Om Kvensk Finsk Riksforbund

Denne forfatteren har ennå ikke fylt inn noen detaljer.
So far Kvensk Finsk Riksforbund has created 170 blog entries.

Verdenskongressen – Kulturministrene hilser
Galleri
Verdenskongressen – Kulturministrene hilser

Nyheter

Verdenskongressen – Kulturministrene hilser

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – kulturministrene ønsker lykke til!

Kulturministeren i Estland, Anneli Ott, ønsker verdenskongressen velkommen til Tartu og Estland. Også kulturministrene fra Russland, Finland, og Ungarn talte til verdenskongressen.

Fire kulturministre talte til kvenene og de andre finsk-ugriske folkene på verdenskongressen. Den estiske ministeren Ott slo fast at den finsk-ugriske kulturarven er viktig for Estland, ikke minst gjennom den omfattende presentasjonen av det finsk-ugriske på det nye nasjonale museet i Tartu, Estland (Stedet for verdenskongressen). Kurvinen fra Finland nevner at landet tar et akademisk ansvar for den finsk-ugriske kulturen. Lyuibimova, kulturminister i Russland, stadfestet det enorme kulturelle mangfoldet i Russland, hun nevnte for eksempel de tre finsk-ugriske republikkene i den russiske føderasjonen, og at det finsk-ugriske er en viktig del av Russland kulturarv.

Kulturministrenes taler

KULTURMINISTER OTT, ESTLAND, EN RIK HILSEN

Ærede president i Republikken Estland, kjære konferansedeltakere og venner av en familiær folkebevegelse fra nær og fjern!

Bevegelsen til våre slektninger har hatt en fast posisjon i estisk nasjonal selvbevissthet i mer enn 100 år. Vi er koblet til de finsk-ugriske folkene ved vår kulturelle fellestrekk, på grunn av vårt språk, verdensbilde og tradisjoner. Å tilhøre familien av de finsk-ugriske menneskene gjør oss større, hjelper oss med å forstå fortiden og se mot fremtiden.

Hjemmet til estisk kultur er det estiske nasjonalmuseet, som ble etablert for 112 år siden. Jeg er oppriktig glad for at dagens kongress finner sted i denne vakre og praktfulle bygningen. Det estiske nasjonalmuseet er også bærer og vokter av kulturarven til alle finsk-ugriske folk. Denne bygningen er bare fem år gammel, men har stor symbolsk verdi. Det er her vårt kulturminne og generasjoners visdom – vår felles finsk-ugriske kulturarv – er lagret.

I år har Abja-Paluoja i Mulgimaa tittelen som finsk-ugrisk kulturhovedstad. Ideen om å initiere bevegelsen finsk-ugrisk kulturhovedsteder ble foreslått på verdenskongressen i Ungarn for ni år siden. Det faktum at universitetsbyen Tartu vil ha tittelen europeisk kulturhovedstad i 2024, bare om tre år, er også en del av den finsk-ugriske verden.

Kjære venner! Som representanter for de finsk-ugriske folkene er vi kulturelt rikere hvis vi alle sammen holder våre språk og kulturarv, ferdigheter og visdommen til våre forfedre i live. Hvert år blir verden lettere å omfavne og forstå, og avstander forsvinner tilsynelatende. Dette forenkler kommunikasjonen mellom folk, og omformer også vår tankegang. Vi blir alle påvirket av de globale utviklingsendringene som søker å lede oss mot ensartethet. Imidlertid krever beskyttelse av verdens kulturarv også evnen til å bevare forskjeller, originalitet og det unike. I tillegg til å markere og beskytte små nasjoner og kulturer. Uten små nasjoner ville verden vært et mer kjedelig og fattigere sted.

Behovet for en balanse mellom og en sammenheng mellom forskjeller og likheter observeres også i arbeidet med den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk. Hvert av de finsk-ugriske folkene er som et mangfoldig kulturlandskap, hvis unike sinn og språk er vårt felleseie, ikke bare mellom beskyttende vegger på museene, men som en naturlig del av vårt daglige liv. Forskjeller i kulturer, tenkemåter og livsstil utgjør ikke en trussel, men utgjør heller rikdommen i verden rundt oss. Vårt ønske er å hjelpe vennene våre, som har kommet hit i dag fra nær og fjern eller ser på kongressen online, med å gjøre den finsk-ugriske verden mer synlig i verdens kulturarvlandskap, slik at den vil vare i århundrer framover. Håp og tro på vår overlevelse er det vi kan bidra med hverandre, og dette er basert på vårt samarbeid, gjensidig støtte og tillit.

Samlingen av så mange forskjellige finsk-ugriske nasjonaliteter for verdenskongressen bekrefter at vi er stolte av vår identitet, språk og kultur. Som kulturminister i Republikken Estland er jeg overbevist om at det er en kultur som hjelper oss å forbli oss selv og gjør det mulig for oss å tilby mange unike og nødvendige ting til andre folk.

De finsk-ugriske folks velvære og kulturarv er viktig for oss alle. Det er tydelig at i en verden stadig mer på nett ligger håpet om videreføring av våre kulturelle tradisjoner primært hos våre barn og unge. Hvis vi lærer unge mennesker å sette pris på verdiene og troen på deres egen kultur, vil de også kunne sette pris på verdiene til andre kulturer.

Jeg ønsker den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk lykke til og suksess, samt meningsfulle diskusjoner og gode beslutninger. Takk alle sammen!

MINISTER FOR VITENSKAP OG KULTUR, KURVINEN, FINLAND, EN FREMOVERLENT HILSEN

Kjære representanter for de finsk-ugriske folkene og observatører av verdenskongressen og alle gjestene!

Under en koronapandemi virker det spesielt viktig å kunne hilse på dere. Jeg vil uttrykke mine ord for oppmuntring og takknemlighet for det vidtrekkende arbeidet hver og en av dere gjør i dette forumet for fremtiden til finsk-ugriske språk, kultur og befolkningene i nord!

Temaet for arrangementet – Kulturlandskap – Språk og sinn – ser sterkt på fremtiden, med tanke på det viktige spørsmålet om kulturlandskapets og dets forhold til språket vårt. Språk er et verktøy for uttrykk for tanke og følelser og dermed en integrert del av alle menneskers personlighet.

I vår, under ledelse av det finske departementet for utdanning og kultur, har vi lansert utarbeidelsen av en nasjonal kulturarvstrategi. I dette arbeidet ser vi kulturarv som en bred, altomfattende – og fremfor alt samlende ting for alle mennesker. Det er viktig å finne brukbare måter og midler som vekker kulturaktørers interesse for kulturarv og åpner mulighetene og potensialet som en ressurs, fremfor alt for å bygge en bærekraftig fremtid. Vårt fokus på utarbeidelsen av den nasjonale kulturarvstrategien strekker seg til 2030. Jeg tror at dette arbeidet også kan gis til det bredere finsk-ugriske samfunnet, der vi jobber sammen for å styrke den finsk-ugriske kulturarven og holde den levende og levende også i fremtiden.

Selv om koronapandemien har gitt samfunnene våre mange utfordringer, har den også banet vei for utvikling av digitale ferdigheter som har muliggjort en enda lavere terskel for å samarbeide om planlegging og implementering av finsk-ugrisk språkforskning, ulike prosjekter og kulturelle arrangementer.

I fjor nådde de som organiserte enkelte arrangement gledelig nye deltakere i Finland. Vi har klart å bevise at konserten til et enkelt folkemusikkensemble hadde godt over tusen oppføringer – noe som ikke kunne blitt oppnådd uten virtuelle kanaler. Et godt eksempel er den økende interessen for finsk-ugrisk tegneseriesamarbeid, der det er viktig å koble bilde og språk. Målet er at individuelle foredragsholdere skal delta i samarbeidet og få bekreftelse på sin egen kulturelle identitet, uansett hvor de bor. Det er viktig at vi kan tilby unge finsk-ugriske generasjoner inspirerende og tilgjengelig kulturelt innhold og opplevelser.

Mange av oss har sterk erfaring med at det er et stort behov for dialog mellom representanter for vitenskapen i dagens verden. Et lignende behov har dukket opp i utvikling, utforming og implementering av metoder for undervisning i eget morsmål. Spesielt som den finske statsråden som er ansvarlig for utvikling av vitenskap, vil jeg oppmuntre utenlandske doktorgradsstudenter og forskere på finsk språk og kultur eller finsk-ugriske språk til å søke om stipend fra det finske utdanningssystemet for å studere på finske universiteter eller forskningsinstitutter. Studiene dine i Finland kan vare fra en måned til et år, og det kan også søkes om stipend for et kort besøk som varer fra en uke til fire uker. Jeg tror at selv korte internasjonale møter kan åpne nye veier for samarbeid mellom finsk-ugriske forskere.

Damer og herrer,

Verdenskongressen for finsk-ugriske folkeslag, som avholdes en gang hvert fjerde år, er en stor begivenhet, hvis organisasjon krever mye intellektuell og økonomisk forpliktelse fra deltakerne. Kongressens rådgivende komité og Finland-Russland-foreningen som koordinerer den, har arbeidet langsiktig for å veilede kongressen i en raskt skiftende verden mot fremtidige muligheter for samarbeid.

