Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 170 blog entries.

Udemokratiske prosesser i Norske kveners forbund

Utrenskinger og eksklusjoner i NKF

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk Finsk Riksforbund kjenner og jobber sammen med flere medlemmer i Kven Østlandet.  Med sine eksklusjoner og trakasseringer av mange ressurspersoner og foreninger som kan bidra, har Norske kveners forbund lenge vært en bremsekloss i arbeidet med å revitalisere kvenfinnenes språk, historie og kultur, mener Rune Bjerkli (generalsekretær) og Bjørnar Seppola (styreleder).

Del denne på:

Norske Kveners Forbund har ekskludert sitt lokallag i Oslo, Kven Østlandet (KØ). Hovedgrunnen synes å være at ledelsen i KØ har kritisert sentralledelsen i NKF. Kven Østlandet har vært kritiske til en del udemokratiske prosesser i Norske kveners forbund og har våget å si ifra. I tillegg har de visstnok forskjellige meninger på en del felt. Dette har øyensynlig den sentrale ledelsen i NKF ikke likt. De har derfor meddelt det opposisjonelle styret i KØ at de ikke lengre er å betrakte som medlemmer av NKF. I tillegg har de sendt ut brev til samtlige medlemmer i KØ og bedt dem melde overgang til andre kvenforeninger, da deres eget lokallag, Kven Østlandet, ikke lenge er å betrakte som medlem av Norske kveners forbund. På denne måte vil NKF-ledelsen utslette opposisjonen i egen organisasjon.

Ledelsen i KØ har i brev til sine medlemmer skrevet at eksklusjonen formelt er begrunnet med dårlig samarbeidsklima mellom NKF-ledelsen og Kven Østlandet gjennom mange år.  Dette er derfor ikke noe som har oppstått under nåværende ledelse, men har en kontinuitet som går tilbake over flere landsmøteperioder.  Kanskje helt tilbake til begynnelsen av 2000-tallet.

For de som har fulgt med i kvenfinnenes sak, kommer det ikke som en overraskelse at det er lavt under taket og meningsterror i Norske kveners forbund. Det har det vært lenge.  Sentrale personer, som for eksempel Eskild Johansen, som administrer FB-siden «Kvener ut av skapet», har i årevis trakassert og stengt ute personer som måtte våge seg og gi uttrykk for andre meninger. Ved utestenging sikrer man seg mot at de man trakasserer og skjeller ut, skulle ta til motmæle. Avisa Ruijan Kaiku, som mottar statsstøtte for å skulle være en avis for alle kvener/finner, er mer og mer blitt et propagandablad for eier NKF, hvor vi andre blir nektet adgang.

Vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, tilstreber fri meningsutveksling

Hvem er det så som representerer kontinuiteten i Norske kveners forbund? Styret er det ikke, for de fleste styremedlemmene har i alle år vært ganske nye i kvenpolitisk arbeid. Hvem sitter bak kulissene i NKF, trekker i trådene og legger til rette for hvilke meninger som skal gjelde? I Sovjetunionen var det generalsekretæren (i kommunistpartiet). De som var uenige med ham var ille ute. Har vi det samme her? Vi har også vært borti organisasjoner hvor det bak fasaden gjemmer seg en liten krets av grå eminenser, – edderkopper som trekker i trådene, styrer politikken og avgjør hvem som skal skvises ut eller inkluderes.

Det er til kvenfinnenes beste at det pågår en åpen meningsutveksling hvor alle som er interesserte i saka kan komme til ordet og si sin mening. Gjennom meningsbryting vinner man ny kunnskap. Vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund, tilstreber fri meningsutveksling. Våre nettsider og diskusjonssider er åpne for alle.

Et av ankepunktene mot Kven Østlandet er at de skal ha hatt samarbeid med vår organisasjon, Kvensk Finsk Riksforbund. Men er ikke et samarbeid mellom kvener og finner som ett gode å regne? Alle som ønsker å samarbeide med oss, alle som ønsker å bidra, enhver på sin måte, med smått eller stort, er hjertelig velkomne til å bidra. Vi avviser ingen som på en saklig og forståelig måte gir uttrykk for sine meninger.

Bruken av kvenbegrepet var fra starten av en politisk posisjon for å få i gang opplæring i finsk for kvener/finner. Kvenbevegelsen hadde kvensk kultur og finsk språk som strategi for gjenreising av språk og identitet. Vi lyktes med å få etablert finskopplæring i skolene. Antallet elever steg fra 51 elever i 1991 til 1079 elever i 2003. Kvensk Finsk Riksforbund har fortsatt kvensk kultur og finsk språk som den toneangivende strategien.

Selv en så enkel sak som etablering av kvenflagget og kvenfolkets dag ble motarbeidet  av NKF i 8 år, for ikke provosere sine samiske samarbeidspartnere

På 2000-tallet startet NKF så et underdanig samarbeid med Norske Samers Riksforbund og Sametinget på de sistnevntes premisser. Dette påvirket strategien. Det finske skriftspråket, som hadde tjent kvenfinnene i mer enn 300 år, ble plutselig en fiende. Språklig revitalisering ble tonet ned. Kvensk kultur på norsk, ble den nye strategien. Kontakten med det finske språket skulle bort fra kvenfinnene. I stedet skulle NKF og de samiske samarbeidspartnerne bygge opp ett eget kvensk skriftspråk og erstatte de finske ordene med samiske og norske låneord. Denne strategien fører imidlertid til språklig isolasjon av kvenfinnene innenfor de norske grensene. For kvenfinnene hadde kontakten med finner de siste 10-årene vært den eneste levende arena for bruk av språket. Jo mer vi fjerner oss fra finsk, jo vanskeligere blir det å kommunisere på språket.

Fra tidligere å ha vært en pådriver for språklig revitalisering og gjenreising av kulturen, gikk NKF over til å bli en bremsekloss. Selv en så enkel sak som etablering av kvenflagget og kvenfolkets dag ble motarbeidet  av NKF i 8 år, for ikke provosere sine samiske samarbeidspartnere, før de endelig sluttet seg til oss andre.

Også Kvensk Finsk Riksforbund har en åpen og samarbeidsvennlig holdning til Sametinget og samiske organisasjoner. Men vi stiller krav om gjensidig respekt og likeverd som plattform for samarbeidet. Vi krever likestilling med samene i barnehage, skole, kulturarbeid og i samfunnet i alminnelighet. Ved å legge seg flat for samiske forståelse av historie, identitet, bygningsvern og eierskap til felles kulturuttrykk, bidrar NKF til en forflating og utslettelse av kvenfinnenes identitet, språk og kultur.

De aller fleste av ungdommer som er interesserte i saka velger det finske skriftspråket

Strategien med «Kvensk kultur på norsk» har ført til en nedtrapping av arbeidet med kvenfinnens eget språk. De kvenskfinske etterkommere skal ikke lengre skal ha som målsetning å lære seg å snakke og skrive finsk, slik deres forfedre gjorde. Nei, den nye kvenkulturen skal foregå på norsk. Der vi for 20 år siden hadde mer enn 1000 elever som leste finsk, står vi i inneværende år tilbake med ca. 400. En nedgang på 60 %. Det nye kvenske skriftspråket, som erstatning for det finske skriftspråket vi hadde fra gammelt av, ble til en katastrofe for den kvenskfinske kulturen i Norge, og førte til sterkere fornorskning. 600 elever har allerede forlatt opplæringa i finsk, og tallene går ned, år for år.

Riktignok kan de kvenskfinske etterkommere i dag ha en kvensk grammatikk eller ordbok stående i bokhylla, samt kunne slå om seg med passende utvalgte kvenskfinske fraser og ord ved festtaler og i sosiale lag. Men språklig revitalisering er det ikke, så lenge den øvrige delen av kulturen og hverdagen ene og alene skal foregå på norsk. Flyt over språkbruken får man kun ved lengre opphold i miljøer hvor språket brukes til daglig. Kvensk Finsk Riksforbund mener det skal være fritt opp til elever og foreldre å velge mellom finsk eller kvensk skriftspråk. De aller fleste av ungdommer som er interesserte i saka velger det finske skriftspråket.

Norske kveners forbund ble etablert som en motvekt til fornorskningspolitikken. Gjennom en prosess som tok til på begynnelsen av 2000-tallet har NKF i stedet forandret seg til å bli en pådriver for fornorskning. Det som skulle være en kulturell og språklig gjenreisning av den gamle kvenskfinske kulturen, er blitt til en etnisk konflikt mellom de som vil ha en kvenkultur på norsk og de som vil fortsette språkkulturen.

Det er vårt håp at så mange som mulig av de som blir ekskludert, finner inspirasjon og krefter til å fortsette, og gjerne forsterke sitt engasjement for det kvenske og/eller det finske.

De fra Kven Østlandet, som nå er ekskludert, behøver ikke å henge med nebbet og føle seg utenfor av den grunn. Kanskje de i realiteten først nå får en mulighet til å engasjere seg i det som er det arbeidet som er det egentlige innholdet i saka. Det å ta språket og kulturen tilbake.

Med sine eksklusjoner og trakasseringer av mange ressurspersoner som kan bidra, har Norske kveners forbund lenge vært en bremsekloss i arbeidet med å revitalisere kvenfinnenes språk, historie og kultur. Det er vårt håp at så mange som mulig av de som blir ekskludert, finner inspirasjon og krefter til å fortsette, og gjerne forsterke sitt engasjement for det kvenske og/eller det finske. Denne saken fortjener og trenger engasjerte mennesker.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-04-12T05:53:50+02:00april 11th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Ikke Vinland, men Finland

Leiv Eiriksson ga ikke Amerika navnet Vinland, men Finland

Telemarksforsknings rapport om KMD

Professor Eleanor Gersovitch (t.h) ved Harvard University bidrar til ny viten rundt Leiv Eiriksson og oppdagelsen av Amerika. Vinland var egentlig Finland og kvekere var egentlig kvener. Ny viten om amerikanernes feiring av 9. oktober kaster ny lys på amerikansk historie. Rune Bjerkli (t.v) fra Kvensk Finsk Riksforbund har bidratt i Gersovitch sitt arbeide.

