OsloMet skriver «finner» ned og ut av norgeshistorien

OsloMet med fantasihistorie i SNL

Mikkel Berg-Nordlie

Når en aktivist får lov til å skrive norgeshistorie bærer det fort på å avveie. «Mikkel Berg-Nordlie» er sameaktivist og skriver samisk historie på vegne av Oslo Metropolitan University (OsloMet).

Del denne på:

For mange i Norge og resten av Fennoskandia er «finn» en hedersbetegnelse. Vi har for eksempel sverigefinner, norskfinner, kvenfinner, sjøfinner, fjellfinner, og skogfinner. Men de som betrakter seg som samer i dag skal etter OsloMet sitt syn se på begrepet «finn» som noe nedsettende. Man har sluttet å bruke fjellfinner etc. fordi det er en foreldet betegnelse på samer.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Man kan ikke fjerne finnebegrepet, men sannelig prøver OsloMet

Av Rune Bjerkli

I OsloMet sin verden eksisterer det ikke -finner fordi samene har forlatt begrepet.  Videre så hevder man at finnebegrepet tilhører samene. Her er det noe som mangler. At fjellfinner i seg selv må ha vært noe nedsettende er typisk woke, og noe som aktivister aktivt bruker som diskriminerende. Noe Mikkel Berg-Nordlie og OsloMet kan skrive om historie utfra et aksjonists og politisk perspektiv.

Avkledd som fantasiforsker

Det er mulig å mene at fjellfinner har opplevd noe ubehagelig assosiert med begrepet fjellfinn. På lik linje som alle andre kan ha opplevd negative ting under sine benevnelser. I vår familie snakket vi om fjellfinnan som kom ned fra fjellet til et stykke etter andre verdenskrig. I den første natten, og flere ved behov, fikk de husly hos oss frem til de fikk i gang sin egen bopel for sommeren. I en periode etter dette var det lappan som kom «hjem» fra fjellet. Og til slutt, rundt 1970/1980, begynte man å bruke samer.

I vår familie var det aldri snakk om å bruke en betegnelse for å være nedsettende. Jeg har vanskelig for å tro at dette ikke var tilfelle for de fleste. Langs kysten og der det var aktuelt, var det stor glede når man igjen fikk møte sine venner (og slekt) fra vidda.  Man fikk høre den triste nyheten om den som hadde gått bort, og gleden ved å se nye verdensborgere.

OsloMet er i ferd med å fjerne denne gleden med sin woke og perspektivløse historieskriving.

Store norske leksikon har to ukorrekte versjoner om finner – nr. 1

https://snl.no/finner

(KFR Kommentar) – FINNER ER EN BETEGNELSE PÅ FINSKTALENDE MENNESKER. HVOR LANGT TILBAKE I TID MAN HAR BRUKT ET FINSK ELLER ET ANNET FINSK-UGRISK SPRÅK KAN MAN IKKE SI MED SIKKERHET.

OsloMet sin versjon om finner omhandler samer – nr. 2

https://snl.no/finner_-_samer

Her er noen smakebiter:

Finner er en foreldet betegnelse på samer, som tidligere ble brukt av ikke-samer. I dag oppfattes betegnelsen som nedsettende.

(KFR Kommentar) – DETTE ER FEIL. BETEGNELSEN ER OGSÅ BRUKT PÅ FINSKTALENDE FOLK.

Opprinnelse og betydning

«Finn» og liknende betegnelser på samer er av svært gammel dato. Ordet antas å være av norrøn opprinnelse, og kan ha betydningen vandrer, sporfinner eller jeger.

(KFR Kommentar) – DETTE KAN LIKE GODT HA VÆRT FOLK MED FINSK BAKGRUNN. BETEGNELSEN ER KNYTTET TIL LEVESETT.

Fenni og phinnoi – hvem var de?

De aller første forfatterne som brukte finn-begrepet om et folk i nord var historikeren Publius C. Tacitus (år 98) og geografen Klaudios Ptolemaios (100-tallet) som skrev om henholdsvis fenni og phinnoi. Det er imidlertid uklart om de mente kun samer eller om de sikta til ei større gruppe av folkeslag som kan ha innebefatta samene.

(KFR Kommentar) – DET ER EN STOR SJANSE FOR AT DET KAN VÆRE SNAKK OM STØRRE GRUPPE FOLKESLAG. UANSETT SÅ ER DET MEST SANNSYNLIG SNAKK OM FOLK LENGRE SYD. DET KAN VÆRE FOLK SOM HAR HOLDT TIL SÅ LANGT SØR SOM ALPENE.

Tacitus nevner imidlertid at blant «fenni» deltar både kvinner og menn i jakt og deler byttet, noe som også senere beskrivelser av jernalderens samer fremhever.

(KFR Kommentar) – DETTE MÅ MAN TA MED EN KLYPE SALT. MAN KAN IKKE SI AT TACITUS SINE «FENNI» ER SAMER OG AT DET BARE VAR BLANT SAMER AT KJERRINGA OG GUBBEN GJORDE TING SAMMEN, OG HVOR ER KILDENE TIL DISSE JERNALDERBESKRIVELSENE?

Scritiphini – skiløpende samer

Norrøne folkeslag assosierte samer tett med kunsten å gå på ski. I de norrøne edene trygðamál og griðamál heter det at fred skal råde så lenge falken flyr, furua vokser og samene går på ski.

(KFR Kommentar) – DET ER IKKE BARE SAMER SOM KAN STÅ PÅ SKI. DET BLE IKKE SKREVET «SAMER» I NORRØNE EDER. BRUKEN AV BEGREPET «SAMER» HAR SKUTT FART DE SISTE 50 ÅR.

«Finn» erstattes av «same»

I norske og danske offentlige papirer ble både ordene finner, lapper og samer brukt. På grunn av storsamfunnets tiltakende rasisme mot samefolket fikk de norskspråklige navnene på samene etter hvert negative konnotasjoner.

(KFR Kommentar) – DE FLESTE FINSKE FOLKEGRUPPENE HAR BEHOLDT ORDENE FINN, PÅ TROSS AV STERKERE ASSIMILERING AV FOR EKSEMPEL SKOGFINNER OG KVENER/FINNER. MAN KAN IKKE BASTANT ANTYDE EN RASISME MOT SAMEFOLKET. NOEN AV VÅRE ELDSTE LOVER BESKYTTER ALLMUENS (INKLUDERT: SAMER, FINNER, KVENER) RETTIGHETER.

