Kvenfolkets dag – En historisk takk til Læstadius

En stor takk til forfattere for ærlig fremheving av finsk språk i læstadianismen

Stortinget

Rune Bjerkli, leder av Kvenlandsförbundet – fellesorganisasjonen for kvener i Norden, ønsker på Kvenfolkets dag å takke forfatterne av boken Læstadianismens historie i Norge for at de ærlig fremhever hvor viktig det finske språket har vært, og fortsatt er, for læstadianismen, kvener og finner. Her beretter Roald E. Kristiansen om boken i Nordreisa.

Del denne på:

I den siste uka har trekløveret bak boken Læstadianismens historie i Norge presentert verket i Nord-Troms. Roald E. Kristiansen var på Storslett 11. mars og holdt en forfriskende forelesning, sett fra vårt kvenske perspektiv. Lokalet var fullt – det var vanskelig å finne parkeringsplass.

Også mine besteforeldre i Nord-Troms var dypt forankret i Læstadius’ postiller og troen på at en strabasiøs hverdag var et moralsk gode. Læstadianismen ga en dyp mening med tilværelsen og en mulighet til en personlig tro. For læstadianerne var det ikke nødvendig med en prest som mellomledd for å ha Jesus som sin «personlige coach». Synet på et edruelig hjem var da som nå en helliggjørende verdi.

Læstadianske standpunkter

Andelen utøvende læstadianere har falt i Nordreisa og andre deler av Nord-Troms, men bevegelsen har fortsatt stor innflytelse på det kirkelige livet i regionen. Soknet har utfordringer med å rekruttere og beholde prester som ikke deler læstadianernes tradisjonelle syn på seksualitet og kjønnsroller.

En lignende situasjon oppstod tidlig i læstadianismens kjerneområder i Tornedalen. Den svenske kirken måtte i en periode på 1800-tallet forholde seg til at læstadianerne i stor grad bestemte hvem som kunne bli prest. Den gang var det ikke liberale seksuelle trender som var utfordringen, men heller bevegelsens sterke religiøse autonomi.

Den svenske kirkens frykt i nord

På 1860- og 1870-tallet bredte en nasjonalromantisk bølge seg over Europa. I multikulturelle Sverige ble svensk språk og kultur prioritert. Bølgen traff også Norge og andre land. Dette skapte en utfordring for Den svenske kirken. Den fryktet at hele menigheter ville forlate kirken til fordel for læstadianismen, hvor det liturgiske språket ikke var svensk, men finsk. Dermed begynte en aktiv motarbeiding av læstadianismen i Sverige.

Den finske bibelen

Da Lars Levi Læstadius virket som prest på midten av 1800-tallet, var finsk det dominerende språket i menighetene på begge sider av Tornio-, Muonio- og Könkämä-elvene. De fleste samer i området som kunne lese, brukte også den finske bibelen. Bibelen hadde eksistert siden 1600-tallet. Den nordsamiske bibelen kom først på 1890-tallet, kun noen tiår etter den norske bibeloversettelsen.

Bibelen har hatt enorm betydning for skriftspråk og muntlig kultur i Europa siden reformasjonen. På 1800-tallet var den ofte den eneste boka folk hadde tilgang til. Det var først i 1863 at finsk språk fikk offisiell status i Finland, og den første finske romanen kom på 1870-tallet.

For læstadianerne var det hellige språket finsk. I dag står læstadianismen sterkest i Finland, hvor mer enn 50.000 troende samles til de største stevnene. Læstadianismen er en finsk retning innen protestantismen.

Finsktalende læstadianere i nord

Roald E. Kristiansen og hans medforfattere viser hvordan læstadianismen i Norge har sine sentra i Lofoten, Narvik, Nord-Troms, Alta, Vadsø og Kirkenes – i tråd med utbredelsen i Sverige, Russland og Finland. Dette samsvarer med de områdene der finsk har vært et utbredt språk.

For oss i nord utgjør dette et Kvenland som strekker seg fra vest for dagens grense mellom Sverige og Finland til Nordvest-Russland. Kvenene og Kvenland er godt dokumentert gjennom historien, blant annet i Ottars beretning fra 890 og flere andre uavhengige kilder.