Del denne på:

Ny forskning fra Harvard University i Cambridge, Massachusetts viser at forskere har tatt feil i alle år. Professor Eleanor Gersovitch ved History Department på Harvard University og som forsker spesielt på nordisk historie, sier at grunnen til at Leiv Eiriksson kalte Amerika for Vinland ikke kan være at man fant mange vinranker. Man har lenge vært klar over at vinranker ikke voks så langt nord. Gersovitch sier at nye funn er svært interessante og at Eiriksson kalte det nye landet for Finland, og ikke Vinland.

De nye funnene viser at Leiv Eiriksson har en større plass blant berømte oppdagelsesreisende og amerikansk historie enn det vi tidligere har vært klar over. Leiv Eirikssons ble født i 973 på Island, og hans biologiske far var den fredløse Eirik den raude. Det viser seg at Leiv ble fostret opp av en germansk mann ved navn av Tyrke. Dette er interessant fordi Island først ble bebodd i 870 av nordmannen Ingolfr Arnarson. Det har i alle år etter 1825 blitt bygd opp en fortelling at Island besto for det meste av norrøne folk, skandinaver. Men, Island var, som Tyrke beviser, allerede tidlig mer multikulturelt enn som så.

Leiv Eiriksson Day

Telemarksforsknings rapport om KMD

Leiv Eiriksson statuen, Boston, Massachusetts, USA

Hvert år markerer USA 9. oktober som Leiv Eiriksson Day. Det var ikke på denne datoen Eiriksson oppdaget America, men dagen symboliserer den første båten med norske immigranter som kom til USA i 1825. Det sies at det var en båt med norske kvekere, men dette er også feil, sier Gersovitch, det var en båt med norske kvener som kom med båten Restauration til New York City.

Det sies at det var en båt med norske kvekere, men dette er også feil, det var en båt med norske kvener.

Dette er en dag som alle presidenter i USA har markert siden 1964. I 2017 talte for eksempel Donald Trump varmt om den nordiske innsatsen mot terrorisme.

I Boston, Massachusetts, et steinkast fra Gersovitchs kontor på Harvard University kom det utover 1800-tallet mange irske og italienske immigranter. Disse markerte Christopher Columbus Day i begynnelsen av oktober hvert år og brukte denne feiringen til å promotere den katolske kirke. Leiv Eiriksson var norrøn og skandinav, født på island med norsk far.

Skandinavene på 1800-tallet var sterkt protestantiske og hadde et godt rykte på seg for å være flinke og arbeidsomme folk. Protestantene i Boston ville bruke dette som et virkemiddel mot det katolske. Den finske delen av Norden passet ikke inn i denne historiefortellingen, da finnene var mer østorientert, gresk-ortodokse. Derfor ble det etablert en sannhet rundt det norrøne og skandinaviske for det nordiske. Derfor begynte man å bruke Vinland i stedet for Finland.

Gersovitch sier at dette har ført til det vitenskapen kaller for en Scientific blind spot, man har tolket alt i et norrønt og skandinaviske perspektiv når det gjelder Leiv Eiriksson.

Det vi vet om den berømte seilasen til Leiv Eiriksson

Telemarksforsknings rapport om KMD

Leiv Eiriksson når Amerika

Det viser seg nå fra en del språkstudier at noen av de som opprinnelig kom til Island var finsktalende og deriblant en god del kvener. Dette har Gersovitch fått bekreftet av Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund i Norge. Bjerkli sier at ordet for geit på islandsk og kvenskfinsk for eksempel er keitturi. Det betyr at en del av folkene rundt Leiv Eiriksson må ha vært finsktalende. Og at han sannsynligvis både har lært seg språket og fått et godt forhold til det kvenske/finske.

Ikke før han ble ungdom fikk Eiriksson komme hjem til sin far, Eirik den raude på Grønland. Eirik den raude hadde blitt fredløs i Norge. Han måtte flykte til Island først, for så igjen flykte til Grønland etter nok et drap. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at Leiv Eiriksson hadde lite til overs for nordmennene. Leiv hadde på tross av adskillelsen fra sin biologiske familie hatt det veldig bra hos Tyrke og kvenene/finnene. Han gikk i god lære, allerede som 20 åring var han en svært kunnskapsrik og handlekraftig ung mann.

Gjenforent med Eirik den raude på Grønland bestemte de seg for å utforske verden enda lenger vest. De visste at Bjarne Herjolvsson hadde seilt vestover tidligere og at det kunne være beboelig land i vest. På grunn av en liten ulykke ble faren ikke med på turen og i år 1000 seilte så Eiriksson vestover. Han fant Amerika som vi kjenner det i dag. Nærmere bestemt, det vi nå kaller Newfoundland i Canada. På 1960-tallet beviste Helge Ingstad teorien at vikingene nådde og holdt til her på det amerikanske kontinentet.

Det viser seg at det bodde etterkommere helt til 1400-tallet av ekspedisjonene Leiv Eiriksson startet. Og Eiriksson kalte landet for Finland (Vinland) etter Finnemarcha/Finland i vår del av verden som et aldri så lite pek mot nordmennene. Han seilte neppe selv til Nord-Norge der finner/kvener holdt til, men han hadde lært hvor kvenene/finnene kom fra. Han kalte derfor også lokalbefolkningen i Amerika, de vi nå kaller Native Americans, for skrelinger. Dette er omtrent det man kalte lokalbefolkningen i nord for. I Nord-Norge på den tiden bodde det skrifinner, det som nå kan kalles kvener/finner.

Da Eiriksson ga det nye kontinentet navnet Finland, ble det ikke interessant for nordmennene. Dette forklarer den lunkne interessen for Amerika hos nordmennene. Det er velkjent at Eiriksson seilte til Norge etter at han oppdaget Amerika. Han hentet sin sønn Torgils der i 1003. Moren traff Eiriksson på en tur til Norge i 999 da han også traff kong Olaf Tryggvason. Det er ingen tvil om at Eiriksson kjente vikinger med makt og innflytelse i gamlelandet. Eiriksson døde rundt 1020 på Grønland, og hans sønn ble høvding på Brattalid etter at Eiriksson gikk bort.

Kan Leiv Eiriksson ha vært den arketypiske samen?

Telemarksforsknings rapport om KMD

Offerrollen er viktig, sier Silje Karine Muotka

I Karasjok og på Sametinget er man i full gang med å undersøke de nye funnene om amerikansk historie. Eiriksson fikk en tung oppvekst da han på grunn av nordmennene ikke fikk vokse opp hos sin far som var fredløs. Mest sannsynlig så var han derfor same.

Det er viktig at offerrollen kommer frem, også i amerikansk historie

Silje Karine Muotka sier de har opprettet en Sannhets- og historiekomité fordi historien til Leiv Eiriksson resonnerer veldig med samisk historie i fortid, nåtid og fremtid. Muotka sier at Bjerkli ikke vet noe om samiske historie, og at det er viktig at offerrollen kommer frem, også i amerikansk historie.

Arven etter Leiv Eiriksson

Telemarksforsknings rapport om KMD

En rekonstruksjon av en vikingtuft ved L’Anes aux Meadows, Newfoundland, Canada.

Det ble etter hvert dårlig forhold mellom lokalbefolkningen i Finland og Eiriksson sine etterkommere. Men, det er helt klart at de har påvirket hverandre. Både skandinaver og finner er kjent for å ta seg en fest. På finsk er sali et begrep for stort rom. Et hus er talo, taloon er illativ kasusform av talo, som betyr «inn i huset». Saloon er derfor opp gjennom århundrene før koloniseringen av Amerika virkelig tok fatt, blitt et utrykk for et hus man går inn i for å ha det hyggelig. Eiriksson kan derfor betraktes som stamfaren til en vesentlig del av den amerikanske kulturen.

Dette er bare et av begrepene Native Americans overførte til nybyggerne som kom til USA. Indianerne overførte også sine juridiske hovedprinsipper om individuelle rettigheter til den nye nasjonen. Disse fridomstankene har blitt grunnmuren i den amerikanske grunnloven (The American Constituition) og i store deler av verden forøvrig.

Gersovitch sier at amerikanerne alltid vil markere 9. oktober, men at det nå «is a truly nordic celebration for the gullible» (en sann nordisk feiring for de godtroende).

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-04-01T04:49:15+02:00april 1st, 2022|Kategorier: Nyheter|

Innspill til handlingsplan mot rasisme og diskriminering

Visjon: Den tre-språklige skolen

Telemarksforsknings rapport om KMD

I et møte med statssekretær Nancy Herz (t.v) i Arbeids- og inkluderingsdepartmentet har generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund Rune Bjerkli (t.h) foreslått en tre-språklig skole som et tiltak mot diskriminering og rasisme. Det er på tide å se på det flerkulturelle som en ressurs som må mobiliseres og ikke noe som bare skal integreres.

