Meänkieli, kvensk, og finsk språk – i dag
«Virkeligheten» finner man i matematikken til meänkieli, kvensk, og finsk
Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola i Kvensk Finsk Riksforbund opplever at mange synes å være i en benektelsesfase når det gjelder situasjonen til det vakre språket i Sverige og Norge.
Kvensk Finsk Riksforbund deltok på Troms og Finnmark fylkeskommunens strategimøte 26. november 2020 for kvener og norskfinner. I referatet fra møtet til Ruijan Kaiku blir vi latterliggjort.
Man kan gjerne satse på kvensk, forkaste finsk i Norge, og overtale hele verden til å bli enig med sitt syn. Men det løser ikke utfordringene som språket har. Tiltakene som er iverksatt de siste 20 årene har ikke fungert.
Folk bør respektere de som ønsker å lære seg språket, finsk eller kvensk. Følelsene for de som ønsker kvensk er like sterke for de som ønsker seg finsk.
De grunnleggende utfordringene:
- Vi må få flere elever
- Vi må få flere lærere
- Vi må støtte skoleelevene som tar undervisning, kvensk eller finsk.
Det finnes mange andre utfordringer i tillegg til disse.
Dagens situasjon
For 20 år siden var det over 1000 elever som hadde finsk på skolene i gigantfylket. I dag er det under 500 elever som tar språket, over 400 av disse tar finsk, og under 50 tar kvensk. Vi kan ikke tvinge de som tar finsk til å ta kvensk. Forsøker man det er risikoen stor for at vi mister disse elevene. De titalls elever som tar språket på videregående skole tar stort sett finsk. Å ha språket på videregående er den beste forutsetning for å ta lærerstudiet.
Allerede for 20 år siden hadde man i realiteten et altfor lavt elevtall for å kunne skape et bærekraftig undervisningsopplegg i Norge. Vi bør minst ha 2000 elever for å kunne produsere egne kvenske/finske lærere, fordi kun en liten brøkdel av de som lærer et språk blir lærer i språket. Selv i samisk, som har rundt 2400 elever, er det problemer med å skaffe lærerkrefter, en stor andel av disse har i tillegg samisk som første språk. De er flinke i språket, verdensmestere.
Ingen skal så langt ha begynt lærerstudier for kvensk. Finsk blir ikke tilbudt i Norge. Finsk skal fases ut. De som er ansvarlige for dette har i realiteten gjort sjansen enda mindre for å revitalisere noe som helst. Hvis alle plutselig begynte å ta kvensk på skolen, vil det ta 18 år før de første kan bli kvensklærere. Odd Gaare har skjønt det som skjer, og vi må berømme fylkeskommunen for å sette han opp som innleder.
Vi er i en ond sirkel, Catch 22. For å få flere kvenske elever så må man ha flere kvenske lærere. Å få flere kvenske lærere er vanskelig fordi det er så få kvenske elever.
I dag har stort sett de fleste som jobber med språket en eller annen finsk bakgrunn. I uoverskuelig fremtid må man rekruttere finsk språkkompetanse. Det er faktisk ikke større forskjell mellom finsk og kvensk enn at finsktalende med få justeringer kan undervise i kvensk.
Nå er det mange som mener at vi kan opprette et nordisk samarbeid med svenskene siden «det går så bra» med meänkieli. Kunnskapsminister Guri Melby er feilaktig informert om denne muligheten. Det er sikkert ditto de i Sverige som sier at det kvenske går så det suser i Norge.
Virkelighet
Med et antall språkbrukere som anslås å kunne ligge så høyt som 70 000 – anslagene varierer sterkt – var det også underlig å se Bjørnar Seppola melde til møtet at meänkieli «i virkeligheten» er i ferd med å forsvinne også i Sverige. Nå er det jo naturligvis slik at et utstrakt samarbeid mellom kvensk og meänkieli i stor grad vil bypasse behovet for riksfinsk som «stillas» for kvensk (Gaare brukte ordet stillas idet han la fram sin idé om å la elever lære finsk med kvensk i en overgangsfase på to-tre generasjoner), men at dette skal være vanskelig gjennomførbart fordi også meänkieli er i ferd med å bli borte, var likevel rart å høre.
