FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

Nordisk kvensk kulturpris og Kvensk/Finsk hederspris 2023

Nordiske kvenske hederspriser 2023

Stortinget

I 2023 har Kvenlandsförbundet (Sverige, Finland, og Norge) nok en gang utdelt kvenenes nordiske heders- og kulturpriser. Juha Tainio mottok kulturprisen fra Bjørnar Seppola bivånet av et TV-team fra Estland som Tainio guidet gjennom Kvenland/Kveenimaa sommeren 2023.

Del denne på:

Kvenlandsförbundet hedrer personer som har gjort en stor innsats for kvenene, om det er i Norge, Finland, Sverige eller i flere land. Det deles ut en hederspris for administrativ og lignende innsats. Det deles også ut en kulturpris.

Lantto

Pekka Lantto – Kvensk/Finsk hederspris 2023

I 2023 ble Kvensk/Finsk hederpris tildelt Pekka Lantto fra Pello for sin utrettelige kamp for kvenenes rettigheter. Han kom tidlig med i arbeidet og har jobbet i flere tiår med å administrere kvenenes kamp i Finland. Lantto har blant annet representert kvenene på Den finsk-ugriske verdenskongressen og på FNs urfolkskonferanse i Genève.

Pekka Lantto har gjennom sitt liv skaffet seg unike kunnskaper om Nordkalott-kvenenes historie, språk og kultur. Han leser både finsk og svensk/norsk litteratur og kilder. Derved har han kildegrunnlaget på nivå med det etablerte vitenskapelige miljø i Finland.

Lantto har særlig vært opptatt av rettigheter kvener/lantalaiset har til bruk av land og vann. For å rette oppmerksomhet mot denne delen av kvensaka, hevdet han at staten ut fra historien ikke har rett til å kreve fiskekort av lokalbefolkninga. Deretter fisket han og anmeldte seg selv politiet. I en lavere rettsinstans (Keräjäoikeus) ble han dømt, men en høyere rettsinstans (Hovioikeus) kom til at statens enerett til fiske er tvilsom. Saka går videre.

Lantto har også dyp gammel kunnskap om terminologi og opprinnelsen til stedsnavn på finsk/meänkieli. Han er pensjonist. Hans yrkesaktive liv har vært i det private næringsliv. Grunnboring, varmepumper, sveiseverksted. Biltilhengeren Pello-Trailer er fra et av hans firmaer. Kvensaka har vært og er en hobby på fritida. En kjær sådan.

Tainio

Juha Tainio – Nordisk kvensk kulturpris 2023

Juha Tainio er fra Kannus i Finland. Han sluttet seg tidlig til kvenbevegelsen som han ble kjent med gjennom sitt virke som redaktør for Sisuradioen i Sverige. Han lager radioprogrammer på begge språkene, både finsk og svensk og legger vekt på den rolle vedlikehold av språkkunnskap har for kultur og identitet. Han er fullt ut tospråklig.

Ved siden av sitt virke som journalist på finsk i Sverige har han hatt interesse for arkeologiske, språklige og migrasjonsrelaterte spørsmål for å belyse den sterke finske tilstedeværelsen i Skandinavia og drevet forskning om slike spørsmål. Særlig har han i sin historieforskning hatt fokus på 1300-tallet og Nøteborgsfreden.

Han har representert kvenene på flere Finsk-ugriske verdenskongresser og på Urfolkskonferanse i Geneve.

I tillegg er Tainio levende opptatt av kvensk/finsk folkemusikk både med spill på fiolin og gjennom sang. Han har deltatt i og bidratt på, de kvenskfinske musikkfestivalene i Norge. Et arbeidsjern som har gjort seg fortjent til Nordisk kvensk kulturpris i 2023.

.

Lantto ja Tainio

Pekka Lantto og Juha Tainio er to verdige mottakere av nordiske kvenske/finske priser.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-01-11T10:39:28+01:00desember 31st, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Et åpent innlegg fra Rune Bjerkli til Framtid i Nord

Jeg er ingen drapsmann

Stortinget

Ivar Dervo (t.v.) og jeg på Stortinget etter et møte. Det var lite folk i vandrehallen. Det kan tilbakevises at det var fordi jeg ønsket å skremme vekk de folkevalgte med bruk av det FiN omtaler som pistol.

Del denne på:

I november 2023 publiserte Framtid i Nord to saker mot meg. De fremstiller meg som en mulig terrorist i søkelyset til PST (politiets sikkerhetstjeneste) som bevisst sprer frykt. Dette svaret har Framtid i Nord nektet å videreformidle til sine lesere.

Jeg bærer ikke våpen. De statsstøttede lobbyistene for det kvenske språket bruker telefonhylsteret som en anledning til å fremstille meg som en drapsmann som sprer så mye frykt at kvener ikke våger å stille på møter der jeg er. Besynderlig, da vi sjelden er på samme møte, med eller uten pistol.

Ingen bærer pistol slik FiN fremstiller. Det er ikke mange som snakker det finske språkets sak. Å bli fremstilt som en mulig terrorist er bare en metode for å stoppe forsøkene. Vi beskrives som mini og finskpatrioter, altså irrelevant og fremmed. Men vi er såpass relevante og store at vi må stigmatiseres.

Framtid i Nord skal være en katalysator for saklig debatt, men her har vi i alle fall et eksempel på at de gjør det stikk motsatte. I det siste har det vært flere saker der FiN (1) anonymiserer involverte, eller (2) stigmatiserer meg:

  • Politiet rykket ut til opphetet stemning under julebord – ANONYM
  • Hadde hagle uten tillatelse – og nektet å levere den inn – ANONYM
  • Kjørte av veien i 60-sonen – ANONYM
  • Iført skuldermontert pistolhylster reiser denne generalsekretæren rundt på offentlige møter – (Rune Bjerkli)
  • Tanken streifet meg. Er han bevæpnet?  – (Rune Bjerkli)

Ikke bare nevnes jeg med navn, fødselsåret inkluderes i parentes som en dom. De skriver ikke fakta: «skuldermontert mobilhylster» eller «Har han mobil?»