Del denne på:

Den internasjonale dagen mot rasediskriminering markeres 21. mars. I den forbindelse var Kvensk Finsk Riksforbund invitert til et møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi poengterte at gjennom historien så er det myndigheter som er ansvarlig for de verste eksempel av diskriminering og rasisme. Vi ønsker at myndighetene ser på det flerkulturelle som en ressurs, og at det blant annet innføres en tre-språklig skole. Dette kan skape mange nye arbeidsplasser og styrke selvfølelsen til mange nordmenn.

Den statlige strukturelle diskrimineringen / rasismen

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener/finner med lokalforeningen over hele landet.

Vi må ikke glemme at de største overgrepene gjennom historien er gjort av stater/myndigheter. Det er begrenset hva enkeltpersoner kan påføre av skader. Krigen i Ukraina viser dette, den er startet av Russland og dets myndigheter.

Vi er i sluttfasen av arbeidet til den stortingsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen. Neste år skal den avlegge en rapport om den urett norske myndigheter har utsatt kvener/norskfinner, samer og skogfinner for i prosessen med å fornorske disse folkegruppene.

Kvener/finner er så fornorsket at folk ikke kan se eller høre at vi er annerledes. Vi blir ikke hetset. Jeg skulle ønsket at vi ble utsatt for hets, det hadde vært et bevis for at vi vært litt annerledes.

Vi har en formålsparagraf som er i tråd med FN konvensjoner og Grunnloven. At alle er like for loven.

Det er ikke språk som har rett til brukere – Det er folk som har rett til språk

Mandatet til Sannhet- og forsoningskommisjonen inkluderer å se på forskjellsbehandlingen norske myndigheter har gjort mellom samer og kvener/finner.

Forskjellsbehandling samer og de andre nasjonale minoritetene

Jeg skal ta opp tre eksempler av forskjellsbehandling:

  1. Jeg er selv av både samisk og kvensk/finsk opphav. Min bestemor var samisk, bestefar kvensk/finsk. Kulturen og språket til min bestemor er i henhold til myndighetene 20 ganger mer verdt enn kulturen til min bestefar. Dette er fundamentalt galt.
  2. Helt fra barnehagen skal nå barn bli opplært i at det samiske er like mye verdt som det norske. Det kvenske/finske har kun bidratt til det norske. Det er for oss uforståelig at myndighetene skal kategorisere folkegrupper i forskjellige verdier. Og dette skal innprentes i barn i offentlig regi. Dette er roten til all diskriminering og rasisme.
  3. Kommunal- og distriktsdepartementet har prøvd å innføre et nytt finsk språk, kvensk, i 17 år. Nå har vi endelig fått offisielle tall på at 9 av 10 elever velger finsk, og 1 av 10 velger kvensk. Dette blant de elevene med rett til sitt språk (finsk eller kvensk) på grunn av sin kvenskfinske bakgrunn. Norske myndigheter jobber utfra et (rart) juridisk standpunkt der et språk har rett til brukere. Vi mener at det er folk som har rett til språk. Vi krever at myndighetene respekterer at finsk er det foretrukne språket blant kvener/finner, og slutter med å prøve å tvinge igjennom et kvensk språk som nesten ingen vil ha. Det er kun finsk som er et levende språk. Norske myndigheter har innrømmet dette ved kun å sette opp et mål for kvensk om å være kulturelle og språklige uttrykk.

Visjon – Den trespråklige skole

I denne forbindelse så ønsker vi å presentere vår visjon om en tre-språklig skole. Barn lærer i dag norsk og engelsk på skolen. Vi ønsker at elevene skal kunne velge et tredje språk. For eksempel finsk, arabisk, samisk eller noe annet som den enkelte elev/(foresatt) har et ønske om å lære.

Vi må gjøre som taleren fra Antirasistisk senter sier: «Vi må se på det flerkulturelle som en ressurs». De etniske språkene vi har i Norge er en ressurs. I stedet for et fokus på integrering så må vi i like stor grad snakke om å mobilisere de flerkulturelle ressursene.

Har vi flere finskspråklige i spesielt Nord-Norge, øker vi mulighetene til å drive handels-, nærings-, og miljøsamarbeid med Finland (i dag har vi nesten ingen samkvem med Finland).

Budsjett til å drive interessearbeid for nasjonale minoriteter  

Til slutt vil jeg si at myndighetene ikke satser på nasjonale minoriteter i Norge og spesielt de syv interesseorganisasjonene. Antirasistisk senter (ARS) har et årlig budsjett på 6 millioner kroner over statsbudsjettet. Vi har til sammen mindre enn ARS. Dette er ikke for å kritisere ARS, de gjør en strålende jobb.

Mobilisering er inkludering

Mens ARS kan fokusere på sak, så har vi midler til å vedlikeholde medlemsregistrene. Vi har svært små muligheter til å gjøre noe med de små budsjettene vi blir forunt.

Vi er en ressurs som kan bidra til flere arbeidsplasser.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-03-31T04:20:31+02:00mars 31st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvenfolkets dag: Seier for Kvensk Finsk Riksforbund i språksaken

Offisiell skolestatistikk smadrer Norske kveners forbunds drømmeverden

Telemarksforsknings rapport om KMD

Det finnes en sak som Norske kveners forbund (NKF) og deres medsammensvorne i NRK.no/kvensk ved Laila Lanes og Ruijan-Kaiku ved Arne Hauge nekter å ta opp. Det går så langt at NKF svirrer rundt som om Finland og finsk språk ikke eksisterer. NRK begår en ren etnisk diskriminering. Ruijan-Kaiku lager en alternativ virkelighet. Nå er sannheten kommet på bordet.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) kan nå avsløre at blant kvener/finner er det kun 1 av 10 som prøver å lære seg kvensk språk i grunnskolen. 9 av 10 velger det finske språket. «Journalist» Laila Lanes i NRK har i alle år benektet situasjonen med begrunnelse at KFR er irrelevant som informasjonskilde.

Etter flere års press har nå Kvensk Finsk Riksforbund ved hjelp av Europarådet endelig fått hull på sannhetsbyllen. Dette ble for første gang presentert på vårt møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen Skibotn.

I flere år har Kvensk Finsk Riksforbund kjempet ALENE mot myndighetene og de ovennevnte villfarne instansene. Vi har blitt:

  • Demonisert
  • Latterliggjort
  • Usynliggjort

Da opplæringsloven sist ble revidert så prøvde Norske kveners forbund å ta finsk undervisningen ut av loven. Kvensk Finsk Riksforbund gav en klar tilbakemelding på at dette ikke var aktuelt.

Kvensk Finsk Riksforbund har hele tiden stått på kravet om at vårt skrift- og minoritetsspråk er finsk. Vi har alltid hatt finsk som vårt skriftspråk. Den finske bibelen har i så måte fungert som grunnlaget for skriftspråket til alle kvener/finner. Skriftspråket har variert i forhold til de forskjellige reviderte biblene som er utgitt på finsk helt siden Mikael Agricola utga det nye testamentet på finsk i 1548.

Det finske språket har stått så sterkt i Norge og spesielt på hele Nordkalotten at flere dialekter har utviklet seg, med den finske bibelen som språklig påle helt siden reformasjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har lenge hevdet at mellom 90 til 95 % av skoleelevene som har finsk eller kvensk språk på timeplanen faktisk velger det finske språket.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første bibelen på finsk med det nye og det gamle testamentet fra 1642

NRK.no/kvensk, Ruijan-Kaiku, og ikke minst, Norske kveners forbund presenterer språksaken som om det finske språket i Norge ikke eksisterer. Professor Pia Lane, som sitter i Sannhets- og forsoningskommisjonen og er ekspert på fagfeltet i blant annet Europarådet, er like virkelighetsfjern:

  • De tråkker på alle skoleelever som prøver å lære seg finsk
  • De tråkker på kulturen til en stor andel av kvener/finner i Norge
  • De lyver stort til det norske folk

Den skaden de påfører det kvenske/finske samfunnet overgår langt den støtten de får fra staten for å skape sin alternative virkelighet og drømmeverden.

Hvordan er det mulig i et så opplyst samfunn som det norske? Den avdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som beskytter og promoterer disse virkelighetsfjerne medmenneskene er ledet av samiske interesser og det vil i praksis si Norske samers riksforbund (NSR). Den avdelingen som styrer den kvensk/finske politikken har aldri hatt andre enn samiske ledere. Det finske i Norge har ikke bare vært en fare for det norske, men også for det samiske. Denne urettmessige holdningen har vært grunnpilaren i fornorskingen og samifiseringen av det kvenske/finske i Norge.

I dag snakker barn/ungdom for eksempel flytende engelsk og til og med andre språk. Det er litt merkelig at et land som har vært så langt fremme i skoleringen av folket sitt, ikke har vært i stand til å opprettholde det finske språket, som helt frem til den kalde krig var svært utbredt i spesielt Troms og Finnmark.

Utdanningsdirektoratet (Udir) samler inn statistikk fra skoleverket hvert år. Flere år på etterskudd, har Udir for første gang lagt frem finsk/kvensk tallene for skoleåret 2021/22:

Statistikken som separerer tallene for finsk og kvensk språkopplæring i skolen.

Tidligere har man klumpet disse i sammen, slik at folk tror at alle tar kvensk. Nå kan Kvensk Finsk Riksforbund endelig bruke de offisielle tallene og ikke bare de tallene vi måtte grave frem på egen hånd.

Kvenske/finske barn og ungdom som har hjertet for sitt språk velger i store trekk det finske språket.

De siste hundre år har ordforrådet gjennomgått en dramatisk oppdatering på alle språk, inkludert det finske. Det finske språket i nabolandet Finland er dynamisk, levende og gjenstand for nytte i form av kommunikasjon skriftlig, muntlig og på nett. Det er ingen i Norge som forlanger å få opplæring eller å bruke det norske språket vi brukte for 100 år siden.