Dessuten hadde ordet «finner» den ulempen at det skapte forveksling mellom det samiske urfolket og den finske befolkningen som hadde innvandret til de norske nordområdene (nå mest kjent som kvener).

(KFR Kommentar) – JA NETTOPP!

BEGREPET «FINN» BLE OGSÅ BRUKT PÅ ANDRE ENN SAMER, OG DE ER IKKE INVANDRERE TIL DE NORSKE NORDOMRÅDENE. MANGE HAR VANDRET PÅ NORDKALOTTEN NESTEN PÅ SAMME VISET SOM SAMER. FOR EKSEMPEL Å VÆRE MED PÅ SESONGFISKE.

MANGE HAR VÆRT SÅ LENGE AT DE ER LIKE MYE OG LIKE LITE URFOLK SOM SAMER. DE FØRSTE FASTE BOSETNINGENE I SAMENES HOVEDSTAD KARASJOK VAR KVENER.

OG HVA MED SAMER OG FINNER I DE NORSKE SØROMRÅDENE?

Annet

Med rot i den tidligere, nøytrale, bruken av ordet «finn» har det blitt skapt flere norske personnavn.

«Finn» forekommer også som del av etternavn og stedsnavn. I siste tilfelle henviser forekomsten av ordet ‘finn’ ofte til at stedet har hatt eller har samisk tilstedeværelse.

(KFR Kommentar) – DET ER EN STERK ANTYDNING AT BEGREPET «FINN» IKKE VAR SÅ NEGATIVT LIKEVEL.

Det mest kjente eksempelet på bruk av «finn» i stedsnavn er Finnmark, som nedstammer fra det norrøne begrepet Finnmǫrk – «samisk egn» eller «samisk land». I norrøn tid dekket Finnmǫrk langt større deler av Norden enn dagens Finnmark.

(KFR Kommentar) – VI HAR SOM KJENT FINNEMARKER I SØR PÅ GRENSEN MELLOM NORGE OG SVERIGE, OG DET VI I DAG KALLER FINLAND. HVORFOR FINNMORK KUN KAN VÆRE SAMEMARK KAN MAN STILLE SPØRSMÅLSTEGN VED.

SPESIELT TATT I BETRAKTNING AT MAN I ARTIKKELEN HAR DEFINERT OPPRINNELSEN FOR «FINN» SOM NORRØNT OG EN FORM FOR LEVESETT, JEGER OG VANDRER ETC., SOM IKKE NØDVENDIGVIS ER KNYTTET OPP MOT VERKEN SPRÅK ELLER ETNISITET.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SLUTTKOMMENTAR FRA KVENSK FINSK RIKSFORBUND

Begrepet «Finner» er definitivt ikke bare brukt for det vi i dag betrakter som samer. Begrepet finn og finner har vært brukt på minst to grupper. Her forsøker OsloMet å skrive de finsktalende ut av historien. Og tre en «samisk» assosiasjon med ordet «finn» over på alle andre finner.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora
Skuffelsen

Av |2024-04-23T12:21:19+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Nyheter|Stikkord: , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 4

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 4.

OUTOJA SANOJA – Osa 4

  1. Otrinki, norj. Ottring. 8-airoinen Jäämeren vene.
  2. Outa, lap. vuövte – metsä
  3. Outaherra – metsänvartija.
  4. Outariekko – metsäriekko, metsikana.
  5. Pahta, lap. pahte – jyrkkä korkea kallioseinä
  6. Pakkasrusta – pakkasusva.
  7. Pakkisilli – pieni sillilaji.
  8. Palas, lap. paalkes – polku.
  9. Pallas – iso Jäämeren kampela, Hippoglossus vulgaris.
  10. Paltsaraja – vanha karvaton peski.
  11. Pankko – pankki.
  12. Parseeli – puku
  13. Parttio – pieni joukko, esim. poroja.
  14. Peesi, norj. specie daler – seteliraha, 5 orttia 1. 4 kruunua.
  15. Peili – pieni ryyppykuppi, 1/3 hallia.
  16. Pelleriini – Pellerins margarin.
  17. Perunalainen – bergeinläinen.
  18. Pirri – hyljelaji, Phoca vitulina, Ph. annellata, Ph. foetida. .
  19. Pirrilakki – piippalakki.
  20. Ponnikka – flynderi (Jyykeä).
  21. Pounu, lap. bovdna – iso jänkämätäs.
  22. Puura – aitta.
  23. Pytnoosi, norj. bottlenose – nokkavalas, Hyperoodon diodon.
  24. Päkki, norj. späk – pintarasva, kuu.
  25. Päkätä – irroittaa päkki nahasta.
  26. Päällispuuro – kermaan keitetty puuro.
  27. Raajia – raataa, raivata.
  28. Raakhalsi, norj. draghals – lisäköli.
  29. Raamoa, lap. ramedet – kerskua, kiitellä itseään.
  30. Raito, lap. raido – useampia poroja ahkioineen t. ilman valjatettu jonoon.
  31. Riekki, norj. rakved – virran mukana ajelehtiva risukko t. juurinen, oksikas
  32. puukasa.
  33. Rito, lap. riddo – tunturien lumi – t. kivivyöry.
  34. Riuku – neiti, rouva, ei lapinpukuinen.
  35. Rokuska – niinimatto.
  36. Rossa, tuulenrossa – äkkinäinen tuulenpuuska.
  37. Rouata – värjätä verkkoja t. nuottaa.
  38. Rouot, lap. rouhko – vällyt.
  39. Rukattaa, lap. ruohtet – kiiruhtaa, laukata.
  40. Rukka – peski.
  41. Ruto, lap. rotto – tiheä lehtimetsä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-23T12:15:36+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Kampanjejournalismen til NRK

Gravejournalister har i over et år jobbet mot KFR

Saami woke

Bjørnar Seppola intervjues av NRK Sápmi i forbindelse med en større gravesak NRK har brukt over et år på å gå makta i sømmene. Her et opptak som ble gjort for omtrent et halvt år siden.

Del denne på:

For litt over to år siden begynte NRK en sak mot Kvensk Finsk Riksforbund i forbindelse med en foredragsturné vi hadde i Innlandet og Trøndelag. I samarbeid med sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) diktet NRK opp saker man kunne politianmelde. Nå har de jobbet i et år med å følge opp med å lage nye vinklede saker mot Kvensk Finsk Riksforbund, uten å rydde opp i sine tidligere ugjerninger.

