Et kulturelt folkemord mot kvenene/finnene i 1944

Innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen og sannhetsarbeidet

Folkets hus, Hammerfest 1944

Kvensk Finsk Riksforbund konstaterer at nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms ikke var militært nødvendig. For å berge egne soldater kan det være “ok” å benytte seg av den brente jords taktikk. Det er en krigsforbytelse, dersom det ikke er militært nødvendig. Nazistene brukte flere måneder på å brenne Hammerfest ned til grunnen. En by med materielle verdier. Blokk for blokk plyndret de bygningene, før de blokk for blokk satte fyr på bygningene. Det hastet ikke med å brenne ned Hammerfest, fordi man visste at fienden ikke forfulgte dem. Mye av den kvenske/finske materielle kulturarven i Norge og Nord-Finland gikk tapt høsten 1944. Folk ble utsatt for en forbrytelse mot menneskeheten. I Nürnberg ønsket domstolen å sette nedbrenningen i rett kategori. Men norske myndigheter somlet med det juridiske grunnarbeidet i forbindelse med Nürnberg-prosessene. Norske myndigheter tok lett på belastningen til folket i nord. Belastningen var kollektiv og det var slik man dro seg igjennom traumene.

Del denne på:

I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er det ikke lagt tilstrekkelig vekt at 90 % av materiell kvensk/finsk kultur ble utryddet under nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944.

Det er skremmende at utsletting av en kultur, med unntak av kysten av Varangerfjorden fra Vestre-Jakobselv til Hamningberg, ikke har ført til en spesiell omsorg for den kvenske kulturen fra det norske samfunnet i etterkrigstiden, og senere. Vi snakker om nedbrenning av kvensk/finsk kultur i store byer og tettsteder som Kirkenes, Hammerfest, Alta, Honningsvåg, Karasjok, Kautokeino, Tana, Lakselv, Nordreisa, samt all bebyggelse i Tanafjorden, Laksefjorden, Porsangerfjorden, Altafjorden og indre Finnmark. Nord-Troms fram til Skibotn ble også rammet. Kvenene i Nord-Finland ble også utsatt for det samme.

«Kulturell folkemord» er den rette beskrivelse av det som skjedde på et par måneder i 1944, og det er ikke mange steder i verden hvor tilsvarende utryddelse av en tusenårig kultur, har skjedd på så kort tid.

Vi snakker om en kultur som gjennom flere hundre år hadde vært viktige bidragsytere når det gjelder oppbygging av denne delen av Norge. Det vi snakker om er kvenenes bidrag når det gjelder bygging av tømmerbygninger, båter til bruk i de store elvene, havgående båter, og ikke minst oppbyggingen av landbruket i nord, samt infrastruktur som veier og broer. Det kvenske arktiske landbruket med kyr, sauer og hester ga folket melk, kjøtt og andre jordbruksprodukter. Ull fra sauen ble vevd av kvenske kvinner til klær på kroppen til hele befolkningen. Skinnet fra storfe ble brukt til å sy komager, seletøy til hester og andre skinnprodukter Kvinnene vevde bånd som var en viktig del av den kvenske/finske bekledningen, slik vi ser i alle finske folkedrakter gjennom historien.

Kvenene levede i en kultur som vi i dag vil kalle bærekraftig. De var selvforsynt med det meste. De lagde de redskaper som ble brukt i landbruket, ikke minst det som ble benyttet i hesteholdet.  De produserte selv de verktøy de benyttet til jakt og fiske på havet, på land, i elver og innsjøer. Verktøy til bygningsmessige arbeider, og til møbler og innbo. Smeden var i denne sammenheng en viktig person som alltid hadde det travelt i de kvenske samfunn. Kvenøksa var et viktig redskap til alle typer trearbeider, og smeden la stor flid i å lage de beste økser.

Kvenene benyttet det som naturen kunne by på, og bærplukking var en viktig del av «matauken», sammen med det som er nevnt ovenfor. Før krigen og de første årene etter krigen, kunne kvenene klare seg stort sett uten penger, og var det vi i dag kaller et bærekraftig samfunn. I dag snakker politikerne mye om å skape bærekraftige løsninger for å nå klimamålene, men de glemmer å se til kvenkulturen for å finne gode løsninger.

Nedbrenningen i 1944 av Finnmark og Nord-Troms medførte at 90 % av bygninger ble borte, men også 90 % av de redskaper som ble brukt til alle formål i det kvenske samfunnet. Da kvenene kom tilbake til hjemstedet etter krigen, fra steder sør i landet eller fra huler og gammer som noen benyttet vinteren 1944-45, begynte et nytt liv i en ny tid. Det viktigste var å skaffe tak over hodet og mat til voksne og barn.

Staten bestemte hvordan gjenoppbyggingen skulle skje, og det skjedde «over hodet» på den kvenske befolkningen.

Det medførte at kvensk kultur og språk i stor grad ble forlatt, og det norske tok over på alle felt. Alle minner om tiden før krigen, og gjennom flere hundre år, var borte. Dette skjedde med god hjelp, og sterk stimulering fra den norske stat. Det var en «villet» norsk politikk. Den norske stat sendte ukeblader, den kulørte presse, gratis, til kvenske bygder, allerede før krigen, med tydelig signal om at det var det norske språket som var viktig.

Familiens bibel, salmebok og skrifter på finsk var borte, samt private fotografier og brev mellom kvener her i landet, og fra slektninger i Finland og Sverige. Den kvenske befolkningen var kulturelt «ribbet til skinnet». Den norsk befolkning i nord ble utsatt for det samme, men det meste av den norske kulturelle arven var fortsatt intakt i resten av landet, og kunne raskt bli erstattet.

Det betyr etter vår mening at kvenske kulturminner bør prioritere de neste årene slik at ikke de siste få prosentene som er tilbake, også forsvinner.

