Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 121 blog entries.

Den internasjonale dagen for utdanning 24. januar 2022

Vinnere av Den internasjonale finske skrivekonkurransen 2021

Telemarksforsknings rapport om KMD

Rune Bjerkli og Elsa Ingilæ Haldorsen har med støtte blant annet fra Norsk-Finsk kulturfond og Sør-Varanger kommune gjennomført den første internasjonale finske skrivekonkurransen fra Bugøynes/Pykeijä i 2021. Forfattere fra Norge, Russland, Sverige og Finland har sendt inn 58 konkurransebidrag på finsk, meänkieli og karelsk finsk.

Del denne på:

På Den internasjonale dagen for utdanning 24. januar 2022 ble alle vinnerne i Den internasjonale finske skrivekonkurransen annonsert. Det ble finsk og russisk seier i de åpne konkurransene. Deltakerprisen gikk også til Finland. I 2021 var det 58 konkurransebidrag. Det har vært deltakelse i 9 av de 10 oppsatte delene: Junior – Norge, Finland, Sverige og den åpne klassen. Senior – Norge, Finland, Sverige, Russland og den åpne klassen. (I den åpne klassen deltar alle fra Norge, Finland, Sverige og Russland. Der vil også deltakere fra alle andre land enn Russland, Sverige, Finland og Norge konkurrere i).

Vinnere av Den internasjonale finske skrivekonkurransen 2021

Vinner junior Norge: Miina Elisabeth Kerokoski – «Olenko olemassa?»
Vinner junior Finland: Helmi Saukkoriipi – «Viimeinen tanssi»
Vinner junior Sverige: Jenna Fagerholm – «Epäonnistunut kesäloma»
Vinner junior Åpen klasse: Helmi Saukkoriipi – «Viimeinen tanssi»

Vinner senior Norge: Ulla Pätsi – «Tilleyn valossa»
Vinner senior Finland: Ari Laine – «Naurunremakka»
Vinner senior Sverige: Helena Kallio-Koski – «Jokainen helmi on alaston»
Vinner senior Russland: Natalja Sinitskaja – ”Oma ̶ vieras”
Vinner senior Åpen klasse: Natalja Sinitskaja – ”Oma ̶ vieras”

I tillegg ble det valgt en vinner på loddtrekning blant alle konkurransebidragene, Kukko-prisen.

Deltakerprisen – Haneprisen: Antti Tietäväinen – “Luokkaretki”

Vi gratulerer alle vinnerne!

Mer informasjon på Pikkusuomi.org

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-01-25T01:38:10+01:00januar 25th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Gull, sølv og bronse til det kvenske på ny gravlund i Nordreisa

Kvensk klokketårn, skiferstein og furuskog † Dagens tekst

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvenskinspirert klokketårn på den nye gravlunden i Nordreisa kommune. Den skal stå i stil med Kvænkirka på Storslett fra 1856.  Gravlunden blir spesiell av flere kvenskfinske grunner.

Del denne på:

Nordreisa kvensk-finsk forening har jobbet for at den nye gravlunden i kommunesenteret skulle få et kvensk klokketårn – kveeni kellotorni. Vi har fått mer enn forventet. På sin siste dag i jobben kan prosjektleder og ingeniør Ketil Jensen i Nordreisa kommune bekrefte at de kvenske fotsporene er betydelige der reisaværinger – raisilainen – vil fullføre sin vandring når tiden kommer.

Det nye klokketårnet blir kvensk da den tar vesentlige elementer fra Nordreisa kirke i sin konstruksjon. Saltaket vil bestå av skiferstein – liuskekivi – fra Alta, mer kvensk takbelegg skal man gå langt etter. Klokketårnet er tegnet av Verte landskap & arkitektur AS i Alta.

Nå vil nok ikke klokketårnet bygges med furutømmer fra Kirkestilla – Kirkkosuanto – i Reisadalen – Raisinvankka – som Nordreisa kirke ble bygd med i 1856. Men, det vil være små øyer av furuskog, mänty-saari, rundt omkring inne på gravlunden. Det er mye sand og lite jord på den nye gravlunden, og det er i slikt karrig terreng furua overlever med sine dype vannsugende røtter i motsetning til blant annet grantrær. Det er ikke mange slike gravlunder. Dette kan være den eneste gravlund – hautausmaa – i Norge der furutrær får en så sentral rolle. Disse trærne vil nok ikke brukes til å lage tjæra – terva.

Nordreisa kvensk-finsk forening ytret tidlig i planprosessen i 2018 et ønske om at den nye gravlunden på Rovdas, to kilometer nord for Storslett langs E6, burde få et kvenskinspirert klokketårn.

Nordreisa kirke ble i sin tid oppført som en kvænkirke etter ønske fra Kirkedepartementet. Arkitekten Christian Henrik Grosch sendte i planleggingsfasen til Kirkedepartementet 9. august 1852 arkitekttegninger med følgeskriv der det blant annet står:

De af det høje Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen, Skjervøe Prestegjeld paa 5 blade med tilhørende Beskrivelse og Overslag.(Kari Digre, En tømmerkirke for en fleretnisk menighet. Nordreisa kirke 1856 – 2006, s. 56)

Foreningen mente da at det er helt naturlig at klokketårnet på den nye gravlunden er kvensk. Nordreisa kommune valgte først et annet klokketårn. Foreningen tok opp saken, fikk Nordreisa sokn på laget, og fikk etter hvert gjennomslaget for det kvenske forslaget.

Det blir kvensk klokketårn, skiferstein og furuskoggravlund i Nordreisa. Gull, sølv, og bronse – Kulta, hopea, ja pronssi.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første finske Bibelen fra 1642 ble utgitt mer enn 200 år før den norske og samiske Bibelen. Den finske Bibelen og andre religiøse tekster på finsk var hovedgrunnen til at det finske språket har stått så sterkt på hele Nordkalotten og i Norden.