Språkpolitikk som maktverktøy

Forsvenskingen og fornorskingen av finsktalende i Sverige og Norge fra 1850-tallet hadde som mål å avfinskifisere denne befolkningen. Læstadianerne har siden blitt splittet på ulike måter, og en av de mest vellykkede metodene myndighetene har brukt er språkpolitikken.

I Norge har fornorskingen vært så effektiv at noen kvener i dag tror at de aldri har vært finsktalende, men heller «kvensktalende». Fornorskingspolitikken fortsetter, og norske myndigheter kanaliserer støtte kun til tiltak som omhandler «kvensk språk», mens det finske språket ignoreres.

Finansiering av språklig ekskludering

Kvener som ønsker å bevare og bruke sitt finske språk i Norge, blir tvunget til å arbeide med det såkalte «kvenske språket». Historikere, som professor emeritus Einar Niemi, skriver målrettet om kvensk og ikke finsk språk. Til tross for at majoriteten av dagens kvenske skolebarn fremdeles har finsk som sitt etniske språk. Sannhets- og forsoningskommisjonen underslo dette faktum og var mer politisk enn sannhetssøkende. Den bidro til at Stortinget nok en gang skrev det finske språket ut av det norske mangfoldet. Niemi var selv en del av denne offentlig finansierte kommisjonen.

F-I-N-S-K

Einar Niemi har også bidratt til Læstadianismens historie i Norge, men denne gangen har hovedforfatterne valgt en tilnærming som tåler historiens tann. Det er dessverre sjelden at vitenskapelige verk tydelig fastslår at kvenene brukte finsk språk.

På Kvenfolkets dag vil jeg rette en stor takk til forfatterne av Læstadianismens historie i Norge. Takket være bruken av de fem bokstavene F-I-N-S-K kan mange kvener gå med hevet hode den 16. mars.

Rune Bjerkli
Kvensk Finsk Riksforbund
Generalsekretær

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Kvenfolkets dag – Regjeringens svik mot nasjonale minoriteter og urfolk

Kritikk mot norsk regjering: Nekter å anerkjenne finsk språk på Kvenfolkets dag

Stortinget

Rune Bjerkli, leder av Kvenlandsförbundet – fellesorganisasjonen for kvener i Norden, står her foran Laestadius’ pörte/lille hus i Karesuando – et tydelig bevis på hvor viktig det finske språket har vært for kvenene. Det er en skam at den norske regjeringen ledet av statsråd Stenseng fortsatt nekter å anerkjenne det finske språket på Kvenfolkets dag.

Del denne på:

Kommunal- og distriktsdepartementet annonserte før Kvenfolkets dag en ny handlingsplan for kvensk språk. Dette burde vært en gledelig nyhet, men har en mørk bakside. Siden 1999 har departementet systematisk motarbeidet de finsktalende kvenene.

Norge har forpliktet seg til å beskytte rettighetene til kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, romer, romanifolk/tatere og samer

I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, som trådte i kraft samme år. Samtidig ble det nordiske Kvenlandsförbundet stiftet for å ivareta kvenske interesser. Kvenflagget og kvenfolkets dag ble opprettet av dette nordiske fellesskapet.

De blodige etniske krigene

Rammekonvensjonen oppsto som en respons på krigen på Balkan på 1990-tallet for å forhindre lignende konflikter i fremtiden. Oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia førte til økt nasjonalistisk konflikt, etnisk rensing og grove menneskerettighetsbrudd, spesielt i Bosnia-Hercegovina og Kosovo.

Dårlige økonomiske tider forsterket nasjonalistiske og etniske spenninger. I Jugoslavia mistet Serbia økonomiske fordeler, noe som førte til at serbiske nasjonalister skyldte på andre etniske grupper. Nasjonalistiske ledere som Slobodan Milošević utnyttet dette og bygde sin makt på etnisk nasjonalisme.

Nasjonalistiske ledere brukte etnisk identitet for å samle støtte og avlede oppmerksomheten fra den økonomiske krisen. I Jugoslavia krevde de rike regionene Slovenia og Kroatia økonomisk selvstendighet, noe som førte til borgerkrig.