Direktør Bjørgen, Kulturminnefondet, var fornøyd med hele arrangementet i Vadsø og omegn den 7. og 8. juni 2023, og sa rett ut at dette var det beste program, og best planlagte besiktigelser av kulturminner han hadde vært med på i sine 10 år som direktør. Det var hyggelig å høre dette fra han. Det ble skrevet om besøket i iFinnmark og nrk.no/kvensk. Sjekk lenken 2024: Året for kvenske kulturminner? – NRK Kveeni

Bjørgen og de øvrige som var med på besiktigelsene av kvenske kulturminner, fikk god innsikt i de problemer som eierne av kvenske kulturminner har. Det viktigste var manglende økonomiske ressurser hos eierne, for å kunne starte større renoveringsprosjekter.

Kulturminnefondet gir et tilskudd på 30 % til et rehabiliteringsprosjekt av kvenske kulturminner. Slike prosjekter kan bli veldig dyre og kreve betydelig egeninnsats fra eier. Noen av eierne vil gjennomføre sine prosjekter fordi de er super dedikerte, og da vil et tilskudd på 30 % være et gledelig bidrag.

De fleste vil ikke ha økonomiske midler eller kompetanse til å gjennomføre prosjekter med et bidrag på 30 % av kostnader. Derfor vil mange kvenske kulturminner bokstavelig talt «råtne på rot». Det skjer nå med fiskehjellene i Vestre Jakobselv, som er registrert i kommunenes plan for vern av kulturminner, for å nevne noe.

Bjørgen besiktiget flere kvenske bygninger som vil kreve betydelige økonomiske midler for å kunne reddes. Vi som var med Bjørgen på flere besiktigelser, kunne også erfare at det var eiere som ikke hadde økonomi eller interesse av å berge sine eiendommer. Det kunne være flere eiere, uoversiktlige eierforhold, og eierne kunne være gamle og sykelige.

Den eneste muligheten som foreligger for å redde kvenske kulturminner, er at det blir gitt større økonomiske midler for å redde det som reddes kan.

Bjørgen understreket at det har vært få søkere fra kvenske-finske eiere over flere år, og derfor er beløpet som er gitt til kvenske kulturminner de siste 20 år langt, lavere enn det kunne vært.

Vårt forslag er at dette rettes opp over en 10 års periode, fra 2025-2035.

Målsetting er økte midler fra Kulturminnefondet, til bevaring av kvenske kulturmiljøer.

Det er Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen som er den ansvarlige, siden Kulturminnefondet er hans ansvar.

  • Vi foreslår en endringer i Tildelingsbrevet til Kulturminnefondet, skal omfatte et særskilt satsningsområde: Rehabilitering av kvenske kulturmiljøer i Øst- Finnmark.
  • Endringen i tildelingsbrevet som anbefales: Tilskuddet fra Kulturminnefondet skal økes fra 30 % til 70 % for kvenske kulturminner i en periode på 10 år.
  • Dette må inn i Nasjonalbudsjettet høsten 2024. Vi anbefaler at dette er en pilot som skal gi overføringsverdi til andre deler av Nord-Norge og til Nasjonale Minoriteter.

Økt tilskudd kan medføre at kvenske kulturminner kan bli solgt til nye eiere som er interessert i renovering av disse. Bedre økonomi i forbindelse med renovering av kvenske kulturminner, vil bety at private eller bygdelag, lettere kan påta seg det økonomisk ansvar som følger ved overtagelse av et falleferdig Varangerhus (kvensk), en sliten sauna eller sjøhus, brygger, båter eller fiskehjeller. Det er nå eller aldri!

Dette prosjektet, rehabilitering av kvenske kulturminner, kan også bety etablering av noen nye, sårt tiltrengte, arbeidsplasser i Øst-Finnmark.

Det er selvsagt fint med et større budsjett for Kulturminnefondet, men dette forslaget betyr egentlig en prioritering av midler til kvenske kulturminner ved tildelingen, og dette er rettferdig, siden det faktisk kun er 9 kvenske kulturminner som har fått støtte de siste 20 år. Det burde være tverrpolitisk enighet om dette.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
medlem finger
Interreg Aurora Insta

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord – 01/2024

Uutiskirje – Nyhetsbrev – Newsletter

Finsk-ugrisk nettvewrk

Kvensk Finsk Riksforbund har i flere år jobbet sammen med våre finsk-ugriske venner i inn- og utland. Kuhmo var finsk-ugrisk kulturhovedstad i 2023. Kvensk Finsk Riksforbund deltok der, både med faglige innspill og kulturelle innslag. Vi har nå satt i gang et større nettverksarbeid der det finsk-ugriske er sentralt. På bildet er Pekka Huttu-Hiltonen (midten) og Birger Winsa (t.h) som er sentrale personer i dette arbeidet. Til venstre i bildet er Sakari Kukko, en berømt musiker som bor i Kuhmo.

Del denne på:

Uutiskirje tammikuussa 2024 / Nyhetsbrev Januar 2024 / Newsletter January 2024

Nettverk av finsk-ugriske kulturer i nord

Et småskalaprosjekt i nord som startet i 2023. Det vil sette søkelys på å utvikle samarbeidsmuligheter i nord spesielt på finsk-ugrisk språk, kultur og kulturturisme. Partnere i prosjektet er Runosong Academy (hovedpartner) og The Gillagas Institute of Oulu University (Finland), Meänsuomen föreeninki (Sverige) og Kvensk Finsk Riksforbund (Norge).

Målet med det Interreg Aurora-finansierte småskalaprosjektet er å bygge egnede og velbalanserte grenseoverskridende partnerskap mellom aktører som er interessert i å styrke finsk-ugriske språk og kulturer i de østlige områdene Finland og nordområdene i Sverige og Norge. Prosjektpartnerne i småskalaprosjektet skal styrke deres samarbeid og målet er også å få noen egnede tilleggspartnere til neste steg og utarbeide planer for bærekraftig kultur- og reiselivsutvikling mellom områdene. Prosjektet har likhetstrekk med programmet til Den europeiske kulturhovedstaden Oulu 2026.