Her er «dagens tekst» både på norsk, gammel og ny finsk versjon

Den finske bibelen er utgangspunktet for det skriftlige, og derfor også det muntlige språket til kvener og finner i Norge. Den finske bibelen ble utgitt flere hundre år før både den norske og den samiske bibelen. Spesielt den finske bibelen fra 1776 ble brukt lenge i Norge.

Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Knut Kåre Kirkholm skriver om hvor stor rolle trær har i Bibelen i itro.no. Han skriver at livets tre er både i begynnelsen og slutten av Bibelen som en av mange røde tråder. I midten har vi i tillegg korset (av tre) på Golgata som illustrerer en tilsvarende rød tråd i Kolosserbrevet kapittel 2 vers 14 og 15.

Paulus’ brev til kolosserne 2, 14-15

14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.

15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Paavalin kirje Kolossalaisille 2:14-15

Biblia (1776) *

14 Ja on pyyhkinyt pois sen käsikirjoituksen, joka säätyin kautta meitä vastaan oli ja oli meille vastahakoinen: sen hän otti pois ja naulitsi ristiin,

15 Ja on ryöstänyt vallitukset ja väkevyydet, ja toi heidät näkyviin, ja sai heistä voittokunnian itse kauttansa.

Uusi testamentti 2020 (UT2020) **

14 ja mitätöi velkakirjamme kaikkine pykälineen naulaamalla sen ristiin.

15 Hän riisui ja nöyryytti maailman vallat ja voimat marssittamalla niitä vankeina Kristuksen voittokulkueessa.

* Den finske bibelen av 1776 som ble brukt lenge av kvener, norskfinner og samer i Norge

** En av de nyere finske biblene

Kirkholm skriver:

Så trær spiller en viktig rolle i Bibelen. Guds intensjon var at vi skulle være sammen med ham i Paradis. Denne adgangen ble stengt på grunn av syndefallet (da mennesket spiste av et annet tre, treet til kunnskap om godt og ondt). Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Nordreisa kvensk-finsk forening ved leder Rune Bjerkli stemmer med en hilsefrase som avtroppende prosjektleder Ketil Jensen lærte da han var på forsamling på Krakenes i barndommen og som passer for anledningen:

Jumalan terve – Guds hilsen!

Del denne på:

Knyttneve

Pikku Suomi skiltet er satt opp langs E6

Vegvesenet har satt opp nytt skilt til Lille Finland

Telemarksforsknings rapport om KMD

Troms og Finnmark fylkeskommune ved Seksjon for kulturarv skriver at Bugøynes er i en særstilling når det gjelder kvensk/norskfinsk bygningsarv. Det framgår at stedet har et samlet og helhetlig bygningsmiljø med spor fra ulike tidsperioder og er en levende bærer av kulturen og språket, der det også er utviklet et lokalt særpreg. Videre står det at det ikke er tilsvarende steder der kallenavnet Lille-Finland/Pikku Suomi brukes. På denne bakgrunn anbefaler Seksjon for kulturarv at Bugøynes skiltes med brunt skilt med severdighetssymbol og teksten «Pikku Suomi».

Del denne på:

I samarbeid med Bugøynes bygdelag, ordfører i Sør-Varanger kommune har det lykkes for Lille-Finland forening å få satt opp et severdighetsskilt «Pikku Suomi» for Bugøynes/Pykeijä. Seksjon for kulturarv hos fylkeskommunen har anbefalt skiltingen.

På årets korteste dag 21. desember 2021 tok undertegnede bilde av det nye skiltet der det står «Pikku Suomi» (Lille Finland) på Brannsletta 20 kilometer fra Pykeijä (Bugøynes).

Det brune severdighetsskiltet er derfor nå også satt opp ved E6-krysset. Vi fikk først avslag fra veimyndighetene, men vi anket og fikk godkjent søknaden i andre runde. Lille-Finland forening har fått til dette i samarbeid med Bugøynes bygdelag og ordfører i Sør-Varanger kommune (Gabrielsen sin «siste» gjerning).

Sommeren 2021 har vårt nye selskap – Pikku-Suomi AS – sørget for at det var turistinformasjon på Bugøynes.

Akkurat nå er vi i ferd med å avslutte Den internasjonale finske skrivekonkurransen. Vi har deltakere fra Russland, Sverige, Finland og Norge.

Vår våteste mål er å få til et større fysisk kultur- og språksenter i Bugøynes med flere arbeidsplasser, som for eksempel kan utfylle arbeidsplasser innenfor fiskeri.

Når det gjelder det nye skiltet så kommer det til å bidra til at enda flere turister finner veien til Bugøynes. Vi er sikker på at skiltet vil synliggjøre i enda større grad hvor nær tilknyttet Bugøynes er til det finske, og at Pykeijä kan bli enda mer attraktivt spesielt blant finsketalende turister og bedriftskunder. Det er ikke bare i Finland vi finner potensielle turister som er interesserte i det finske.

Onnellista Uutta Vuotta!

Generalsekretær Rune Bjerkli – Kvensk Finsk Riksforbund.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-01-01T22:13:57+01:00januar 1st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Nordisk båttradisjon på UNESCOs liste med verdens kulturarv

Kvensk/Finsk Kystlag svært glad for at våre båtbyggertradisjoner er verdsatt kulturarv

Telemarksforsknings rapport om KMD

Arnfinn Kaaby ved siden av en jokivene i Pyssijoki som nå er en del av den eksklusive immaterielle kulturarven i følge UNESCO. Forbundet KYSTEN, som Kvensk/Finsk Kystlag er en del av, har sammen med nordiske krefter jobbet iherdig for å få den nordiske tradisjonen med klinkede trebåter på verdensarvlisten med kunnskap som er spesielt viktig å ta vare på.

Kvensk/finsk Kystlag og Kvensk Finsk Riksforbund er henrykt over at vi er del av den nordiske båttradisjonen som nå er oppført på UNESCOs liste med verdens kulturarv.

