FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

Prøv deg som menneskerettsekspert før 10. juni

Nå skal Norges etniske diskriminering av kvener/finner opp til doms

CERD

Kvensk Finsk Riksforbund har jobbet en god del opp mot internasjonale menneskerettskonvensjoner. Vi fikk god gjennomslag sist i arbeidet opp mot Europarådet. Nå skal vi følge opp FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Del denne på:

Lever Norge opp til FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering?

Konvensjonen ble vedtatt av FN i 1965. Den ble ratifisert av Norge i 1970. Rasediskrimineringskonvensjonen er inkorporert i Likestillings- og diskrimineringslovens § 5 og gjelder da som norsk lov. Den kan derfor brukes som grunnlag for rettsavgjørelser i norske domstoler

Hvert fjerde år fører FNs rasediskrimineringskomité/Committee on the Elimination of Racial Discrimination (CERD) tilsyn om Norge følger konvensjonen. I 2023 jobbes det igjen med rapportering og vi gir våre følgere mulighet til å komme med innspill som vi kan ta med i vår rapportering til komiteen. Fristen for deg å komme med innspill er 10. juni 2023.

Tekstsnuttene nedenfor er CERD sine (fete) anbefalinger til norske myndigheter i 20 forskjellige punkter. Kvener/finner er på punkt 11 (25 og 26) . Punkt for punkt kan du gi din tilbakemelding per e-post til kvenfinn (a) gmail.com.

Punktene

1 – Statistikk
2 – Lovrammen for bekjempelse av diskriminering
3 – Klager over rasediskriminering
4 – Hatkriminalitet
5 – Hatefulle ytringer
6 – Forbud mot organisasjoner som fremmer rasediskriminering
7 – Diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet
8 – Situasjonen for etniske minoriteter
9 – Samenes situasjon
10 – Situasjonen for rom og taterne
11 – Kveners/finners situasjon
12 – Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere
13 – Ratifisering av andre traktater
14 – Oppfølging av Durban-erklæringen og handlingsprogrammet fra Durban-konferansen
15 – Det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn
16 – Konsultasjon med sivilsamfunnet
17 – Oppfølging av bemerkninger
18 – Punkter av særlig betydning
19 – Formidling av informasjon
20 – Utarbeidelse av neste periodiske rapport

For de som ønsker å sette seg inn i mer dokumentasjon:

Her er dokumentet der norske myndigheter svarer på punktene mai 2023

FNs rasediskrimineringskonvensjon

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

1 – Statistikk

  1. Komiteen har merket seg at det er fremlagt statistikk om samene fra Statistisk sentralbyrå. Men komiteen beklager mangelen på statistikk om befolkningens etniske sammensetning og sosialøkonomiske indikatorer på hvorvidt personer som tilhører ulike etniske grupper nyter godt av sine rettigheter (art. 2).
  2. Med bakgrunn i de reviderte rapporteringsretningslinjene (CERD/C/2007/1) og komiteens generelle anbefaling nr. 8 (1990) om tolking og anvendelse av konvensjonens artikkel 1 (1) og (4), anbefaler komiteen at konvensjonsparten legger frem statistikk om befolkningens etniske sammensetning, og utvikler sosialøkonomiske indikatorer på hvorvidt ulike etniske grupper nyter godt av sine sosiale og økonomiske rettigheter. Dette kan blant annet gjøres gjennom dialog med etniske minoriteter og gjennom å diversifisere innsamlingen av data ved å benytte ulike indikatorer på etnisk mangfold, samt ved å tillate respondenter å gi opplysninger anonymt og velge selvidentifisering for å skaffe til veie et tilstrekkelig empirisk grunnlag for å følge opp om rettighetene nedfelt i konvensjonen benyttes.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

2 – Lovrammen for bekjempelse av diskriminering

  1. Komiteen har merket seg at konvensjonen er innlemmet i norsk rett i henhold til paragraf 5 i likestillings- og diskrimineringsloven (2018). Men komiteen gjentar sin tidligere bekymring for at konvensjonen ikke er blitt tatt inn i menneskerettsloven (1999) (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 11-12), og ikke er behandlet på samme grunnlag som andre menneskerettskonvensjoner, som er blitt tatt inn i menneskerettsloven. Komiteen registrerer med tilfredsstillelse den nye likestillings- og diskrimineringsloven (2018). Men komiteen er fortsatt betenkt over at ikke begrepet «rase» er tatt inn som et forbudt diskrimineringsgrunnlag, selv om dette begrepet er hyppig brukt av allmennheten og i sosiale medier. Komiteen er også betenkt over manglende koordinering mellom departementene for å gjennomføre dens anbefalinger.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonen blir innlemmet i den norske menneskerettsloven. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten sikrer at likestillings- og diskrimineringsloven er i samsvar med artikkel 1 i konvensjonen, og forbyr diskriminering på ethvert grunnlag, herunder rase. Komiteen anbefaler videre at konvensjonsparten sikrer en koordinert oppfølging mellom departementene for å sikre full gjennomføring av dens anbefalinger.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

3 – Klager over rasediskriminering

  1. Komiteen bifaller opprettelsen av Diskrimineringsnemnda, men beklager mangelen på detaljerte opplysninger og statistikk om hva slags rasediskrimineringssaker som klages inn for nemnda og domstolene og deres utfall, herunder opplysninger om tilkjente erstatningsbeløp i arbeidsdiskrimineringssaker og ilagte bøter.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten gjennomfører folkeopplysningskampanjer om hvordan man klager over rasediskriminering for å sikre tilgang til rettsmidler. Komiteen ber konvensjonsparten om å skaffe til veie informasjon om rasediskrimineringssaker som klages inn til Diskrimineringsnemnda og domstolene i den neste periodiske rapporten, herunder statistikk om antall og type klager, og antall straffereaksjoner mot overtredere, fordelt på alder, kjønn, etnisk og nasjonal opprinnelse på ofrene, og opplysninger om hvilke straffereaksjoner overtrederne er idømt for lovbruddene og om tilkjent erstatning til ofrene.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

4 – Hatkriminalitet

  1. Komiteen bifaller konvensjonspartens tiltak, blant annet vedtagelsen av Politidirektoratets retningslinjer for enhetlig registrering av hatkriminalitet i alle politidistrikter og det nye kurset om forebygging og etterforskning av hatkriminalitet som tilbys av Politihøgskolen. Men Komiteen ser med dyp bekymring på at det i 2017 ble registrert 549 anmeldelser av rasistisk motivert hatkriminalitet, en økning på 17 prosent fra 2016, samt at tre ganger så mange personer med innvandrerbakgrunn oppgir å være redd for hatkriminalitet (12 prosent) sammenlignet med etniske nordmenn (4 prosent). Komiteen merker seg informasjonen om spesialenheten for hatkriminalitet i Oslo, men er bekymret over at det ikke finnes tilsvarende grupper i landets øvrige politidistrikter. Komiteen beklager mangelen på informasjon om innsatsen for å beskytte sårbare grupper mot hatkriminalitet. Komiteen er dessuten betenkt over mangelen på statistikk over utfallet til anmeldelser av hatkriminalitet (art. 4).
  1. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Treffer tiltak for å forebygge hatkriminalitet og gi støtte til ofre for slik kriminalitet, herunder ved å gi dem adgang til rettsforfølgelse,
  2. Undersøker grunnen til økningen i hatkriminalitet hos konvensjonsparten og den økte frykten for hatkriminalitet hos personer med innvandrerbakgrunn, og tar opp de underliggende årsakene,
  3. Bevilger ressurser og sørger for opprettelse av egne hatkriminalitetsenheter over hele landet etter mønster av den som er opprettet i Oslo,
  4. Fortsetter opplærings- og utdanningsarbeidet for å styrke kunnskapen om riktig identifisering, registrering og straffeforfølgning av hatkriminalitet innen politiet og påtalemyndighetene samt domstolene,
  5. Styrker holdningskampanjer for å forebygge stereotypiske forestillinger og øke toleransen blant ulike grupper for å forebygge hatkriminalitet,
  6. Sørger for et enhetlig nasjonalt system for innsamling av data om hatkriminalitet, herunder statistikk om klager, etterforskninger og straffereaksjoner for tilfeller av hatkriminalitet, og gir komiteen slike opplysninger i neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