En graf som viser hvor mange elever som tar finsk og meänkieli i Sverige.
En graf som viser hvor mange elever som tar samlet finsk og kvensk i Norge. I Norge har man ikke offentliggjort tallene hver for seg.
«Virkelighet 1»
Forvaltningsområdet for meänkieli i Sverige består av fem kommuner. Disse kommunene har per i dag ca. 62 000 innbyggere. En god del av Ruijan Kaikus meänkieli-språklige må derfor bo i andre deler av Sverige.
«Virkelighet 2»
Bengt Pohjanen gjorde to små undersøkelser på hjemplassen til Charlotte Kalla, Täräntö. I en skoleklasse rundt 1965 med 30 elever kunne alle meänkieli/finsk. 20 år senere var det kun to elever som kunne meänkieli/finsk.
«Virkelighet 3»
Totalt i Sverige skoleåret 2001/02, plugget (leste) 687 skoleelever meänkieli. I 2019/20 var antallet elever dalt til 169. Tallene for meänkieli har gått jevnt nedover.
I samme tidsintervall har skoleelever som tar finsk steget fra 4469 til 4833. Tallene for finsk vært nede i 3033 (2007/08).
På gymnaset i Sverige skoleåret 2018/19 plugget 123 elever finsk, mens fem elever tok meänkieli.
Tallene sier at meänkieli forsvinner i Sverige. Det positive er at på grunn av situasjonen med finsk er prognosene bedre for meänkieli enn kvensk.
«Virkelighet 4»
I Sverige er finsk, meänkieli og samisk likestilt, der klassifiserer ikke myndighetene verken mennesker eller språk i forskjellige verdier. Det er mest sannsynlig ikke slik at noen føler seg presset til å velge det ene over det andre. Med andre ord, det er ikke slik at de som tar finsk egentlig har lyst til å ta meänkieli. De som tar finsk tilhører helst sverigefinnene som bor langt sør for Norrbotten. Det er blant disse det er størst sjanse for å rekruttere lærere som kan bli flinke lærere i meänkieli.
I Norge har for mange kvenforkjempere motarbeidet eller usynliggjort skolebarna som ønsker finsk. Dermed mister man mulighetene for at disse kan bli flinke kvensklærere. (det er denne splitt og hersk effekten kvener og norskfinner blir utsatt for, når norske myndigheter behandler folk ulikt).
«Den forferdelige utenkelige løsningen»
Vi er i en ond sirkel, Catch 22. For å få flere kvenske elever så må man ha flere kvenske lærere. Å få flere kvenske lærere er vanskelig fordi det er så få kvenske elever.
Et stillas av kvensk og meänkieli må byttes ut med en grunnmur av kvensk og finsk. Finsk er grunnmuren til meänkieli. Finsk og kvensk må likestilles på alle plan. For det kvenske språket i Norge er det den eneste reelle muligheten.
Finland er også en del av Norden. Finsk er ikke «problemet», det er løsningen, om man innser det eller «ikke».
En liten fotnote-storm med etterdønninger
Det virker som om Ruijan Kaiku er i en slags benektelsesfase der de tror at å øke forvaltningsområdene for meänkieli med svensktalende er viktigere enn antall elever som tar undervisning i meänkieli. Ruijan Kaiku legger til informasjon i et debattinnlegg for å konstruere en situasjon der Kvensk Finsk Riksforbund skal komme med beklagelse.
Ruijan Kaiku sendte oss denne infame eposten 11. desember:
Det manipulerte debattinnlegget i Ruijan Kaiku. Originalinnlegget er den som står over.
Vi har fått reaksjoner fra ulike hold på noe Kvensk Finsk Riksforbund* har skrevet og fått publisert i Ruijan Kaiku, og jeg velger å følge oppfordringen om å sjekke saken nærmere. Håper derfor dere kan gi en kommentar knyttet til faktisiteten i følgende uttalelse fra dere (i siste leserinnlegg), sitat:
«Virkelighet 1»
Forvaltningsområdet for meänkieli i Sverige består av fem kommuner. Disse kommunene har per i dag ca. 62 000 innbyggere. En god del av Ruijan Kaikus meänkieli-språklige må derfor bo i andre deler av Sverige.” sitat slutt.
Kommentar til at forvaltningsområdet for meänkieli i følge annen kilde (se lenke under) består av 9 kommuner med samlet rundt 1,2 millioner innbyggere?
…hvorledes så betydelige feil kan oppstå i materialet dere legger til grunn for det våre lesere oppfatter som en kraftig understreket virkelighetsbeskrivelse fra deres side
I kommentaren anser vi det som naturlig at dere berører hvor vidt dere tok feil eller ei, hvor vidt dere beklager feilen eller ei, samt hvorledes så betydelige feil kan oppstå i materialet dere legger til grunn for det våre lesere oppfatter som en kraftig understreket virkelighetsbeskrivelse fra deres side.** Vi er her selvsagt ute etter spesifikke svar rettet mot spørsmålet, og håper det også framgår hvilke(n) person(er) som svarer. Her er den aktuelle lenka, fra den svenske regjeringen:
https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2019/10/umea-ny-forvaltningskommun-for-meankieli/
Våre kommentarer til innholdet i e-posten:
* Siden Ruijan Kaiku har lagt til informasjon i vårt innlegg så er det feil at Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet innlegget. Det er uhørt at en redaksjon legger til informasjon i ett innsendt debattinnlegg.
** VI HAR ABSOLUTT INGENTING Å BEKLAGE! Det er antallet språkbrukere og antallet skoleelever som tar undervisning i språket som er viktig for virkelighetsbeskrivelsen for språkets situasjonen. Utvidelsen med Stockholm har ikke økt antallet meänkieli-skoleelever, tvertimot, elevtallene har sunket! Det hjelper heller ikke meänkieli å utvide forvaltningsområde med resten av Sverige. En økning med 8,8 millioner svensktalende svensker medfører i seg selv ikke flere språkbrukere. Den “feilen” Ruijan Kaiku vil at vi skal beklage er irrelevant i forhold til språkets reelle situasjon. På tross av at vi påpeker og dokumenterer at det er mer relevant å bruke de opprinnelige meänkieli-områdene så blir dette ignorert.
At Ruijan Kaiku ikke er interessert å jobbe seriøst med å ta på alvor den prekære situasjonen meänkieli befinner seg er mildt sagt merkelig. Det virker som om Ruijan Kaiku vil skåne sine lesere fra sannheten. Ruijan Kaiku bør komme med en beklagelse til sine lesere for å rosemale virkeligheten. Vi vil aldri kunne løse noen problemer ved å benekte virkeligheten. Ønsker ikke Ruijan Kaiku en fremtid for meänkieli og kvensk?
Ruijan Kaiku hevder at vi bør beklage “virkelighetssituasjonen” for meänkieli
Her er vårt svar på den infame eposten fra Ruijan Kaiku:
Ja, vi har ikke ført opp dagens korrekte antall forvaltningskommuner for meänkieli.
Vi har ført opp de opprinnelige meänkieliområdene. Tallene i «virkelighet 1» er representativ for illustrasjonen, og bruke andre tall ville være feil. Å utvide forvaltningsområdet til 1,2 millioner med stort sett svensktalende har ikke hatt positivt effekt på det som er den viktigste tallet. På tross av utvidelsene har skoleelevtallet sunket fra 687 i 2001/02 til 169 i 2019/20!
Det Ruijan Kaiku burde vært mer opptatt av er; Hvem har gitt statsråden feil informasjon?
Det står i debattinnlegget vårt i Ruijan Kaiku at vi føler oss dårlig behandlet. Det er feil, det har vi verken skrevet, sagt eller følt. Vi observerer det og tolker det nøytralt.
Rune Bjerkli
NB! Vi har mye til felles med Sverige men det betyr ikke at alt er likt. Det er flere viktige forhold i Sverige som ikke er omhandlet her.
