Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 148 blog entries.

Den internasjonale romdagen 8. april

Vi gratulerer våre nasjonale minoritetskollegaer med dagen!

Romaniflagg

8. april feires til minne om den første romkongressen som fant sted i London i 1971. Man har ikke sitt «eget» land men holder til over hele verden. Man har også et eget flagg. Flagget består av tre elementer. Hovedfargene representerer jorda og himmelen. Hjulet i midten symboliserer både det å reise og viser til et opphav i det som er dagens India som strekker seg tilbake langt tilbake i tid, minst 1000 år.

Del denne på:

Som kvenfolket har romer, romanifolket/taterne en egen dag og et eget flagg: 8. april og romflagget. Kvensk Finsk Riksforbund har i mange år møtt representanter fra romer og romanifolket/taterne på blant annet årlige fellesmøter for de nasjonale minoritetene i Oslo, det såkalte kontaktforum. Her utveksler vi erfaringer som vi alle blant annet har med Kommunal- og distriktsdepartmentet. Det har også vært naturlig for Kvensk Finsk Riksforbund å ta med informasjon om romer og tater/romanifolket i forskjellige rapporter både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

I Norge så har vi to forskjellige folkegrupper som markerer 8. april som den internasjonale romdagen. Disse er romer og romanifolket/taterne. Norge betrakter disse som to av de seks nasjonale minoriteter i Norge i henhold til Den europeiske rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. De andre fire er jøder, kvener/norskfinner, samer, og skogfinner.

Det har vært oppgjør med politikken overfor romanifolket/taterne. Vi finner NOU 2015: 7 Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag på regjeringens nettsider.

For åtte år siden fikk romer en beklagelse fra regjeringen og Erna Solberg for behandlingen av romer i Norge. Den såkalte sigøynerparagrafen ble opphevet så seint som i 1956.

Den norske politikken mot våre nasjonale minoritetskollegaer har vært brutal. Virkningen merkes og videreføres fremdeles for mange i folkegruppene. Staten har ikke foretatt et fullstendig oppgjør enda. Den setter våre og andre finsk-ugriske anliggende i perspektiv.

Den internasjonale romdagen i nordisk perspektiv

Folkene har også status som nasjonale minoriteter i våre tilhørende land Sverige og Finland. I Norge feirer to folkegrupper romdagen. Romer (det som vi før også kalte sigøynere) og romanifolk/taterne. De tilhørende språkene er romanes og romani, nasjonale minoritetspråk i Norge. Forskjellene er som mellom nederlandsk og norsk. Romani bruker en del egne ord og norsk grammatikk.

I Sverige og Finland samler man folket blant annet i et språk: Romani chib/romani. I begge land er det nasjonalt minoritetspråk. I Sverige er det cirka 700 elever i grunnskolen som har Romani chib på timeplanen.

I Finland har man brukt «mustalainen» som navn på folket á la sigøyner for romer i Norge. Dette skal man være forsiktig med å bruke, da de kan betraktes som nedsettende.

I Norge er man på god vei til å gjenvinne bruken av «tatere». Vi håper at man også kan ta det negative bort fra ord som for eksempel «fant». Og at alle kan bidra til dette.

Den berikende kulturen

Kulturen til taterne/romanifolket og romer er en viktig del av kulturen i Norge. Sangen «Per spelmann» er en kjent og kjær vise om mannen som byttet til seg fela for en ku. Åge Aleksandersen er kanskje den mest folkekjære rockeartisten vi har i Norge og han representerer en viktig del av vår kulturarv.

Per spelmann (første vers)

Per spelmann han hadde ei einaste ku
Per spelmann han hadde ei einaste ku
Han bytte bort kua, fekk fela igjen
Han bytte bort kua, fekk fela igjen
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

8. april er en betydningsfull markeringsdag for Norge, Norden og resten av verden.

Vi gratulerer med Den internasjonale romdagen!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-04-08T19:56:08+02:00april 8th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Frokostseminar i Bergen (CMI/UIB) om kvener/finner

Hva vet du om kvenfolket og deres rettighetskamp?

CMI/UIB

Bergen Global og LawTransforms arrangerte torsdag 30. mars 2023 et frokostseminar om kvener/finner. Elin Skaar, Bjørnar Seppola, og Ida-Elise Seppola Asplund ledet seminaret. (Bergen Global er et samarbeid mellom Chr. Michelsen institutt og Universitet i Bergen som jobber med å fremme forsking på globale utfordringer).

Del denne på:

På frokostseminaret i Bergen om kvener/finner, deres rettigheter og sannhetskommisjonen deltok styreleder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, som har jobbet for kvenfinnenes sak hele sitt voksne liv. Videre deltok barnebarnet Ida-Elise Seppola Asplund, som er PhD student ved Universitetet i Bergen når hun ikke har permisjon for å være rådgiver for ordføreren i Bergen. Trekløveret ble fulltallig med seniorforsker Elin Skaar, som er en ledende ekspert på sannhetskommisjoner, samt forsoningsprosesser, og som har fulgt den norske kommisjonen tett.

Hva vet du om Kvenfolket?

Hvis det er lite så er du ikke alene. Kvenene er en av Norges nasjonale minoriteter. De har sin egen nasjonaldag og eget flagg. 10-15.000 identifiserer seg som kven her i landet, mens nærmere 70.000 nordmenn har kvenske aner. Likevel er dette en nesten usynlig folkegruppe i norsk offentlighet og politikk. Hardhendt fornorskningpolitikk gjør at få i dag snakker språket. Det er del av Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat og forholdet mellom kvener og den norske staten blir del av rapporten kommisjonen legger fram senere i vår. Seminart finnes på YouTube.

Bjørnar Seppola med en kort introduksjon av kvenfolket

Bjørnar Seppola har jobbet med kvener/finner sin sak i 40 år. Han var med på å danne de første kvenske forbundene og lokalforeningen i sin hjembygd, Skibotn. Han definerer kvener/finner i Norge som «de som bærer finsk kultur og språk». Ingen kan med sikkerhet si hvor lenge kvener/finner, eller noen annen folkegruppe for den saks skyld, har vært i det som er dagens Norge.

De første som slo seg ned, og driftet jorden i Skibotn, gjorde dette for 300 år siden. Det var Seppola sine forfedre, Marit og Lasse Olsen Kven. 40 år senere var det tre familier i hjembygda Skibotn. Det var Marit og Lasse sine sønner med sine familier. Siden de snakket finsk, ble og blir de definert som innvandrere av norske myndigheter, på tross av at Lasse kom fra Lyngen. I dag er det omtrent 800 innbyggere i Skibotn.

Kvener er late, umusikalske og lite dugelige (ATH)

Seppola sier at i Norge blander man politikk og forsking. Samer og nordmenn er definert som «norske», mens kvenene/finnene som statssekretær Roger Ingebrigtsen (AP) en gang uttrykte det: «Uansett så er kvener innvandrere fordi det har regjeringen vedtatt.»

Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper (ATH)

I store deler av spesielt Troms og Finnmark var det kvenene/finnene som først ryddet jordene for gårdsdrift. De drev også med reindrift, skogdrift og annen næringslivsvirksomhet. Under siste verdenskrig var det for eksempel to språk i bruk i Lakselv, finsk og tysk. Finsk var også språket i hjembygda til Seppola. Hvorfor ble det finske borte? Seppola peker på et glemt motiv med et kort eksempel.

På skolen ble Amund Hellands bok «Norges Land og Folk» brukt lenge etter hans død i 1918. Her står det blant annet: Kvener er late, umusikalske og lite dugelige. Nordmenn eier den germanske rase sine beste egenskaper.

Seppola sier med et lite glimt i øyet at det er ingen grenser for hvor dum man kan bli.

Seminaret fortsatte med, forhåpentligvis, en mer intelligent utveksling av informasjon om menneskerettene til kvenene/finnene, sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, og hvordan man ser for seg fremtiden etter at kommisjonen kommer med sin rapport i juni 2023.

Her er link til zoom-opptak av hele seminaret på YouTube

Stikkord fra seminaret som varte nesten en time:

  • Hvor mange som snakket og snakker finsk
  • Fornuften i finsk språk
  • Skepsisen til å danne et nytt skriftspråk av en finsk dialekt
  • Kareler og finner i Finnmark
  • Det norske vedtaket om urfolk
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 etc
  • Norge, Sverige, Finland og Russland behandling av rettighetene
  • Hvordan revitalisere språk
  • Sannhets- og forsoningskommisjoner i en internasjonal kontekst
  • Historien bak den norske kommisjonen
  • Stortingsrepresentantene Kolberg (AP), Fylkesnes (SV) og Bergstø (SV) sitt engasjement
  • Kommisjonens mandat og sammensetting
  • En kritisk gjennomgang av kommisjonen
  • Hva vi kan forvente etter kommisjonen har lagt frem sin rapport

Apropos! Mandatet til Sannhets- og forsoningskommisjonen fra Stortinget:

  1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner* og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

* Inkluderer også skogfinnene

Link til Sannhets- og forsoningskommisjonens nettsider, høringsmøte (youtube) og høringsbrev i forbindelse med høringen 6. mars 2023 på Stortinget:

Sannhets- og forsoningskommisjonen sine nettsider

Høringsmøte 6. mars 2023 på Stortinget (YouTube)

Høringsbrev i forbindelse med høringsmøte 6. mars

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Tunturipöllö Bachelor og Master stipend

Snøugle Bachelor og Master stipend

  • Snøugle-master

Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk arbeider for at det skal gis kvenskfinske tilbud til alle generasjoner, som folk kan identifisere seg med, benytte seg av, og ha nytte av i uoverskuelig fremtid. Vi tilbyr derfor et stipend for å støtte studenter som skriver en bachelor- eller masteroppgave som omhandler det kvenske/finske.

Del denne på:

Snøugle (Tunturipöllö) bachelor- og masterstipend

Kvensk Finsk Riksforbund og Kvensk Finsk Studentnettverk arbeider for at det skal gis kvenskfinske tilbud til alle generasjoner, som folk kan identifisere seg med, benytte seg av, og ha nytte av i uoverskuelig fremtid.

Vi tilbyr derfor et stipend for å støtte studenter som skriver en bachelor- eller masteroppgave som omhandler det kvenske/finske.

Stipendet er NOK 10.000 (bachelor) og NOK 20.000 (master)

Stipend for å skrive en bachelor-/masteroppgave om:

  1. Temaer som berører kvensk, finsk, norskfinsk, sjøfinsk, skogfinsk og annen finsk-ugrisk:
    1. Kultur
    2. Historie
    3. Religion
    4. Samfunnsliv
    5. Næringsvirksomhet
    6. Musikk
    7. Arkeologi
    8. Antropologi
    9. Helse
    10. Teknologi
    11. Pedagogikk
    12. Media
    13. Åpen kategori
  2. Finske språk (finsk, og andre finsk-ugriske språk/dialekter)
  3. Kvenske/finske og/eller finsk-ugriske juridiske rettigheter

Geografisk område Norge, Norden og/eller resten av den finsk-ugriske verden.

Stipend utbetales normalt slik: 50 % ved oppstart, 50 % ved avslutting.

Mottaker forventes å levere/stille opp på et arrangement etter endt oppgave for å presentere sin oppgave. En fysisk/digital presentasjon av oppgaven 30 – 60 minutt pluss spørsmål/svar sekvens. Et 3 – 5 siders sammendrag som vi kan publisere i tillegg til oppgaven.

Krav:   

  1. Dokumentasjon av bachelor-/masteroppgave fortrinnsvis ved nordisk høgskole/universitet.
  2. Kontaktinformasjon til veileder eller lignende.
  3. Legg ved et motivasjonsbrev som redegjør for motivasjonen til feltet (1 side), og prosjektskisse/prosjektbeskrivelse, som redegjør for problemstilling, teori, metode og oppgavens relevans for organisasjonen (1-4 sider).
  4. Oppgaven bør ikke være avsluttet.
  5. Dersom det mottas andre stipend for oppgaven plikter søker å oppgi disse, samt at det da legges frem et totalbudsjett for inntekter og utgifter i oppgaveskrivingen.
  6. Oppgave må være ferdig i løpet av normert tid og må være bestått med C eller bedre. Vi kan også akseptere oppgaver som ikke blir bestått på grunn av akademiske politiske utfordringer.
  7. Språk: Finsk, skandinavisk, eller engelsk

Søknadsfrist Bachelor:  15. februar (avgjørelse 15. mars)

Søknadsfrist Master: 15. november (avgjørelse 15. desember)

Send søknad til e-postadresse: nuori at kvenfinn  .  no

Søknaden blir behandlet av Kvensk Finsk Studentnettverk/Kvensk Finsk Riksforbund.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Kvensk Finsk Riksforbund logo

Egne sider:

Bachelor

Master

Av |2023-03-17T12:02:06+01:00mars 17th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , , |

Lyngshesten/Nordlandshesten er kvenskfinsk nasjonaldyr

Lyngshesten er kvensk nasjonaldyr

Lyngshesten

Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen er kvensk nasjonaldyr. Ordfører Rune Bjerkli i Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) kan referere til stor begeistring for å kåre det flotte dyret til kvensk nasjonaldyr. Hesten har vært hestekreftene til kvener/finner i århundre og vi håper kåringen kan bidra til hestens fremtid.

Del denne på:

Det nordiske Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) har kåret Lyngshesten / Nordlandshesten / Pohjanhevonen til kvensk nasjonaldyr. Initiativet kom fra landsmøtet til Kvensk Finsk Riksforbund i 2022. Det var på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 det ble enighet om Lyngshesten. Hesten representerer hestekreftene for kvener/finner i mange sammenhenger gjennom århundrer.

Kveenimaayhistys (Kvenlandsförbundet) vil spesielt rette en stor takk til alle som har bidratt til å ta vare på Lyngshesten / Nordlandhesten i over 100 år. Takken går spesielt til de i Lyngen og Nordland som uselvisk har stått på for hesten i disse årene.