Innskrivingen stadfester at kunnskapen i ulike lokalsamfunn i hele Norden er verdt å videreføre. Kunnskapen, tradisjonene og kulturuttrykkene er en del av en felles nordisk identitet, sier Ole Jakob Furset, leder i Seksjon for kulturarv og museum i Kulturrådet, til Forbundet Kystens og Kulturrådets felles uttalelse i saken.

Det er første gang UNESCO har fått en samlet nominasjon fra Norden.

Mer informasjon finner man blant annet på UNESCOs egne nettsider.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-12-15T15:00:05+01:00desember 15th, 2021|Kategorier: Nyheter|

Kvensk/Finsk KYSTLAG

Endelig et fokus på den kvenske/finske kystkulturen

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk båt-entusiast Walter M. Pedersen-Leijon åpnet det første arrangementet i Kvensk/Finsk KYSTLAG under Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen. Han ga oss et lite innblikk i kvenske, finske og karelske båter opp gjennom tidene. Han maner alle positive krefter til å ta vare på den kvenskfinske kystkulturen.

Del denne på:

Kvensk/Finsk Kystlag (Kveeni/Suomi Rannikkoseura) ble opprettet i sommer og skal jobbe med den kvenskfinske kystkulturen. I tusen år har folk holdt til langs vannkanten i Nord-Norge og en av de mest fiskerike kystene i verden. Kvener og finner har vært en markant folkegruppe langs Norskekysten. Man har fisket, bygd båter samt drevet handel og vandel. 

Kvensk Finsk Riksforbund har tatt initiativ til en større satsing på den kvenskfinske kulturen langs den lange norskekysten. Vi har derfor opprettet Kvensk/Finsk Kystlag (Kveeni/Suomi Rannikkoseura).

I samarbeid med Forbundet Kysten skal vi legge særlig vekt på bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig, som er særegne for kvenske/finske, og lokale distrikt langs kysten.

Vi skal videre jobbe med håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform o.l. som har kvensk/finsk, og lokal tilknytning.

Det første styret består av Bjørnar Seppola, Rune Bjerkli og Ingebrigt Pedersen.

Vi inviterer alle som er opptatt av kvensk og finsk kystkultur til å involvere seg i arbeidet.

Vi fikk under Den kvenskfinske ledersamlingen i Lyngen i sommer en liten gjennomgang av kvenskfinsk kystkultur av Walter M. Pedersen-Leijon. Pedersen-Leijon er en kunnskapsrik kven, arkeolog, pensjonist og båtentusiast.

Her er et lite utdrag fra Pedersen-Leijons gjennomgang

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-23T13:06:13+02:00september 23rd, 2021|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

Valg 2021: Den politiske diskrimineringsvinden er i ferd med å SNU

Mangfold er suksesskriteriet nummer EN

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, Rune Bjerkli, mener at det burde være unødvendig med en permanent positiv diskriminering av det samiske. Er ikke det norske demokratiet godt nok?

Del denne på:

Nordkalottfolkets fremmarsj på Sametinget signaliserer at samene selv begynner å bli opptatt av likeverd og er kritisk til en kontinuerlig påminning om hvor spesielle samene er. Dette er et lite signal, som kanskje varsler endringer i den mellommenneskelige opinionen i Norge fremover. Det kan bli kostbart å forlove seg med en politikk som er basert på diskriminering.

Helt siden 1945 har verdenssamfunnet vært interessert i menneskerettigheter og at alle folk, folkegrupper og individer skal ha like rettigheter og muligheter. I Granavolden-plattformen til Solberg-regjeringen sto det slik i 2019:

Regjeringen vil føre en aktiv likestillingspolitikk for å sikre at alle mennesker skal oppleve trygghet og ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet. For regjeringen innebærer reell likestilling og likeverd at man ikke bare skal ha formelle rettigheter, men også reelle muligheter.

I de siste åtte årene har Solberg-regjeringen forsterket ett unntak. Samene har vært tilgodesett en stadig sterkere positiv diskriminering. Nå har sannsynligvis Solberg-regjeringen underforstått betraktet samene som en etnisk folkegruppe uten betydning. Dette tar vi sterk avstand fra. Det virker som om Solbergregjeringene har konkludert at samene ikke kommer inn i kategorien etnisitet slik at konsekvensanalyser av etnisk diskriminering ikke har vært aktuell.

Norge er en av de mest utviklede demokratiske landene i verden, med en liten og oversiktlig befolkning, og det mest finmaskede velferdsnettet noensinne. Den norske modellen er tilgjengelig for alle. Staten, fylker og kommuner er mer enn kapabel til å gi alle innbyggerne formelle rettigheter og muligheter.

Opprettelsen av særordninger for samene er derfor bemerkelsesverdig. Solbergregjeringen har hvert år økt statsbudsjettet for samiske tiltak med mer enn de andre etnisitetene, med like lang tilhørighet til nasjonalstaten, samlet sett har i statsbudsjettet.

Kvener, norskfinner, sjøfinner, skogfinner, og skoltene har definitivt ikke like rettigheter og muligheter i samfunnet som nordsamene, sørsamene og lulesamene.

Samene i Norge er de eneste på kloden som blir tilgodesett etniske tiltak på den måten det blir gjort. Positiv diskriminering skal i henhold til folkeretten kun opprettholdes til de positive tiltakene har løst problemene. Vi observerer at higen etter makt og å være en del av sameeliten er viktigere enn å løse problemer. Fordi, det legges opp til permanent positiv diskriminering.

Vi advarer Nordkalottfolket mot å inngå en allianse med Norske samers riksforbund.

Vi har gjentatte ganger stilt kritiske spørsmål til praksisen. At man ikke smatter på spørsmålet viser mangel på bruken av kritisk sans. Den positive diskrimineringa av den samiske minoriteten innebærer diskriminering av de andre minoritetene rundt om i bygdene.

Mye av den såkalte «samehetsen» er i bunn og grunn en sunn folkelig reaksjon mot at det ikke er lik rett og like muligheter for alle minoriteter.  En 80 åring kan kun bruke ATV’en til multebærmyra, hvis han klassifiserer seg som same, ellers ikke.  Av erfaring vet vi at forskjellsbehandling er ødeleggende for lokalsamfunn, næringsliv og potensielt det militære forsvaret av landet.