Jeg vil uttrykke min spesielle takk til vertslandet til kongressen, Estland, som har muliggjort en mangfoldig hybridbegivenhet og brakt de finsk-ugriske folkene sammen igjen etter en lang pause. Dere har gjort et verdifullt arbeid med å styrke begrepet hybrid-samarbeid mellom de finsk-ugriske folkene.

Den etterlengtede tiden å møte gamle venner og nye partnere, diskutere, utveksle historier og nye ideer og prosjekter er kommet. Jeg ønsker alle en inspirerende og ny konstruktiv kongress – samt god helse!

KULTURMINISTER, OLGA BORISOVNA LYUBIMOVA, RUSSLAND, EN MULTINASJONAL HILSEN

Kjære delegater, observatører og kongressgjester!

Jeg hilser på deltakerne på den 8. verdenskongressen for finsk-ugriske folk, som har samlet seg både personlig og online. Et av hovedmålene for kulturpolitikken er å skape et system av både organisatoriske og økonomiske forhold som fremmer bevaring og utvikling av forskjellige etniske grupper.

Russland har historisk utviklet seg som et multinasjonalt land. Vår kultur inkluderer nesten 190 forskjellige folk og nasjoner som bor i vårt land, inkludert, selvfølgelig, de etnokulturelle tradisjonene til det finsk-ugriske folket.

Aktiviteter som tar sikte på å bevare og støtte de nasjonale og kulturelle unikhetene til de finsk-ugriske folkene, spiller en spesiell rolle i den russiske statens stats- og kulturpolitikk. Tross alt bor de fleste av de finsk-ugriske folkene og alle de samojediske folkene i vårt land. Uten deres kultur ville det være umulig å forestille seg både Russlands kulturarv og dets moderne liv.

I 2020 feiret vi hundreårsdagen for dannelsen av tre republikker: Mari, Karelia og Komi-republikkene, basert på dekreter fra Russlands president. Det ble tildelt betydelige budsjettressurser, og dusinvis av sentrale regionale infrastrukturanlegg ble bygget eller rekonstruert.

Hvert år arrangeres dusinvis av finsk-ugriske festivaler over hele landet med støtte fra det russiske kulturdepartementet. De største føderale museene har utmerkede samlinger som introduserer de finsk-ugriske folkenes historiske, kulturelle og åndelige arv. Vepserne og karelere, Mansi og Mordvins, Udmurts og Khanty – de har alle fargerike etnokulturelle identiteter, og vi er like nøye med å bevare og utvikle disse kulturene.

Russland og de finsk-ugriske folkene er forberedt på å ha en likeverdig og verdig interkulturell dialog. For en dialog uten politisering der det ikke er store eller små mennesker, men en dialog som er basert på gjensidig respekt, kunnskap om historisk sannhet og et ønske om å støtte hverandres kulturelle originalitet.

Jeg ønsker alle deltakerne på den 8. verdenskongressen fortsatt suksess med å bevare deres unike etnokulturelle arv.

BORGERMESTER I TARTU OG DIREKTØREN FOR NASJONALBANKEN I ESTLAND TALTE OGSÅ TIL VERDENSKONGRESSEN

Madis Müller annonserte blant annet for en finsk-ugrisk preget euromynt i anledning kongressen. En mynt som er i sirkulasjon fra 16. juni og som kan kjøpes fra forskjellige nettsteder hvis man ikke kommer over den når man veksler i euroland.

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-06-27T11:55:10+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: Verdenskongress|

Verdenskongressen – Anbefalinger
Galleri
Verdenskongressen – Anbefalinger

Nyheter, Ytring

Verdenskongressen – Anbefalinger

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Anbefalinger

John Gustavsen innledet temaet vedrørende miljø på vegne av kvenene med “Lakseoppdrett – en trusel mot natur og fremtiden”. Flere eksperter hadde innlegg på de fire fagtemaene på verdenskongressen: Språk, kultur, miljø/klima, og media.

En viktig del av kongressen er å utarbeide forslag til myndigheter og andre interessenter. I henhold til folkeretten har urfolk rett til å påvirke mye av de viktige sakene som direkte påvirker dem. Det er folkene selv gjennom sine frivillige organisasjoner som skal ha denne med-/selvbestemmelsesrollen.

Den finsk-ugriske verdenskongress betrakter alle de forskjellige gruppene som urfolk. Dette gjelder på en måte også for de folk der det finsk-ugriske folket er majoritetsfolket som for eksempel Estland og i enkelte republikker i Russland.

Anbefalingene er runde i kanten fordi de er konsensusbaserte. Internasjonalt samarbeid og nasjonale tiltak må sees i et lengre perspektiv. Kvenene sendte inn fem forslag inkludert et eget faginnspill på tema 3 til verdenskongressen. Vi ser spor av alle våre anbefalinger i både temaene og ikke minst resolusjonen.

TEMA 1 – Språk og identitet

TEMA 2 – Finsk-ugriske kulturer – fra gamle til nye tradisjoner

TEMA 3 – Finsk-ugriske folk i endrede miljø

TEMA 4 – Massemedier og kommunikasjon

ANBEFALINGER

TEMA 1 – Språk og identitet

Moderatorer:

Niina Sinkko (Finland), Olga Kokkojeva (Karelen), Mart Rannut (Estland)

Møtet ble holdt over en dag, omtrent 100 deltakere deltok i gruppens arbeid. Emner for diskusjon var:

– Foreldres ansvar og rolle i å overføre språket til fremtidige generasjoner

– Frivillige organisasjoners rolle og oppgaver i bevaring og utvikling av de finsk-ugriske språkene

– Beste praksis i undervisning i finsk-ugriske språk (i form av presentasjoner og utstillinger)

Under arbeidet med seksjonen ble rapporter hørt, og det ble holdt en generell diskusjon om de oppgitte emnene.

Medlemmene uttrykte sin ekstreme bekymring for situasjonen med å overføre språket til neste generasjon og ga følgende anbefalinger:

ANBEFALINGER

– Det anbefales å starte arbeidet med å bevare språket allerede i den prenatale perioden ved å utdanne unge foreldre om spørsmålene om å bevare morsmålet i familien og oppdra et tospråklig barn. Det er viktig å jobbe for å bevare språket på mikronivå ved å kommunisere med foreldre, eldre slektninger og organisere fritidsaktiviteter på morsmålet, og ødelegge myter om farene ved tospråklighet.

– Bevaring av språket er umulig uten utdanning i morsmålet på alle utdanningsnivåer fra førskole til høyere utdanning. Mangelen på utdannelse på morsmålet fører uunngåelig til en folklorisering av språket. Det er viktig å jobbe med å undervise lese- og skriveferdigheter blant mennesker som ikke har slike ferdigheter på morsmålet.

– Det er nødvendig å skape en mulighet for unge mennesker til å bli hørt og bli aktiv i forhold til å bevare morsmålet.

– Muligheten for fjernkommunikasjon og utdanning gir en ny drivkraft for utviklingen av det finsk-ugriske samarbeidet. Det er verdt å bruke disse mulighetene med frimodighet og utvide samarbeidsnettverkene dine og gå til en global driftsmåte.

– Alle ovenstående tiltak er umulige uten langsiktige spesifikke programmer for utvikling av språket på regionalt nivå og uten regelmessig administrativ og økonomisk støtte fra regionale og statlige myndigheter. Ansvaret for bevaring av språk kan ikke bare flyttes til familier og frivillige organisasjoner, dette ansvaret ligger hos hele samfunnet.

– Programmer for utvikling av språk bør omfatte hele spekteret av nødvendig arbeid: fra utvikling av læremateriell av høy kvalitet og opplæring av spesialister til skapelse av arbeidsplasser innen utdanning, media, i offentlig sektor osv. Kunnskap om språket bør være etterspurt i arbeidsmarkedet.

– Tospråklige og flerspråklige borgere er rikdommen i landet deres!

TEMA 2 – Finsk-ugriske kulturer – fra gamle til nye tradisjoner

Moderatorer:

Ildiko Lehtinen (Finland), Madis Arukask (Estland)

Seksjonen deltok av 42 personer på stedet og 28 personer via Internett.

1 Holdning til naturen – Dette er et viktig tema og tar for seg det bredere spørsmålet om biologisk mangfold. Det var planlagt at det var representantene for de nordlige minoritetene som ville delta i diskusjonen om dette emnet, men dessverre kunne de ikke delta i kongressens arbeid.

2 Immateriell kulturarv representerer skikker, ritualer, ulike uttrykksformer, tradisjonell kunnskap og ferdigheter, muntlige tradisjoner og språk, håndverk, kunst. I tillegg er det også danser i forskjellige former, inkludert tradisjonelle festivaler.

De karakteristiske trekk ved slike gjenstander fra kulturarven er forbindelsen med natur og historie, kulturelt mangfold og overføring fra generasjon til generasjon.

Vi påpeker at immateriell kulturarv i hverdagslivet også inkluderer familietradisjoner, som ofte har sine egne lokale egenskaper.

På tradisjonelle høytider og innenfor rammen av folklorefestivaler manifesterer kultur seg som en nasjonal identitet.