Hester har vært i bruk i rundt 1000 år i Kveenimaa (et fellesområde med utgangspunkt nord i Norge, Sverige, Finland og Russland der kvener og finner har holdt til). Den lyngshesten/nordlandshesten vi har i dag har egenskaper som er tilpasset det arktiske jordbruket. 

Hesten har en størrelse mellom en stor ponni og en hest. Hesten har god pels om vinteren, er stødig på hoven selv i ulendt terreng. Den lærer fort, tilpasser seg nye situasjoner raskt og er en avbalansert rolig sosial klok hest. I tillegg har hesten utpreget personlighet, den er sin egen hest, som folk flest i arktiske strøk. Hesten er nøysom og arbeidsom.

Kvener og finner har bidratt mye til utviklingen av det arktiske jordbruket. Kunnskapen og kompetansen, redskapene og ikke minst dyrene har blitt utvekslet over hele Kveenimaa for å kunne drive med kontinental jordbruk. Dette er et jordbruk som baserer seg på dyrehold og utmarkslåtter. Skandinavene drev med atlantisk jordbruk, som baserer seg mer på korndyrking, noe som er vanskeligere å få til i Nordland, Troms og Finnmark

Lyngshesten er etterkommere av de mongolske hestene som kom til Øst-Europa med Djengis Khan sitt kavaleri på 1200-tallet. De finske hestene ble avlet frem fra steppehestene for å kunne virke under polarhimmelen. Lyngshesten er i nær slekt med disse finske småhestene. Industrialisering av jordbruket og andre verdenskrig tok nesten knekken på den gemyttlige og anvendelige hesten. 

Det ble gjennom store deler av 1900-tallet gjort et prisverdig avlsarbeid, spesielt i Lyngen kommune. Sammen med det formidable arbeidet som ble gjort i Nordland har man klart å berge den lille hesteflokken som var igjen. Avlslaget for lyngshesten i Troms og Finnmark prosjektengasjerte den finske småhest hingsten Viri fra og med 1979 til å bedekke mange hopper for å hindre innavl. Så i dag er det mange friske kvenhester som har en kjent finsk tipp-tipp oldehingst. 

Bøndene, eller fiskarbøndene, hadde et navnesystem på finsk basert på hvordan Lyngshesten så ut. Her er noen eksempler:

  • Rusko – en rødbrun hest
  • Liinu – en rødbrun hest med linfarget faks og hale
  • Harmi – en gråskimmet hest
  • Valkko – en hvit hest
  • Musti – en svart hest
  • Tähti – en svart hest med hvit flekk i panna
  • Leimo – lys brun hest med hvitt faks og hale

Utstyret man hadde til hesten finner man også i andre finsktalende områder i fennoskandinavia. Disse hadde også finske navn. Noen eksempler: 

  • Risla (kvenslede)  – vinterslede
  • Luokka – En bue av tre festet på seletøyet som fungerte som en fjæring på sleden når hesten var i bevegelse.
  • Setolka – En pute på hesteryggen som holdt seletøyet oppe.

For kvener/finner og mange andre i nord har Lyngshesten/Nordlandshesten opp gjennom århundrene vært helt avgjørende for å leve og kunne bygge opp verdier. 

Lyngshesten/Nordlandshesten er en unik hest. Ikke bare er den svært anvendelig, den kommer til liv når den får flere utfordringer. 

Hvis hunden er menneskets beste venn, så er Lyngshesten/Nordlandhesten kvenfinnenes nest beste venn. 

Ved å utnevne Lyngshesten/Nordlandshesten til det kvenske nasjonaldyret så ser vi ikke bare tilbake på det som har vært. Lyngshesten / Nordlandhesten er en hest med sisu. Vi ser i like stor grad fremover i tid. Vi ønsker med dette å bidra til at flere blir interessert i hesten både som sin nest beste venn og som en ressurs for å skape nye verdier. 

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Vi har i flere år brukt lyngshesten som forgrunnsfigur

Kvensk Finsk Studentnettverk sammen med Kvensk Finsk Riksforbund bruker Lyngshesten/Nordlandshesten når man tildeler finsk stipend (Suomen apuraha) til elever som består finsk undervisning. Etter hvert som årene går blir det gitt stipend diplom der (lese)lyngshesten er farget i jupiter, pronssi, hopea eller kulta (rød farge, bronse, sølv eller gull).

(Lese)lyngshesten
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Offisielt reglement for kvenflagget

Det nordiske Kvenlandsförbundet har vedtatt flaggreglement

Karesuandomøtet

Kvenflagget er et fellesflagg for de som har tilhørighet til det opprinnelige finsktalende folk i Europas arktiske områder og skal anvendes som et symbol for ett folk. Kvenflagget skal ikke brukes som symbol for språk eller annet som kun har tilhørighet innenfor en nasjonalstat. Det nordiske Kvenlandsförbundet har på Kaaresuvannon kokous (Karesuandomøtet) 18. februar 2023 vedtatt reglementet.

Del denne på:

Det offisielle reglementet for kvenflagget

Kvenflagget er et fellesflagg for de som har tilhørighet til det opprinnelige finsktalende folk i Europas arktiske områder og skal anvendes som et symbol for ett folk.

  1. Kvenflagget er et grenseløst fellessymbol for alle kvener/finner i Norden.
  2. Kvener/finner er et opprinnelig arktisk folk som har sitt utgangspunkt i nord (Norge, Sverige, Finland og Nordvest Russland).
  3. Kvener/finner har likeverdige rettigheter som alle andre folk, og folkegrupper spesielt på Nordkalotten og Norden, og er anerkjent som urfolk av Den finsk-ugriske verdenskongress.
  4. Flagget er et fellessymbol for den stolte arktiske kulturen til kvener/finner.
  5. Flagget er et fellessymbol for alle finsktalende folk i Norden.
  6. Kvenflagget skal behandles etter gjeldende flaggregler for offisielle flagg i de forskjellige land når det brukes.

Kvenflagget skal ikke brukes som symbol for språk eller annet som kun har tilhørighet innenfor en nasjonalstat.

Karesuandomøtet
18. februar 2023

Kvenlandsförbundet

Viktige milepæler for kvenflagget:

  • Kvenflagget fikk sin design i 2007 da Kvenlandsförbundet gjennomførte en konkurranse for hvordan flagget til kvenene/finnene skulle se ut.
  • I 2009 ble kvenflagget formelt vedtatt for kvener/finner.
  • I 2013 ble kvenflagget heist for første gang offentlig av Kiruna kommune i Sverige.

Noen viktige linker:

Del denne på:

Info
Info

Av |2023-03-13T14:54:42+01:00mars 13th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Vi har ventet i 14135 dager på en utredning av våre rettigheter

Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Stortinget

Kvensk Finsk Riksforbund forlanger nå at myndighetene setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette må gjøres før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Del denne på:

Norske myndigheter har lekt med folkeretten når det gjelder samene. Lovgivernes likegyldighet til grundige juridiske prosesser blir nå i Fosen-saken eksponert til fulle. Norske myndigheter har satt seg selv i en situasjon der kun en liten del av befolkningen tilsynelatende kan bestemme over alle andre. Fosen-dommen har folkerettslige mangler.

