En av tre organisasjoner benytter seg av momskompensasjonsordningen

To av tre frivillige organisasjoner søker ikke om momskompensasjon

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund anbefaler alle frivillige interesseorganisasjoner om å benytte seg av momskompensasjonsordningen. Det er forholdsvis enkelt å søke, det er stort sett å sende inn årsmøtepapirene og oppgi bruttoutgiftene.

Mange frivillige organisasjoner kompenseres i disse dager før jul for alle sine momsutgiftene i 2021. Det er andre året på rad der man får 100% igjen. Dette er en gladmelding på tampen av året for organisasjoner som er registrert i frivillighetsregisteret. Men, mange benytter ikke ordningen.

Kvensk Finsk Riksforbund søkte ved fristen 1. september fra lottstift.no om momskompensasjon for sine utgifter i 2021 og har fått full uttelling. Litt over kr. 76.000 er tilbakeført til forbundet fra staten.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund anbefaler alle frivillige interesseorganisasjoner om å benytte seg av ordningen. Det er forholdsvis enkelt å søke, det er stort sett å sende inn årsmøtepapirene og oppgi bruttoutgiftene.

Våre undersøkelser viser at kun 1/3 av organisasjonene som har anledning søker om mva-kompensasjon, ca 22.000 av 63.000 organisasjoner. 41.000 organisasjoner går dermed glipp av å redusere utgiftene med 20%.

I år har staten tilbakebetalt over 2 milliarder kroner skatt på frivillig virksomhet. Bjerkli tror at de med stor omsetning søker og at en god del av de som ikke søker har liten omsetning. Det er i teorien bortimot 4 milliarder kroner som ikke blir momskompensert.

Tall fra 2021:

Det er 63.493 organisasjoner (bit.ly/3rCPJ0h) som kan søke om mva‐kompensasjon. Kun 21.575 organisasjoner søkte i 2021 og fikk utbetalt mva‐kompensasjon.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-22T17:23:35+01:00desember 22nd, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , |

Minneord Per Arvid Grape

Muistokirjoitus Per Arvid Grape

Per Arvid Grape

Per Arvid Grape bygde sin egen åttring som han ga navnet «Palander».  Åttringens navn viser til Louis Palander som var kaptein på Adolf Nordenskjølds Vega – ekspedisjon – det første vellykkede forsøk på å seile gjennom nordøstpassasjen. Grape hedret gjennom båtnavnet sine forfedre fra Sverige/ Finland.

Minneord/Muistokirjoitus

Per Arvid Grape

Mangeårig medlem i Kvensk Finsk Riksforbund, Per Arvid Grape (Yykeänperä/Skibotn), forulykket denne uken da han skulle ut på sjøen for gjøre det han likte best, å ro fiske.

Grape startet sin karriere som fisker 15 år gammel sammen med sin far på bankene ved Grønland, og drev etter det, i store deler av sitt voksne liv som fisker. På trålere i Barentshavet, som skipper på Finnmarkskysten, og i de senere år fra sin egen sjark. Han var derfor en markant del av vår kulturarv, På tross av flere kostbare krav og forskrifter pålagt små sjarker, og trass i at fiskeridirektoratet inndrog krabbekvoten, da han ble pensjonist, fortsatte Grape å fiske. Også da skjebnen innhentet ham mandag 12.desember, var han på ny på tur utpå fjorden for å sette lina.

Grape var stolt over sin finske bakgrunn. Han var levende interessert i kystkultur og i kvenskfinske båter. Inspirert av den for lengst hensovnede finske båtbyggeren Verkula på Furuflaten, bygde Grape i ledige stunder egne trebåter som han solgte. Han rakk å få mange anerkjennende ord som båtbygger. Per Arvid Grape var ikke den som skrev om kulturen, han var en levende utøver av kulturen.

På 1980-tallet bygde Per Arvid Grape en åttring som han ga navnet «Palander». Åttringens navn viser til Louis Palander som var kaptein på Adolf Nordenskjølds Vega – ekspedisjon – det første vellykkede forsøk på å seile gjennom nordøstpassasjen. Grape hedret gjennom båtnavnet sine forfedre fra Sverige/ Finland.