3 Immateriell kultur i naturlige miljø understreker behovet for bevaring og bærekraftig utvikling av en levende immateriell kultur i sitt naturlige miljø og anser følgende viktig:

ANBEFALINGER

– overvåking og systematisering av gjenstander med immateriell kulturarv, inkludert kulturbærere,

– å sikre tilgang til et bredt spekter av brukere til elektroniske informasjonsdatabaser over gjenstander og bærere av kulturarv, inkludert for popularisering av tradisjonell kultur blant finsk-ugriske ungdommer og for å forhindre uautorisert bruk av det tilsvarende objektet.

Etter vår mening spiller det kulturelle rommet en stor rolle, og derfor er forbindelsen med naturen grunnleggende i prosessen med å bevare og utvikle den immaterielle kulturarven.

I denne forbindelse presenterer seksjonen følgende resultater:

– Immateriell kulturarv er en levende tradisjon som kan fungere i gjenopplivede former.

– Overføring av immateriell kulturarv fra generasjon til generasjon er først og fremst mulig i territoriene der folket tradisjonelt har vært bosatt, med direkte involvering av kulturbærerne selv. Derfor er det nødvendig å bevare et gunstig og tilgjengelig kulturelt rom for alle deltakere i denne prosessen.

– Juridisk regulering er viktig innen bevaring og bruk av kulturelle gjenstander og gjennomføring av kulturelle rettigheter.

I denne forbindelse er det ekstremt viktig å forenkle anskaffelsen av arkiv- og museumsmateriell som er nødvendig for å gjenskape de kulturelle verdiene til de finsk-ugriske folkene.

– Basert på internasjonal kompetanse og felles arbeid er det også nødvendig å konsolidere enhver nasjons rett til å ha sitt eget museum og å opprette museer for de menneskene som ikke har slike museer (som for eksempel ingermanlendinger).

– Vi anser det som viktig å utvikle nasjonale idretter og fysisk kultur hos de finsk-ugriske folkene, inkludert å holde konkurranser.

TEMA 3 – Finsk-ugriske folk i endrede miljø

Moderatorer:

Dmitri Harakka-Zaytsev (Ingrer), Peep Mardiste (Estland)

ANBEFALINGER

En respektfull holdning til naturen, fri tilgang til tradisjonelle naturressurser og deres rimelige forbruk er essensielle elementer i det finsk-ugriske og samojediske folks identitets- og verdisystem.

Å sikre en uløselig forbindelse med det naturlige miljøet, fri tilgang til tradisjonelle naturressurser og tradisjonelle matvaresystemer er kjernegrunnlaget for å bevare kulturen til de finsk-ugriske og samojediske folkene.

Overføring av immateriell kulturarv fra generasjon til generasjon er først og fremst mulig i territoriene der folket tradisjonelt har levd. Det må være direkte involvering av kulturbærerne selv i beslutningsprosesser knyttet til dette territoriet og deres interesser. Bevaring av et tilgjengelig sosiokulturelt naturmiljø, et gunstig miljø for kulturbærere er en obligatorisk forutsetning for å organisere enhver økonomisk aktivitet i deres områder.

De siste tiårene har vært preget av en aktiv endring av naturlandskap, en nedgang i biologisk mangfold og naturlige gjenstander som forsvinner, forårsaket av økt menneskeskapt innvirkning.

Intensiv industriell utvikling i nye territorier og i farvann med tilhørende aktiviteter og forurensning skader lokalbefolkningens fysiske og følelsesmessige velvære på steder befolket av finsk-ugriske og samojediske nasjoner. Forringelse av miljøet og skade på tradisjonelle matvaresystemer medfører negative demografiske konsekvenser og en trussel mot bevaring av genforrådet.

Spesielt viktig blir utviklingen av miljøundervisning for alle medlemmer av samfunnet på grunnlag av de formelle og ikke-formelle utdanningssystemene.

I denne forbindelse har seksjonen “FINSK-UGRISKE FOLK I ENDREDE MILJØ” utviklet følgende ANBEFALINGER:

VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk:

Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til å implementere prinsippet om fri, forutgående, informert samtykke (FPIC).
Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til praktisk talt å sikre deltakelse fra representanter for disse folkene i prosessene for å utvikle et regelverk, programmer, strategier for regional økonomisk og sosial utvikling, samt investeringsplaner for å garantere oppfyllelse av lokalbefolkningens interesser.
Oppfordrer statene med finsk-ugriske og samojediske befolkninger til å sikre at interessene til finsk-ugriske og samojediske folk reflekteres i realiseringen av handlingsplaner for gjennomføring av 2030 FNs bærekraftsmål (SDG).
Oppfordrer statene med finsk-ugrisk og samojedisk befolkningen til å forplikte seg til å oppnå klimanøytralitet innen 2050 eller tidligere for å unngå potensielt ødeleggende konsekvenser av klimaendringene.
Vurderingen av eksistensen og tilstanden til territorier og farvann for tradisjonell ressursbruk skal gjennomføres i fellesskap av kompetente statlige og kommunale myndigheter med deltagelse av offentlige organisasjoner med sikte på deretter å etablere spesielle restriktive tiltak for å sikre land og vann tilstrekkelighet og ukrenkelighet. Lokalbefolkningen må ha ubetinget tilgang til tradisjonelle naturressurser.
Oppfordrer de finsk-ugriske og samojediske folkene til å foretrekke varer og tjenester levert etter de mest miljøvennlige metodene og / eller av lokale produsenter som utfører tradisjonelle økonomiske aktiviteter.
Oppfordrer statene og regionene bebodd av de finsk-ugriske og samojediske folkene til å fastsette krav for å ta hensyn til oppfatningen fra lokalbefolkningen som bor på territoriet til den planlagte investeringsaktiviteten og om fraværet av skade på gjenstander som er håndgripelige og immateriell kultur som forutsetninger og for å skaffe tillatelser til gjennomføring av investeringsplaner.
Understreker at på grunn av naturens sentrale rolle som bomiljø, matsystem og åndelig kilde, er det viktig å gi miljøopplæring til yngre generasjoner av finsk-ugriske og samojediske mennesker for at disse nasjonene skal overleve.
Oppfordrer utdanningsmyndigheter i land med finsk-ugriske og samojediske personer til å innlemme undervisning i tradisjonell naturbruk og respektfull holdning til naturen i læreplaner for formell utdanning og å samarbeide med tilbydere av ikke-formell utdanning for å sikre bred tilgang til respektiv utdanning for befolkningen.
Foreslår utdannings- og miljømyndigheter i land med finsk-ugriske og samojediske folk å utveksle beste praksis, metoder og materialer for å tilby miljøundervisning.

TEMA 4 – Massemedier og kommunikasjon

Moderatorer:

Marina Fedina (komi), Sven-Erik Soosaar (Estland)

På møtet i temaseksjonen “Midler for massekommunikasjon” tok vi opp ulike aspekter av hvordan det finske språk fungerer i tradisjonelle medier, sosiale nettverk og rollen språkressurser og informasjonsteknologi har i bevaring, vekkelse og utviklingen av språk og kulturer blant de finsk-ugriske folkene.

Syv hovedtaler ble holdt, i seksjonen deltok 28 personer

Forslag til inkludering i resolusjonen om emnet for seksjonen:

Fremme transformasjonen av tradisjonelle medier til blandede medier for kommunikasjon – fra trykte medier til elektroniske-kanaler og kryssmedier, inkludert å bruke en multimedia tilnærming mer aktivt – overføring massemedier “fra aviser” til å åpne fysisk og virtuelt rom – datamaskin, smarttelefon osv.
Opprette nye på grunn av ungdommens migrasjon til underholdningsplattformer type innhold for å formidle identitet og stoppe kulturell og mental assimilering;
Sosialiser språkbruken i det offentlige rom, i inkludert internett og reklame;
For effektiv markedsføring av de finsk-ugriske språkene i det elektroniske informasjonsrom ved å fremme på alle mulige måter profesjonelle interregionale og internasjonale samarbeid.
Populariser og støtte de beste markedsføringspraksisene og bruken av språkene til de finsk-ugriske folkene i massemediene, kommunikasjon og elektronisk rom, inkludert å vurdere spørsmålet om å etablere en spesialpris fra den internasjonale rådgivende komiteen til de finsk-ugriske folkene.
Å skape et felles informasjons-finsk-ugrisk felt for utveksling av viktige og operativ informasjon om de finsk-ugriske og samojediske folkene, om kalender med viktige og viktige hendelser, interessant og effektiv metoder, ny praksis for å popularisere morsmål.

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-06-30T11:20:44+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: Verdenskongress|

Verdenskongressen – Resolusjon
Galleri
Verdenskongressen – Resolusjon

Nyheter, Ytring

Verdenskongressen – Resolusjon

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Resolusjon

Tõnu Seilenthal presenterer resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress den 18. juni i Tartu, Estland.

Stikkord fra resolusjonen er språk, kultur, miljø og media. Den VIII finsk-ugriske verdenskongress sier det finsk-ugriske fellesskapet og samarbeidet er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid. De finsk-ugriske og samojediske folkegruppene strekker seg fra Europa til Asia.

Resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Verdenskongressen erklærer at forpliktelsen til menneskerettigheter, nasjonale minoriteter og urfolk, ytringsfrihet, verdig språkutvikling og tradisjonell kultur, gjensidig respekt mellom folk og land fortsatt er sentrale retningslinjer i den rådgivende komiteens og verdenskongressens aktiviteter.

