H.M. Konungens högtidstal vid nationaldags­firande i Pajala

Statusen för tornedalingar, kväner, lantalaiset har ökat i Sverige

Stortinget

H.M. Kungen och H.M. Drottningen har varit i Pajala och firat Sveriges nationaldag den 6 juni. Detta är en stark signal om att statusen för tornedalingar (tornedalingar, kväner, lantalaiset) i Sverige har ökat.

Del denne på:

H.M. Kungen har varit i hjärtat av Kveenimaa och talat till folket på självaste Sveriges nationaldag. Han spårar de historiska linjerna ända från Gustav Vasa i 1523, Lasse Pajanen från Tornedalen, vår olympiska skidmästare Charlotte Kalla, och produktionsbolaget Kero som tillverkar tornedalsk (kvenskt) skinn och läderprodukter. 

H.M. Konungens högtidstal vid nationaldags­firande i Pajala

Kära nationaldagsfirare,

Kära Pajalabor,

Drottningen och jag vill tacka för det varma mottagandet vi har fått idag!

Vi kommer precis från ett besök på Kero Leather i Sattajärvi. Det var verkligen spännande att få se hur skinn och läder förvandlas till fina kläder och skor. Ett genuint hantverk som har gått från generation till generation, sprungna ur släkten Kero.

Drottningen och jag är inte bara i Pajala på besök. Vi är här för att fira nationaldagen med er. Och på en plats med det vackra namnet Soltorget. Här finns världens största solur i sitt slag. En stilla påminnelse om att tiden går. Men också om vad som har hänt de senaste decennierna.

För nästan 25 år sedan erkände svenska staten tornedalingarna som en nationell minoritet och meänkieli som nationellt minoritetsspråk. Och förra året visade Sannings- och försoningskommissionen att många tornedalingar till stor del förlorat sitt kulturarv, språk och rätt till traditionella näringar. Att öka kunskapen om historiska orättvisor är en förutsättning för upprättelse för de drabbade och ett steg mot förändring.

Kära nationaldagsfirare,

Det är alltid lika rogivande att komma hit! Stillheten som tystar omvärldens brus. Det enda brus som hörs är älvarnas.

Här finns milsvida skogar som bidragit med sysselsättning och tillväxt och som fortsatt spelar en viktig roll i kommunens utveckling. Skogen betyder också mycket för er invånare, både som arbetsplats och på fritiden. Och alla 49 naturreservaten, varav ett är Nordens största slåttermyr.

I kommunen har även renskötsel bedrivits i hundratals år, vilket bidrar till den unika kultur- och kulturmiljö som utgör Pajala idag. Här finns sju sådana samebyar som utövar renskötsel.

Kära nationaldagsfirare,

Precis som vi är stolta över vårt land idag och allt vi står för, ska ni vara stolta över Pajala.

Sverige blev ju självständigt den 6 juni 1523. Samma århundrade bosatte sig nybyggaren Lasse Pajanen här och gav namn till Pajala socken. Nu är ni en mångkulturell kommun som präglas av tradition och förnyelse – att både bevara och utveckla.

Pajalas vision är att vara en kulturkommun. Och det är ni verkligen! Här finns aktiviteter för gammal som ung i regi av Tornedalsteatern, Unga Riks, biblioteken, Korpilombolo kulturförening och Pajala Kulturskola.

Ni har även ett aktivt föreningsliv. En av mina idrottsfavoriter, Charlotte Kalla, föddes ju i Pajala och tävlade för moderklubben IFK Tärendö.

Kära nationaldagsfirare,

Som traditionen bjuder ska jag nu dela ut fanor till föreningar och organisationer med verksamhet i kommunen.

Den blågula fanan och flaggan representerar oss alla. Oavsett om vi bor i sydligaste Skåne eller här – i de nordligaste delarna av vårt avlånga land – så är den svenska flaggan vår gemensamma symbol.

Det är min önskan att alla i Sverige ska känna att den svenska flaggan är deras. I dag på nationaldagen och alla andra dagar.

Jag vill framföra mina gratulationer till årets fanmottagare. Det är min förhoppning att ni ska kunna samlas kring era nya fanor vid högtidliga tillfällen i framtiden.

Nu föreslår jag att vi tillsammans förenas i ett fyrfaldigt leve för vårt älskade Sverige. Leve Sverige, leve det!

Hurra, hurra, hurra, hurra!

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Bli medlem

Av |2024-06-08T04:25:32+02:00juni 8th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Kvensk Finsk Riksforbund boikotter kvensk/norskfinsk seminar

PRESSEMELDING

Pressemelding

Kvensk Finsk Riksforbund beklager at Troms fylkeskommunen – ved å invitere statssekretæren til det årlige seminaret – lar seg rive med i den anti-finske kampanjen.  Kvensk Finsk Riksforbund kan etter dette ikke delta på seminaret i Nordreisa 7. juni.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund protesterer mot at statssekretær Nancy Porsanger Anti (SP) står på talerlisten på Troms fylkeskommunes årlige seminar for kvener/norskfinner.

Kvensk Finsk Riksforbund er kritisk til hvordan Anti setter norskfinner og kvener i forskjellige båser. Og spesielt de som ønsker å bruke finsk språk. Hun følger linjen fra 1995 som Sametingspresident Ole Henrik Magga dro opp den gang: «Det finske ødelegger for det samiske».