Regjeringen og mange ordførere fra nesten halvparten av landets områder skjønner at Fosen-saken vil ha langt større konsekvenser for folk enn følgene for noen reindriftsutøvere i Trøndelag. Det er det som er utfordringen til myndighetene i Fosen-saken:

Dersom vindkraftverket på Fosen faller, så faller strømtilførselen til Øst-Finnmark, gaupene faller som ulvene allerede har falt, og all næringsliv som kommer i konkurranse med reindriften faller. Glem Nord-Norge banen og andre infrastrukturprosjekter.

Menneskerettigheter i Norge

Norge tilfredsstiller menneskerettighetene. Vi er alle født frie mennesker, skånet for slaveri og tortur. Vi kan kun straffes gjennom rettergang som involverer likemenn. Vi har uten noe form for diskriminering tilgang til familie, helse, rent vann, mat, husvære, religion, utdanning, virke, og demokratiske prosesser.

Norge er felt utallige ganger for menneskerettighetsbrudd når det gjelder å beskytte familien. Det er et brudd på folkeretten at kvener/finner ikke har like sterke ytringsfriheter, kulturelle og språklige rettigheter som nordmenn og samer.

Reindriftsrettigheter i Norge

Reindrift er en næring som utnytter ugjestmild utmark til å produsere kjøtt og skinn. Den er i seg selv ikke en del av en bærekraftig fremtid. Det er oljeinntektene og storsamfunnets såkalte «ikke-bærekraftige samfunn» som gjør dagens nomadiske reindrift med moderne livstil mulig.

Konsekvensene for reindriftsnæringen i Fosen-området er liten. Kulturutøvelsen er like lite berørt. Oppmerksomheten demonstrasjonene omkring departementene i Oslo fikk i februar/mars 2023 står ikke i stil med påståtte menneskerettighetsbrudd.

Konsekvensen den samiske reindriften har for reinsdyret sitt dyrevern er i følge dyrevernorganisasjonen NOAH alvorlige. Gamle metoder påfører dyrene unødvendige lidelser. Konsekvensene reindriften har for småfebønder i Innlandet er for eksempel ødeleggende. Der må bønder legge ned fordi reinsdyr står i områder de ikke skal være.

Menneskerettigheter i beiteområder

Fosen-saken dreier seg også om menneskerettighetene til alle som ikke driver reindrift. Det dreier seg om at Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, og Innlandet skal være en attraktiv plass for alle som måtte ønske det.

Kvener/finner er etniske minoriteter i de samme områdene som sametinget ønsker vetorett. Vi har også rett til en stemme, er det noen som virkelig er i mot at vi skal ha en stemme?

Den første formelle gjennomgangen av samenes rettsstilling anbefalte at samene skulle ha en egen paragraf i grunnloven – 108. I 1984 var det stor dissens i rettsutvalget, syv av 18 stemte mot en sameparagraf.

Det var spesielt to forhold som var og er betenkelig ved egne lover for samene.

  1. En positiv diskriminering av det samiske ville over tid krenke folkeretten. Internasjonal rett er klar på at positiv diskriminering kun kan iverksettes i en tidsbegrenset periode for å oppnå konkrete mål. Den permanente positive diskrimineringen av samene er derfor ulovlig menneskerett, fordi den er potensielt farlig.
  2. Lovfestede samiske interesser ville spesielt gå utover kvenske/finske interesser og disse rettighetene måtte utredes dersom samene fikk egne paragrafer i loven. Historisk sett har kvener/finner også hatt reinsdyr som husdyr. Reinsdyret forstår som kjent finsk.

Det første samiske rettsutvalget sa at rettssituasjonen til kvener/finner måtte utredes dersom samene fikk 108. Nå har det gått 14136 dager.

Departement med ansvar for samer og kvener/finner styres av samisk statssekretær

Kommunal- og distriktsdepartementet presenterer på sine hjemmesider for samer, kvener, norskfinner, skogfinner, tatere/romanifolk, romer, jøder at artikkel 27 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter gjelder for samer

Siden Gro Harlem Brundtland var statsminister har vi alltid hatt en etnisk samisk statssekretær for de seks nasjonale minoritetene i Norge. Den permanente samiske statssekretæren unngår å presentere at artikkel 27 gjelder alle minoritetene.


Fosen-dommen kan ikke brukes som presedens

Vi aksepterer ikke at Fosen-saken skaper en presedens uten hjemmel i et grundig og folkerettslig holdbart juridiske forarbeid som innbefatter alle interesser. Fosen-dommen er basert på et altfor spinkelt folkerettslig grunnlag.

Vi har ventet i 14137 dager på vår utredning. Det er et menneskerettighetsbrudd som er 28 ganger verre enn Fosen-saken er for samene.

Vi forlanger nå at regjeringen setter i gang en prosess som sikrer alle en likeverdig behandling i henhold til artikkel 27 og 26 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter før man gir enkeltstående folkegrupper innrømmelser som går utover andre folk og folkegrupper.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-03-07T02:02:57+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Skuffelsen: Kongen og statssekretæren

Et fast men annerledes forhold

Statsbudsjettet

Regjeringer kommer og går, Regenten og samisk statssekretær består.  Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av en etnisk same. Det kan ikke utelukkes av dette påvirker statsbudsjettet. Grafen er illustrerende for hvilken etnisitet som fremheves på bekostning av alle andre. Dette er politisk rasisme, hvorfor kan man ikke slippe til en tater/romani eller jøde for eksempel?

Del denne på:

Hvert fjerde år går nordmenn til valgurnene for å velge sine stortingsrepresentanter og foretrukne politiske ledelse. De som tilslutt får ansvaret for å danne regjering vil hver fredag sitte hos Kongen i statsråd for å lede landet de neste fire årene. Siden 1905 har Norge hatt tre formelle regenter. Kong Harald V har nå ledet statsrådene på disse fredagene siden 1991. Vi har hatt utallige regjeringer siden 1991 og Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Nesten like lenge har vi hatt et annet fast element i den politiske ledelsen.

Regenten er det anerkjente faste elementet i den norske staten. Folk kommer og går, Regenten består. Man kan filosofere over hen sin makt. Mange vil si at hen har betydelig makt.

  1. Med sin nøytralitet til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til folket blir hen personifiseringen av nasjonen Norges samlende kraft.
  2. Hen representerer ofte alt og alle i Norge for Norge i utlandet.
  3. Hen har også en uskreven makt på fredagene. Hen kan stille spørsmålene og følge opp saker av betydning for landet fra uke til uke, fra regjering til regjering.

«Alt for Norge» er «Alt for Norge». Det er et annet element som har vært fast like lenge som Kong Harald V.