Jeg ble i forkant kun konfrontert med verdiløse anonyme kilder. Jeg ble ikke konfrontert med Jørstads teater.

Dette er andre gang i år der FiN er løgnaktig. På kvenfolkets dag skrev de om vår behandling av Andreas Collins. Jeg var identitetstyv. FiN unnlot å nevne det viktigste (det passet ikke agendaen): Collins var ansvarlig styremedlem i Kvensk Finsk Studentnettverk. Hele styret inkludert Collins vedtok enstemmig å publisere en sak for det finske språk. Jeg kan ikke overprøve styret i ungdomslaget.

Vi kan ikke utsette folk for slike som Framtid i Nord. Vi publiserer derfor ALDRI lister med motivasjonsstipendene som vi tildeler elever som har finsk på videregående og ungdomsskoler.  Trist er det!

At de som ønsker å lære seg finsk er døden for kvensk viser hvor intolerante folk kan være. FiN setter på trykk at det finske språket er kvalmende.

Det er to grunner for Framtid i Nord å fremstille meg som kriminell

  1. Det finske språket. Vi er ikke imot kvensk språk, men tar konsekvensen av realitetene.

Miljøet rundt Norske kveners forbund (deleier av Ruijan Kaiku) og institusjoner som Kvääniteatteri jobber for det kvenske språk. Det er svært få som kan kvensk (lokale finske dialekter). Det er ingen overgang av språket fra mor/far til barn. Nytteverdi er liten, har du lest noen bøker, så har du lest dem alle. Det er ingen arena der språket er daglig i bruk der man kan øve.

Det er fritt frem. Men når de selv ikke tilegner seg språket, gir de oss og alt annet skylden. Norske kveners forbund er redd sin egen skygge i kontakt med Kvensk Finsk Riksforbund. Identiteten deres er basert på følte, ikke reelle egenskaper.

Et eget levende finsk språk i Nord-Troms er en utopi. Vanskelighetsgraden er rett og slett for stor. Det er derfor svært få som påtar seg den lange prosessen med å lære seg kvensk. Det nytter ikke med språkdusj i barnehagen eller et semester eller to på universitetet.

Realiteten er at alle kvenske instanser som jobber med kvensk, stort sett må ansette folk med finsk språkbakgrunn. Slik vil det alltid være. De som er i barnehagen i dag, er ikke på jobb før i 2041. Disse vil heller ikke mestre kvensk.

Det er derimot langt flere som både prøver og har mulighet til å tilegne seg vårt finske fellesspråk i Norden. Finsk har nytteverdi, det finnes mye informasjon om oss på finsk. Det har alltid vært det skriftlige og dermed rettesnoren for det muntlige språket til kvenene.

  1. Redaktør Skog sin mangeårige kampanje mot meg

Dette startet for alvor da jeg forsøkte å redde kunstgressbanen i Oksfjord for ti år siden. Familien til nå ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa ville heller ha alpinbakke på egen grunn ved Oksfjordvannet. Også den gang var Skog mer interessert i å tilbakeholde informasjonen som kunne reddet kunstgressbanen, enn å stille kritiske spørsmål til blant annet Norges idrettsforbund. Det er så mye enklere for en enkel redaktør i Nord-Troms.

Siden den gang har Skog vært svært passiv aggressiv. I 2016 tok jeg sammen med flyktninger fra Syria initiativ til Røde Kors fotballturnering i Olderdalen. Jeg ble bedt om ikke å være med på bildet som skulle i avisen.

Skog skal bare fortsette, og publisere ut fra sin agenda. Jeg er ingen drapsmann.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2024-01-03T17:25:17+01:00desember 7th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Finsk språk – Troms og Finnmark med to føtter inn i fremtiden

Felles uttalelse til statsråd Erling Sande (SP)

Erling Sande (SP)
Erling Sande (SP)
Erling Sande (SP)

Kvensk Finsk Riksforbund ved Bjørnar Seppola og Norsk-finsk forbund ved Raija Nakken har i møte med statsråd Erling Sande (SP) i Kommunal- og distriktsdepartementet overlevert en formell uttalelse om det finske språket. Byråkratene i departmentet forsøkte på kontaktforum 2023 nok en gang å ignorere norskfinner og det finske språket.

Del denne på:

To fot

Kvener/norskfinner har rett til finsk undervisning i Troms og Finnmark i henhold til opplæringsloven. Disse rettighetene er sikret gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 m.m.

Statssekretæren og departementet jobber kun for det kvenske språket. Kommunal- og distriktsdepartementet inkluderte senest i går i sin presentasjon av nasjonale minoriteter å unnlate å nevne norskfinner. Det gleder oss, etter påtrykk fra oss, at departementet nevnte at elevene har rett til finsk undervisning i de to nordligste fylkene. Ni av 10 elever med rett til finsk eller kvensk praktiserer finsk. Elevtallene faller med 5% hvert år. Situasjonen er kritisk.

Det finske språket har i århundrer vært brukt i religiøse tekster som bibelen og salmebøker. Kvener/norskfinner har alltid hatt finsk som sitt skriftlig språk.

Kvener/norskfinner skal ha full rett til å bruke sitt språk, også om de foretrekker finsk.

Vi ønsker at statsråden tar initiativ til å revitalisere finsk. At det er støtteordninger for å skrive bøker og lage multimediaproduksjoner etc. på finsk.

Vi ønsker at støtteordninger for kvensk språk også gjøres tilgjengelig for språkbrukerne som har finsk som sitt etniske språk. Det er språkbrukerne som har rettigheter.

Vi ønsker at det dannes medbestemmelsesordning for finsk- og kvenskspråklige minoriteter. Som gruppe har vi rett til dette. Det vil være en mer effektiv organisering for å fremme den finskspråklige minoritetens språk og kultur.