Ved Grapes bortgang har en del av den levende kvenske/finske kulturen blitt borte. Kvensk Finsk Riksforbund minnes ham i ærbødighet. Han etterlater seg barn, barnebarn og oldebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens stund. Per Arvid ble 77 år. Hvil i fred.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-16T18:36:43+01:00desember 16th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Minneord Oddvar Askjel Ørnebakk

Muistokirjoitus Oddvar Askjel Ørnebakk

Oddvar Ørnebakk

Å knytte bånd over grensene var noe som Oddvar Ørnebakk ivret for gjennom hele sitt liv. Her gir Ørnebakk blomster til forfatter Mona Mörtlund høsten 2018 da hun hadde en liten forelesing om sitt forfatterskap på biblioteket i Skibotn. 

Minneord/Muistokirjoitus

Oddvar Askjel Ørnebakk

Kvensk Finsk Riksforbund har mottatt budskapet om Oddvar Ørnebakks bortgang med sorg. Oddvar var en kunnskapsrik og sterk formidler av det finske og kvenske og gjennom flere tiår. Oddvars far kom fra Muonio i Finland og Oddvar lærte både finsk og norsk som barn. Han behersket begge språk så vel muntlig som skriftlig.

Oddvar arbeidet største delen av sitt liv som formannskapssekretær i Storfjord kommune. Med denne plattformen, og med hans bakgrunn, falt det naturlig for han å gå i bresjen for å få til mer samarbeid mellom Norge og Finland. Han bidro til en vennskapsavtale mellom Storfjord og Enontekiö kommuner.

Han var en selvskreven formidler og tolk i all kontakt mellom ordførere og rådmenn på tvers av grensen. Hans kompetanse førte ikke bare nabokommunene nærmere hverandre, men strakte seg til hele Tornedalen, hvor Oddvar etter hvert ble en person hele området kjente og Storfjord kommune ble en del av Tornedalsrådet.

I 1999 tildelte det finske undervisningsdepartement, etter initiativ fra Enontekiö kommune, ham utmerkelsen: Finlands hvite rose. «Oddvar Ørnebakk er kjent som en sterk kulturperson, med hjerte for det finske. Hans personlighet som har vært sterkt medvirkende til at vi i dag har så gode vennskapsforbindelser mellom Enontekiö og Storfjord som vi har. Han har også vært sterkt involvert i kultur- og organisasjonssamarbeid mellom våre to land», stod det i søknaden.

I 2004 fikk han også kongens fortjenstmedalje i sølv.

Oddvar Ørnebakk har vært og er en inspirasjonskilde til oppvoksende generasjoner om å lære seg det finske språket og fortjener en del av æren for at så mange unge i Storfjord lærer seg finsk, og hans liv et bevis på språkets nytteverdi.

Ved Oddvars bortgang har en del av den levende kvenskfinske kulturen blitt borte. Kvensk Finsk Riksforbund minnes ham i ærbødighet. Han etterlater seg kone, barn, barnebarn og oldebarn. Våre tanker er hos dem i denne sorgens stund. Oddvar ble 86 år. Hvil i fred.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-16T18:35:48+01:00desember 16th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

The Yellow SPIT

The Yellow Card Of Free Speech

Yellow speech

General Secretary Rune Bjerkli: Cancel culture, woke, and forms of debate that reduces the quality of important discussions are challenging democracy. However, we still must champion freedom of speech as possibly the most important human right.

Del denne på:

Yellow SPIT is the yellow card of discourse equivalent to the yellow card in football. In football, the important thing is to attack the ball and not the player. In free speech, the important thing is to attack the opinion or claim of fact and not the person expressing them.  It is a tool to bend public discourse to stay on the topics by calling out the venom.

The Kven Finn Association has human rights high on its agenda. We all observe important discussions end up in futile and worrisome quarrels. They are often incited by a few individuals who destroy the discussions for the rest. Maybe they are not aware of the difference between attacking the information and the person. And, how detrimental to public discourse it is. Blocking people out all together is the wrong solution. Free speech is for all.

It is important to recognize that free speech is a very important democratic tool for ordinary people to criticize people of power. Government and other potent constituents cannot criticize ordinary people the way it is the other way around. There is a difference between public figures of power and private individuals handling freedom of speech issues.

Thus, we have set up a caution or warning system, the yellow card of free speech: The Yellow SPIT.

The card focuses on four poor discussion features:

  • Stigmatize people instead of discussing case
  • Proclaim legal opinion is hate speech
  • Ignore/make invisible the other views
  • Threaten people to silence

The four features are important examples of damaging debate methods. In order to use the card without infringing copyrights and with the full force of the card you need a license. In order to get the license you need to prove that your platform(s) has free speech challenges.

