FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

På leting etter kvenkulturen

På leting etter et språk

Kvenkultur

Den viktigste delen av kvenkulturen er det finske språket. Det finske språket, finsk musikk og sang var i bruk blant kvenene både i hverdag og fest. De som saget planker og bord på denne sagstillinga, som stod i Skibotn i årene før krigen, snakket sammen på finsk. 

Del denne på:

Det som i sterkest grad preger kvenbevegelsen i dag er tilstrømming av unge mennesker som aldri selv har opplevd den levende kvenkulturen. De har, gjennom gamle kirkebøker og folketellinger oppdaget at en eller flere av deres forfedre, har vært omtalt som kvener. Dette har pirret nysgjerrigheten og nå er de ute på leting.

Av Bjørnar Seppola, Skibotn

De leter etter kvenkulturen. Men hvordan kan de finne kvenkulturen, når de ikke vet hva de leter etter? Enda vanskeligere blir det når de i tillegg blir loset inn på feil spor av godt voksne kvenske etterkommere som heller ikke har hatt den glede å oppleve kvenkulturen og den to-språklige dynamikken som fulgte kulturen, men er født etter at denne kulturen forsvant på deres hjemsteder.

De gamle kvener snakket finsk. De hadde finske bibler, finske sangbøker og en del av dem holdt finske aviser, men til ungdommene blir fortalt at finsk er noe helt annet enn kvensk, så innenfor den finske kultursfæren må dere i alle fall ikke lete. De blir anbefalt å holde god avstand til finsk, og blir fortalt at finsk ødelegger for kvensk. Noen ganger med et så sterkt uttrykk som at «finsk betyr døden for kvensk».

Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi

I tillegg blir ungdommene fortalt at kvensk er et gammelt språk som står i fare for å dø ut. Dette siste er en tvilsom påstand. Kvensk er ikke ett gammelt språk, men et nylig konstruert språk, i ferd med å bli introdusert. Det er et skrivebords produkt, skapt og utviklet på 2000-tallet av forskningsmiljøet ved Universitetene i samarbeid med Kvensk Institutt. Drivkreftene bak det nye kvensk språket er politiske. Introduksjonen av det kvenske språket skjer på bekostning av kvenenes eget finske språk, og kan derfor like lett oppfattes som en fortsettelse av fornorskningspolitikken.

Det kvenske språkets historie startet i 2005 da regjeringen besluttet at kvensk var et eget språk og ikke en dialekt av finsk. Dette var en beslutning basert på politikk.

Det neste viktige historiske steget kom da UIT Norges arktiske universitet og Kvensk Institutt arrangerte en startkonferanse for kvensk språk på Høyskolen i Alta i 2007. Jeg var til stede på den konferansen. Vi var flere som advarte mot ideen om å skape et nytt språk. Det kunne føre til en strid som ville skade saka som helhet. Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi, men vi vant dessverre ikke gehør.

Skeptikerne fra startkonferansen i 2007 er nå i ferd med å få rett. Etter 17 år, og adskillige 10-talls millioner, står det nye kvenske språket fortsatt i startgropa. Ingen av de som de som leter etter det, hverken yngre eller eldre, har funnet det. Det vil si, lært seg å snakke det, slik at de kan føre samtaler på språket. Det er det bare de ungdommene som støtter seg til kvenenes opprinnelige språk, finsk..

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-30T06:17:57+01:00mars 30th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 1

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok “Ruija Suomalaisia” har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 1.

OUTOJA SANOJA – Osa 1

  1. Aapa, lap. aahpe – suuri puuton suo, myös aava merenselkä
  2. Aapalintu, norj. Havhest – Fulmaria glacialis.
  3. Aapamies – merimies.
  4. Ahven, Jäämeren ahven- Sebastes norvegicus.
  5. Alkka, norj. alke – ruokki, Alca torda.
  6. Ankka – pieni viina- t. m. tynnyri, ankkuri.
  7. Autti haahka, Somateria mollissima
  8. Brugde – Selache maxima.
  9. Eno – iso joki, virta.
  10. Flynder- kampela, Pleuronectes platessa, Pl. flesus.
  11. Flöitti, norj. flöte- kerma.
  12. Gaissa – korkea tunturi, jonka huipuilla lumi pysyy kesät talvet.
  13. Halli, hallin pullo – puolen tuopin pullo.
  14. Hierua, norj. fjär- pakovesi, pakoveden paljastama ranta ja sen lähin vieri.
  15. Holkeri, norj. haakjäring – Jaämeren hai, Laemargus microcephalus.
  16. Houvi – vouti.
  17. Hurrikas – ensikertalainen.
  18. Hurti ruutta, norj. hurtigrute – matkustajalaivojen kulkuvuoro.
  19. Hyysä, norj. hyse- Gadus aeglefinus.
  20. Hämpööri, norj. femböring – iso purjealus, 5 airoparia.
  21. Hövesmanni, höösmanni- kalaveneen päämies.
  22. Höokäri – pieni kauppamies
  23. Ibmel – jumala.
  24. Iskurauta – tulusrauta.
  25. Isohylje – Phoca barbata.
  26. Isotinka, norj. Storting – suurkäräjät, Norjan valtiopäivät.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-11T04:31:09+02:00mars 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Et siste høringsinnspill til Stortinget i anledning Sannhets- og forsoningskommisjonen

Finsk språk – Et samfunnsliv på to bein

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund har fulgt Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid fra starten. Vi har vært skeptisk til arbeidet. Den har mer vært politisk enn en faglig utredning. Det at kommisjonen har helt sett bort fra tiltak for finsk språk som et forsonende tiltak er et resultat av det. Kvener/norskfinner har rett til undervisning i finsk språk på grunnskolen i Finnmark og Troms fylke.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund arbeider for revitalisering av den opprinnelige kvenkulturen. Denne kulturen bestod av norske borgere som snakket ulike finske dialekter. De av dem som fikk lære og lese, leste finske religiøse skrifter, finske blader og bøker. De spilte finsk musikk og de sang sanger med finsk tekst til finske toner og de lyttet til finske radiosendinger.