Statssekretæren er motstander av vårt finske språk. Dette til tross for at majoriteten av kvener/norskfinner i grunnskolen ønsker tiltak for finsk språk.

Hver høst deltar Kvensk Finsk Riksforbund på det årlige kontaktforum for kvener/norskfinner, skogfinner, romanifolk/tatere, rom, og jøder. Dette er et årlig forum som de samiske statssekretærene i Kommunal- og distriktsdepartementet og avdelingen SAMI (Samer og minoriteter) har invitert til i 20 år.

Der har Nancy Porsanger Anti (SP) framført sin kampanje mot vårt finske språk. Hun nevner ikke det finske, anerkjenner ikke det finske, og fjerner all støtte til det finske. Hun vil tvinge barn /ungdom til å velge kvenske dialekter. Fylker, kommuner, kulturråd, direktorater og mange andre instanser følger blindt hennes etniske bås-tankegang og det vi oppfatter som et folkerettsbrudd.

Vi beklager at Troms fylkeskommunen – ved å invitere statssekretæren til det årlige seminaret – lar seg rive med i denne anti-finske kampanjen.

Kvensk Finsk Riksforbund kan etter dette ikke delta på seminaret i Nordreisa 7. juni.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem

Av |2024-05-30T11:36:29+02:00mai 30th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 6

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 6.

OUTOJA SANOJA – Osa 6

  1. Ulli – nousuvesi.
  2. Ummenoius – umpea suoraan oiustava poro.
  3. Umpitakki – lapintakki.
  4. Uovaten – uhaten, kerskuen.
  5. Vaakina – miekkavalas, Orca gladiator.
  6. Vaana, lap. vadne – puute, niukkuus.
  7. Valkeakala – maitovalas, Delphinapterus leucas.
  8. Vankka, lap. vagge – tunturimaan jokilaakso.
  9. Veltta – kääntöaura, vältti.
  10. Verivatsa – poron vatsalaukkuun koottu, jäädytetty veri.
  11. Viekkaasti – nopeasti, sukkelasti.
  12. Vieko, norj. vägt – painomitta, 2 vanhaa leiviskää 1. 24 kolpuntaa, n. 17 kg.
  13. Vinssi – kalannosto-väkipyörä.
  14. Visto – pelottava, kammottava.
  15. Vuoma, lap. vuobme – puuton suuri suo.
  16. Västä – länsi.
  17. Väärti – kestiystävä.
  18. Ylilappi – tunturilappalainen.
  19. Äiji – isoisä.
  20. Äpärä – surmattu, metsään heitetty sikiö.
  21. Öystä – itä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T19:05:30+02:00mai 29th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 5

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 5.

OUTOJA SANOJA – Osa 5

  1. Ryssänhylje – Phoca groenlandica.
  2. Rälssä – pelastusarmeija
  3. Rönsoopa – viheriä saippua.
  4. Saita, norj. Sei – Gadus virens.
  5. Saitavalas – Balaenoptera borealis.
  6. Saivovesi – suolaton vesi.
  7. Santikka – flynderi (Pyssijoki)
  8. Sarvikala – sarvivalas, Monodon monoceros.
  9. Sati – jos.
  10. Saura – heinäpieles.
  11. Sieppuri, lap sieben – karhunnahkainen hartiapeite
  12. Siida – lapin kotakylä.
  13. Siili, norj. Sil – Ammodytes lancea
  14. Siljo – tasainen kenttä kodan luona t. muullakin.
  15. Sinivalas – Balaenoptera sibbaldii
  16. Slaaveri – orjuus, vankeus.
  17. Sluuka – uistin.
  18. Sokkua – laskea (vedestä) myös upota veteen.
  19. Sopsata, ap. copsut – pysyä sijassaan, ei liukua. Esim. poron Jalka ei sopsaa
  20. jäätiköllä.
  21. Soro, lap. corro – kivikkomäki.
  22. Suohkana, lap. suohkkan – pitäjä.
  23. Suokeri – lankomies.
  24. Suolinkainen – onkiliero.
  25. Taajoa, lap. dagjot – leikkiä, telmätä.
  26. Taamoa, lap. dabmat – kesyttää, taltuttaa, masentaa.
  27. Taari, norj. tare – merilevä, Laminaria digitata.
  28. Tainari, norj. stenbit – Anarrhichas lupus.
  29. Tamppi, norj. damskib – höyrylaiva.
  30. Tasan – sama, samantekevä (Raisi).
  31. Tasainen, tasaisen yön – koko yön.
  32. Teno, lap. dädnu – iso virta.
  33. Tieva, lap. dievva – hiekkakumpu t. -mäki.
  34. Tiikeri, norj. stiger – työnjohtaja.
  35. Tinka, norj. ting – käräjät, oikeuden istunto.
  36. Titti, lap. diddi – ·pieni lohi.
  37. Tokka, lap. tohkke – iso porolauma.
  38. Tolppa – hopearaha, ½ orttia.
  39. Tolvata, lap. doalvastet – juosta ravia (porosta).
  40. Triivata, norj. driva – harjoittaa.
  41. Turska, norj. torsk – Gadus morrhua.
  42. Tyhjä – vain (Raisi).
  43. Täärinki – keuhkotauti, tuberkuloosi.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-05-26T18:19:26+02:00mai 26th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Det finske språket i Sverige/Finland

En felles historie i Fennoskandia

Oravais

Universets farligste kvenfinn, Rune Bjerkli, med slagmarken i Oravais i bakgrunnen. En fotnote i historien med store konsekvenser. Her like nord for Vaasa tapte de svenske/finske troppene et avgjørende slag mot russerne i Den finske krigen 1808-09. Dette ville etter hvert få stor betydning for alle finsktalendes språk.