Europarådet innså behovet for et forebyggende rammeverk for å beskytte minoriteters rettigheter og sikre fredelig sameksistens.

Formålet med konvensjonen følger i store trekk andre menneskerettighetskonvensjoner:

  • Forhindre etnisk diskriminering
  • Sikre minoriteters rett til å bevare sin kultur, språk og identitet
  • Styrke sosial inkludering
  • Fremme demokrati og menneskerettigheter

Selv om rammekonvensjonen var basert på Balkan-konfliktene, gjelder folkerettslige prinsipper også i Norge. Det er ikke adgang til å forskjellsbehandle etniske grupper eller grupperinger innad en etnisitet. Kvener skal gjøres i stand til å bruke sin kultur og språk over landegrensene, spesielt over den 736 km lange grensen til Finland.

Stortinget

Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan midt på 1990-tallet, hadde flere relevante innspill om etnisk politikk. Krigene på Balkan var foranledningen for å sette opp en bås for nasjonale minoriteter i Europa.

Norske myndigheter jobber stikk i strid med formålet til rammekonvensjonen

Norge fører en diskriminerende politikk basert på om man er kvener/norskfinner eller samer. Samene har et Sameting og et betydelig høyere budsjett, mens kvener knapt er nevnt i lovverket.

Samene skal også beskyttes fra å bli en etnisk elite som kan misbrukes av enkeltindivider. Thorvald Stoltenberg, FNs fredsmekler på Balkan, uttalte i et intervju med Dagens Næringsliv i 2015: «Det er ikke etniske grupper som er ansvarlig for terror, det er enkeltindivider.»

Samisk kontroll av kvener/norskfinner

Siden 1999 har alle statssekretærene med ansvar for avdelingen som styrer politikken mot kvener/norskfinner og med samer vært samisk. Agnete Masternes Hanssen har blitt kritisert for ikke kunne samisk språk.  Det er mer kritikkverdig at hun kan bli statssekretær i denne avdelingen kun fordi hun er samisk. Masternes følger opp doktrinen stadfestet av Sametingspresident Ole Henrik Magga i Nordlys i 1995: «Finsk ødelegger for samisk».

Demokratiet for kvener/norskfinner er rasert

I Norge får alle politiske parti offentlig støtte som gjør dem i stand til å sette seg inn i saker fra sitt ideologiske ståsted. Ikke bare det, de har midler nok til å ansette partimedarbeidere til å markedsføre sine løsninger til sine mulige velgere.

Norske myndigheter støtter kun organisasjoner som jobber for kvensk språk, mens de som ønsker å bevare sitt finske språk ignoreres av departementet og trakasseres av Kulturdirektoratet.

Norsk kontroll av internasjonale overvåkingsorgan

Norske myndigheter går så langt at de insistere på at forkjemper for det kvenske språket Pia Lane skal fortsette i Europarådets overvåkingsorgan som evaluerer hvordan Norge behandler de finsktalende. Vanligvis sitter ikke komitemedlemmer fra naboland i komiteer som overvåker et land.

Ensidig mediedekning

Stoltenberg kritiserte mediedekningen av krigene på Balkan og hevdet at norske journalister fulgte en ensidig linje mot serberne og støttet muslimene. Tilsvarende ser vi hvordan statsfinansierte NRK tolker sitt mandat til å baksnakke de finsktalende, en beskyttet språklig minoritet i Norge.

Skolestatistikken for 2024/25 viste at antallet elever som valgte finsk i grunnskolen økte for første gang på 20 år. Likevel hevdet NRK at elevtallet gikk ned sammenlignet med 2022/23.

Det er bare interesseorganisasjonen som kun jobber for kvensk språk som får anledning til å uttale seg på NRK i dag.