Det var denne kulturen fornorskningspolitikken tok fra oss og som Kvensk Finsk Riksforbund vil ha tilbake gjennom forsoningsarbeidet. Å få språket tilbake er det eneste tiltak som kan erstatte fornorskningstiltakene og derved danne grunnlag for forsoning. Får man språket tilbake vil det øvrige innholdet i kvenkulturen, som musikk, historie, håndverk og kunst følge med.

Vårt krav er at de som føler at de har mistet sitt eget språk gjennom fornorskningspolitikken, skal få språket tilbake gjennom tiltak finansiert av norske myndigheter. Det vil si opplæring og frikjøp fra arbeid i de årene som er nødvendig til å lære et språk opp til et nivå hvor man kan delta i vanlige samtaler. Det vil si opp til nivå C2 i Det felles europeiske rammeverket for språk. Opplæringen skal skje ved individuelle programmer, og forpliktende kontrakter med den enkelte av de som mener seg fratatt språket, og som ønsker det tilbake gjennom betalt opplæring, forplikter seg til å delta i opplæringen.

Vår visjon er 2041 elever på grunnskolen som har finsk språkundervisning i år 2041. Dette vil være et bærekraftig nivå for vårt finske språk i Norge. Vi ønsker oss et finsk språk som kan bidra til å videreføre den kvenske/finske kulturen i Norge, det grønne skifte, til næringsliv og forsvar. Mye av NATOs geografi i nordområdene er på finsk. Selv US MARINES bør lære seg litt finsk.

Det må etableres en egen opplærings-institusjon som leder arbeidet med å gjenvinne språket. Kvensk Finsk Riksforbund har kompetanse til å kunne utrede og etablere en slik institusjon i samarbeid med myndighetene dersom det kan framskaffes midler til utredning og senere etablering.

For de aller fleste kvener er det finsk språk som er tapt og ønskes å få tatt tilbake, og som vi ønsker å konsentrere oss om.

Nå er det slik at kvener/norskfinner IKKE har mulighet til å jobbe med sitt finske språk med støtteordninger som er spesielt rettet mot folkegruppen, for eksempel Kap. 567, post 73. Men vi kan jobbe med det finske språket vårt med støtte fra generelle støtteordninger.

Mer enn 90 % av de elever og foreldre som velger kvensk og finsk i skoleverket, velger finsk. Kvensk Finsk Riksforbund mener det er en selvfølge at norske myndigheter skal respektere kvenske/finske foreldre og barns rett til fritt valg av språkform. Det store flertall av kvener, de som bruker finsk, har i dag ikke noe tilbud og/eller oppfølging fra myndighetenes side. Dette mener vi er galt.

I tillegg til disse tiltak, som er voksenopplæring for de som har mistet språket og/eller ikke fikk lese- og skriveopplæring i eget språk, finsk, mens de gikk på grunnskole i Norge, krever vi at det utvikles tilbud på finsk til kvenskfinske elever i barnehager, grunn- og videregående skoler. For å kunne komme i gang med slik opplæring kreves endringer av Lov om opplæring og lov om barnehager. I tillegg kreves det nødvendige ressurser. En barnehage for kvenskfinske barn skal kunne tilbys med samme nivå på foreldrebetaling som barnehage til norsk-norske og samiske barn.

For Kvensk Finsk Riksforbund er gjenoppbygging av to-språkligheten i de kvenske samfunn en forutsetning for forsoning. De tilbud vi får, med kventeater på norsk, kvenfestivaler på norsk, kvenske sentra på norsk, og kvensk litteratur på norsk anser vi som en fortsettelse av fornorskningspolitikken. De tilbudene er derfor ikke et forsoningstiltak sett fra vår synsvinkel.

Hilsen

Skibotn, 15. mars 2024
Kvensk Finsk Riksforbund
-styret-

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-26T01:39:12+01:00mars 21st, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Høringsinnspill til Stortinget i anledning Sannhets- og forsoningskommisjonen

Barn og ungdom ønsker finsk språk

Båtsfjord

Når Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport av 1. juni 2023 så ønsker ungdommen og språkbrukerne å komme med et innspill som taler det finske språkets sak.

Del denne på:

Vi registrerer at kommisjonen ønsker at det iverksettes tiltak for kvensk språk. De ønsker ikke tiltak for finsk språk.

Kvener kan også bruke finsk som hjertespråk, disse kvenene er også anerkjent som nasjonal minoritet. Det er ikke bare ønsket til noen få med språket til hele den nasjonale minoriteten som trues, uten støtte kan ikke finsk overleve hos de som har tatt det på seg å lære det videre, og uten finsk så dør kvensk også.

Vi krever tiltak for finsk språk på lik linje med all annen språkundervisning og språklige tiltak i Norge og ønsker at komiteen tar dette med videre i arbeidet.

Kvensk Finsk Studentnettverk tok initiativ overfor vår voksenorganisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, om å arrangere et folkemøte med Sannhetskommisjonen. Dette ønsket fikk vi oppfylt, og det ble i mars 2022 arrangert et folkemøte i Storfjord kommune. På dette folkemøtet ble kommisjonen gjort oppmerksom på et stort flertall av elever i Troms og Finnmark foretrekker undervisning i finsk språk.

I vår finskundervisning inngår mye dialekt. Vi får innføring hvordan det finske språket også har vært brukt lokalt, for eksempel i Båtsfjord hvor to av våre styremedlemmer har vokst opp med finsk undervisning.

Norge har ratifisert FNs konvensjon for barnas rettigheter (Barnekonvensjonen). Konvensjonen inkluderer våre rettigheter til finsk språk:

Innledning

…alle har krav på de rettigheter og friheter som er fastsatt i disse, uten forskjellsbehandling av noe slag på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendomsforhold, fødsel eller annen stilling, …

Art 2.