  • En sterkt statssubsidiert reindriftskultur kan ikke ha forrang for skattbare industriprosjekter som for eksempel Nussir. Vearru (skatt på samisk) var tidligere noe galt, nå er den definitivt en skatt for de fleste.
  • Et kvenskfinsk kulturminne fra 1917 skal være like verneverdig som et samisk kulturminne av samme alder.
  • En dement sjøfinn skal ha et like godt sykehjem som en dement same.
  • Et Sapmi av nordsamer i Norge, Sverige, Finland og Russland kan bli en sikkerhetspolitisk utfordring i fremtiden om USA skulle bli svekket.

Sametingsvalget i 2021 er det første klare signalet på at hele befolkningen i Norge er på vei tilbake til grunntankene fra 1945 og spesielt 1948 da Eleanor Roosevelt presenterte menneskerettighetserklæringen. Vi skal titulere folk etter navn, ikke etter etnisitet.

Vi kan ikke fortsette en sterkere satsing på kun en utvalgt etnisitet. Mangfold er suksesskriteriet nummer en. Det er mangfoldet som kan opprettholde lokalsamfunnene, den enkeltes etnisitet, og det politiske hegemoni.

Vi advarer Nordkalottfolket mot å inngå en allianse med Norske samers riksforbund.

De store oppgavene løser vi best sammen, nær folk i hele Norge, for de mange – ikke for de få.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-23T02:33:05+02:00september 22nd, 2021|Kategorier: Ytring|Stikkord: , , , , |

KVENSK/FINSK HEDERSPRIS

KVENSK/FINSK HEDERSPRIS – BJØRNAR JOHANNES SEPPOLA

Telemarksforsknings rapport om KMD

Dette er første gang en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den. Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola. (Utdrag fra juryens begrunnelse).

Del denne på:

Den siste post på landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund i 2021 var å dele ut en hederspris. Den første mottaker av en kvensk/finsk hederspris er Bjørnar Seppola. Seppola har viet mye av sitt liv til det kvenske og finske. I sin begrunnelse la juryen frem mange eksempler på et engasjement utenom det vanlige.

Kvensk/Finsk Hederspris til Bjørnar Johannes Seppola

Helt siden ungdomsårene har Seppola jobbet med og for den kvenskfinske kulturen. Seppola ble tidlig klar over sin kvenskfinske arv. Han har etter skolealder lært sine foreldres og forfedres språk og opparbeidet seg solid kompetanse på flere andre finsk‐ugriske språk. Seppola har gjennom sitt brennende engasjement brukt utallige timer, dager, og år på å sette seg inn i alt det som vedrører kvensk og finske.

Han er som følge av sin store kunnskap om temaene ofte en person som folk tyr til når de har spørsmål om det kvenskfinske. Han har spesielt satt seg inn i språket, historien og kulturmusikken. Senest på Seminar om kvensk/norsk-finsk immateriell kulturarv i regi av Noregs Museumsforbund i Nordreisa den 1. september berømmet utøvende artister av kvenskfinsk folkemusikk og salmesang Bjørnar Seppola som den som har banet veien for denne delen av den kvenskfinske kulturen. Han har samlet inn et privat arkiv med mer enn 300 melodier fra denne musikktradisjonen, bidratt til utgivelse av sangbok og plater med denne musikken, samt selv presentert den i Folkemusikktimen til Norsk Rikskringkasting.

Kveeni Suomi Festivaali er et lite årlig arrangement i Skibotn som er et arnested for kvenskfinsk folkemusikk. Arrangementet er kommet i stand på grunn av Seppolas engasjement.

Seppola har drevet forskning og undersøkninger om kvenene og norskfinnenes kultur og situasjon. Han har publisert et stort antall artikler og rapporter om temaet. Han har holdt utallige foredrag og forelesinger om samme tema.

I 1990 tok han finsk som mellomfag på universitetet i Tromsø. I 1993 hadde han et halvt års studieopphold i Åbo, Finland. I 1996 tok han hovedfag i finsk og hovedoppgaven var: «Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720‐1996 – Norjan koulupoliittinen suhtautuminen kveeneihin 1720‐1996». Han har også et halvt års studier i samisk bak seg.

Han var sentral i arbeidet med oppstart av finskopplæring i skolen på 1980-tallet og utarbeidelsen av de finske læreplanene for den norske grunnskolen på 1990‐tallet. Midt på 1990‐tallet hadde han delstilling som prosjektleder for prosjektet «Styrking av finsk i skolen» for utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark. I 1997 var han førstekonsulent ved Statens utdanningskontor med ansvar for finskopplæringa i Troms og Finnmark.

Mye frivillig arbeid er lagt ned. Det er få, om noen, som har jobbet så lenge, kraftfullt og kompetent som Seppola har for det kvenske/finske interessearbeidet. Han gikk i bresjen for å etablere både Norske kveners forbund og Kvensk Finsk Riksforbund. Han har lengst fartstid av alle ledere av Norske kveners forbund – 7 år, og var en drivende kraft i styret i Norske kveners forbund i 13 år. I Kvenlandsforbundet/Kvensk Finsk Riksforbund hvor han har vært leder og styremedlem siden starten i 1999, har han ennå lengre fartstid – hele 22 år – noe som også er lengere enn noen annen. Seppola har således vært en kontinuerlig og markant lederskikkelse i kvenskfinske interesseorganisasjoner så lenge vi har hatt slike organisasjoner.

Rundt tusenårsskifte tok Seppola initiativ til et større internasjonalt perspektiv på den kvensk/finske minoritetskampen. Kvener i Norge/Sverige/Finland har deltatt på Den finsk-ugriske verdenskongress siden Helsinki i 2000. I 2001 var han medlem av den norske delegasjonen til FN-konferansen mot rasisme, intoleranse og fremmedfrykt i Durban, Sør-Afrika. Han har talt kvenenes/finnenes sak i Norge på konferanser i byer som Strasbourg, Genève, Helsinki, Budapest, Tallin, St. Petersburg m fl.