Vi, delegatene fra Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk (heretter kalt “verdenskongressen”), uttrykker vår støtte for prinsippene, målene og målene for samarbeid mellom de finsk-ugriske folkeslagene i verden, vedtatt ved Den I verdenskongress for finsk-ugriske folk (Syktyvkar, 1992), og erkjenner betydningen av å holde verdenskongressene, som har fått status som en autoritativ aktør i det sivile samfunn, en fullverdig deltaker i den finsk-ugriske bevegelsen og tilhørende sosiokulturelle prosesser.

Verdenskongressen vurderer positivt stillingen til forskere som har bevist slektskapet mellom folkene i de finsk-ugriske og samojediske gruppene.

Vi anerkjenner den viktige rollen som verdenskongressen og den rådgivende komiteen til de finsk-ugriske folkene (heretter kalt “den rådgivende komiteen”) når det gjelder å støtte og utvikle effektivt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folkeslag over politiske grenser, som har pågått i mange tiår og vil fortsette i fremtiden. Det bør bemerkes at den rådgivende komiteen og verdenskongressen også er viktige virkemidler for å støtte grenseoverskridende folk og deres fruktbare samarbeid.

Den rådgivende komiteen støtter vellykket representanter for de finsk-ugriske og samojediske folkene i den sosiokulturelle regionen “Russland, Øst-Europa, Transkaukasia og Sentral-Asia” på forskjellige internasjonale plattformer på høyt nivå. Den rådgivende komiteen deltok aktivt i to FNs arbeidsgrupper: om sluttføringen av erklæringen om urfolks rettigheter (1995-2000) og om opprettelsen av FNs permanente forum for urfolksspørsmål (UNPFII).

Verdenskongressen har blitt en plattform for det internasjonale samfunnet for å forstå problemene med ungarere som bor på hjemlandet i nabolandene Ungarn. Opptaket av Setos til den rådgivende komiteen var en betydelig støtte for den internasjonale anerkjennelsen av Setos som et folk. Den rådgivende komiteens aktive stilling bidro til å rette oppmerksomheten mot de liviske spørsmålene i Latvia.

Verdenskongressen bemerker at takket være erfaringene og det konstruktive arbeidet i den rådgivende komiteen, intensiverte medlemmene i regionene arbeidet med utvikling og vedtakelse av lover innen urfolks rettigheter, bidro til opprettelsen av sentre for nasjonal kultur og håndverk, det finsk-ugriske kultursenteret i Den russiske føderasjonen, ga en ny impuls for opprettelsen og videre aktiviteter av vitenskapelige, pedagogiske, kreative foreninger, organisasjoner av urfolks tradisjonelle økonomiske aktiviteter, utvikling av et nettverk av offentlige organisasjoner fra de finsk-ugriske og samojediske folkene.

Verdenskongressen erklærer at engasjementet for menneskerettigheter, nasjonale minoriteter og urfolk, ytringsfrihet, verdig utvikling av språk og tradisjonell kultur, gjensidig respekt mellom folk og land fortsatt er sentrale retningslinjer i arbeidet med den rådgivende komiteen og verdenskongressen.

Verdenskongressen støtter mangfoldet av former for interkulturelt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folk, sivilsamfunnets institusjoner, myndighetsorganer, det akademiske samfunnet for å sikre fred, velstand og bærekraftig utvikling, inkludert bevaring av et gunstig miljø for samtidsrepresentanter for våre folk og for fremtidige generasjoner.

Verdenskongressen ønsker velkommen avholdelse av konstruktive diskusjoner på både tradisjonelle og nyopprettede plattformer, hvis organisasjon har som mål å støtte gjensidig forståelse og utvikle kulturelle bånd. Deltakelse fra representanter for våre folk i dem bidrar til styrking av den finsk-ugriske bevegelsen.

Vi anerkjenner finsk-ugriske kulturhovedsteder som en god og bærekraftig praksis for finsk-ugrisk samarbeid, og bidrar til utviklingen av både bosetningene, som har hatt kulturhovedstadstittelen, så vel som hele lokalsamfunnet. Vi ber representanter for stater og lokalsamfunn om å delta aktivt i fortsettelsen av dette kulturelle samarbeidsprogrammet.

VIII-verdenskongressen for finsk-ugriske folk, med temaet “Kulturlandskap – sinn og språk” uttrykker full støtte for det internasjonale tiåret med urfolksspråk 2022-2032, kunngjort i FNs generalforsamlings resolusjon (A / 74/396, 18.12.2019). Den rådgivende komiteen jobber tett med UNESCO som forberedelse til det internasjonale tiåret for urfolksspråk. Siden 2020, med fokus på rettighetene til morsmål blant urfolk, og erkjenner at hver nasjon som morsmål for et språk og en kultur er unik og krever den samme unike tilnærmingen for å løse språklige spørsmål, ble vi involvert i dannelsen av den globale planen av handling og utvikling av praktiske løsninger.

Verdenskongressen oppfordrer statene til å følge generelt aksepterte standarder for bruk av språk fra nasjonale minoriteter på steder hvor de er historiske.

Alle anbefalingene fra arbeidsgruppene til Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk er en integrert del av denne resolusjonen.

Tartu, Estland, 18. VI 2021

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-06-27T11:42:29+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: Verdenskongress|

Verdenskongress – Vedtak
Galleri
Verdenskongress – Vedtak

Nyheter

Verdenskongress – Vedtak

Vedtak gjort ved Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Den IX finsk-ugriske verdenskongress blir arrangert i 2024. Arrangørsted blir bestemt ved en senere anledning.

Den konsulative komiteen for den finsk-ugriske verdenskongress kunne ikke ta avgjørelse i Tartu på hvor den neste verdenskongress skal avholdes. I den forbindelse har man gjort et formelt vedtak, som her blir presentert i sin helhet.

VEDTAK

Den VIII verdenskongress for finsk-ugriske folk, for å utvikle et videre effektivt samarbeid mellom de finsk-ugriske og samojediske folkene, bestemte seg for å avholde IX-verdenskongressen for finsk-ugriske folk i 2024.

Merk:

I henhold til forskriften til den rådgivende komiteen for de finsk-ugriske folk, organiserer den rådgivende komiteen forberedelsen av kongressene til de finsk-ugriske folk. I denne forbindelse vil den rådgivende komiteen bestemme stedet for Den IX verdenskongress for finsk-ugriske folk i 2024.

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-06-27T11:40:05+02:00juni 27th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: Verdenskongress|

Finland, ikke Vinland
Galleri
Finland, ikke Vinland

Nyheter

Finland, ikke Vinland

Leiv Eiriksson ga ikke Amerika navnet Vinland, men Finland

Professor Eleanor Gersovitch (t.h) ved Harvard University bidrar til ny viten rundt Leiv Eiriksson og oppdagelsen av Amerika. Vinland var egentlig Finland og kvekere var egentlig kvener. Ny viten om amerikanernes feiring av 9. oktober kaster ny lys på amerikansk historie. Rune Bjerkli (t.v) fra Kvensk Finsk Riksforbund har bidratt i Gersovitch sitt arbeide.

Ny forskning fra Harvard University i Cambridge, Massachusetts viser at forskere har tatt feil i alle år. Professor Eleanor Gersovitch ved History Department på Harvard University og som forsker spesielt på nordisk historie, sier at grunnen til at Leiv Eiriksson kalte Amerika for Vinland ikke kan være at man fant mange vinranker. Man har lenge vært klar over at vinranker ikke voks så langt nord. Gersovitch sier at nye funn er svært interessante og at Eiriksson kalte det nye landet for Finland, og ikke Vinland.

De nye funnene viser at Leiv Eiriksson har en større plass blant berømte oppdagelsesreisende og amerikansk historie enn det vi tidligere har vært klar over. Leiv Eirikssons ble født i 973 på Island, og hans biologiske far var den fredløse Eirik den raude. Det viser seg at Leiv ble fostret opp av en germansk mann ved navn av Tyrke. Dette er interessant fordi Island først ble bebodd i 870 av nordmannen Ingolfr Arnarson. Det har i alle år etter 1825 blitt bygd opp en fortelling at Island besto for det meste av norrøne folk, skandinaver. Men, Island var, som Tyrke beviser, allerede tidlig mer multikulturelt enn som så.

Leiv Eiriksson Day

Leiv Eiriksson statuen, Boston, Massachusetts, USA

Hvert år markerer USA 9. oktober som Leiv Eiriksson Day. Det var ikke på denne datoen Eiriksson oppdaget America, men dagen symboliserer den første båten med norske immigranter som kom til USA i 1825. Det sies at det var en båt med norske kvekere, men dette er også feil, sier Gersovitch, det var en båt med norske kvener som kom med båten Restauration til New York City.

Det sies at det var en båt med norske kvekere, men dette er også feil, det var en båt med norske kvener.

Dette er en dag som alle presidenter i USA har markert siden 1964. I 2017 talte for eksempel Donald Trump varmt om den nordiske innsatsen mot terrorisme.

I Boston, Massachusetts, et steinkast fra Gersovitchs kontor på Harvard University kom det utover 1800-tallet mange irske og italienske immigranter. Disse markerte Christopher Columbus Day i begynnelsen av oktober hvert år og brukte denne feiringen til å promotere den katolske kirke. Leiv Eiriksson var norrøn og skandinav, født på island med norsk far.