There are three different yearly licenses:

I. NOK 250 – NGOs and other civil society participants

II. NOK 500 – Small business/local government

III. NOK 2000 – Big business and government

The service includes:

  1. Legal permission to use the copyrighted Yellow SPIT cards
  2. Possibility to report individuals to us in order to discover repeat offenders
  3. Display Yellow SPIT card recipients
  4. Take appropriate actions (subject to extra fees by mutual consent)

GET APPROVED FOR A LICENSE TODAY

To obtain a license, please send an application by e-mail to free@yellowspeech.org.

The application should include:

  1. Proof of having a platform for public discussions
  2. Proof of poor discussion methods used by participants
  3. Proof of being either I, II, or III
  4. Name of organization, registration number, address, online sites, billing and contact information

NB! Make note that changes may occur at any given time that may alter part of the service.

Warning! Misuse of the card could jeopardize your license.

Disclaimer! We don’t assume any legal role or liability in cases between the licensee and their yellow card recipients (or other parties).

The licensor Kven Finn Association is an NGO in Norway focusing amongst others on human rights issues in particular for the indigenous kven/finn people of the Arctic.

Thank you for your interest in promoting free speech and fruitful discourse!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2022-11-27T08:18:49+01:00november 27th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Forslag på ny minerallov møter motstand

Sápmi – mitt gull! Kveenimaa – vårt gull!

Minerallov

I kampen om gullet har en offentlig utredning ikke fått med seg at loven gjelder alle. Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund peker på noen av ulempene ved det nye forslaget til minerallov.

Del denne på:

Kvener/finner ble med lov fraristet muligheten til å drive med rein på permanent basis i Norge i mellomkrigstiden. Det samiske blir tildelt innrømmelser på unødvendig store arealer i norsk utmark. Norske myndigheter behandler samer og kvener/finner 50:1. Det samiske er altoppslukende viktig. Dette gir seg utslag i samisk og kvensk/finsk holdning til fremtidig mineralutvinning. Den samiske: Jeg/mitt. Den kvenske/finske: Vi/vårt.

En reindriftsutøver om ny minerallov:

I

Tiltak som omsøkes i samisk reinbeiteområde eller samiske kjerneområder hvor samiske næringer i utmark finner sted, skal berørte samiske interessers kostnader og tap av arbeidstid i forbindelse med konsultasjoner, høringer og møtevirksomhet dekkes fullt og helt fra prosessen starter.

Det være seg advokatkostnader, kostnader for bestilling av ekstern konsekvensutredning, tapt arbeidstid etter fast sats samt dekning av reisekostnader. Kostnaden skal dekkes av søker for tiltaket fra den tid søknadsprosessen starter og ikke fra den tid ekspropriasjon omsøkes, slik lovverket er i dag. Omsøker skal stille midlene til disposisjon før kostandene påløper for de samiske rettighetshaverne.

Det skal opprettes konto på minimum NOK 1 million tilgjengelig for dekning av kostnadene som påføres reindriften fra den dagen konsesjonsprosessen starter. Slik regelverket er i dag må reindriften selv ta kostnadene ved å følge opp prosessene, delta på møter, betale for advokat, dekke tapt arbeidstid, noe som medfører at samisk reindrift og samiske næringsinteresser ikke har reell mulighet til å fremme sine interesser i utbyggingssaker.

II

Det skal ikke gis konsesjon for tiltak, dersom reindriften eller annen samisk næring ikke har gitt sitt samtykke.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund om ny minerallov:

A. Den kvenske/finske næringen

Først laget vi metal av det vi fant i våtmarken, så hamret vi løs på metaller som var oppe i dagen, deretter begynte vi å ta seg inn i fjellveggen. Vi har praktisert videreforedling fra dens morgen.

Kvener/finner har urkompetansen på mineraler

B. Menneskerettsloven gjelder ALLE

Utredningen henviser til Norges høyeste lov; FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, når det gjelder samenes rettigheter:

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Utredningen ignorerer at Art. 27 gjelder også kvener/finner. Den ignorerer også Art. 26:

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

NOU 2022:8 ignorerer at loven gjelder alle!

C. Samevederlag bør byttes med lokalbefolkningsvederlag

Utredningen ønsker permanent positiv diskriminering med «urfolksvederlaget». En lov som inkluderer et etnisk basert vederlag er feil. Om 100 år vil «urfolk» eventuelt dominere de som ikke er «urfolk». Dette er ulovlig folkerett.