Seppola har i interessearbeidet hatt del i mye av de fremskrittene som den markante regionale minoriteten kvener/norskfinner har opplevd siden 1980‐tallet. Troms og Finnmark er en region der tre forskjellige språk og kulturer, kvensk/finsk, samisk og norsk, sammen har bidratt til en vital og fargerik del av Kongeriket Norge, Nordkalotten og Norden. Seppola har kjempet for at den kvensk/finske delen har fått sin anerkjennelse.

Det er mye takket være Bjørnar Seppolas arbeid innen Kvenlandsforbundet, den nordiske fellesorganisasjonen for kvener, at Kvenflagget og Kvenfolkets dag 16. mars ble innført. 16. mars 1340 markerer en avtale mellom kvener og den norske/svenske kongen. Kvenflagget vaiet for første gang på et offentlig bygg i Kiruna den 16. mars i 2013., og for første gang på et offentlig bygg i Norge på Storfjord rådhus den 16. mars i 2017. På få år er Kvenfolkets dag blitt en merkedag, ikke bare i Troms og Finnmark, men også i andre deler av Nordkalotten og i resten av Norge.

Seppola har satt en hel folkegruppe på kartet med over 50 års privat initiativ, brennende engasjement, nysgjerrig innlevelse og inspirerende utfoldelse.

Som han uttrykte det på Sannhets‐ og forsoningskommisjonens møte i Oslo 22. november i 2019: «Det er ingen lidelse å være kven. Det er en berikelse.»

Dette er første gang at en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den.

Listen for utdeling av Kvensk/Finsk Hederspris er med dette satt veldig høyt.

Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola (født 8. januar 1945).

Skibotn 11. september 2021

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-22T10:37:41+02:00september 22nd, 2021|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – LANDSMØTET 2021

Det kvenskfinske Suuria Muuria

Telemarksforsknings rapport om KMD

Historien er et viktig satsingsområde for landsmøtet i Kvensk Finsk Riksforbund. Det er vårt Suuria Muuria. Det er på tide at den finske historien blir en like naturlig del av den nordiske historien som den skandinaviske delen, den berører mange i Norge, sier generalsekretær Rune Bjerkli.

Del denne på:

Nesten to og et halvt år siden forrige landsmøtet ble det endelig landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund igjen. På landsmøtet 2021 ble grunnsteinen for en kvensk/norskfinsk vitalisering lagt ned, ett Soria Moria for kvenskfinsk interessearbeid. Soria Moria er Suuria Muuria på finsk, noe som betyr «stor mur». Soria Moria slott betyr noe sånt som «den store murs slott». (En «uu» på finsk er en lang «o» på norsk).

Årsberetninger og årsregnskap for både 2019 og 2020 ble gjennomgått og godkjent av årsmøtet. På tross av koronapandemien har aktivitetsnivået samlet sett vært god. Det er blitt gjennomført flere arbeidsoppgaver der det ikke har vært nødvendig med fysiske møter.

De siste to årene har Kvensk Finsk Riksforbund hatt en rivende organisatorisk utvikling. En rekke tilsluttet lag er opprettet. Forbundet har nå lokallag i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, samt Oslo. Ett lag rettet mot ungdom er opprettet: Kvensk Finsk Studentnettverk.

Åtte års erfaring med myndighetenes resultatløse kvenskfinske politikk

Dette sammen med åtte års erfaring med myndighetenes resultatløse kvenskfinske politikk har gjort det nødvendig med en oppgradering av forbundets verdigrunnmur, visjon og konstitusjon. Vi har blant annet mistet over en fjerdedel av elevene som tar finsk språkundervisning under Solberg I og II.

Nye vedtekter, formålsparagrafer, juridisk navn og grunnleggende prinsipper har ledelsen i forbundet jobbet med i nærmere tre år. Landsmøtet var svært fornøyd med arbeidet til generalsekretær Rune Bjerkli. Det solide grunnarbeidet ble enstemmig vedtatt av landsmøtet. Markedsføringsnavnet Kvensk Finsk Riksforbund er nå også det juridiske navnet på forbundet. Det kvenskfinske rettsprinsippet om direkte demokrati er videreført. Styret er utvidet til fem medlemmer.

Et solid, engasjert og kompetent kvenskfinsk styre bestående av Bjørnar Seppola, Marie Konstanse Skogstad Wallo, Tobias Eriksen, Elin Brandvoll og Henry Koht vil lede forbundet inn mot det neste landsmøte i første halvdel av 2022.

Landsmøtet ble avrundet med å vedta to resolusjoner og dele ut en kvensk/finsk hederspris.

Telemarksforsknings rapport om KMD

På bildet er de fleste av de 25 landsmøtedelegatene i 2019. I år var det 22 delegater på landsmøtet på samme sted, Nordkalottsenteret i Skibotn.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Eeva Randell og Elin Brandvoll fikk utdelt finsk-ugrisk euromynt for sin innsats på kjøkkenet under landsmøtet.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Bo S. Olsson med lang historieforelesing

Landsmøtet ble avholdt den samme helgen som forbundet arrangerte Kveeni Suomi Festivaali. Etter landsmøteforhandlingene var slutt ble det folkemusikk, teater og andre opptredener. I tillegg fikk deltakerne skviset inn en betydelig historisk fagdel. Bo S. Olsson fra Trøndelag berettet om historien som danner grunnmuren for hvordan verden har blitt som den har blitt for kvener og finner på Nordkalotten.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-15T19:41:13+02:00september 15th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Myndighetene stadfestet 3. september at språkpolitikken mot kvener/norskfinner er en fiasko

Kvensk forblir på nivå II, myndighetene ønsker ikke et levende finsk språk på nivå III

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola observerer den kvenske/finske språkpolitikken på nært hold. Den er bedre enn  Erasmus Montanus. I motsetning til KMD/SAMI så er den sunne fornuft logikken til Holberg. 