  1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

Art 17.                          

Partene erkjenner massemedienes viktige rolle og skal sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra forskjellige nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som har som formål å fremme barnets sosiale, åndelige og moralske velferd og fysiske og psykiske helse. For dette formål skal partene:

  1. c) oppmuntre produksjon og spredning av barnebøker,
  2. d) oppmuntre massemediene til å ta særlig hensyn til de språklige behov hos barn som tilhører en minoritetsgruppe eller et urfolk,

Art 20.

  1. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Art 29.

  1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
  2. c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,

Art 30.

I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.

Art 40.

  1. For dette formål og idet det tas hensyn til relevante bestemmelser i internasjonale instrumenter, skal partene særlig sikre at:

(vi) å få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke forstår eller snakker det språk som blir brukt,

Våre ønsker

Vi ønsker at komiteen går foran og sørger for at de foreldre og barn som ønsker å beherske sitt finske språk får all anledning til det. I dag har vi ikke tilgang på finsk i barnehager og i liten grad anledning til å studere på og i finsk på høyskole/universitet. Dette vil vi ha mulighet til.

Vi har en konkret visjon om 2041 grunnskoleelever som har finsk undervisning i år 2041. På dette nivået kan vi utdanne nok finsklærere i Norge. Rundt år 2000 var det 1000 elever som hadde finsk på skolen. Vi ser for oss at det lages egne læreplaner for finsk språk, og at man på sikt kan være i stand til å tilby all undervisning på språket på enkelte plasser.

Vi ønsker støtteordninger for å produsere finske bøker, massemedietilbud på finsk i Norge, og samarbeidsordninger med spesielt Finland innen skole, næringsliv, og offentlig forvaltning. Dette vil støtte opp under en målsetting om å gjøre det finske språket levende i Norge for alle barn og foreldre som har rett til det i forhold til Barnekonvensjonen.

Vi ser frem til at komiteen sørger for at vårt finske språk får mye bedre kår enn det har i dag.

Vi kommer fremdeles til også å bruke norsk.

Båtsfjord, 15. mars 2024
Kvensk Finsk Studentnettverk
-styret-

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Nuoriso
Nouriso tekst
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-26T01:42:04+01:00mars 21st, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Europarådet med massiv støtte til Kvensk Finsk Riksforbund

Europarådet støtter finsk språk og internasjonalt arbeid

Kvensk Finsk Riksforbund delegasjon

Kvensk Finsk Riksforbund får gehør fra Europarådet. Europarådet stiller store spørsmålstegn til norske myndigheters håndtering av det finske språket og manglende støtte til det internasjonale arbeidet. På bildet (innfelt) fra venstre: Ivar Dervo, Vegard W. Tengelsen, Rune Bjerkli, Bjørn R. Bolstad og Ida-Elise Seppola Asplund (Fotograf: Evelyn Tayco Førstemann Nilsen). Hovedbildet er fra Strasbourg, hovedkvarteret til Europarådet.

Del denne på:

Norge har forpliktet seg til to internasjonale avtaleverk for nasjonale folkegrupper som er administrert av Europarådet. En rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og et språkcharter for minoritets- og regionspråk. I forbindelse med Europarådets femte evaluering av Norges forpliktelser overfor kvener/finner har Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) vært aktive. Vi har spesielt vunnet frem i språksaken og internasjonalt samarbeid. I stillhet huker vi av for den strukturelle diskrimineringen norske myndigheter påfører kvener/finner vis a vis samene.

KFR troppet mannsterke opp med fem delegater på møte mellom Europarådet, kvener/finner, tater/romanifolk, rom, jøder, skogfinner, og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) 24. november i Oslo.

Evalueringsrapportene til Europarådet er skrevet etter forhandlinger med KDD. Det vil si at rapportene er diplomatiske i ordlyden, ikke nordnorsk.

Kvenrose linje
Kulturell berikelse - politisk besvær

Kvensk Finsk Riksforbund fikk skryt av sine nasjonale minoritetskollegaer for å ha oversatt en 100 siders rapport fra norsk til engelsk. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nektet å oversette den til engelsk. Telemarksforsking skrev i 2019 «Kulturell berikelse – politisk besvær» for KDD. Rapporten var svært negativ til jobben som KDD gjør overfor de fem folkegruppene. Kvensk Finsk Riksforbund sørget for at Europarådet kunne lese den knusende rapporten.

Kvenrose linje
Finsk språk

1. Det finske språk

KFR hadde et stort fokus på det finske språket i sine (tilleggs-) skyggerapporter til Europarådet. Vi vant frem mot de finskfiendtlige holdningene til den samisk dominerte avdelingen i KDD som styrer kvenske/finske saker.

Europarådet rapporterer det mislykkede forsøket til KDD å få logikk inn i sin holdning til det finske språket. En illustrerende setning i Europarådets rammekonvensjonsrapport om Norge finner vi på side 29 der de tørt bemerker:

Den rådgivende komité tar norske myndigheters erklæring om at finsk anses som en variant av det kvenske språket til etterretning, …

KDD har ikke klart å forhindre Europarådet fra å avsløre KDD sin absurde og alternative virkelighetsforståelse. Unni Huru og Norske kveners forbund lever i samme virkelighet, de forsøkte å kansellere KFR og sannheten ved å be KDD om ikke å slippe KFR til i språksaken.

I Oslo påpekte Europarådet at artikkel 10 i rammekonvensjonen sier at det er folk selv som bestemmer hva som er deres språk. Europarådet sier derfor at finsk er et minoritetsspråk i Norge når store deler av kvener/finner blant annet ønsker det på skolen. På nordnorsk blir dette: Norske myndigheter må anerkjenne finsk som et etnisk (minoritet/folkegruppe) språk i Norge fullt ut, omgående.