Kontaktforum, Oslo 28. november 2023

Kvensk Finsk Riksforbund
Bjørnar Seppola
Styreleder
Norsk-finsk forbund
Raija Nakken
Styreleder

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-12-02T04:11:27+01:00desember 2nd, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Generalsekretær Bjerkli svarer teatersjef Jørstad

Kventeateret fremstiller kritiker som drapsmann

Frank Jørstad

Her dukker teatersjefen unna et skudd. Frank Jørstad har møtt meg på nært hold. Det stemmer nok at jeg har et rykte for å være en livsfarlig mann i visse kvenske kretser. Det er ikke på grunn av å være bevæpnet, det leser man fort i finteksten til Jørstads grove påstander. Våpenet er ellers en iPhone.

Del denne på:

Jeg skal hetses til taushet. Det er ikke rart at få fronter kvenenes finske språk i Norge. Derfor blir jeg kontinuerlig utsatt for påståtte kriminelle forhold av de statsstøttede kvenske stemmene. Kvääniteatteri lever for og av ytringsfriheten, men ikke for de som er kritisk til dem selv.

Vi kan sitere Jørstad på følgende i Ruijan Kaiku og Framtid i Nord 24. november 2023, Tanken streifet meg, er han bevæpnet: De er også motstandere av kvensk kunst. Vi inviterte inn alle kjente kvenske kunstnere, for å tenke høyt rundt hva de kan bidra med inn mot teateret. Da stiller han opp. Han er jo ingen kvensk kunstner, så allerede der lurte jeg på hva han gjør på et sånt møte, som handler om å styrke kvensk kultur gjennom kunst.

Jeg var jo klar over at han ikke var vennlig innstilt til arbeidet vi holder på med, så tanken streifet meg. Kan man havne i en skarp situasjon på et kunstnermøte i Sørkjosen? Mitt poeng er at han kommer til et sted hvor alle vet at han ikke kommer for å støtte, men for å stoppe. Og han kommer med et signal om at han kan være bevæpnet. Intensjonen virker å være å skremme mennesker til å la være å jobbe med det kvenske. Jeg kunne jo ikke vite om han var bevæpnet eller ei, så jeg forstår godt at mennesker kan bli urolige av det og tenke på sin egen sikkerhet.

Jørstads teatralske fremstilling av meg er både latterlig og alvorlig. De som er kritisk, blir utsatt for kventeater-metoden:

  • De kjemper mot kvenenes sak
  • De er ikke kvener
  • De er legitimt å hetse

De bruker et skulderhylster som påskudd for å få meg til å slutte å ytre meg. Jørstad viser at han er veldig usikker på sin egen sak når han går så hetsende til verks.

Jeg bærer ikke våpen. Jeg bruker hylsteret fordi det er praktisk.

Jeg går slik i Liverpool og på Stortinget. Jeg farter rundt på elsparkesykkel på venstre side av veien rundt Anfield Road før kampstart. Jeg har heller aldri blitt stoppet på Norges mest sikkerhetsklarerte møteplass: Stortinget. Det er da heller ingen på Stortinget som lar seg skremme vekk fra politisk arbeid på grunn av mobiltelefonen min.

Kvensk Finsk Riksforbund var invitert til Sørkjosen

Jørstad påstår at jeg bare dukket opp på møtet for å stoppe arbeidet med kvensk kunst. Vi var inviterte gjester. Han har nok rett i at jeg ikke er en kvensk kunstner. Men Kvensk Finsk Riksforbund er pådriver for kvensk/finsk kunst, noen eksempler:

  • Skrivekonkurranse som nå er en del av Det internasjonale tiåret for urfolksspråk 2022-32.
  • Vi har kvenskfinske folkemusikkarrangement.
  • Vi har også satt opp kvensk teater som har foregått 100% på det vakre språket.

Hvorfor er Kvensk Finsk Riksforbund så farlig for Kvääniteatteri?

Realitetsforståelse og -tilpassing!

Jeg poengterte at det finnes langt flere i Norge som kan det finske språket, slik at teateret burde inkludere finsk.

Teatersjefen hisset seg deretter opp: «Vårt teater skal uansett foregå på kvensk». De andre på møtet applauderte denne standhaftigheten, som resten av kulturnorge har blitt solgt inn med.

Jørstad mente at dette er like selvfølgelig som da Norge gikk ut av union med Danmark i 1814. Man gikk fra teater på dansk til å oppføre teater på norsk.

Men i 1814 kunne alle nordmenn norsk! Slik er det ikke for kvensk i dag. Det finnes ikke skuespillere som kan kvensk og det finnes ikke et publikum som kan forstå skuespill på kvensk. Det er ikke mulig å sette opp teater på kvensk.

Kventeateret ansetter skuespillere med finsk språkbakgrunn. Jørstad kan gjerne ignorere realitetene, men han må som alle andre uansett forholde seg til den.

Selv om Kvääniteatteri inkluderer de finsktalende er det fremdeles ikke publikumsgrunnlag for et teater på det vakre språket i dag. Det er antall språkbrukere som er den grunnleggende utfordringen. Det må satses mer på å skolere fremtidige generasjoner til å beherske språket.

Vi vet med sikkerhet at teater ikke motiverer flere til å lære seg språket. Tornedalsteateret i Sverige hadde et langt bedre utgangspunkt for 30 år siden, enn det vi har i dag. Selv i Tornedalen har antallet som behersker meänkieli gått drastisk ned. I Nordreisa, hvor det har vært kvenske forestillinger i flere år, går også antallet nedover.

Utenforstående kan tro at kventeateret foregår på kvensk, at alt er såre vel med språket, og at det er bare å velge og satse på kvensk teater. At teateret foregår på kvensk, er en teatralsk illusjon for å dra til seg kvenske midler fra statsbudsjettet. På bekostning av bedre måter å revitalisere språket på.

Gjør vi ting på en annen måte, vil vi være i stand til å ha forestillinger på språket som publikum vil forstå, en gang i fremtiden.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-12-02T01:52:01+01:00desember 1st, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , |

Verdens farligste kvenfinn skyter tilbake!

Åpne spørsmål til aviser angående fiktive skytevåpen

PST

Ruijan Kaiku og Framtid i Nord har tidligere laget reportasjer mot generalsekretær Bjerkli konsekvent uten å inkludere vesentlige moment. Nå er de i gang igjen. De har laget en sak der mobiltelefon byttes ut med pistol. Deres frie tanker om våpen i Vadsø kobles med PST (Politiets sikkerhetstjeneste)!