Stenseng svikter kvenene på kvenfolkets dag

Kvener som ønsker å opprettholde sitt finske språk er uønsket i Norge, og statsråd Kjersti Stenseng forsterker marginaliseringen av dem.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Kvenfolkets dag: Seier for Kvensk Finsk Riksforbund i språksaken

Offisiell skolestatistikk smadrer Norske kveners forbunds drømmeverden

Telemarksforsknings rapport om KMD

Det finnes en sak som Norske kveners forbund (NKF) og deres medsammensvorne i NRK.no/kvensk ved Laila Lanes og Ruijan-Kaiku ved Arne Hauge nekter å ta opp. Det går så langt at NKF svirrer rundt som om Finland og finsk språk ikke eksisterer. NRK begår en ren etnisk diskriminering. Ruijan-Kaiku lager en alternativ virkelighet. Nå er sannheten kommet på bordet.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) kan nå avsløre at blant kvener/finner er det kun 1 av 10 som prøver å lære seg kvensk språk i grunnskolen. 9 av 10 velger det finske språket. «Journalist» Laila Lanes i NRK har i alle år benektet situasjonen med begrunnelse at KFR er irrelevant som informasjonskilde.

Etter flere års press har nå Kvensk Finsk Riksforbund ved hjelp av Europarådet endelig fått hull på sannhetsbyllen. Dette ble for første gang presentert på vårt møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen Skibotn.

I flere år har Kvensk Finsk Riksforbund kjempet ALENE mot myndighetene og de ovennevnte villfarne instansene. Vi har blitt:

  • Demonisert
  • Latterliggjort
  • Usynliggjort

Da opplæringsloven sist ble revidert så prøvde Norske kveners forbund å ta finsk undervisningen ut av loven. Kvensk Finsk Riksforbund gav en klar tilbakemelding på at dette ikke var aktuelt.

Kvensk Finsk Riksforbund har hele tiden stått på kravet om at vårt skrift- og minoritetsspråk er finsk. Vi har alltid hatt finsk som vårt skriftspråk. Den finske bibelen har i så måte fungert som grunnlaget for skriftspråket til alle kvener/finner. Skriftspråket har variert i forhold til de forskjellige reviderte biblene som er utgitt på finsk helt siden Mikael Agricola utga det nye testamentet på finsk i 1548.

Det finske språket har stått så sterkt i Norge og spesielt på hele Nordkalotten at flere dialekter har utviklet seg, med den finske bibelen som språklig påle helt siden reformasjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hevdet at mellom 90 til 95 % av skoleelevene som har finsk eller kvensk språk på timeplanen faktisk velger det finske språket.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første bibelen på finsk med det nye og det gamle testamentet fra 1642

NRK.no/kvensk, Ruijan-Kaiku, og ikke minst, Norske kveners forbund presenterer språksaken som om det finske språket i Norge ikke eksisterer. Professor Pia Lane, som sitter i Sannhets- og forsoningskommisjonen og er ekspert på fagfeltet i blant annet Europarådet, er like virkelighetsfjern:

  • De tråkker på alle skoleelever som prøver å lære seg finsk
  • De tråkker på kulturen til en stor andel av kvener/finner i Norge
  • De lyver stort til det norske folk

Den skaden de påfører det kvenske/finske samfunnet overgår langt den støtten de får fra staten for å skape sin alternative virkelighet og drømmeverden.

Hvordan er det mulig i et så opplyst samfunn som det norske? Den avdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som beskytter og promoterer disse virkelighetsfjerne medmenneskene er ledet av samiske interesser og det vil i praksis si Norske samers riksforbund (NSR). Den avdelingen som styrer den kvensk/finske politikken har aldri hatt andre enn samiske ledere. Det finske i Norge har ikke bare vært en fare for det norske, men også for det samiske. Denne urettmessige holdningen har vært grunnpilaren i fornorskingen og samifiseringen av det kvenske/finske i Norge.

I dag snakker barn/ungdom for eksempel flytende engelsk og til og med andre språk. Det er litt merkelig at et land som har vært så langt fremme i skoleringen av folket sitt, ikke har vært i stand til å opprettholde det finske språket, som helt frem til den kalde krig var svært utbredt i spesielt Troms og Finnmark.

Utdanningsdirektoratet (Udir) samler inn statistikk fra skoleverket hvert år. Flere år på etterskudd, har Udir for første gang lagt frem finsk/kvensk tallene for skoleåret 2021/22:

Statistikken som separerer tallene for finsk og kvensk språkopplæring i skolen.