Fra talerstolen manet statssekretær Nancy Porsanger Anti, som har nektet å ha møte med Kvensk Finsk Riksforbund, til samarbeid og at kvener/finner ikke måtte konkurrere seg i mellom.

Generalsekretærer Rune Bjerkli i KFR forlangte da å komme med en replikk der han like tørt som Europarådet bemerket:

Mener statssekretæren at vi bare skal ha et parti i Norge, også?

Kvener/finner skal kunne være uenige på lik linje som vi har forskjellige politiske partier på Stortinget.

Den finsk-ugriske verdenskongress

2. Det finsk-ugriske samarbeidet

Kvensk Finsk Riksforbund kritiserte KDD i sin skyggerapport for ikke å støtte kvener/finner sitt internasjonale arbeid.

Europarådet var helt enig og kom med følgende anbefaling:

Den rådgivende komité oppfordrer myndighetene å trappe opp støtten til kvensk/norskfinsk internasjonalt samarbeid.

Europarådet viser spesielt til at kvener/finner har sterke kulturelle og språklige fellesbånd med Norden, Baltikum, og fremhevet spesielt KFRs kvenske lederrolle på Den finsk-ugriske verdenskongress.

Elefanten samisk kvensk/finsk

3. Den statlige strukturelle diskrimineringen av kvener/finner og samer

Vi observerte også en tredje stille seier – vi fikk eksponert virkningen av forskjellsbehandlingen av kvener/finner og samer.

På tross av at samene ikke har stor nytte av de europeiske minoritetsrettighetene så hadde man for første gang i 2022 tatt del i arbeidet med rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Vi er derfor seks nasjonale minoriteter i Norge:

  1. Jøder
  2. Kvener/finner
  3. Romfolk/sigøynere
  4. Samer
  5. Skogfinner
  6. Tatere/romanifolk

Rundt en tredel av rapportene var om samiske forhold. De fem som rapportene er viktige for fikk derfor mindre plass.

Vi er like mye verdt som samene. (A) Nå har samene begynt å forholde seg til at de ikke er den eneste etniske gruppen med lang tilhørighet til Norge.

Sametinget vet at KFR vil ta opp diskriminerings- og forskjellsbehandlingen som Norske samers riksforbund presser frem. (B) Ingen representanter fra samisk hold dukket opp på møtet med Europarådet, de vil unngå et møte med fakta og KFR.

Vi tok opp samenes uteblivelse i plenum, og la frem flere eksempler på forskjellsbehandling. Statssekretæren ignorerte problemet ved ikke å forsvare eller ta opp diskrimineringspolitikken. (C) Hun gjorde seg selv skyldig i noe hun selv trakk frem som en stygg form for hets: Usynliggjøring/ignorering.

KFR har eksponert et tabu i norsk politikk på høyt myndighets- og internasjonalt plan.

Elefanten samisk kvensk/finsk

Videreføring av Europarådets anbefalinger

Generalsekretær Rune Bjerkli sier at KFR i 2023 vil jobbe videre med å bruke Europarådets anbefalinger i dialog med norske myndigheter for å bedre den kulturelle situasjonen til norskfinner og kvener.

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2022-12-31T03:00:45+01:00desember 30th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvensk Finsk Riksforbund tar statsbudsjettet til Stortinget

Også Kulturrådet reagerer på det kvenskfinske budsjettet

Statsbudsjett

Generalsekretær Rune Bjerkli og styremedlem Tobias Eriksen i Kvensk Finsk Riksforbund ser nå frem til å møte på Stortinget for å ta opp KDD sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund har allerede sendt inn et skriftlig innspill. I dette innspillet tar vi opp det lille budsjettet som nasjonale minoriteter har å rutte med, og Visjon 2041. Vi må iverksette realistiske skoletiltak for å nå elevtallet 2041 innen år 2041. Det er verdt og merke seg at Kommunal- og distriktsdepartmentet (KDD) har det overordnede ansvaret for nasjonale minoriteter og at vi derfor også tar opp skolebudsjettet selv om det formelt håndteres av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 567 post 70 og 73 – Følgende er utdrag fra søknaden til Kulturrådet som Kvensk Finsk Riksforbund bifaller:

Ifølge Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter er Norge forpliktet til å ivareta nasjonale minoriteters rettigheter på alle samfunnsområder, inkludert kulturfeltet.

I Stortingsmeldingen «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk» fra 2021, understrekes det at regjeringen vil legge til rette for en aktiv politikk overfor de nasjonale minoritetene. Et av hovedmålene for politikken er at nasjonale minoriteter skal kunne delta aktivt i samfunnet og kunne uttrykke og videreutvikle sine språk, identitet og kultur.

Kulturrådets vurdering er at drifts- og prosjektordningen er et viktig virkemiddel for å overholde de internasjonale forpliktelsene, og for å oppnå de nasjonale målsetningene på området.

Siden Kulturrådet overtok forvaltningen i 2019 har de økonomiske rammene for ordningen kun hatt små justeringer. I denne perioden er det samlet erfaring gjennom søknadsbehandling, tilskuddsforvaltning og dialog med feltet, og Kulturrådet mener det er behov for en økning av rammen med friske midler.


Nøkkeltall – Kommunal og distriktsdepartementet

Rammen på post 70 er i 2022                         8 197 000 kroner

Søknadsbeløp driftstilskudd i 2022 er           11 130 500 kroner *

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                     5 667 000 kroner

Søknadsbeløp prosjekttilskudd i 2022 er      26 000 300 kroner

Tildelt driftstilskudd for 2022 er                       5 667 000 kroner

Tildelingene til prosjekttilskudd for 2022 er ikke ferdig behandlet ennå, men det gjenstår 2 530 000 kroner av rammen som utgjør 9,73 % av søknadssummen (per 1. mars 2023)

* (Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Behovet er langt større enn 11 millioner kroner. Søknadssummen gjenspeiler den lille posten som er gjort tilgjengelig i alle år, og at man søker om det man fikk årene før. Søknadssummen er kunstig lav.