Det er et underkommunisert fast element i den norske staten. Regjeringer kommer og går, det er en statssekretær som består. Det er den enkelte statssekretær som bestemmer hvilken makt hun eller han har til å fremme saker fra departementene:

  1. Med sin partiske tilnærming til politiske saker og betingelsesløse kjærlighet til kun en folkegruppe blir han/hun personifiseringen av en splittende kraft.
  2. Hun/han representerer først og fremst en folkegruppe i Norge for disse i utlandet.
  3. Hun/han har også en uskreven makt på fredagene. Det er hennes/hans partiske svar som blir lagt frem og hun/han kan følge opp saker av betydning for sin foretrukne folkegruppe fra uke til uke, fra regjering til regjering.

Norge er etter hvert blitt et mangfoldig samfunn med flere forskjellige folkegrupper, kulturer og språk. I Oslo regner man med at det brukes 200 forskjellige språk. Vi har seks folkegrupper med såkalt lang tilhørighet til kongeriket. Folkegrupper som stort sett har vært i Norge fra før statsdannelsen, to har historisk sett alltid vært i landet.

I dag skal folkegruppene som biologisk er av samme art administreres i forhold til menneskerettsloven i Norge. Ansvaret for å følge opp dette ligger hos en avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som kalles «Avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter» (URNA).

Dette er en av de minste avdelingene i den norske stat. Når mesteparten av de reelle ressursene kun deles ut til samiske tiltak, får svært få nordmenn kunnskap om de fem andre folkegruppene.

URNA fikk på et fellesmøte 23. november 2022 spørsmål på hvorfor de ikke har informert interesseorganisasjonene om fristen 1. desember 2022 for å komme med innspill til statsbudsjettet 2024. Statssekretæren var da ansvarlig for svaret som kom fra ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard. Jo, det stemte at 1. desember er fristen, men det var usikkert på hvor mye URNA kan gjøre, det er politikerne/Stortinget som bestemmer.

De ville heller ikke svare på om det var mye forskjell i budsjettforslaget som forlater avdelingen og det som til slutt blir vedtatt. Med andre ord, avdelingen planlegger ingen statsbudsjettjusteringer for de fem «underlegne» (i henhold til KDD) folkegruppene. Vi ble advart mot å sammenligne det samiske tiltak har på statsbudsjettet med den samlede potten jøder, romer, skogfinner, tatere/romanifolk og kvener/norskfinner har på statsbudsjettet.

URNA budsjetterer en økning på samiske tiltak hvert år som er like stor som de fem andre har til sammen på statsbudsjettet. Statssekretæren syntes det var utidig og sette folkegruppene «opp mot hverandre» da det ble foreslått å øke potten til de fem folkegruppene i stedet for at URNA foreslår nok en hel «jøde, romer, skogfinn, tater/romanifolk og kven/norskfinn» pott til samiske tiltak. «Politikk er ikke lik prioritering» i URNA, når «Alt skal være for samene».

Siden 1997 har avdelingen samer og kvener/norskfinner, jøder, tatere/romanifolk, romer, skogfinner hører under vært ledet av:

Periode               Etnisk samisk statssekretær

1997–2000          Johanne Gaup, nå Sommersæter (SP)

2000–2001          Steinar Pedersen (AP)

2001–2004          Anders J. H. Eira (H)

2004–2005          Ellen Inga O. Hætta (H)

2005–2007          Berit Oskal Eira (AP)

2007–2012          Raimo Valle (AP)

2012–2013          Ragnhild Vassvik Kalstad (AP)

2013–2014          Ante Bals (H)

2014–2020          Anne Karin Olli (H)

2020–2021          Raymond Robertsen (H)

2021–                   Nancy Charlotte Porsanger Anti (SP)

Alle statssekretærene har altså vært samiske. Så lenge representanter fra alle etnisiteter ikke kan bli statssekretærer i ethvert departement har vi ikke mangfold i Norge. I «urfolksavdelingen» URNA er man forbi rasisme med biologisme.

Uansett hvilken farge regjeringen har så er det alltid en samisk statssekretær i URNA. Det har aldri vært en kvensk statssekretær i URNA (SAMI).

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Skuffelsen: Praktisering av «urfolk» fører til at dyr lider

NOAH: Reindriftsloven må bidra til økt dyrevelferd for tamreinen

Reinsdyrflokk

Dyrevernorganisasjonen NOAH tok opp flere aspekter ved dyrevelferd i en høring angående ny reindriftslov. De mener at kulturarv ikke kan forsvare unødvendig lidelser for dyr. De kommer med flere kvalifiserte uttalelser.

Del denne på:

Sametinget har laget et forslag på ny reindriftslov. I høringssvarene som kom inn ved fristen 5. januar 2023 var det mange som var skeptiske til at sametinget utarbeider lovforslag, det er en oppgave forbeholdt regjering og Stortinget. Dyrevernorganisasjonen NOAH tok opp flere aspekter ved dyrevelferd, og at kulturarv ikke kan forsvare unødvendig lidelser for dyr. Nedenfor er utdrag fra NOAH og NSR sine høringssvar.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NSR). Utdrag.

Det er samene selv som har den faglige ekspertisen innenfor samiske saker, således også når det gjelder reindriften. Máhttovuođđu er kunnskap som er overført fra generasjon til generasjon ved deltakelse og samarbeid mellom generasjonene. For å ha en bærekraftig samisk reindrift må loven legge til grunn denne kunnskapen som fundament for næringen. Kunnskapsoverføringen skjer i familie og hushold, siidaer, møtepunkter mellom siidaer og også med det øvrige samfunnet.

En annen sentral del av kunnskapsgrunnlaget er samisk språk i reindriften. I tillegg til å være et naturlig hverdagsspråk, så er det samiske språket fagspråket i reindrift. Fagspråket er systematisk, spesialisert og har høyt presisjonsnivå når det gjelder for eksempel gjetestrategi i forskjellig føreforhold, klimatiske forhold, reinens utseende, fysiologi, adferd og økologi. Fagspråket danner grunnlag for reindriftsutøvernes tenkemåte og praktisering av reindriften.

NSR mener at det fremdeles er viktig å ha alle de tre bærekraftsmålene, økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, med som gjensidig viktige mål. Hvert mål er bærende for helheten. Det må videre legges til grunn at det er den samiske forståelsen av bærekraft som skal legges til grunn når loven skal tolkes, slik utvalget forklarer med vuođđu som beskrives med ni pilarer (vedlegg 3 i høringsbrevet). NSR er enige med utvalget om at denne konkretiseringen av bærekraftsforståelse også må få betydning i rettsanvendelsen.

Vi vil minne om at folkeretten omfatter alle samers rettigheter, og at rett til å sanke, fiske og jakte ikke begrenses gjennom denne loven. Når reindriftas rettigheter svekkes så vil det også vanskeliggjøre det øvrige samiske samfunnets rettighetsanerkjennelse. Ofte så kommer begrensning opp som tema når reindrifta må ta hensyn til dyrevelferden i spesielle perioder hvor det er nødvendig å begrense trafikk og forstyrrelser for å kunne gi reinen den ro den behøver. I denne sammenheng er det også nyttig å nevne at lovforslaget tar lite høyde for at andre utenfor reindriften også har et ansvar for å gi dyr på beiter ro, fordi det kan ikke ensidig være reineiers ansvar når andre utfordrer dyrevelferden.