Tidligere har man klumpet disse i sammen, slik at folk tror at alle tar kvensk. Nå kan Kvensk Finsk Riksforbund endelig bruke de offisielle tallene og ikke bare de tallene vi måtte grave frem på egen hånd.

Kvenske/finske barn og ungdom som har hjertet for sitt språk velger i store trekk det finske språket.

De siste hundre år har ordforrådet gjennomgått en dramatisk oppdatering på alle språk, inkludert det finske. Det finske språket i nabolandet Finland er dynamisk, levende og gjenstand for nytte i form av kommunikasjon skriftlig, muntlig og på nett. Det er ingen i Norge som forlanger å få opplæring eller å bruke det norske språket vi brukte for 100 år siden.

Vi har i alle år brukt det finske språket til å kommunisere blant annet med slekt og etniske venner i finsktalende områder. Det skal vi, i henhold til folkeretten, kunne gjøre i moderne og fremtidige tider også. Kvensk Finsk Riksforbund vil ha et levende etnisk språk, og det er og har alltid vært finsk. Finsk er det eneste reelle alternativet. Det er kun det finske språket som genuint bærer den rike kvenske/finske kulturen, musikken og historien i Norge.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Elevtallene som tar finsk er halvert de siste 20 år. Hadde elevtallene doblet i stedet, ville vi hatt et bærekraftig antall elever. Ved 2000+ skoleelever i grunnskolen som leser finsk kunne Norge vært i stand til å utdanne sine egne finsklærere. Visjon 2041: 2041 elever med finsk på timeplanen i grunnskolen i år 2041.

Nyskapningen, det kvenske språket, ble opprettet for 17 år siden angivelig for å gjøre det lettere for kvener/finner å lære et eget språk(!). Dette språket vil aldri kunne få en nytteverdi som det finske språket. Myndighetene har innrømmet dette i språkloven, der de sier at kvensk skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

NRK har i alle år, på tross av sin status som rikskringkaster, nektet Kvensk Finsk Riksforbund å fremme fakta ovenfor det norske folk. Utdanningsdirektoratet er forhåpentligvis en relevant kilde for NRK.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Fra venstre: Ketil Zachariassen og Ivar Bjørklund  i Sannhets- og forsoningskommisjonen er blant de første som fikk de offisielle tallene fra Bjørnar Seppola og Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som viser at det finske språket er kvener/finner sitt foretrukne etniske språk (Ni av 10). Det kvenske språket er uinteressant for de fleste som ønsker å lære seg det vakre språket.

I møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen den 3. mars i Skibotn kunne Kvensk Finsk Riksforbund avsløre den første offisielle skolestatistikken fra Udir som redegjør for antallet elever som tar finsk eller kvensk språkundervisning i grunnskolen:

Hele 89 % tar finsk og kun 11 % tar kvensk.

Del denne på:

Knyttneve

Kvenfolkets dag

Sisu time(n) – Kvener i isen

Forfatter Arne Johan Nilsen har tidligere skrevet boka «Torpedering ved Sværholt». Han har god grunn til å være stolt over sine samiske og kvenske aner. På kvenfolkets dag 16. mars kommer Nilsen til Lyngen for å fortelle historier fra sin nyeste bok.

I boka «Samer i isen» følger vi samer og kvener på polferd med Nansen og Amundsen. Der vi tidligere har lest om heltedåder fra nordmennenes synsvinkel får vi her en tolkning med fokus på kvenenes bidrag.

Også kvener bidro i vesentlig grad. Særlig Lindstrøm. Også Seppola med hundene sine, omtales.
Ishavsskipperen fra Tromsø som var vant med å leve i isen.

Vekkerklokka ringte klokka fem om ettermiddagen i Antarktis, Amundsen ba Lindstrøm om å ta telefonen! Lindstrøm tuslet ut på kjøkkenet og holdt en lang samtale, avsluttet med å si at sjefen var opptatt.