Driftstilskudd

Organisasjonene er sentrale aktører i arbeidet med dialog mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter. De fyller også en viktig rolle med å fremme minoritetsgruppenes Interesser overfor sentrale aktører i samfunnet.

…

Dette viktige arbeidet begrenses i dag, fordi organisasjonene hverken har kapasitet eller økonomiske rammer til å igangsette en bred satsning på området.

…

Kulturrådets vurdering er at manglende profesjonalisering svekker organisasjonene, og vurderingen er at de nå ikke har de rammevilkårene som er nødvendig for å fylle rollen godt overfor lokallag og medlemmer. Den eksisterende rammen er heller ikke tilstrekkelig for at de små miljøene skal kunne være aktive politisk på nasjonalt nivå.

I sum er det et betydelig behov for kapasitetsbygging og profesjonalisering. Kulturrådet mener at arbeidet med å bygge bærekraftige organisasjoner må gå over tid, med en trinnvis oppskalering etter hvert som organisasjonene utvikler sterkere miljøer.


Avslutning

Det er et økende søkelys på nasjonale minoriteter som en del av et mangfold i Norge, og en større forståelse av at gruppenes kultur er en del av Norges felles kulturarv.

Kulturrådet arbeider nå for økt mangfold i kultursektoren, og nasjonale minoriteter er en prioritert gruppe. Vi opplever stadig mer oppmerksomhet på gruppene fra ulike aktører i kunst- og kultursektoren. Sammen med det økende nedslagsfeltet for ordningen internt i minoritetene, ser Kulturrådet et godt potensial i drift- og prosjektordningen som et virkemiddel for aktiv samfunnsdeltagelse og utvikling og formidling av språk, identitet og kultur.

Kulturrådet søker om en økning på 4 millioner kroner til styrking av drifts- og prosjektordningen til nasjonale minoriteter.

(Kvensk Finsk Riksforbund sin kommentar) Kvensk Finsk Riksforbund vil poengtere at 4 millioner må være et startskudd for en 4 millioners økning hvert år fremover. Budsjettet er kunstig lavt nå i forhold til Norge sine folkerettslige forpliktelser overfor nasjonale minoriteter. Vi vil påpeke at KDD forkastet søknaden fra Kulturrådet fordi den var “for seint innlevert” primo mars 2022.

KVENSK FINSK RIKSFORBUNDS EGET INNSPILL

Kap. 225. Post 63 og 67 – Realistiske skoletiltak

Kvensk Finsk Riksforbund er fornøyd med at en økning på en – 1 – elev som tar finsk undervisning på videregående skole fra 2020 til 2021 gir seg et utslag på en økning på kr. 200.000 i undervisningsbudsjettet.

Dette på tross av at vi registrerer den vanlige og svært alarmerende nedgangen i elever som tar finsk i grunnskolen. Det er helt klart at regjeringen må stake ut en NY kurs for å få opp tallet på elever som tar finsk for å nå visjon 2041.

2041 er et bærekraftig antall elever som tar finsk. På dette nivået kan vi utdanne nye finsklærere fra våre egne kvenske/norskfinske rekker. Det må til en betraktelig økning i satsingen på undervisningstiltak frem mot år 2041. Først og fremst må tiltakene være de rette.

Frem til at elevtallet 2041 er oppnådd betrakter vi at kvener/finner er utsatt for en fornorsking av norske myndigheter. Elevene og de foresatte generelt sett vil ha finsk. Det er kun i Porsanger det er en interesse for kvensk.

Det er folk som har rettigheter til språk, ikke språk som har rettigheter til brukere.

Det er ingen trøndere som krever opplæring i trøndersk, og i alle fall ikke det trønderske språket som vi hadde for 100 år siden.

Det eneste fornuftige er det grenseoverskridende finske språket. Den finske Bibelen har vært det skriftlige utgangspunktet siden 1500-tallet for alle finsktalende. Kvener skal kunne kommunisere med slekt, venner og kvener i Sverige, Finland, og når tiden tillater det, Russland. Dette har Norge ratifisert internasjonale konvensjoner på.

Staten finansierer gjennom Sametinget stipender til 340 elever som tar samisk på videregående skole i 2021.

Det samme året utbetalte Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund stipender til 19 elever som tar finsk på videregående skole. I år har vi opplevd en økning på to stipender på videregående skole.

Vi ser derfor at vår ordning har hatt en positiv virkning for antallet elever som tar finsk, så langt.

Vi er bekymret for at staten vil motarbeide vårt tiltak gjennom en enda mindre synliggjøring av det finske språket til kvener/finner i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2022-10-19T00:40:03+02:00oktober 19th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Seppola svarer Skanke om språket

Finskopplæring ødelegger ikke for kvensk

Bjørnar Seppola

Styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund Bjørnar Seppola liker ikke feilinformasjonen om finsk og kvensk språk som i sommer blant annet har kommet fra Kvensk institutt. Finsk er ikke et hinder for kvensk.

Del denne på:

Flere markerte talspersoner for kvensk språk har nå i sommer rykket ut med at opplæring i finsk er et hinder for opplæring i kvensk. Det gjelder framtredende aktører som for eksempel leder av kvensk institutt, Hilde Skanke og en av veteranene i kvenpolitikken, Mary Kristiansen, Oslo, opprinnelig fra Børselv.

Av Bjørnar Seppola

Bjørnar Seppola

Dette er dessverre feilinformasjon hva gjelder forholdet mellom kvensk og finsk i skolen. Det er ikke sant at finskopplæringen bruker opp midler som kunne vært brukt til opplæring i kvensk. Der er midler nok til begge deler. Alle lærertimer til opplæring i så vel kvensk som finsk refunderes av myndighetene. Det er tilgang på elever det er mangel på.