Del denne på:

Det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september 2021 om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort før rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig. Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

I 2021 har SAMI-avdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert om kvensk, sørsamisk og eller lulesamisk skal heves fra nivå II til nivå III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (ECRML).

Nå er det bestemt at kvensk ikke skal heves, mens sørsamisk og lulesamisk skal heves til nivå III. Nivå II betyr at språket skal være i bruk som kulturell berikelse, mens nivå III betyr at det skal kunne brukes i offentlig administrasjon, rettsvesen, media og over landegrensene.

Kvensk Finsk Riksforbund har i møter med departementet i mars og april vært svært kritisk til arbeidet til SAMI i KMD. På tross av at finsk er språket som har vært og ikke minst er i bruk, samtidig som det er det eneste finske språket med en sikker fremtid, så kjører KMD og myndighetene frem med en satsing på kvensk.

Etter snart 20 års satsing har man enda ikke klart å forbedre noe som helst vedrørende det kvenske språket. Man har i tillegg klart å halvere antallet skoleelever som tar finsk på skolen. Vi stiller oss i utgangspunktet forundret over at man bruker ressurser på å skape ett nytt språk med utgangspunkt i gammelfinsk for så å legge til mange norsklydende nye ord som skal holde tritt med samfunnsutviklingen. Kvener og norskfinner har alltid brukt det finske skriftspråket som utgangspunkt for sitt språk, blant annet gjennom bibler helt siden 1548.

Hovedgrunnen til at kvener, norskfinner og sjøfinner ikke har et levende språk er at myndighetene har bestemt at denne folkegruppen skal ha et språk som kun skal brukes som språklige og kulturelle uttrykk.

Mens samene skal ha et levende språk.

Vi er dypt uenig i denne folkerettslige diskrimineringen av samer og kvener/finner fra myndighetenes side. Det er vel etablert folkerett at man IKKE kan lage lover som diskriminerer mellom etniske grupper.

Myndighetene bruker ressurser i henhold til sine folkerettsstridige diskriminerende målsetninger. Når myndighetene nå har konkludert at kvener og finner ikke har et språk som kan være på nivå III, så er det nettopp fordi ressursbruken ikke gjør det mulig å nå nivå III. I tillegg så evaluerer man statusen på et perifert kvensk språk og ikke det finske språket.

Ressursbruken for sørsamisk og lulesamisk er på et nivå som skulle tilsi at disse språkene kan nå nivå III.

Om språket virkelig er på nivå III er en annen sak. Det er dobbelt så mange skoleelever som tar finsk enn de som tilsammen tar lulesamisk og sørsamisk (ca. 200 grunnskoleelever). Dette er en god indikasjon på utbredelsen av språket og hvor viktig de er å ha i fengsler for eksempler.

Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid.

Det er bemerkelsesverdig at kveners og finners språk i Norge er mer utbredt en lule- og sørsamisk, likevel beslutter KMD/SAMI at det er mulig å innlemme lule- og sørsamisk på et høyere nivå.

Kvensk Finsk Riksforbund er opptatt av at flere skoleelever tar finsk på skolen, ikke for å implementere det i offentlig administrasjon, fengsler eller sykehjem, men som en språklig ressurs. Alle språk er avhengig av å ha en nytteverdi for en bærekraftig fremtid. Det finske er viktig ikke bare fordi vi har lange brukstradisjoner og fordi språket er sjelen i vår kultur. Det vakre språket er også et viktig språk i mange av våre naboland som for eksempel Finland, Estland, Russland, Sverige og andre. Det er altså langt flere som kan finsk enn norsk. Markedet med finsktalende er større enn det med norsktalende.

Kostnaden for barn og ungdom som tilegner seg språk med liten nytteverdi er at tiden kunne vært brukt til å tilegne seg kompetanse på andre fag. Og, det er jo det som folk flest forstår. Om ikke bevisst, så ubevisst.

SAMI i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et større fokus på samiske enn på kvenske og finske saker. Navnet på avdelingen er avslørerende vis a vis det faktum at avdelingen uhildet skal jobbe med saker som angår skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, samer, kvener, og finner.

Vi stiller oss sterkt kritisk til at det gikk en Kongelig resolusjon i statsråd på fredag 3. september om at Norge skal avgi en erklæring til Europarådet om å innlemme lulesamisk og sørsamisk på nivå III i Det europeiske språkcharteret. Dette blir gjort FØR rapporten på det samme spørsmålet vedrørende det kvenske språket er ferdig.

Avgjørelsen om å ikke innlemme kvensk på nivå III er derfor gjort FØR grunnlaget er ferdig. Dette er et nytt eksempel på kritikkverdige arbeidsmetoder.

Til etterretning så ble KMD/SAMI sterkt kritisert i den seneste uavhengige gjennomgangen av arbeidet som departementet gjør mot skogfinner, romfolk/sigøynere, tater/romanifolk, jøder, kvener, og finner. (Telemarksforsking – «Kulturell berikelse – politisk besvær»).

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-06T01:46:59+02:00september 6th, 2021|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Verdenskongressen – Presidenttalene

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Presidentene taler

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kersti Kaljulaid hilser de finsk-ugriske folkene velkommen til Estland med alvorlige ord om språk og historie. De finsk-ugriske språkene er et være eller ikke være for de finsk-ugriske nasjonene og folkegruppene.

Del denne på:

Fire presidenter talte til kvenene og de andre finsk-ugriske folkene på verdenskongressen. Den estiske presidenten Kaljulaid kom med flere pauli ord angående historie og at språk er et spørsmål om nasjonal overlevelse. Niinistö fra Finland tok opp hvordan klimaendringer merkes raskere i nord. Den latviske presidenten Levits snakket varmt om liverne og at selv den minste stemmen er viktig.  Ungarns president Áder bemerket at den finsk-urgiske kongressen er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe for å bevare mangfoldet globalt.