Vi reagerer sterkt på denne hensynsløse adferden til NRK. De bruker kanoner mot spurver. De har ikke kommet med noe form for beklagelse for de falske politianmeldelsene, ikke engang en notis om henleggelsene. NRKs samiske avdeling går utenfor sitt fagfelt for å skade en annen nasjonal minoritet. En annen minoritet med langt mindre ressurser enn dem selv. På tross av den sterke interessen for det kvenske/finske tar de ikke inn pressemeldinger som de burde tatt inn når de tilsynelatende er så opptatt av sine urfolksnaboer i nord.

Samene har lenge jobbet direkte mot kvenske/finsk interesser.

NRK ser på Kvensk Finsk Riksforbund som en fare for det samiske. I våre intervjuer med journalistene legger vi merke til at de forsøker å gjøre store saker av det andre ville se på som normale og med lite nyhetsverdi. Det som vi betrakter som store saker sporer de helt av på, da skjønner de ingenting. Disse sakene er uinteressante for NRK.

NRK benytter seg av svake kilder mot oss.

Når vi dokumenterer og påpeker at samisk interessearbeid har 100 ganger større budsjett enn kvener/norskfinner så er holdningen til NRK at vi er mot det samiske. Dette er en woke. Dette er et eksempel på den enorme forskjellsbehandlingen norske myndigheter påfører minoritetene kvener/norskfinner og samer. Diskrimineringen er et brudd på menneskerettsloven i Norge. Dette er anliggende til Kvensk Finsk Riksforbund på dette temaet.

Det er ikke vi som NRK burde sette på tiltalebenken, det er den forskjellsbehandlende politikken som bør tiltales.

Vi er overhodet ikke mot det samiske. Dette har vi gjentatte ganger demonstrert. I vår formålsparagraf inkluderer vi også det samiske. På tross av et ikke-eksisterende budsjett for å drive interessearbeid så finner vi også tid og ressurser til dette.

Vår hovedinteresse er det kvenske/finske. Dersom man skal se objektivt på graden av fornorsking av samer kontra kvener/norskfinner/skogfinner så er det ingen tvil at det er kvenene/finnene som er mest fornorsket. Og da mener vi at det grunnleggende er tap av tospråklighet: Finsk/samisk og norsk.

Vi har ingen målsetting om at kvener/norskfinner bare skal bruke finsk. Vi ønsker at kvener/norskfinner skal ha muligheten til å beherske det finske språket på lik linje som det norske. Slik at man kan kommunisere med andre kvener/finner i hele Fennoskandia. Vi skal kunne lese og studere om vår egen historie og kultur med alt det som står om dette på finsk. Vi ønsker å utvikle nye næringslivsmuligheter med vårt andre bein. Veien til Helsinki er like kort som veien til Oslo, når man står i Finnmark og Troms.

Vi håper på sikt at NRK interesser seg for de virkelige sakene og slutter med sin woke-virksomhet.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Skuffelsen
Interreg Aurora

Av |2024-04-23T12:17:18+02:00april 20th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 3

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 3.

OUTOJA SANOJA – Osa 3

  1. Kurppa – eväsreppu.
  2. Kuru, lap. gurra – ahdas tunturirotko
  3. Kuu – rasva, tali.
  4. Kvaksalvari – puoskari.
  5. Laikota – vuokrata.
  6. Lapinvalas – Balaenoptera musculus
  7. Lavdastakka sormus – leveäkantainen renkailla koristeltu lapinsormus.
  8. Lihkukapper – onnenlakki, syntymäkalvo
  9. Lihkusilkki – sama kuin ed.
  10. Linkka – köngäs, vesiputous
  11. Lohta, norj. loft – rakennuksen yläkerta
  12. Lomalainen, esim. kolmil. rakennus 3-huoneinen rakennus.
  13. Lota, norje. lodde – villakuore, Mallotus  villosus.
  14. Loude, lap. loavdda – kotavaate, iso hamppuvaate.
  15. Luokka, lap. luokas – mäkiköyry.
  16. Länsi, norj. lens – tyhjä vedestä (laivasta)
  17. Made, Jäämeren made – Brosmius brosme
  18. Mainikka – mainio.
  19. Mainoa, lap, maidnot – puhua hyvää kiittää ylistvää.
  20. Markka – painonomitta, ½  kolpuntaa, n. 250 g.
  21. Materiäijä, lap. maddaragja – suvun esi-isä.
  22. Matokärpänen – Calliphora vomitoria, C. crythocephala.
  23. Merikissa, aapakatti, norj. havkatt – Chimaera monstrosa.
  24. Moosa, norj. maase – Larus.
  25. Muistelus, lap. muittalus – kertomus, tarina.
  26. Muotkia – vetää vene yli kannaksen t. ohitse kosken.
  27. Murku, lap. murkko – sumu, usva.
  28. Naldu – värttinä.
  29. Nausti, norj. nöst, naust – venehuone.
  30. Neljän killingin drammi – n. peukalonmentävä ryyppykuppi.
  31. Niesta, lap. nieste – ruoka, eväs.
  32. Nilapahta – niljainen kallio.
  33. Nisso, nissu norj. nise – Phocaena communis.
  34. Niva, lap. njavve – kova virtapaikka joessa.
  35. Nokko – kylliksi.
  36. Nulkata, lap. njolkastet – juosta hiljalleen (porosta).
  37. Nuora, lap. nuörre – pitkä kapea salmi.
  38. Nuorukainen – nuori lehmä, hieho.
  39. Nutukkaat – lapinkengät.
  40. Oarja lap. oarje – etelä.
  41. Ortti – hopearaha, 6 killinkiä 1. 24 enkkeliä 1. äyriä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-19T15:57:41+02:00april 19th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Vegard W. Tengelsen – To mediekamper når en kriger takker av

Kampen til Tengelsen – kampen mot Tengelsen

Tengelsen

Vegard W. Tengelsen forberedte seg godt og gjorde en god lekmannsjobb med sin historieforedrag i Innlandet og Trøndelag i februar 2022. NRK kjørte en skitten kampanje mot han og familien med å publisere oppdiktede kriminelle forhold. NRK nevner ikke med en setning hva som eventuelt var feil i Tengelsen sitt foredrag om kvensk/finsk historie i Midt-Norge.

Del denne på:

I over to år har Vegard W. Tengelsen vært et aktivt styremedlem i både forbund og lokalforening. Han går nå ut av sine tillitsverv. Dette har han selv informert oss om i fjor høst.