Problemet for det nye kvenske skriftspråket er at de som bruker det, ikke lærer sine barn kvensk i hjemmet, mens det blant de som bruker finsk finnes noen 10-talls familier som gjør det. Av dette finske miljøet kommer det så ca. 30 ungdommer pr årskull som avlegger grunnskoleeksamen, 10 klasse, med finsk på vitnemålet, mens det fra miljøet rundt forkjemperne for kvensk språk i de senere år har det knapt vært en eneste 10-klassing som har valgt eksamen i kvensk. Dette til tross for at det er fult mulig å avlegge avgangsprøve med kvensk på vitnemålet. Alle eksamensoppgaver i finsk, blir etter krav fra kvenskmiljøet, oversatt til kvensk skrivemåte, men det er altså knapt en eneste 10-klassing som har valt å bruke disse kvenskspråklige oppgavene ved.

De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Vi hadde fått en mer fruktbar diskusjon om de to mødre og kvensk språk- forkjempere, nevnt ovafor, som nå gir oss som bruker finsk skylda, i stedet hadde startet med å spørre seg selv om hvorfor de selv valgte å ikke lære sine barn å snakke kvensk fra de var små. Svaret på det spørsmålet er trolig det samme som hvorfor dagens foreldre ikke lærer sine barn å snakke kvensk. Dog med den forskjell at de aller, aller fleste av dagens kvenske mødre, i motsetning til forrige generasjon, ikke kan språket selv. Å gi finskmiljøet skylda, er å rette baker for smed. Finskmiljøet er en støtte for kvenarbeidet. De fleste lærere og kulturarbeidere i kvenmiljøene kommer fra Finland, Russland, Hellas og andre europeiske land, svært få fra Norge.

Skoleverket gir i dag lese- og skriveopplæring i både kvensk og finsk. Det er riktig at det er få lærebøker, men det er mange flere lærebøker i kvensk (og finsk) enn da undertegnede lærte språket. I tillegg fins det i dag ei digital ordbok på nettet, og kvenske språksentre man kan henvende seg til. Men det fins foreløpig ikke språksentre for finsk.

Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur

Skoleverket kan gi opplæring i lesing og skriving av både kvensk og finsk. Men den praktiske bruken av språket må i tillegg foregå i familiene og samfunnet utenfor skolen. Om språket ikke brukes utenom skoletimene, kan skoleverket og lærerne lite gjøre.

Ved å spre uriktig informasjon om at finsk ødelegger for kvensk, sager de over den greina som kvenkulturen sitter på. Det finske skriftspråket har i over 300 år vært den viktigste støttepilaren for kvensk kultur. Om denne pilaren faller bort, er framtida for kvenkulturen høyst usikker. I fagplanen for finsk gis det også opplæring om kvensk. Finskopplæringa er den viktigste støttespilleren det kvenske skriftspråket har. Hvorfor har de da valgt å angripe finskopplæringa?

Del denne på:

Knyttneve
Informaatio - info

Av |2022-08-04T02:51:01+02:00august 4th, 2022|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Det finske språket er mest interessant for de yngre

Åpent brev til Prinsessen: Ta vare på de stygge andungene som lærer seg finsk

Kvensk Finsk Studentnettverk

H.K.H Prinsesse Ingrid Alexandra og flere statsråder har fått et åpent brev om det finske språket i Norge fra styret i Kvensk Finsk Studentnettverk ved Mathias Bergmo (Nordreisa), Andreas Syrstad Collins (Oslo) og Tobias Eriksen (Båtsfjord). Foto: Kvensk Finsk Riksforbund (innfelt) og PublicDomainPictures/pixabay.com.

Åpent brev til H.K.H Prinsesse Ingrid Alexandra, kulturminister Anette Trettebergstuen, kunnskapsminister Tonje Brenna, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, forsvarsminister Bjørn Arild Gram, og kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Del denne på:

Eventyret om Den stygge andungen er en av H.C. Andersens mest berømte. Eventyret gir et godt bilde på hvordan sentrale myndigheter behandler det finske språket til kvener og finner i Norge. De behandler det finske språket som om det ikke eksisterer og at kvener/finner i Norge ikke bruker eller ikke skal bruke det. Nå begynner fakta i språksaken å komme frem.

Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund har for andre år på rad delt ut Suomen apuraha (finsk stipend) til elever på videregående skole og ungdomsskolen. Vårt mål er at stipendordningen for elever som har finsk i fagkretsen (finsk, meänkieli, eller kvensk) skal motivere flere til å lære seg finsk.

Elever i Troms og Finnmark har rett til undervisning i finsk eller kvensk. Dette er en rett man har som følge av at mange har en kvensk/finsk bakgrunn i Troms og Finnmark. I år har vi delt ut 21 stipender til de tre klassetrinnene på videregående skole samt ni stipender til elever i 10. klassetrinn. 29 av disse 30 stipendmottakerne har finsk på timeplanen.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Suomen apuraha fordelt på klassetrinn i 2020/21 og 2021/22 

Finsk er et like viktig fellesspråk i de nordlige deler av Norden, som skandinavisk er i de sørlige delene av Norden.

I 2022 har utdanningsdirektoratet for første gang inkludert elevtallene for både finsk og kvensk i grunnskolestatistikken. En stor majoritet tar finsk. De med en nær tilknytning til det kvenske/finske velger altså i store trekk å lære seg det finske språket. Det finske språket er barnas og ungdommens språk i Troms og Finnmark.

Den stygge andungen

Likevel så betrakter departementene ikke finsk som vårt språk. Dette arbeidet er ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). I 20 år har KDD i stedet satset på å utvikle et eget finsk språk i Norge, det kvenske språket. Den ensidige og folkerettsstridige satsingen på det kvenske språket har ført til et dokumenterbart resultat: Antallet elever som tar finsk har gått drastisk ned siden 2002.

KDD behandler det finske språket i Norge som Den stygge andungen i H.C. Andersens berømte eventyr.