Suomalais-ugrilaisten kulttuurien yhteistyöverkosto Pohjoismaissa

Runolaulu-Akatemian ja pohjoismaisten kumppanien yhteisessä esiselvityshankkeessa tavoitteena on rakentaa yhteistyöverkostoa, joka kestävällä ja tasapainoisella tavalla kykenee edistämään suomalais-ugrilaisia kieliä ja kulttuureja niin tutkimuksen kuin kestävällä pohjalla toteutuvan kulttuuritoiminnan, sekä kulttuurimatkailun aloilla.

Esiselvityshankkeen aikana pyritään löytämään myös uusia partnereita, ja rakentamaan tulevaisuudessa näihin edellä mainittuihin tavoitteisiin pyrkivä varsinainen hanke. Tärkeä osuus hankkeessa on erityisesti meänkielen ja kveenien kieliperinteen tutkiminen ja säilyttäminen. Hankkeella on yhtymäkohtia Oulu 2026 – kulttuuripääkaupunkiohjelman kanssa.

Network of Finno-Ugric Cultures in the North

A small-scale project in the has begun in 2023. It will focus on developing cooperation possibilities in Northern countries especially on Finno-Ugric language, culture, and cultural tourism. Partners in the project are Runosong Academy (Lead partner) and The Gillagas Institute of Oulu University (Finland), Meänsuomen föreeninki (Sweden) and Kvensk Finsk Riksforbund (Norway).

The aim of the Interreg Aurora funded small-scale project is to build suitable and well-balanced cross-border partnerships between actors interested in enhancing Finno-Ugric languages and cultures in the areas of Eastern Finland and Northern areas of Sweden and Norway. The project partners in the small-scale project will strengthen their cooperation and the goal is also to get some suitable additional partners for the next step and prepare plans for sustainable cultural and tourism development between the areas. The project has similarities with the program for the European Capital of Culture Oulu 2026.

Viktige linker – Tärkeitä linkkejä – Important links

Runolaulu.fi/Interreg Aurora

Interreg Aurora and Network of Finno-Ugric Cultures in the North

Interreg Aurora

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Et siste høringsinnspill til Stortinget i anledning Sannhets- og forsoningskommisjonen

Finsk språk – Et samfunnsliv på to bein

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund har fulgt Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid fra starten. Vi har vært skeptisk til arbeidet. Den har mer vært politisk enn en faglig utredning. Det at kommisjonen har helt sett bort fra tiltak for finsk språk som et forsonende tiltak er et resultat av det. Kvener/norskfinner har rett til undervisning i finsk språk på grunnskolen i Finnmark og Troms fylke.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund arbeider for revitalisering av den opprinnelige kvenkulturen. Denne kulturen bestod av norske borgere som snakket ulike finske dialekter. De av dem som fikk lære og lese, leste finske religiøse skrifter, finske blader og bøker. De spilte finsk musikk og de sang sanger med finsk tekst til finske toner og de lyttet til finske radiosendinger.

Det var denne kulturen fornorskningspolitikken tok fra oss og som Kvensk Finsk Riksforbund vil ha tilbake gjennom forsoningsarbeidet. Å få språket tilbake er det eneste tiltak som kan erstatte fornorskningstiltakene og derved danne grunnlag for forsoning. Får man språket tilbake vil det øvrige innholdet i kvenkulturen, som musikk, historie, håndverk og kunst følge med.

Vårt krav er at de som føler at de har mistet sitt eget språk gjennom fornorskningspolitikken, skal få språket tilbake gjennom tiltak finansiert av norske myndigheter. Det vil si opplæring og frikjøp fra arbeid i de årene som er nødvendig til å lære et språk opp til et nivå hvor man kan delta i vanlige samtaler. Det vil si opp til nivå C2 i Det felles europeiske rammeverket for språk. Opplæringen skal skje ved individuelle programmer, og forpliktende kontrakter med den enkelte av de som mener seg fratatt språket, og som ønsker det tilbake gjennom betalt opplæring, forplikter seg til å delta i opplæringen.

Vår visjon er 2041 elever på grunnskolen som har finsk språkundervisning i år 2041. Dette vil være et bærekraftig nivå for vårt finske språk i Norge. Vi ønsker oss et finsk språk som kan bidra til å videreføre den kvenske/finske kulturen i Norge, det grønne skifte, til næringsliv og forsvar. Mye av NATOs geografi i nordområdene er på finsk. Selv US MARINES bør lære seg litt finsk.

Det må etableres en egen opplærings-institusjon som leder arbeidet med å gjenvinne språket. Kvensk Finsk Riksforbund har kompetanse til å kunne utrede og etablere en slik institusjon i samarbeid med myndighetene dersom det kan framskaffes midler til utredning og senere etablering.

For de aller fleste kvener er det finsk språk som er tapt og ønskes å få tatt tilbake, og som vi ønsker å konsentrere oss om.

Nå er det slik at kvener/norskfinner IKKE har mulighet til å jobbe med sitt finske språk med støtteordninger som er spesielt rettet mot folkegruppen, for eksempel Kap. 567, post 73. Men vi kan jobbe med det finske språket vårt med støtte fra generelle støtteordninger.

Mer enn 90 % av de elever og foreldre som velger kvensk og finsk i skoleverket, velger finsk. Kvensk Finsk Riksforbund mener det er en selvfølge at norske myndigheter skal respektere kvenske/finske foreldre og barns rett til fritt valg av språkform. Det store flertall av kvener, de som bruker finsk, har i dag ikke noe tilbud og/eller oppfølging fra myndighetenes side. Dette mener vi er galt.

I tillegg til disse tiltak, som er voksenopplæring for de som har mistet språket og/eller ikke fikk lese- og skriveopplæring i eget språk, finsk, mens de gikk på grunnskole i Norge, krever vi at det utvikles tilbud på finsk til kvenskfinske elever i barnehager, grunn- og videregående skoler. For å kunne komme i gang med slik opplæring kreves endringer av Lov om opplæring og lov om barnehager. I tillegg kreves det nødvendige ressurser. En barnehage for kvenskfinske barn skal kunne tilbys med samme nivå på foreldrebetaling som barnehage til norsk-norske og samiske barn.