  1. Folkeretten gjelder visselig ALLE.
  2. Andre næringer vil lide større tap enn reindriften. Tradisjonell jordbruk kan ikke flytte på seg!
  3. Mesteparten av omsetningen til reindriften er statlige overføringer, matproduksjonstapet er lav. Ingen kulturutøvelse har så store arealer som den samiske.

D. Samevederlag er rentes renter til de som velger samisk identitet

Finnmarksloven setter premissene for avklaring av arealrettigheter i Finnmark. Det meste er ikke avklart, og utredningen gir samiske interesser økonomisk fortrinn vis à vis de andre.

Samevederlaget er tenkt så høyt at det er vanskelig å drive bærekraftig. Lønnsomheten vil bli så lav at det blir bare de som får «urfolksvederlaget» som kan drive. Det vil blant annet føre til at samer og ikke kvener/finner kan drive gruver.

Dette er ikke lite ironisk, kvener/finner har urkompetansen på mineraler.

E. Samevederlag vil føre til mafiatilstander

Samiske interesser kan kontrollere en god del av arealene, slik mafiaen kontrollerte sitrusproduksjonen på Sicilia. Samiske interesser kan føre hemmelige (omertà) konsultasjoner med myndighetene.  Samiske interesser skal ha «urfolksvederlag». Dette vil garantert påføre andre interessenter urettmessige ulemper på sikt.

Vi kan ikke tilrettelegge potensielle mafiatilstander.

Det er viktig å tilrettelegge et samfunn der ALLE kan bidra med kompetanse og tiltakslyst.

F. Ett folk – ett udelelig rike

Samerettsutvalget anbefalte allerede i 1984 et kvensk/finsk rettsutvalg: Den positive diskriminering av samer ville få negative konsekvenser for kvener/finner.

Minerallov bereder grunnen for et to-folk system. KFR er for et udelelig kongerike, med en krone, en skatteinnkrever, en utbetaler. Ett folk av flere etnisiteter med mangfoldige muligheter.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve
Knyttneve

Av |2022-11-22T08:36:28+01:00november 22nd, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Kvensk Finsk Riksforbund tar statsbudsjettet til Stortinget

Også Kulturrådet reagerer på det kvenskfinske budsjettet

Statsbudsjett

Generalsekretær Rune Bjerkli og styremedlem Tobias Eriksen i Kvensk Finsk Riksforbund ser nå frem til å møte på Stortinget for å ta opp KDD sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund har allerede sendt inn et skriftlig innspill. I dette innspillet tar vi opp det lille budsjettet som nasjonale minoriteter har å rutte med, og Visjon 2041. Vi må iverksette realistiske skoletiltak for å nå elevtallet 2041 innen år 2041. Det er verdt og merke seg at Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) har det overordnede ansvaret for nasjonale minoriteter og at vi derfor også tar opp skolebudsjettet selv om det formelt håndteres av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 567 post 70 og 73 – Følgende er utdrag fra søknaden til Kulturrådet som Kvensk Finsk Riksforbund bifaller:

Ifølge Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til å ivareta nasjonale minoriteters rettigheter på alle samfunnsområder, inkludert kulturfeltet.

I Stortingsmeldingen «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk» fra 2021, understrekes det at regjeringen vil legge til rette for en aktiv politikk overfor de nasjonale minoritetene. Et av hovedmålene for politikken er at nasjonale minoriteter skal kunne delta aktivt i samfunnet og kunne uttrykke og videreutvikle sine språk, identitet og kultur.

Kulturrådets vurdering er at drifts- og prosjektordningen er et viktig virkemiddel for å overholde de internasjonale forpliktelsene, og for å oppnå de nasjonale målsetningene på området.

Siden Kulturrådet overtok forvaltningen i 2019 har de økonomiske rammene for ordningen kun hatt små justeringer. I denne perioden er det samlet erfaring gjennom søknadsbehandling, tilskuddsforvaltning og dialog med feltet, og Kulturrådet mener det er behov for en økning av rammen med friske midler.


Nøkkeltall – Kommunal og distriktsdepartementet

Rammen på post 70 er i 2022                         8 197 000 kroner

Søknadsbeløp driftstilskudd i 2022 er           11 130 500 kroner *

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                     5 667 000 kroner

Søknadsbeløp prosjekttilskudd i 2022 er      26 000 300 kroner

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                       5 667 000 kroner

Tildelingene til prosjekttilskudd for 2022 er ikke ferdig behandlet ennå, men det gjenstår 2 530 000 kroner av rammen som utgjør 9,73 % av søknadssummen (per 1. mars 2023)

* (Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Behovet er langt større enn 11 millioner kroner. Søknadssummen gjenspeiler den lille posten som er gjort tilgjengelig i alle år, og at man søker om det man fikk årene før. Søknadssummen er kunstig lav.