Del denne på:

Den kvenske kulturen er sterkt knyttet opp mot det finske språket. Det finske språket i Fennoskandinavia er sterkt knyttet opp mot forholdet mellom Finland og Sverige. Dette er igjen knyttet opp mot en internasjonal kontekst både politisk, historisk, og ikke minst religiøst. Denne historien strekker seg over tusen år. Fra Ottars beretning til Kong Alfred i år 890 til år 2024 da Sverige blir en del av NATO. På tross av til tider trange kår, så er vi i dag sikker på at det finske språket består.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli

Det finske språket i en historisk, religiøs og politisk kontekst

Av Rune Bjerkli

Denne artikkelen er en del av en serie der vi setter fokus på det finske språket. Det finske språkets vei fra å være et muntlig språk over store deler av Fennoskandia til å bli et formelt skriftlig og samfunnsbærende språk i det som i dag er Finland, Sverige, og Norge.

1455 – 1527: Boktrykkekunsten og reformasjon

1809: Vi det svenske – dere det finske

1809: Georg Carl von Döbeln: Avskedstal till de finska trupperna

1848 – 60: Nasjonalpoeten Runeberg skrev et dikt om Döbeln

1863: Finsk språk i Finland

1870: Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

1888: Forsvensking startet først mot læstadianerne

Kommer mer …

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Johann Gutenberg

Den hellige skrift og standardisering av språket

I 1455 trykket Gutenberg bibelen på latinsk. Den nye teknologien gjorde det mulig å gjøre folk i stand til å se lyset direkte fra bibelen i stedet for gjennom pavens tolkninger. Noen få tiår etter ville en religiøs bevegelse sørge for at bibelen ble spredd på alle mulige språk. De språkene som trengte det, gjennomgikk en standardisering. Deriblant ble det finske språket tilgjengeliggjort skriftlig.

Folket får formell undervisning på finsk og morsmål

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Von Döbeln

Året er 1809. Vi det svenske – dere det finske  

I ettertid har 1809 bli et svært viktig årstall for det finske språket og kulturen i Fennoskandia. Frem til dette årstallet var det finske en naturlig del av det sosiale landskapet i Norge og Sverige. I Finland prøvde myndighetene å fremheve det svenske i større grad. Da den finske krigen (1808-09) ble avsluttet var det startskuddet på en ny situasjon for den finsktalende befolkningen i Norden.

Finske krigen 1808-09 – Det finske skilles ut

Talen til Georg Carl von Döbeln

Diktet om Georg Carl von Döbeln

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Lars Levi Læstadius

Et grenseløst religiøs finsk folk i nord

I 1808-09 blir Finland og Sverige to forskjellige land. I nord på begge sider av grenseelvene Tornio, Muonio og Könkämä brukte folk stort sett det finske språket. Det var det finske språket som bandt folk sammen også i kirkelivet. Lars Levi Læstadius skapte en bevegelse som resonerte med store deler av folket i den nordlige delen av Fennoskandia.

Den finske læstadianske makten blir for stor i Sverige

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Landgren

Forsvensking startet først mot læstadianerne

Det var den svenske kirke som først aktivt gikk inn for å ta det finske språket bort fra de nordligste delene av Sverige. Læstadianismen fremsto som en trussel, bevegelsens språk var i hovedtrekk finsk. Den svenske kirke gikk strategisk til verks. Etter hvert ble motivene om modernisering, nasjonalsosialromantisme, og evolusjonsteorien brukt mot det finske språket.

Avfinskifiseringen fortsatte med politiske motiv

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund logo
Historia
Suomen kieli
Identitet - språk
Identitet - språk
Medlem

Av |2024-05-13T16:03:19+02:00mai 13th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

OsloMet skriver «finner» ned og ut av norgeshistorien

OsloMet med fantasihistorie i SNL

Mikkel Berg-Nordlie

Når en aktivist får lov til å skrive norgeshistorie bærer det fort på å avveie. «Mikkel Berg-Nordlie» er sameaktivist og skriver samisk historie på vegne av Oslo Metropolitan University (OsloMet).

Del denne på:

For mange i Norge og resten av Fennoskandia er «finn» en hedersbetegnelse. Vi har for eksempel sverigefinner, norskfinner, kvenfinner, sjøfinner, fjellfinner, og skogfinner. Men de som betrakter seg som samer i dag skal etter OsloMet sitt syn se på begrepet «finn» som noe nedsettende. Man har sluttet å bruke fjellfinner etc. fordi det er en foreldet betegnelse på samer.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Man kan ikke fjerne finnebegrepet, men sannelig prøver OsloMet

Av Rune Bjerkli

I OsloMet sin verden eksisterer det ikke -finner fordi samene har forlatt begrepet.  Videre så hevder man at finnebegrepet tilhører samene. Her er det noe som mangler. At fjellfinner i seg selv må ha vært noe nedsettende er typisk woke, og noe som aktivister aktivt bruker som diskriminerende. Noe Mikkel Berg-Nordlie og OsloMet kan skrive om historie utfra et aksjonists og politisk perspektiv.