5 – Hatefulle ytringer

  1. Komiteen takker konvensjonsparten for innsatsen for å forebygge hatefulle ytringer, blant annet gjennom strategien mot hatefulle ytringer (2016-2020) og Stopp hatprat-kampanjen. Men komiteen er fortsatt dypt bekymret over økningen i hatefulle ytringer hos konvensjonsparten mot muslimer, personer med afrikansk bakgrunn, jøder, asylsøkere, samer, rom, og andre, som bidrar til å fremme hat og intoleranse mot slike grupper, spesielt fra ledende politikere og medieaktører, og på internett. Komiteen beklager at ikke alle tiltak i strategien for å bekjempe hatefulle ytringer er blitt gjennomført, og at etterforskning og straffeforfølgning av hatefulle ytringer og hatkriminalitet ikke kan prioriteres i alle politidistrikter. Videre er komiteen bekymret over mangelen på opplysninger om etterforskninger, påtaleavgjørelser og straffereaksjoner mot offentlige personer, herunder politikere, for hatefulle ytringer. Komiteen bifaller statsministerens oppmuntring til politikere om å fjerne hatefulle kommentarer fra sine sosiale medier, men beklager mangelen på formelle retningslinjer om dette temaet (art. 4).
  2. Komiteen minner om dens generelle anbefaling nr. 35 (2013) om bekjempelse av rasistiske hatefulle ytringer, og anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Fortsetter å offentlig fordømme og ta avstand, blant annet i nettmedier, fra rasistiske hatefulle ytringer som fremsettes av offentlige personer, herunder politikere, og tar i bruk alt relevant lovverk og setter i verk tiltak for å verne sårbare grupper som blir berørt,
  2. Sørger for at alle tiltak i strategien mot hatefulle ytringer gjennomføres, at alle politidistrikter prioriterer etterforskning av hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og at det foretas en hensiktsmessig koordinering av dette mellom politi, påtalemyndighet og domstoler.
  3. Effektivt identifiserer, registrerer og etterforsker saker med rasistiske hatefulle ytringer, eller med oppfordring til rasehat og rasistisk motivert vold og hatkriminalitet, og etterforsker og straffer de ansvarlige, herunder politikere og ansvarlige i mediene,
  4. Sørger for en standardisert innsamling og rapportering av statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet, herunder antallet anmeldelser, etterforskninger, påtaleavgjørelser og straffereaksjoner,
  5. Fastsetter retningslinjer for politikere når det gjelder hatefulle ytringer i sosiale medier.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

6 – Forbud mot organisasjoner som fremmer rasediskriminering

  1. Komiteen ser med dyp bekymring på at rasistiske og nynazistiske organisasjoner er blitt mer synlige i sosiale medier og gjennom demonstrasjoner hos konvensjonsparten. Komiteen har en vedvarende bekymring over at konvensjonsparten ikke har erklært organisasjoner som fremmer og oppmuntrer til rasehat ulovlige og forbudt dem i samsvar med forpliktelsene i konvensjonens artikkel 4 (b) i fravær av en reservasjon (art. 4).
  2. Komiteen minner om dens generelle anbefaling nr. 35, med særlig vekt på at artikkel 4 er forenlig med retten til ytringsfrihet. Komiteen gjentar sin tidligere anbefaling (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 19-20), og anbefaler at konvensjonsparten foretar en lovendring i samsvar med konvensjonens artikkel 4, og forbyr organisering av grupper som fremmer og oppmuntrer til rasehat.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

7 – Diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet

  1. Komiteen er fortsatt bekymret over:
  1. at arbeidsledigheten for etniske minoriteter eller personer med innvandrerbakgrunn fortsatt er høy (11,2 prosent), og at arbeidsledigheten blant innvandrere er mer enn tre ganger høyere enn i den øvrige befolkningen, med lavest sysselsetting for innvandrere fra Afrika.
  2. Mangelen på klare retningslinjer som forbyr diskriminering i rekrutteringsprosesser. Komiteen er også bekymret over opplysninger om at 25 prosent færre personer med utenlandske navn innkalles til intervju enn øvrige kandidater.
  3. At det kan forekomme diskriminering av kandidater fra etniske minoriteter eller med innvandrerbakgrunn som ikke avdekkes i intervjuet, da dette er det avgjørende trinnet for å få jobb, til tross for konvensjonspartens bestrebelser for å utvikle et nytt pilotprogram for anonymiserte jobbsøknader,
  4. Rapportene om at nordmenn som oppfattes å ha utenlandsk bakgrunn, slik som annen- og tredjegenerasjons etterkommere etter innvandrere, også diskrimineres på arbeidsmarkedet, får lavere lønn og opplever at deres situasjon faller utenfor eksisterende handlingsplaner og strategier,
  5. At selv om likestillings- og diskrimineringsloven inneholder en aktiv rapporteringsplikt som krever at arbeidsgivere skal treffe aktive tiltak for å fremme likestilling og likeverd, er det ingen reaksjonsmulighet overfor dem som unnlater å gjøre det,
  6. At det ikke er tilstrekkelig fokus på den trakassering og diskriminering som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn opplever på arbeidsplassen.
  1. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten:
  1. Treffer tiltak for å redusere den høye arbeidsledigheten blant personer fra etniske minoriteter, innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn, spesielt blant innvandrere fra Afrika, herunder lik tilgang til det offentlige og private arbeidsmarkedet, og sikrer lik lønn gjennom å utarbeide, bevilge ressurser til og gjennomføre tilhørende handlingsplaner,
  2. Utarbeider klare retningslinjer for å bekjempe diskriminering i rekrutteringsprosesser, spesielt diskriminering i intervjuprosessen for å motvirke at svært få minoritetskandidater velges ut,
  3. Sørger for at pilotprogrammet for jobbsøknadsprosessen motvirker potensiell diskriminering i intervjufasen av utvelgelsesprosessen, og at kandidater som utsettes for diskriminering vet hvordan de kan søke oppreisning,
  4. Sørger for at den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag som nå utarbeides, også motvirker diskriminering i arbeidsmarkedet og på andre områder mot nordmenn som kan oppfattes å ha utenlandsk bakgrunn, slik som annen- og tredjegenerasjons etterkommere av innvandrere,
  5. Sørger for at den aktive rapporteringsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven inneholder straffereaksjoner for manglende etterlevelse,
  6. Sørger for at den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på etnisk og religiøst grunnlag, eller andre tilhørende handlingsplaner eller studier, bidrar til etterforskning og bekjempelse av trakassering og diskriminering som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn utsettes for på arbeidsplassen.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

8 – Situasjonen for etniske minoriteter

  1. Komiteen er bekymret over opplysninger om at etniske minoriteter diskrimineres når det gjelder tilgang til utdanning, bolig og helsetjenester. Komiteen er også bekymret over at 50 prosent av innvandrergutter og 35 prosent av innvandrerjenter ikke fullfører videregående utdanning i løpet av fem år. Komiteen ser dessuten med bekymring på at innvandrerbarn oppnår dårligere resultater på skolen og på diskriminering av etniske minoritetsbarn på skolen. Komiteen er også bekymret over at fullføringsgraden for yrkesutdanning er rundt 40 prosent for gutter med innvandrerbakgrunn som er født i Norge, og gutter som har innvandret til Norge, og at selv om flere minoritetsjenter enn -gutter fullfører videregående skole, er det færre jenter enn forventet som lykkes med å få jobber som tilsvarer utdanningsnivået (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten sikrer likeverdig tilgang til utdanning, bolig og helsetjenester for etniske minoriteter, uten diskriminering. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten undersøker de underliggende årsakene til at innvandrerbarn oppnår dårligere skoleresultater, og iverksetter tiltak for å bedre resultatene og redusere frafallsprosenten i skoler og yrkesutdanning, spesielt for innvandrergutter. Komiteen anbefaler dessuten at konvensjonsparten undersøker og bekjemper de underliggende årsakene til diskriminering mot etniske minoritetsbarn på skolen, og treffer tiltak for å få slutt på slik diskriminering.
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

9 – Samenes situasjon

  1. Komiteen har merket seg fremgangen, som for eksempel gjennomføringen av Handlingsplanen for samiske språk, endringene i sameloven for å tilføye et nytt kapittel om konsultasjoner, og opprettelsen av Ä’vv Skoltesamisk museum, men er bekymret over:
  1. Opplysninger om at 49 prosent av samiske kvinner har vært utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold, at seksuelle voldsforbrytelser kan være underrapportert, at gjerningsmennene for slike straffbare forhold ikke blir identifisert, og at det ikke foreligger noen nåværende handlingsplan for å eliminere vold mot kvinner, herunder samiske kvinner,
  2. Opplysninger om at det skaper problemer for offentlig tjenesteyting til både den samiske befolkningen og andre språklige minoriteter, fordi det ikke benyttes kvalifiserte tolker,
  3. At regjeringen fortsatt ikke har etterlevd komiteens anbefaling i de foregående bemerkningene om rettslig anerkjennelse av samenes rettigheter til eget land og egne ressurser utenfor Finnmark (CERD/C/NOR/CO/21-22, para 30 (b)),
  4. At sjøsamenes fiskerettigheter ikke er anerkjent som en historisk rettighet,
  5. At det til tross for tidligere anbefalinger ikke er truffet tiltak for å gi østsamene muligheter til å utøve tradisjonell reindrift (CERD/C/NOR/CO/21-22, para. 25 og 30 (d)),
  6. At Nordisk samekonvensjon fortsatt ikke er vedtatt.
  1. Komiteen gjentar sine tidligere anbefalinger (CERD/C/NOR/CO/21- 22, para. 30) og anbefaler at konvensjonsparten i samråd med samene:
  1. Treffer tiltak for å få slutt på vold mot samiske kvinner, som for eksempel ved å lage en nasjonal handlingsplan om vold mot kvinner, herunder samiske kvinner, med strategier for å få slutt på vold, oppmuntre til anmeldelse og hensiktsmessig registrering og straffeforfølgning av seksuelle voldsforbrytelser,
  2. Sikrer at dommere og tjenestepersonell innen politi og påtalemyndighet gis opplæring i samisk kulturkunnskap og har tilgang til kvalifiserte tolker, samt fortsetter innsatsen for å rekruttere samer til politiet, påtalemyndigheten og domstolene,
  3. Sikrer tilgang til utdannede og kvalifiserte tolker som kan bistå i forbindelse med offentlig tjenesteyting til den samiske befolkningen og andre språklige minoriteter,
  4. Treffer tiltak for å gjennomføre den tidligere anbefalingen om rettslig anerkjennelse av samenes land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark;
  5. Treffer tiltak for å styrke den rettslige rammen for samenes land-, fiske- og reindriftsrettigheter, og sikrer lovmessig anerkjennelse av deres fiskerettigheter,
  6. Treffer tiltak for å gjenopprette østsamenes muligheter til å utøve tradisjonell reindrift,
  7. Tar opp gjenstående saker som Sametinget har påpekt og legger til rette for en snarlig vedtagelse av Nordisk samekonvensjon.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