Amundsen roste Lindstrøm og ville neppe klart seg uten kvener. Det som er sikkert er at de bidro med styrke, kunnskap, lojalitet, humor og mye mer.

Kvenen fra Vadsø som drev fiske med småbåt på Grønland.

Ishavsskipperen som lot Amundsen gå i forveien da de erobret sydpolen. Han lot som han hadde problemer med hundene.

Foredraget starter kl. 18.00.

Kvenskfinsk mat

Det blir servering av kvenskfinsk mat fra kl. 13.00.

Korona

Vi blir å forholde oss til korona-reglementet som myndighetene fastsetter og gjør publikum oppmerksom på at tiltak som er pålagt vil iverksettes. Det vil da for eksempel være bruk av munnbind, vasking/antibac av hender, og avstandsregler.

Kvenflagget

Av |2022-01-27T04:46:23+01:00januar 27th, 2022|Kategorier: |Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag 16. mars 2022

I 2021 hadde vi en rullerende feiring av Kvenfolkets dag på MIT FabLab på Polleidet i Lyngen. På grunn av korona så holdt vi et åpent hus over en lengre tidsperiode på dagen. I 2022 satser vi på å ha et lignende arrangement med en topp eller to.

Mer detaljer kommer nærmere 16. mars 2022

Det blir servering av kvenskfinsk mat.

MIT FabLab Solvik Gård
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund er støttet av:

Kulturrådet

Del denne på:

Av |2022-01-27T04:45:30+01:00september 5th, 2021|Stikkord: |

Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag og finsk skriftspråk

Telemarksforsknings rapport om KMD

Stortinget har mulighet til å gi den kvenskfinske minoriteten et løft og et levende språk i overskuelig fremtid ved å inkludere finsk som minoritetsspråk slik det er i Sverige, mener Bjørnar Seppola.

Del denne på:

Av styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, Skibotn.

Den 16. mars skal vi markere Kvenfolkets dag. På denne dagen vil det i år være på sin plass å rette oppmerksomheten mot den betydning det finske skriftspråket har hatt for den kvenskfinske kulturen. Uten at kvenfinnene opp gjennom århundrene hadde tilgang til et skriftspråk, ville den kvenskfinske kulturen neppe klart å holde stand slik den de facto har gjort.

Finsk språk var tidlig ute med trykte bøker. Det nye testamente ble trykt på finsk på 1540-tallet. Så fulgte andre religiøse bøker og salmebøker. Allerede i 1643 kom hele Bibelen i finsk oversettelse, – trykket i Stockholm. Det bør være et tankekors for de fleste av oss at dette var mer enn 200 år før den første bibel kom på norsk i 1858.

Kvenene og finnene fikk leve i fred med sine finske bibler og salmebøker.

Da Thomas von Westen i 1715 gjorde sin første reise til Finnmark for å misjonere blant finnene kunne han, trolig en smule overrasket, konstatere at kvenene allerede hadde skaffet seg bøker og leste i dem. Som en følge av dette kom finnemisjonen til å konsentrere seg om samene. Misjonærene laget grammatikk, ordbøker og religiøse tekster for samisk. Kvenene og finnene fikk leve i fred med sine finske bibler og salmebøker.

Fram til 1936 var det i norsk folkeskole, en begrenset adgang til å bruke finske bibler og salmebøker i kristendomsopplæringen. Riktignok ble opplæringen kalt kvensk, men bøkene som ble brukt var på finsk. Gjennom denne ordningen hadde mange folk rundt på bygdene lært seg å lese finsk. Den 7 juli i 1936 vedtok imidlertid Stortinget at bruken av finsk i skolene skulle opphøre helt. I årene etter krigen, fikk ikke skolebarn av kvener og finner, anledning til å lære seg å lese og skrive finsk, noe deres foreldre og besteforeldre hadde hatt mulighet til. Vi har regnet ut at rundt 1930 levde det i Norge 4 – 5000 personer som hadde fått opplæring i å lese å skrive finsk i norsk skole. Etter at Stortinget i 1936 stengte bruken av finsk i skolene, gikk det raskt tilbake med leseferdighet. Og som en følge av Stortingets inngripen i 1936 er de aller fleste kvenskfinske etterkommere i dag analfabeter i eget språk.