Avkledd som fantasiforsker

Det er mulig å mene at fjellfinner har opplevd noe ubehagelig assosiert med begrepet fjellfinn. På lik linje som alle andre kan ha opplevd negative ting under sine benevnelser. I vår familie snakket vi om fjellfinnan som kom ned fra fjellet til et stykke etter andre verdenskrig. I den første natten, og flere ved behov, fikk de husly hos oss frem til de fikk i gang sin egen bopel for sommeren. I en periode etter dette var det lappan som kom «hjem» fra fjellet. Og til slutt, rundt 1970/1980, begynte man å bruke samer.

I vår familie var det aldri snakk om å bruke en betegnelse for å være nedsettende. Jeg har vanskelig for å tro at dette ikke var tilfelle for de fleste. Langs kysten og der det var aktuelt, var det stor glede når man igjen fikk møte sine venner (og slekt) fra vidda.  Man fikk høre den triste nyheten om den som hadde gått bort, og gleden ved å se nye verdensborgere.

OsloMet er i ferd med å fjerne denne gleden med sin woke og perspektivløse historieskriving.

Store norske leksikon har to ukorrekte versjoner om finner – nr. 1

https://snl.no/finner

(KFR Kommentar) – FINNER ER EN BETEGNELSE PÅ FINSKTALENDE MENNESKER. HVOR LANGT TILBAKE I TID MAN HAR BRUKT ET FINSK ELLER ET ANNET FINSK-UGRISK SPRÅK KAN MAN IKKE SI MED SIKKERHET.

OsloMet sin versjon om finner omhandler samer – nr. 2

https://snl.no/finner_-_samer

Her er noen smakebiter:

Finner er en foreldet betegnelse på samer, som tidligere ble brukt av ikke-samer. I dag oppfattes betegnelsen som nedsettende.

(KFR Kommentar) – DETTE ER FEIL. BETEGNELSEN ER OGSÅ BRUKT PÅ FINSKTALENDE FOLK.

Opprinnelse og betydning

«Finn» og liknende betegnelser på samer er av svært gammel dato. Ordet antas å være av norrøn opprinnelse, og kan ha betydningen vandrer, sporfinner eller jeger.

(KFR Kommentar) – DETTE KAN LIKE GODT HA VÆRT FOLK MED FINSK BAKGRUNN. BETEGNELSEN ER KNYTTET TIL LEVESETT.

Fenni og phinnoi – hvem var de?

De aller første forfatterne som brukte finn-begrepet om et folk i nord var historikeren Publius C. Tacitus (år 98) og geografen Klaudios Ptolemaios (100-tallet) som skrev om henholdsvis fenni og phinnoi. Det er imidlertid uklart om de mente kun samer eller om de sikta til ei større gruppe av folkeslag som kan ha innebefatta samene.

(KFR Kommentar) – DET ER EN STOR SJANSE FOR AT DET KAN VÆRE SNAKK OM STØRRE GRUPPE FOLKESLAG. UANSETT SÅ ER DET MEST SANNSYNLIG SNAKK OM FOLK LENGRE SYD. DET KAN VÆRE FOLK SOM HAR HOLDT TIL SÅ LANGT SØR SOM ALPENE.

Tacitus nevner imidlertid at blant «fenni» deltar både kvinner og menn i jakt og deler byttet, noe som også senere beskrivelser av jernalderens samer fremhever.

(KFR Kommentar) – DETTE MÅ MAN TA MED EN KLYPE SALT. MAN KAN IKKE SI AT TACITUS SINE «FENNI» ER SAMER OG AT DET BARE VAR BLANT SAMER AT KJERRINGA OG GUBBEN GJORDE TING SAMMEN, OG HVOR ER KILDENE TIL DISSE JERNALDERBESKRIVELSENE?

Scritiphini – skiløpende samer

Norrøne folkeslag assosierte samer tett med kunsten å gå på ski. I de norrøne edene trygðamál og griðamál heter det at fred skal råde så lenge falken flyr, furua vokser og samene går på ski.

(KFR Kommentar) – DET ER IKKE BARE SAMER SOM KAN STÅ PÅ SKI. DET BLE IKKE SKREVET «SAMER» I NORRØNE EDER. BRUKEN AV BEGREPET «SAMER» HAR SKUTT FART DE SISTE 50 ÅR.

«Finn» erstattes av «same»

I norske og danske offentlige papirer ble både ordene finner, lapper og samer brukt. På grunn av storsamfunnets tiltakende rasisme mot samefolket fikk de norskspråklige navnene på samene etter hvert negative konnotasjoner.

(KFR Kommentar) – DE FLESTE FINSKE FOLKEGRUPPENE HAR BEHOLDT ORDENE FINN, PÅ TROSS AV STERKERE ASSIMILERING AV FOR EKSEMPEL SKOGFINNER OG KVENER/FINNER. MAN KAN IKKE BASTANT ANTYDE EN RASISME MOT SAMEFOLKET. NOEN AV VÅRE ELDSTE LOVER BESKYTTER ALLMUENS (INKLUDERT: SAMER, FINNER, KVENER) RETTIGHETER.