10 – Situasjonen for rom og taterne

  1. Komiteen takker for opplysningene om innsatsen for å gi rom en kollektiv oppreisning og for opprettelsen av Romsk kultur- og ressurssenter i Oslo, med en brobyggertjeneste. Men Komiteen er bekymret over opplysninger om at diskriminering, stigmatisering og trakassering av rom og tatere fortsetter, og at det ikke har vært truffet særlige tiltak for å bistå rom og tatere på en rekke områder, slik som i arbeids- og boligmarkedet eller når det gjelder tilgang til helsetjenester. Komiteen er også bekymret over det høye skolefraværet til rombarn. (art. 5).
  2. I lys av komiteens generelle anbefaling nr. 32 (2009) om betydningen og omfanget av særlige tiltak i konvensjonen og nr. 27 (2000) om diskriminering av rom, anbefaler komiteen at konvensjonsparten setter i verk særlige tiltak for å fremme roms økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i samråd med dem. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten bekjemper negative stereotypiske forestillinger og fordommer mot rom og gjennomfører allmenne holdningskampanjer for å bygge opp tillit og fremme forståelse. Komiteen anbefaler dessuten at konvensjonsparten sikrer at utdanningssituasjonen for rombarn tas med i stortingsmeldingen om hvordan situasjonen til nasjonale minoriteter i Norge kan styrkes, som skal fremlegges i 2020, og identifiserer konkrete tiltak for å forebygge høyt frafall blant rombarn.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

11 – Kveners/finners situasjon

  1. Komiteen merker seg den målrettede planen 2017-2021 for å styrke bruken av kvensk språk, og den økte økonomiske støtten til planen. Men komiteen er bekymret over opplysninger om at kvenene ikke ble tilstrekkelig rådspurt under utarbeidelsen av planen. Komiteen er også bekymret over at nasjonale minoriteter ikke har radio- eller tv-sendinger på sine språk (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten fortsetter å styrke situasjonen for bruk av kvensk språk gjennom hensiktsmessig samråd med kvenene og bevilging av tilstrekkelige ressurser, gjennomføring og overvåkning av den målrettede planen. Komiteen anbefaler også at konvensjonsparten treffer øvrige tiltak for å sikre at nasjonale minoriteter har rett til utdannings- og kulturaktiviteter på deres egne språk.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

12 – Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere

  1. Komiteen er bekymret over opplysninger om internering av mindreårige asylsøkere. Komiteen er også bekymret over at enslige mindreårige fra 15 til 18 år ikke får bistands- og barnevernstilbud i samme utstrekning som andre barn i Norge, som omfattes av barnevernets omsorgstilbud. Komiteen er videre bekymret over opplysninger om at mindreårige asylsøkere med tidsbegrensede oppholdstillatelser blir sendt tilbake til sine hjemland når de fyller 18 år (art. 5).
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten sikrer at alle barn i Norge har samme rettigheter, uten diskriminering, og sørger for:
  1. At asylsøkere bare interneres som en siste utvei, og for et kortest mulig tidsrom, og at man bestreber seg på å prioritere alternative tiltak til internering,
  2. At omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år blir overført fra Utlendingsdirektoratet til barnevernet,
  3. En effektiv gjennomføring av Stortingets vedtak i 2017 om å gi enslige mindreårige som har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år, muligheten til å få saken sin vurdert på nytt. Når deres status skal vurderes, bør det tas behørig hensyn til sosiale og humanitære forhold.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

13 – Ratifisering av andre traktater

  1. Med tanke på at menneskerettighetene er udelelige, oppfordrer komiteen konvensjonsparten til å overveie ratifisering av de internasjonale menneskerettighetstraktatene som hittil ikke er blitt ratifisert av parten, særlig traktater med bestemmelser som direkte gjelder grupper som kan bli utsatt for rasediskriminering, slik som FN-konvensjonen om beskyttelse av migrantarbeidere og medlemmer av deres familier og FN-konvensjonen om beskyttelse for alle personer mot tvungen forsvinning.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

14 – Oppfølging av Durban-erklæringen og handlingsprogrammet fra Durban-konferansen

  1. I lys av komiteens generelle anbefaling nr. 33 (2009) om oppfølging av FNs revisjonskonferanse anbefaler komiteen at konvensjonsparten implementerer Durban-erklæringen og handlingsprogrammet vedtatt på verdenskonferansen mot rasisme, rasediskriminering, fremmedhat og beslektet intoleranse i Durban (2001), samtidig som man hensyntar sluttdokumentet fra revisjonskonferansen Durban II (april 2009), og tar med opplysninger om dette i partens neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

15 – Det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn

  1. Med bakgrunn i FNs generalforsamlings resolusjon 68/237 anbefaler komiteen at konvensjonsparten treffer konkrete tiltak for å gjennomføre handlingspunkter vedtatt innenfor rammen av det internasjonale tiåret for personer med afrikansk bakgrunn, samtidig som man hensyntar komiteens generelle anbefaling nr. 34 (2011) om rasediskriminering mot personer med afrikansk bakgrunn. Komiteen ber om at konvensjonsparten tar med opplysninger om dette i sin neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

16 – Konsultasjon med sivilsamfunnet

  1. I forbindelse med utarbeidelse av konvensjonspartens neste periodiske rapport og arbeidet med å følge opp komiteens foreliggende bemerkninger, anbefaler komiteen at parten viderefører konsultasjonen og styrker dialogen med frivillige organisasjoner somarbeider for å fremme menneskerettigheter, særlig dem som arbeider for å bekjempe rasediskriminering.
  2. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten ratifiserer endringen av konvensjonens artikkel 8 (6) vedtatt 15. januar 1992 på det 14. møtet mellom konvensjonspartene og godkjent av Generalforsamlingen i sin resolusjon 47/111. UD

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

17 – Oppfølging av bemerkninger

  1. I samsvar med konvensjonens artikkel 9 (1) og regel 65 i komiteens forretningsorden ber komiteen om at konvensjonsparten innen ett år fra vedtagelsen av disse bemerkningene, legger frem opplysninger om gjennomføringen av de ovennevnte anbefalingene i punkt 18 b (diskriminering i forbindelse med tilgang til arbeidsmarkedet) og 28 c (situasjonen for mindreårige asylsøkere).

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

18 – Punkter av særlig betydning

  1. Komiteen ønsker å henlede konvensjonspartens oppmerksomhet på at punktene 12 (hatkriminalitet), 14 (hatefulle ytringer), 18 (arbeidsmarkedsdiskriminering), 22 (samenes situasjon) ovenfor er av særlig betydning, og ber konvensjonsparten om å legge frem detaljerte opplysninger om konkrete tiltak foretatt for å implementere disse anbefalingene i sin neste periodiske rapport.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

19 – Formidling av informasjon

  1. Komiteen anbefaler at konvensjonspartens rapporter gjøres lett tilgjengelig for allmennheten når disse fremlegges, og at komiteens bemerkninger til disse rapportene likeledes blir offentligjort på statens offisielle språk og andre alminnelig brukte språk så langt det er hensiktsmessig.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

20 – Utarbeidelse av neste periodiske rapport

  1. Komiteen anbefaler konvensjonsparten å fremlegge sin 25.- 27. periodiske rapport i ett dokument innen 19. september 2023, og i den forbindelse å forholde seg til rapporteringsretningslinjene som komiteen vedtok på sin 71. sesjon (CERD/C/2007/1). Komiteen ber konvensjonsparten om å gi tilbakemeldinger på alle punkter som er behandlet i disse bemerkningene. Med bakgrunn i FNs generalforsamlings resolusjon 68/268, henstiller komiteen til konvensjonsparten å overholde grensen på 21 200 ord for periodiske rapporter.

Send dine kommentarer til kvenfinn (a) gmail.com

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-07-05T01:08:28+02:00mai 27th, 2023|Kategorier: Medlem, Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Skyggerapport til Sannhets- og forsoningsrapporten (indeks)

Skyggerapport «Skuffelsen» indeks

Skuffelsen indeks

Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet en såkalt skyggerapport til sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Skyggerapporter er en metode for å komme med supplerende informasjon til det som fremkommer i offisielle rapporter. Vår rapport er på over 200 sider og avdekker sannhet som mange ikke har viten om. I indeksen er det over 400 oppføringer.