Skandinavene på 1800-tallet var sterkt protestantiske og hadde et godt rykte på seg for å være flinke og arbeidsomme folk. Protestantene i Boston ville bruke dette som et virkemiddel mot det katolske. Den finske delen av Norden passet ikke inn i denne historiefortellingen, da finnene var mer østorientert, gresk-ortodokse. Derfor ble det etablert en sannhet rundt det norrøne og skandinaviske for det nordiske. Derfor begynte man å bruke Vinland i stedet for Finland.

Gersovitch sier at dette har ført til det vitenskapen kaller for en Scientific blind spot, man har tolket alt i et norrønt og skandinaviske perspektiv når det gjelder Leiv Eiriksson.

Det vi vet om den berømte seilasen til Leiv Eiriksson

Leiv Eiriksson når Amerika

Det viser seg nå fra en del språkstudier at noen av de som opprinnelig kom til Island var finsktalende og deriblant en god del kvener. Dette har Gersovitch fått bekreftet av Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund i Norge. Bjerkli sier at ordet for geit på islandsk og kvenskfinsk for eksempel er keitturi. Det betyr at en del av folkene rundt Leiv Eiriksson må ha vært finsktalende. Og at han sannsynligvis både har lært seg språket og fått et godt forhold til det kvenske/finske.

Ikke før han ble ungdom fikk Eiriksson komme hjem til sin far, Eirik den raude på Grønland. Eirik den raude hadde blitt fredløs i Norge. Han måtte flykte til Island først, for så igjen flykte til Grønland etter nok et drap. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at Leiv Eiriksson hadde lite til overs for nordmennene. Leiv hadde på tross av adskillelsen fra sin biologiske familie hatt det veldig bra hos Tyrke og kvenene/finnene. Han gikk i god lære, allerede som 20 åring var han en svært kunnskapsrik og handlekraftig ung mann.

Gjenforent med Eirik den raude på Grønland bestemte de seg for å utforske verden enda lenger vest. De visste at Bjarne Herjolvsson hadde seilt vestover tidligere og at det kunne være beboelig land i vest. På grunn av en liten ulykke ble faren ikke med på turen og i år 1000 seilte så Eiriksson vestover. Han fant Amerika som vi kjenner det i dag. Nærmere bestemt, det vi nå kaller Newfoundland i Canada. På 1960-tallet beviste Helge Ingstad teorien at vikingene nådde og holdt til her på det amerikanske kontinentet.

Det viser seg at det bodde etterkommere helt til 1400-tallet av ekspedisjonene Leiv Eiriksson startet. Og Eiriksson kalte landet for Finland (Vinland) etter Finnemarcha/Finland i vår del av verden som et aldri så lite pek mot nordmennene. Han seilte neppe selv til Nord-Norge der finner/kvener holdt til, men han hadde lært hvor kvenene/finnene kom fra. Han kalte derfor også lokalbefolkningen i Amerika, de vi nå kaller Native Americans, for skrelinger. Dette er omtrent det man kalte lokalbefolkningen i nord for. I Nord-Norge på den tiden bodde det skrifinner, det som nå kan kalles kvener/finner.

Da Eiriksson ga det nye kontinentet navnet Finland, ble det ikke interessant for nordmennene. Dette forklarer den lunkne interessen for Amerika hos nordmennene. Det er velkjent at Eiriksson seilte til Norge etter at han oppdaget Amerika. Han hentet sin sønn Torgils der i 1003. Moren traff Eiriksson på en tur til Norge i 999 da han også traff kong Olaf Tryggvason. Det er ingen tvil om at Eiriksson kjente vikinger med makt og innflytelse i gamlelandet. Eiriksson døde rundt 1020 på Grønland, og hans sønn ble høvding på Brattalid etter at Eiriksson gikk bort.

Kan Leiv Eiriksson ha vært den arketypiske samen?

Offerrollen er viktig, sier Aili Keskitalo

I Karasjok og på Sametinget er man i full gang med å undersøke de nye funnene om amerikansk historie. Eiriksson fikk en tung oppvekst da han på grunn av nordmennene ikke fikk vokse opp hos sin far som var fredløs. Mest sannsynlig så var han derfor same.

Det er viktig at offerrollen kommer frem, også i amerikansk historie

Aili Keskitalo sier de har opprettet en Sannhets- og historiekomité fordi historien til Leiv Eiriksson resonnerer veldig med samisk historie i fortid, nåtid og fremtid. Keskitalo sier at Bjerkli ikke vet noe om samiske historie, og at det er viktig at offerrollen kommer frem, også i amerikansk historie.

Arven etter Leiv Eiriksson

En rekonstruksjon av en vikingtuft ved L’Anes aux Meadows, Newfoundland, Canada.

Det ble etter hvert dårlig forhold mellom lokalbefolkningen i Finland og Eiriksson sine etterkommere. Men, det er helt klart at de har påvirket hverandre. Både skandinaver og finner er kjent for å ta seg en fest. På finsk er sali et begrep for stort rom. Et hus er talo, taloon er illativ kasusform av talo, som betyr «inn i huset». Saloon er derfor opp gjennom århundrene før koloniseringen av Amerika virkelig tok fatt, blitt et utrykk for et hus man går inn i for å ha det hyggelig. Eiriksson kan derfor betraktes som stamfaren til en vesentlig del av den amerikanske kulturen.

Dette er bare et av begrepene Native Americans overførte til nybyggerne som kom til USA. Indianerne overførte også sine juridiske hovedprinsipper om individuelle rettigheter til den nye nasjonen. Disse fridomstankene har blitt grunnmuren i den amerikanske grunnloven (The American Constituition) og i store deler av verden forøvrig.

Gersovitch sier at amerikanerne alltid vil markere 9. oktober, men at det nå «is a truly nordic celebration for the gullible» (en sann nordisk feiring for de godtroende).

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-04-01T04:10:08+02:00april 1st, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: 1. april|

Nordens grunnlovsdag 23. mars
Galleri
Nordens grunnlovsdag 23. mars

Informasjon, Ytring

Nordens grunnlovsdag 23. mars

Det finske er like viktig som det skandinaviske i Norden

Når vi markerer Helsingforsavtalen av 1962, den nordiske grunnlovsdagen 23. mars, så minner Rune Bjerkli og Bjørnar Seppola fra Kvensk Finsk Riksforbund på at Troms og Finnmark igjen kan bli en språklig lomme med kompetanse på det finske, med et bærekraftig hjemmemarked på 10 millioner innbyggere.

Helt fra de første vikingsagaene kan vi lese om kvener og finner i Norge. I nyere industritid har kvener og finner bidratt til å effektivisere gruvedrift, landbruk og fangst/fiske. Spesielt Nord-Norge har dratt nytte av den kvenskfinske befolkningen.

Siden ca. 1900 har den konkrete nytenkende og kunnskapsbaserte bidraget fra kvener og finner med base i deres kulturverden vært mindre og mindre
synlig. 100 år med assimileringstiltak har strippet det norske samfunnet for den unike kompetansen kvener og finner kunne bidratt med. I dag har vi
en integreringspolitikk for innvandrere, der fokuset nok en gang er å gjøre det ikke-norske til norsk.

Det er derfor gledelig å registrere denne setningen i perspektivmeldingen 2021 om de «ikke-norske» vedrørende bedre integrering:

«Kompetansen innvandrere kommer til Norge med må kartlegges og benyttes».

I motsetning til innvandrere, så har kvener og finner i Norge alltid vært en del av befolkningen i Norge, spesielt i Troms og Finnmark. Den
kvenskfinske bamsen ligger i dvale. Myndighetene må sørge for at den blir gitt en ny vår.

Språket – en grunnleggende forutsetning

For det første så må det satses på at kvener og norskfinner får god anledning og oppmuntring til å lære seg det finske språket. Det finske språket
må mellom annet inkluderes i den nye språkloven. Det finske språket er de facto minoritetsspråket i henhold til Opplæringsloven § 2-7. Ca. 95 % av grunnskoleelevene som har valget mellom finsk og kvensk velger det finske språket. I tillegg så må finsk likestilles med de skandinaviske språkene
slik at man fra myndighetshold tar steget helt ut i henhold til Helsingforsavtalen av 1962 (Nordens grunnlov) og satser på de nordiske språkene.

Kongespeilet ca. år 1250-1260

I Kongespeilet finner vi dette sitatet:

«Om du vil bli fullkommen i kunnskap, så lær deg alle språk, for med språk kommer en lengst. Men glem ikke ditt eget morsmål.»

Vi anmoder Stortinget om ikke å gjøre den samme tabben slik de gjorde med det finske språket. Dagens innvandrere bør også beholde sine språk. Vi
handler og overfører kompetanse og kunnskap med de landene og språkene som befolkningen behersker.

Den unike kompetansen på det finske språket

Finland er et like stort land som Norge. Finland har en like stor produksjon av intellektuell kompetanse som Norge, det aller meste av dette er på
finsk. Dersom en større andel av befolkningen i spesielt Troms og Finnmark behersker det finske språket så vil denne kompetansen bli en del av
kunnskapsgrunnlaget til landsdelen.

De nordiske landene har mange av de samme arktiske utfordringene. Det finske utvider tankesettet, mangfoldet, kreativiteten, og samfunnslivet i de
nordiske landene på flere vis.