Dessuten hadde ordet «finner» den ulempen at det skapte forveksling mellom det samiske urfolket og den finske befolkningen som hadde innvandret til de norske nordområdene (nå mest kjent som kvener).

(KFR Kommentar) – JA NETTOPP!

BEGREPET «FINN» BLE OGSÅ BRUKT PÅ ANDRE ENN SAMER, OG DE ER IKKE INVANDRERE TIL DE NORSKE NORDOMRÅDENE. MANGE HAR VANDRET PÅ NORDKALOTTEN NESTEN PÅ SAMME VISET SOM SAMER. FOR EKSEMPEL Å VÆRE MED PÅ SESONGFISKE.

MANGE HAR VÆRT SÅ LENGE AT DE ER LIKE MYE OG LIKE LITE URFOLK SOM SAMER. DE FØRSTE FASTE BOSETNINGENE I SAMENES HOVEDSTAD KARASJOK VAR KVENER.

OG HVA MED SAMER OG FINNER I DE NORSKE SØROMRÅDENE?

Annet

Med rot i den tidligere, nøytrale, bruken av ordet «finn» har det blitt skapt flere norske personnavn.

«Finn» forekommer også som del av etternavn og stedsnavn. I siste tilfelle henviser forekomsten av ordet ‘finn’ ofte til at stedet har hatt eller har samisk tilstedeværelse.

(KFR Kommentar) – DET ER EN STERK ANTYDNING AT BEGREPET «FINN» IKKE VAR SÅ NEGATIVT LIKEVEL.

Det mest kjente eksempelet på bruk av «finn» i stedsnavn er Finnmark, som nedstammer fra det norrøne begrepet Finnmǫrk – «samisk egn» eller «samisk land». I norrøn tid dekket Finnmǫrk langt større deler av Norden enn dagens Finnmark.

(KFR Kommentar) – VI HAR SOM KJENT FINNEMARKER I SØR PÅ GRENSEN MELLOM NORGE OG SVERIGE, OG DET VI I DAG KALLER FINLAND. HVORFOR FINNMORK KUN KAN VÆRE SAMEMARK KAN MAN STILLE SPØRSMÅLSTEGN VED.

SPESIELT TATT I BETRAKTNING AT MAN I ARTIKKELEN HAR DEFINERT OPPRINNELSEN FOR «FINN» SOM NORRØNT OG EN FORM FOR LEVESETT, JEGER OG VANDRER ETC., SOM IKKE NØDVENDIGVIS ER KNYTTET OPP MOT VERKEN SPRÅK ELLER ETNISITET.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

SLUTTKOMMENTAR FRA KVENSK FINSK RIKSFORBUND

Begrepet «Finner» er definitivt ikke bare brukt for det vi i dag betrakter som samer. Begrepet finn og finner har vært brukt på minst to grupper. Her forsøker OsloMet å skrive de finsktalende ut av historien. Og tre en «samisk» assosiasjon med ordet «finn» over på alle andre finner.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora
Skuffelsen

Av |2024-04-23T12:21:19+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Nyheter|Stikkord: , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 4

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 4.

OUTOJA SANOJA – Osa 4

  1. Otrinki, norj. Ottring. 8-airoinen Jäämeren vene.
  2. Outa, lap. vuövte – metsä
  3. Outaherra – metsänvartija.
  4. Outariekko – metsäriekko, metsikana.
  5. Pahta, lap. pahte – jyrkkä korkea kallioseinä
  6. Pakkasrusta – pakkasusva.
  7. Pakkisilli – pieni sillilaji.
  8. Palas, lap. paalkes – polku.
  9. Pallas – iso Jäämeren kampela, Hippoglossus vulgaris.
  10. Paltsaraja – vanha karvaton peski.
  11. Pankko – pankki.
  12. Parseeli – puku
  13. Parttio – pieni joukko, esim. poroja.
  14. Peesi, norj. specie daler – seteliraha, 5 orttia 1. 4 kruunua.
  15. Peili – pieni ryyppykuppi, 1/3 hallia.
  16. Pelleriini – Pellerins margarin.
  17. Perunalainen – bergeinläinen.
  18. Pirri – hyljelaji, Phoca vitulina, Ph. annellata, Ph. foetida. .
  19. Pirrilakki – piippalakki.
  20. Ponnikka – flynderi (Jyykeä).
  21. Pounu, lap. bovdna – iso jänkämätäs.
  22. Puura – aitta.
  23. Pytnoosi, norj. bottlenose – nokkavalas, Hyperoodon diodon.
  24. Päkki, norj. späk – pintarasva, kuu.
  25. Päkätä – irroittaa päkki nahasta.
  26. Päällispuuro – kermaan keitetty puuro.
  27. Raajia – raataa, raivata.
  28. Raakhalsi, norj. draghals – lisäköli.
  29. Raamoa, lap. ramedet – kerskua, kiitellä itseään.
  30. Raito, lap. raido – useampia poroja ahkioineen t. ilman valjatettu jonoon.
  31. Riekki, norj. rakved – virran mukana ajelehtiva risukko t. juurinen, oksikas
  32. puukasa.
  33. Rito, lap. riddo – tunturien lumi – t. kivivyöry.
  34. Riuku – neiti, rouva, ei lapinpukuinen.
  35. Rokuska – niinimatto.
  36. Rossa, tuulenrossa – äkkinäinen tuulenpuuska.
  37. Rouata – värjätä verkkoja t. nuottaa.
  38. Rouot, lap. rouhko – vällyt.
  39. Rukattaa, lap. ruohtet – kiiruhtaa, laukata.
  40. Rukka – peski.
  41. Ruto, lap. rotto – tiheä lehtimetsä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-23T12:15:36+02:00april 23rd, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Kampanjejournalismen til NRK