For Kvensk Finsk Riksforbund er gjenoppbygging av to-språkligheten i de kvenske samfunn en forutsetning for forsoning. De tilbud vi får, med kventeater på norsk, kvenfestivaler på norsk, kvenske sentra på norsk, og kvensk litteratur på norsk anser vi som en fortsettelse av fornorskningspolitikken. De tilbudene er derfor ikke et forsoningstiltak sett fra vår synsvinkel.

Hilsen

Skibotn, 15. mars 2024
Kvensk Finsk Riksforbund
-styret-

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Høringsinnspill til Stortinget i anledning Sannhets- og forsoningskommisjonen

Barn og ungdom ønsker finsk språk

Båtsfjord

Når Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport av 1. juni 2023 så ønsker ungdommen og språkbrukerne å komme med et innspill som taler det finske språkets sak.

Del denne på:

Vi registrerer at kommisjonen ønsker at det iverksettes tiltak for kvensk språk. De ønsker ikke tiltak for finsk språk.

Kvener kan også bruke finsk som hjertespråk, disse kvenene er også anerkjent som nasjonal minoritet. Det er ikke bare ønsket til noen få med språket til hele den nasjonale minoriteten som trues, uten støtte kan ikke finsk overleve hos de som har tatt det på seg å lære det videre, og uten finsk så dør kvensk også.

Vi krever tiltak for finsk språk på lik linje med all annen språkundervisning og språklige tiltak i Norge og ønsker at komiteen tar dette med videre i arbeidet.

Kvensk Finsk Studentnettverk tok initiativ overfor vår voksenorganisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, om å arrangere et folkemøte med Sannhetskommisjonen. Dette ønsket fikk vi oppfylt, og det ble i mars 2022 arrangert et folkemøte i Storfjord kommune. På dette folkemøtet ble kommisjonen gjort oppmerksom på et stort flertall av elever i Troms og Finnmark foretrekker undervisning i finsk språk.

I vår finskundervisning inngår mye dialekt. Vi får innføring hvordan det finske språket også har vært brukt lokalt, for eksempel i Båtsfjord hvor to av våre styremedlemmer har vokst opp med finsk undervisning.

Norge har ratifisert FNs konvensjon for barnas rettigheter (Barnekonvensjonen). Konvensjonen inkluderer våre rettigheter til finsk språk:

Innledning

…alle har krav på de rettigheter og friheter som er fastsatt i disse, uten forskjellsbehandling av noe slag på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendomsforhold, fødsel eller annen stilling, …

Art 2.

  1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

Art 17.                          

Partene erkjenner massemedienes viktige rolle og skal sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som har som formål å fremme barnets sosiale, åndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse. For dette formål skal partene:

  1. c) oppmuntre produksjon og spredning av barnebøker,
  2. d) oppmuntre massemediene til å ta særlig hensyn til de språklige behov hos barn som tilhører en minoritetsgruppe eller et urfolk,

Art 20.

  1. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Art 29.

  1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
  2. c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,

Art 30.

I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.

Art 40.

  1. For dette formål og idet det tas hensyn til relevante bestemmelser i internasjonale instrumenter, skal partene særlig sikre at:

(vi) å få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke forstår eller snakker det språk som blir brukt,

Våre ønsker

Vi ønsker at komiteen går foran og sørger for at de foreldre og barn som ønsker å beherske sitt finske språk får all anledning til det. I dag har vi ikke tilgang på finsk i barnehager og i liten grad anledning til å studere på og i finsk på høyskole/universitet. Dette vil vi ha mulighet til.

Vi har en konkret visjon om 2041 grunnskoleelever som har finsk undervisning i år 2041. På dette nivået kan vi utdanne nok finsklærere i Norge. Rundt år 2000 var det 1000 elever som hadde finsk på skolen. Vi ser for oss at det lages egne læreplaner for finsk språk, og at man på sikt kan være i stand til å tilby all undervisning på språket på enkelte plasser.

Vi ønsker støtteordninger for å produsere finske bøker, massemedietilbud på finsk i Norge, og samarbeidsordninger med spesielt Finland innen skole, næringsliv, og offentlig forvaltning. Dette vil støtte opp under en målsetting om å gjøre det finske språket levende i Norge for alle barn og foreldre som har rett til det i forhold til Barnekonvensjonen.

Vi ser frem til at komiteen sørger for at vårt finske språk får mye bedre kår enn det har i dag.

Vi kommer fremdeles til også å bruke norsk.

Båtsfjord, 15. mars 2024
Kvensk Finsk Studentnettverk
-styret-

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Nuoriso
Nouriso tekst
Medlem
Interreg Aurora

Alexander Stubb ny president i Finland

Forskjellene og likhetene mellom Haavisto og Stubb

Niinistö ja Stubb

Sauli Niinistö har vært president i Finland i to perioder fra 2012 til 2024. Den finske presidenten kan kun sitte i to perioder. Den nye presienten er Alexander Stubb. Begge kommer fra Samlingspartiet (“Høyre”). Presidenten er øverstkommanderende for Finlands forsvar og har en stor rolle i utenriks- og sikkerhetspolitikken til Finland.

Del denne på:

Alexander Stubb blir ny president i Finland. Stubb er både finsk- og svensktalende. Norge og Sverige er monarkier med konge, mens Finland er en republikk med president. Der monarkene i moderne land har en mer sermoniell rolle, har presidenten en politisk rolle. Hva presidenten står for politisk har derfor betydning. Hva er det finnene har stemt på?

Forskjeller:

Pekka Haavisto (De grønne – a la MDG i Norge)

Alexander Stubb (Samlingspartiet – a la Høyre i Norge).

Atomvåpen på finsk jord: Haavisto er mot, Stubb er åpen for muligheten

Benådning av kriminelle: Haavisto mener domstolene bør håndtere dette, Stubb mener presidenten kan fortsette praksisen med at presidenten benåder.

Presidenten må være av finsk herkomst: Haavisto er åpen for å endre loven, Stubb ønsker å fortsette dagens regelverk.