Del denne på:

Skuffelsen berører mange saksfelt. Juridisk, historie, språk og episoder er noen av temaene. Indeksen inkluderer over 400 oppføringer. Den er ikke fullstendig slik at noe som burde vært indeksført ikke er det.

Etternavn, fornavn

Aaberg, Marit
Afrika
Aleksandersen, Isak
Alta
Amerika
Andersen, Oddvar
Andersen, Vidar
Andreassen, Irene
Arbeiderpartiet (AP)
Aronsen, Terje
Artikkel 26 (SP)
Artikkel 27 (SP)
Ávvir

Bakken, Jon Rune
Bals (H), Ante
Balsfjord
Baltikum
Baneheia
Barnehage
Beddari, Olav
Berg Nilsen, Kristian
Bergan Kleveland, Gøril
Bergmo
Berg-Nordlie, Mikkel
Bertheussen
Bibel
Biologisme(Rasisme)
Birkarl
Birtavarre
Bison
Bjarmer
Bjerkli, Rune
Bjørklund, Ivar
Black Box
Bolstad, Bjørn Rudolf
Bondevik, Kjell Magne
Bossekop
Broch Johansen, Siri
Børselv
Børselv kvenforening
Børselv skole

Canada
Carlsen, Magnus
Catch 22
Cymraeg

Daleng, Jan
Danmark
Demokrati
Dervo, Ivar
Dokumenter samehets
Dreyfus, Alfred

EDL
Eira, Biehtár Ovllá
Eira (H), Anders J. H.
Eira Tellefsen, Jon Iver
ELDIA
Enaresamisk
Eriksen, Tobias
EU
Europa
Europarådet

Fennomani
Finland
Finnelidene
Finnmark
Finnmarksloven
Finsk institutt Universitet Tromsø
Finske stedsnavn Nordreisa
Finskopplæring
Finsk-ugrisk verdenskongress
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
Frost, J C
Født fri
Førstemann Nilsen, Evelyn Tayco

Gabrielsen, Trond
Ganne
Gaslighting
Gaup, nå Sommersæter (SP), Johanne
Geit
Grotius, Hugo
Grunnloven 108
Grunnskolen
Grønbeck, Håkon
Grønland
Grønn teknologi
Guovdageaidnu
Gällivare

Haare, Cecilie
Hamar
Hamnes
Harald V
Harju, Reidar
Harlem Brundtland, Gro
Hatteng skole
Hattfjelldalens finner
Haugli, Ranja
Helleland, Linda
Hellesvik, Jarl
Helsinki
Henninen, Terje
Hjalmarsen, Audhild
Holmgren, Oluf
Holocaust
Homofile
Huggenhull
Huru, Hilja
Huru, Unni
Husmann
Hyltenstam, Kenneth
Hætta, Odd Mathis
Hætta, Ánne Márjá
Hætta Eriksen, Edel
Høgskolen Alta
Høgskolen Finnmark
Høybråten, Dagfinn
Høyre (H)
Hålogaland lagmannsrett
Hårfagre, Harald

ILO 169
Imerslund, Bente
Ingebrigtsen Fagerbakken, J.M.
Innlandet
Interfinsk
Isaksen Seppälä, Henrik

Jernsletten, Laila
Jernsletten, Nils
Jernsletten, Per
Johansen, Eskild
Johansen, Kai Petter
Johansen (Maijan Monna), Salamon
Jonas, Kristine
Jordsalgsloven
Josefsen, Eva
Juujärvi, Marianne
Jøder

Kalinin, Aimo
Kalmarkrigen
Kappfjell, Maja Lisa
Karasjok
Karelen
Kautokeino
Keskitalo, Aili
Kirke- og utdanningsdept
Kiruna
Kivi, Aleksis
Kommunal- og distriktsdept
Kommunal og moderniseringsdept
Kommunal- og regionaldept
Konfirmasjon
Kong Alfred
Kongen
Konspirasjon
Kornsjø
Korsli, Linn-Therese
Kristoffersen, Eirik
Kritiansen, Mary
Krumkniv
Kulturell berikelse – politisk besvær
Kulturminner
Kulturrådet
Kvalberget
Kvalvik, Henry
Kveenimaa
Kvener ut av skapet
Kvenflagg
Kvenfolkets dag
Kvenland
Kvenseminar
Kvensk Finsk Riksforbund
Kvensk Finsk Studentnettverk
Kvensk institutt
Kvensk kunstnerforbund
Kvensk personnavn Nordreisa
Kvensk språkråd
Kvesjøen
Kvidal, Mary
Kvænangen
Kväänin kieliraati
Kväänin kielitinki
Kåfjord i Alta
Kåfjord i Troms

Lakselv
Lakselv skole
Lane, Pia
Leirdal, Erland
Leirstein, Ulf Isak
Levi
Likestilling og diskriminering
Liland
Lilletun, Jon
Lindbeck, Josef
Lindbäck, Alexander
LKAB
Lulleskogen
Lyngen
Lyngmann Gælok, Jon Isak
Lyngshest
Lynx
Læstadianer

Madam Lyng
Madsen, Trygve
Mafia
Magga, Ole Henrik
Magnus, Olaus
Malangen
Marakat, Lars
Mare Liberum
Martens, Nicolay
Megard, Bjørn Olav
Meänkieli
Migos Sara, Lars Mihkkal
Mikkelsen, Helmer
Mikkelsen (Mikon Jussa), Johan
Mikkelsen Hætta, Mikkel
Mineral
Moen, Fritz
Monopol
Muotka, Silje Karine
Myhre, Bjarne
Målrettet plan for kvensk språk
Målselv

Nasjonalmuseet i Oslo
Nasjonalromantikk
Neiden
Niemi, Einar
Niiranen, Leena
Nilsen, Øystein
NIM
NOAH
Nordback Madsen, Randi
Norden
Nordkalotten
Nordområde
Nordreisa
Norsk lærerlag
Norsk politikk overfor kvener 1716-1996
Norske kveners forbund
Norske samers riksforbund
NOU
NRK
NSR Trondheim
NTNU

O. Hætta (H), Ellen Inga
Ođđasat
Offerrolle
Olderelven
Olli (H), Anne Karin
Olsen, Per Kristian
Olsen Qven, Lasse
Opplæringsloven
Oravita, Irmeli
Os
Osima, Henry
Oskal Eira (AP), Berit
Oslo
OsloMet
Ottar

Pasvik
Paulaharju, Samuli
Pedersen, Anna
Pedersen, Geir Tommy
Pedersen (AP), Steinar
Pedersen Seppola, Leif Bjørnar
Persen (Annin-Klemma), Klemet
Piscatio Liberum
Porajmos
Porsanger
Porsanger Anti (SP), Nancy Charlotte

Qvensjø
Qvigstad, Just
Qwen, Gunnar M.

Raja, Abid
Rammekonvensjon nasjonale minoriteter
Rasediskrimineringskonvensjon
Rasisme
Reform 97
Reinmerker
Reinsdyr
Resolusjon
Riesto, Harald
Robertsen (H), Raymond
Roll, Pia Maria
Romer
Romsdal, Simen Georg
Rovaniemi
RT-fondet
RT-senteret
Ruijan Kaiku
Russland
Røros

@samehets
Sameloven
Samerettsutvalg
Sametinget
Sametingspresident
Samifisering
Samisk folkehøyskole
Samisk lærerlag
Samisk ondskap
Samisk utdanningsråd
Samordningsnemda
Sanner, Jan Tore
Sannhets- og forsoningskommisjonen
Sápmi
Sara, Kristin
Sara, Máret Ánne
Sara Oskal, Maret Biret
Sarak, Håkon Isak
Saskatckewan
Schnitler, Peter
Selbu
Senterpartiet (SP)
Seppola, Bjørnar
Seppola, Isak
Seppola Asplund, Ida-Elise
Sicilia
Siida
Sirkka, Karl-Wilhelm
Sisu
Sjøfinn
Sjøsame
Skibotn
Skibotn kven og finneforening
Skibotn skole
Skogan, Vidar
Skogfinn
Skogfoss
Skoledirektør Finnmark
Skoledirektøren Troms
Skoleloven
SLF
Smines Tybring-Gjedde, Ingvil
snk.no
Solberg, Erna
Somalia
Sosialistisk venstreparti (SV)
Språkloven
Språksenter
St.meld
Statens utdanningskontor
Statsbudsjett
Statssekretær
Statsskog
Steensnæs, Einar
Steinkjer
Stockholm
Storfjord
Stortinget
Strasbourg
Stubberud, Elisabeth
Sundelin, Egil
Suomen apuraha
Svarstad Haugland, Valgjerd
Sverige
Svinsås Magga, Hanne
Söderholm, Eira
Søndergård, Bengt

Tana
Tatere/romanifolk
Telemarkforsking
Tengs
Thon, Bjørn Erik
Todal, Jon
Torgersen
Tornedalen
Tornio/Torneå
Tre-språklig skole
Troms
Tromsø
Trump, Donald J.
Trøndelag
Trøndelag kvensk-finsk forening
Tønder

Udir
UiT
Ukraina
Universitet Joensuu
Universitet Oslo
Urfolk
URNA
USA
Utby, Roger
Utdanningskontoret i Troms
Uuskveeni
Uutiset

Vadsø
Vadsø museum – Ruija kvenmuseum
Valle (AP), Raimo
Vassvik Kalstad (AP), Ragnhild
Venstre (V)
Videregående (skole)
Viem, Øystein
Visjon 2041

Wales
Wara, Tor Mikkel
Ways of seeing
Whittington Tengelsen, Vegard
Wiklund, K.B.
Wilhelmsen, Liv-Elin
Wilhelmsen, Svanhild
Woke
Wold, Terje

Zachariassen, Ketil
Zaitsov, Pekka

Østmo, Liv

Årseth

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-05-27T21:17:19+02:00mai 27th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Ny grunnlov § 108 blir mindre lik andre nordiske grunnlover

ALLE nasjonale og andre minoriteter er ikke MED i Norge!