Å kunne kommunisere kan være forskjellen mellom liv og død

Et språk er først og fremst noe man bruker for å kommunisere med. Vi er interessert i å kunne kommunisere med våre slekter og venner som snakker finsk i spesielt Finland og Sverige. Dette er vår rett som KDD ignorerer fullstendig. Folkeretten er klar på at vi skal gjøres i stand til å kommunisere med vårt folk uansett på hvilken side av grensene de bor.

Vi er interessert i å skape flere bærekraftige næringer og arbeidsplasser gjennom nærmere kontakt med spesielt Finland. Troms og Finnmark handler nesten ikke med verken Russland eller Finland. Nå er det virkelig på tide å satse på Finland som handelspartner, ikke minst å dra nytte av hverandres grønne arktiske løsninger.

Nå som Finland blir medlem av NATO så er det livsviktig med et godt samband. Å ha soldater som kan finsk kan være forskjellen mellom å ha alle lemmer intakt eller ikke, ja, forskjellen mellom liv og død.

H.C. Andersens budskap

Den stygge andungen til KDD blir en stor hvit vakker svane. Det finske språket er vår kulturelle svane. Ta vare på barn og ungdom som lærer seg finsk, nå!

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

H.C. Andersen (1805 – 75) skrev mange eventyr. Den danske forfatteren har fått sine tekster oversatt til over 100 språk. Bibelen er den eneste boken som er oversatt til flere språk.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-06-23T11:36:46+02:00juni 23rd, 2022|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , |

Et storpolitisk paradigmeskifte i nord

Den finske panssarivaunu – fra trussel til alliert

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (SP) bør oppgradere evnen soldater og befal har til samband og kommunikasjon mellom Norge og Finland når vi nå blir allierte i NATO.

Del denne på:

I Aavasaksa, Ylitornio (ca. 220 km vest for den nåværende finsk/russiske grense) står enda keiserhytta til den russiske tsaren slik at han og keiserinnen kunne skue over store deler av Tornedalen. For bare litt over ett hundre år siden grenset også Troms mer eller mindre direkte mot Russland. Dette har vært en russisk-finsk utfordring i mange år, med store konsekvenser for kvener/finner. Når Norge, Finland og Sverige blir allierte i NATO vil vi få en helt ny situasjon.

Storpolitisk var kvener og finner betraktet som russefinner

Norske myndigheter betraktet Finland og russefinnene som en trussel helt opp til våre dager. Den kommunistiske overtakelsen av det russiske keiserriket og Finland sitt påtvungne forhold til Sovjet etter andre verdenskrig forlenget følgene også for russefinnene på norsk territorium.

Sett fra Oslo har russefinnene lenge vært et problem. Allerede da den norske/danske og svenske/finske grensen ble satt i 1751 var det finske en utfordring. Problemet ble enda større etter 1809 da Sverige byttet herredømmet over Finland med Norge. Etter 1814 ble satsing på det norske viktig for den nye nasjonalstaten.

  • Det ble iverksatt tiltak der finske familienavn måtte byttes ut med norske, for å eie jorda man dyrket.
  • Man fikk ikke eie fiskebåt, hvis man var tilknyttet Finland.
  • Og, familier ble splittet opp om mor eller far var for tilknyttet til Finland.

På tross av dette, den naturlige vandringen fortsatte på Nordkalotten mellom land og vann, mellom slekt og venner, slik man hadde gjort i tusener av år som ett folk.

Den dag i dag kjører norske myndigheter på med en politikk der resultatet er en avfinnifisering (fornorskning) av befolkningen. Dette arbeidet har siden år 2000 blitt ledet av statsrådene og samiske statssekretærer i Kommunal- og distriktsdepartementet.

En god del av befolkningen i Nord-Norge har røtter i det finske og (ble) ansett som potensielle forrædere av norske myndigheter. Til og med soldater fra Nord-Norge under andre verdenskrig ble behandlet som utskudd i etterkant:

  • Kjerringene ble tilbudt å kjøpe krigsmedaljer fra staten for sine falne menn.
  • Selv ikke Dronning Elisabeth II har tjenestegjort like lenge som soldatene som ventet til 2022 på sine medaljer– 77 år etter 8. mai ble en merkedag.
  • Partisanene vil gå igjen som pirater på de syv hav før de får sin anerkjennelse.

De storpolitiske følgene Ukraina har for kvener og finner

Da russiske tropper dundret inn i Ukraina i februar forandret verden seg. Vi er nå inn i en prosess der Finland går fra å være en trussel for Norge til å være en alliert av Norge i NATO. Nå vil det finske (kvenske) endelig bli verdsatt.

Samtidig skjer det en enda større forsvars- og utenrikspolitisk endring i Sverige. Nøytralitetspolitikken som har vedvart i flere hundre år blir nå byttet ut med medlemskap i NATO. Også Sverige har drevet en hard forsvensking av det finske i de fleste år. Også her vil det finske (kvenske) stige i verdi.

Det nordiske blir endelig en finsk og skandinaviske enhet

Trusselen for nabolandene Finland, Sverige og Norge er nå Russland. En stor prosentpost på statsbudsjettet i alle de aktuelle nordiske landene vil heretter skytes inn i et nordisk forsvarssamarbeid innad i NATO-rekkene.

For å sette de betydelige summene og mulighetene i perspektiv; samlet sett har de nordiske landene et like stort bruttonasjonalprodukt som Russland.

BNP Norden Russland

Nordens BNP var omtrent like stor som Russlands BNP i 2017

Med dette kan det for eksempel følge store nordiske militærkontrakter. Dessverre så har nordnorske politikere ignorert det kvenske/finske og bifalt sentrale myndigheters kamp mot det kvenske/finske i alle år.  Vi mangler derfor den mellomfolkelige infrastrukturen, som er vanlig mellom naboland, til et felles løft av samfunnene på flere sider av grensene i nord.