Driftstilskudd

Organisasjonene er sentrale aktører i arbeidet med dialog mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter. De fyller også en viktig rolle med å fremme minoritetsgruppenes Interesser overfor sentrale aktører i samfunnet.

Dette viktige arbeidet begrenses i dag, fordi organisasjonene hverken har kapasitet eller økonomiske rammer til å igangsette en bred satsning på området.

Kulturrådets vurdering er at manglende profesjonalisering svekker organisasjonene, og vurderingen er at de nå ikke har de rammevilkårene som er nødvendig for å fylle rollen godt overfor lokallag og medlemmer. Den eksisterende rammen er heller ikke tilstrekkelig for at de små miljøene skal kunne være aktive politisk på nasjonalt nivå.

I sum er det et betydelig behov for kapasitetsbygging og profesjonalisering. Kulturrådet mener at arbeidet med å bygge bærekraftige organisasjoner må gå over tid, med en trinnvis oppskalering etter hvert som organisasjonene utvikler sterkere miljøer.


Avslutning

Det er et økende søkelys på nasjonale minoriteter som en del av et mangfold i Norge, og en større forståelse av at gruppenes kultur er en del av Norges felles kulturarv.

Kulturrådet arbeider nå for økt mangfold i kultursektoren, og nasjonale minoriteter er en prioritert gruppe. Vi opplever stadig mer oppmerksomhet på gruppene fra ulike aktører i kunst- og kultursektoren. Sammen med det økende nedslagsfeltet for ordningen internt i minoritetene, ser Kulturrådet et godt potensial i drift- og prosjektordningen som et virkemiddel for aktiv samfunnsdeltagelse og utvikling og formidling av språk, identitet og kultur.

Kulturrådet søker om en økning på 4 millioner kroner til styrking av drifts- og prosjektordningen til nasjonale minoriteter.

(Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Kvensk Finsk Riksforbund vil poengtere at 4 millioner må være et startskudd for en 4 millioners økning hvert år fremover. Budsjettet er kunstig lavt nå i forhold til Norge sine folkerettslige forpliktelser overfor nasjonale minoriteter. Vi vil påpeke at KDD forkastet søknaden fra Kulturrådet fordi den var «for seint innlevert» primo mars 2022.

KVENSK FINSK RIKSFORBUNDS EGET INNSPILL

Kap. 225. Post 63 og 67 – Realistiske skoletiltak

Kvensk Finsk Riksforbund er fornøyd med at en økning på en – 1 – elev som tar finsk undervisning på videregående skole fra 2020 til 2021 gir seg et utslag på en økning på kr. 200.000 i undervisningsbudsjettet.

Dette på tross av at vi registrerer den vanlige og svært alarmerende nedgangen i elever som tar finsk i grunnskolen. Det er helt klart at regjeringen må stake ut en NY kurs for å få opp tallet på elever som tar finsk for å nå visjon 2041.

2041 er et bærekraftig antall elever som tar finsk. På dette nivået kan vi utdanne nye finsklærere fra våre egne kvenske/norskfinske rekker. Det må til en betraktelig økning i satsingen på undervisningstiltak frem mot år 2041. Først og fremst må tiltakene være de rette.

Frem til at elevtallet 2041 er oppnådd betrakter vi at kvener/finner er utsatt for en fornorsking av norske myndigheter. Elevene og de foresatte generelt sett vil ha finsk. Det er kun i Porsanger det er en interesse for kvensk.

Det er folk som har rettigheter til språk, ikke språk som har rettigheter til brukere.

Det er ingen trøndere som krever opplæring i trøndersk, og i alle fall ikke det trønderske språket som vi hadde for 100 år siden.

Det eneste fornuftige er det grenseoverskridende finske språket. Den finske Bibelen har vært det skriftlige utgangspunktet siden 1500-tallet for alle finsktalende. Kvener skal kunne kommunisere med slekt, venner og kvener i Sverige, Finland, og når tiden tillater det, Russland. Dette har Norge ratifisert internasjonale konvensjoner på.

Staten finansierer gjennom Sametinget stipender til 340 elever som tar samisk på videregående skole i 2021.