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund påpeker at grunnloven i både Finland og Sverige er svært annerledes enn § 108 slik den lyder i dag i den norske grunnloven. I Finland og Sverige gjør man et reelt forsøk på å leve opp til det internasjonale rettsprinsippet om at ALLE folkegrupper skal MED. Forslaget på ny § 108 inkluderer ikke etniske og andre minoriteter. På hovedbildet er generalsekretær Rune Bjerkli med den finske riksdagen i bakgrunn.

Del denne på:

Forslaget til ny § 108 blir mindre i samsvar med andre nordiske grunnlover.

  1. Forslagsstillerne viser til samenes status som urfolk har siden 2000 vært fastslått i § 17 i Finlands grundlag, men: 
  2. Forslagsstillerne utelater det som står i den svenske konstitusjonen om samene, der står det ikke om samene som urfolk i kapittel 1. artikkel 2, og: 
  3. Forslagsstillerne har i sitt forslag på ny § 108 ikke tatt med etniske og andre minoriteter som står sammen med samene i både § 17 i Finland og kap. 1 art. 2 i Sverige.


I paragraf 17 i Finland grundlag – Rätt till eget språk och egen kultur står det slik om samene og etniske minoriteter i tredje avsnitt:

Samerna såsom urfolk samt romerna och andra grupper har rätt att bevara och utveckla sitt språk och sin kultur. Bestämmelser om samernas rätt att använda samiska hos myndigheterna utfärdas genom lag. Rättigheterna för dem som använder teckenspråk samt dem som på grund av handikapp behöver tolknings- och översättningshjälp skall tryggas genom lag.


I kap. 1 art. 2 i Sveriges statsskickets grunder står det slik om samene og etniske minoriteter i siste avsnitt:

Samiska folkets och etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv ska främjas.


Forslaget til ny grunnlov § 108 for Norge:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

–

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan tryggje og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt.»

Man kan stille seg noen spørsmål om forslaget til ny § 108 i grunnloven:

  1. Hvorfor vil ikke forslagsstillerne i Norge inkludere nasjonale og andre minoriteter i grunnloven slik man gjør det i Finland og Sverige?
  2. Hvor er alle menneskerettighetsforkjemperne?
  3. Hvorfor er det ingen høringer eller debatt om nasjonale og andre minoriteters rettigheter i grunnloven?

Oversikt forslagsstillere:

Dag Terje Andersen, Vestfold, AP (2017 – 2021)

Freddy André Øvstegård, Østfold, SV (2021 – 2025)

Svein Harberg, Aust-Agder, H (2021 – 2025)

Hans Fredrik Grøvan, Vest-Agder, KrF (2017 – 2021)

Une Bastholm, Akershus, MDG (2021 – 2025)

Bjørnar Moxnes, Oslo, Rødt (2021 – 2025)

Magne Rommetveit, Hordaland, AP (2017 – 2021)

Terje Breivik, Hordaland, V (2017 – 2021)

Nils T. Bjørke, Hordaland, SP (2021 – 2025)

Eva Kristin Hansen, Sør-Trøndelag, AP (2021 – 2025)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-05-28T00:05:22+02:00mai 12th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

Minneord Matti Yli-Tepsa

Muistokirjoitus Matti Yli-Tepsa

Telemarksforsknings rapport om KMD

En kulturpersonlighet på Nordkalotten, Matti Yli-Tepsa, fra bygda Sattanen i Sodankylä gikk bort 3 mai. Han var født i samme bygd 21.april 1936 og rakk å fylle 87 år før han forlot oss  ///  Pohjoiskalotin kulttuurivaikuttaja Matti Yli-Tepsa Sodankylän Sattasen kylästä menehtyi 3. toukokuuta. Hän syntyi samassa kylässä 21. huhtikuuta 1936 ja täytti 87 vuotta ennen kuin poistui joukostamme.

Minneord/Muistokirjoitus

Matti Yli-Tepsa

En kulturpersonlighet på Nordkalotten, Matti Yli-Tepsa, fra bygda Sattanen i Sodankylä gikk bort 3 mai. Han var født i samme bygd 21.april 1936 og rakk å fylle 87 år før han forlot oss.

For alle hans venner i Nord-Norge er han mest kjent som mannen som tidlig forstod verdiene i sang og musikktradisjonen som levde blant kvener og norskfinner i Nord-Norge. Allerede i 1976 gjorde han, sammen med båndspiller og notatblokk, sin første reise rundt i bygdene i Troms og Finnmark og gjorde opptak. Reisene fortsatte, sommer etter sommer, og endte med en samling på mer enn 700 melodier. Deler av dem publiserte han sammen med sin datter Merja Ylivaara, i boka «Maastamuuttajien laulu» som kom i 2008. Ved siden av innsamlingsarbeidet vant han seg mange venner og ble en inspirator for fremme av folkemusikken til den finskspråklige delen av Nordkalotten.

I 1973 startet han festivalen Jutajaiset som hadde som mål å utvikle bygdekulturenes musikk- og folketradisjoner. De første årene hadde folk med seg mye engelsk og amerikansk musikk som på den tiden preget TV- og radiokanalene, men etter hvert kom det inn mer og mer musikk og tradisjoner fra egen kultur. På det meste samlet Jutajaiset mer enn 16 000 tilhørere. Den er flyttet fra Sodankylä til Rovaniemi og eksisterer fortsatt som den største årlige presentasjonen av finsk folkemusikk og folklore på Nordkalotten.

Matti utmerket seg ikke bare innenfor musikk. Han hadde sitt daglige virke som lærer og senere rektor på skolen i Sodankylä. Han deltok i politikken og var i mange år ordfører i Sodankylä kommune.

Han etterlater seg kone, barn og barnebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens tid.

Vi lyser fred over hans minne.

///

Pohjoiskalotin kulttuurivaikuttaja Matti Yli-Tepsa Sodankylän Sattasen kylästä menehtyi 3. toukokuuta. Hän syntyi samassa kylässä 21. huhtikuuta 1936 ja täytti 87 vuotta ennen kuin poistui joukostamme.

Kaikille Pohjois-Norjan ystäville hän on parhaiten tunnettu miehenä, joka jo varhain ymmärsi laulamisen arvon. Hän keräsi talteen kveenien ja norjansuomalaisten keskuudessa Pohjois-Norjassa eläneen musiikillisen perinteen. Jo vuonna 1976 hän teki ensimmäisen matkansa Tromssan ja Finnmarkin kyliin keräten kasettisoittimen ja muistilehtiön avulla muistititetoa. Matkat jatkuivat kesästä kesään päättyen yli 700 kappaleen kokoelmaan. Hän julkaisi niistä osia yhdessä tyttärensä Merja Ylivaaran kanssa vuonna 2008 ilmestyneessä kirjassa «Maastamuuttajien laulu». Keräystyönsä ohella hän sai monia ystäviä ja inspiroi kansanmusiikin edistämistä Pohjoiskalotin suomenkielisessä osassa.

Vuonna 1973 hän aloitti Jutajaiset-festivaalin, jonka tavoitteena oli kehittää maaseutukulttuurien musiikkia ja kansanperinteitä. Alkuvuosina ihmiset toivat mukanaan paljon englantilaista ja amerikkalaista musiikkia, joka tuolloin leimasi tv- ja radiokanavia, mutta vähitellen mukaan tuli yhä enemmän musiikkia ja perinteitä omasta kulttuuristaan. Jutajaiset keräsi huipussaan yli 16 000 kuuntelijaa. Se on muuttanut Sodankylästä Rovaniemelle ja on edelleen Pohjoiskalotin suurin suomalaisen kansanmusiikin ja kansanperinteen vuosittainen esittely.

Matti ei loistanut vain musiikissa. Hän työskenteli Sodankylän koulussa opettajana ja myöhemmin rehtorina. Hän osallistui politiikkaan ja toimi useiden vuosien ajan Sodankylän kunnanjohtajana.

Häntä jäi suremaan vaimo, lapset ja lastenlapset. Ajatuksemme ovat heidän kanssaan tänä surun aikana.

Rukoilemme hänen muistonsa puolesta.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2023-05-10T19:56:33+02:00mai 10th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Den internasjonale romdagen 8. april

Vi gratulerer våre nasjonale minoritetskollegaer med dagen!