Del denne på:

Telefonhylsteret brukes jevnlig, fra tur på fjellet til møter på Stortinget. Mobiltelefonen slenger ikke i en lomme, er trygg i transitt, og er lett å få tak i. Å lage en sak som blander hvordan man kler seg med PST er utløst av motivet: «… er kjent for sin sterke motstand mot minoritetsspråket kvensk.»

Det er straffbart å bære våpen i omtalt setting. Våpen ville blitt inndratt omgående av PST. Bjerkli bærer ikke våpen. Siden Kvensk Finsk Riksforbund er uenig med eier av Ruijan Kaiku på sak, gjengis aldri de vektige begrunnelsene, men prisen er å fremstilles som kriminell.

Vil Ruijan Kaiku og Framtid i Nord avkrefte at Rune Bjerkli er årsaken til den store frykten for skytevåpen blant deres lesere og medlemmer av Norske kveners forbund?

Link til sak i Ruijan Kaiku og Framtid i Nord

Her er noen spørsmål som vi har fått (tallene viser tilhørende spørsmål som vi har):

2022

Satt og så på noen bilder fra Kvenseminaret, og må bare spørre: Si meg, har du bæretillatelse for pistol/revolver? Var du bevæpnet på møtet i Vadsø?

Saken går på at det er bekymring og spørsmål ute og går, fordi noen mistenker at det er et pistolhylster du bærer under jakkeslaget. På bildet ser man noe skuldermonterte greier som vekker samme assosiasjon (1). Det her trenger vi en avklaring på. Du bør avkrefte/bekrefte mistanken. Hvis det er en misforståelse og en innretning relatert til noe annet, bandasje/støtte, helse eller oppbevaring eller noe sånt, så skal vi sørge for å forklare saken overfor våre lesere (2).

2023

Kilder vi har snakket med sier at din våpen-relaterte framferd er egnet til å skremme/skape frykt og derfor svært kritikkverdig. Dette forsterket ved at folk umulig kan vite om du har skytevåpen eller ei i et pistolhylster som er tilkneppet og eller skjult bak jakke. Kommentar til det? (3)

Vi hører også at folk vegrer seg for å delta på møter og ta ordet når du er til stede (4). Du anklages også for å gjøre dette med viten og vilje. Det betyr i praksis at din bæring av pistolhylster oppfattes som et bevisst angrep på forsamlings- og ytringsfriheten. Kommentar til det?

Fordi det framstår som ulogisk å gå rundt med et tomt pistolhylster, er det nærliggende å spørre om du har tilhørende våpen i din besittelse?

Videre og mer presist spør vi om du har denne typen våpen i ditt eie, om du har løyve for slikt våpen (5), og om du eventuelt bringer det med deg på reiser til offentlige møter og andre offentlige sammenkomster? (6)

Vi har fra troverdig kilde at Politiets sikkerhetstjeneste PST er informert om deg og din bruk av pistolhylster i offentlig sammenheng. Kommentar til det? (7)

——

Jeg vil derfor fraråde en eventuell taktikk som måtte gå ut på å vente til i ettertid i den hensikt å ta oss for uriktige påstander (8).

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Vi stiller følgende spørsmål med svarfrist 1. desember 2023:

(1) Hvordan kan deres lesere stille spørsmål om ikke-publiserte bilder? Hvis hylsteret skaper redsel, hvorfor reagerer ikke Maureen Bjerkan Olsen på bildet fra Børselv med en gang?

(2) Hvorfor nevner dere ikke mobiltelefon som alternativ til pistol?

(3) Det gir ingen mening å gi inntrykk av våpenbesittelse på offentlige møter når det er straffbart. Har dere stilt kritiske spørsmål til PST for ikke å inndra våpen i over tre år?

(4) På hvilke møter har folk vegret seg for delta og ta ordet på grunn av antrekket?

(5) Å ha løyve for våpen er unntatt offentligheten. PST må eventuelt hatt tillit til våpenbruken eller telefonhylster i flere år, eller hva?

(6) Ville ikke våpen raskt bli inndratt på flyreiser/offentlige møter?

(7) Hvem i PST håndterer saken?

(8) Vi skal altså lett kunne avsløre uriktige påstander i ettertid. Vil dere innrømme at våpenpåstandene er falske?

(A) Er rikets sikkerhet i fare på grunn av vesker og hylster som kan skjule våpen?

(B) Er Kvensk Finsk Riksforbund en fare for rikets sikkerhet? Skal PST bruke tid, ressurser og dermed senke rikets sikkerhet på grunn et telefonhylster?

(C) Hva dro Bjerkli opp av hylsteret i Vadsø: iPhone 14 eller .44 Magnum?

(D) Er artikkelen motivert av at Rune Bjerkli «er kjent for sin sterke motstand mot minoritetsspråket kvensk»? Hvorfor skriver dere sitatet?

(E) Vet dere om Kvensk Finsk Riksforbunds stipendordninger og skrivekonkurranser som inkluderer finsk og kvensk? Hvorfor skriver dere ikke om det i artikkelen?

(F) Vil dere avkrefte et ønske om å minimere Kvensk Finsk Riksforbund sin rolle vis a vis Norske kveners forbund (eier av Ruijan Kaiku)?

(G) Hvorfor er Rune Bjerkli ekskludert fra deres facebookside (som han ikke debatterer på)?

(H) Det dør fem ganger flere i trafikken enn ved drap. Drap er sjeldent i Norge. En svært liten andel er drept med pistol. Vil dere avkrefte at Rune Bjerkli er årsaken til den store frykten for skytevåpen blant deres lesere og medlemmer av Norske kveners forbund?

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-11-30T08:26:23+01:00november 30th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Lekkasje fra hemmelig revolverintervju

Kven var bevæpnet på møte!