Vern om naturmangfoldet er viktig for alle, ikke bare for reindriften selv. Men i områder der reindriften utøves, er vern i tillegg avgjørende fordi reindriftsbefolkningen som urfolk og minoritet er avhengig av naturmangfoldet for i det hele tatt å kunne utøve reindrift.

Reindriftsområder er reindriftens viktigste ressurs og vern av områdene har avgjørende betydning for bærekraftig reindrift. Fritt og forhåndsinformert samtykke er en grunnstein i urfolksretten og det er en veldig viktig presisering at det må ligge til grunn før det kan utføres inngrep i samiske områder.

Det er videre viktig at det er de samlede virkningene fra både tidligere og planlagte inngrep, altså totalbelastningen, som må vurderes, før inngrep kan gjøres. Når slike vurderinger gjøres må reindriftsfaglig kompetanse være det grunnleggende kunnskapsgrunnlaget og det som må utgjøre hoveddelen av vurderingen.

Reinmerker (snitt i ørene) er et system som har fungert i generasjoner, og er en måte for å kunne identifisere rein raskt på uten å måtte ta reinen fast og en måte som kan brukes fra lang avstand. Innenfor hver familie har man sine utforminger av merkene, og dette er med på å gjøre at merkene er en arv de deler. Det er viktig å minne om at reinen som eies av reindriftssamene ikke er tamme dyr, og dermed er man avhengig av at man har gode merker i ørene, så man slipper å ta reinen fast hver gang for å kunne identifisere den.

Lovutvalget mener at det forrige lovforslaget om individmerking hverken er godt nok utredet eller hensiktsmessig, noe vi er enige i. Reinmerker er også en del av siidaer og slekters tilknytning og kulturarv. Reindrifta skal selv kunne avgjøre hvordan merkene skal forvaltes. Merker som ikke brukes lengre må kunne være tilgjengelige for innsyn, i stedet for sletting slik forslaget legger opp til. I søknadsprosesser for nye merker vil også en slik oversikt kunne bistå i saksbehandlingen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Høringssvar til Reindriftslovutvalgets forslag til endret reindriftslov (NOAH). Utdrag.

Forslaget fremmer at øremerking med kniv fortsatt skal tillates på rein. NOAH støtter ikke dette forslaget og mener at dette medfører unødig lidelse og påkjenning for dyrene. Øremerking med kniv er forbudt på alle andre dyr i Norge i dag, og det samme bør gjelde for tamreinen. Argumentene for knivmerking av rein baserer seg på at denne formen for merking er viktig for ivaretakelse av den samiske kultur. NOAH vil påpeke at «bumerking» av småfe også har vært en del av den norske kulturen, men det er allikevel ikke tillatt i dag av hensyn til dyrevelferd.

NOAH mener samtidig at Reindriftsutvalgets forslag mangler tiltak og krav for å forebygge utfordringer knyttet til matmangel og sult. Det har i svært mange år vært et problem at tamreinene ikke har tilgang på tilstrekkelig næring, hvilket har ført til flere dyretragedier. I 2000 uttalte rådet for dyreetikk at «Krisevinteren 1997/1998 er det anslått at ca. 10 000 rein sultet i hjel i Finnmark. Men selv under gode snøforhold gir ikke lenger vinterbeitene tilstrekkelig næring for det antall dyr som finnes i mange distrikter».

Mer enn 20 år senere utfordringene med underernæring hos tamrein fortsatt til stede. I stortingsmeldingen om reindrift fra 2017 ble det beskrevet stor dødelighet av tamrein, hvor en av hovedårsakene som ble trukket frem var nettopp sult.

NOAH mener at det er viktig at reindriftsloven stadfester at tamreinen i likhet med alle andre tamdyr i Norge har et lovfestet krav om tilstrekkelig vann- og næringstilgang etter loven om dyrevelferd § 24 a.

Mattilsynet uttalte også i sitt innspill til ny stortingsmelding om dyrevelferd i 2022 at «totalt sett har tamreinen mange steder svært dårlig velferd». NOAH mener at Reindriftutvalgets lovforslag mangler et tydeligere fokus på dyrevelferd, og anbefaler at dette implementeres tydeligere i reindriftsloven med egne paragrafer.

NOAH mener at øremerking ved bruk av kniv må forbys. Dyrevelferdslovens § 10. Merking av dyr sier at «Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger». Knivmerking av reinen påfører dyrene utvilsomt unødige påkjenninger og belastninger, og må anses som unødig. Det finnes, og utvikles, i dag gode alternativer til øremerking av dyr og vi mener at reindriften ikke kan tillates å utføre smertefulle behandlinger av reinen på bakgrunn av tradisjon og kultur.

NOAH mener at de samme krav må gjelde for hold av tamrein som for andre holde av produksjonsdyr i Norge i dag. Paragrafen bør derfor endres til å inneholde et absolutt forbud mot knivmerking.

NOAH mener at lovforslaget inneholder vesentlige mangler knyttet til dyrevelferd. Dyrevelferd nevnes i lovforslaget kun som en del av en «bærekraftig reindrift», men det defineres ikke hvordan god dyrevelferd skal oppnås i reindriften. NOAH mener at det er svært viktig at dyrevelferdslovens krav kommer tydeligere frem i loven om reindrift.

Vi stiller oss samtidig kritiske til hvordan reindriftsnæringen kan sies å være økologisk bærekraftig når den samtidig ønsker å begrense tilstedeværelsen av viktige nøkkelarter som rovdyr. Rovdyr er særdeles viktige for et velfungerende og balansert økosystem. Ved å fjerne rovdyrenes tilstedeværelse risikerer man at det oppstår konsekvenser som kan påvirke alle andre arter i økosystemet negativt.

Forskning viser også at i økosystemer hvor predatorer er til stede er også biodiversiteten større enn i økosystemer hvor bestanden av predatorer er redusert eller fjernet. Bevaring og reintroduksjon av toppredatorer er i dag anerkjent som et svært viktig tiltak for å oppnå bærekraft, og dette bør etter NOAHs mening også være en prioritet for en næring som ønsker å betegne seg som økologisk bærekraftig.

Reindriftsutvalget skriver også at «Inntektsmålet er en viktig del av en økonomisk bærekraftig reindrift. Inntektsmålet skal likestille reindriftsutøvere med andre tilsvarende yrkesgrupper og innebære at reindriftsutøveren skal kunne leve av reindriften» og at «Med en slik forståelse av økonomisk bærekraft kan det ikke fastsettes reintall som medfører at reineiere ikke får et levelig økonomisk utbytte av reindriften». NOAH mener også at dette strider imot begrepet bærekraft, og at reintallene bør baseres på tilgjengelig beite- og næringstilgang, ikke på økonomisk gevinst for reindriftsutøver.

NOAH vil også benytte anledningen til å kommentere andre aspekter ved reindriften som vi mener er svært problematiske for dyrenes velferd. I dag tillates det å transportere tamrein med sammenbundne bein på motoriserte kjøretøy. Rådet for dyreetikk uttalte i 2000 at «fysiske restriksjoner fremkaller stressreaksjoner hos dyr som er vant med å gå fritt, uten nærkontakt med mennesker».