President Kersti Kaljulaid (Estland)

President Sauli Niinistö (Finland)

President János Áder (Ungarn)

President Egil Levits (Latvia)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENTENES TALER

PRESIDENT KALJULAID, ESTLAND, MED STERK VELKOMSTHILSEN

Bevaring av de finsk-ugriske språkene, inkludert estisk, er et spørsmål om nasjonal overlevelse for befolkningene i regionen, sier president Kersti Kaljulaid.

Presidenten sa på åpningsdagen på den VIII verdenskongress for de finsk-ugriske folk: “Vår felles bekymring er først og fremst for finsk-ugrisk folk hensynet til egen nasjonalitet, og forfremmelse og bevaring av de innfødtes språk.”

«Verdenskongressene har bygd broer mellom våre folk i nesten 30 år,» la hun til og bemerket at innflytelse fra dominerende språk setter identiteten og overlevelsen til de mindre i fare, og siterer statistikk fra FNs permanente forum for urfolksspørsmål.

Forumet sier at et urfolkspråk forsvinner hver fjortende dag, og legger til at et språk som forsvinner betyr at en nasjon i fare.

Estland er vert for kongressen på nasjonalmuseet (ERM) i Tartu. De fleste deltakere deltar eksternt, selv om delegater representerer praktisk talt alle finsk-ugriske nasjonaliteter og etniske grupper så mangler nesten alle en suveren stat eller tilstrekkelig nasjonal selvbestemmelse, en situasjon som Kaljulaid og Estland lenge har arbeidet for å rette opp.

Estland, Finland og Ungarn er de eneste suverene, finsk-ugriske majoritetsnasjonene. Latvia er hjemstedet til en minoritet, den liviske (Liivi) samfunns- og språkgruppen. Mens Estland var under sovjetisk okkupasjon inntil for tretti år siden, var Ungarn en del av Warszawapakten og led en sovjetisk invasjon i 1956, og Finland mistet en betydelig mengde territorium til den samme makten på slutten av andre verdenskrig, og måtte føre en streng nøytralitetspolitikk under den kalde krigen.

Flertallet av de gjenværende finsk-ugriske gruppene finnes fordelt over et stort terreng i Nordvest-Russland og i Nord-Skandinavia.

Alle finsk-ugriske nasjonaliteter, uavhengig av tallmessig styrke eller suverenitetsstatus, blir behandlet som likeverdige med hverandre innen kongressens sammenheng, sa presidenten.

Presidenten fortsatte at: «Spesielt på dette nåværende tidspunkt, når våre slektninger må bekymre seg for skoleutdanning på morsmålet, fremtiden for det skrevne ordet på sitt eget språk, den hensynsløse utnyttelsen av naturressursene og deres rettigheter som urfolk . Men vi vet, og vi vil tro, at også de vet at ingen er alene om dette, og at vi kan gjøre en felles bekymring om til et felles håp.”

Kontinuitet for fremtidige generasjoner er nøkkelen, la hun til, de finsk-ugriske kongressene er et ideelt forum å gjøre dette, og vil fremme bedre forståelse av hvordan hver gruppe passer inn i helheten, noe som fører til bedre samarbeid og beskyttelse av språk og kultur.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT NIINISTÖ, FINLAND, MED VARM HILSEN

Ærede representanter for de finsk-ugriske folk og observatører av verdenskongressen.

Jeg vil takke president Kaljulaid for den vennlige invitasjonen til å delta på den VIII verdenskongressen for finsk-ugriske folk.

Verdenskongressen avholdes hvert fjerde år, men arbeidet for de finsk-ugriske språkene og kulturen utføres hver dag. Vi setter pris på dette viktige arbeidet dere gjør for å fremme og utvikle vår felles kulturarv.

Jeg skulle gjerne være til stede i den vakre byen Tartu sammen med deg. Dessverre tillot ikke pandemisituasjonen denne gangen. Uansett er det spesielt verdifullt at hendelsen som ble utsatt fra i fjor endelig kan realiseres i år.

Det føles ofte at vi lever midt i konstant uro. Vi lengter også etter stabilitet, etter ting som gir oss en følelse av sikkerhet blant globale endringer. Egen kultur, eget språk, egne tradisjoner – det er saker som gir kontinuitet og fokus i våre liv.

I år er et av temaene for verdenskongressen klimaendringer. Klimaendringer berører hver og en av oss. Det påvirker miljøet vårt og krever handling fra oss alle, både fra stater og enkeltpersoner. Det er finsk-ugriske folk som bor i områder som allerede er berørt på grunnleggende måter av klimaendringene. I den arktiske regionen varmes klimaet opp tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Det er viktig at informasjon om klimaendringer er tilgjengelig også på små minoritetsspråk.

Det finsk-ugriske samarbeidet er basert på tillit, åpenhet og dialog. Vi kjenner hverandre. Mellom bekjente kan vi støtte hverandre, både i å fremme vår felles arv og i å møte felles utfordringer.

I dagens tid, når vi ikke klarer å reise og møte hverandre på vanlig måte, er det viktig å opprettholde kontaktene på annen måte. Teknologi lar oss utveksle tanker selv når vi er fysisk langt fra hverandre. Vi kan også lage nye arenaer for samarbeid mellom finsk-ugriske folk, og innenfor dem, og finne nye måter å opprettholde og styrke våre språk og kulturer på.

Imidlertid kan virtuell kommunikasjon aldri erstatte å møte ansikt til ansikt. Jeg håper at vi også snart kan fortsette dette arbeidet ved å møte hverandre personlig og besøke hverandre. Jeg ønsker alle dere, både deltakerne der i Tartu og alle som deltar på arrangementet eksternt, en interessant og produktiv kongress.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT ÁDER, UNGARN, MED MANGFOLDIG HILSEN

Bevaring av språklig og kulturelt mangfold er av interesse for alle nasjoner, sa president János Áder på verdenskongressen for de finsk-ugriske folk i Tartu, Estland.

Áder bemerket at kongressen første gang ble avholdt i Syktyvkar, hovedstaden i Komi-republikken i Russland, i 1992; «Som en frukt av samarbeidet mellom beslektede nasjoner, på grunnlag av gjensidig tillit og velvilje.»