Kvensk Finsk Riksforbund er kritiske til den etniske politikken som føres av norske myndigheter. Tengelsen er en av få som våger å ventilere frustrasjon over den folkerettsstridige politikken. Han har en provoserende tone som er beskyttet av ytringsfriheten. To kamper er viktige å belyse. Kampen til Tengelsen, og kampen mot Tengelsen.

Kampen til Tengelsen

Et godt budskap kommer ikke frem med så mye grammatiske feil og rotete ordlegging som man finner i facebook-innleggene til Tengelsen. I spann med dårlige kildeopplysninger har innleggene mindre debattverdi. De fremstår mest som repeterende bastant usaklig etnisk støy.

Folk og Kvensk Finsk Riksforbund higer etter gode opplysende og brytende diskusjoner med et språk som utstråler korrekthet og respekt (i alle fall at folk forsøker så godt dem kan).

Debattene er svært viktige for oss. Mange av våre debattdeltakere er utrolig innsiktsfull på våre smale temaer.

Kvensk Finsk Riksforbund har ingen interesse av å trø det kontinuerlige ordgyteriet til Tengelsen (som utstråler ukorrekthet og respektløshet) inn på skjermen til folk. I over et år har han derfor ikke hatt fri tilgang til å debattere på våre facebook-plattformer.

Våre motstandere har misbrukt Tengelsen sine private uttalelser som om de er formelle debattinnlegg på vegne av Kvensk Finsk Riksforbund. Det er kun en gang man kan betrakte hans uttalelser på vegne av Kvensk Finsk Riksforbund. Det var på en turné på Innlandet og Trøndelag vinteren 2022.

Kampen mot Tengelsen

Disse folkemøtene i februar 2022 ble angrepet av aktivister fra Norske Samers Riksforbund (NSR), NRK Sápmi og facebookgruppen «Duođaš Sámecielaheami/Dokumenter samehetsen». NRK har kjørt en kampanje mot oss i over to år på grunn av en forelesingsturné om kvener/finner, samer, og etnisk politikk som inkluderte en forelesing av Tengelsen.

  • NRK nevnte aldri den diskrimineringen norske myndigheter påfører kvener/finner og samer, som generalsekretær Rune Bjerkli la frem på turneen.
  • Man nevnte heller ikke Arne Johan Nilsen sitt foredrag om kvenske/finske og samiske helter på nasjonaldefinerende norske polarekspedisjoner.
  • At melkeprodusenter må legge ned driften fordi tamrein ødelegger beitemulighetene og livsgrunnlaget for geit-bønder på fjellet var ikke verdt noen setninger.
  • NRK nevner ikke en gang hva som eventuelt var feil i Tengelsen forelesing om kvensk/finsk historie i Midt-Norge. Tengelsen forberedte seg godt og gjorde en god lekmannsjobb med historien.

Det går klart frem at det var Tengelsen sine facebook-innlegg før 2022 som var foranledningen til den overivrige aksjonen. Dette er uttrykt både i politiavhør og på facebook av aktivistene.

NRK Sápmi jobbet flere uker i forkant av Sisu-timene i Midt-Norge. Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) kjørte 900 km for å komme til folkemøtene. Planen var dokumentere hetsen og de hatefulle ytringene til Tengelsen. De måtte konstruerte politianmeldelser mot Tengelsen i stedet.

Det er som kjent vanskelig å forevige hendelser som ikke skjer.

Disse ble sporenstreks blåst opp i NRK Sápmi fordi de hadde «nyhetsverdi», på tross av at NRK skal håndtere politisaker med varsomhet. Den mest hinsidige var den falske politianmeldelsen mot kona til Tengelsen. I politiavhør har Sara korrigert nedtegnelsen om at hun slo henne: Kona hadde «hamret» løs på henne.

Man går etter familien, hvis man ikke klarer å ta hovedmålet. NRK stiller ikke et eneste kritisk spørsmål til Sara. En person med makt på Sametinget.

NSR aktivistene streamet hele seansen på Innlandet uten lov fra arrangør, unntatt de angivelige episodene som ble politianmeldt. Det er som kjent vanskelig å forevige hendelser som ikke skjer.

Den samiske hatkampanjen mot kvener/finner

Vi gjorde som arrangør opptak av folkemøtene og kan videreformidle aktivistenes hatefulle ytringer og provoserende oppførsel.

Vi var skuffet over at politiet ikke fulgte opp de falske beskyldningene. Dette var og er en hatkampanje mot kvener/finner. På tross av at hatefulle ytringer og handlinger mot spesielt nasjonale minoriteter skal prioriteres i henhold til Riksadvokatenes rundskriv 1/2021.

Falske episoder om vold og hets som blir lagt ut på statskanalen NRK er et maktovergrep og skaper mer ringakt for kvener/finner enn Tengelsen sine ordgyterier på sosiale medier.

Vår rett til organisasjonsfrihet ødelegges. Målsettingen i den koordinerte hatkampanjen som har pågått i flere år har vært å ødelegge for kvener/finner, våre rettigheter, historie, kultur, språk, og identitet.

Mikkel Berg-Nordlie ved OsloMet og «Dokumenter samehetsen» har vært sentral i denne koordinerte mafialignende operasjonen mot en nasjonal minoritet.

De fiktive politianmeldelser mot Tengelsen er henlagt. Likevel jobber NRK fremdeles to år etter daglig med å fremmedgjøre vårt finske språk. Nå skal de lage reportasjer som inkluderer å gjøre yrkesutdannelsen til Tengelsen som børsemaker om til en trussel mot sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR).

NRK ignorerer henleggelsene. Journalistene i NRK har ikke de samme gode karakterene som fagmannen i Steinkjer.

Kvensk Finsk Riksforbund har ved flere anledninger sendt pressemeldinger til NRK Sápmi om saker som berører urfolksspråk og sannhets- og forsoningskommisjonen. Ingen er tatt inn. NRK er kun opptatt av å lage negative oppslag om KFR.

Vi vet at aksjonene som vi er blitt utsatt for gjennomføres av folk som ikke er representativ for samene. Dessverre har samer med makt til det ikke slått ned på virksomheten. Sametingspresident Silje K. Muotka har dessverre gitt aktivistene støtte blant annet i sosiale medier mot en annen minoritet.

Takk for innsatsen!