Kjetil Skog
Arne Hauge
Frank Jørstad
iGone

Vi har fått nyss om en alvorlig revolversak og presenterer den her så langt det lar seg gjøre. Avisene Framtid i Nord og Ruijan Kaiku ved redaktørene Kjetil Martesønn Skog og Arne Hauge har innrømmet at noen ytrer mishag mot Kvenenes forbund og Frank Jørstad.

Hvis vi bare trenger å vente til ettertid for å ta dere for uriktige påstander, så trenger vi vel strengt tatt ikke å gjøre noe som helst. (Kvenenes forbund)

Del denne på:

En person med høy stilling i Kvenenes forbund skal ifølge media over en lengre periode ha vært bevæpnet. Avisen skal ha konfrontert Kvenenes forbund etter et seminar høsten 2022 med anonyme kilder.

Avisen skriver i en e-post til forbundet 28. november 2022:

Saken går på at det er bekymring og spørsmål ute og går, fordi noen mistenker at det er et pistolhylster du bærer under jakkeslaget. På bildet ser man noe skuldermonterte greier som vekker samme assosiasjon. Det her trenger vi en avklaring på. Du bør avkrefte/bekrefte mistanken. Hvis det er en misforståelse og en innretning relatert til noe annet, bandasje/støtte, helse eller oppbevaring eller noe sånt, så skal vi sørge for å forklare saken overfor våre lesere.

Dagen etter kommer nok en e-post:

Har du bæretillatelse for pistol/revolver? Var du bevæpnet på møtet?

Nesten ett år senere kommer det nok en henvendelse fra avisen:

Saken er den samme, så spørsmålet er hvorfor du går med pistolhylster på offentlige arrangementer?

Kilder vi har snakket med sier at din våpen-relaterte framferd er egnet til å skremme/skape frykt og derfor svært kritikkverdig. Dette forsterket ved at folk umulig kan vite om du har skytevåpen eller ei i et pistolhylster som er tilkneppet og eller skjult bak jakke. Kommentar til det?

Vi hører også at folk vegrer seg for å delta på møter og ta ordet når du er til stede. Du anklages også for å gjøre dette med viten og vilje. Det betyr i praksis at din bæring av pistolhylster oppfattes som et bevisst angrep på forsamlings- og ytringsfriheten. Kommentar til det?

Fordi det framstår som ulogisk å gå rundt med et tomt pistolhylster, er det nærliggende å spørre om du har tilhørende våpen i din besittelse?

Videre og mer presist spør vi om du har denne typen våpen i ditt eie, om du har løyve for slikt våpen, og om du eventuelt bringer det med deg på reiser til offentlige møter og andre offentlige sammenkomster?

Vi har fra troverdig kilde at Politiets sikkerhetstjeneste PST er informert om deg og din bruk av pistolhylster i offentlig sammenheng. Kommentar til det?

Politiet opplyser at selv om bæring av pistolhylster på offentlig sted ikke er direkte forbudt etter våpenloven, så kan det under gitte omstendigheter rammes av to paragrafer i straffeloven. Kommentar til det?

Bare så det er gjort helt klart; selv om du er i din rett til å unnlate å uttale deg, så er det nå du har anledningen. Det siste understrekes, det er nå du har sjansen. Jeg vil derfor fraråde en eventuell taktikk som måtte gå ut på å vente til i ettertid i den hensikt å ta oss for uriktige påstander.

(PST: Nå i ettertid viser det seg at saken dreier seg om et møte med det norske kventeateret, OG AT TEATERET OG AVISEN HELE TIDEN VISSTE AT «VÅPENET» VAR EN TELEFON. Noe som Kvenenes forbund ikke ble forespeilet i det hele tatt. Avisen og teateret vil ha en usaklig sak)

Kvenenes forbund er svært tilbakeholdne med å kommentere saken, men skal ha ønsket å få dette svaret inn i avisen

Hvis vi bare trenger å vente til ettertid for å ta dere for uriktige påstander, så trenger vi vel strengt tatt ikke å gjøre noe som helst.

Vi har skjønt det lenge, hen skaper stor frykt og er en fare for grupper i kvenmiljøet. Kanselleringskultur er ofte basert på uvitenhet. Den er like utilgivelig i de kvenske miljøene som i alle andre miljø.

Vår person har derfor over en lengre periode følt seg utrygg. Sikkerheten til hen er Alfa og omega for Kvenenes forbund. Personen har utstyrt seg med en amerikansk iGone 14. Formålet med våpenet er at den skal kunne forebygge angrep, slik at man unngår nære konfrontasjoner og misforståelser som kan eskalere ukontrollert.

Det er et hypermoderne våpen. Våpenet har et sofistikert dataprogramvare som gjør det mulig å treffe mål fra svært lang avstand. Brukeren må sette seg godt inn i systemet, fordi hvis man sikter rett frem så kan man faktisk bli truffet bakfra! Ios kalles det.

I den siste oppdateringen kom det med en ny funksjon, XisT1s, som lover at omverden får kunnskap om brukerens eksistens.

Den er svært mobil og produsert av Æpl. Slike kunnskapsbaserte våpen har bare vært i bruk i cirka 20 år. Det virker som om redaksjonene Ruijan Kaiku og Framtid i Nord ikke har den fulle oversikt over slike våpen.

Vi har ikke undersøkt om det har noe å si hvilken formell abonnement-lisens hen innehar. Med andre ord, hvor virkningsfylt er våpenet? Det er noe vi burde gjort. Vi innser at hen burde vært litt mer distré. Logisk sett, burde hen bruke brunsvarte klær, slik at hylsteret for iGone 14 ikke er så synlig.

PST er muligens innblandet. Vi har og kan naturligvis ikke kommentere saken seriøst av personvernshensyn før eventuelt PST gjør det.

PST! Det er en selvfølge at identiteter behandles anonymt.

Del denne på:

Keskustelu
Keskustelu

Av |2023-11-24T21:48:19+01:00november 24th, 2023|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , |

Ja til urfolksstatus for kvenene i Sverige

Det nordiske Kvenlandsförbundet står solidarisk bak søknaden til STR-T

Rune Bjerkli

Ordförer/leder Rune Bjerkli i nordiske Kvenlandsförbundet står solidarisk sammen med Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset i søknad om urfolksstatus for kväner, tornedalingar og lantalaiset i Sverige.

