mot videre satsing på kvensk språk. «Hva man enn sår eller begår; Finsk består, kvensk forgår», skriver forbundet avslutningsvis.

Johansen mener KFR viser manglende forståelse for at saken handler om å ta tilbake en egen kvensk kultur.

– Riksforbundet ser åpenbart problemer med en kvensk kultur på norsk språk, men ser samtidig ikke at de ønsker å påføre kvenfolket det samme problemet ved å fjerne kvensk språk til fordel for moderne finsk språk.

– Kvensk språk overlevde fornorskningen, og det kommer til å overleve Kvenskfinsk riksforbund.  Johansen mener departementet burde klart å skille mellom to saker, og holdt styrkingen av finsk språk i et annet forum.

– Man inviterer jo interessegrupper for det man ønsker å styrke, ikke motstandere av saken.

Forsvarer inkludering

Johansen mener at det å bevare det kvenske språket er den viktigste saken for kvener i dag.

– Finsk språk er viktig for den finske nasjonalstaten, men gjenspeiler ikke kvensk kultur.

Han viser til at kvener, som samer, har vært gjennom en lang fornorskningsprosess, som har ført til stor avstand til egen kultur.

– Vi ønsker ikke en ny prosess som pålegger oss å skifte språk til et nytt majoritetsspråk, sier Johansen.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik forklarer at det bare er kvensk som er definert som minoritetsspråk. Derfor kommer det ikke en egen plan for finsk.

«Kvensk har vern etter Den europeiske pakta og regions- eller minoritetsspråk. Ifølge språkloven er kvensk som språklig og kulturelt uttrykk likeverdig med norsk».

Han påpeker videre at det alltid har vært ulike språksyn innad i den kvenske minoriteten. Dessuten er innspillene som ikke handlet om kvensk språk bare kort referert i gjennomgangen, understreker han.

«Det er svært få i Norge i dag som snakker og skriver kvensk, blant annet på grunn av tidligere tiders fornorskningspolitikk. Vi ser nå en revitalisering av kvensk språk og kultur i det kvenske miljøet i Norge. Det mener jeg det er viktig at vi støtter opp om», skriver Gjelsvik.

harmeetk@klassekampen.no

Kvensk språk

  • I går var Kvenfolkets dag. Kvener er en nasjonal minoritet i Norge.
  • Kvensk ble i 2005 anerkjent som et av de offisielle minoritetsspråkene i Norge.
  • Kvensk ble tidligere regnet som en dialekt av finsk, og norske myndigheter omtalte det ofte med betegnelsen kvensk/finsk.
  • Mange kvener bruker finsk som hovedspråk.

VIL STYRKE KVENSK: Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund, er bekymret for at kvensk språk blir erstatta av finsk. Her fotografert i hjembygda Kvænangen.

FOTO: DAN SKOVLI

Klassekampen
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-20T14:30:18+02:00april 20th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon|Stikkord: , , , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 3

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 3.

OUTOJA SANOJA – Osa 3

  1. Kurppa – eväsreppu.
  2. Kuru, lap. gurra – ahdas tunturirotko
  3. Kuu – rasva, tali.
  4. Kvaksalvari – puoskari.
  5. Laikota – vuokrata.
  6. Lapinvalas – Balaenoptera musculus
  7. Lavdastakka sormus – leveäkantainen renkailla koristeltu lapinsormus.
  8. Lihkukapper – onnenlakki, syntymäkalvo
  9. Lihkusilkki – sama kuin ed.
  10. Linkka – köngäs, vesiputous
  11. Lohta, norj. loft – rakennuksen yläkerta
  12. Lomalainen, esim. kolmil. rakennus 3-huoneinen rakennus.
  13. Lota, norje. lodde – villakuore, Mallotus  villosus.
  14. Loude, lap. loavdda – kotavaate, iso hamppuvaate.
  15. Luokka, lap. luokas – mäkiköyry.
  16. Länsi, norj. lens – tyhjä vedestä (laivasta)
  17. Made, Jäämeren made – Brosmius brosme
  18. Mainikka – mainio.
  19. Mainoa, lap, maidnot – puhua hyvää kiittää ylistvää.
  20. Markka – painonomitta, ½  kolpuntaa, n. 250 g.
  21. Materiäijä, lap. maddaragja – suvun esi-isä.
  22. Matokärpänen – Calliphora vomitoria, C. crythocephala.
  23. Merikissa, aapakatti, norj. havkatt – Chimaera monstrosa.
  24. Moosa, norj. maase – Larus.
  25. Muistelus, lap. muittalus – kertomus, tarina.
  26. Muotkia – vetää vene yli kannaksen t. ohitse kosken.
  27. Murku, lap. murkko – sumu, usva.
  28. Naldu – värttinä.
  29. Nausti, norj. nöst, naust – venehuone.
  30. Neljän killingin drammi – n. peukalonmentävä ryyppykuppi.
  31. Niesta, lap. nieste – ruoka, eväs.
  32. Nilapahta – niljainen kallio.
  33. Nisso, nissu norj. nise – Phocaena communis.
  34. Niva, lap. njavve – kova virtapaikka joessa.
  35. Nokko – kylliksi.
  36. Nulkata, lap. njolkastet – juosta hiljalleen (porosta).
  37. Nuora, lap. nuörre – pitkä kapea salmi.
  38. Nuorukainen – nuori lehmä, hieho.
  39. Nutukkaat – lapinkengät.
  40. Oarja lap. oarje – etelä.
  41. Ortti – hopearaha, 6 killinkiä 1. 24 enkkeliä 1. äyriä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-19T15:57:41+02:00april 19th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |
Gå til toppen