Reindriftsutvalget skriver også selv «Begrepet «tamrein» anvendes for å skille mellom villrein og rein som eies av mennesker. Begrepet kan føre til misforståelser om reinens tamhetsgrad og gi en forståelse om at reinen er tam – noe den ikke er. Tamme dyr er oftest vant til mennesker, menneskelig aktivitet og andre forstyrrelser slik som motorlyd, hunder, lyder og lukt. Slike misforståelser av reinens adferd kan påvirke bruken av reindriftsområder, herunder inngrep, ferdsel og bruk av hund. Reinens adferd og væremåte kan snarere sammenlignes med ville dyrs adferd. Rein er var for denne typen forstyrrelser, hvilket får betydning for dyrevelferden.

Bruk av reindriftsområder forutsetter dermed forsiktighet, og det må tas hensyn til reinens adferd og væremåte». Det er vanskelig å forstå hvordan reindriftsnæringen samtidig ønsker å opprettholde metoder for håndtering av rein som nettopp medfører stress, skremming og dårlig dyrevelferd for reinen. Rådet for dyreetikk uttalte også i 2000 at «Transport har blitt en del av moderne reindrift. Hygienekrav fra myndighetene har resultert i en nedleggelse av mindre slakterianlegg og lengre avstander til slakteriet. Transport av livrein har dessuten blitt en del av driftsmåten enkelte steder (…). Transport er trolig en betydelig stressfaktor for dyra. Tamrein viser sterkere frykt overfor mennesker enn andre husdyr».

Krumkniv

Dyrevelferdsproblemer knyttet til slakt og slaktemetode er også viktige å nevne i denne sammenhengen. Krumkniv for slakting er et risikoområde, hvor faren for lidelse for dyrene er stor. NOAH mener at det er kritikkverdig at bruken av krumkniv som bedøvelsesmetode fortsatt tillates. I Sverige er bruk av krumkniv forbudt.

NOAH kan ikke se hvordan det kan være dyrevernmessig forsvarlig å tillate bruken av krumkniv som bedøvelse. Bruk av krumkniv tar utgangspunkt i unntaksbestemmelsen i Forordning (EF) nr. 1099/2009, punkt 15 og artikkel 1 og 29, hvor det slås fast at forordningen ikke gjelder for dyr som blir avlivet i forbindelse med kultur- eller sportsbegivenheter. I tillegg viser norske myndigheter til grunnloven § 108 og ILO-konvensjonen nr. 169 som pålegger statens myndigheter plikt til å vise hensyn til samenes sedvaner og å legge forholdene til rette for at det samiske folket skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Bruk av krumkniv blir i denne sammenheng regnet som en del av den samiske kulturutøvelsen. NOAH er kritisk til dette.

NOAH mener først og fremst at det foreligger rent dyrevernmessige betenkeligheter ved bruk av krumkniv som innebærer at unntaksbestemmelsen i rådsdirektivet ikke bør brukes. Dernest mener NOAH at det å benytte krumkniv som bedøvelse av reinsdyret før det avlives, vanskelig kan sies å være en «kulturell eller sportslig begivenhet». Reindriften har blitt tydelig modernisert i takt med annen modernisering i samfunnet, og i dag benyttes det flere moderne hjelpemidler i reindriften.

Snøscooter, motorsykkel og droner er i dag brukt av flere reineiere for å effektivisere driften. Det er derfor tydelig at næringen ønsker flere moderne midler velkommen dersom effektivisering av driften og lønnsomhet kan bedres som følge av bruken, og vi mener næringen derfor bør være forpliktet til også å modernisere av dyrevelferdsmessige grunner.

NOAH oppfordrer til at våre innspill blir tatt i betraktning i arbeidet med en endring av loven om reindrift. Vi ber om velferden til tamreinen tildeles et større fokus og mener at loven må bidra til økt dyrevelferd for tamreinen.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Praktisering av «urfolk» som rettsregel slår i hjel andres hensyn og helheten

NOAH er vant med å tale i mot opinionen. Det er muligens derfor de tørr å prate «mot» samiske interesser. Det er forfriskende. I sitt høringssvar stiller de en rekke kritiske spørsmål med dyrevelferden til urfolket i tamreindriften. NOAH skriver høring med faglig tyngde både som veterinærer og økologer. De tar opp viktige problemstillinger som utvalget ikke har vært innom i det hele tatt. Problemstillinger som i alle andre ikke-urfolkssammenhenger hadde vært helt naturlig å behandle. Det er dyrene som gir oss anledning til å vise at urfolksretten har gått for langt og at den er innsnevrende. Rettsregelen om urfolk gir folk anledning til å være hensynsløs, med kvasi-loven i hand.

Fortell meg hvordan du behandler dine dyr, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Av |2023-03-05T05:28:23+01:00mars 5th, 2023|Kategorier: Informasjon|Stikkord: , , |

Hvor er likene, Høybråten?

Hvor er massegravene?

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Lederen av Sannhets- og forsoningskommisjonen Dagfinn Høybråten gikk fredag 3. februar ut med en «samisk bombe» i VG. Den samme artikkelen fikk stor plass i andre aviser også. «Fornorskingen pågår fortsatt». Kvensk Finsk Riksforbund reagerer sterkt på at lederen går ut med konklusjoner et halvt år før rapporten skal være klar.

Del denne på:

Helt fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ble til har den vært en samisk kommisjon. Den skal ikke finne sannheten. Den skal stadfeste sannheten. Den samiske sannheten. Kvensk Finsk Riksforbund har sendt inn et innspill til kommisjonen som snur opp ned på «sannheten». Vi observerer at Høybråten i den PR-lignenede saken som ble publisert på VG og mange andre aviser 3. februar i 9-tiden på morgenen bruker en del spesielle ord som kan være en reaksjon på vårt innspill.

SANKS

«Helseteamet har også vært viktig for kommisjonen, for det å ta i mot så mye smerte kan også være krevende» leser vi i også i VG. Brutalt!?

Vi tok kontakt med SANKS-teamet i 2020 og spurte hvor mange henvendelser de hadde, hvor mange pasienter de behandlet i forbindelse med kommisjonsarbeidet? De ville ikke gi svar.

Tre dager etter var det et stort oppslag i NRK Sápmi: «Gransking vekker vonde minner – helseteam bistår sannhetskommisjonen». Kommisjonsvasking, ingen informasjon om faktisk legehjelp.

Ondskap

Tre dager før Høybråten sin artikkel i VG sendte Kvensk Finsk Riksforbund sitt siste innspill til kommisjonen.

Vi har gravd i arkivene. Skrevet om myndighetenes satsing, hvor viktig språket er for kulturen, tatt opp ondskap. Ondskap er et sterkt ord, så drøyt at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke vil snakke med oss fordi vi nevner det.