Del denne på:

Torsdag 19. oktober 2023 ble en formell søknad om urfolksstatus for tornedalingar, lantalaiset, og kväner levert til den svenske kulturminister Parisa Liljestrand og landsbygdsminister Peter Kullgren av Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset.

Både norske og svenske myndigheter anerkjente formelt kvenene sin status som et eget folk med eget språk og egen kultur på 1990-tallet. Kvenlandsförbundet – Kveenimaayhistys er en felles interesseorganisasjon for kvener (kvener, tornedalinger, og lantalaiset) i Sverige, Finland og Norge. Det internasjonale forbundet ble stiftet i 1999.

I forkant av stiftelsen ble det gjort grundige undersøkelse i Sverige, Norge, og Finland om man kunne være et urfolk i henhold til nordisk praksis. Man kunne vise til en tilstedeværelse i sine områder tilbake til 1600/1700-tallet. Dette er nøkkelen til urfolksstatus. Ikke bare det, man kunne vise til samtidsbeskrivelser helt tilbake til 800-tallet som plasserte kvenene/finnene i både Norge og resten av Nordkalotten. Og like viktig, kvenene har beholdt en eller flere av sine identifikasjonsmarkører, som for eksempel språk og kultur. Forbundet erklærte derfor sitt folk som et urfolk.

16. mars 2023 ble kvenfolkets dag markert i Kiruna for tiende gang. Den renommerte svenske historieprofessoren, Dick Harrison, kunne der i sitt foredrag bekrefte at kvener er et urfolk i sine områder.

Den IV finsk-ugriske verdenskongressen (The IV World Congress of Finno-Ugric People) i Tallin, Estland i 2004 anerkjente kvenene som et eget folk og som et urfolk. Den finsk-ugriske verdensorganisasjonen er en fellesorganisasjon for 22 finsk-ugriske folk. Alle finsk-ugriske folkegrupper er urfolk i sine opprinnelige områder. Organisasjonen har sitt hovedkontor i Tallinn, Estland.

Kvenene har deltatt på alle verdenskongressene siden tusenårsskifte sammen med sine søsterfolk og statsledere fra de fleste land med finsk-ugriske folkegrupper. Kvenene har også deltatt på urfolkskonferanser med urfolk fra hele verden, blant annet i Alta og Genève. I 2016 fremla Juha Tainio, Bjørnar Seppola og Pekka Lantto vår sak for UN Expert Mechanism on Indigenous Rights konferansen ved Palais des Nations – FNs hovedkvarter i Genève, Sveits.

Bilder fra urfolkskonferansen i Genève:

  • Geneve 2016
  • Geneve 2016
  • Geneve 2016

For øyeblikket arrangerer man en skrivekonkurranse i forbindelse med UNESCOS tiår for urfolksspråk.

Det er svært vanskelig å opprettholde vårt folks språk, kultur og samfunnsliv uten sterkere offentlige virkemidler. I dag er det bare urfolksstatus som utløser nødvendige ressurser og muligheter for å bevare språket, kulturen og samfunnslivet. I en tid der våre kjerneområder i nord er under sterkt press av for eksempel fraflytting er det svært viktig å gjøre alt i sin makt for å få flest mulig til fortsatt bli og virke i nord.

Kvenene har med sin innovative og naturnære kultur alltid bidratt sterkt til et levedyktig arktisk samfunn. Hvis man ikke tar bedre vare på dette, står man i fare for å miste denne naturlige bærekraftige delen av samfunnet i det arktiske området av Norden.

Kvenlandsförbundets tillitsvalgte i Sverige har vært med på forberedelsen til søknaden om urfolksstatus for kvenene i Sverige. Hele Kvenlandsförbundet står solidarisk bak Svenska Tornedalingars Riksförbund- Tornionlaaksolaiset (STR-T) sin begjæring om urfolksstatus for kvener (kvener, tornedalinger, og lantalaiset) i Sverige.

Verksomhetsleder i STR-T, Eva Kvist, har gjort et formidabelt arbeid i forbindelse med søknaden. Charlotte Kalla, som vi har heiet like mye på som Marit Bjørgen og Therese Johaug i kampen om olympisk gull i skisporet, engasjerer seg i saken. Dette er en sak som berører veldig mange i Sverige, Finland, og Norge. Det er enda flere som ikke er klar over at dette berører dem.

Ordførervervet i det nordiske Kvenlandsförbundet innehas for tiden av kvenene i Norge. Rune Bjerkli har derfor sammen med varaordførerne Bjørnar Seppola og Emil Välitalo co-signert begjæringen om urfolksstatus for kvener, tornedalinger og lantalaiset i Sverige.

Urfolksbegjæring for tornedalingar, kväner, og lantalaiset

Krav på urfolksstatus för tornedalingar, kväner och lantalaiset enligt internationella standards. (PDF)

Flere linker:

Terje Raatamaa og Eva Kvist (STR-T): Tornedalingar vil ha urfolksstatus

Eva Kvist (STR-T) om tornedalingar, kväner och lantalaiset

Gertrud Monlund (Kveenimaayhistys) om urfolksarbeidet over tid

Reportasje fra Genève (2016)

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Kvensk Finsk Riksforbund logo

Av |2023-10-20T18:01:50+02:00oktober 20th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Troms fylkeskommunes samisk- og kvensk/norskfinsk konferanse 2023

Veien til forsoning inkluderer alle norskfinner/kvener og samer

Wenche Pedersen

Ordfører Wenche Pedersen i Vadsø ønsker velkommen til kvensk-/norskfinskseminar på Vadsø museum – Ruija kvenmuseum høsten 2022. Også denne gangen ble det norskfinske satt i skyggen og verken Norsk-finsk forbund eller Kvensk Finsk Riksforbund fikk taletid.