Velferdsystemet: Haavisto vil ikke endre systemet, mens Stubb mener man må se på motivasjonsordningene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Stort sett det samme synet på:

NATO: Et medlemsskap fordrer å bidra helhetlig (litt forskjell på spørsmål om atomvåpen)

Ukraina: Finland må bidra til et selvstendig Ukraina. Å være medlem av NATO og EU er Ukrainas valg.

Kina: Ønsker ikke å være avhengig av Kina. Men ønsker gode handels- og andre relasjoner med kineserne.

Afrika: Finland ønsker en god strategi for sin geopolitiske-, handels- og klimapolitikk med Afrika.

Menneskerettigheter hos nære og andre internasjonale partnere: Helt naturlig for Finland å ta opp kritiske forhold.

Russlands rolle som permanent medlem av FNs sikkerhetsråd: Nye mekanismer for internasjonal sikkerhetspolitikk kan vurderes i lys av en verden i endring.

Klimapolitikk: Presidenten har en viktig rolle fordi dette er en av de viktigste internasjonale utfordringene. Presidenten har en viktig rolle i Finlands utenrikspolitikk.

Unngå konfrontasjoner: Presidenten har en viktig rolle.

Presidenten som øverstkommanderende over de militære styrkene: Presidenten innehar denne rollen, men må utøve denne i samråd med de militære lederene, spesielt i skarpe situasjoner.

Immigranter: Finland har menneskerettsforpliktelser i å ta vare på folk i nød. Finaldn har blant annet tatt i mot 50.000 flyktninger fra Ukraina. Det er også viktig med arbeidsinnvandring til Finland.

Ungdomskriminalitet og innvandringspolitikk: Man må se helhetlig på utfordringene.

Religion i nyttårstalen: Man må respektere at folk har forskjellige religiøse standpunkter.

Verneplikt for gutter og jenter: Det er ikke behov og økonomi for å øke verneplikten på generell basis.

Innføre et tredje kjønn: Er ikke direkte for dette for øyeblikket, men ønsker en politikk som behandler alle med respekt.

Pelsdyroppdrett: Ser for seg at oppdrett av pelsdyr avvikles på sikt og at bøndene blir tatt vare på.

Stoffmisbruk, behandling i stedet for straff: Bedre forebyggende tiltak ønskes, og er ikke for å avkriminalisere stoffhandel, og -misbruk.

Stoppe avskogingen av Finland: Finnenes utnyttelse av skogen har og vil være viktig. Balanserende tiltak gjennomføres.

Finsk kultur er i fare på grunn av lave fødselstall blant innfødte finlendere: Det er viktig å ta vare på finsk kultur for alle finlendere.

Rasisme er et problem i Finland: Det er tendenser til rasisme i det finske samfunnet, for eksempel i arbeidsmarkedet. Rasisme skal ikke være en del av det finske samfunnet. Det skader våre muligheter innenlands og er negativt internasjonalt.

Folk bosatt over hele Finland: Ja, folk skal kunne leve over hele landet. De mest grisgrendte stedene kan ikke forvente å ha helt like tjenester som tettere bebygde områder.

(Kilde: YLE)

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-26T01:43:42+01:00februar 11th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , |

Norsk og svensk vinner i den internasjonale finske skrivekonkurransen 2023!

Slår finnene på deres eget språk

Berglen

Vinnerne i Den internasjonale finske skrivekonkurransen 2023 er kåret. Rebekka Berglen vant juniorklassen i Norge med historien “Yksi vuosi”. Hun var derfor også med i konkurransen om å vinne den internasjonale og åpne juniorklassen. En jente fra Sverige vant den klassen.

Del denne på:

På den internasjonale utdanningsdagen, 24. januar, ble vinnerne av Den internasjonale finske skrivekonkurransen i 2023 kåret. Dette er et prosjekt i Det internasjonale tiåret for urfolksspråk 2022-2032. Konkurransebidrag er sendt inn mellom 11. september og 11. november 2023. Konkurransen er beregnet på personer som skriver på finsk (finsk, meänkieli, kvääni og karelsk). Konkurransen har en junior- og seniorklasse.

Konkurransen arrangeres i forskjellige land: Norge, Sverige, Russland og Finland. Det inkluderer en åpen klasse og en loddtrekning blant alle deltakere. Vi velger en vinner fra hvert oppført land separat. Alle konkurrenter deltar også i den åpne klassen.

I 2023 har vi hatt konkurransepåmeldinger fra Finland, Sverige, Norge og Karelen (Russland).

De har deltatt i 9 av 10 klasser:

  • Junior – Norge, Finland, Sverige og åpen klasse
  • Senior – Norge, Finland, Sverige, Russland og åpen klasse

(I den åpne klassen kan det også være deltakere fra alle andre land i tillegg til landene nevnt ovenfor).

Norsk og svensk vinner i den internasjonale finske skrivekonkurransen 2023!

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

Juniorvinner Norge: Rebekka Berglen – «Ett år».

Juniorvinner Finland: Teresa Hentilä – “Jeg er min mors datter”.

Juniorvinner Sverige: Anna Palmblom – «Glemt aften».

Juniorvinner sammenlagt internasjonal: Anna Palmblom – «Glemt aften».

Originalspråket:

Norjan juniorisarjan voittaja: Rebekka Berglen – “Yksi vuosi”.

Suomen juniorisarjan voittaja: Teresa Hentilä – “Olen äitini tyär”.

Ruotsin juniorisarjan voittaja: Anna Palmblom – “Unohtunut ilta”.

Junioreiden avoimen sarjan voittaja: Anna Palmblom – “Unohtunut ilta”.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

Seniorvinner Norge: Ulla Pätsi – “Veien førte til ishavet”.

Seniorvinner Finland: Ali Heikkilä – “Kråkeboller”.

Seniorvinner Sverige: Maria Vanhapiha Bergström – “Den dagen, da ting ble stille, fikk Heikki en stemme”.

Seniorvinner Karelia (Russland): Olga Smotrova – “Tre garbalovarbastu”.

Seniorvinner sammenlagt internasjonal: Ulla Pätsi – “Veien førte til ishavet”.