Vi har i alle år brukt det finske språket til å kommunisere blant annet med slekt og etniske venner i finsktalende områder. Det skal vi, i henhold til folkeretten, kunne gjøre i moderne og fremtidige tider også. Kvensk Finsk Riksforbund vil ha et levende etnisk språk, og det er og har alltid vært finsk. Finsk er det eneste reelle alternativet. Det er kun det finske språket som genuint bærer den rike kvenske/finske kulturen, musikken og historien i Norge.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Elevtallene som tar finsk er halvert de siste 20 år. Hadde elevtallene doblet i stedet, ville vi hatt et bærekraftig antall elever. Ved 2000+ skoleelever i grunnskolen som leser finsk kunne Norge vært i stand til å utdanne sine egne finsklærere. Visjon 2041: 2041 elever med finsk på timeplanen i grunnskolen i år 2041.

Nyskapningen, det kvenske språket, ble opprettet for 17 år siden angivelig for å gjøre det lettere for kvener/finner å lære et eget språk(!). Dette språket vil aldri kunne få en nytteverdi som det finske språket. Myndighetene har innrømmet dette i språkloven, der de sier at kvensk skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

NRK har i alle år, på tross av sin status som rikskringkaster, nektet Kvensk Finsk Riksforbund å fremme fakta ovenfor det norske folk. Utdanningsdirektoratet er forhåpentligvis en relevant kilde for NRK.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Fra venstre: Ketil Zachariassen og Ivar Bjørklund  i Sannhets- og forsoningskommisjonen er blant de første som fikk de offisielle tallene fra Bjørnar Seppola og Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som viser at det finske språket er kvener/finner sitt foretrukne etniske språk (Ni av 10). Det kvenske språket er uinteressant for de fleste som ønsker å lære seg det vakre språket.

I møte med Sannhets- og forsoningskommisjonen den 3. mars i Skibotn kunne Kvensk Finsk Riksforbund avsløre den første offisielle skolestatistikken fra Udir som redegjør for antallet elever som tar finsk eller kvensk språkundervisning i grunnskolen:

Hele 89 % tar finsk og kun 11 % tar kvensk.

Del denne på:

Knyttneve

Nr. 1 i Norden: KVENSK FINSK RIKSFORBUND

Nr. 11 i verden: Sannhet i Storfjord /IDIL2022-2032

Telemarksforsknings rapport om KMD

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen og Kvensk Finsk Riksforbund arrangerte et folkemøte i Skibotn – Sannhet i Storfjord – så var det  første gang at kommisjonen var på et folkemøte i Storfjord. På hovedbildet: Ketil Zachariassen, Ivar Bjørklund, Bjørnar Seppola, og Rune Bjerkli.

Del denne på:

Dette møtet var et av de aller første møtene som er knyttet opp mot UNESCOs internasjonale tiår for lokale tradisjonsspråk. På møtet kom det opp flere momenter. I denne artikkelen er vi innom bare to – tre temaer. Det finske språket til kvener/finner er viktig, og den strukturelle forskjellsbehandlingen norske myndigheter gjennomfører mellom kvener/finner og samer er like viktig. Sannhets- og forsoningskommisjonen er ikke nevneverdig interessert i noen av temaene, det ligger an til stor oppmerksomhet rundt det samiske. På tross av at objektive data skulle tilsi at kvener/finner er de som virkelig er fornorsket, i tillegg til å være en gjenstand for en samifisering. Kommisjonen synes å ha den holdningen at «sånn er loven, og da er det jo greit». Men, det er jo akkurat dette som er grunnen til at vi har en sannhetskommisjon, tidligere tiders (og dagens) feilaktige lover og virkemidler som man skal ta et oppgjør med.

Dette møtet var det første møtet i Norge og i Norden som var et arrangement i forbindelse med UNESCO sitt Internasjonale tiår for tradisjonelle lokalspråk 2022-2032 (The International Decade of Indigenous Languages 2022-2032 – IDIL2022-2032).

Kvensk Finsk Riksforbund har nå sørget for at vi i dette tiåret kom på 11. plass blant de første arrangementene når vi ser i et globalt perspektiv.

Den internasjonale definisjonen av «indigenous languages» er bredere enn den norske definisjonen norske myndigheter har med «urfolksspråk». Norske myndigheter, inkludert sannhets- og forsoningskommisjonen, bruker «urfolksdefininsjonen» til å fremheve de som betrakter seg som samer. I Norge skal de som betrakter seg som samer kunne bli positivt diskriminert av alle i Norge med loven i hånd.

Kvensk Finsk Riksforbund er i likhet med Forente Nasjoner (UN) og Europarådet (CoE) mot enhver form for diskriminering basert på etnisk tilhørighet. Norske myndigheters positive diskriminering av de som betrakter seg som samer er derfor folkerettslig ulovlig.

Mottoet til UNESCO i forbindelse med tiåret er: “Leaving no one behind, no one outside” – by 2032.

(Etterlater ingen, ingen utenfor – innen 2032)

På tross av at vi har fått lovnader fra Sannhets- og forsoningskommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, om at de skal ta opp myndighetenes forskjellsbehandling av samer og kvener/finner, så ser det ikke ut til at man gjør det i praksis.

Dette kom klart frem i løpet av møtet i Skibotn. Kommisjonsmedlem Ivar Bjørklund, som erstattet Marit Myrvold som hadde meldt forfall til møtet, stilte spørsmål på hvordan Kvensk Finsk Riksforbund kunne være med i IDIL2022-2032?

Som om det finske språket til kvener/finner, som har vært brukt like lenge som det norske språket i Norge, ikke kan involvere seg i et internasjonalt storprosjekt som går ut på redde flest mulige språk. FN og UNESCO sitt internasjonale tiår er spesielt rettet mot å revitalisere språkene til marginaliserte folkegrupper i nasjonalstatene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kommisjonen ute av stand til å se den kvenske/finske situasjonen

Det er bevist at kvener/finner er i ferd med å miste sitt etniske språk. På tross av at kommisjonen også skal granske den urett kvener/finner er blitt utsatt for, så bruker man dagens påståtte rettstilstand som et argument for ikke å ta verken sannhet eller situasjonen til kvener/finners språk og kultur på alvor.

Det skinner igjennom at det er de samiske språkene som er viktigere enn finsk i Norge, blant kommisjonens medlemmer. Og da blir det vanskelig for kommisjonen å oppfylle sitt mandat på en nøytral måte.

Fornorskingen av kvener/finner har gjort at det er lite igjen av det kvenske/finske. Dagens lovverk og situasjon forverrer situasjonen. Mange i kommisjonen har vært viktige premissleverandører til dagens fornorskings- og samifiseringspolitikk av kvener/finner.

Sluttrapporten ser ut til å bli en manifestering av en videre fornorsking/samifisering av det kvenske/finske. Vi blir nektet en anledning til å få vår fulle stemme inn i rapporten, fordi det ikke er lagt opp til det.

Ivar Bjørklund hevdet det er klar folkerett at samene skal ha sine rettigheter i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Kvensk Finsk Riksforbund ved Rune Bjerkli sa det er enda klarere folkerett at folk ikke skal forskjellsbehandles i henhold til artikkel 26 i den samme konvensjonen.

Art 26.

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

Art 27.

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

(Denne gjelder kvener/finner like mye som den gjelder samer, som alle andre artikler i denne lovteksten. Siden dette er internasjonal lov som er tatt inn i menneskerettsloven i Norge står artiklene høyere enn grunnloven i den juridiske rangstigen)

Skal en etnisk folkegruppe positivt diskrimineres, så må følgelig andre folkegrupper bli like positivt diskriminert. I et så velfungerende demokrati som Norge, er behovet for den voldsomme positive diskriminering samene blir tilgodesett overflødig.

Med det finmaskede velferdsnettet man har opparbeidet seg, er det unødvendig med den positive diskrimineringen av de som betrakter seg som samer.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Bjørklunds totalitære tilnærming

Bjørklund forsøkte deretter å spille «EDL-kortet» for å antyde at Kvensk Finsk Riksforbund skal være rasistisk/anti-samisk, noe Bjerkli ikke aksepterte og satt en stopper for.

Her skal vi redegjøre kort for grunnen til å stoppe Bjørklund på dette punktet:

Helt siden EDL (Etnisk, demokratisk, likeverd) så sitt lys har ekstreme krefter innen det samiske miljøet demonisert EDL. EDL er en organisasjon som kjemper for at alle etniske grupper er likeverdige – altså er det en organisasjonen som er alt annet enn demoner/rasister/anti-samisk.

At anti-demokratiske krefter spesielt innenfor Norske samers riksforbund (NSR) og Norske kveners forbund (NKF) ikke vil ha en slik debatt, viser en mørk udemokratisk tilbøyelighet som Kvensk Finsk Riksforbund ikke aksepterer.

EDL er skeptisk til samepolitikken, motivene bak den, og resultatene det kan føre til. Og det er helt legitimt å ta dette opp til debatt. At anti-demokratiske krefter spesielt innenfor Norske samers riksforbund (NSR) og Norske kveners forbund (NKF) ikke vil ha en slik debatt, viser en mørk udemokratisk tilbøyelighet som Kvensk Finsk Riksforbund ikke aksepterer.

Den positive diskrimineringen er igangsatt fordi samene skal være i en såkalt sårbar posisjon. Positiv diskriminering er folkerettslig lovlig frem til folkegruppen er på samme nivå som majoriteten, sånn cirka. Man skulle tro at en positiv diskriminering før eller siden vil føre den underlegne opp på et majoritetsnivå.