Romaniflagg

8. april feires til minne om den første romkongressen som fant sted i London i 1971. Man har ikke sitt «eget» land men holder til over hele verden. Man har også et eget flagg. Flagget består av tre elementer. Hovedfargene representerer jorda og himmelen. Hjulet i midten symboliserer både det å reise og viser til et opphav i det som er dagens India som strekker seg tilbake langt tilbake i tid, minst 1000 år.

Del denne på:

Som kvenfolket har romer, romanifolket/taterne en egen dag og et eget flagg: 8. april og romflagget. Kvensk Finsk Riksforbund har i mange år møtt representanter fra romer og romanifolket/taterne på blant annet årlige fellesmøter for de nasjonale minoritetene i Oslo, det såkalte kontaktforum. Her utveksler vi erfaringer som vi alle blant annet har med Kommunal- og distriktsdepartmentet. Det har også vært naturlig for Kvensk Finsk Riksforbund å ta med informasjon om romer og tater/romanifolket i forskjellige rapporter både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

I Norge så har vi to forskjellige folkegrupper som markerer 8. april som den internasjonale romdagen. Disse er romer og romanifolket/taterne. Norge betrakter disse som to av de seks nasjonale minoriteter i Norge i henhold til Den europeiske rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. De andre fire er jøder, kvener/norskfinner, samer, og skogfinner.

Det har vært oppgjør med politikken overfor romanifolket/taterne. Vi finner NOU 2015: 7 Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag på regjeringens nettsider.

For åtte år siden fikk romer en beklagelse fra regjeringen og Erna Solberg for behandlingen av romer i Norge. Den såkalte sigøynerparagrafen ble opphevet så seint som i 1956.

Den norske politikken mot våre nasjonale minoritetskollegaer har vært brutal. Virkningen merkes og videreføres fremdeles for mange i folkegruppene. Staten har ikke foretatt et fullstendig oppgjør enda. Den setter våre og andre finsk-ugriske anliggende i perspektiv.

Den internasjonale romdagen i nordisk perspektiv

Folkene har også status som nasjonale minoriteter i våre tilhørende land Sverige og Finland. I Norge feirer to folkegrupper romdagen. Romer (det som vi før også kalte sigøynere) og romanifolk/taterne. De tilhørende språkene er romanes og romani, nasjonale minoritetspråk i Norge. Forskjellene er som mellom nederlandsk og norsk. Romani bruker en del egne ord og norsk grammatikk.

I Sverige og Finland samler man folket blant annet i et språk: Romani chib/romani. I begge land er det nasjonalt minoritetspråk. I Sverige er det cirka 700 elever i grunnskolen som har Romani chib på timeplanen.

I Finland har man brukt «mustalainen» som navn på folket á la sigøyner for romer i Norge. Dette skal man være forsiktig med å bruke, da de kan betraktes som nedsettende.

I Norge er man på god vei til å gjenvinne bruken av «tatere». Vi håper at man også kan ta det negative bort fra ord som for eksempel «fant». Og at alle kan bidra til dette.

Den berikende kulturen

Kulturen til taterne/romanifolket og romer er en viktig del av kulturen i Norge. Sangen «Per spelmann» er en kjent og kjær vise om mannen som byttet til seg fela for en ku. Åge Aleksandersen er kanskje den mest folkekjære rockeartisten vi har i Norge og han representerer en viktig del av vår kulturarv.

Per spelmann (første vers)

Per spelmann han hadde ei einaste ku
Per spelmann han hadde ei einaste ku
Han bytte bort kua, fekk fela igjen
Han bytte bort kua, fekk fela igjen
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

8. april er en betydningsfull markeringsdag for Norge, Norden og resten av verden.

Vi gratulerer med Den internasjonale romdagen!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-04-08T19:56:08+02:00april 8th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Frokostseminar i Bergen (CMI/UIB) om kvener/finner

Hva vet du om kvenfolket og deres rettighetskamp?

CMI/UIB

Bergen Global og LawTransforms arrangerte torsdag 30. mars 2023 et frokostseminar om kvener/finner. Elin Skaar, Bjørnar Seppola, og Ida-Elise Seppola Asplund ledet seminaret. (Bergen Global er et samarbeid mellom Chr. Michelsen institutt og Universitet i Bergen som jobber med å fremme forsking på globale utfordringer).

Del denne på:

På frokostseminaret i Bergen om kvener/finner, deres rettigheter og sannhetskommisjonen deltok styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, som har jobbet for kvenfinnenes sak hele sitt voksne liv. Videre deltok barnebarnet Ida-Elise Seppola Asplund, som er PhD student ved Universitetet i Bergen når hun ikke har permisjon for å være rådgiver for ordføreren i Bergen. Trekløveret ble fulltallig med seniorforsker Elin Skaar, som er en ledende ekspert på sannhetskommisjoner, samt forsoningsprosesser, og som har fulgt den norske kommisjonen tett.

Hva vet du om Kvenfolket?

Hvis det er lite så er du ikke alene. Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter. De har sin egen nasjonaldag og eget flagg. 10-15.000 identifiserer seg som kven her i landet, mens nærmere 70.000 nordmenn har kvenske aner. Likevel er dette en nesten usynlig folkegruppe i norsk offentlighet og politikk. Hardhendt fornorskningpolitikk gjør at få i dag snakker språket. Det er del av Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat og forholdet mellom kvener og den norske staten blir del av rapporten kommisjonen legger fram senere i vår. Seminart finnes på YouTube.

Bjørnar Seppola med en kort introduksjon av kvenfolket

Bjørnar Seppola har jobbet med kvener/finner sin sak i 40 år. Han var med på å danne de første kvenske forbundene og lokalforeningen i sin hjembygd, Skibotn. Han definerer kvener/finner i Norge som «de som bærer finsk kultur og språk». Ingen kan med sikkerhet si hvor lenge kvener/finner, eller noen annen folkegruppe for den saks skyld, har vært i det som er dagens Norge.

De første som slo seg ned, og driftet jorden i Skibotn, gjorde dette for 300 år siden. Det var Seppola sine forfedre, Marit og Lasse Olsen Kven. 40 år senere var det tre familier i hjembygda Skibotn. Det var Marit og Lasse sine sønner med sine familier. Siden de snakket finsk, ble og blir de definert som innvandrere av norske myndigheter, på tross av at Lasse kom fra Lyngen. I dag er det omtrent 800 innbyggere i Skibotn.

Kvener er late, umusikalske og lite dugelige (ATH)

Seppola sier at i Norge blander man politikk og forsking. Samer og nordmenn er definert som «norske», mens kvenene/finnene som statssekretær Roger Ingebrigtsen (AP) en gang uttrykte det: «Uansett så er kvener innvandrere fordi det har regjeringen vedtatt.»

Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper (ATH)

I store deler av spesielt Troms og Finnmark var det kvenene/finnene som først ryddet jordene for gårdsdrift. De drev også med reindrift, skogdrift og annen næringslivsvirksomhet. Under siste verdenskrig var det for eksempel to språk i bruk i Lakselv, finsk og tysk. Finsk var også språket i hjembygda til Seppola. Hvorfor ble det finske borte? Seppola peker på et glemt motiv med et kort eksempel.

På skolen ble Amund Hellands bok «Norges Land og Folk» brukt lenge etter hans død i 1918. Her står det blant annet: Kvener er late, umusikalske og lite dugelige. Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper.

Seppola sier med et lite glimt i øyet at det er ingen grenser for hvor dum man kan bli.

Seminaret fortsatte med, forhåpentligvis, en mer intelligent utveksling av informasjon om menneskerettene til kvenene/finnene, sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, og hvordan man ser for seg fremtiden etter at kommisjonen kommer med sin rapport i juni 2023.

Her er link til zoom-opptak av hele seminaret på YouTube

Stikkord fra seminaret som varte nesten en time:

  • Hvor mange som snakket og snakker finsk
  • Fornuften i finsk språk
  • Skepsisen til å danne et nytt skriftspråk av en finsk dialekt
  • Kareler og finner i Finnmark
  • Det norske vedtaket om urfolk
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 etc
  • Norge, Sverige, Finland og Russland behandling av rettighetene
  • Hvordan revitalisere språk
  • Sannhets- og forsoningskommisjoner i en internasjonal kontekst
  • Historien bak den norske kommisjonen
  • Stortingsrepresentantene Kolberg (AP), Fylkesnes (SV) og Bergstø (SV) sitt engasjement
  • Kommisjonens mandat og sammensetting
  • En kritisk gjennomgang av kommisjonen
  • Hva vi kan forvente etter kommisjonen har lagt frem sin rapport

Apropos! Mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen fra Stortinget:

  1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner* og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

* Inkluderer også skogfinnene

Link til Sannhets- og forsoningskommisjonens nettsider, høringsmøte (youtube) og høringsbrev i forbindelse med høringen 6. mars 2023 på Stortinget:

Sannhets- og forsoningskommisjonen sine nettsider

Høringsmøte 6. mars 2023 på Stortinget (YouTube)

Høringsbrev i forbindelse med høringsmøte 6. mars

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-04-02T12:27:54+02:00mars 31st, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , , |

Lyngshesten/Nordlandshesten er kvenskfinsk nasjonaldyr

Lyngshesten er kvensk nasjonaldyr

Lyngshesten

Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen er kvensk nasjonaldyr. Ordfører Rune Bjerkli i Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) kan referere til stor begeistring for å kåre det flotte dyret til kvensk nasjonaldyr. Hesten har vært hestekreftene til kvener/finner i århundre og vi håper kåringen kan bidra til hestens fremtid.