Del denne på:

Vi støtter initiativet til Troms fylkeskommune å ha en felles samisk og kvensk/norskfinsk konferanse. Dette burde være et fast punkt på fylkeskommunens kalender. Men felleskonferansen skal ha et utgangspunkt i at alle minoriteter skal ha lik rett til språk og kultur og ha likeverdige tilbud. Det ville være et godt helhetlig tiltak om man kunne se på den etniske politikken samlet overfor de kvenske/norskfinske og samiske minoritetene, som er så viktig for spesielt kulturen i Troms fylke.

Forskjellsbehandlinga av samer og kvener/finner gjennom fylkeskommunens politikk må ta slutt. En felles konferanse kan være begynnelsen på en prosess som fører mot reell likestilling og likeverd.

Vi reagerer på at Troms fylkeskommune i kjerneområdet til kvener/norskfinner nok en gang presterer å ekskludere det norskfinske fra programmet.

Dessverre har byråkratiet i Troms og Finnmark fylkeskommune en lei tendens til å holde Norsk-finsk forbund og Kvensk Finsk Riksforbund utenfor i slike sammenhenger. Det er bare NKF som får taletid på regionale myndigheters offisielle arrangement.

Dette er udemokratisk og svært beklagelig når det her er snakk om folkegrupper med forskjellige ståsteder innad. På samme måte som SV blir invitert til politiske debatter med Arbeiderpartiet burde også hele det kvenske/norskfinske meningsmangfoldet inkluderes.

I sin formålsparagraf skal NKF kun jobbe for kvensk språk. Kvensk Finsk Riksforbund inkluderer alle finske språk ved å utdele motivasjonsstipend hvert år til skoleelever som har finsk, kvensk, eller meänkieli på fagplanen i videregående skole og 10. klasse. Elevene må søke og, ikke minst, bestå undervisningen. Elever som tar samiske språk, blir tildelt lignende stipend av Sametinget. Ved å prioritere ett av forbundene tar fylkeskommunen part i en uenighet innad i minoriteten. Fylkeskommunen bør holde seg nøytral og la minoritetene selv avgjøre hvilken språkvariant de vil arbeide med.

Vi viser til opplæringslovens § 2-7: Når minst tre elevar med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i kvensk eller finsk.

Det er galt av fylkeskommunen kun å gi kun organisasjonen NKF rolle som representanter for kvener/norskfinner. Igjen så er det kun NKF som har vært invitert til å ha taletid. Nå som NKF har trukket seg fra arrangementet ser vi for oss at Norsk-Finsk forbund og Kvensk Finsk Riksforbund får taletid som de burde ha ved alle slike arrangement.

En god vei til forsoning og fremgang kan være å inkludere mangfoldet av samiske, kvenske og norskfinske stemmer i en felles konferanse for kvener/norskfinner og samer i regi av Troms fylkeskommune. Uten fullstendig likestilling av de to minoritetene, kvener/finner og samer, vil alle forsøk på forsoningstiltak være dødfødte og bortkastet tid.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-10-16T10:40:13+02:00oktober 16th, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

Suomen apuraha / Finsk stipend 2023

Skoleelever har nok en gang blitt tildelt stipend

  • Suomen apuraha 2023 Børselv
  • Suomen apuraha 2023 Børselv
  • Suomen apuraha 2023 Børselv

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget fikk overvære utdeling av det første Suomen apuraha (finsk stipend) for skoleåret 2022/23 i Børselv 20. juni. På bildene skimtes stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Svein Harberg, Lubna Boby Jaffrey, og Nils T. Bjørke. Audun Lysbakken var også der. Komitérådene Hanne Koll Larssen og Thomas Dam. Bjørnar Seppola, Aurora Lovise Pettersen som mottok stipend, og Rune Bjerkli. Fotograf: Tobias Eriksen.

Del denne på:

Også i år har Kvensk Finsk Studentnettverk klart å utdele stipend til alle de som har søkt om stipend. For andre gang har elever i ungdomsskolen og 10. klasse kunne søke. For tredje gang har også elever på videregående skole 1. – 3. klasse hatt anledning å søke. I alt 27 elever mottar Suomen apuraha for skoleåret 2022/23.

I 2021/22 var Båtsfjord ikke bare Norges fiskerihovedstad men også Norges finskhovedstad. I år er Kirkenes Norges finskhovedstad. I forhold til antall elever som lærer seg finsk. Vi tror spesielt Kirkenes og Båtsfjord er i stand til å opprettholde en god kultur og et godt tilbud til elevene som ønsker å lære seg finsk, kvensk eller meänkieli. Vi observerer at mange av elevene som hadde finsk på timeplanen i Båtsfjord i 2021/22 har flyttet og videreført sitt ønske om finsk til andre skoler i Finnmark i 2022/23. Båtsfjord er fremdeles en viktig finskkommune i Norge.

Eleven leser og undervises stort sett i finsk. I henhold til opplæringsloven har skoleelever og deres foresatte i Troms og Finnmark en rett til undervisning i finsk eller kvensk frem til ungdomstrinnet. Når elevene kommer på ungdomstrinnene kan de selv velge om de ønsker undervisninger eller ikke. Et stort flertall velger finsk. Fylkeskommunene er ikke pålagt å gi undervisning, men de videregående skolene tilbyr undervisning i forhold til etterspørsel fra elevene.

Vi har ikke tilbudt stipendet så mange år at man kan begynne å se klare trender i antall elever på de forskjellige trinnene. Vi har begynt å tilby stipend til elevene i 10. klasse for å motivere elevene til å ta fagene videre på videregående skole.

Her er noen illustrasjoner:

Suomen apuraha

Kirkenes er årets «finske» hovedstad i Norge

Suomen apuraha

25 skoleelever i Troms og Finnmark tok finsk språk, mens to elever tok kvensk språk, skoleåret 2022/23

Suomen apuraha

Antall elever på de forskjellige årstrinnene

Vi satser på å tilby Suomen apuraha for skoleåret 2023/24 også. Årets stipend har vært mulig på grunn av alle de som har bidratt på vår spleis. Mange har ønsket å være anonym. Vi takker for alle bidragene!