Gravejournalister har i over et år jobbet mot KFR

Saami woke

Bjørnar Seppola intervjues av NRK Sápmi i forbindelse med en større gravesak NRK har brukt over et år på å gå makta i sømmene. Her et opptak som ble gjort for omtrent et halvt år siden.

Del denne på:

For litt over to år siden begynte NRK en sak mot Kvensk Finsk Riksforbund i forbindelse med en foredragsturné vi hadde i Innlandet og Trøndelag. I samarbeid med sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) diktet NRK opp saker man kunne politianmelde. Nå har de jobbet i et år med å følge opp med å lage nye vinklede saker mot Kvensk Finsk Riksforbund, uten å rydde opp i sine tidligere ugjerninger.

Vi reagerer sterkt på denne hensynsløse adferden til NRK. De bruker kanoner mot spurver. De har ikke kommet med noe form for beklagelse for de falske politianmeldelsene, ikke engang en notis om henleggelsene. NRKs samiske avdeling går utenfor sitt fagfelt for å skade en annen nasjonal minoritet. En annen minoritet med langt mindre ressurser enn dem selv. På tross av den sterke interessen for det kvenske/finske tar de ikke inn pressemeldinger som de burde tatt inn når de tilsynelatende er så opptatt av sine urfolksnaboer i nord.

Samene har lenge jobbet direkte mot kvenske/finsk interesser.

NRK ser på Kvensk Finsk Riksforbund som en fare for det samiske. I våre intervjuer med journalistene legger vi merke til at de forsøker å gjøre store saker av det andre ville se på som normale og med lite nyhetsverdi. Det som vi betrakter som store saker sporer de helt av på, da skjønner de ingenting. Disse sakene er uinteressante for NRK.

NRK benytter seg av svake kilder mot oss.

Når vi dokumenterer og påpeker at samisk interessearbeid har 100 ganger større budsjett enn kvener/norskfinner så er holdningen til NRK at vi er mot det samiske. Dette er en woke. Dette er et eksempel på den enorme forskjellsbehandlingen norske myndigheter påfører minoritetene kvener/norskfinner og samer. Diskrimineringen er et brudd på menneskerettsloven i Norge. Dette er anliggende til Kvensk Finsk Riksforbund på dette temaet.

Det er ikke vi som NRK burde sette på tiltalebenken, det er den forskjellsbehandlende politikken som bør tiltales.

Vi er overhodet ikke mot det samiske. Dette har vi gjentatte ganger demonstrert. I vår formålsparagraf inkluderer vi også det samiske. På tross av et ikke-eksisterende budsjett for å drive interessearbeid så finner vi også tid og ressurser til dette.

Vår hovedinteresse er det kvenske/finske. Dersom man skal se objektivt på graden av fornorsking av samer kontra kvener/norskfinner/skogfinner så er det ingen tvil at det er kvenene/finnene som er mest fornorsket. Og da mener vi at det grunnleggende er tap av tospråklighet: Finsk/samisk og norsk.

Vi har ingen målsetting om at kvener/norskfinner bare skal bruke finsk. Vi ønsker at kvener/norskfinner skal ha muligheten til å beherske det finske språket på lik linje som det norske. Slik at man kan kommunisere med andre kvener/finner i hele Fennoskandia. Vi skal kunne lese og studere om vår egen historie og kultur med alt det som står om dette på finsk. Vi ønsker å utvikle nye næringslivsmuligheter med vårt andre bein. Veien til Helsinki er like kort som veien til Oslo, når man står i Finnmark og Troms.

Vi håper på sikt at NRK interesser seg for de virkelige sakene og slutter med sin woke-virksomhet.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Skuffelsen
Interreg Aurora

Av |2024-04-23T12:17:18+02:00april 20th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Samuli Paulaharju – De rare ordene 3

Ruija Suomalaisia – Outoja sanoja

Samuli Paulaharju

På sin vandring i Finnmark og Nord-Troms rundt 1920 kom Samuli Paulaharju (1875 – 1944) over en del ord som han syntes var outoja.  Paulaharju vandret  ikke bare i Nord-Norge men også i Nord-Sverige og Nord-Finland, samt Karelen. Han samlet folklore, tok gode bilder, og satte ord på samfunnene han og kjerringa kom til. Han har derfor blitt en viktig stemme for kvener/finner i nord.

Del denne på:

Samuli Paulaharju vandret, dokumenterte såvel skriftlig som visuelt de finsktalende i nordområdene. I sin originale bok «Ruija Suomalaisia» har han nedtegnet mange ord som for han var rare. Her er del 3.