Allerede i det første Samerettsutvalgets innstilling NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling, ble det fastslått at positiv særtiltak for en gruppe alene ville komme i strid med folkeretten.

Det vil si at før eller senere kan de positive diskrimineringstiltakene bli brukt der samene ikke er sårbare, men overlegne. Der de er i en forsvarsposisjon, til og med i en angrepsposisjon. Da kan folk som ønsker å representere tilsynelatende samiske interesser utøve makt, på bekostning av resten av samfunnet inkludert en stor del av samene. Vi ser allerede denne maktutøvelsen. Den har foregått mer eller mindre hele tiden.

Bjørklund og flere andre fremtredende sameforkjempere prøver, og har i stor grad har lykkes med, å snu ting på hodet. Den totalitære holdningen de ekstreme sameforkjemperne har til de grunnleggende demokratiske spillereglene er skremmende.

Bjørklund prøvde med EDL-kortet på folkemøte å demonisere Kvensk Finsk Riksforbund for å ta opp et helt legitimt tema i et demokratisk samfunn. Hensikten er å demonisere oss slik at vi ikke skal ta opp spørsmålet. Derfor finnes det følgelig nesten ingen som tørr å ta opp spørsmålet.

Vi kan her avsløre at Bjørklund tok det et steg videre allerede i forkant av folkemøtet, der han tar initiativ til å frata oss den (knøttlille) statlige støtten vi bruker for å fremme kvenske/finske interesser. Vi syns det er betenkelig at kommisjonsmedlemmer deltar i samisk netthets rettet mot kvenfinner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Objektive fakta er viktigere enn subjektive følelser

Styreleder Bjørnar Seppola i Kvensk Finsk Riksforbund påpekte overfor Bjørklund etter møtet at kommisjonen er mest opptatt av det samiske. At kommisjonen fokuserer mer på subjektive følelser enn på objektive fakta.

Det er forståelig at mange mennesker ble traumatiserte under det psykiske press fornorskningen medførte. Men vi er skeptisk til en innfallsvinkel hvor de som er mest traumatiserte skal være i de som er best egnet til å beskrive virkningen av politikken og dermed best egnet til å foreslå tiltak som fører oss ut av uføret. Det var en del mennesker som på grunn av fornorskningstrykket, skapte et mottrykk og styrket egen kompetanse i eget språk.

Kvenene/finnene mistet sitt språk minst en generasjon før samene, slik at mange kvener/finner ikke har nærhet til de forrige generasjonene med språkferdighet som samer har.

I tillegg synes ikke kvener/finner å være opptatt av å fortelle lidelseshistorier. Ethvert menneske har sine tunge stunder, det er en selvfølgelig del av det å leve. Kvener/finner har vært og er mer opptatt av å bidra til en av verdens beste velferdsstater.

De kvenskfinske miljøene er mer opptatt av de økonomiske skadevirkningene for de kvenskfinske lokalsamfunnene og derigjennom for hele samfunnet.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Til syvende og sist er det et spørsmål om økonomi

En velferdsstat som kunne være enda mer bærekraftig i kvenske/finske områder dersom norske myndigheter ikke hadde vært så opptatt å fornorske/samifisere det kvenske/finske. Ødeleggelsen av den kvenske/finske økonomien gav størst negativt utslag.

I dag har kvener/finner ingen kontakt med industri og kompetansemiljøer i for eksempel Finland. Handelsstatistikken mellom Norge og Finland er i dag derfor unormalt lav. Og dette er negativt for hele det nordnorske og dermed det norske næringslivet.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-03-17T02:29:57+01:00mars 11th, 2022|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

NRK og sametingsrepresentant fra NSR utøver hat mot kvener/finner

Kristin Sara med i organisert kvenhat

Telemarksforsknings rapport om KMD

Når sametingsrepresentant Kristin Sara kommer med falske beskyldninger om at kona til en av våre tillitsvalgte skal ha vært voldelig mot henne går man over en uakseptabel grense. Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola reagerer sterkt på den organiserte hatkampanjen mot kvener/finner.

Del denne på:

I anledning saken NRK Sápmi fronter på vegne av Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) 17. februar i år så meddeler vi følgende:

På vårt møte i Tufsingdal 15. februar dukket en gruppe fremtredende samiske ledere og sametingsrepresentant fra NSR i Trøndelag opp på møtet. De opptrådte på en måte hvor man fikk inntrykk av at de var ute etter å få til bråk. Taktikken er:

  • Å være på møtet
  • Så dikte opp hendelser
  • For så å stå sammen om hendelsene

Dagen etter, onsdag 16.februar, i Steinkjer, 30 mil unna, gjentok dette seg. Flere dukket igjen opp med samme opptreden. På tross av den påståtte hetsen og volden hun hevder seg utsatt for kvelden før, så kom sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) avslørende nok til det andre møtet også.

De kom langveisfarende til begge møtene, som ligger 300 km fra hverandre.

Den første kvelden streamet flere av disse møtet og avfotograferte møtedeltakerne uten samtykke. Den andre kvelden påpekte vi at man i det minste kan spørre om lov til å filme siden dette var et møte i vår regi. Vi satte deretter foten ned for filmingen.

Vi har filmet foredragene og møtene, som vi har opphavsretten til. Vi har opptak av blant annet:

  • Arne Johan Nilsens «Samer og kvener i isen»
  • Vegard W Tengelsens «Kvensk/finsk tilstedeværelse i Trøndelag og Innlandet»
  • Generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, Rune Bjerklis «Flere statlige strukturelle diskrimineringstiltak».

Sara og Bjerkli hadde et ordskifte rundt artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Sara påpekte at denne danner grunnlaget for den samiske rettsstatusen. Bjerkli påpekte at artiklene gjelder både samer og kvener/finner, men at den norske stat ikke bruker disse når det gjelder det kvenske/finske.

Det er lovlig å ha meninger som Kristen Sara og NRK Sápmi ikke liker. Trusselen om politianmeldelse er grunnløs og falsk, framsatt for å skremme.

Vi kan kategorisk stadfeste at absolutt alt vi gjør, det er bare å se på programmet, er basert på å nå målsettinger nedfelt i blant annet nevnte art. 26 og 27. Rune Bjerkli poengterte at forholdet mellom kvener/finner og samer er irrelevant i forhold til hvordan norske myndigheter forskjellsbehandler disse to folkegruppene.

For vår del har vi egne arrangement for å feire samefolkets dag og samarbeidet senest i august med skoltesamene i møte med Europarådet.

Våre tillitsvalgte kan ha en direkte og frisk stil, også når de uttaler seg om temaer som vi er opptatt av, men alt var langt innenfor ytringsfriheten.

Derimot er sametingsrepresentant Kristin Saras (NSR) uttalelse om at hun ønsker å politianmelde, en trussel mot ytringsfriheten, fremsatt i samarbeid med NRK Sápmi.  Trusselen er alvorlig og den er rettet mot våre frivillige tillitsvalgte og lokalbefolkningen, som derved skal gis et inntrykk av at de er med på noe ulovlig.

Det er lovlig å ha meninger som Kristen Sara og NRK Sápmi ikke liker. Trusselen om politianmeldelse er grunnløs og falsk, framsatt for å skremme.

NRK Sápmi viser i denne saken dårlig journalistisk integritet. Og som statskanal er dette svært alvorlig. Man har mellom annet ikke tatt kontakt med Kvensk Finsk Riksforbund i saken før man tok saken.

Dersom sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) ikke skal miste all troverdighet, så ser vi det som en selvfølge at hun nå politianmelder «hendelsen».

Dersom sametingsrepresentant Sara (NSR) ikke politianmelder, så bør NRK Sápmi komme med innrømmelser.

Som folkevalgt sametingsrepresentant vet Sara, og ikke minst NRK, at politianmeldelser skal behandles med ytterste grad av forsiktighet og høyeste grad av konfidensialitet.

Å fremsette trusler om politianmeldelser basert på grunnløse eller fiktive påstander kan være straffbart i henhold til flere paragrafer i straffeloven. Virkningen er å påføre kvener/finner ringeakt og hat, å true dem til taushet. Dette er gjort i statskanalen hvor skadevirkningen er størst. At trusler foretas mot kvener/finner i sin utøvelse av sitt etniske interessearbeid er skjerpende. At trusselen i tillegg blir fremsatt av en folkevalgt sametingsrepresentant med høyere grad av status gjør den ekstra skjerpende.

Som folkevalgt sametingsrepresentant vet Sara, og ikke minst NRK, at politianmeldelser skal behandles med ytterste grad av forsiktighet og høyeste grad av konfidensialitet.

På tross av at myndighetene lovfester og behandler oss som den mindreverdige folkegruppen, så er det likevel Sara og NRKs selvstendige plikt og ansvar å skjønne at vi er like mye mennesker som dem selv.

Vi krever at artiklene oppdateres omgående. Det må gå klart og tydelig frem at Kristin Sara (NSR) i tospann med NRK har fremsatt gjentatte trusler om (falsk) politianmeldelse. Dette er benyttet som et politisk verktøy som har til hensikt å skade uskyldige frivillige tillitsvalgte og hele bygder. Dette bør komme i overskriften eller ingress, og ikke langt ned i artikkelen.

Vi krever å få tilgang til alle de forskjellige versjonene av artiklene som har vært på nett siden like før vårt andre møte i Steinkjer startet på torsdag.

La innholdet Sara har diktet opp stå, men anfør tydelig at hennes påstander er oppkonstruerte (frem til de eventuelt blir bevist i en fellende dom mot «hendelsen»).