Kvensk Finsk Riksforbund vil takke Vegard W. Tengelsen og familien for å ha lagt ned en stor og krevende innsats over flere år. De har eksponert krefter som er langt verre enn hans innlegg på facebook. Vi håper han en dag har tid til å se igjennom innleggene sine før de serveres, slik at flere kan bli interessert i å høre på det han har å si.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Skuffelsen

Av |2024-04-19T11:14:19+02:00april 19th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Sannhets- og forsoningskommisjonen så bort fra sannheten

Tre halve sannheter fra kommisjonen

Kvensk Finsk Riksforbund

Sterkt innspill for finsk språk på Stortinget i går. Fra venstre: Bjørnar Seppola (styreleder Kvensk Finsk Riksforbund), Rune Bjerkli (Generalsekretær KFR), Raija Nakken (styreleder Norsk-finsk forbund), Ivar Dervo (styremedlem Oslo kvensk-finsk forening), og Tobias Eriksen (styreleder Kvensk Finsk Studentnettverk).

Del denne på:

Organisasjonene som jobber på vegne av skogfinner, kvener/norskfinner, og samer var i går på høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Kvensk Finsk Riksforbund er svært misfornøyd med rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

I sitt mandat skulle kommisjonen blant annet se på både finsk og kvensk språk i forhold til fornorskingsprosessene. Rapporten tok ikke konsekvensen av at majoriteten av kvener/norskfinner med rett til finsk eller kvensk i store trekk velger det finske språket. Og at elevtallene synker drastisk for hvert år. At fornorskingen pågår nå.

Når tap av språk var det viktigste resultatet (og målsetting) med fornorskingen, så er gjenvinning av språket det viktigste elementet i en forsoning. Kvensk Finsk Studentnettverk, Kvensk Finsk Riksforbund og Norsk-finsk forbund poengterte at folk ønsker å lære seg finsk og kan vise til at det finske språket er en realitet enn så lenge i Norge. Norske kveners forbund på den andre siden kan kun vise til formaliteten om det kvenske språket som minoritetsspråk, ikke realitetene.

Kommisjonen foreslo ikke tiltak for finsk språk.

Styreleder i Bjørnar Seppola (KFR) sa på høringen i går at situasjonen til kvener/norskfinner kan sammenlignes med norskamerikanerne i USA. Ingen norskamerikanere på amerikanske universiteter prøver å lære seg det norske språket som ble brukt av immigrantene for 100-200 år siden. Man leser og studerer selvfølgelig det norske språket som vi bruker i dag.

Stort kulturminnegap mellom samiske og kvenske/finske rettigheter 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte også spørsmål om myndighetenes handtering av urfolks og minoritetsgruppers rettigheter i Norge i dag.

Det er en 380 års diskriminering.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund er svært kritisk til forskjellsbehandlingen av spesielt kvener/norskfinner og samer. Noe kommisjonen heller ikke tok tak i, på tross av at dette var en del av mandatet. Bjerkli tok eksemplet med automatisk fredning av kulturminner.

Samiske kulturminner kan få automatisk fredning dersom de er eldre enn 1917. Det tilsvarende årstallet for kvener/norskfinner er 1537. Et årstall i forbindelse med reformasjonen. Det er en 380 års diskriminering. I praksis blir det gunstig å klassifisere kulturminner som samisk fordi dette utløser vern og ikke minst midler.

Kommisjonen skrev ned bare den halve sannheten

Kvensk Finsk Riksforbund advarer norske myndigheter mot å bruke historiefortellingen i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som offisiell norsk historiefortelling. Mandatet til kommisjonen var å dokumentere urett. Dette er bare en halvdel av sannheten. Den andre halvdelen er å dokumentere «rett». Norske myndigheter har også gjort veldig mye godt for folk i Norge.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-17T16:34:01+02:00april 17th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 2

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

Vi markerer den finske språkdagen 9. april. På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 2.

OUTOJA SANOJA – Osa 2

  1. Juovattaa, lap. cuövvot seurata jonkun perässä.
  2. Jutaa, lap. johtet kulkea, ajaa.
  3. Jutamiskeino kulkutie.
  4. Juuma – ilmavirta, viima
  5. Juurmuuri, norj, jordmor kätilö
  6. Jäkäläpantio – karjalle varattu jäkäläkasa
  7. Kaara – puukaukalo
  8. Kaja – laudoista alus- ja päällyshirsien sekä nurkkapatsaiden varaan rakennettu kala-aitta.
  9. Kaksi veden väliä – kaksi nousu- ja laskuveden aikaa.
  10. Kalapärrä – kapakala.
  11. Kallokaat – poron kallonahasta ommellut kengät.
  12. Kaltio, lap. kaltu – lähde, hete.
  13. Kammi – turvemaja.
  14. Kehräpää – värttinä.
  15. Keino, lap. gäidno tie.
  16. Keituri, norj. ged. – vuohi.
  17. Kemppi, lap. gämpa – kaunis, soma.
  18. Keripukki norj. skörbug.
  19. kiedgam – lapin kätkyt, komsio.
  20. Kieruna – kiiruna, tuntuririekko.
  21. Kiisa, lap. gisa – lipas, arkkunen.
  22. Kirvata – kirota.
  23. Kiveliö – suuri, asumaton erämaa.
  24. Klapmyysa, norj. klappmyse – kuplahylje, Cystophora cristata.
  25. Kojama – uroslohi.
  26. Kollostaa – valjastaa poroja joko ahkioineen t. ilman peräkkäin toisiinsa kiinni sonnustaen.
  27. Kolo – kolkko, ruma.
  28. Konto – sumu, usva.
  29. Kortsi, lap. gorzze – jylhän tunturikurun äkkijyrkkä louhikkoinen vesiputous.
  30. Koste – suvantopaikka koskessa kiven t. saaren suojassa.
  31. Koutua – kellua veden pinnalla.
  32. Kraakku – näkinkenkä.
  33. Kraakkuvalas – ryhävalas, Megaptera hoops.
  34. Kraampuura – sekatavarakauppa.
  35. Kriili – pieni äyriäislaji, Euphrasia inermis, Thysenoessa neglecta, Th, longicaudata.
  36. Krykja, norj. krykke – kolmivarpainen lokki, Risse tridactyla.
  37. Kulkua – ajelehtia.
  38. Kuorata , lap. guorrot – serurata jälkiä, mennä perässä.
  39. Kurkkio – korkea louhinen vesiputous.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-11T04:30:55+02:00april 9th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Hvem er kvenene?

Hva har endret seg siden 1990?

Kvenene

Bjørnar Seppola skrev en artikkel i Menneske og miljø – Årboka for Nord-Troms i 1990 der han forklarer «Hvem er kvenene?». Den er interessant i dag av flere grunner. Her er artikkelen 34 år etter.

Del denne på:

Artikkelen «Hvem er kvenene?» er bemerkelsesverdig dagsaktuell på tross av at det har gått flere tiår og at kvenene har fått anerkjent status som et eget folk. Blant annet har Den finsk-ugriske verdenskongress anerkjent kvenene som et urfolk. Artikkelen er uredigert.

Skillelinje

Hvem er kvenene?

Av Bjørnar Seppola

Det er mange som har forsøkt seg på å definere folkenavnet kven. Det mest vanlige har vært at man har tatt et historisk utgangspunkt. Kvenene har vært en norsk betegnelse på finskspråklige grupper som streifet omkring på Nordkalotten og som konkurrerte med nordmennene om handel og skattlegging. De er nevnt første gang i Ottars beretning fra 800-tallet. Ottar bodde trolig i Sør-Troms og kvenene opererer nord og øst for Ottars land.

I historiske kilder fra middelalderen treffer vi også på kvenene. De er en finskspråklig folkegruppe som driver jakt, fangst, fiske og handel på Nordkalotten. Fra rundt år 1600 skjer det en omfattende omlegging av næringsstrukturen i det nordlige området. Folk blir bofaste. Dette gjelder også kvenene. De slår seg ned som spredte bureisere og jordbrukere ved de store elvene og sjøene på innlandet og i fjordene på norskekysten. I løpet av 1700- og 1800-tallet skjer det av ulike årsaker flere emigrasjonsbølger av folk fra innlandet ut mot kysten. De spredte kvenske bosetningene fra gammel tid voks på denne tiden opp til hele bygdelag hvor finsk språk og kultur var dominerende.

Det var de historiske kvener. Eller kvensk historie om man vil. Det er imidlertid ikke dette utgangspunkt som er det viktigste for dette arbeid vi har foran oss. Viktigere er kvenene som en del av det norske samfunn. Da den norske staten ble dannet i 1814 oppdaget man fort at det var minst tre folkegrupper i Norge. Eller tre typer nordmenn om man vil. De som snakket norsk, de som snakket samisk og de som snakket finsk. Denne siste gruppen ble registrert i norske folkeregistre og tellinger under benevnelsen kvener. Og her er vi ved kjernen til den kven-definisjonen som er aktuell for oss i dag.

Kvener er nordmenn med finsk etnisitet.

Enkelte vil kanskje hevde at man kan bruke betegnelsen kvener på tornedalinger, de finske på Kolakysten og andre grupper. Det rokker imidlertid ikke ved det faktum at kvenene i Norge ikke er finlendere i utlandet. Det er Norge som er vårt hjemland. Det er dette landet, og dette samfunnet vi vil bygge ut og bo i. Vi har en like sterk historisk rett til det norske samfunnet som norsk og samisktalende nordmenn. Og vi har en klar rett til å være nordmenn og samtidig dyrke finsk språk og kultur. Den norske staten har også plikt til å forvalte felles ressurser slik at vårt språk og vår kultur får sin rettmessige del.

Over fjellene i nord har det alltid flyttet mennesker. I de kvenske samfunnene er derfor en rekke mennesker født på finsk og svensk side av grensen. I finsk miljø i Nord-Sverige og i Finland lever det på samme måte finskspråklige mennesker som er født i Norge. Dette er et fenomen som trolig er like gammelt som befolkningen her oppe.

Noen har ønsket å trekke et skille mellom mennesker som er flyttet hit fra Finland i årene etter krigen og etterkommere av de gamle kvener. Dette er et unødvendig og uhensiktsmessig skille som ikke tjener kvenenes interesser. Det avgjørende må være hvilket samfunn man føler ti1knytning til. Det må derfor legges vekt på egendefinisjon. Samtidig må man være åpen for at mange mennesker føler tilknytning til flere samfunn. Kanskje både norsk, finsk og samisk. Det kvenske er ikke et enten eller, men snarere et både og.

Den kvenske historien i Norge er en ærerik historie. Det er ingen lidelseshistorie. Likevel kan ingen benekte at fornorskingspolitikken har funnet sted. De kulturelle ferdighetene i egen kultur er sterkt svekket blant kvenene. Mange har mistet det finske språket. Andre kan kanskje noen få ord, ei regle, en visestubbe og en melodi. Det kan væte mønstret i matta som bestemor vevde, eller formen på trauet som far laga som knytter til det finske. Eller det kan helt enkelt være vissheten om sin slekt og sin identitet. Likevel er følelsen av tilhørighet til det finske, kvenske der. Etnisitet er mye mer enn språk.

Væremåter, kunst, musikk, interesser og tenkemåter er alle deler av dypere strukturer i mennesket som springer ut fra det etniske. Dessuten er mennesket i stand til å lære. Både språk og mere til når man går inn for det.

Det viktige er at man tar utgangspunkt i det man er, og i det man har, og ikke det man har mistet.

Jeg har ingen tro på at det gamle kvenske miljøet slik det var før krigen, vil gjenoppstå. Tida med seilbåt, hesteskyss, tjærebrenning og isolerte bygdelag hvor alt foregikk på finsk er forbi. Jeg har imidlertid tro på at vi innenfor det moderne norske samfunn skal kunne skape plass for også den finske delen av vår kulturarv.

Menneske og miljø – Årboka for Nord-Troms (1990)

Kvenene
Dokumentti

Del denne på:

Dokumentti
Dokumentti
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-08T20:13:45+02:00april 6th, 2024|Kategorier: Dokument, Nyheter|Stikkord: , , |

Et kvenskfinsk reisebrev med bilder

TARTU, ESTLAND – Et europeisk høydepunkt i 2024

Estonia National Museum

Tartu i Estland er europeisk kulturhovedstad i 2024. Kvensk Finsk Riksforbund har flere ganger vært i byen de siste årene. Her rett utenfor det mektige nasjonalmuseet i Tartu, like før påske. I Estland sier de at Tartu er selve hjernen i Estland (Viro på finsk). Er det noe i det?

Del denne på:

Tartu ligger i den sørlige delen av Estland. Siden det er europeisk kulturhovedstad i 2024, så er man en slags søsterby av Bodø. Selv på noen korte dager rundt vårjevndøgn blir inntrykkene mange. Det blir historie, folklore, litt natur, og til og med plass til et foredrag av en finlender om kvener/finner i Sverige og Norge.

Tips 1: Den 31. mars startet Finnair en flyrute mellom Helsinki og Tartu.

Tartu er et godt stykke unna den nordlige kysten av Kveenimaa. For å komme til Tartu har vi tre alternative mellomstasjoner:

  • Tallinn. Estland
  • Helsinki, Finland
  • Riga, Latvia

Ditt kan man fly regelmessig. Det går ofte buss mellom Tallinn og Tartu. Et annet alternativ er å leie bil. Det er 180 km mellom Tallinn og Tartu. Litt lengre mellom Riga og Tartu.

For oss er Helsinki et godt utgangspunkt for en reise til Tartu. Det går flere ferger hver dag over Finskebukta, mellom Helsinki og Tallinn. Fergeturene er 2 timer.

Tips 2: Vær ute i god tid. Skipet kan kaste loss før oppsatt tid.

Det var is over Finskebukta da vi tok MyStar mellom Helsinki og Tallinn. Dette er et moderne og grønt skip som ble sjøsatt for noen få år siden. Bygd i Finland. Gudmoren er Kersti Kaljulaid som var president i Estland i 2021. Hun er fra Tartu. Om bord kan man shoppe, og spise og drikke på flere forskjellige etablissement. Alt fra litt mer luksuriøse restaurant, via buffet, til Burger King. Du finner flere barer om bord med god utsikt over Finskebukta.

Estland er et lite land (areal og befolkning) med en sterk og jordnær kultur.

Estere er kanskje det folket som er mest opptatt av å være en del av den finsk-ugriske verden. De har gjennom historien vært mellom barken og veden politisk. De har vært en del av Danmark, Sverige, det russiske tsarveldet og Sovjetunionen. Nasjonaldagen 24. februar markerer uavhengighetserklæringen i 1918 som kom etter oktoberrevolusjonen i Russland. Ikke ulikt det som skjedde blant annet i Finland. Man ble igjen dratt inn som en del av Sovjetunionen etter andre verdenskrig, men gjenvant sin uavhengighet tidlig på 1990-tallet etter kommunismens endelikt i Europa.

Tallinn er hode, men hjernen ligger i Tartu

Folk i Estland har derfor et spesielt sterkt forhold til sin kultur og sine østersjøfinske språk. Det har vært avgjørende for nasjonen Estland som selvstendig stat.

Tartu

Det er et ordtak i Estland: Tallinn er hode, men hjernen ligger i Tartu. Det kan være flere grunner for et slikt ordtak. En ting er sikkert, Tartu er en markant universitetsby. Et universitet med et godt renommé over hele Europa.

Tartu er en smeltedigel av det estiske, finske, skandinaviske, baltiske, tyske og russiske. Universitetet i Tartu ble opprettet av svenskekongen Gustav Adolf den store i 1632. Det er dermed det nest eldste i det gamle svenske storriket. Uppsala er det eldste (1472) og Turku/Åbo i Finland det tredje eldste (1640).

Tartu er en by på nesten 100.000 innbyggere og bortimot 20.000 er studenter. En del av byen bærer preg av dette. Rundt det opprinnelige universitetet og bykjernen yrer det for eksempel av cafeer og spisesteder. Studenter som delfinansierer sine studier med å servere god mat. Her serveres italienske pizzaer, kinesiske risretter, amerikanske buffalo wings og annet.

Litteratur og folklore museum

For de som er opptatt av østersjøfinsk kultur er det flere steder som er verdt et besøk. På Estisk litteraturmuseum samler man på tekster og folklore. Her finner man ut at det ikke bare er i Kveenimaa man har «haill».

Man er i Estland også kjent med at fiskelykken øker med en god «kosestund» før man ror på fiske.

«Haltia/haltija» er et begrep i finsk mytologi som betyr ånd, et mytisk overnaturlig vesen, en alv/fe, som brukes både for menn og kvinner (haltiatar/haltijatar). På estisk har vi ordet haldjas.

Litteratur- og folkloresamlingen i gaten Vanemuise 42 i Tartu jobbes det iherdig med å legge ut ord og uttrykk om natur i folkekulturen på en egen nettside.

Her er et eksempel:

Kult vær for fiske av østersild

Når været er kjølig får du mer østersild, når det er varmt får du mindre.

Østersjøsild: Clupea harengus.

Er man en bokorm og opptatt av finsk/estisk folklore kan man bruke noen timer på å finne litterære skatter på egen hånd. Bestill time, møt opp, og bla selv gjennom bøker og kartotek som du kan lukte dunsten av godt gammelt papir. De er i ferd med å digitalisere samlingene, så snart kan man besøke litteraturmuseet fra sitt eget hjem.

Nasjonalmuseet i Estland

Det endeløse monumentale Nasjonalmuseet i Estland har en meget god utstilling som spenner over tusenvis av år. Her finner man kanskje den beste presentasjon og samlende tråd av den finsk-ugriske verden.

På museet finnes en stor sal for arrangement og den brukes titt og ofte til storslagne kulturopplevelser. Her er det også gode forelesinger. Like før jeg skulle begynne hjemreisen fikk jeg med meg en forelesing om kvener i Norge og Sverige. Her fikk vi møte gamle bekjentskaper. Forsommeren bidro vi til et TV-team fra Estland som skulle filme de finsktalende i Tornedalen og ut til Lyngen/Storfjord.

En av journalistene på denne turen kunne fortelle at de fant rester av den materielle kvenske/finske kulturen på svensk side. Dem fant lite på norsk side, fordi det meste ble nedbrent under andre verdenskrig. De hadde blant annet truffet på en eldre dame ute på landet som ble så glad for at noen kom og ville vite mer om hennes kvenske/finske kultur. Vår ungdom er mest interessert i å flytte til byene, hadde hun mismodig fortalt TV-teamet

#Tartu2024

Det er satt i verk et enormt arbeid i forbindelse med statusen som europeisk kulturhovedstad. Gjennom hele året er det satt opp arrangementer. De største er i løpet av sommeren. Dette inkluderer synge- og dansfeiringen som foregår mellom 16 og 22. juni. I løpet av året vil internasjonale artister som Bryan Adams og Sting opptre.

Tips 3: Sjekk nettsidene til tartu2024.ee

Det var litt snø på marka disse dagene midt i mars i Estland. Vi kjørte gjennom mye jordbruksområder med spredte mursteins bygg langs veien. Av og til kunne vi se små hauger av jord lagt igjen av muldvarpene som ser frem mot sommeren. De hadde gravd seg frem der det ikke var verken vann eller særlig bløtt.