Originalspråket:

Norjan seniorisarjan voittaja: Ulla Pätsi – “Tie vei Jäämerelle”.

Suomen seniorisarjan voittaja: Ali Heikkilä – “Merisiilejä”.

Ruotsin seniorisarjan voittaja: Maria Vanhapiha Bergström – “Sinä päivänä ko metto hiljastu Heikki sai äänen”.

Venäjän seniorisarjan voittaja: Olga Smotrova – ”Kolme garbalovarbastu”.

Senioreiden avoimen sarjan voittaja: Ulla Pätsi – ”Tie vei Jäämerelle”.

Kvensk Finsk Riksforbund skillelinje

I tillegg har vi trukket ut en deltakerpremie blant alle konkurransebidragene.

Vinner av deltakerprisen – Kukko/Hane-prisen: Ali Heikkilä – «Kråkeboller»

Gratulerer til alle vinnerne!

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje
Text

Juryens vurdering av:

Juniorvinner sammenlagt internasjonal: Anna Palmblom – «Glemt aften»

En interessant, overbevisende historie med en klar logisk struktur, som inkluderer en historie, en hemmelighet, en kulminasjon og et resultat. Det er dynamisk, ikke sakte, men fremover. En veldig god historie. Godt språk med fine beskrivelser, små fakta mm.

En rørende historie om et glemt tap. God struktur, holder leseren i grepet hele tiden. En intakt enhet. Hovedpersonens karakter og fortid ble fint avslørt gradvis i forhold til den glemte søsteren. En imponerende historie.

En rørende historie, strukturelt intakt og vakkert skildret om et glemt tap og dets ubevisste effekt på hovedpersonens liv.

Det er interessant, komplett, med god dynamikk, godt ganske rikt språk.

Premiepenger 10.000 kr

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje
Text

Juryens vurdering av:

Seniorvinner sammenlagt internasjonal: Ulla Pätsi – “Veien førte til ishavet”

Flytende språk og å jobbe i et fremmed sted er et interessant tema. Jeg skulle gjerne ha lest en mer detaljert beskrivelse av opplevelsene på fiskefabrikken. Hovedpersonens følelser foran den nye ble levende beskrevet.

En biografisk historie med en tydelig struktur og en historie. Historien er rik på gode beskrivelser, som tar leseren til verden forfatteren forteller om. God solid skriving. Språket er veldig rikt med trekk av dialekter, utmerket, mykt og innflytelsesrikt.

Historien har en veldig god struktur. Det er interessant å lese, det engasjerer en leser å bli med historien. Rik på beskrivelser åpner den forfatterens verden. Godt rikt språk, mange fine dialekttrekk som gjør at leserne elsker språket og historien. Den er dynamisk nok til å holde seg med den hele tiden. Den har en god historie. Hele inntrykket er veldig bra.

Premiepenger 10.000 kr

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje
Juminkeko

Vi takker juryen for arbeidet!

Jurymedlemmene er fra Kuhmo, den finsk-ugriske kulturhovedstaden 2023 og UNESCOs litteraturby og Kalevala.

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje
Interreg Aurora

Interreg Aurora

Skrivekonkurransen har foregått i samarbeid med spesielt Den finsk-ugriske kulturhovedstaden i 2023, Kuhmo. I dette samarbeidet inngår også et Interreg Aurora prosjekt, der målet er å bygge opp kapasitet på flere måter.

Kvensk Finsk Riksforbund m skillelinje

En stor takk til sponsorene!

Juminkeko

Samlet av språk

Deltakere der de skriver fra:

Del denne på:

Av |2024-02-21T05:43:15+01:00januar 26th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Med innovasjon, samfunn, og gründervirksomhet til en bedre arktisk fremtid

Tobias Eriksen ser frem til innovasjonsfestival i Kirkenes 11-12. januar

Båtsfjord

Tobias Eriksen kommer fra fiskerihovedstaden Båtsfjord og tar turen til Kirkenes for å delta i et ungdomspanel på innovasjonsfestivalen i midten av januar. Her skal han ta del i debatt om samfunnsutviklingen i arktiske områder.

Del denne på:

Innovasjonsfestivalen i midten av januar samler hundrevis av interessenter fra hele verden. Slagordet til festivalen, “Omfavn kulden, tenn lys i ideene dine,” innkapsler festivalens ånd. Det er en oppfordring til handling for de som er klare til å ta utfordringer og flytte grenser, komme sammen og dele ideene sine og samarbeide om å bygge en bedre fremtid for den arktiske regionen. Tobias Eriksen skal bidra med sin kunnskap i en paneldebatt på festivalen.

Eriksen har vært og er aktiv i ungdomspolitikk. Fra januar 2020 til april 2021 var han medlem av det første regjeringsoppnevnte ungdomspanelet i Norge: Ungdommens distriktspanel. I dette panelet representerte han Troms og Finnmark fylke. Deres oppgave var å komme med ti anbefalinger om regionalpolitisk utvikling.

Han var også i et panel som laget «Ungdommens nordområdemelding». Et vedlegg til Nordområdemeldingen – Meld. St. 9 (2020–2021) – Mennesker, muligheter og norske interesser i nord.

For tiden er han student på fiskerihøyskolen i Troms, vararepresentant i Finnmark fylkesting, og kommunestyrerepresentant i Båtsfjord.

Tobias Eriksen har representert Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk på Kontaktforum for nasjonale minoriteter i flere år. Han er styreleder i Kvensk Finsk Studentnettverk som vil bidra til en grønn bærekraftig fremtid i Fennoskandinavia.

Eriksen brenner for ungdom som ønsker å gjøre noe for lokalsamfunnet sitt, enten det er gjennom innovasjon, politikk eller samfunnsarbeid. Det er viktig at ungdom engasjerer seg, bidrar til å fornye de små distriktene for å holde tritt med storbyene, og gjerne starte egen virksomhet. Eriksen mener at man også må tenke innovasjon i politikken.

Han vil sitte sammen med Martine Lødding, Tvibit ungdomshus / Tromsø Ungdomsråd og Emma Aminda Edvardsen, Tromsø Ungdomsråd i en paneldebatt der temaet er «Ungdommens deltakelse i samfunnsutvikling» torsdag 11. januar kl. 13.30.