For de som ikke har forstått hva saken egentlig dreier seg om

Når myndighetene lager et lovverk som sier at noen er mer verdt enn andre, så skaper man et farlig rom der makt kan utøves. Dette maktrommet vil før eller senere bli fylt av mennesker som ikke burde ha makt. Og, som man ser, medias rolle som fjerde statsmakt trenger nødvendigvis ikke være som vakthund mot de med makt, men for de med makt.

  • Vi forlanger at representanter for NSR og NRK avslutter prosessene der de går rundt og blafrer med (fiktive) politianmeldelser for å true kvener/finner eller andre til taushet.
  • Vi forlanger at representanter for NSR og NRK slutter med å vinkle samfunnsdebatt som samehets og skremmende adferd.
  • Vi forlanger at representanter for NSR og NRK skriver navnet på vårt forbund på korrekt måte, hver gang.

Kvensk Finsk Riksforbund
Rune Bjerkli
-generalsekretær-

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-02-21T19:50:47+01:00februar 21st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Interessante Sisu-timer i Os og Steinkjer

Endelig kvensk/finsk tilstedeværelse på Innlandet og Trøndelag

Telemarksforsknings rapport om KMD

I forrige uke hadde vi en liten turné på Innlandet og Trøndelag. Det har vært lite oppmerksomhet rundt det kvenskfinske i disse fylkene tidligere. Så dette arbeidet består mye av å pløye ny mark, eller som det skulle vise seg: drive svedje, brenne ny mark.

Del denne på:

Vår entusiastiske leder av Trøndelag kvensk-finsk forening, Vegard W. Tengelsen, hadde lagt ned mye arbeid for å gjennomføre arrangementene. Generalsekretær i forbundet, Rune Bjerkli, kom sammen med forfatter Arne Johan Nilsen fra Oslo på skinner. Mellom hvite jordlapper, skogbelter og fjellpartier tutet toget seg igjennom ny- og mye snø.

På Røros spiste vi en bedre lunch på den berømte Kaffestuggu. Stuggu er flere hundre år gammel og er sannsynligvis bygd av finsktalende snekkere som har behersket kvenknuteteknikken. Lafteteknikken som låser tømmeret i alle retninger og som krever en stødig og presis hånd med øks.

På Tufsingdalen samfunnshus fikk et publikum på ca. 25 personer høre på foredrag om det kvenske/finske, norske og samiske.

En lokal bonde tok opp næringskonflikten mellom geit- og reindrift på Innlandet.

  • Problemene som oppstår når utmark blir invadert av dyr som ikke skal være der.
  • Problemene som oppstår når parasitter overføres fra de dyrene som ikke skal være der til melkeproduserende dyr.
  • Problemene som oppstår når en næringskonflikt blir gjort om til noe mer enn det trenger å være.

Det er et nasjonalt problem at lokale bønder som gjennom flere generasjoner har bygd seg opp stein for stein, grøft for grøft og med den ene grønne klimavennlige teigen etter den andre, verken blir hørt, tatt hensyn til, eller behandlet likeverdig av norske landbruksmyndigheter.

Resten av programmet var likt både i Tufsingdal og Steinkjer. På Gildevangen møtte også rundt 25 personer.

Arne Johan Nilsen hovedbudskap var at både kvener/finner og samer tilførte de berømte norske polarekspedisjonene som for eksempel Roald Amundsens ferd til sydpolen nødvendig kompetanse på å klare seg under ekstreme kalde forhold. Vi må huske på at erobringene av polpunkt og polare strøk var svært viktige nasjonsbyggende begivenheter for den unge nasjonen, Norge.

På mange måter kan vi si at Norges polare nasjonalidentitet og –stolthet og dermed internasjonale ry og anerkjennelse var bygget på handlekraften under ekstreme forhold og terrengbeherskelsen til tre folk:

  • Den kvenske/finske
  • Den samiske
  • Den norske

Vegard W. Tengelsen hadde på en liten uke steppet inn som reserve på foredraget «Kvensk/finsk tilstedeværelse i Trøndelag og Innlandet». Stort sett med ryggen til publikum, pekte han entusiastisk på det ene sporet av kvenskfinsk byggeskikk, stedsnavn og historie etter det andre i området som kom opp på lerretet.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som har jobbet opp mot myndighetene for de kvenske/finske interessene som nasjonal folkegruppe i Norge tok en liten gjennomgang hva forbundet jobber med. Fokuset på foredraget var den enorme forskjellsbehandlingen norske myndigheter gjennomfører spesielt mellom kvener/finner og samer.

Han tok opp hvor ødeleggende det er for det kvenske/finske at det samiske generelt sett blir tilgodesett med minst 20 ganger mer ressurser fra myndighetene. Hvordan dette påvirker kulturen, språket, og andre identitetsmarkører. Han viste spesielt til at den positive diskrimineringen av det samiske er ulovlig i henhold til Artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Noe som også det første Samerettsutvalget advarte mot allerede i 1984.

Grunnen til at nordmenn ikke hetser kvener/finner er at de er så fornorsket/samifisert at man verken kan se eller høre at de er kvener/finner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) hevder en dame utøvde vold på henne på det første møte. Sara tok med seg strikketøyet for å overvære det andre møtet, 300 km unna.

Samisk hataksjon mot våre møter

En god del av publikum var samiske ledere og sametingsrepresentant fra NSR. Flere av disse deltok på begge møtene. Før arrangementene ble flere av våre frivillige tillitsvalgte fremstilt som samehetsere. Sentralt i dette arbeidet er Mikkel Berg-Nordlie ved MET Oslo.

Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) og flere andre tillitsvalgte fra NSR kom blant annet med forhåndsskrevne tekster til møtet som ikke handlet om det som ble tatt opp på foredragene. Flere av disse streamet møtet direkte, uten å spørre om lov. Det ble litt temperatur på møtet i Tufsingdal. Både KFR og NSR hadde noen friske og direkte debattanter.

Men, arrangøren har verken gjort noe klanderverdig før, under eller etter møtene. Når så sametingsrepresentant og andre samiske ledere fra NSR, i mangel på klanderverdige forhold, til og med dikter opp voldsepisoder som inkluderer familiemedlemmer av våre tillitsvalgte på sine lukkede facebooksider, så går man over en grense som ikke kan aksepteres.

Vi kommer derfor til å dele våre erfaringer med omverden, inkludert politiet, menneskerettighetsorganisasjoner, Stortinget, Europarådet, FN og andre organer.

Allerede før møtet dagen etter lager NRK Sapmi en stor sak der sametingsrepresentanten Kristin Sara (NSR) påstår mellom annet:

Jeg blir faktisk truet, utsatt for en aggressiv adferd, de skjeller meg ut og beskylder meg for rasisme, kaller meg dum og bitch i et offentlig møte. Det er skremmende, sier Sara.

Kristin Sara dikter her opp hendelsen som hun ønsker å politianmelde.

NRK Sapmi gjør et stort poeng av vårt forbund mener norske myndigheter forskjellsbehandler kvener/finner og samer.

Dette er en av fanesakene deres, som NRK Sapmi skriver.

Dette var den viktigste saken på begge møtene. Men, besynderlig nok, verken NRK Sapmi eller Sara viser til de fakta som ble lagt frem om dette temaet av generalsekretær Rune Bjerkli i sitt foredrag. Og, det er forståelig, det tåler lite lys, for Sara & Co.

Det er skremmende at NRK ukritisk bruker sine flater til å skrive om fiktive politianmeldelser rettet mot tillitsvalgte i minoritetsorganisasjoner i stedet for å skrive om den diskriminerende politikk som myndighetene gjennomfører.

Besynderlig nok, Kristin Sara tok med seg strikketøyet sitt og overvar møtet i Steinkjer også.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

I Steinkjer ble det en mer rolig debatt

Det var flere historieinteresserte personer på Sisu-timen og vi fikk en god debatt rundt sentrale historiske temaer. Et av de sentrale punktene er om finner i tidligere tider var finsktalende eller samisktalende. Dette er ting som forandrer seg i forhold til hvilken del av landet man undersøker og i hvilken tidsperiode man ser på. Vårt ståsted er at på mange steder kan finner vært finner. Det som vi ikke trenger å være uenige om er at de fleste i dag er en blanding av mange forskjellige folk og folkegrupper.

I Steinkjer slo vi ned på de direkte sendingene enkelte startet med sine mobiltelefoner. Vi tok selv opp hele møtet for å kunne bruke de interessante og lærerike foredragene til våre formål.

I debatten fikk vi blant annet stadfestet der og da hva som faktisk står Major Peter Schnitler i sine grenseeksaminasjonsprotokoller fra 1740-tallet. Kvener og sjøfinner brukte samme «Sprog og Sæder».

Sisu-timene var en suksess og ga mersmak

Som følge av denne miniturneen vil vi engasjere oss mer på Innlandet. Vi avholdte også det første årsmøtet for foreningen i Trøndelag. Vegard W. Tengelsen ble gjenvalgt som leder.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Av |2022-07-25T04:38:23+02:00februar 21st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Flere statlige strukturelle diskrimineringstiltak

Forskjellsbehandling av kvener/finner og samer

Telemarksforsknings rapport om KMD

Myndighetene bruker minst 20 ganger mer ressurser på samiske tiltak kontra kvenske/finske tiltak. Det betyr at skal ungdommen drive med etnisk kultur så bør man velge samisk. I praksis dør den opprinnelige kvenske/finske kulturen og samfunnsliv ut. Virkemidlene er det kraftigste maktgrepet myndighetene kan iverksette. Økningen til samiske tiltak på statsbudsjettet er hvert år flere ganger større enn den totale potten til kvenske/finske tiltak.  Generalsekretær Rune Bjerkli mener at dette er et tema man bør ta opp.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund jobber bredt og dypt på enkelte temaer. Norden er opprinnelig befolket av to forskjellige folk, de skandinaviske og de finsk-ugriske. Når vi går detaljert til verks så kan man i Norge si at landet er grunnlagt på territoriet til tre folk: Nordmenn, samer og kvener/finner. Dessverre så er nå det genuint kvenske/finske i ferd med å dø ut i Norge på grunn av den statlige politikken.