Ca. 440 barn benytter seg av denne muligheten i inneværende skoleår. 95 % av de barn som leser kvensk/finsk velger å bruke finsk skriftspråk.

Men trass i denne nedturen fortsatte kampen for kvenfinnenes kultur og det finske skriftspråket med en seighet som det etter hvert kom til å stå respekt av. Dette førte til at Stortinget, 61 år senere, i 1997, på ny åpnet for en begrenset bruk av finsk i skolene i Troms og Finnmark. I dag kan skolelever som ønsker det, bruke inntil 3 timer pr uke til å lære seg å lese og skrive finsk eller kvensk i skoletiden. Ca. 440 barn benytter seg av denne muligheten i inneværende skoleår. 95 % av de barn som leser kvensk/finsk velger å bruke finsk skriftspråk.

Men nå er det fare for at dette skal ta slutt. Regjeringen har i vår fremmet et forslag til ny språklov. I den foreslår Den norske Regjering at finsk, som trofast har tjent oss i mer enn 300 år, nå skal utgå som minoritetsspråk i Norge. Dersom Stortinget følger opp regjeringens forslag, noe vi selvfølgelig håper på at Stortinget ikke gjør, så står vi overfor en ny nedtur for den kvenskfinske kulturen.

Det finske språket vil være tilgjengelig for kvener og norskfinner i all uoverskuelig fremtid. Det er folk som har bruk for og rett til et levende språk, ikke et språk som har rett til levende brukere.

Den nye språkloven, som Norsk språkråd har tatt initiativ til, er først og fremst en lov for å beskytte norsk, spesielt mot engelsk. Men dette må kunne gjøres uten et nytt sleivspark rettet mot noen få tusen nordmenn som holder også det finske språket i hevd. Arbeidet med det finske språket, holder ikke bare en gammel kultur i hevd, men gir også mulighet til økonomisk samarbeid, næringsutvikling og kompetansebygging. Jeg tenker da på at Nord-Finland har en godt utviklet turistnæring og et miljø for produksjon av snøscootere, ATV-er, mobiltelefoner, biler, traktorer, grønn teknologi, mv.

Det finske språket vil være tilgjengelig for kvener og norskfinner i all uoverskuelig fremtid. Det er folk som har bruk for og rett til et levende språk, ikke et språk som har rett til levende brukere. I en situasjon hvor landsdelen tappes for folk, kan det ikke være riktig politikk å gjøre livet surt for de som velger å bli her.

For at en språkkultur skal kunne leve, må det finnes arenaer i menneskenes daglige liv hvor språket brukes. I min barndom hjemme i Skibotn kunne man observere flere slike arenaer. En del av bygdas menn og kvinner abonnerte på finske aviser. Diskusjonene om nyheter fra de finske avisene gikk på den lokale kvenskfinske dialekten selv om avisen ble lest på Yleiskieli (Standardfinsk). Det er nemlig ingen motsetning mellom det å lese bokmål og fortsette med å snakke sin egen dialekt.

På søndagene, den gang på 1950-tallet, var den finske bibelen og salmebøkene i bruk. De utgjorde på sin måte en annen arena for bruk av språket. Senere begynte det å komme fler og fler finske turister, som hver for seg gav en mulighet til en passiar på språket. Det er slike situasjoner man kaller arenaer for språkbruk. Blir de borte, blir også språket borte.

I denne forbindelse er det viktig å huske på at selv om det skulle lykkes en og annen kvensk ungdom å pugge alle de 9000 ordene som står i den nye kvenske ordboka, så vil de neppe kunne klare å lese en finsk avis eller en finsk bok. De må lære seg finsk i tillegg. Kvensk og finsk utfyller hverandre. Det er behov for begge deler, og det er plass til begge deler.