Den geografiske nærheten til Russland og Østen gjør at impulsene ikke ensidig kommer fra Vesten.
Finland er en republikk og ikke et monarki.
Det finske språket er kasusbasert der mange ord forandrer seg i forhold til hvilke tilfelle eller situasjon det er i.

Det er mange bransjer der Finland er ledende. Nokia er en banebryter innenfor IKT. Et annet eksempel er grønn teknologi. Finland har en moderne
industri på motorkjøretøy som snøskutere, Valmet – traktorer og skogsbruksmaskiner, og Mercedes – personbiler. Turismen er av svært høy kvalitet, spesielt opplevelsesindustrien. Mye av dette foregår i Nord-Finland.

Finland har ikke oljeforekomstene og har opparbeidet solide eksempler på mer effektiv statsforvaltning. En kompetanse som blir mer og mer aktuell i Norge.

Samkvemmet med Finland unaturlig lavt

Dessverre i dag så ser vi blant annet på handelsstatistikken at Norge og Finland, som to gode naboer, nesten ikke handler med hverandre. Det at
Norge ikke handler med verken Finland eller Russland er en hemsko for nordnorsk og norsk næringsliv.

Under koronapandemien har også arbeidstakerne i grensekommuner blitt rammet av manglende fokus på Norge-Finland. På tross av at grenseområdene mellom Finland og Norge ikke har hatt mye koronasmitte, så har man stengt grensene.

Det andre beinet til Troms og Finnmark

Finland kunne vært det andre beinet til Nord-Norge på mange felt, handel, industri, samferdsel og ikke minst klima/miljø. I tillegg har Finland
solide forbindelser med den russiske bjørnen. Husene langs toglinjene mellom Russland og utskipingshavnene i Østerbotten rister når godstogene fra Russland med tung industrilast farer forbi.

Vi ser også at folk som er vant til arktiske strøk har en større tendens til å bli værende i nord. I dag har mange små nordnorske kommuner problemer med å få tak i kompetent arbeidskraft. I Finland er arbeidsledigheten større enn i Norge. Her er det bærekraftige synergier som må tas vare på og utvikles videre i et nordisk og internasjonalt perspektiv.

En satsing på det kvenskfinske og Norge/Finland vil føre til følgende:

Bedre innovasjon og lønnsomhet i næringslivet
Mer effektiv offentlig forvaltning
Mindre miljø- og klimaskadelige utslipp
Mer tilgang til langsiktig arbeidskraft

Det finske og det skandinaviske, gratulerer med Nordens dag!

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-03-22T23:56:43+01:00mars 22nd, 2021|Kategorier: Informasjon, Ytring|Stikkord: Norden, Norge/Finland|

Den internasjonale kvinnedagen
Galleri
Den internasjonale kvinnedagen

Ytring

Den internasjonale kvinnedagen

Det må også være plass for finske diktardrottningar i Norden

Alle jenter i Norden skal ha mulighet til å bli skrivedronning, også de som skriver på finsk. I en oversikt over nordiske diktardrottningar støttet av Nordisk kulturfond i 2019 blir bare skandinaviske diktere nevnt. Finland som på mange måter er den fremste kvinnenasjonen, har ikke en dikterdronning i et nordisk perspektiv?

8. mars er Den internasjonale kvinnedagen. Norden har vært i front når det gjelder å likestille menn og kvinner. De nordiske land var først i rekken med å gi kvinner stemmerett blant annet. Man har også vært i fremste rekke med å velge inn kvinner både i lokale og sentrale politiske verv. I 2021 er fire av de fem nordiske statene ledet av kvinnelige statsministere.

Det nordiske samarbeidet har vært en pådriver for det skandinaviske. Nå må det nordiske fremover også inkludere det finske. Finland er en like stor del av Norden som Sverige, Danmark og Norge. Det finske språket tilhører en unik, internasjonal og vakker samling med språk. Og, i tillegg til finsk, har det vært og er andre levende finske søsterspråk i Finland, Sverige og Norge.

Den blinde flekken i det nordiske samarbeidet har rammet en konkret del av det nordiske og kvinners kulturelle status.

I en oversikt over nordiske dikterdronningen støttet av Nordisk kulturfond i 2019 blir bare skandinaviske diktere nevnt:

Karen Blixen fra Danmark
Selma Lagerlöf fra Sverige
Sigrid Undset fra Norge

Finland som på mange måter er den fremste kvinnenasjonen, har ikke en dikterdronning i et nordisk perspektiv?

Alle jenter i Norden skal ha en sjanse til å bli diktardrottning, også de som skriver på finsk

Det er et trist faktum at de aller fleste nasjonale minoritetsspråkene i de nordiske landene sliter. Mellom annet sliter de finske søsterspråkene i Norden. Kårene til de finske søsterspråkene i Baltikum og til dels i Russland er bedre enn i Norden. Antallet med finsktalende fortsetter å falle i Norge (finsk og kvensk), Sverige (finsk og meänkieli), og Finland (karelskfinsk) på tross av forsterkede internasjonale forpliktende konvensjoner og lignende som er inngått av og for nordboerne i de nordiske land.

De finske språkene har hatt like lang fartstid som de skandinaviske språkene over store deler av Skandinavia:

Store sammenhengende områder i nordlige deler av Norge, Sverige, og Finland har i all historisk og språklig tid vært mer eller mindre finsktalende.
Helt siden vikingtiden er det dokumentert at finsk har vært et viktig språk, spesielt på Nordkalotten.
Bibelen ble oversatt til finsk flere hundre år før den ble oversatt til norsk. Den hellige skrift har ofte vært utgangspunktet for all undervisning.
For folket i disse delene reiste man til og fra innenlandske arbeidsmuligheter. Det var verken immigrasjon eller emigrasjon. Akkurat på samme måte man kan si at en annen finsk-ugrisk folkegruppe, samene, levde i Norden.

Meänkieli, kvensk, karelskfinsk, og finsk er språklige søstre. Finsk har også i flere århundre vært viktig i skogfinske områder i det som i dag er Norge og Sverige. Det er et stort sekssifret antall finskspråklige sverigefinner i Sverige. Temmelig tøffe statlige virkemidler så seint som etter siste verdenskrig har fjernet mye av det finske språket i Nord-Sverige og Nord-Norge. Reelle resultater av revitaliseringstiltak uteblir og er kun av symbolsk art.

Tatt i betraktning den sterke historiske tilstedeværelsen av finsk i både Sverige og Norge, er det på tide å løfte det finske språket i nordisk sammenheng. Det er for de finsktalende minoritetene et folkerettslig krav. Nordboerne i Sverige og Norge har det finske språket bokstavelig talt i seg.

Kvensk Finsk Riksforbund utfordrer de nordiske landene til å inkludere det finske i det nordiske like mye som det skandinaviske.

Alle jenter i Norden skal ha en sjanse til å bli diktardrottning, også de som skriver på finsk.

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-03-09T00:55:31+01:00mars 8th, 2021|Kategorier: Ytring|Stikkord: Finsk språk, Kvinnedagen, Norden|

Suomen apuraha – finsk stipend
Galleri
Suomen apuraha – finsk stipend

Nyheter

Suomen apuraha – finsk stipend

Suomen apuraha – finsk stipend til elever i videregående skole

Ungdommer som har finsk (finsk, meänkieli,kvensk) i fagkretsen på videregående skole kan søke om stipend fra Kvensk Finsk Studentnettverk.

Suomen apuraha (finsk stipend) er en ny stipendordning for norske elever i videregående skole som har finsk i fagkretsen. Elevene kan få stipend om de går på videregående skole i Norge, Finland, eller Sverige.

Kvensk Finsk Studentnettverk og Kvensk Finsk Riksforbund samarbeider om å gi språkmotiveringsstipend til elever i videregående skole som har finsk (finsk, kvensk eller meänkieli) som fag i videregående skole. Leder i studentnettverket Mathias Bergmo og generalsekretær i Riksforbundet regner med å utbetale de første stipendene i første halvdel av april.

I Nordreisa sørger lokalforeningen Nordreisa kvensk-finsk forening for at alle de fire elevene som tar finsk på Nord Troms videregående skole avdeling Nordreisa kan få stipend for skoleåret 2020/21.

Vi starter ordningen i år. Søknadsfrist er 31. mars. Bakgrunnen er at vi ønsker at flere elever velger språket på videregående skole og motivere de som allerede tar faget.

Stipendet på kr. 3.500,- kan gis til elever fra Norge. De kan lære seg finsk i Norge, Finland, og Sverige; eller meänkieli i Sverige, eller kvensk i Norge.

For mer deltaljer og online søknadsskjema, gå til kvenfinn.no/apuraha.

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-03-06T16:42:27+01:00mars 6th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: Finsk språk, Kvensk språk, Meänkieli/tornedalsfinsk, Skole|

QAnon, antisemittisme, snublesteiner, og Ytringsfrihetskommisjonen
Galleri
QAnon, antisemittisme, snublesteiner, og Ytringsfrihetskommisjonen

Ytring

QAnon, antisemittisme, snublesteiner, og Ytringsfrihetskommisjonen

Det vi har lært av QAnon tilhengerne i Kveenimaa

Kvensk Finsk Riksforbund ved generalsekretær Rune Bjerkli deler sine erfaringer med konspirasjonsmiljøer og snublesteiner. Kvener, norskfinner, og jøder er blant de fem nasjonale minoritetene i Norge. Foto: Torgrim Halvari (innfelt portrett) og privat.