Kvener/finner har hatt tilhold til riket siden før 1600-tallet. Det er dette årstallet som er den juridiske tidsperioden for å stadfeste hvilken folkegrupper bebodde nasjonalstaten som var i emning. Dette blir underkommunisert av norske myndigheter. Helt siden Eidsvoll 1814 og ikke minst 1809 da Finland ble en del av Russland, så har norske myndigheter enten fornorsket eller samifisert det kvenske/finske.

Det kvenske/finske fremsto for norske myndigheter som en trussel mot det norske og Norge. Spesielt russefinnene mellom 1809 og 1917 representert en stor engstelse for norske myndigheter. Spesielt den store andelen kvener/finner i Troms og Finnmark var bekymringsfull i den nasjonalromantiske perioden for den lille staten, Norge.

Det var viktig å ha et felles språk, sikre nasjonen, homogenisere denne, for å bygge et fellesskap. I den prosessen så ser vi at historiske kilder forandres etter 1809/14. Kvener/finner fjernes eller forsøkes omskrevet, ofte til å være lappisk/samisk.

For tiden har vi en Sannhets- og forsoningskommisjon som skal undersøke, dokumentere og komme med forsoningstiltak mellom norske myndigheter og folkegruppene.

Mens man i praksis gjør alt for å berge den samiske kultur så forbereder man den kvenske/finske på sin siste tur.

Mandatet gjelder også å se på forskjellsbehandlingen norske myndigheter har utøvd mellom samer og kvener/finner. Samene ble fornorsket av humanitære grunner, mens kvener/finner ble fornorsket av sikkerhetspolitiske grunner. Den siste var mer detaljert og brutal. Grunnen til at kvener/finner ikke blir hetset er fordi de er fullstendig fornorsket. De har ikke sine kofter eller språk lengre.

Denne politikken blir i praksis gjennomført med enda større kraft i dag til ugunst for det kvenske/finske.

Bevisst eller ubevisst.

Mens man i praksis gjør alt for å berge den samiske kultur så forbereder man den kvenske/finske på sin siste tur.

Her er en del eksempler på strukturelle diskrimineringstiltak av norske myndigheter:

Samene har status som «urfolk» mens kvener/finner har status som «nasjonal minoritet» på tross av at begge folkegruppene har vært i Norge siden før 1600-tallet. I praksis betyr det at samene har en høyere status enn kvener/finner, noe som er i konflikt med Grunnloven og ikke minst Menneskerettsloven som står over Grunnloven.

Samene kan som folkegruppe bestemme selv på flere aspekter av sine liv gjennom Sametinget. Kvener/finner møter Kommunal- og distriktsdepartementet en gang i året til fellesmøte – Kontaktforum – med de andre nasjonale minoritetene og får ikke en gang et korrekt referat fra møtene (les: nedskrevet våre kommentarer om forskjellsbehandlingen mellom samer og kvener/finner.)

Myndighetene bruker minst 20 ganger mer ressurser på samiske tiltak kontra kvenske/finske tiltak. Det betyr at skal ungdommen drive med etnisk kultur så bør man velge samisk. I praksis dør den opprinnelige kvenske/finske kulturen og samfunnsliv ut. Virkemidlene er det kraftigste maktgrepet myndighetene kan iverksette. Økningen til samiske tiltak på statsbudsjettet er hvert år flere ganger større enn den totale potten til kvenske/finske tiltak. Dette er fundamentalt galt og folkerettsstridig.

Samiske interesseorganisering og kvenske/finske interesseorganisering blir påkostet sånn cirka 150:1.

En stor majoritet av kvener/finner velger finsk som sitt etniske språk. Norske myndigheter satser på et nytt finsk språk, kvensk – som skal erstatte finsk, fordi det etter sigende skal være lettere å lære, slik at det kan brukes som språklige og kulturelle uttrykk. Kvener/finner skal altså ikke ha anledning til å ha et språk man kan kommunisere med naboene i Finland, Sverige, eller Russland med. Samene derimot skal ha et levende språk på lik linje med norsk. Resultatet av denne politikken er at det finske språket i grunnskolen er i fritt fall, mer enn halvert de siste 20 år. Nordsamisk har stabile og bærekraftige elevtall. Staten bruker dobbelt så mye midler på en elev som tar samisk enn en elev som tar finsk.

Barn i barnehagene og skoleverket skal lære at samene er urfolk og at de er likestilt med nordmenn. Mens kvener/finner er nasjonal minoritet som har bidratt til det norske. (Hvordan man i all verden skal forklare små barn at noen er mer verdt enn andre?) Og, at de skal lære sånn terminologi må være en tankevekkende øvelse.

Kulturminner. Er de samisk, så kan de automatisk fredes hvis de er eldre enn år 1917. Det tilsvarende året for kvener/finner, og alle andre, er 1537. En diskriminering på 380 år. I praksis blir derfor mange kvenske/finske kulturminner samisk fordi da kan man få støtte til å ta vare på kulturminnene.

Skal du drive forsking så er det bedre å forske på det samiske. Med utgangspunkt i 20:1 forholdet så blir det forsket på og fra et samisk perspektiv i det forholdet vis á vis det kvenske/finske.

Media. Samiske aviser blir tildelt minst 30 ganger mer ressurser enn kvenske. Finske medier i Norge blir ikke tildelt en krone.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk/finsk og samisk media – journalisme eller PR-byrå

Som et resultat av den norske politikken om å radere ut det finske språket i landet (i samsvar med samiske interesser) så skriver Ruijan-Kaiku konsekvent om det kvenske, som om det finske ikke eksisterer. Den kvenske skrivekonkurransen som foregår på det norske språket blir opphøyet til det genuint kvenske, mens den finske skrivekonkurransen som foregår på finske språk blir ignorert. Man blir boikottet for å ytre seg om mindre uoverensstemmelser i uvirkelighetsforståelsen.

Nrk.no/kvensk er enda verre. Det finske stipendet blir omtalt som et stipend for elever som tar kvensk (forhåpentligvis en gang i fremtiden). Det kvenske språket blir omtalt fordi Kommunal- og distriktsdepartementet har oppført det som nasjonalt minoritetsspråk. Det finske språket blir ikke nevnt, på tross av at det er oppført som rettighet i opplæringsloven av Kunnskapsdepartementet. At 95 % av skoleelevene med rett til kvensk/finsk undervisning velger finsk er uvesentlig, fordi det ikke passer inn i den redaksjonelle linjen.

Den kvenske nyttårstalen er noe av det mest diskriminerende nyttårstalene  sendt på TV. De skoleelevene som prøver å lære seg finsk er ikke verdt ett ord eller setning. Hylles er de som lærer seg kvensk. Og alle de kvenske språkmedarbeiderne som enten er finlender, har studert i Finland, eller har en finsktalende mor eller far. Satsingen på det kvenske språket er det viktigste av alt, det bringer penger i kassen til utpekte personer, at det er svært få elever som ønsker å lære seg det er derfor ikke så viktig.

Det graverende er at de som hopper på det kvenske språket vil med stor sannsynlighet ikke ha en reell sjanse til å tilegne seg det, og i tilfelle de gjør det, vil ikke ha mer nytte av det enn å kunne oversette tekster.

Metaforen for en debatt mellom satsing på det kvenske og det finske språket er som om Jorda er flat eller rund. Jorda er finsk og rund.

Man skal lete lenge etter en mer nedlatende og useriøs journalisme i forhold til fakta enn det som gjelder det kvenske/finske. Snever.

Norge er opprettet på territoriet til tre folk: Kvener/finner, samer og nordmenn.

Nrk.no/sapmi derimot har mye ressurser og er konstant på utkikk etter saker der man kan vinkle saker som et overgrep mot det samiske. Kritiske røster mot samepolitikken blir latterliggjort, hengt ut og brakt til taushet. Reindrift er nesten alltid på kjøreplan, Norges største kultur arealmessig, men elgjegerne på høsten produserer mer kjøtt.

Man kjører med jevne mellomrom reportasjer om urfolk rundt om i verden. Om folkemord, massakre og andre forferdelige hendelser. Målet er å projisere overgrepene over til det samiske, slik at samene får enda mer sympati.

Vignetten til nyhetssendingene avslører det endelige målet.

Nrk.no/sapmi har en klar agenda, den skal være en betydelig påvirkende maktfaktor. Den trenger ikke være dyktig på det, man har banen for seg selv.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Er det viktig å ta vare på det kvenske/finske?

Definitivt, kvener/finner har hatt en kultur som har tilført spesielt nordområdene nye muligheter innen fiske, gruvedrift, jordbruk, og mye annet.
Og, slik ønsker vi at det vil være i fremtiden også. I dag har vi svært lite handel med Finland. Norge behandler Finland som om det ikke finnes i mange sammenhenger, og dette rammer spesielt kvener/finner. I stedet for å satse på et samarbeid med Finland og det finske språket, så oppmuntrer norske myndigheter et samarbeid med meänkieli i Sverige. Språkutbredelsen er så liten at det blir i praksis et svensk-norsk anliggende.