Suomen apuraha

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-07-05T20:37:42+02:00juli 5th, 2023|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

På tide å bruke hele haue om gaupe og sau

Artikkel 27 trumfer all annen lovgiving i beite-/rovdyr konflikten

Gaupeområder

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund (innfelt – hovedbildet) bruker artikkel 27 i FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter (SP) når han fronter viktige saker med kulturell brodd for kvener/finner. Utmarksbeite er en grunnleggende del av kvensk/finsk, samisk og norsk kultur. Artikkel 27 trumfer all annen lovgiving i beite-/rovdyr konflikten. 

Del denne på:

Det står ingen ting om rovdyr i artikkel 27. På tross av det, gaupa kan utfolde seg i utpekte områder. I de beiteprioriterte områdene har våre kulturbærende næringer lovhjemlet prioritet. Bøndene har forsterket 27-rett til å beskytte sine beitedyr.  Forvaltningen og alle andre har en 27-plikt til å sikre landbrukskulturen, nå!

Vår lokalforening Lyngen kvensk-finsk forening markerte samefolkets dag i år med å invitere lederen av Roviltnemda i Troms og Finnmark, John R. Karlsen, til å innlede om forvaltningen av rovdyrbestanden. En god diskusjon fulgte.

Det var spesielt to forhold som er alarmerende

  1. Bøndene i Lyngen som produserer Lyngenlam, lammekjøttets Champagne, er i ferd med å gå inn i historiebøkene. Rovdyrtapene er for store. Antallet gårdsbruk har sunket drastisk de siste årene.
  2. Forvaltningen svikter når det gjelder kartlegging av rovdyrbestanden. Statistikkene over antall rovdyr er dårlige fordi det blir ikke satt inn nok ressurser til denne kartleggingen. Internasjonalt har Norge et godt renommé når det gjelder tallfesting av naturen. Norge svikter landbruket der landbrukskulturen har sterk støtte i folkeretten.

Rovdyr-/beitedyrproblemet er en grunnleggende utfordring for Lyngen kommune. Ordfører Dan Håvard Johnsen tok saken opp til politisk behandling omgående. Gaupa har vært i søkelyset politisk, i forvaltningen, og i media flere ganger også utenfor Lyngen.

Det er to forhold som er viktig å erkjenne

Verken politikerne eller forvalterne tar til seg at livet nord for polarsirkelen og i distriktene balanserer mer på knivseggen enn andre steder. Skal det bo folk i nord så må de marginale realitetene tas til følge.

  1. Et normalt byttedyr for gaupa er rådyr. På grunn av de tøffere vintrene er det naturlige utvalget av byttedyr mindre. Det betyr at sau og rein er under mer rovdyrpress i nord.
  2. Bonden er langt viktigere for lokalsamfunnene når man holder til i røffere omgivelser. Uten sau gror utmarka igjen. Kulturlandskapet vil forsvinne. Det blir mindre muligheter å leve det gode liv på det arktiske bondelandet når infrastrukturen til blåbærfeltene forsvinner. Uten bønder med traktor vil de eldre slite med å holde veiene til husene snøfrie i de lange vintrene. Idrettslagene er prisgitt lokale bønder når tunge løft skal tas på dugnad. Bønder er på mange måter smøreoljen for sine lokalsamfunn.

Bonden og sauen er jordingen til vår kultur.

Bøndene i Lyngen har en forsterket rett til en løsning

Stortinget, det norske folk, har inngått en avtale både mellom seg selv og det internasjonale samfunnet gjennom FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Så lenge denne loven gjelder, så er absolutt alle andre hensyn mindre viktig. SP står over grunnloven og rovdyrforliket.

Det er engang slik at dyrene er underlagt oss mennesker. Gaupa og andre større rovdyr i Norge er ikke utrydningstruet. Dette vil gjelde om alle større rovdyr ble fjernet fra beiteprioriterte områder nord for polarsirkelen eller over hele landet.

Om Miljødirektoratet, Mattilsynet, statsforvalterne, Klima- og miljødepartementet, stortingsrepresentanter eller Kongen selv teller rovdyrene vest eller øst for Lyngenlinja har liten relevans. Om en seniorrådgiver vifter med Bernkonvensjonen som skal verne gaupa så gjelder den ikke bonden nord eller sør for Lyngenlinja. De vifter med noe sterkere.

Lov-artikkel 27 (SP):

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Det er ingen tvil om at kvener/finner og samer har en rett til å dyrke sin landbrukskultur i Lyngen og alle andre steder så lenge høstingen ikke går utover fellesskapet. I Lyngen og mange andre steder kunne man også argumentert for både læstadianere og nordlendinger som 27-minoritet. Nordlendingene vil aldri kunne bli tungen på vektskåla når de folkesterke kontingentene fra mindre marginale (sårbare) områder kan bestemme.

Den kvenske/finske, samiske og norske rett til selvbærende kultur

De som driver med husdyr, bærer en kultur med urlange tradisjoner. En matproduksjon som baserer seg på å ta ut overskuddet fra utmarksbeite i en kort og heftig arktisk sommer. En kultur der små flokker rydder spredte kulturlandskap. At folk har et jordnært forhold til dyr. Et landbruk som er basert på en selvbærende kombinasjon av andre virksomheter. Fiskarbonden var lenge den viktige leveveien. Den dag i dag er kombinasjon av yrker viktig for mange. En kultur tilpasset ett være eller ikke være i det arktiske fellesskapet.

De fleste bønder i Troms og Finnmark kan definere seg som de vil: Kven/finn, same, eller ingen av delene. Norske myndigheter på alle nivå har en plikt til å følge, ikke bare 27, men også artikkel 26 – likhet for etnisiteter. En norsk bonde har like stor rett til samme yrke som en kven/finn eller same.

Det står ingen ting om rovdyr i artikkel 27. På tross av det, gaupa kan utfolde seg i utpekte områder. I de beiteprioriterte områdene har våre kulturbærende næringer lovhjemlet prioritet. Bøndene har forsterket 27-rett til å beskytte sine beitedyr.  Forvaltningen og alle andre har en 27-plikt til å sikre landbrukskulturen, nå!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset

Av |2023-06-23T03:48:53+02:00juni 23rd, 2023|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen