Kersti Kaljulaid hilser de finsk-ugriske folkene velkommen til Estland med alvorlige ord om språk og historie. De finsk-ugriske språkene er et være eller ikke være for de finsk-ugriske nasjonene og folkegruppene.

Fire presidenter talte til kvenene og de andre finsk-ugriske folkene på verdenskongressen. Den estiske presidenten Kaljulaid kom med flere pauli ord angående historie og at språk er et spørsmål om nasjonal overlevelse. Niinistö fra Finland tok opp hvordan klimaendringer merkes raskere i nord. Den latviske presidenten Levits snakket varmt om liverne og at selv den minste stemmen er viktig.  Ungarns president Áder bemerket at den finsk-urgiske kongressen er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe for å bevare mangfoldet globalt.

President Kersti Kaljulaid (Estland)

President Sauli Niinistö (Finland)

President János Áder (Ungarn)

President Egil Levits (Latvia)

PRESIDENT KALJULAID, ESTLAND, MED STERK VELKOMSTHILSEN

Bevaring av de finsk-ugriske språkene, inkludert estisk, er et spørsmål om nasjonal overlevelse for befolkningene i regionen, sier president Kersti Kaljulaid.

Presidenten sa på åpningsdagen på den VIII verdenskongress for de finsk-ugriske folk: “Vår felles bekymring er først og fremst for finsk-ugrisk folk hensynet til egen nasjonalitet, og forfremmelse og bevaring av de innfødtes språk.”

«Verdenskongressene har bygd broer mellom våre folk i nesten 30 år,» la hun til og bemerket at innflytelse fra dominerende språk setter identiteten og overlevelsen til de mindre i fare, og siterer statistikk fra FNs permanente forum for urfolksspørsmål.

Forumet sier at et urfolkspråk forsvinner hver fjortende dag, og legger til at et språk som forsvinner betyr at en nasjon i fare.

Estland er vert for kongressen på nasjonalmuseet (ERM) i Tartu. De fleste deltakere deltar eksternt, selv om delegater representerer praktisk talt alle finsk-ugriske nasjonaliteter og etniske grupper så mangler nesten alle en suveren stat eller tilstrekkelig nasjonal selvbestemmelse, en situasjon som Kaljulaid og Estland lenge har arbeidet for å rette opp.

Estland, Finland og Ungarn er de eneste suverene, finsk-ugriske majoritetsnasjonene. Latvia er hjemstedet til en minoritet, den liviske (Liivi) samfunns- og språkgruppen. Mens Estland var under sovjetisk okkupasjon inntil for tretti år siden, var Ungarn en del av Warszawapakten og led en sovjetisk invasjon i 1956, og Finland mistet en betydelig mengde territorium til den samme makten på slutten av andre verdenskrig, og måtte føre en streng nøytralitetspolitikk under den kalde krigen.

Flertallet av de gjenværende finsk-ugriske gruppene finnes fordelt over et stort terreng i Nordvest-Russland og i Nord-Skandinavia.

Alle finsk-ugriske nasjonaliteter, uavhengig av tallmessig styrke eller suverenitetsstatus, blir behandlet som likeverdige med hverandre innen kongressens sammenheng, sa presidenten.

Presidenten fortsatte at: «Spesielt på dette nåværende tidspunkt, når våre slektninger må bekymre seg for skoleutdanning på morsmålet, fremtiden for det skrevne ordet på sitt eget språk, den hensynsløse utnyttelsen av naturressursene og deres rettigheter som urfolk . Men vi vet, og vi vil tro, at også de vet at ingen er alene om dette, og at vi kan gjøre en felles bekymring om til et felles håp.”

Kontinuitet for fremtidige generasjoner er nøkkelen, la hun til, de finsk-ugriske kongressene er et ideelt forum å gjøre dette, og vil fremme bedre forståelse av hvordan hver gruppe passer inn i helheten, noe som fører til bedre samarbeid og beskyttelse av språk og kultur.

PRESIDENT NIINISTÖ, FINLAND, MED VARM HILSEN

Ærede representanter for de finsk-ugriske folk og observatører av verdenskongressen.

Jeg vil takke president Kaljulaid for den vennlige invitasjonen til å delta på den VIII verdenskongressen for finsk-ugriske folk.

Verdenskongressen avholdes hvert fjerde år, men arbeidet for de finsk-ugriske språkene og kulturen utføres hver dag. Vi setter pris på dette viktige arbeidet dere gjør for å fremme og utvikle vår felles kulturarv.

Jeg skulle gjerne være til stede i den vakre byen Tartu sammen med deg. Dessverre tillot ikke pandemisituasjonen denne gangen. Uansett er det spesielt verdifullt at hendelsen som ble utsatt fra i fjor endelig kan realiseres i år.

Det føles ofte at vi lever midt i konstant uro. Vi lengter også etter stabilitet, etter ting som gir oss en følelse av sikkerhet blant globale endringer. Egen kultur, eget språk, egne tradisjoner – det er saker som gir kontinuitet og fokus i våre liv.