Prøver Høybråten seg på en SANKS? Han sier i VG:

Jeg har møtt noen av de ungdommene, som har fortalt historier om hva de opplever på skolen og fotballbanen og andre plasser hvor mennesker møtes. Det de beskriver er diskriminering. Det er vi nødt til å få slutt på hvis vi skal komme videre, sånn at ikke stadig nye generasjonen skal arve denne ondskapen.

Hvilken dekning har Høybråten for ondskap – over generasjoner – i Nordland? Det er lite som tyder på at kommunen i Nordland har større problemer med diskriminering, vold eller institusjonell forskjellsbehandling enn andre kommuner. Kvensk Finsk Riksforbund har en helt annen bakgrunn for den ondskap vi dokumenterer.

Men så kom krigen og tyskerne skulle jo drepe oss samer

Sametinget jobber for å tegne inn flere samiske forvaltningskommuner på kartet. Da skal lokalpolitikere kunne tegne forslag på nye kommunekart med eller uten samiske bygder, uten at man kan antyde diskriminering. Demokrati/diskriminering går begge veier.

Høybråten diskriminerer

  1. Gjentatte ganger i kommisjonsperioden tar han opp det samiske uten å nevne kvener/finner (de ugjenkjennelige fornorskede).
  2. I VG blir kvener og skogfinner puttet inn i teksten for alibiets skyld.
  3. I VG gjør han seg ikke umaken å nevne norskfinner.
  4. Man skyver frem budskapet om sjøsamer, når kildene sier at de like godt kan være sjøfinner.
  5. Høybråten nevner ikke det finske språket. (Ergo: De som har finsk på skolen er uønsket).

Han påstår at kommisjonen har gjort «grundige arkivundersøkelser». Han har ikke gått gjennom sitt eget arkiv. Han satt selv rundt Kongens bord i statsråd 24. juni 2005 da man bestemte at kvensk språk kan være et eget språk. Den finske bibelen har vært Ordet i århundrer for mange i nord. Finsk er det mest utbredte etniske språket blant kvener/finner i Norge, og i fritt fall!

Myndighetene gjør alt for samene, men det går ikke

Kommisjonens mandat er å gå etter den «urett» som er begått. Blir arbeidet i for stor grad fokusert på negative tolkninger i stedet for positive tolkninger?

Man skal hele tiden lete etter urett, det blir aldri nok tiltak og tilrettelegging. Man peker på alle andre enn seg selv. Da er sjansen små for å komme seg videre. Høybråten er også fanget i å male fanden på veggen. Har han mistet barnetroen i kommisjonsperioden?

Det mangler ikke på gode intensjoner og rettigheter. Men til tross for det har tanken om en revitalisering av det samiske språket ikke fungert. Det går ikke riktig vei, sier Høybråten til VG.

Det er en usedvanlig innrømmelse: Norske myndigheter står ikke i veien for det samiske.

Takk for alt som jeg har fått

Det er i foldede hender og noen velvalgte ord vi finner riktig vei.

Tanken er starten. Har myndighetene gjort opp for seg overfor samene? Er det på tide med ydmykhet? Takke for maten vi tross alt har på bordet? Se det positive – søke det positive – gjøre det positive. Man kan tilegne seg et språk hvor som helst, dersom man selv tar ansvar.

Er ledernes språkromantisme på bølgelengde med folkets kommunikasjonsbehov i dag?

Unormalt med konklusjoner før rapporten er klar

Kvensk Finsk Riksforbund reagerer på at Høybråten lanserer rapporten lenge før den er klar. Hvorfor?

Sannhets- og forsoningskommisjonen har samlet hundrevis av subjektive og kontekstløse fortellinger. En same ble sitert i kommisjonslederens julehilsen på youtube: «Men så kom krigen og tyskerne skulle jo drepe oss samer».

Tyskerne tvangsevakuerte alle i Kveenimaa (Nord-Troms, Finnmark, og Nord-Finland) høsten 1944. De brente husene og slaktet alle dyr. Unntatt reinsdyrene til samene. Rent objektivt er det ikke mange samiske lik etter nazistene. For andre etnisiteter var det ikke en gang lik igjen. SANKS skulle fått nok å gjøre, men «etterkommerne» har ingen smerte, de er ikke.

Av respekt til jøder, tatere/romanifolk, romer, ikke minst russiske krigsfanger, og andre i Norge, så krever vi at kommisjonen dokumenterer drapene av samer før, i, og etter 1939-45. Hvor er likene? Hvor er massegravene?

Del denne på:

Knyttneve
Knyttneve

Av |2023-02-12T22:55:51+01:00februar 12th, 2023|Kategorier: Ytring|Stikkord: |

Viktig initiativ på Samefolkets dag

Lammekjøttets «Champagne» spises opp av gaupe og ørn

Telemarksforsknings rapport om KMD

Samefolkets dag i regi av Lyngen kvensk-finsk forening hadde fokus på rovviltforvaltningen generelt sett i forhold til beitenæringer, og forholdene i Rovviltregion 8 spesielt. Leder i Rovviltnemda region 8 – Troms og Finnmark, John R. Karlsen innledet med informasjon.

Del denne på:

UTTALELSE FRA SAMEFOLKETS DAG 6. FEBRUAR 2023, ARRANGERT PÅ POLLEIDET I LYNGEN.

Møtet har følgende krav:

SAMEFOLKETS DAG KAN IKKE GODTA AT BESTANDSMÅL FOR ROVDYR FASTSATT PÅ USIKKERT GRUNNLAG SKAL PRIORITERES FORAN BEITEDYR I VIKTIGE OMRÅDER.

Møtet fokuserer på at den tradisjonelle bruken av utmarka som beitenæringa står for representerer store verdier. Utfordringen ligger i belastningen som rovvilt står for, spesielt hva angår tap til gaupe og kongeørn.

Småfenæringa som var godt representert på møtet, ser med bekymring at antallet sauebruk reduseres dramatisk også i vår kommune (Lyngen), som fra naturens side er ett av verdens beste beiteområder for sau. Framtiden for næringa er alt annet enn lys, og rovviltproblematikken er en vesentlig årsak til den negative trenden.

Det er en klar oppfatning i møtet at antallet rovdyr er kraftig underestimert, særlig når det gjelder gaupe. Dette henger sammen med at registreringsarbeidet er nedprioritert til å bli utført på dugnad. Krav til dokumentasjon er også krevende, og fordrer både kompetanse og omfattende innsats. Det gir en tilfeldig registrering, og bidrar til underestimeringen som vi klart mener er et faktum.

Skal vi opprettholde bosetning, kultur og viktig og verdifull næring, må uttak av rovvilt være større! Til dette kreves politisk handling, og møtet viser til Hurdalsplattformen som uttrykker at mer makt og myndighet skal overføres til rovviltnemdene. Slik det oppleves nå er Rovviltnemdene vingeklippet!

Møtet vil vise til punkt 2.2.19 i Rovviltforliket, som uttrykker at «i prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd.»

Vi krever at politikerne retter opp i dette.

Sau og gaupe

Del denne på:

Uutiset/nyhet
Uutiset/nyhet

Av |2023-02-07T09:06:57+01:00februar 7th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |
Gå til toppen