Den 16. mars 2021 bør brukes til å markere det finske skriftspråkets betydning for den kvenskfinske kulturen. Vi må si klart fra til opinionen og til våre Stortingspolitikere at vi trenger begge deler. Regjeringens forslag om å fjerne finsk som minoritetsspråk i Norge kommer på et galt tidspunkt og må stoppes.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-03-15T14:53:22+01:00mars 13th, 2021|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag

Kvenfolkets dag 16. mars 2021

Vi markerer Kvenfolkets dag på MIT FabLab og Polleidet 16. mars 2021. Det blir servering av kulinariske godbiter med kvenske snitt mellom kl. 12.00 og 18.00.

Gunnar Eldjarn og trebåt

Illustrasjonsbildet er fra et tidligere arrangement av Lyngen kvensk-finsk forening på MIT FabLab der Gunnar Eldjarn berettet om trebåter.

PROGRAM

Kl. 12 – 18
Servering og presentasjon av prosjektet: Kvenskfinske stedsnavn i Lyngen og Storfjord kommuner

Kl. 16.00
Valg av to varadelegater til Den VIII finsk-ugriske verdenskongress i Tartu, Estland 16-18. juni, 2021
Musikk med Roald Hjalmarsen.

Gjeldende smittevernregler:

HOLD AVSTAND
VASK HENDENE
BRUK HÅNDSPRIT
REGISTRERING AV BESØKENDE

Et samarbeid mellom MIT-FabLab, Kvensk Finsk Riksforbund, Lyngen kvensk-finsk forening og Lyngen kommune.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

MENY/VALIKKO

Forrett

Rugbrød. Laget på Solvik Gård

Gravet laks. Laget av lokal produsent

Blåbærpai. Laget av egg fra lokale frittgående høns

Karelske piroger. Laget av rugmel og risengrynsgrøt.

Hovedrett

Karelsk steik. Laget av storfe, svin, lam og elg.

Stekt mujka. Laget av små sild med potetmos.

Havregrøt. Med valgfritt frukt.

Dessert

Memma (Lofot-lefser). Produkt fra lokale bakere. rugmel, maltekstrakt og sirup.

Kjelost (kalvedans) m/hjemmelaget rødsaus. Produkt fra SolvikGård/Håvard Jensen, Oksvik.

Kaffe. Serveres med lefse fra Lyngen.

Fri adgang!

Velkommen! Tervetuloa!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
MIT FabLab

MIT FabLab

MIT-FabLab – Solvik Gård

Solvik Gård ligger lengst vest på Ørnesmorenen på Polleidet i Lyngen kommune. Lyngsalpene er vår nærmeste nabo på ca 70 grader nord. Gården har ca 100 da slåttejord, 12 lyngshester, 100 vinterforede sauer og noen smådyr.

I tillegg til tradisjonell jordbruksdrift gir Solvik Gård tilbud innenfor grønn omsorg, opplevelser og turisme (servering og overnatting).

Solvik Gård har økoturisme som grunnfilosofi i hele sin virksomhet. Vi etterstreber en bærekraftig drift som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn. Solvik Gård er bevist på å bidra positivt i lokalsamfunnet. Vi bruker lokal arbeidskraft, vi kjøper lokale tjenester, etterstreber bruk av lokale kortreiste produkter.

Gården er opptatt av å delta i alle former for lokalt samarbeid som Visit Lyngenfjord, Lyngen sau- og geitalslag, Lyngen værring, Lyngsalpene sauesankelag, Lyngen Lam, Lyngen kvensk-finsk forening etc.

Solvik Gård prioriterer lokalt særpreg. Vi tar vare på verneverdige bygg og kulturminner gjennom skjøtselsplaner, stedstilpasninger som lokal byggeskikk, valg av materialer og løsninger.

Vi er en lokal møteplass som gir medarbeidere og gjester best mulig innsikt i lokal historie, lokal kultur, økologi og samfunns forhold. Formidling og historiefortelling er en viktig del av produktet på Solvik Gård.

www.fablab.no 

www.solvik.no

MIT FabLab Solvik Gård
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Lyngen kvensk-finsk forening og Kvensk finsk Riksforbund er støttet av:

Kvenske og finske lokalforeninger
Kulturrådet
Språkrådet

Del denne på:

Av |2021-03-16T08:07:16+01:00mars 5th, 2021|Kategorier: |Stikkord: , , |
Gå til toppen