OUTOJA SANOJA – Osa 3

  1. Kurppa – eväsreppu.
  2. Kuru, lap. gurra – ahdas tunturirotko
  3. Kuu – rasva, tali.
  4. Kvaksalvari – puoskari.
  5. Laikota – vuokrata.
  6. Lapinvalas – Balaenoptera musculus
  7. Lavdastakka sormus – leveäkantainen renkailla koristeltu lapinsormus.
  8. Lihkukapper – onnenlakki, syntymäkalvo
  9. Lihkusilkki – sama kuin ed.
  10. Linkka – köngäs, vesiputous
  11. Lohta, norj. loft – rakennuksen yläkerta
  12. Lomalainen, esim. kolmil. rakennus 3-huoneinen rakennus.
  13. Lota, norje. lodde – villakuore, Mallotus  villosus.
  14. Loude, lap. loavdda – kotavaate, iso hamppuvaate.
  15. Luokka, lap. luokas – mäkiköyry.
  16. Länsi, norj. lens – tyhjä vedestä (laivasta)
  17. Made, Jäämeren made – Brosmius brosme
  18. Mainikka – mainio.
  19. Mainoa, lap, maidnot – puhua hyvää kiittää ylistvää.
  20. Markka – painonomitta, ½  kolpuntaa, n. 250 g.
  21. Materiäijä, lap. maddaragja – suvun esi-isä.
  22. Matokärpänen – Calliphora vomitoria, C. crythocephala.
  23. Merikissa, aapakatti, norj. havkatt – Chimaera monstrosa.
  24. Moosa, norj. maase – Larus.
  25. Muistelus, lap. muittalus – kertomus, tarina.
  26. Muotkia – vetää vene yli kannaksen t. ohitse kosken.
  27. Murku, lap. murkko – sumu, usva.
  28. Naldu – värttinä.
  29. Nausti, norj. nöst, naust – venehuone.
  30. Neljän killingin drammi – n. peukalonmentävä ryyppykuppi.
  31. Niesta, lap. nieste – ruoka, eväs.
  32. Nilapahta – niljainen kallio.
  33. Nisso, nissu norj. nise – Phocaena communis.
  34. Niva, lap. njavve – kova virtapaikka joessa.
  35. Nokko – kylliksi.
  36. Nulkata, lap. njolkastet – juosta hiljalleen (porosta).
  37. Nuora, lap. nuörre – pitkä kapea salmi.
  38. Nuorukainen – nuori lehmä, hieho.
  39. Nutukkaat – lapinkengät.
  40. Oarja lap. oarje – etelä.
  41. Ortti – hopearaha, 6 killinkiä 1. 24 enkkeliä 1. äyriä.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Interreg Aurora

Av |2024-04-19T15:57:41+02:00april 19th, 2024|Kategorier: Dokument, Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

Vegard W. Tengelsen – To mediekamper når en kriger takker av

Kampen til Tengelsen – kampen mot Tengelsen

Tengelsen

Vegard W. Tengelsen forberedte seg godt og gjorde en god lekmannsjobb med sin historieforedrag i Innlandet og Trøndelag i februar 2022. NRK kjørte en skitten kampanje mot han og familien med å publisere oppdiktede kriminelle forhold. NRK nevner ikke med en setning hva som eventuelt var feil i Tengelsen sitt foredrag om kvensk/finsk historie i Midt-Norge.

Del denne på:

I over to år har Vegard W. Tengelsen vært et aktivt styremedlem i både forbund og lokalforening. Han går nå ut av sine tillitsverv. Dette har han selv informert oss om i fjor høst.

Kvensk Finsk Riksforbund er kritiske til den etniske politikken som føres av norske myndigheter. Tengelsen er en av få som våger å ventilere frustrasjon over den folkerettsstridige politikken. Han har en provoserende tone som er beskyttet av ytringsfriheten. To kamper er viktige å belyse. Kampen til Tengelsen, og kampen mot Tengelsen.

Kampen til Tengelsen

Et godt budskap kommer ikke frem med så mye grammatiske feil og rotete ordlegging som man finner i facebook-innleggene til Tengelsen. I spann med dårlige kildeopplysninger har innleggene mindre debattverdi. De fremstår mest som repeterende bastant usaklig etnisk støy.

Folk og Kvensk Finsk Riksforbund higer etter gode opplysende og brytende diskusjoner med et språk som utstråler korrekthet og respekt (i alle fall at folk forsøker så godt dem kan).

Debattene er svært viktige for oss. Mange av våre debattdeltakere er utrolig innsiktsfull på våre smale temaer.

Kvensk Finsk Riksforbund har ingen interesse av å trø det kontinuerlige ordgyteriet til Tengelsen (som utstråler ukorrekthet og respektløshet) inn på skjermen til folk. I over et år har han derfor ikke hatt fri tilgang til å debattere på våre facebook-plattformer.

Våre motstandere har misbrukt Tengelsen sine private uttalelser som om de er formelle debattinnlegg på vegne av Kvensk Finsk Riksforbund. Det er kun en gang man kan betrakte hans uttalelser på vegne av Kvensk Finsk Riksforbund. Det var på en turné på Innlandet og Trøndelag vinteren 2022.