Det siste vi gjorde i Estland denne gang og før vi entret MyStar, var å parkere leiebilen på parkeringsplassen utenfor terminalen. Vi måtte ringe utleieselskapet Green motion for å få instrukser på hva vi skulle gjøre med bilnøklene. Vi fikk til svar: La bilen stå ulåst og sett nøklene i siden på bildøra. Dette er Estland.

Her er noen synsinntrykk fra reisen til Tartu

Estonia National Museum

Finnair startet en ordinær flyrute mellom Helsinki og Tartu 31. mars 2024. Det er også mulig å fly inn til både Tallinn og Riga. Flere bilferger krysser Finskebukta mellom Helsinki og Tallinn. Tartu er ca to timer langs landeveien fra Tallinn. Både Tallinn og Riga er også interessante reisemål.

Finskebukta

Is over Finskebukta.

MyStar

MyStar har ankommet Tallinn.

Tallinn

Rett utenfor skipsterminalen i Tallinn fant jeg denne trappen som ikke førte noe sted.

Muldvarp

Langs veien mellom Tallinn og Tartu så vi mange jorder med små hauger laget av muldvarp. Foto fra jordene ved Viljandi, Estland. Bilder tatt av Kristjan Raba. Innfelt: Pavlinec.

Svenskekongen

Svenskekongen opprettet offisielt Universitetet i Tartu i 1632.

Tartu

Kumlokk som stadfester når Tartu ble til – 1030.

George Best

En pub som er inspirert av Manchester United legenden George Best.

Bymur

Her var bymuren på 1400- til 1800-tallet.

Old Town

Da Tartu ble gjenbygget markerte man hvor de gamle byggene var oppført.

Litteratur og folklore

Museet for litteratur og folklore i Estland.

Litteratur og folklore

Folkemusikk er viktig i Estland. Dette bildet av en sekkepipespiller henger inne på museet for litteratur og folklore.

Litteratur og folklore

En liten del av samlingen av det skrevne ord i Estland. En bukkehornfløyte er inkludert i denne monteren.

Litteratur og folklore

Teksten om østersjøsilda på estisk.

  • Tartu2024
  • Tartu2024

Et historisk bord på museet. Her ble fredsavtalen i Tartu signert i 1920.

Tartu

Lindström på lunsjmenyen på en av mange spisesteder i Tartu.

Estonia National Museum

På Estlands nasjonalmuseum finner du flere gjenstander med «kvenrosa». Her på en gammel stol.

Estonia National Museum

Enda en gjenstand med «Kvenrosa».

Estonia National Museum

En gammel hjå fra Kveenimaa blir overlevert Estlands nasjonalmuseum.

Tartu2024

Tartu og Estland satser betydelige ressurser på Tartu2024. Her presenteres noen av planene.

  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions
  • Rauma Marine Constructions

MyStar fra bygging, via dåp, til ferdig skip. Bilder fra Rauma Marine Constructions.

Tartu universitet

Sammen med gode venner utenfor hovedinngangen til Universitetet i Tartu.

Del denne på:

Matkakirje
Matkakirje
Medlem
Interreg Aurora
#Tartu2024
Singing Heritage Route

På leting etter kvenkulturen

På leting etter et språk

Kvenkultur

Den viktigste delen av kvenkulturen er det finske språket. Det finske språket, finsk musikk og sang var i bruk blant kvenene både i hverdag og fest. De som saget planker og bord på denne sagstillinga, som stod i Skibotn i årene før krigen, snakket sammen på finsk. 

Del denne på:

Det som i sterkest grad preger kvenbevegelsen i dag er tilstrømming av unge mennesker som aldri selv har opplevd den levende kvenkulturen. De har, gjennom gamle kirkebøker og folketellinger oppdaget at en eller flere av deres forfedre, har vært omtalt som kvener. Dette har pirret nysgjerrigheten og nå er de ute på leting.

Av Bjørnar Seppola, Skibotn

De leter etter kvenkulturen. Men hvordan kan de finne kvenkulturen, når de ikke vet hva de leter etter? Enda vanskeligere blir det når de i tillegg blir loset inn på feil spor av godt voksne kvenske etterkommere som heller ikke har hatt den glede å oppleve kvenkulturen og den to-språklige dynamikken som fulgte kulturen, men er født etter at denne kulturen forsvant på deres hjemsteder.

De gamle kvener snakket finsk. De hadde finske bibler, finske sangbøker og en del av dem holdt finske aviser, men til ungdommene blir fortalt at finsk er noe helt annet enn kvensk, så innenfor den finske kultursfæren må dere i alle fall ikke lete. De blir anbefalt å holde god avstand til finsk, og blir fortalt at finsk ødelegger for kvensk. Noen ganger med et så sterkt uttrykk som at «finsk betyr døden for kvensk».

Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi

I tillegg blir ungdommene fortalt at kvensk er et gammelt språk som står i fare for å dø ut. Dette siste er en tvilsom påstand. Kvensk er ikke ett gammelt språk, men et nylig konstruert språk, i ferd med å bli introdusert. Det er et skrivebords produkt, skapt og utviklet på 2000-tallet av forskningsmiljøet ved Universitetene i samarbeid med Kvensk Institutt. Drivkreftene bak det nye kvensk språket er politiske. Introduksjonen av det kvenske språket skjer på bekostning av kvenenes eget finske språk, og kan derfor like lett oppfattes som en fortsettelse av fornorskningspolitikken.

Det kvenske språkets historie startet i 2005 da regjeringen besluttet at kvensk var et eget språk og ikke en dialekt av finsk. Dette var en beslutning basert på politikk.

Det neste viktige historiske steget kom da UIT Norges arktiske universitet og Kvensk Institutt arrangerte en startkonferanse for kvensk språk på Høyskolen i Alta i 2007. Jeg var til stede på den konferansen. Vi var flere som advarte mot ideen om å skape et nytt språk. Det kunne føre til en strid som ville skade saka som helhet. Vi har allerede et skriftspråk, finsk, som vi er godt tjent med, mente vi, men vi vant dessverre ikke gehør.

Skeptikerne fra startkonferansen i 2007 er nå i ferd med å få rett. Etter 17 år, og adskillige 10-talls millioner, står det nye kvenske språket fortsatt i startgropa. Ingen av de som de som leter etter det, hverken yngre eller eldre, har funnet det. Det vil si, lært seg å snakke det, slik at de kan føre samtaler på språket. Det er det bare de ungdommene som støtter seg til kvenenes opprinnelige språk, finsk..

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-03-30T06:17:57+01:00mars 30th, 2024|Kategorier: Nyheter, Ytring|Stikkord: , , , |
Gå til toppen