Ungarn var glad for å bli med på initiativet «på grunn av våre felles forfedre, men også felles skjebne» ettersom millioner av ungarere har levd som minoriteter i et århundre, sa presidenten.

Av de 90 språkene som snakkes i EU, er bare 37 offisielle språk, og rundt 100 millioner av blokkens borgere tilhører etniske minoriteter, sa han.

«Mye godt har kommet» av samarbeidet mellom finsk-ugriske folk de siste 29 årene, sa Áder. Dette er et samfunn der alle deltakere er likeverdige partnere, med en stemme hver, sa han og la til «og fredelig og vennlig samarbeid bygget på tillit har ikke bare en fortid, men også en fremtid.»

«La oss bevare kulturelt og språklig mangfold til beste for de finsk-ugriske folkene og alle andre nasjoner i verden,» sa presidenten.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

PRESIDENT LEVITS, LATVIA, HVER LILLE HILSEN ER VIKTIG

God ettermiddag – deltakere på den finsk-ugriske verdenskongressen!

I

Bevaring av mangfold i naturen og blant mennesker har blitt en global prioritering de siste årene. Vi ønsker mangfold når det gjelder nasjonale språk og kulturer, spesielt de som er på randen av utryddelse og som menneskeheten har ignorert i mange år.

I dag setter vi pris på hvert språk som bidrar til menneskets økosystem, og jeg tror at antallet som snakker språket ikke bestemmer hvor unikt eller verdifullt økonomisk det språket er.

II

Finner, estere og livere, som har bebodd bredden av Østersjøen siden eldgamle tider, er vår finsk-ugriske lenke til disse språkene og kulturene.

Livere, som i antall talere er den minste finsk-ugriske nasjonen, er fortsatt i Latvia og utgjør en av kjernekomponentene i moderne latvisk kultur og språk. Liviske tradisjoner har bidratt til Latvias unike europeiske kulturelle identitet.

I 2014 erkjente og forankret vi dette hellige båndet i vår grunnlov, i fortalen til Satversme i Republikken Latvia. Det er nedfelt i grunnloven vår, og også i lovforslaget om historiske land.

Vår offisielle språklov søker også å bevare, beskytte og støtte utviklingen av livisk språk som et urfolkspråk i Latvia. Lov forplikter staten til å ta vare på og beskytte den liviske arven ved å støtte forskning og fremme offentlig bevissthet. Historisk rettferdighet krever imidlertid at vi styrker de finsk-ugriske elementene i vår fortid og muliggjør mer intense interaksjoner mellom finsk-ugriske og latviske identiteter.

III

Hjemmet til liverne – Latvia – er forpliktet til å ta vare på sin andre innfødte nasjon.

Vi jobber med en omfattende horisontal politikk for de innfødte fra Livland. Alle regjeringens departement og andre organer hos lokale myndigheter og liviske samfunnet er ombord.

For tre år siden, da vi feiret hundreårsdagen for Latvia, innviet vi Universitetet i Latvia Det Liviske Institutt, et instrument dedikert til å forske på den liviske arven. Latvia har blitt en respektert partner for mange globale forskningsinstitutter og universiteter.

Latvia legger også stor vekt på tiåret med urfolkspråk som er kunngjort av FN. Vi følte oss kallet til å bli med på initiativet ved å utpeke en latvisk delegasjon med en livisk representant til styringsorganene for dette viktige initiativet.

Jeg er helt sikker på at den liviske renessansen har nådd enestående høyder i Latvias moderne historie, i stor grad takket være mange meget engasjerte, dedikerte og aktive medlemmer av det liviske samfunnet.

IV

Kjære kongressdeltaker;

Vi har en imponerende livisk delegasjon som deltar på verdenskongressen. Den består av offentlig kjente personer, opprettholdere av tradisjonell og moderne kultur, forskere, entusiaster og opprettholdere av livisk språk. Dette viser at til tross for at de er et av de mest truede urfolksamfunnene i verden, så har liverne fortsatt mye energi og vilje til å fortsette.

Til tross for ulike historiske utfordringer, krefter og sovjetisk okkupasjon som strakte seg over fem tiår og fjernet den siste liviske husmannsplassen på den nordvestlige kysten av Latvia fra kartet, fortsetter liverne å leve videre. Jeg er virkelig imponert av livskraften.

Jeg tror alle nasjoner kan lære av liverne hvordan man kan pleie sitt eget språk, tradisjoner og kultur og hvordan man kan sikre at de fortsetter inn i fremtiden.

Jeg synes denne kongressen er et fantastisk sted for å lære verdifulle eksempler og ideer på hvordan man maksimerer innsatsen for å sikre kontinuitet i finsk-ugriske språk og mennesker, samt sameksistens og kontinuitet med andre nasjoner, språk og kulturer som tilhører den finsk-ugriske og andre globale språkfamilier.

Jeg håper en dag denne kongressen vil finne sted i Latvia, og bringe finsk-ugriske folk fra forskjellige steder til Latvia som fremdeles er sterkt avhengige av sine finsk-ugriske røtter.

V

Jeg ønsker dere masse inspirasjon, mot og lykke til! Jeg håper dere aldri falmer og alltid vil være i stand til å skaffe de kreftene som er nødvendige for å komme sterkere tilbake – slik livere som bor i vårt felles hjem, Latvia, har gjort mange ganger, og slik Latvia, livere, Valts Ernštreits, gjør, spesielt gjennom sitt arbeid og poetiske bestrebelser.

Hver stemme, til og med den minste, betyr noe for det finsk-ugriske samfunnet. Måtte stemmen til liverne og latviere alltid være en del av den finsk-ugriske sangen.

Knaššõ ja rikāzt sūomõ-ugrõd rovd mōīlma kongressõ! (Jeg ønsker alle en fantastisk og inspirerende kongress for de finsk-ugriske folkene!)

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-07-26T01:14:00+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Tittel

Gå til toppen