.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Nuoriso
Nouriso tekst

Av |2024-01-06T18:46:09+01:00januar 6th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , |

Minneord Bjørn Ivar Hammervold

Muistokirjoitus Bjørn Ivar Hammervold

Hammervold

Bjørn Ivar Hammervold stod ofte foran altertavla i kvenkirka i Nordreisa mellom 2008 og 2016 da han var sokneprest i Nordreisa sokn. Hammervold var levende interessert i sin kvenske/finske bakgrunn både i sitt kirkelige virke og fritid.

Minneord/Muistokirjoitus

Bjørn Ivar Hammervold

En rolig og sterk kvensk/finsk stemme har gått bort.

Sokneprest Bjørn Ivar Hammervold (1947 – 2023) kom til menigheten i Nordreisa i 2008. Han var levende opptatt av sin kvenske/finske bakgrunn. Prestegjerningen i Nordreisa ga han mulighet til både å finne mer ut av sin bakgrunn, og bidra til å gjenopplive det kvenske/finske både i forhold til jobbkallet og fritid.

Hammervold var opptatt av den oppstandene Jesus og det kvenske/finske

Hammervold var en viktig aktør for å få gi det kvenske/finske en stemme i Den norske kirke. Og flere somre holdt han de gode gamle norske/kvenske/finske gudsjenestene i Bergmo bedehus i Reisadalen i hevd.

Tre dager før Kvenfolkets dag i 2016 pensjonerte Hammervold seg fra sin stilling i Nordreisa. Han var likevel prest ved anledninger når kvenkirka i Nordreisa hadde behov for vikarer. Hammervold var en god og godt likt sokneprest.

Hammervold sang i kvenkoret KvääniÄäni i flere år. Han sang “Armon lapset kaikki täällä” (348) med koret blant annet i NRKs sending Salmeboka minutt for minutt i 2014.

(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/13/avspiller).

Hammervold ble rammet av Lewy-legeme-sykdom, noe som svekket han fysisk de siste årene. Han sovnet stille inn natt til 21. desember 2023 i Lyngen. Han etterlater seg kone, fire barn og tolv barnebarn.

Her er noen videosnutter med sokneprest Bjørn Ivar Hammervold:

Vi lyser fred over hans minne.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2024-01-04T05:13:07+01:00januar 4th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Nordisk kvensk kulturpris og Kvensk/Finsk hederspris 2023

Nordiske kvenske hederspriser 2023

Stortinget

I 2023 har Kvenlandsförbundet (Sverige, Finland, og Norge) nok en gang utdelt kvenenes nordiske heders- og kulturpriser. Juha Tainio mottok kulturprisen fra Bjørnar Seppola bivånet av et TV-team fra Estland som Tainio guidet gjennom Kvenland/Kveenimaa sommeren 2023.

Del denne på:

Kvenlandsförbundet hedrer personer som har gjort en stor innsats for kvenene, om det er i Norge, Finland, Sverige eller i flere land. Det deles ut en hederspris for administrativ og lignende innsats. Det deles også ut en kulturpris.

Lantto

Pekka Lantto – Kvensk/Finsk hederspris 2023

I 2023 ble Kvensk/Finsk hederpris tildelt Pekka Lantto fra Pello for sin utrettelige kamp for kvenenes rettigheter. Han kom tidlig med i arbeidet og har jobbet i flere tiår med å administrere kvenenes kamp i Finland. Lantto har blant annet representert kvenene på Den finsk-ugriske verdenskongressen og på FNs urfolkskonferanse i Genève.

Pekka Lantto har gjennom sitt liv skaffet seg unike kunnskaper om Nordkalott-kvenenes historie, språk og kultur. Han leser både finsk og svensk/norsk litteratur og kilder. Derved har han kildegrunnlaget på nivå med det etablerte vitenskapelige miljø i Finland.

Lantto har særlig vært opptatt av rettigheter kvener/lantalaiset har til bruk av land og vann. For å rette oppmerksomhet mot denne delen av kvensaka, hevdet han at staten ut fra historien ikke har rett til å kreve fiskekort av lokalbefolkninga. Deretter fisket han og anmeldte seg selv politiet. I en lavere rettsinstans (Keräjäoikeus) ble han dømt, men en høyere rettsinstans (Hovioikeus) kom til at statens enerett til fiske er tvilsom. Saka går videre.

Lantto har også dyp gammel kunnskap om terminologi og opprinnelsen til stedsnavn på finsk/meänkieli. Han er pensjonist. Hans yrkesaktive liv har vært i det private næringsliv. Grunnboring, varmepumper, sveiseverksted. Biltilhengeren Pello-Trailer er fra et av hans firmaer. Kvensaka har vært og er en hobby på fritida. En kjær sådan.

Tainio

Juha Tainio – Nordisk kvensk kulturpris 2023

Juha Tainio er fra Kannus i Finland. Han sluttet seg tidlig til kvenbevegelsen som han ble kjent med gjennom sitt virke som redaktør for Sisuradioen i Sverige. Han lager radioprogrammer på begge språkene, både finsk og svensk og legger vekt på den rolle vedlikehold av språkkunnskap har for kultur og identitet. Han er fullt ut tospråklig.

Ved siden av sitt virke som journalist på finsk i Sverige har han hatt interesse for arkeologiske, språklige og migrasjonsrelaterte spørsmål for å belyse den sterke finske tilstedeværelsen i Skandinavia og drevet forskning om slike spørsmål. Særlig har han i sin historieforskning hatt fokus på 1300-tallet og Nøteborgsfreden.

Han har representert kvenene på flere Finsk-ugriske verdenskongresser og på Urfolkskonferanse i Geneve.

I tillegg er Tainio levende opptatt av kvensk/finsk folkemusikk både med spill på fiolin og gjennom sang. Han har deltatt i og bidratt på, de kvenskfinske musikkfestivalene i Norge. Et arbeidsjern som har gjort seg fortjent til Nordisk kvensk kulturpris i 2023.