Kampen mot Tengelsen

Disse folkemøtene i februar 2022 ble angrepet av aktivister fra Norske Samers Riksforbund (NSR), NRK Sápmi og facebookgruppen «Duođaš Sámecielaheami/Dokumenter samehetsen». NRK har kjørt en kampanje mot oss i over to år på grunn av en forelesingsturné om kvener/finner, samer, og etnisk politikk som inkluderte en forelesing av Tengelsen.

  • NRK nevnte aldri den diskrimineringen norske myndigheter påfører kvener/finner og samer, som generalsekretær Rune Bjerkli la frem på turneen.
  • Man nevnte heller ikke Arne Johan Nilsen sitt foredrag om kvenske/finske og samiske helter på nasjonaldefinerende norske polarekspedisjoner.
  • At melkeprodusenter må legge ned driften fordi tamrein ødelegger beitemulighetene og livsgrunnlaget for geit-bønder på fjellet var ikke verdt noen setninger.
  • NRK nevner ikke en gang hva som eventuelt var feil i Tengelsen forelesing om kvensk/finsk historie i Midt-Norge. Tengelsen forberedte seg godt og gjorde en god lekmannsjobb med historien.

Det går klart frem at det var Tengelsen sine facebook-innlegg før 2022 som var foranledningen til den overivrige aksjonen. Dette er uttrykt både i politiavhør og på facebook av aktivistene.

NRK Sápmi jobbet flere uker i forkant av Sisu-timene i Midt-Norge. Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) kjørte 900 km for å komme til folkemøtene. Planen var dokumentere hetsen og de hatefulle ytringene til Tengelsen. De måtte konstruerte politianmeldelser mot Tengelsen i stedet.

Det er som kjent vanskelig å forevige hendelser som ikke skjer.

Disse ble sporenstreks blåst opp i NRK Sápmi fordi de hadde «nyhetsverdi», på tross av at NRK skal håndtere politisaker med varsomhet. Den mest hinsidige var den falske politianmeldelsen mot kona til Tengelsen. I politiavhør har Sara korrigert nedtegnelsen om at hun slo henne: Kona hadde «hamret» løs på henne.

Man går etter familien, hvis man ikke klarer å ta hovedmålet. NRK stiller ikke et eneste kritisk spørsmål til Sara. En person med makt på Sametinget.

NSR aktivistene streamet hele seansen på Innlandet uten lov fra arrangør, unntatt de angivelige episodene som ble politianmeldt. Det er som kjent vanskelig å forevige hendelser som ikke skjer.

Den samiske hatkampanjen mot kvener/finner

Vi gjorde som arrangør opptak av folkemøtene og kan videreformidle aktivistenes hatefulle ytringer og provoserende oppførsel.

Vi var skuffet over at politiet ikke fulgte opp de falske beskyldningene. Dette var og er en hatkampanje mot kvener/finner. På tross av at hatefulle ytringer og handlinger mot spesielt nasjonale minoriteter skal prioriteres i henhold til Riksadvokatenes rundskriv 1/2021.

Falske episoder om vold og hets som blir lagt ut på statskanalen NRK er et maktovergrep og skaper mer ringakt for kvener/finner enn Tengelsen sine ordgyterier på sosiale medier.

Vår rett til organisasjonsfrihet ødelegges. Målsettingen i den koordinerte hatkampanjen som har pågått i flere år har vært å ødelegge for kvener/finner, våre rettigheter, historie, kultur, språk, og identitet.

Mikkel Berg-Nordlie ved OsloMet og «Dokumenter samehetsen» har vært sentral i denne koordinerte mafialignende operasjonen mot en nasjonal minoritet.

De fiktive politianmeldelser mot Tengelsen er henlagt. Likevel jobber NRK fremdeles to år etter daglig med å fremmedgjøre vårt finske språk. Nå skal de lage reportasjer som inkluderer å gjøre yrkesutdannelsen til Tengelsen som børsemaker om til en trussel mot sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR).

NRK ignorerer henleggelsene. Journalistene i NRK har ikke de samme gode karakterene som fagmannen i Steinkjer.

Kvensk Finsk Riksforbund har ved flere anledninger sendt pressemeldinger til NRK Sápmi om saker som berører urfolksspråk og sannhets- og forsoningskommisjonen. Ingen er tatt inn. NRK er kun opptatt av å lage negative oppslag om KFR.

Vi vet at aksjonene som vi er blitt utsatt for gjennomføres av folk som ikke er representativ for samene. Dessverre har samer med makt til det ikke slått ned på virksomheten. Sametingspresident Silje K. Muotka har dessverre gitt aktivistene støtte blant annet i sosiale medier mot en annen minoritet.

Takk for innsatsen!

Kvensk Finsk Riksforbund vil takke Vegard W. Tengelsen og familien for å ha lagt ned en stor og krevende innsats over flere år. De har eksponert krefter som er langt verre enn hans innlegg på facebook. Vi håper han en dag har tid til å se igjennom innleggene sine før de serveres, slik at flere kan bli interessert i å høre på det han har å si.

Del denne på:

Uutiset
Uutiset
Medlem
Skuffelsen

Av |2024-04-19T11:14:19+02:00april 19th, 2024|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |
Gå til toppen