Del denne på:

Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) har kåret Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen til kvensk nasjonaldyr. Initiativet kom fra landsmøtet til Kvensk Finsk Riksforbund i 2022. Det var på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 det ble enighet om Lyngshesten. Hesten representerer hestekreftene for kvener/finner i mange sammenhenger gjennom århundrer.

Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) vil spesielt rette en stor takk til alle som har bidratt til å ta vare på Lyngshesten / Nordlandhesten i over 100 år. Takken går spesielt til de i Lyngen og Nordland som uselvisk har stått på for hesten i disse årene.

Hester har vært i bruk i rundt 1000 år i Kveenimaa (et fellesområde med utgangspunkt nord i Norge, Sverige, Finland og Russland der kvener og finner har holdt til). Den lyngshesten/nordlandshesten vi har i dag har egenskaper som er tilpasset det arktiske jordbruket. 

Hesten har en størrelse mellom en stor ponni og en hest. Hesten har god pels om vinteren, er stødig på hoven selv i ulendt terreng. Den lærer fort, tilpasser seg nye situasjoner raskt og er en avbalansert rolig sosial klok hest. I tillegg har hesten utpreget personlighet, den er sin egen hest, som folk flest i arktiske strøk. Hesten er nøysom og arbeidsom.

Kvener og finner har bidratt mye til utviklingen av det arktiske jordbruket. Kunnskapen og kompetansen, redskapene og ikke minst dyrene har blitt utvekslet over hele Kveenimaa for å kunne drive med kontinental jordbruk. Dette er et jordbruk som baserer seg på dyrehold og utmarkslåtter. Skandinavene drev med atlantisk jordbruk, som baserer seg mer på korndyrking, noe som er vanskeligere å få til i Nordland, Troms og Finnmark

Lyngshesten er etterkommere av de mongolske hestene som kom til Øst-Europa med Djengis Khan sitt kavaleri på 1200-tallet. De finske hestene ble avlet frem fra steppehestene for å kunne virke under polarhimmelen. Lyngshesten er i nær slekt med disse finske småhestene. Industrialisering av jordbruket og andre verdenskrig tok nesten knekken på den gemyttlige og anvendelige hesten. 

Det ble gjennom store deler av 1900-tallet gjort et prisverdig avlsarbeid, spesielt i Lyngen kommune. Sammen med det formidable arbeidet som ble gjort i Nordland har man klart å berge den lille hesteflokken som var igjen. Avlslaget for lyngshesten i Troms og Finnmark prosjektengasjerte den finske småhest hingsten Viri fra og med 1979 til å bedekke mange hopper for å hindre innavl. Så i dag er det mange friske kvenhester som har en kjent finsk tipp-tipp oldehingst. 

Bøndene, eller fiskarbøndene, hadde et navnesystem på finsk basert på hvordan Lyngshesten så ut. Her er noen eksempler:

  • Rusko – en rødbrun hest
  • Liinu – en rødbrun hest med linfarget faks og hale
  • Harmi – en gråskimmet hest
  • Valkko – en hvit hest
  • Musti – en svart hest
  • Tähti – en svart hest med hvit flekk i panna
  • Leimo – lys brun hest med hvitt faks og hale

Utstyret man hadde til hesten finner man også i andre finsktalende områder i fennoskandinavia. Disse hadde også finske navn. Noen eksempler: 

  • Risla (kvenslede)  – vinterslede
  • Luokka – En bue av tre festet på seletøyet som fungerte som en fjæring på sleden når hesten var i bevegelse.
  • Setolka – En pute på hesteryggen som holdt seletøyet oppe.

For kvener/finner og mange andre i nord har Lyngshesten/Nordlandshesten opp gjennom århundrene vært helt avgjørende for å leve og kunne bygge opp verdier. 

Lyngshesten/Nordlandshesten er en unik hest. Ikke bare er den svært anvendelig, den kommer til liv når den får flere utfordringer. 

Hvis hunden er menneskets beste venn, så er Lyngshesten/Nordlandhesten kvenfinnenes nest beste venn. 

Ved å utnevne Lyngshesten/Nordlandshesten til det kvenske nasjonaldyret så ser vi ikke bare tilbake på det som har vært. Lyngshesten / Nordlandhesten er en hest med sisu. Vi ser i like stor grad fremover i tid. Vi ønsker med dette å bidra til at flere blir interessert i hesten både som sin nest beste venn og som en ressurs for å skape nye verdier. 

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Vi har i flere år brukt lyngshesten som forgrunnsfigur

Kvensk Finsk Studentnettverk sammen med Kvensk Finsk Riksforbund bruker Lyngshesten/Nordlandshesten når man tildeler finsk stipend (Suomen apuraha) til elever som består finsk undervisning. Etter hvert som årene går blir det gitt stipend diplom der (lese)lyngshesten er farget i jupiter, pronssi, hopea eller kulta (rød farge, bronse, sølv eller gull).

(Lese)lyngshesten
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-03-15T14:46:39+01:00mars 15th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , , |

Vi har ventet i 14135 dager på en utredning av våre rettigheter

Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund forlanger nå at myndighetene setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette må gjøres før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Del denne på:

Norske myndigheter har lekt med folkeretten når det gjelder samene. Lovgivernes likegyldighet til grundige juridiske prosesser blir nå i Fosen-saken eksponert til fulle. Norske myndigheter har satt seg selv i en situasjon der kun en liten del av befolkningen tilsynelatende kan bestemme over alle andre. Fosen-dommen har folkerettslige mangler.

Regjeringen og mange ordførere fra nesten halvparten av landets områder skjønner at Fosen-saken vil ha langt større konsekvenser for folk enn følgene for noen reindriftsutøvere i Trøndelag. Det er det som er utfordringen til myndighetene i Fosen-saken:

Dersom vindkraftverket på Fosen faller, så faller strømtilførselen til Øst-Finnmark, gaupene faller som ulvene allerede har falt, og all næringsliv som kommer i konkurranse med reindriften faller. Glem Nord-Norge banen og andre infrastrukturprosjekter.

Menneskerettigheter i Norge

Norge tilfredsstiller menneskerettighetene. Vi er alle født frie mennesker, skånet for slaveri og tortur. Vi kan kun straffes gjennom rettergang som involverer likemenn. Vi har uten noe form for diskriminering tilgang til familie, helse, rent vann, mat, husvære, religion, utdanning, virke, og demokratiske prosesser.

Norge er felt utallige ganger for menneskerettighetsbrudd når det gjelder å beskytte familien. Det er et brudd på folkeretten at kvener/finner ikke har like sterke ytringsfriheter, kulturelle og språklige rettigheter som nordmenn og samer.

Reindriftsrettigheter i Norge

Reindrift er en næring som utnytter ugjestmild utmark til å produsere kjøtt og skinn. Den er i seg selv ikke en del av en bærekraftig fremtid. Det er oljeinntektene og storsamfunnets såkalte «ikke-bærekraftige samfunn» som gjør dagens nomadiske reindrift med moderne livstil mulig.

Konsekvensene for reindriftsnæringen i Fosen-området er liten. Kulturutøvelsen er like lite berørt. Oppmerksomheten demonstrasjonene omkring departementene i Oslo fikk i februar/mars 2023 står ikke i stil med påståtte menneskerettighetsbrudd.

Konsekvensen den samiske reindriften har for reinsdyret sitt dyrevern er i følge dyrevernorganisasjonen NOAH alvorlige. Gamle metoder påfører dyrene unødvendige lidelser. Konsekvensene reindriften har for småfebønder i Innlandet er for eksempel ødeleggende. Der må bønder legge ned fordi reinsdyr står i områder de ikke skal være.

Menneskerettigheter i beiteområder

Fosen-saken dreier seg også om menneskerettighetene til alle som ikke driver reindrift. Det dreier seg om at Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, og Innlandet skal være en attraktiv plass for alle som måtte ønske det.

Kvener/finner er etniske minoriteter i de samme områdene som sametinget ønsker vetorett. Vi har også rett til en stemme, er det noen som virkelig er i mot at vi skal ha en stemme?

Den første formelle gjennomgangen av samenes rettsstilling anbefalte at samene skulle ha en egen paragraf i grunnloven – 108. I 1984 var det stor dissens i rettsutvalget, syv av 18 stemte mot en sameparagraf.

Det var spesielt to forhold som var og er betenkelig ved egne lover for samene.

  1. En positiv diskriminering av det samiske ville over tid krenke folkeretten. Internasjonal rett er klar på at positiv diskriminering kun kan iverksettes i en tidsbegrenset periode for å oppnå konkrete mål. Den permanente positive diskrimineringen av samene er derfor ulovlig menneskerett, fordi den er potensielt farlig.
  2. Lovfestede samiske interesser ville spesielt gå utover kvenske/finske interesser og disse rettighetene måtte utredes dersom samene fikk egne paragrafer i loven. Historisk sett har kvener/finner også hatt reinsdyr som husdyr. Reinsdyret forstår som kjent finsk.

Det første samiske rettsutvalget sa at rettssituasjonen til kvener/finner måtte utredes dersom samene fikk 108. Nå har det gått 14136 dager.