Det finske litteraturmarkedet er like stort som det norske.

For Nord-Norge kunne Finland vært det andre hjemmemarkedet, med nøkkelen til Russland, vårt tredje territoriale naboland.

Og, da har vi ikke nevnt den iboende kvenske/finske kultur- og språkarven som nye generasjoner ønsker å føre videre.

Norden består av et finsk-ugriske og det skandinaviske.

Norge er opprettet på territoriet til tre folk:

  • Kvener/finner
  • Samer
  • Nordmenn
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-02-21T18:13:58+01:00februar 21st, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

And the Winner is: Kuhmo, Finland

Kuhmo valgt som finsk-ugrisk kulturhovedstad 2023

Telemarksforsknings rapport om KMD

Hovedmålene for Kuhmo, Finland i 2023 inkluderer bevisstgjøring av finsk-ugriske språk og kulturer i Finland og over hele verden, for å støtte revitaliseringen av tradisjonelle finsk-ugriske språk og å fremme den rike musikkarven til finsk-ugriske folk. Vandring blir også en del av programmet.

Del denne på:

Den 27. januar valgte en internasjonal jury med fem medlemmer Kuhmo, en by i Kainuu fylke og en av UNESCOs kreative litteratursteder, som den neste finsk-ugriske kulturhovedstaden. Rune Bjerkli fra Kvensk Finsk Riksforbund er medlem i juryen. Dette er første gang den finsk-ugriske kulturhovedstaden blir lokalisert i Finland. Kuhmo forventer at tittelen vil øke kulturturismen i regionen og støtte bevaring og revitalisering av språk og kulturarv over hele den finsk-ugriske verden.

Kuhmo planlegger å holde over 100 aktiviteter som en del av programmet for finsk-ugrisk kulturhovedstad 2023, med Ethno Music-festivalen Sommelo som årets flaggskip (26. juni – 3. juli). Andre høyprofilerte arrangementer inkluderer Kuhmo Culture Celebrates Winter Festival, en konferanse om tradisjonelle  finsk-ugriske språk, «On The Trails of the Big Bear», et arrangement som utforsker bjørnens rolle og betydning i finsk-ugriske kulturer, den internasjonalt anerkjente Kuhmo Kammermusikkfestival og en konferanse om finsk-ugriske sangkulturer.

I 2023 vil Kuhmo fungere som det sanne musikalske episenteret i den finsk-ugriske verden

Nøkkelorganisasjoner bak Kuhmos vinnerforslag var Runosong Academy som hovedsøker, samt Juminkeko og byen Kuhmo.

Med ord fra lederen av den fem-medlemmers juryen Käbi Laan (ungdomsforeningen for finsk-ugriske folk), skilte Kuhmos søknad seg ut over konkurrenten – den estiske byen Iisaku – med et allsidig program med tradisjonelle festivaler og andre arrangementer som vil bli vellykket integrert med det finsk-ugriske temaet. Jurymedlem Rune Bjerkli (Kvensk Finsk Riksforbund) fremhevet nøkkelrollen til runosang og tradisjonell musikk i Kuhmos søknad: «I 2023 vil Kuhmo fungere som det sanne musikalske episenteret i den finsk-ugriske verden». Ifølge jurymedlem Niko Partanen (Sukukansojen Ystävät ry (Finland)), «Det er historisk å få den finsk-ugriske kulturhovedstaden til Finland, og Kuhmo demonstrerte at den var godt forberedt på denne utfordringen. Dette er også en flott mulighet for alle vi jobber med finsk-ugriske kulturer i Finland.»

Kuhmos ordfører Tytti Määttä forventer at tittelen finsk-ugrisk kulturhovedstad vil øke kulturturismen i Kuhmo og regionen rundt, «Temaet for finsk-ugrisk kultur passer oss perfekt, fordi vi allerede har mange elementer i Kuhmo viet til denne retningen. Vi forventer å øke turismeinntektene våre, og samtidig styrke våre kulturaktører.» Og ifølge Pekka Huttu-Hiltunen (Runosong Academy), kan Kuhmo tilby mye til den bredere finsk-ugriske verden, «For eksempel har Juminkeko vært vellykket i mer enn 30 år med å revitalisere den karelske kulturen og bevare arven, både i Finland og Karelske republikk. Også Runsong Academy og andre kulturorganisasjoner kan legge til sine kontakter og bidrag til den finsk-ugriske verden. Dette betyr støtte for å bevare språkene og kulturarven ved å organisere forskningsmuligheter, kunstneriske arrangementer og kommunikasjon mellom aktivister.»

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Å spille på kantele er en viktig finsk-ugrisk musikktradisjon og i Kuhmo

OM KUHMO

Kuhmo, en by med rundt 8 000 innbyggere, ligger ved en vakker vannvei, i den østlige delen av Oulu-regionen i Finland. Kuhmo er en pioner både innen bruk av fornybar energi og utvikling av trekonstruksjoner. Styrken til Kuhmo ligger i tømmer, den boreale villmarken og kulturen.

Den eldste uendrede statsgrenselinjen i Europa ligger i Kuhmo, mellom Finland og Russland. Til tross for de siste periodene med konflikter og tumult, har ikke forbindelsen mellom folket i Finland og Viena Karelen blitt brutt. Elias Lönnrots folklore-innsamlingsekspedisjoner til den karelske grunnen er det mest kjente eksemplet på denne forbindelsen. Lönnrot samlet utbyttet av ekspedisjonene sine, det episke folklorematerialet, til det nasjonale eposet Kalevala i Kuhmo, og selv i dag organiseres det turer til disse «runosong-landsbyene» i Viena Karelia. Juminkeko er et informasjonssenter for Kalevala-eposet.

Naturen og kulturarven til Kuhmo har spilt en nøkkelrolle i utviklingen og forankringen av Kuhmo kammermusikk festival og Ethno Musikkfestival Sommelo. Kuhmo kunstsenter tilbyr utmerkede fasiliteter for disse arrangementene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

OM FINNO-UGRISKE KULTURHOVEDSTEDER

Etablert i 2013, programmet for finsk-ugriske kulturhovedsteder er et flaggskipinitiativ fra Youth Association of Finno-Ugric Peoples (MAFUN) og URALIC Center som har som mål å øke bevisstheten om finsk-ugriske og samojediske folk, så vel som uraliske språk, for å styrke den kollektive finsk-ugriske identiteten og å stimulere til bærekraftig lokal utvikling i ulike hjørner av den finsk-ugriske verden.

Hittil har tittelen finsk-ugrisk kulturhovedstad blitt tildelt ni landsbyer eller byer:

  • Udmurtiske landsbyen Bygy (2014),
  • Seto landsbyen Obinitsa (2015),
  • Ungarske landsbyen Iszkaszentgyörgy og byen Veszprém (2016),
  • Karelske landsbyen Vuokkiniemi ( 2017),
  • Mari-landsbyen Shorunzha (2019),
  • Mari-talende landsby Mishkan i Bashkortostan (2020),
  • Abja-Paluoja i Estland (2021)
  • Bayterek i Udmurtia 2022
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-01-28T11:56:03+01:00januar 28th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Den internasjonale dagen for utdanning 24. januar 2022

Vinnere av Den internasjonale finske skrivekonkurransen 2021

Telemarksforsknings rapport om KMD

Rune Bjerkli og Elsa Ingilæ Haldorsen har med støtte blant annet fra Norsk-Finsk kulturfond og Sør-Varanger kommune gjennomført den første internasjonale finske skrivekonkurransen fra Bugøynes/Pykeijä i 2021. Forfattere fra Norge, Russland, Sverige og Finland har sendt inn 58 konkurransebidrag på finsk, meänkieli og karelsk finsk.

Del denne på:

På Den internasjonale dagen for utdanning 24. januar 2022 ble alle vinnerne i Den internasjonale finske skrivekonkurransen annonsert. Det ble finsk og russisk seier i de åpne konkurransene. Deltakerprisen gikk også til Finland. I 2021 var det 58 konkurransebidrag. Det har vært deltakelse i 9 av de 10 oppsatte delene: Junior – Norge, Finland, Sverige og den åpne klassen. Senior – Norge, Finland, Sverige, Russland og den åpne klassen. (I den åpne klassen deltar alle fra Norge, Finland, Sverige og Russland. Der vil også deltakere fra alle andre land enn Russland, Sverige, Finland og Norge konkurrere i).

Vinnere av Den internasjonale finske skrivekonkurransen 2021

Vinner junior Norge: Miina Elisabeth Kerokoski – «Olenko olemassa?»
Vinner junior Finland: Helmi Saukkoriipi – «Viimeinen tanssi»
Vinner junior Sverige: Jenna Fagerholm – «Epäonnistunut kesäloma»
Vinner junior Åpen klasse: Helmi Saukkoriipi – «Viimeinen tanssi»

Vinner senior Norge: Ulla Pätsi – «Tilleyn valossa»
Vinner senior Finland: Ari Laine – «Naurunremakka»
Vinner senior Sverige: Helena Kallio-Koski – «Jokainen helmi on alaston»
Vinner senior Russland: Natalja Sinitskaja – ”Oma ̶ vieras”
Vinner senior Åpen klasse: Natalja Sinitskaja – ”Oma ̶ vieras”

I tillegg ble det valgt en vinner på loddtrekning blant alle konkurransebidragene, Kukko-prisen.

Deltakerprisen – Haneprisen: Antti Tietäväinen – “Luokkaretki”

Vi gratulerer alle vinnerne!

Mer informasjon på Pikkusuomi.org

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-01-25T01:38:10+01:00januar 25th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |
Gå til toppen