.

Lantto ja Tainio

Pekka Lantto og Juha Tainio er to verdige mottakere av nordiske kvenske/finske priser.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-01-11T10:39:28+01:00desember 31st, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Et åpent innlegg fra Rune Bjerkli til Framtid i Nord

Jeg er ingen drapsmann

Stortinget

Ivar Dervo (t.v.) og jeg på Stortinget etter et møte. Det var lite folk i vandrehallen. Det kan tilbakevises at det var fordi jeg ønsket å skremme vekk de folkevalgte med bruk av det FiN omtaler som pistol.

Del denne på:

I november 2023 publiserte Framtid i Nord to saker mot meg. De fremstiller meg som en mulig terrorist i søkelyset til PST (politiets sikkerhetstjeneste) som bevisst sprer frykt. Dette svaret har Framtid i Nord nektet å videreformidle til sine lesere.

Jeg bærer ikke våpen. De statsstøttede lobbyistene for det kvenske språket bruker telefonhylsteret som en anledning til å fremstille meg som en drapsmann som sprer så mye frykt at kvener ikke våger å stille på møter der jeg er. Besynderlig, da vi sjelden er på samme møte, med eller uten pistol.

Ingen bærer pistol slik FiN fremstiller. Det er ikke mange som snakker det finske språkets sak. Å bli fremstilt som en mulig terrorist er bare en metode for å stoppe forsøkene. Vi beskrives som mini og finskpatrioter, altså irrelevant og fremmed. Men vi er såpass relevante og store at vi må stigmatiseres.

Framtid i Nord skal være en katalysator for saklig debatt, men her har vi i alle fall et eksempel på at de gjør det stikk motsatte. I det siste har det vært flere saker der FiN (1) anonymiserer involverte, eller (2) stigmatiserer meg:

  • Politiet rykket ut til opphetet stemning under julebord – ANONYM
  • Hadde hagle uten tillatelse – og nektet å levere den inn – ANONYM
  • Kjørte av veien i 60-sonen – ANONYM
  • Iført skuldermontert pistolhylster reiser denne generalsekretæren rundt på offentlige møter – (Rune Bjerkli)
  • Tanken streifet meg. Er han bevæpnet?  – (Rune Bjerkli)

Ikke bare nevnes jeg med navn, fødselsåret inkluderes i parentes som en dom. De skriver ikke fakta: «skuldermontert mobilhylster» eller «Har han mobil?»

Jeg ble i forkant kun konfrontert med verdiløse anonyme kilder. Jeg ble ikke konfrontert med Jørstads teater.

Dette er andre gang i år der FiN er løgnaktig. På kvenfolkets dag skrev de om vår behandling av Andreas Collins. Jeg var identitetstyv. FiN unnlot å nevne det viktigste (det passet ikke agendaen): Collins var ansvarlig styremedlem i Kvensk Finsk Studentnettverk. Hele styret inkludert Collins vedtok enstemmig å publisere en sak for det finske språk. Jeg kan ikke overprøve styret i ungdomslaget.

Vi kan ikke utsette folk for slike som Framtid i Nord. Vi publiserer derfor ALDRI lister med motivasjonsstipendene som vi tildeler elever som har finsk på videregående og ungdomsskoler.  Trist er det!

At de som ønsker å lære seg finsk er døden for kvensk viser hvor intolerante folk kan være. FiN setter på trykk at det finske språket er kvalmende.

Det er to grunner for Framtid i Nord å fremstille meg som kriminell

  1. Det finske språket. Vi er ikke imot kvensk språk, men tar konsekvensen av realitetene.

Miljøet rundt Norske kveners forbund (deleier av Ruijan Kaiku) og institusjoner som Kvääniteatteri jobber for det kvenske språk. Det er svært få som kan kvensk (lokale finske dialekter). Det er ingen overgang av språket fra mor/far til barn. Nytteverdi er liten, har du lest noen bøker, så har du lest dem alle. Det er ingen arena der språket er daglig i bruk der man kan øve.

Det er fritt frem. Men når de selv ikke tilegner seg språket, gir de oss og alt annet skylden. Norske kveners forbund er redd sin egen skygge i kontakt med Kvensk Finsk Riksforbund. Identiteten deres er basert på følte, ikke reelle egenskaper.

Et eget levende finsk språk i Nord-Troms er en utopi. Vanskelighetsgraden er rett og slett for stor. Det er derfor svært få som påtar seg den lange prosessen med å lære seg kvensk. Det nytter ikke med språkdusj i barnehagen eller et semester eller to på universitetet.

Realiteten er at alle kvenske instanser som jobber med kvensk, stort sett må ansette folk med finsk språkbakgrunn. Slik vil det alltid være. De som er i barnehagen i dag, er ikke på jobb før i 2041. Disse vil heller ikke mestre kvensk.

Det er derimot langt flere som både prøver og har mulighet til å tilegne seg vårt finske fellesspråk i Norden. Finsk har nytteverdi, det finnes mye informasjon om oss på finsk. Det har alltid vært det skriftlige og dermed rettesnoren for det muntlige språket til kvenene.

  1. Redaktør Skog sin mangeårige kampanje mot meg

Dette startet for alvor da jeg forsøkte å redde kunstgressbanen i Oksfjord for ti år siden. Familien til nå ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa ville heller ha alpinbakke på egen grunn ved Oksfjordvannet. Også den gang var Skog mer interessert i å tilbakeholde informasjonen som kunne reddet kunstgressbanen, enn å stille kritiske spørsmål til blant annet Norges idrettsforbund. Det er så mye enklere for en enkel redaktør i Nord-Troms.

Siden den gang har Skog vært svært passiv aggressiv. I 2016 tok jeg sammen med flyktninger fra Syria initiativ til Røde Kors fotballturnering i Olderdalen. Jeg ble bedt om ikke å være med på bildet som skulle i avisen.

Skog skal bare fortsette, og publisere ut fra sin agenda. Jeg er ingen drapsmann.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-01-03T17:25:17+01:00desember 7th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |
Gå til toppen