Det samme året utbetalte Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund stipender til 19 elever som tar finsk på videregående skole. I år har vi opplevd en økning på to stipender på videregående skole.

Vi ser derfor at vår ordning har hatt en positiv virkning for antallet elever som tar finsk, så langt.

Vi er bekymret for at staten vil motarbeide vårt tiltak gjennom en enda mindre synliggjøring av det finske språket til kvener/finner i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Viktige og tunge fellessaker for kvenene i Norden skal vedtas

Agenda Karesuvantomøtet

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ordfører Rune Bjerkli i den fellesnordiske organisasjonen for kvener/finner Kveenimaayhistys / Kvenlandsförbundet har innkalt styremedlemmene til møte i Karesuando lørdag den 22. oktober. En rekke viktige og tunge fellessaker for kvenene i Norden er satt på agendaen.

Del denne på:

Det siste forslaget til statsbudsjett er nok en gang en bekreftelse på at kvener/finner skal skjermes fra det nordiske samfunnet. Politikk er synonymt med prioriteringer. Departementet som styrer budsjettprosessene for kvener/finner og andre nasjonale minoriteter i Norge blir alltid styrt av en politiker fra den samiske minoriteten. For øyeblikket er det Nancy Porsanger Anti (SP) som er statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Med dette alvorlige bakteppet møtes kvenene i Norden til en felles rådslaging.

Vi registrerer at budsjettet for samiske tiltak øker hvert år med det de andre nasjonale minoritetene har til sammen på budsjettet. Påpekingen kategoriseres som samehat av representanter fra Norske samers riksforbund (NSR). Denne antidemokratiske wokekulturen eliminerer all debatt og dialog om det mest potente politiske virkemidlet, statsbudsjettet. Når vi tar opp dette problemet, så får vi molbospørsmålet om vi ønsker å ta midler fra det samiske? En av de som stiller spørsmålet er NRK.

Nei, det er ikke det som er problemstillingen. Problemstillingen er at det bare er midlene til samiske tiltak som fordeles. Satsing på kvener/finners kultur og språk er kun av symbolsk art. Det riktige spørsmålet er om samiske tiltak går på bekostning av kvenske/finske tiltak? Samiske tiltak har sånn cirka 50 ganger mer ressurser, alt etter hva man ser på.

Fordelen med å være involvert i samisk politikk i Troms og Finnmark er at det gir lettere tilgang til norske sentralmyndigheter vis a vis fylkespolitiker i de nordligste fylkene

Antall skoleelever som tar finsk på skolen er drastisk redusert siden man klassifiserte kvener/finner som en underlegen minoritet. På tross av at Norge og Sverige skal beskytte kvener/tornedalinger/finner så har man i praksis sviktet dem. I praksis er det kvenske/finske i ferd med å bli fjernet. Det er det elevtallet forteller.

I Norge har det alltid vært en samisk politiker som har ledet denne politikken i de siste tiårene. Fordelen med å være involvert i samisk politikk i Troms og Finnmark er at det gir lettere tilgang til norske sentralmyndigheter vis a vis fylkespolitiker i de nordligste fylkene, i henhold til statssekretær Anti.

Den strukturelle diskrimineringen er merkverdig.

En nokså stor del av befolkningen i Sverige og Norge har finske/kvenske/tornedalske aner. De har hatt en markant annen kultur enn det skandinaviske. De har hatt en markant rolle i utviklingen av samfunnene spesielt i nord.

Det er da ikke lite ironisk, at dagens samfunn som satser 100 % på mangfold, nå er ute av stand til å benytte seg av det kvenskfinske mangfoldet. Det mest markante mangfoldet som er eksperter på lokale arktiske forhold. Dette mangfoldet er i praksis eliminert.

Og den foregår i en tid med klima, miljø og demografiske utfordringer av eksistensielle dimensjoner.

Vi bryr oss ikke om statssekretæren som skriver at kvenske anliggende er noe som foregår i Norge.

På agendaen i Karesuvanto er blant annet disse temaene:

  1. Hva skal kvenene gjøre videre med det finsk-ugriske samarbeidet etter stridighetene mellom Russland og Ukraina startet 24. februar i 2022?
  2. Felles prinsippsaker for kvener i Finland, Sverige og Norge (og Russland).
  3. Felles tiltak for kvener i Finland, Sverige og Norge (og Russland).