Konspirasjonsteorier har nok en gang vist seg å kunne få farlige følger. Stormingen av Kongressbygningen i Washington, D.C. ble gjort av flere personer som tilhører for eksempel konspirasjonsgruppen QAnon.

Det finnes folk som i større grad enn de fleste har vanskeligheter med å forstå verden slik den er. Enkelte av disse kan da bli dratt inn i en alternativ forståelse av verden, som gir dem en følelse av at det da er de som egentlig forstår verden, og vi andre som ikke forstår.

Den mest kjente konspirasjonsteorien var den som nazistene brukte. Holocaustdagen er en årlig markering. Snublesteinene i flere norske byer er en daglig påminnelse. Å la teorier uten rot i virkeligheten få bestemme fiendebilder og målsettinger får fatale konsekvenser.

QAnon

QAnon er teorien om at ledende amerikanske politikere i det skjulte organiserer en enorm pedofilvirksomhet, og at disse i samarbeid med andre styrer verden. Den 46. presidenten er derfor en av erkefiendene til QAnon. Det stemmer at mange personer har stor makt i verden, og at vi ikke er klar over hvor stor makt slike personer kan ha. Men at disse personene har en «Deep State» altoppslukende makt over hele verden er ikke mulig, verden er altfor komplisert for det.

Når man konfronterer alternativt tenkende med at man ikke observerer «pedofilskandalene» i det generelle nyhetsbildet, så forsvarer de det med at «massemedia» er en del av det skjulte maktnettverket. De henviser til alternative kilder. Der ser man rettsdokumenter med ledende politikere som har begått «grove brudd mot menneskeheten.» De er falske, men ser troverdige ut. Presentasjonsfilmer er laget like troverdig.

Facebook har i lang tid aksjonert mot spredning av slik falsk informasjon. Facebook har også boikottet personer som deler slik informasjon. Slike boikotter brukes da av de alternativt tenkende som bevis for at ytringsfriheten er tatt fra dem, at massemedia beskytter maktnettverket sitt. Sletting av falsk informasjon og boikotter blir paradoksalt nok et bevis på at den alternative forståelsen er den rette.

Det er derfor svært vanskelig å prate folk til fornuft. Er du uenig på deres diskusjonsgrupper blir du skviset ut, slik at det er ingen balansert diskusjon i slike grupper. Det kan være farlig og angripe essensen i et menneske.

De som kan bli konspirasjonstenkere

Det er noen som er mer tilbøyelig til å tro på konspirasjonsteorier enn andre. Lettvinte løsninger på muligheter og spesielt (innbilte som reelle) farer kan tiltrekke hvem som helst:

De som ikke føler seg, eller ikke er, en del av fellesskapet.
Det er spesielt de som føler seg, eller kan være, motarbeidet.
De som føler seg, eller er, i en sårbar livssituasjon.
De som rett og slett blir tiltrukket av et fellesskap med interessante løsninger.

Så lenge teorien kan fylle et tomrom vil den kunne bli livsanskuende for enhver av oss. Det er de færreste som går vitenskapelig til verks for å bedømme sin virkelighetsforståelse.

Har man først begynt å tro på konspirasjonsteorier så er det vanskelig å komme seg ut. For mange er det vanskelig å innrømme at man har trodd på noe uriktig. Det er derfor ikke bare å vende tilbake til den verdensforståelse som de fleste har.

Angrepet på Capitol Hill viste oss en annen virkelighet. Det var flere alternative virkelighetsforståelser som samlet seg i en felles innsats. Disse personene kan fylle tomrommene ved å migrere fra den ene til den andre alternative løsningen. Mange tror nå helhjertet at det amerikanske valget ble manipulert. De kan tro på flere alternative løsninger.

Noen er også spesifikke løsninger, for eksempel medisinske kurer. I det siste har det blant annet florert løsninger som holder koronaviruset borte, da trenger ikke «pasienten» å bekymre seg for å bli smittet at covid-19. Bedragene koster i mange tilfeller mye penger for folk som velger å betale for lettvinte løsninger.

Kampen mot farlige konspirasjonstanker

Teorier uten rot i virkeligheten er noe man skal ta på alvor, de kan være livsfarlig for hele samfunn og det enkelte individ. Vi har tre grunnleggende virkemidler mot konspirasjonsideer.

Vi må hindre tiltak der folk blir dratt inn i det alternative, fordi det alltid er nye potensielle medlemmer.
Vi må aktivere konspirasjonstenkere inn i en bedre virkelighet.
Vi må vurdere ytringsfriheten mer nyansert.

Ledende konspirasjonstenkere kan være svært gode til å manipulere og de fisker hele tiden etter å skape nye medtenkere. De klarer ikke å verve deg, men noen kan bite på via deg.

Vi må okkupere tiden til en konspirasjonstenkende med inkluderende og virkelighetsnære aktiviteter for å kunne lirke tenkeren ut av en klemt situasjon. Litt kan være nok. Dette er både politikernes og ditt ansvar.

Å endre ytringsfriheten sitter langt inne. Ytringsfriheten er allmuens viktigste kampmiddel mot de med makt. Det er når makten misbruker konspirasjonstanker og ytringsfriheten at det virkelig blir farlig. Vi anmoder enhver til å engasjere seg i Ytringsfrihetskommisjonen som avslutter sin jobb i 2021.

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-01-18T14:14:20+01:00januar 18th, 2021|Kategorier: Ytring|Stikkord: antisemittisme, QAnon, Ytringsfrihet|

Ruijan Kaiku kverulerer nok en gang
Galleri
Ruijan Kaiku kverulerer nok en gang

Nyheter

Ruijan Kaiku kverulerer nok en gang

Storm i et vodkaglass

Ruijan Kaiku nekter å forholde seg til vår pressemelding og forsøker å lage en storm i et vodkaglass.

Kvensk Finsk Riksforbund har gjentatte ganger fått en del oppkonstruerte spørsmål og vinklinger fra Ruijan Kaiku som er bemerkende. Vi har allerede tatt opp en sak som forhåpentligvis har interessert våre lesere (les nederst i den lenkede saken).
Den neste saken er den siste saken. 13. januar 2021 fikk vår styreleder noen spørsmål fra Ruijan Kaiku. Redaktør Arne Hauge’s spørsmål er i svart og våre svar er i blått, i en sak med overskrift:

Mediehenvendelse: Kvensk Finsk Riksforbund og Kvenlandsforbundet.

RK: Beklager det som muligens kan oppfattes som ubehagelige spørsmål, men da jeg for en tid siden søkte etter Kvenlandsforbundet, klarte jeg ikke lengre å finne dem. Jeg kom bare til Kvensk Finsk Riksforbund.

KFR: Ja, man hadde ikke trengt å beklage spørsmål som er sannferdig.

Dette spørsmålet viser til fulle at Ruijan Kaiku har lite å gjøre, ikke finner mer fornuftige ting å skrive om, eller har en agenda på å sverte oss.

Hvis ikke Ruijan Kaiku finner Kvenlandsforbundet så er dere dårlige på å finne informasjon på nett.

RK: Da jeg undersøkte saken nærmere, fant jeg at de to forbundene står oppført med identisk organisasjonsnummer (991 939 180), og at proff.no skriver at tidligere navn på Kvensk Finsk Riksforbund var Kvenlandsforbundet. Ditt navn står oppført som kontaktperson for begge forbundene, så spørsmålet er hvorfor Kvenlandsforbundet ikke er slettet som navn, alternativt hvorledes to forbund kan ha identisk organisasjonsnummer? Dette framstår som forvirrende, så jeg håper du kan oppklare saken for våre lesere.

KFR: Ja, fint at dere ved nærmere søk finner både Kvenlandsforbundet og Kvensk Finsk Riksforbund med identisk organisasjonsnummer. I det første avsnittet finner dere ikke Kvenlandsforbundet, men allerede i det neste avsnittet finner dere det(!)

Dette er kverulering.

Dere fikk en pressmelding om saken 31. mai 2020 som oppklarte situasjonen for over ett halvt år siden. Når dere ignorerer denne, så forteller det at dere nok en gang har en løgnaktig inngang på en sak á la den med meänkieli, og ikke har til hensikt å være objektiv.

Hvem av leserne deres er det som trenger oppklaring? Er dem anonym, er dem oppdiktet, eller er det Ruijan Kaiku som er opptatt av å lage storm i et vodkaglass?

RK: I en epost til Ruijan Kaiku fra Kvenlandsforbundet (24. mai 2019) ligger det ved referat og uttalelser fra Kvenlandforbundets landsmøte, avholdt i Skibotn den 4. og 5. mai 2019. I referatets punkt 12 omhandlende vedtekter står det følgende, sitat: «Forslag på endring av § 1. Foreningens navn. Kvenlandsforbundet forblir navnet.»

KFR: Dere har fått en pressemelding 31. mai 2020 om saken. Eposten av 24. mai 2019 er korrekt.

RK: Landsmøtets saksliste lå ikke vedlagt i eposten til oss, men jeg forstår dette dit hen at forslaget om navnebytte må ha blitt lagt fram som egen sak for Landsmøtet, og at forslaget må ha falt etter votering. Jeg antar også at forslaget til nytt navn må ha vært Kvensk Finsk Riksforbund.