Vi har alltid vært allierte – nå blir alliansen politisk stadfestet

Nå må alle ansvarlige parter investere en tanks i det mellomfolkelige kvenske/finske samarbeidet. Å kunne kommunisere på det finske språket og gjenopprette de naturlige forbindelsene øst-vest i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland vil være mer verdt enn flere tanks.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-07-26T04:38:24+02:00juni 18th, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |

Innspill til handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Visjon: Den tre-språklige skolen

Telemarksforsknings rapport om KMD

I et møte med statssekretær Nancy Herz (t.v) i Arbeids- og inkluderingsdepartmentet har generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund Rune Bjerkli (t.h) foreslått en tre-språklig skole som et tiltak mot diskriminering og rasisme. Det er på tide å se på det flerkulturelle som en ressurs som må mobiliseres og ikke noe som bare skal integreres.

Del denne på:

Den internasjonale dagen mot rasediskriminering markeres 21. mars. I den forbindelse var Kvensk Finsk Riksforbund invitert til et møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi poengterte at gjennom historien så er det myndigheter som er ansvarlig for de verste eksempel av diskriminering og rasisme. Vi ønsker at myndighetene ser på det flerkulturelle som en ressurs, og at det blant annet innføres en tre-språklig skole. Dette kan skape mange nye arbeidsplasser og styrke selvfølelsen til mange nordmenn.

Den statlige strukturelle diskrimineringen / rasismen

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener/finner med lokalforeningen over hele landet.

Vi må ikke glemme at de største overgrepene gjennom historien er gjort av stater/myndigheter. Det er begrenset hva enkeltpersoner kan påføre av skader. Krigen i Ukraina viser dette, den er startet av Russland og dets myndigheter.

Vi er i sluttfasen av arbeidet til den stortingsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen. Neste år skal den avlegge en rapport om den urett norske myndigheter har utsatt kvener/norskfinner, samer og skogfinner for i prosessen med å fornorske disse folkegruppene.

Kvener/finner er så fornorsket at folk ikke kan se eller høre at vi er annerledes. Vi blir ikke hetset. Jeg skulle ønsket at vi ble utsatt for hets, det hadde vært et bevis for at vi vært litt annerledes.

Vi har en formålsparagraf som er i tråd med FN konvensjoner og Grunnloven. At alle er like for loven.

Det er ikke språk som har rett til brukere – Det er folk som har rett til språk

Mandatet til Sannhet- og forsoningskommisjonen inkluderer å se på forskjellsbehandlingen norske myndigheter har gjort mellom samer og kvener/finner.

Forskjellsbehandling samer og de andre nasjonale minoritetene

Jeg skal ta opp tre eksempler av forskjellsbehandling:

  1. Jeg er selv av både samisk og kvensk/finsk opphav. Min bestemor var samisk, bestefar kvensk/finsk. Kulturen og språket til min bestemor er i henhold til myndighetene 20 ganger mer verdt enn kulturen til min bestefar. Dette er fundamentalt galt.
  2. Helt fra barnehagen skal nå barn bli opplært i at det samiske er like mye verdt som det norske. Det kvenske/finske har kun bidratt til det norske. Det er for oss uforståelig at myndighetene skal kategorisere folkegrupper i forskjellige verdier. Og dette skal innprentes i barn i offentlig regi. Dette er roten til all diskriminering og rasisme.
  3. Kommunal- og distriktsdepartementet har prøvd å innføre et nytt finsk språk, kvensk, i 17 år. Nå har vi endelig fått offisielle tall på at 9 av 10 elever velger finsk, og 1 av 10 velger kvensk. Dette blant de elevene med rett til sitt språk (finsk eller kvensk) på grunn av sin kvenskfinske bakgrunn. Norske myndigheter jobber utfra et (rart) juridisk standpunkt der et språk har rett til brukere. Vi mener at det er folk som har rett til språk. Vi krever at myndighetene respekterer at finsk er det foretrukne språket blant kvener/finner, og slutter med å prøve å tvinge igjennom et kvensk språk som nesten ingen vil ha. Det er kun finsk som er et levende språk. Norske myndigheter har innrømmet dette ved kun å sette opp et mål for kvensk om å være kulturelle og språklige uttrykk.

Visjon – Den trespråklige skole

I denne forbindelse så ønsker vi å presentere vår visjon om en tre-språklig skole. Barn lærer i dag norsk og engelsk på skolen. Vi ønsker at elevene skal kunne velge et tredje språk. For eksempel finsk, arabisk, samisk eller noe annet som den enkelte elev/(foresatt) har et ønske om å lære.

Vi må gjøre som taleren fra Antirasistisk senter sier: “Vi må se på det flerkulturelle som en ressurs”. De etniske språkene vi har i Norge er en ressurs. I stedet for et fokus på integrering så må vi i like stor grad snakke om å mobilisere de flerkulturelle ressursene.

Har vi flere finskspråklige i spesielt Nord-Norge, øker vi mulighetene til å drive handels-, nærings-, og miljøsamarbeid med Finland (i dag har vi nesten ingen samkvem med Finland).

Budsjett til å drive interessearbeid for nasjonale minoriteter  

Til slutt vil jeg si at myndighetene ikke satser på nasjonale minoriteter i Norge og spesielt de syv interesseorganisasjonene. Antirasistisk senter (ARS) har et årlig budsjett på 6 millioner kroner over statsbudsjettet. Vi har til sammen mindre enn ARS. Dette er ikke for å kritisere ARS, de gjør en strålende jobb.

Mobilisering er inkludering

Mens ARS kan fokusere på sak, så har vi midler til å vedlikeholde medlemsregistrene. Vi har svært små muligheter til å gjøre noe med de små budsjettene vi blir forunt.

Vi er en ressurs som kan bidra til flere arbeidsplasser.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-03-31T04:20:31+02:00mars 31st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen