Informasjonsfilm om retten til opplæring i kvensk eller finsk ble til i et samarbeid mellom forvaltning og befolkning. Kvensk Finsk Riksforbund er meget fornøyd med Utdanningsdirektoratet og Leidar og håper arbeidsmetoden blir brukt oftere. Folk flest har svært lite kunnskap om det kvenske/norskfinske/sjøfinske og derfor blir konstruktiv samarbeid spesielt fruktbart i prosjekter som dette.

I løpet av sommeren har de siste brikkene falt på plass i filmen Opplæring i kvensk eller finsk. En film som har som mål å få flere til å ta kvensk og finsk på skolen i Troms og Finnmark. Samarbeidet mellom direktoratet, produsent, og Kvensk Finsk Riksforbund og andre kvenske/norskfinske organisasjoner var givende, fruktbar og til gjentakelse. Det er sjeldent at forvaltningen lytter direkte på innspill fra interesseorganisasjoner, og ikke minst, bruker den.

Vi fikk seint på våren 2020 forespørsel fra produksjonsselskapet Leidar til Utdanningsdirektoratet på dette prosjektet om å komme med innspill til en animasjonsvideo som skal brukes til å informere foreldre og barn i Troms og Finnmark om retten til kvensk eller finsk undervisning i grunnskolen.

Vinteren 2020 hadde riksforbundet allerede laget en egen filmsnutt som tok opp temaet:

Filmen er tilgjengelig på facebook

Leidar laget etter hvert en uferdig prøvefilm som vi også fikk anledning til å kommentere og gi forslag på forbedringer.

Etter å ha gått igjennom filmen og tenkt rundt prosjektet sendte vi tilbakemeldinger som de ønsket. Det var både innspill på kvalitetssikring, hvordan man treffer målgruppen og bidrar til å få flere elever. Riksforbundet utvidet dette til å få flere lærere.

Forelska i læreren

Læreren blir først presentert som grå og nølende. I den situasjonen vi er nå, det er for eksempel en stor utfordring å få tak i lærere i faget, så bør læreren presenteres som selvsikker. Vi ville gjerne ha en ung lærer (“forelska i læreren” type) da dette også vil være en film som kan bidra til at unge studenter velger å bli finsk-/kvensklærer.

Våre undersøkelser viser at ca. 450 av 475 elever tar finsk på skolen som andrespråk, mens det kun er 25 elever som tar kvensk. Det er svært viktig at det ikke fokuseres kun på kvenske ord fordi dette kan bidra til at de som ikke blir oppmuntret til å ta finsk ikke vil ta noen av fagene. Antallet skoleelever de siste 16 årene har sunket fra over 1000 til under 500. I praksis er det finsk som holder liv i det kvenske og finske språket på skolene i Troms og Finnmark (jfr. Opplæringsloven § 2-7). Vi ønsket derfor at læreren brukte et ordforråd som er likt på kvensk og finsk.

På instagrambildet ville vi gjerne ha finske og kvenske ord

Flere fremtidsmuligheter for ungdom som kan det vakre språket

Når det gjelder yrker så har Finland mange industrier som Norge ikke har. Blant annet produseres snøskutere i Rovaniemi. Hvis det er en ting unge gutter i Troms og Finnmark er interesserte i så er det snøskutere. En illustrasjon med snøskuter i bakgrunn som illustrerer jobbmuligheter også utenfor de jobbene som mer er knyttet til det rent språkmessige vil være svært viktig. Finsk og kvensk har i alle år vært brukt for å kommunisere når man har bygd hus, dratt på fiske, gjort håndarbeid, og jobbet i smier.

Et språk holdes i levende når man bruker det og snøskuterindustrien er et eksempel der man kan være mellommenn for finsk industri og det norske markedet.

Gode prosesser er spesielt nyttig når man håndterer tema som er lite kjent

Kvensk Finsk Riksforbund er meget fornøyd med Utdanningsdirektoratet og Leidar og håper arbeidsmetoden blir brukt oftere. Vi har god dokumentasjon på at folk flest har svært lite kunnskap om det kvenske/norskfinske/sjøfinske og nasjonale minoriteter. Derfor blir konstruktiv samarbeid spesielt fruktbar i slike prosjekter som dette.

PS! Fylkestrafikk bør sjekke eksosanlegget på den kvenskfinske bussen 🙂

Filmen ligger ute på Vimeo og vi anmoder at flest mulig sprer budskapet om opplæringstilbudet i Troms og Finnmark.

Liten spredning av Covid-19 viruset i Nord-Troms, Finnmark og Lappland per 100.000 innbygger i midten av august 2020.

Kvensk Finsk Riksforbund vil at den norske regjeringen iverksetter umiddelbare forhandlinger med finske myndigheter angående koronasituasjonen og Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. Dette området langs den 736 km lange finsk-norske grensen har svært lave koronatall.

I Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms er de totale anmeldte koronatilfeller per 100.000 kun på 48. Det samme tallet for Lappland i Finland er 73. For Finland som helhet er tallet 142 og for Norge 190. (Beregnet fra tall hos Folkehelseinstituttet i Norge og Terveyden ja hyvinvoinnin laitos/Institutet för hälsa och välfärd i Finland).

Lange avstander til markeder er en av utfordringene for næringslivet i nord. Regjeringens mål med tiltakssonen er å beholde kompetent arbeidskraft, skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. Skattelette er ett av tiltakene i tiltakssonen som omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord).

Handel- og næringslivsvirksomhet i nord mellom Finland og Norge er svært viktig for befolkningen i grenseområdene.