KFR: Dette er rett og slett en feil antakelse.

RK: Med høyde for feil i mine antakelser; spørsmålet er hvorledes forbundet i dag likevel kan hete Kvensk Finsk Riksforbund, all den tid landsmøtet i Kvenlandsforbundet sa nei til å bytte navn? Og videre, igjen med høyde for eventuell feil i forutsetningen, anser du at navnebyttet har skjedd i tråd med landsmøtets og medlemmenes ønske, og anser du at Kvensk Finsk Riksforbund er legitimt opprettet fra et organisatorisk synspunkt?

KFR: Dere har en feil antakelse. Dere viser jo selv til at Kvensk Finsk Riksforbund og Kvenlandsforbund har samme organisasjonsnummer.

Våre medlemmer er ikke det samme som deres lesere. Vi, ikke Ruijan Kaiku, håndterer eventuelle henvendelser på våre egne saker fra våre medlemmer.

Dere har feile forutsetninger. Vi har kun legitime navn, det er derfor dere finner begge i alle seriøse register.

RK: Jeg mener at dette er spørsmål du som styreleder/forbundsleder bør ta stilling til, og håper du kan ta deg tid til å svare og oppklare saken for oss.

KFR: Vi har gitt dere vår stilling på dette for over ett halvt år siden, og dere fikk en fullstendig oppklaring allerede den 31. mai i 2020. Det er helt klart at Ruijan Kaiku ikke er interessert i vår oppklaring når dere ikke henviser til denne. Pressemelding i sin helhet er nedenfor.

Vi viser til at Ruijan Kaiku er 34 % eid av Norske kveners forbund og vi anser henvendelsen fra Ruijan Kaiku som et ledd i en serie med saker der man åpenbart synes det er viktigere å stille oss i et dårlig lys enn å drive kritisk journalisme mot for eksempel myndighetene. Og der er det mye å ta tak i. Vi har tidligere gjort redaktøren oppmerksom på problemstillingen, men det virker som om det har vært som å helle enda mer bensin på avisens agenda.

På grunn av de diskriminerende angrepene fra Ruijan Kaiku på vår agenda med å jobbe for både det kvenske og finske, så kommer vi til å arbeide enda hardere for å fremme både det kvenske og finske.

Vi tar til etterretning at Ruijan Kaiku selv har forlatt sitt formål: «Gi ut en fri og uavhengig kvensk/finsk avis.» Det er en stor mulighet for at Ruijan Kaiku kunne økt leserskaren sin dersom den helhjertet hadde fulgt sin egen kvenske/finske formålsparagraf.

Dette svaret er skrevet av Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund på vegne av styreleder, styret og Kvensk Finsk Riksforbund.

PRESSEMELDINGEN SOM BLANT ANNET RUIJAN KAIKU FIKK 31. MAI 2020:

Kvenlandsforbundet bruker nå navnet Kvensk Finsk Riksforbund

Gjennom flere år er kvener, norskfinner og alle andre finner i Norge blitt marginalisert av norske myndigheter. Den kvenske/norskfinske kulturen forsvinner mer og mer. I det siste har det igjen vært mye fokus på at kvenske/norskfinske kulturminner blir kategorisert som samiske kulturminner. Akkurat dette har den norske stat alene ansvaret for.

Vårt forbund har i mange år tatt opp den statlige forskjellsbehandlingen av samer og kvener/norskfinner. Vi tillater og oppfordrer til debatt om temaet. Det er politikken vi ønsker å gjøre noe med. Det har aldri vært, og vi ønsker at det aldri blir, problemer mellom kvener/norskfinner, samer, nordmenn og resten av folket. Vi har arbeidet i lag, handlet på de samme butikkene, og gått i de samme kirkene. Vi jobber for at slik skal det være i fremtiden også.

Den viktigste kulturelle markøren for folk er språket. Bruken av det vakre språket kvensk og finsk har vært i fritt fall siden 1936. De siste 20 årene har antallet elever som tar kvensk/finsk blitt halvert, fra litt over 1000 elever fordelt på 10 grunnskoletrinn til i dag 470 elver. Tilbudet er som andrespråk, og elevene får 2-3 timer i uka i barne- og ungdomsskolen. Vi er for en full likestilling mellom kvensk og finsk i Norge. Det skal ikke være slik at barn og foresatte skal føle seg presset til å velge kvensk over finsk, eller motsatt.

Det som ikke kommer klart frem i denne problemstillingen er hvor mange elver som tar finsk og kvensk. Vi har gjort en undersøkelse. I Sør-Varanger kommune er det 78 elever som tar finsk, i Storfjord kommune er det 37 elever som tar finsk, og i Alta kommune er det 45 elever fordelt på åtte skoler som tar finsk. I disse kommunene er det ingen elever som tar kvensk. Og slik er det stort sett over alt. I mer enn 300 år har det finske skriftspråket vært en samlende faktor for både kvener og finner i Norge, Sverige, Finland, og Russland.

Styret har vedtatt Kvensk Finsk Riksforbund som markedsføringsnavn fordi vi ønsker å fokusere på det vi har felles, det som forener oss, og at vi må kjempe sammen for å oppnå målene. Likhetene er større enn forskjellene. Språksituasjonen viser helt klart at vi ikke kan ta det finske ut av det kvenske. De aller fleste som jobber med det kvenske språket har for eksempel en finsk bakgrunn. Forbundet skal kunne støtte ethvert tiltak for det kvenske, gammelfinske, finske, norskfinske, sjøfinske, skogfinske eller annet finsk-ugriske fordi vi sammen gjør hver del sterkere.

Vi ønsker spesielt med dette å bidra mot enhver splitt-og-hersk effekt som oppstår når myndighetene ikke klarer å få til en helhetlig politikk som vitaliserer og respekterer alle delkulturer og folkegrupper i Norge.

Likeverd er et grunnleggende prinsipp blant oss og i alle demokratiorienterte samfunn. Vi ønsker en full likestilling mellom de kvenske/finske og de samiske folkegruppene.

A Twitter List by KveeniSuomi

Av Kvensk Finsk Riksforbund|2021-01-14T11:03:33+01:00januar 14th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: Ruijan Kaiku|

Forrige 1 2 3 4 5···11 121314 15 16 Neste

Om Kvensk Finsk Riksforbund

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – kulturministrene ønsker lykke til!

Del denne på:

Kulturministrenes taler

Del denne på:

Vi er på facebook

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Anbefalinger

Del denne på:

ANBEFALINGER

Del denne på:

Vi er på facebook

Den VIII finsk-ugriske verdenskongress – Resolusjon

Del denne på:

Stikkord fra resolusjonen er språk, kultur, miljø og media. Den VIII finsk-ugriske verdenskongress sier det finsk-ugriske fellesskapet og samarbeidet er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid. De finsk-ugriske og samojediske folkegruppene strekker seg fra Europa til Asia.

Resolusjon fra Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Del denne på:

Vi er på facebook

Vedtak gjort ved Den VIII finsk-ugriske verdenskongress

Del denne på:

Den konsulative komiteen for den finsk-ugriske verdenskongress kunne ikke ta avgjørelse i Tartu på hvor den neste verdenskongress skal avholdes. I den forbindelse har man gjort et formelt vedtak, som her blir presentert i sin helhet.

VEDTAK

Del denne på:

Vi er på facebook

Leiv Eiriksson ga ikke Amerika navnet Vinland, men Finland

Del denne på:

Leiv Eiriksson Day

Det vi vet om den berømte seilasen til Leiv Eiriksson

Kan Leiv Eiriksson ha vært den arketypiske samen?

Arven etter Leiv Eiriksson

Del denne på:

Vi er på facebook

Det finske er like viktig som det skandinaviske i Norden

Del denne på:

Helt fra de første vikingsagaene kan vi lese om kvener og finner i Norge. I nyere industritid har kvener og finner bidratt til å effektivisere gruvedrift, landbruk og fangst/fiske. Spesielt Nord-Norge har dratt nytte av den kvenskfinske befolkningen.

Språket – en grunnleggende forutsetning

Den unike kompetansen på det finske språket

Samkvemmet med Finland unaturlig lavt

Det andre beinet til Troms og Finnmark

En satsing på det kvenskfinske og Norge/Finland vil føre til følgende:

Del denne på:

Vi er på facebook

Det må også være plass for finske diktardrottningar i Norden

Del denne på:

Vi er på facebook

Suomen apuraha – finsk stipend til elever i videregående skole

Del denne på:

Suomen apuraha (finsk stipend) er en ny stipendordning for norske elever i videregående skole som har finsk i fagkretsen. Elevene kan få stipend om de går på videregående skole i Norge, Finland, eller Sverige.

Vi er på facebook

Det vi har lært av QAnon tilhengerne i Kveenimaa

Del denne på:

Konspirasjonsteorier har nok en gang vist seg å kunne få farlige følger. Stormingen av Kongressbygningen i Washington, D.C. ble gjort av flere personer som tilhører for eksempel konspirasjonsgruppen QAnon.

Del denne på:

Vi er på facebook

Storm i et vodkaglass

Del denne på:

Mediehenvendelse: Kvensk Finsk Riksforbund og Kvenlandsforbundet.

Del denne på:

Vi er på facebook