Det nordiske kvenmøtet i Karesuvanto avsluttes med et felles måltid.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2022-10-18T23:13:26+02:00oktober 18th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Statsbudsjettet – folkerettsstridig diskriminering av folkegrupper øker

Kvener/finner skal skjermes fra det norske samfunnet

Generalsekretær Rune Bjerkli

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund registrerer at Kommunal- og distriktsdepartementet er ute av stand til likestille norske skolebarn i forslaget til statsbudsjettet 2023. Statssekretær Nancy Porsanger Anti (SP) går nå så langt at kvener/finner skal skjermes fra det norske samfunnet.

Del denne på:

Den strukturelle statlige diskrimineringen fortsetter i enda større grad i statsbudsjettet 2023. Kvener/finner skjermes fra å kunne representere seg selv i offentlige beslutningsprosesser, fra å ha et levende språk og en levende kultur. Det er helt klart at noen mennesker (samer) er mer verdt enn andre mennesker (kvener/finner) i korridorene til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kvensk Finsk Riksforbund er fornøyd med at en økning på en – 1 – elev som tar finsk undervisning på videregående skole fra 2020 til 2021 gir seg et utslag på en økning på kr. 200.000 i undervisningsbudsjettet.

Dette på tross av at vi registrere den vanlige og svært alarmerende nedgangen i elever som tar finsk i grunnskolen. Det er helt klart at regjeringen må stake ut en ny kurs for å få opp tallet på elever som tar finsk for å nå visjon 2041. 

2041 er et bærekraftig antall elever som tar finsk. På dette nivået kan vi utdanne nye finsklærere fra våre egne kvenske/norskfinske rekker. Det må til en betraktelig økning i satsingen på undervisningstiltak frem mot år 2041. En del av dette er å satse på flere og bedre finsklærere. I dag er denne ressursen i Finland. Kvensk Finsk Riksforbund ser at dette må gjøres i en nordisk kontekst på statsbudsjettet.

Samtidig så ser vi at regjeringen øker forskjellen mellom samisk og finsk. Økningen til det samisk undervisning er på over 17 millioner på tross av nedgang i antallet elever fra 2021 til 2022. Med andre ord, på tross av en stor satsing, så er det ingen økning i antall elever som har samisk undervisning på skolen.

Vanligvis baserer man posten på trenden i antall elever. En nedgang fører til en mindre budsjettpost.

Staten utbetalte stipender til 340 elever som tar samisk på videregående skole i 2021. Det samme året utbetalte Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund stipender til 19 elever som tar finsk på videregående skole. I år har vi opplevd en økning på to stipender på videregående skole. Vi ser derfor at vår ordning har hatt en positiv virkning for antallet elever som tar finsk, så langt. Vi er bekymret for at staten vil motarbeide vårt tiltak gjennom en enda mindre synliggjøring av det finske språket til kvener/finner i Norge.

KDD har hovedansvaret for politikken MOT kvener/finner og politikken MED samer.

Vi reagerer på at elever som tar samisk er dobbelt så mye verdt for staten enn elevene som tar finsk. Staten bruker kr. 46.187 per samisk elev og kr. 22.535,- per finsk elev. Diskrimineringen øker år for år.

Vi har her ikke tatt i betraktning alle andre poster i statsbudsjettet som er langt mer diskriminerende enn kapittel 225 i statsbudsjettet.

Økningen i samiske tiltak er nok en gang større enn det de andre nasjonale minoritetene har totalt på statsbudsjettet. Kvener/finner med sine nasjonale minoritets-kolleger tatere/romanifolket, skogfinner, jøder, og romfolk opplever kutt i bevilgningene samlet sett.

Diskrimineringen er nå ledet av samisk statssekretær Nancy Porsanger Anti i sameavdelingen (de fleste jobber med samiske tiltak) i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). KDD har hovedansvaret for politikken MOT kvener/finner og politikken MED samer.

Del denne på:

Knyttneve
Knyttneve

Av |2022-10-09T16:24:50+02:00oktober 9th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Kvensk/finsk kulturpris 2022

VÄINÖ TERJE NILSEN

Kulturpris

Kvensk Finsk Riksforbund har på Landsmøtet 30. juli 2022 delt ut kvenske/finske kulturpriser til to personer som i flere tiår har vært viktige kulturbærere for det kvenske/finske på det vakre språket: Väinö Terje Nilsen og Erik Aleksander Lambela. På hovedbildet mottar Nilsen (t.v) kulturprisen fra Bjørnar Seppola. Nedenfor er begrunnelsen for Väinö Terje Nilsen sin pris.

Del denne på:

Kvensk/finsk kulturpris 2022 – Väinö Terje Nilsen

Väinö Terje Nilsen har vært levende interessert i musikk siden han var liten gutt. Han er levende interessert i den kvenskfinske kulturen og ble aktivt med i arbeidet helt fra den formelle starten på 1980-tallet.

Väinö Nilsen har markert seg som politiker i det kvenskfinske miljøet. Han var i mange år nestleder i Kvenlandsforbundet. Han har representert kvenfinnene på utallige møter med myndigheter, så vel på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Han har satt seg i respekt med sine velbegrunnede innlegg og kvasse replikker.

Nilsen har vært en av krumtappene i å føre den kvenskfinske kulturen videre på det vakre språket. Han har utmerket seg på flere felt med kompetanse og sjel.

Nilsen satt i tre år med lingaphone- og brevkurs for å lære seg å lese og skrive finsk. Han skriver både på standardfinsk og på den finske/kvenske dialekten fra Tana. Opp gjennom årene har han skrevet både lyrikk og prosa.

Han har tatt teaterutdanning, undervist skuespillets livskunst til barn/ungdom, og har vært en forkjemper for kvenskfinsk teater. Med standhaftighet har han presset på for å ha teater på språket. Han har selv fremført teater på språket.

Med sitt munnspill har han vært et fast innslag på festivaler og møter. Gjennom bekjente i munnspillmiljøet fikk han mulighet til å presentere sine ferdigheter i det finske mesterskapet for munnspillere i 2015. Han ble den første fra det kvenskfinske miljø som vant det finske mesterskapet. En tittel som rager høyt, tatt i betrakting at finske munnspilleres organisasjon har 12 000 medlemmer.

Han har på munnspill tryllet frem CD inkludert egne melodier som du finner i bokhyllene i mange kvenskfinske hjem.

Han er fortsatt aktiv i sitt 9de tiår. Dagen før utdelingen av prisen spilte han munnspill for de reisende på Lyngenferga i forbindelse med Nord-Norsk trekkspilltreff og Kveeni Suomi Festivaali.

Väinö Terje Nilsen er en verdig mottaker av kvensk/finsk kulturpris 2022.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

U
Uutiset

Av |2022-08-08T02:23:15+02:00august 7th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Kvensk/finsk kulturpris 2022

ERIK ALEKSANDER LAMBELA

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk Finsk Riksforbund har på Landsmøtet 30. juli 2022 delt ut kvenske/finske kulturpriser til to personer som i flere tiår har vært viktige kulturbærere for det kvenske/finske på det vakre språket: Erik Aleksander Lambela og Väinö Terje Nilsen. På hovedbildet mottar Lambela (t.v) kulturprisen fra Bjørnar Seppola. Nedenfor er begrunnelsen for Erik Aleksander Lambela sin pris.

Del denne på:

Kvensk/finsk kulturpris 2022 – Erik Aleksander Lambela

Erik Lambela kom tidlig med i det kvenskfinske arbeidet. Erik Lambela var en av de som stiftet Skibotn norsk-finsk forening i 1985. Denne foreningen eksisterer fortsatt under navnet Skibotn kven- og finneforening.

Lambela har siden lagt bak seg lang fartstid som tillitsmann for det kvenskfinske samfunnet. Han har vært et trofast medlem av styret i Skibotn kven- og finneforening i mange år. I perioder har han vært leder. Han bidrar på landsmøtene til Kvensk Finsk Riksforbund både med musikk, sang og som møtedelegat.

Erik Lambela har lært seg det finske språket og holder det ved like ved enhver anledning. Han har derfor vært en svært viktig kvenskfinsk kulturbærer i snart 40 år.

Hans engasjement kommer tydeligst frem når det gjelder sang og musikk. Han har bidratt med sitt trekkspill på mange kvenskfinske møter helt siden de første vanskelige oppstartsårene. Han har vært en av bærebjelkene på kvenskfinske musikkfestivaler.

Han har vært et sentralt medlem av sangkoret KvääniÄäni. Han ble tidlig med i koret og har vært en lojal og engasjert kvenskfinsk sanger siden.

Erik Aleksander Lambela har med sin lojale langvarige brede kulturutøvelse gjort seg verdig til å motta Kvensk/finsk kulturpris for 2022.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

U
Uutiset

Av |2022-08-07T01:07:02+02:00august 7th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Tittel

Gå til toppen