Departement med ansvar for samer og kvener/finner styres av samisk statssekretær

Kommunal- og distriktsdepartementet presenterer på sine hjemmesider for samer, kvener, norskfinner, skogfinner, tatere/romanifolk, romer, jøder at artikkel 27 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter gjelder for samer. 

Siden Gro Harlem Brundtland var statsminister har vi alltid hatt en etnisk samisk statssekretær for de seks nasjonale minoritetene i Norge. Den permanente samiske statssekretæren unngår å presentere at artikkel 27 gjelder alle minoritetene.


Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Vi aksepterer ikke at Fosen-saken skaper en presedens uten hjemmel i et grundig og folkerettslig holdbart juridiske forarbeid som innbefatter alle interesser. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Vi har ventet i 14137 dager på vår utredning. Det er et menneskerettighetsbrudd som er 28 ganger verre enn Fosen-saken er for samene.

Vi forlanger nå at regjeringen setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-03-07T02:02:57+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Viktig initiativ på Samefolkets dag

Lammekjøttets «Champagne» spises opp av gaupe og ørn

Telemarksforsknings rapport om KMD

Samefolkets dag i regi av Lyngen kvensk-finsk forening hadde fokus på rovviltforvaltningen generelt sett i forhold til beitenæringer, og forholdene i Rovviltregion 8 spesielt. Leder i Rovviltnemda region 8 – Troms og Finnmark, John R. Karlsen innledet med informasjon.

Del denne på:

UTTALELSE FRA SAMEFOLKETS DAG 6. FEBRUAR 2023, ARRANGERT PÅ POLLEIDET I LYNGEN.

Møtet har følgende krav:

SAMEFOLKETS DAG KAN IKKE GODTA AT BESTANDSMÅL FOR ROVDYR FASTSATT PÅ USIKKERT GRUNNLAG SKAL PRIORITERES FORAN BEITEDYR I VIKTIGE OMRÅDER.

Møtet fokuserer på at den tradisjonelle bruken av utmarka som beitenæringa står for representerer store verdier. Utfordringen ligger i belastningen som rovvilt står for, spesielt hva angår tap til gaupe og kongeørn.

Småfenæringa som var godt representert på møtet, ser med bekymring at antallet sauebruk reduseres dramatisk også i vår kommune (Lyngen), som fra naturens side er ett av verdens beste beiteområder for sau. Framtiden for næringa er alt annet enn lys, og rovviltproblematikken er en vesentlig årsak til den negative trenden.

Det er en klar oppfatning i møtet at antallet rovdyr er kraftig underestimert, særlig når det gjelder gaupe. Dette henger sammen med at registreringsarbeidet er nedprioritert til å bli utført på dugnad. Krav til dokumentasjon er også krevende, og fordrer både kompetanse og omfattende innsats. Det gir en tilfeldig registrering, og bidrar til underestimeringen som vi klart mener er et faktum.

Skal vi opprettholde bosetning, kultur og viktig og verdifull næring, må uttak av rovvilt være større! Til dette kreves politisk handling, og møtet viser til Hurdalsplattformen som uttrykker at mer makt og myndighet skal overføres til rovviltnemdene. Slik det oppleves nå er Rovviltnemdene vingeklippet!

Møtet vil vise til punkt 2.2.19 i Rovviltforliket, som uttrykker at «i prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd.»

Vi krever at politikerne retter opp i dette.

Sau og gaupe

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2023-02-07T09:06:57+01:00februar 7th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Når skal det 39-årige juridiske etterslepet avklares for Kaarasjoki?

På tide med et rettsutvalg for kvener/finner

Kveenimaa

Rettssaken i Karasjok belyser det 39 år gamle rettslige etterslepet for kvener/finner i hele Norden konstaterer generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund. Samerettsutvalget hadde også kvenske/finske interesser i mandatet.

Del denne på:

Over alt i verden jobbes det med å mobilisere mangfoldige løsninger. Det er skrint i nord, hva hadde Karasjok vært i dag, hvis ikke for multikyndige hender. Det multikulturelle samfunnet er en forutsetning for de beste kår. Unntatt i Karasjok. Der forsøker man i domstolene å gjøre hele kommunen til en getto.

Getto er et begrep som brukes om bydeler der en bestemt folkegruppe, som ellers er i mindretall, dominerer, og hvor de lever mer eller mindre isolert og i dårlige kår. At man selv ønsker å risikere en slik utvikling av Karasjok er uforståelig.

Vi er ikke blitt spurt om eiendomsforholdene i Karasjok. Selv om kvener/finner har rettigheter til land i Karasjok, så vil vi ALDRI hevde eiendomsrett på etnisitet, men alders tids bruk etc..

Formåls- og hjelpeløs særbehandling

I henhold til folkerett, og likestillings- og diskrimineringsloven, skal «særbehandling opphøre når formålet med den er oppnådd». Hadde dette vært praktisert ville fokuset vært på «gode» løsninger.

I 39 år er det praktisert en rettsregel der samene skal positivt diskrimineres uten hensyn til andre. Derfor har vi ikke konkrete målsettinger for forskjellsbehandlingen. Nå er fokuset på «mer» løsninger.

Det er de som løftes frem som kan skade mer enn de som dyttes ned.

Vi liker ikke målløs positive diskriminering, den promoterer oppfatningen at etniske folkegrupper er uendelig hjelpeløse.

Den fornuftige uenigheten

Det første samerettsutvalget i 1984 foreslo under tvil en positiv sameparagraf i grunnloven. Lik jødeparagrafen, med negativ fortegn, som ble opphevet i 1851. Jødehatet fikk fatale følger på 1940-tallet for norske jøder, ikke nordiske jøder.

Når vi i 2023 ser tilbake til 1600-tallet, så må man i dag også se 400 år frem i tid. I et slikt perspektiv er positiv diskriminering mye farligere enn negativ diskriminering. Det er de som løftes frem som kan skade mer enn de som dyttes ned. Har man tenkt på hvordan leken i skolegården kan bli i 2423? Hvis det da er noen ikke-eiendomsberettigede igjen.

I 1984 var det stor dissens i samerettsutvalget. Syv medlemmer i utvalget stemte mot, og 11 for en sameparagraf i grunnloven.

Mandatet til Samerettsutvalget inkluderte mellom annet:

  • Samtidig bør utvalget utrede hvordan den samiske lokalbefolknings eventuelle rettigheter innen sitt bruksområde skal avgrenses mot og fungere sammen med den øvrige lokalbefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser.
  • Dersom det er nødvendig for å frambringe tilstrekkelig dokumentasjon, kan utvalget ta initiativ til ny forskning og/ eller utredninger.

I 1984 gikk man ikke nærmere kvener/finner sin rettsstilling. Den positive diskrimineringen av samene var jo ikke iverksatt. Men, utvalget var klar på at en permanent positiv diskriminering av samene ville tvinge frem en vurdering av kvener/finner sin rettsstilling.

Ingen avklaring om Karasjok uten alle etnisiteter

Det er ingen tvil om at kvener/finner har sterk interesse til land i Karasjok. Kaarasjoki (joki = elv på finsk) har i hundrevis, om ikke tusenvis av år, vært en del av Kveenimaa (Kvenland). Kvenene/finnene har ryddet mye av jordlappene i kommunen.  Rettssakene om Karasjok er ikke sikret en rettmessig multikulturell og kvensk/finsk stemme i prosessen.

Friheten til fiske – Piscatio Liberum

Den fjerde eldste loven i Norge stadfester allmuens (kvener/finner, samer, skolter, nordmenn) rett til fisken i fjordene, elvene og havene (oasene) i Finnmark inkludert Kaarasjoki:

Kongelig Resolution ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds (LOV-1775-06-08). § 6. De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug.

På tide med et rettsutvalg for kvener/finner

Artikkel 26 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (SP) sier at det IKKE er lov å forskjellsbehandle samer og kvener/finner. Dette er en lov som står over sameloven, plan- og bygningsloven, opplæringsforskriften, ILO 169 konvensjonen og grunnloven. Den står illustrativt foran den «samiske» artikkel 27 i SP som enkelte jurister har glemt også gjelder for kvener/finner.

Samene har allerede anerkjent kvener/finner sin urfolksstatus sammen med sine søsterfolk i Den finsk-ugriske verdenskongress. Vi krever at våre internasjonale anerkjente og faktiske rettigheter brukes for å sikre etnisk likebehandling.

Stortinget må nå sette i gang et kvensk/finsk rettsutvalg av ikke-samer. Sameparagrafen 108 må synkroniseres med paragrafene i Finland og Sverige: De inkluderer andre etnisiteter.

Om Karasjok-saken settes på vent i 10 år på grunn av et kvensk/finsk rettsutvalg, så er det lite i et perspektiv på 400 år.

Et kvensk/finsk rettsutvalg vil stadfeste at kvener/finner har like stor rett til sin del av blant annet Karasjok. Samfunnet som kvener/finner har vært med å rydde stein for stein, bokstavelig talt. Den vil sikre flere måter å stable fremtiden stein på stein.

Del denne på:

Knyttneve
Knyttneve

Av |2023-01-25T18:47:39+01:00januar 25th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Tittel

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen