Meänkieli, kvensk, og finsk språk – i dag

«Virkeligheten» finner man i matematikken til meänkieli, kvensk, og finsk

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola i Kvensk Finsk Riksforbund opplever at mange synes å være i en benektelsesfase når det gjelder situasjonen til det vakre språket i Sverige og Norge.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund deltok på Troms og Finnmark fylkeskommunens strategimøte 26. november 2020 for kvener og norskfinner. I referatet fra møtet til Ruijan Kaiku blir vi latterliggjort.

Man kan gjerne satse på kvensk, forkaste finsk i Norge, og overtale hele verden til å bli enig med sitt syn. Men det løser ikke utfordringene som språket har. Tiltakene som er iverksatt de siste 20 årene har ikke fungert.

Folk bør respektere de som ønsker å lære seg språket, finsk eller kvensk. Følelsene for de som ønsker kvensk er like sterke for de som ønsker seg finsk.

De grunnleggende utfordringene:

  1. Vi må få flere elever
  2. Vi må få flere lærere
  3. Vi må støtte skoleelevene som tar undervisning, kvensk eller finsk.

Det finnes mange andre utfordringer i tillegg til disse.

Dagens situasjon

For 20 år siden var det over 1000 elever som hadde finsk på skolene i gigantfylket. I dag er det under 500 elever som tar språket, over 400 av disse tar finsk, og under 50 tar kvensk. Vi kan ikke tvinge de som tar finsk til å ta kvensk. Forsøker man det er risikoen stor for at vi mister disse elevene. De titalls elever som tar språket på videregående skole tar stort sett finsk. Å ha språket på videregående er den beste forutsetning for å ta lærerstudiet.

Allerede for 20 år siden hadde man i realiteten et altfor lavt elevtall for å kunne skape et bærekraftig undervisningsopplegg i Norge. Vi bør minst ha 2000 elever for å kunne produsere egne kvenske/finske lærere, fordi kun en liten brøkdel av de som lærer et språk blir lærer i språket. Selv i samisk, som har rundt 2400 elever, er det problemer med å skaffe lærerkrefter, en stor andel av disse har i tillegg samisk som første språk. De er flinke i språket, verdensmestere.

Ingen skal så langt ha begynt lærerstudier for kvensk. Finsk blir ikke tilbudt i Norge. Finsk skal fases ut. De som er ansvarlige for dette har i realiteten gjort sjansen enda mindre for å revitalisere noe som helst. Hvis alle plutselig begynte å ta kvensk på skolen, vil det ta 18 år før de første kan bli kvensklærere. Odd Gaare har skjønt det som skjer, og vi må berømme fylkeskommunen for å sette han opp som innleder.

Vi er i en ond sirkel, Catch 22. For å få flere kvenske elever så må man ha flere kvenske lærere. Å få flere kvenske lærere er vanskelig fordi det er så få kvenske elever.

I dag har stort sett de fleste som jobber med språket en eller annen finsk bakgrunn. I uoverskuelig fremtid må man rekruttere finsk språkkompetanse. Det er faktisk ikke større forskjell mellom finsk og kvensk enn at finsktalende med få justeringer kan undervise i kvensk.

Nå er det mange som mener at vi kan opprette et nordisk samarbeid med svenskene siden «det går så bra» med meänkieli. Kunnskapsminister Guri Melby er feilaktig informert om denne muligheten. Det er sikkert ditto de i Sverige som sier at det kvenske går så det suser i Norge.

Virkelighet

Ruijan Kaiku latterliggjorde Kvensk Finsk Riksforbund for sine uttalelser om meänkieli på denne måten:

Med et antall språkbrukere som anslås å kunne ligge så høyt som 70 000 – anslagene varierer sterkt – var det også underlig å se Bjørnar Seppola melde til møtet at meänkieli «i virkeligheten» er i ferd med å forsvinne også i Sverige. Nå er det jo naturligvis slik at et utstrakt samarbeid mellom kvensk og meänkieli i stor grad vil bypasse behovet for riksfinsk som «stillas» for kvensk (Gaare brukte ordet stillas idet han la fram sin idé om å la elever lære finsk med kvensk i en overgangsfase på to-tre generasjoner), men at dette skal være vanskelig gjennomførbart fordi også meänkieli er i ferd med å bli borte, var likevel rart å høre.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En graf som viser hvor mange elever som tar finsk og meänkieli i Sverige.

Telemarksforsknings rapport om KMD

En graf som viser hvor mange elever som tar samlet finsk og kvensk i Norge. I Norge har man ikke offentliggjort tallene hver for seg.

 «Virkelighet 1»

Forvaltningsområdet for meänkieli i Sverige består av fem kommuner. Disse kommunene har per i dag ca. 62 000 innbyggere. En god del av Ruijan Kaikus meänkieli-språklige må derfor bo i andre deler av Sverige.

«Virkelighet 2»

Bengt Pohjanen gjorde to små undersøkelser på hjemplassen til Charlotte Kalla, Täräntö. I en skoleklasse rundt 1965 med 30 elever kunne alle meänkieli/finsk. 20 år senere var det kun to elever som kunne meänkieli/finsk.

«Virkelighet 3»

Totalt i Sverige skoleåret 2001/02, plugget (leste) 687 skoleelever meänkieli. I 2019/20 var antallet elever dalt til 169. Tallene for meänkieli har gått jevnt nedover.

I samme tidsintervall har skoleelever som tar finsk steget fra 4469 til 4833. Tallene for finsk vært nede i 3033 (2007/08).

På gymnaset i Sverige skoleåret 2018/19 plugget 123 elever finsk, mens fem elever tok meänkieli.

Tallene sier at meänkieli forsvinner i Sverige. Det positive er at på grunn av situasjonen med finsk er prognosene bedre for meänkieli enn kvensk.

«Virkelighet 4»

I Sverige er finsk, meänkieli og samisk likestilt, der klassifiserer ikke myndighetene verken mennesker eller språk i forskjellige verdier. Det er mest sannsynlig ikke slik at noen føler seg presset til å velge det ene over det andre. Med andre ord, det er ikke slik at de som tar finsk egentlig har lyst til å ta meänkieli. De som tar finsk tilhører helst sverigefinnene som bor langt sør for Norrbotten. Det er blant disse det er størst sjanse for å rekruttere lærere som kan bli flinke lærere i meänkieli.

I Norge har for mange kvenforkjempere motarbeidet eller usynliggjort skolebarna som ønsker finsk. Dermed mister man mulighetene for at disse kan bli flinke kvensklærere. (det er denne splitt og hersk effekten kvener og norskfinner blir utsatt for, når norske myndigheter behandler folk ulikt).

«Den forferdelige utenkelige løsningen»

Vi er i en ond sirkel, Catch 22. For å få flere kvenske elever så må man ha flere kvenske lærere. Å få flere kvenske lærere er vanskelig fordi det er så få kvenske elever.

Et stillas av kvensk og meänkieli må byttes ut med en grunnmur av kvensk og finsk. Finsk er grunnmuren til meänkieli. Finsk og kvensk må likestilles på alle plan. For det kvenske språket i Norge er det den eneste reelle muligheten.

Finland er også en del av Norden. Finsk er ikke «problemet», det er løsningen, om man innser det eller «ikke».

En liten fotnote-storm med etterdønninger
Telemarksforsknings rapport om KMD

Det virker som om Ruijan Kaiku er i en slags benektelsesfase der de tror at å øke forvaltningsområdene for meänkieli med svensktalende er viktigere enn antall elever som tar undervisning i meänkieli. Ruijan Kaiku legger til informasjon i et debattinnlegg for å konstruere en situasjon der Kvensk Finsk Riksforbund skal komme med beklagelse.

Ruijan Kaiku sendte oss denne infame eposten 11. desember:

Det manipulerte debattinnlegget i Ruijan Kaiku. Originalinnlegget er den som står over.

Vi har fått reaksjoner fra ulike hold på noe Kvensk Finsk Riksforbund* har skrevet og fått publisert i Ruijan Kaiku, og jeg velger å følge oppfordringen om å sjekke saken nærmere. Håper derfor dere kan gi en kommentar knyttet til faktisiteten i følgende uttalelse fra dere (i siste leserinnlegg), sitat:

«Virkelighet 1»

Forvaltningsområdet for meänkieli i Sverige består av fem kommuner. Disse kommunene har per i dag ca. 62 000 innbyggere. En god del av Ruijan Kaikus meänkieli-språklige må derfor bo i andre deler av Sverige.” sitat slutt.

Kommentar til at forvaltningsområdet for meänkieli i følge annen kilde (se lenke under) består av 9 kommuner med samlet rundt 1,2 millioner innbyggere?

…hvorledes så betydelige feil kan oppstå i materialet dere legger til grunn for det våre lesere oppfatter som en kraftig understreket virkelighetsbeskrivelse fra deres side

I kommentaren anser vi det som naturlig at dere berører hvor vidt dere tok feil eller ei, hvor vidt dere beklager feilen eller ei, samt hvorledes så betydelige feil kan oppstå i materialet dere legger til grunn for det våre lesere oppfatter som en kraftig understreket virkelighetsbeskrivelse fra deres side.** Vi er her selvsagt ute etter spesifikke svar rettet mot spørsmålet, og håper det også framgår hvilke(n) person(er) som svarer. Her er den aktuelle lenka, fra den svenske regjeringen:

https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2019/10/umea-ny-forvaltningskommun-for-meankieli/

Våre kommentarer til innholdet i e-posten:

* Siden Ruijan Kaiku har lagt til informasjon i vårt innlegg så er det feil at Kvensk Finsk Riksforbund har skrevet innlegget. Det er uhørt at en redaksjon legger til informasjon i ett innsendt debattinnlegg.

** VI HAR ABSOLUTT INGENTING Å BEKLAGE! Det er antallet språkbrukere og antallet skoleelever som tar undervisning i språket som er viktig for virkelighetsbeskrivelsen for språkets situasjonen. Utvidelsen med Stockholm har ikke økt antallet meänkieli-skoleelever, tvertimot, elevtallene har sunket! Det hjelper heller ikke meänkieli å utvide forvaltningsområde med resten av Sverige. En økning med 8,8 millioner svensktalende svensker medfører i seg selv ikke flere språkbrukere. Den “feilen” Ruijan Kaiku vil at vi skal beklage er irrelevant i forhold til språkets reelle situasjon. På tross av at vi påpeker og dokumenterer at det er mer relevant å bruke de opprinnelige meänkieli-områdene så blir dette ignorert.

At Ruijan Kaiku ikke er interessert å jobbe seriøst med å ta på alvor den prekære situasjonen meänkieli befinner seg er mildt sagt merkelig.  Det virker som om Ruijan Kaiku vil skåne sine lesere fra sannheten. Ruijan Kaiku bør komme med en beklagelse til sine lesere for å rosemale virkeligheten. Vi vil aldri kunne løse noen problemer ved å benekte virkeligheten. Ønsker ikke Ruijan Kaiku en fremtid for meänkieli og kvensk?

Ruijan Kaiku hevder at vi bør beklage “virkelighetssituasjonen” for meänkieli

Her er vårt svar på den infame eposten fra Ruijan Kaiku:

Ja, vi har ikke ført opp dagens korrekte antall forvaltningskommuner for meänkieli.

Vi har ført opp de opprinnelige meänkieliområdene. Tallene i «virkelighet 1» er representativ for illustrasjonen, og bruke andre tall ville være feil. Å utvide forvaltningsområdet til 1,2 millioner med stort sett svensktalende har ikke hatt positivt effekt på det som er den viktigste tallet. På tross av utvidelsene har skoleelevtallet sunket fra 687 i 2001/02 til 169 i 2019/20!

Det Ruijan Kaiku burde vært mer opptatt av er; Hvem har gitt statsråden feil informasjon?

Det står i debattinnlegget vårt i Ruijan Kaiku at vi føler oss dårlig behandlet. Det er feil, det har vi verken skrevet, sagt eller følt. Vi observerer det og tolker det nøytralt.

Rune Bjerkli

NB! Vi har mye til felles med Sverige men det betyr ikke at alt er likt. Det er flere viktige forhold i Sverige som  ikke er omhandlet her.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-12-21T19:09:48+01:00desember 8th, 2020|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Den kulturelle og språklige kompetanse må tilbake.

Kvener og norskfinner må få tilbake sin kulturelle og språklige kompetanse.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Generalsekretær Rune Bjerkli og styreleder Bjørnar Seppola (innfelt) i Kvensk Finsk Riksforbund har i møte med Dagfinn Høybråten i Sannhets- og forsoningskommisjonen fremstilt et konkret krav til forsoningsprosess, fått gehør for at forskjellsbehandlingen staten gjør mellom kvener/norskfinner og samer skal med i kommisjonsarbeidet, samt informert kommisjonen om andre viktige saker.

Del denne på:

I et møte med kommisjonsleder Dagfinn Høybråten i Sannhets- og forsoningskommisjonen har Kvensk Finsk Riksforbund krevd at en forsoningsprosess mellom kvener/norskfinner og samfunnet skal ha som målsetting at folkegruppen får tilbake sin språklige og kulturelle kompetanse. Slik at folk igjen blir i stand til å kommunisere på språket og leve ut sin kultur.

Riksforbundet poengterte at kommisjonen ikke bare må jobbe med å avdekke fornorskingstiltak helt frem til i dag, men at kommisjonen skal være klar over at det paradoksalt nok, også i dag legges politiske planer som ytterligere vil fornorske kvener og norskfinner inn i fremtiden. Konkret kan vi nevne at det finske språket ikke er tatt med i forslaget til ny språklov på lik linje med kvensk. Dette på tross av at begge språkene er oppført i opplæringsloven og begge språkene er i bruk blant kvener og norskfinner i Norge. Norskfinner og kvener i nord har rett til undervisning i både kvensk og finsk i grunnskolen.

Myndighetene gjennomfører nye forskjellsbehandlende tiltak

De aller fleste elevene velger finsk. Mange som ønsker å lære seg finsk føler seg presset til å velge kvensk når myndighetene gjennomfører nye forskjellsbehandlende tiltak. De velger derfor ingen av delene. Det totale antallet elever synker dramatisk år for år. Nå er det under 500 grunnskoleelever som tar undervisning i språket. Grunnen til frafallet er også dårlig organisering der elevene tas ut av andre populære fag for å få opplæring.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Sekretariatet i Sannhets- og forsoningskommisjonen ved Inger Elin Utsi, Cathrine Baglo, Liss-Ellen Ramstad (leder) og Anna-Kaisa Räisänen. Nettstedet til kommisjonen er uit.no/kommisjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har fått diskriminering inn i mandatet til kommisjonen

Riksforbundet fikk i møtet gehør for at den voldsomme diskrimineringen som myndighetene gjør mellom kvener/norskfinner og samer ligger i mandatet til kommisjonen å kartlegge. Den institusjonelle diskrimineringen gir seg blant annet utslag i kommisjonens arbeid med å innhente informasjon. Staten brukes minst 10 ganger mer ressurser på samene enn på kvener, norskfinner og skogfinner. Dette gir en skjevhet i informasjonsinnsamlingen som kommisjon gjør. Riksforbundet frykter at dette i seg selv kan være et hinder for at forskjellsbehandlingen ikke blir sentrale momenter i konklusjonene til kommisjonen.

Kvensk Finsk Riksforbund har også krevd at de positive tiltakene norske myndigheter har innført for samene siden andre verdenskrig også tas med når status skal gjøres opp. Vi tenker da på samisk høgskole, samisk læreplan, sameradio og – TV og så videre. Ingen av disse tilbudene finnes for norskfinner og kvener.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-10-30T16:03:49+01:00oktober 30th, 2020|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

FN-dagen 24. oktober

FN-konvensjoner som står over annen norsk lovgivning.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Forente nasjoner ble dannet 24. oktober 1945. Andre verdenskrig synliggjorde behovet for forebyggende fredsarbeid. I årene som fulgte ble det derfor laget flere regler som skulle bidra til mer fred mellom folk i verden. Sentralt i folkeretten er menneskerettighetskonvensjoner.

Forente nasjoner har laget noen konvensjoner som alle verdens myndigheter skal prøve å etterfølge. I hvilken grad nasjonalstatene skal etterleve disse er opp til den enkelte stat. Norge har ratifisert en rekke konvensjoner som FN har etablert, gjort en avtale med verdenssamfunnet om å følge disse. Mange av disse konvensjonene er lovene som Kvensk Finsk Riksforbund bruker i arbeidet for å bedre forholdene til det kvenske og finske i Norge.

Flere av disse konvensjonene er blitt en del av norsk lov. Disse konvensjonene står i tillegg over annen norsk lovgivning. Ved konflikt så skal altså FN konvensjonene være viktigere enn annen norsk lovgivning.

For kvener og norskfinner er det flere artikler og punkt blant disse som er interessante. Vi finner for eksempel den folkerettslige definisjonen på «folk», at vi har rett til å lære eget språk, leve ut vår identitet, og flere andre. Nedenfor er en liten oversikt.

Menneskerettsloven i norsk lov som blant annet består av FN-konvensjoner

(Utdrag fra menneskerettsloven)

§ 1.Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
§ 2.Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge (utdrag):

2.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
3.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter med følgende
4.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter (inkludert to tilleggsprotokoller)
5.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll

§ 3.Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

Her følger noen konkrete konvensjoner og artikler:


FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Art 1
1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
2. Alle folk kan for å fremme sine egne formål fritt råde over sine naturrikdommer og – forekomster, dog uten å tilsidesette forpliktelser som følger av internasjonalt økonomisk samarbeid, basert på prinsippet om gjensidig nytte, og folkerettens regler. Ikke i noe tilfelle må et folk bli berøvet sitt eget eksistensgrunnlag.
3. Konvensjonspartene, heri innbefattet de stater som har ansvaret for administreringen av ikke-selvstyrte områder og tilsynsområder, skal arbeide for virkeliggjørelsen av folkenes selvbestemmelsesrett, og skal respektere denne rett i overensstemmelse med bestemmelsene i De Forente Nasjoners Pakt.

Art 13

1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til utdannelse. De er enige om at utdannelsen skal ta sikte på den fulle utvikling av mennesket; karakter og forståelsen av dets verdighet, og skal styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. De er videre enige om at utdannelse skal gjøre det mulig for alle å delta på en nyttig måte i et fritt samfunn, fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og alle rasegrupper, etniske og religiøse grupper samt fremme De Forente Nasjoners arbeid for bevarelse av freden.

Det utgjør en stor juridisk forskjell å være et folk eller en (folke)gruppe.


FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Art 26.
Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

Art 27.
I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Det er ikke lov med forskjellsbehandling og å bruke et språk vil i praksis si at man har rett til undervisning i/på sitt språk (hvor skal barn ellers kunne bruke sitt minoritetsspråk)


FNs konvensjon om barnets rettigheter

Art 1.
I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.

Art 2.
1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.

Art 8.
1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet.

Art 29.
1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,
b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,
c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,
d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,
e) å fremme respekten for det naturlige miljø.
2. Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal fortolkes slik at det gripes inn i personers og organisasjoners frihet til å opprette og lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning av at prinsippene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, og at den undervisningen som blir gitt i slike institusjoner er i samsvar med de minimumskrav vedkommende stat eventuelt har fastsatt.

Art 30.
I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-10-24T21:57:25+02:00oktober 24th, 2020|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Det viktigste punktet i statsbudsjettet for det kvenskfinske øker

På søk etter lyspunkt i statsbudsjettet for 2021

Telemarksforsknings rapport om KMD

I 2020 økte bevilgningene til samiske formål mer enn den totale bevilgningen til andre nasjonale minoritetene samlet. I 2021 gjentar dette seg. Av en bevilgning på over en milliard kroner øremerkes omtrent 95 % til samiske tiltak og 5 % på de øvrige nasjonale minoriteter.

Kvensk Finsk Riksforbund har gått igjennom Statsbudsjettet med et positivt utgangspunkt.

I et fellesmøte høsten 2019 poengterte fellesorganisasjonen Nasjonale minoriteter i Norge og Kvensk Finsk Riksforbund ved Rune Bjerkli den økende forskjellsbehandlingen og den hinsidige diskrimineringen av skogfinner, jøder, tater/romanifolk, kvener/norskfinner/sjøfinner og romfolk/sigøynere kontra samene. Statssekretæren Anne Karin Olli uttrykte da utrolig nok en bekymring for samiske budsjettskuffelser, og antydet at hennes departement (KMD/SAMI) ikke kunne gjøre noe særlig for verken det kvenskfinske eller de øvrige folkegruppene med lang fartstid i Norge.

Posten til media (Ruijan-Kaiku) står på stedet hvil. Satsingen på kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur øker noen ubetydelige hundre tusen kroner.

Noen er Født fri mens andre er Født død

Posten til kvenske, norskfinske og andre finske interesseorganisasjonsarbeid er justert på millimeteren. I 2017 ringte Abid Raja, som i dag er kulturminister, Shabana Rehman og oppfordret henne til å stifte Født fri. Frem til 2020 fikk Født fri nærmere seks millioner kroner hvert år, det er mer enn alle interesseorganisasjonene til skogfinner, jøder, tater/romanifolk, kvener/norskfinner og romfolk/sigøynere fikk og fremdeles får samlet per år.

Kunnskapsbasert budsjettering

Det er et lyspunkt i statsbudsjettet, og det finner vi i kunnskapsdepartementet. Her finner vi en markant satsing på opplæring i kvensk og finsk i skolen. De med kvenskfinske røtter har nemlig rett til å få opplæring i sitt minoritetsspråk, de kan derfor velge mellom kvensk eller finsk som andrespråk på skolene i Troms og Finnmark. Det er denne posten som er den viktigste av alt. Kunnskapsdepartementet synes å basere sine avgjørelser på kunnskap.

Kvensk Finsk Riksforbund håper at flere departement benytter seg av det samme i fremtiden, kunnskap.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

NB! I den norske skolen gis det tillatelse til en begrenset opplæring i kvensk og finsk i skolen, men heller ikke her er det gitt adgang til opplæring språket. Kun opplæring i kvensk eller finsk er tillat og opplæringen får ikke overskride 3 timer pr uke. Denne begrensningen er i strid med folkeretten.

Kvensk Finsk Riksforbund håper dette blir rettet opp ved neste budsjett.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-10-12T10:43:12+02:00oktober 8th, 2020|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Kvensk Finsk Studentnettverk ser dagens lys

De unge anbefaler Stortinget å inkludere finsk i språkloven.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Mathias Sebastian Bergmo viderefører lange familietradisjoner for det kvenskfinske i den nye ungdomsorganisasjonen Kvensk Finsk Studentnettverk.

Kveeni Suomi Opiskelijaverkosto/Kvensk Finsk Studentnettverk er ungdomsorganisasjonen til Kveeni Suomi Liitto/Kvensk Finsk Riksforbund. Studentnettverket skal jobbe med å tilrettelegge for mer samkvem mellom kvensk-, tornedalsfinsk- og finsktalende elever og studenter. Flere aktiviteter er i tillegg på gang, blant annet skal det lages en film av styremedlem Andreas Syrstad Collins. For øyeblikket er kampen for å få finsk inn i språkloven en viktig politisk sak.

Mathias Sebastian Bergmo fra Nordreisa er leder i den nye ungdomsorganisasjonen til Kveeni Suomi Liitto (Kvensk Finsk Riksforbund). Kveeni Suomi Opiskelijaverkosto (Kvensk Finsk Studentnettverk) ble stiftet i august i år. Med seg i styret har Bergmo fått med seg Andreas Syrstad Collins og Katrine Hasselberg.

Bergmo følger i store kvenske fotspor. Både oldefar Håkon og tippoldefar Peder var «verdensberømte» finsktalende reisaværinger. Mathias Bergmo har hatt finsk på skolen i Nordreisa i alle år. Han er opptatt av språksaken og tar nå finsk på Nord Troms videregående skole.

Da Bergmo gikk på barneskolen var de seks elever, på ungdomsskolen var de tre, han er nå den eneste i klassetrinnet som tar faget. Jeg har noen kompiser som tar yrkesfag, men de har ikke anledning til å videreføre finskundervisningen fra grunnskolen, sier han. Han synes det er uheldig at elevene som ikke har hatt finsk på grunnskolen også kan ta finsk eller kvensk som andrespråk på videregående. Da ville kanskje flere kunne velge finsk eller kvensk på videregående skole.

Det hadde vært bedre med lærere som kan språket enn lærere med alle papirene i orden

Vi var flest i klassen da Asveig Hasselberg (styremedlem og mentor i lokalforeningen Raisin kveeni-suomi seura) var lærer på barneskolen. Etter at hun sluttet har vi av og til hatt lærere som ikke kan mer finsk enn elevene. Det har vært mye utskifting av lærere. Det er vanskelig å få lærere som kan språket godt og som i tillegg har god lærerutdanning. Det hadde vært bedre med lærere som kan språket enn lærere med alle papirene i orden. Bergmo skulle gjerne tatt kvensk i noen år, men innser at det er enda vanskeligere å få tak i kvenske lærere enn finske lærere.

Når vi har så små klasser så blir det veldig intenst for de få i klassen. Det er mye bedre med flere i klassen, fordi språket er krevende. Det er en av grunnene til at jeg reagerer på at finsk ikke skal være i språkloven. Noen elever tar finsk fordi enten faren eller moren er finsk eller finsktalende. Hvis ikke språkloven inkluderer finsk så kan de som etter hvert har de beste forutsetningene for å ta finsk eller kvensk på skolen bli borte. Det blir virkelig stusselig i klassene hvis de med finsktalende foreldre blir borte.

Jeg har også venner som velger samisk på videregående. De som tar samisk kan også velge andre fremmedspråk som for eksempel tysk. Det får ikke vi anledning til. En grunn for at flere elever tar samisk er fordi de får noen tusenlapper for det, noe vi som tar finsk ikke får. Jeg tror de får tusenlappene fra Sametinget og at de fra Kåfjord får noen ekstra fra kommunen sin i tillegg.

Bergmo har mangfoldige interesser. Han har vært politisk engasjert i Unge Høyre, jobber litt i tillegg til skolen, og driver også med hundekjøring. Han har deltatt to ganger på Finnmarksløpet i juniorklassen og planen er inkluderer litt hundekjøring også i den nye landsdekkende kvensk finske ungdomsorganisasjonen. Hundekjøring er definitivt en kvensk greie. Bergmo står bak hundene i over 4000 km på en normal sesong. Det blir av og til timelange økter på svært kalde dager.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Styremedlem Andreas Syrstad Collins er student i Oslo. Han jobber også med et filmprosjekt “Mie olen kvääni.”

Studentnettverket skal jobbe med å tilrettelegge for mer samkvem mellom kvensk-, tornedalsfinsk- og finsktalende elever og studenter. Bergmo håper han kan dra på den finsk-ugriske verdenskongressen i Estland til sommeren. Andreas Collins som for tiden studerer i Oslo har allerede laget en instagramkonto for ungdom og de som har vært ungdom. Collins jobber også med et lite filmprosjekt som heter «Mie olen kvääni».

Bergmo har allerede deltatt på møte i Kvensk råd og håper å få til et møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i løpet av oktober. Bergmo håper at kvensk og norskfinsk ungdom mellom 15 og 35 år fra hele landet og spesielt i hjemkommunen Nordreisa og Nord-Troms viser sin interesse for den nye ungdomsorganisasjonen. Det er bare å ta kontakt, oppfordrer Bergmo.

Epost: nuori(a)kvenfinn.no SMS: 989 94 158. Innmeldingsskjema

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-10-07T01:49:20+02:00oktober 5th, 2020|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Hyvä Kveeni Suomi Festivaali!

Kveeni Suomi Festivaali et arnested for kvenskfinsk kultur

Telemarksforsknings rapport om KMD

Tallari med konsert direkte på stream fra folkemusikkens mekka, Kaustinen, Finland. Ellers på festivalen ble det verdenspremiere på kvensk teater (på det vakre språket), allsang, flere fremførelser av kvenskfinsk og annen folkemusikk.

Kveeni Suomi Festivaali kan avsløre minst en grenseløs ringvirkning for kvenskfinsk folkemusikk. I 2020 ble programmet annerledes på grunn av koronasituasjonen. Det ble verdenspremiere på kvenskfinsk teater; direkte konsert fra folkemusikkens mekka, Kaustinen; allsang; flere fremførelser av kvenskfinsk og annen folkemusikk.

Beddari Nilsen og allsang

I flere har vi arangert kvensk/finsk musikktreff der Trygve Beddari har vært en av de mange artistene. Sammen med Anne Margaret Nilsen var Beddari og Nilsen sentral i årets arrangement.

De fremførte flere låter på lørdagsformiddagen. Etter lunsj ble det allsang med publikum der Beddari Nilsen sto for musikken. Både ønskelåter og sanger fra riksforbundets og Skibotn kven og finneforenings sanghefte ble sunget. «Metsäkukkia», «Miljoona ruusua», «Emma», «Suhmuran santra» og Väliaikainen» er et knippe av låtene som runget inne på Kafe ruija.

Beddari Nilsen fremførte låter og ledet allsang:

  • Beddari Nilsen
  • Grenseløs allsang
Telemarksforsknings rapport om KMD

Roald Hjalmarsen fyrte også opp trekkspillet sitt. Med sitt trekkspill førte han oss ut på Lyngenfjorden med varm sommerluft i seilene. Han gjennomførte en musikalsk reise fra nord og sør, øst og vest og fikk også fruen Marit på scenen for å synge på en av låtene.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Tallari (Arto Järvelä, Katri Haukilahti, ja Sampo Korva)

Direktesending fra Kaustinen med Tallari

På nettlink fra Finland fikk vi en direkte overføring av levende bilde og lyd med folkemusikkgruppen Tallari. Katri Haukilahti (fiolin, vokal, harmonium), Arto Järvelä (fiolin, mandolin vokal), Sampo Korva (harmonium, melodeons, gitar, vokal) fremførte disse låtene:

  1. Antti Huntuksen sottiisit
  2. Salonkivalssi
  3. Taitaa tulla
  4. Vuoma-Pertin jenkka
  5. Vuoma-Pertin leikkisä polokka
  6. Tule illalla
  7. Per Dahlin Oskarin valssi
  8. Frank Hietalan polskasikermä
  9. 5:den enkeliska ja Hippatahti
  10. Laulu, olut ja viina
  11. Rakkaus on aarre
  12. Markkinamarssi

Tallari er yrkesmusikere fra Finland og er tilknyttet det sterke folkemusikkmiljøet i Kaustinen, omtrent to timer sør for Oulu. Kaustinen er tilholdsstedet for både folkemusikkinstitutt og den årlige Kaustinen folkemusikkfestivalen som er en av de største i hele Norden.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Ivar Beddari

Teater på det vakre språket

På kvelden ble det verdenspremiere på teaterstykket «Anna kveenin puhua» av og med Ivar Beddari på det vakre språket. Beddari er en del av en ny generasjon med sofistikerte skuespillere. Gjennom han fikk vi høre kvenen snakke med ungdommelig energi og voksen innlevelse. Beddari har som mange andre som har lært seg språket tilbrakt studietid i Finland. Her er et lite utsnitt av hendelsene i forestillingen:

1486. Jani Alalahti bosetter seg i nord for å fiske laks.
1843. John Rice Crowe har startet “Alten Copper Works” uttaler seg om kvenene som gode arbeidsfolk. De utgjør 500 av de 900 arbeiderne hans i kobbergruva i Alta – (senere Kåfjord Kobberverk).
1902. Jordsalgsloven kommer, “Kvenklausulen”, man må ha norsk etternavn og benytte norsk i daglig bruk for å få lån.
1929. Eivind Berggrav overtar Hålogaland Bispestol og prøver å nekte den finske kirke å sende bibler til Norge.

Å få til et teaterstykke på det vakre språket har vært et prosjekt som riksforbundet har jobbet med i flere år.

Jeg har hørt den kvenske/finske historien på norsk flere ganger, å få høre den på finsk ga en ny opplevelse (onkel Trygve Beddari)

Å få sin historie på «sitt tidligere» språk viser at man bare får med bruddstykker av sin historie og kultur når man i varierende grad behersker kvensk eller finsk. Man blir utenfor deler av sin kultur og identitet når språket halter.

Ethvert språk har i seg iboende kontekster, kunnskap, referansegrunnlag og tankesett som er vanskelig å oversette fra et språk til et annet. Språket er limet i kulturen, det er saltet i maten, og kaffen i melka.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Sentrale personer i arrangementet: Leif Bjørnar Pedersen Seppola, Trygve Beddari, Anne Margaret Nilsen, Ivar Beddari, Bjørnar Seppola, Elin Brandvoll

Konkrete grenseløse ringvirkninger

Festivalen ble avsluttet på Brennfjell camping med uformell jamming der Beddari Nilsen og Erik Lambela trakterte instrumentene.

Folkemusikkarrangementene til riksforbundet har skapt noen av de ringvirkningene som vi har jobbet for. Trygve Beddari sier at han og Anne Margaret bidro med underholdning i forbindelse med Øvre Pasvik nasjonalparks 50-årsjubileum i august i år. Ved treriksrøysa Norge-Finland-Russland spilte de sammen med flere andre folkemusikere både fra Finland og Russland. Musikere som Beddari Nilsen har blitt kjent med på kvenskfinsk musikktreff i Skibotn opp gjennom årene.

Vi håper at samarbeidet riksforbundet nå har opprettet med Kaustinen kan bidra til at folkemusikken blir mer populær og at flere vil bli utøvere av denne viktige kulturarven. Folkemusikken er grenseløs, spesielt i nord.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-09-21T18:53:31+02:00september 21st, 2020|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Språkrådet støtter det svenske språket i Finland

Å støtte kvensk/finsk i Norge er viktigere enn å støtte svensk i Finland

Telemarksforsknings rapport om KMD

Helsinki på finsk/kvensk er bedre enn Helsingfors på svensk. Kvensk Finsk Riksforbund har sendt brev til Språkrådet med krav om at man støtter det kvenske og finske språket i Norge i stedet for å støtte det svenske språket i Finland. 

Språkrådet er mer bekymret for det svenske språket i Finland enn det finske/kvenske språket i Norge. Det finske og kvenske språket har lange tradisjoner i Norge. Det nordiske felleskapet og internasjonale forpliktelser fordrer bruk av finsk/kvensk i Norge. Ferske tall fra Google stadfester at norske medier bruker det finske stedsnavnet i stedet for den svenske der begge variantene er i bruk i Finland. Vi krever at Språkrådet støtter finsk/kvensk språk i Norge i stedet for svensk språk i Finland.

I over tusen år har østersjøfinske språk vært brukt i store deler av Norge. Østersjøfinske språk er finsk, kvensk, meän kieli, karelsk med flere. På det norske fastlandet gjelder dette bortimot en fjerdedel av landet, nærmere bestemt Troms og Finnmark, skogfinske områder og finnemarker. Språket hadde og har derfor en tradisjonell plass i det norske samfunn. Dessverre, så blir språket mindre og mindre brukt i dagligtale. Norske myndigheter har ansvar for denne utviklingen. Språkrådet er en del av norsk forvaltning.

Vi ser positivt på at finske stedsnavn i Finland og andre finsktalende områder blir brukt av media. Dette bidrar til å styrke språket blant kvener, norskfinner, sjøfinner og skogfinner i Norge og til å øke kunnskapen om den kvenske og finske kulturen blant folk flest. Den nære tilknytningen til Finland og andre finsktalende områder og land er en svært viktig del av dette.  Tilknytningen til språket i Finland og andre finsktalende områder var og er en svært viktig del av den gamle kvenskefinske kulturen i Norge.

Det er god norsk allmenn samfunnsånd å respektere alle kulturer og språk. Derfor bør for eksempel Helsinki brukes i stedet for Helsingfors, Oulu i stedet for Uleåborg, og Turku i stedet for Åbo.

Dette er i tråd med de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått for sine nasjonale folkegrupper både gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske regional- og minoritetsspråkpakten.

Norden anses som en foregangsregion når det gjelder språksaker. Nordisk språkfellesskap kjennetegnes av borgernes streben etter å forstå og respektere hverandres morsmål. Det finnes i tillegg en politisk vilje til å bevare det nordiske språkfellesskapet. Alle Nordens samfunnsbærende språk bør være godt synlig i det offentlige liv.

Det er nok mest på grunn av det nordiske fellesskapet at norske nettsider i stor grad bruker de finske navnene på finske byer som også har svenske navn. Vi har gjort en fersk undersøkelse på Google, som viser følgende:

Helsinki                367.000 treff
Helsingfors         130.000 treff

Oulu                        73.100 treff
Uleåborg                 8.800 treff

Turku                     64.200 treff
Åbo                        42.400 treff

Men, Språkrådet anbefaler at man bruker den svenske formen og ikke den finske formen på byer i Finland med både svensk og finsk variant. Begrunnelsen er å redde det svenske språket i Finland!

På nettsiden til Språkrådet kan man lese denne anbefalingen.

Det svenske språket i Finland støttes gjennom et altomfattende samkvem mellom Sverige og Finland.

Det er viktig at det svenske språket i Finland støttes, men det er uakseptabelt at Språkrådet gjør dette på bekostning av kvensk og finsk i Norge. I Finland er svensk offisielt språk i tillegg til finsk, landet er offisielt og i praksis to-språklig. Mener Språkrådet at det samfunnsbærende svenske språket i Finland er viktigere å ta vare på enn det finske/kvenske språket i Norge? Det kvenske/finske språket i Norge er mye mer presset enn det svenske språket i Finland.

For å bygge opp under en videre vitalisering av det finske og kvenske språket i Norge i tråd med folkeretten så bør Språkrådet anbefale at man bruker finske stedsnavn for finske byer. Finske stedsnavn i Finland brukes både på finsk og kvensk i Norge. Finsk er det mest utbredte språket blant grunnskoleelever i den kvenske/norskfinske/sjøfinske folkegruppen i Norge. Av rundt 475 elever i grunnskolen tar 450 elever finsk og 25 elever tar kvensk i Troms og Finnmark. Der har elevene en rett til å lære seg dette vakre nordiske språket i henhold til Opplæringsloven § 2-7.

Kvensk Finsk Riksforbund krever at Språkrådet oppdaterer sine anbefalinger til å anbefale bruk av finske stedsnavn som et ledd i å støtte språket og kulturen til kvener/norskfinner/sjøfinner i Norge.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-09-11T08:30:36+02:00september 11th, 2020|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Samarbeidet med Udir og Leidar bak kulissene

Samarbeidet med Udir og Leidar bak kulissene

Udir og Leidar lager film om opplrøingsretten til kvensk eller finsk

Informasjonsfilm om retten til opplæring i kvensk eller finsk ble til i et samarbeid mellom forvaltning og befolkning. Kvensk Finsk Riksforbund er meget fornøyd med Utdanningsdirektoratet og Leidar og håper arbeidsmetoden blir brukt oftere. Folk flest har svært lite kunnskap om det kvenske/norskfinske/sjøfinske og derfor blir konstruktiv samarbeid spesielt fruktbart i prosjekter som dette.

I løpet av sommeren har de siste brikkene falt på plass i filmen Opplæring i kvensk eller finsk. En film som har som mål å få flere til å ta kvensk og finsk på skolen i Troms og Finnmark. Samarbeidet mellom direktoratet, produsent, og Kvensk Finsk Riksforbund og andre kvenske/norskfinske organisasjoner var givende, fruktbar og til gjentakelse. Det er sjeldent at forvaltningen lytter direkte på innspill fra interesseorganisasjoner, og ikke minst, bruker den.

Vi fikk seint på våren 2020 forespørsel fra produksjonsselskapet Leidar til Utdanningsdirektoratet på dette prosjektet om å komme med innspill til en animasjonsvideo som skal brukes til å informere foreldre og barn i Troms og Finnmark om retten til kvensk eller finsk undervisning i grunnskolen.

Vinteren 2020 hadde riksforbundet allerede laget en egen filmsnutt som tok opp temaet:

Telemarksforsknings rapport om KMD

Leidar laget etter hvert en uferdig prøvefilm som vi også fikk anledning til å kommentere og gi forslag på forbedringer.

Etter å ha gått igjennom filmen og tenkt rundt prosjektet sendte vi tilbakemeldinger som de ønsket. Det var både innspill på kvalitetssikring, hvordan man treffer målgruppen og bidrar til å få flere elever. Riksforbundet utvidet dette til å få flere lærere.

Forelska i læreren

Læreren blir først presentert som grå og nølende. I den situasjonen vi er nå, det er for eksempel en stor utfordring å få tak i lærere i faget, så bør læreren presenteres som selvsikker. Vi ville gjerne ha en ung lærer (“forelska i læreren” type) da dette også vil være en film som kan bidra til at unge studenter velger å bli finsk-/kvensklærer.

Våre undersøkelser viser at ca. 450 av 475 elever tar finsk på skolen som andrespråk, mens det kun er 25 elever som tar kvensk. Det er svært viktig at det ikke fokuseres kun på kvenske ord fordi dette kan bidra til at de som ikke blir oppmuntret til å ta finsk ikke vil ta noen av fagene. Antallet skoleelever de siste 16 årene har sunket fra over 1000 til under 500. I praksis er det finsk som holder liv i det kvenske og finske språket på skolene i Troms og Finnmark (jfr. Opplæringsloven § 2-7). Vi ønsket derfor at læreren brukte et ordforråd som er likt på kvensk og finsk.

  • Utdanningsdirektoratet og Leidar
  • Utdanningsdirektoratet og Leidar

På instagrambildet ville vi gjerne ha finske og kvenske ord

  • Utdanningsdirektoratet og Leidar
  • Utdanningsdirektoratet og Leidar

Flere fremtidsmuligheter for ungdom som kan det vakre språket

Når det gjelder yrker så har Finland mange industrier som Norge ikke har. Blant annet produseres snøskutere i Rovaniemi. Hvis det er en ting unge gutter i Troms og Finnmark er interesserte i så er det snøskutere. En illustrasjon med snøskuter i bakgrunn som illustrerer jobbmuligheter også utenfor de jobbene som mer er knyttet til det rent språkmessige vil være svært viktig. Finsk og kvensk har i alle år vært brukt for å kommunisere når man har bygd hus, dratt på fiske, gjort håndarbeid, og jobbet i smier.

Et språk holdes i levende når man bruker det og snøskuterindustrien er et eksempel der man kan være mellommenn for finsk industri og det norske markedet.

  • Utdanningsdirektoratet og Leidar
  • Utdanningsdirektoratet og Leidar

Gode prosesser er spesielt nyttig når man håndterer tema som er lite kjent

Kvensk Finsk Riksforbund er meget fornøyd med Utdanningsdirektoratet og Leidar og håper arbeidsmetoden blir brukt oftere. Vi har god dokumentasjon på at folk flest har svært lite kunnskap om det kvenske/norskfinske/sjøfinske og nasjonale minoriteter. Derfor blir konstruktiv samarbeid spesielt fruktbar i slike prosjekter som dette.

PS! Fylkestrafikk bør sjekke eksosanlegget på den kvenskfinske bussen 🙂

Filmen ligger ute på Vimeo og vi anmoder at flest mulig sprer budskapet om opplæringstilbudet i Troms og Finnmark.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2020-09-09T14:34:36+02:00september 9th, 2020|Kategorier: Nyheter|

Lave koronatall i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms bør åpne grensen til Finland

Lave koronatall i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms bør åpne grensen til Finland

Telemarksforsknings rapport om KMD

Liten spredning av Covid-19 viruset i Nord-Troms, Finnmark og Lappland per 100.000 innbygger i midten av august 2020.

Kvensk Finsk Riksforbund vil at den norske regjeringen iverksetter umiddelbare forhandlinger med finske myndigheter angående koronasituasjonen og Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. Dette området langs den 736 km lange finsk-norske grensen har svært lave koronatall.

I Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms er de totale anmeldte koronatilfeller per 100.000 kun på 48. Det samme tallet for Lappland i Finland er 73. For Finland som helhet er tallet 142 og for Norge 190. (Beregnet fra tall hos Folkehelseinstituttet i Norge og Terveyden ja hyvinvoinnin laitos/Institutet för hälsa och välfärd i Finland).

Lange avstander til markeder er en av utfordringene for næringslivet i nord. Regjeringens mål med tiltakssonen er å beholde kompetent arbeidskraft, skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. Skattelette er ett av tiltakene i tiltakssonen som omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord).

Handel- og næringslivsvirksomhet i nord mellom Finland og Norge er svært viktig for befolkningen i grenseområdene.

Del denne på:

Uutiset

Av |2020-08-24T17:33:52+02:00august 24th, 2020|Kategorier: Nyheter|
Gå til toppen