I år er et av temaene for verdenskongressen klimaendringer. Klimaendringer berører hver og en av oss. Det påvirker miljøet vårt og krever handling fra oss alle, både fra stater og enkeltpersoner. Det er finsk-ugriske folk som bor i områder som allerede er berørt på grunnleggende måter av klimaendringene. I den arktiske regionen varmes klimaet opp tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Det er viktig at informasjon om klimaendringer er tilgjengelig også på små minoritetsspråk.

Det finsk-ugriske samarbeidet er basert på tillit, åpenhet og dialog. Vi kjenner hverandre. Mellom bekjente kan vi støtte hverandre, både i å fremme vår felles arv og i å møte felles utfordringer.

I dagens tid, når vi ikke klarer å reise og møte hverandre på vanlig måte, er det viktig å opprettholde kontaktene på annen måte. Teknologi lar oss utveksle tanker selv når vi er fysisk langt fra hverandre. Vi kan også lage nye arenaer for samarbeid mellom finsk-ugriske folk, og innenfor dem, og finne nye måter å opprettholde og styrke våre språk og kulturer på.

Imidlertid kan virtuell kommunikasjon aldri erstatte å møte ansikt til ansikt. Jeg håper at vi også snart kan fortsette dette arbeidet ved å møte hverandre personlig og besøke hverandre. Jeg ønsker alle dere, både deltakerne der i Tartu og alle som deltar på arrangementet eksternt, en interessant og produktiv kongress.

PRESIDENT ÁDER, UNGARN, MED MANGFOLDIG HILSEN

Bevaring av språklig og kulturelt mangfold er av interesse for alle nasjoner, sa president János Áder på verdenskongressen for de finsk-ugriske folk i Tartu, Estland.

Áder bemerket at kongressen første gang ble avholdt i Syktyvkar, hovedstaden i Komi-republikken i Russland, i 1992; «Som en frukt av samarbeidet mellom beslektede nasjoner, på grunnlag av gjensidig tillit og velvilje.»

Ungarn var glad for å bli med på initiativet «på grunn av våre felles forfedre, men også felles skjebne» ettersom millioner av ungarere har levd som minoriteter i et århundre, sa presidenten.

Av de 90 språkene som snakkes i EU, er bare 37 offisielle språk, og rundt 100 millioner av blokkens borgere tilhører etniske minoriteter, sa han.

«Mye godt har kommet» av samarbeidet mellom finsk-ugriske folk de siste 29 årene, sa Áder. Dette er et samfunn der alle deltakere er likeverdige partnere, med en stemme hver, sa han og la til «og fredelig og vennlig samarbeid bygget på tillit har ikke bare en fortid, men også en fremtid.»

«La oss bevare kulturelt og språklig mangfold til beste for de finsk-ugriske folkene og alle andre nasjoner i verden,» sa presidenten.

PRESIDENT LEVITS, LATVIA, HVER LILLE HILSEN ER VIKTIG

God ettermiddag – deltakere på den finsk-ugriske verdenskongressen!

I

Bevaring av mangfold i naturen og blant mennesker har blitt en global prioritering de siste årene. Vi ønsker mangfold når det gjelder nasjonale språk og kulturer, spesielt de som er på randen av utryddelse og som menneskeheten har ignorert i mange år.

I dag setter vi pris på hvert språk som bidrar til menneskets økosystem, og jeg tror at antallet som snakker språket ikke bestemmer hvor unikt eller verdifullt økonomisk det språket er.

II

Finner, estere og livere, som har bebodd bredden av Østersjøen siden eldgamle tider, er vår finsk-ugriske lenke til disse språkene og kulturene.

Livere, som i antall talere er den minste finsk-ugriske nasjonen, er fortsatt i Latvia og utgjør en av kjernekomponentene i moderne latvisk kultur og språk. Liviske tradisjoner har bidratt til Latvias unike europeiske kulturelle identitet.

I 2014 erkjente og forankret vi dette hellige båndet i vår grunnlov, i fortalen til Satversme i Republikken Latvia. Det er nedfelt i grunnloven vår, og også i lovforslaget om historiske land.

Vår offisielle språklov søker også å bevare, beskytte og støtte utviklingen av livisk språk som et urfolkspråk i Latvia. Lov forplikter staten til å ta vare på og beskytte den liviske arven ved å støtte forskning og fremme offentlig bevissthet. Historisk rettferdighet krever imidlertid at vi styrker de finsk-ugriske elementene i vår fortid og muliggjør mer intense interaksjoner mellom finsk-ugriske og latviske identiteter.

III

Hjemmet til liverne – Latvia – er forpliktet til å ta vare på sin andre innfødte nasjon.

Vi jobber med en omfattende horisontal politikk for de innfødte fra Livland. Alle regjeringens departement og andre organer hos lokale myndigheter og liviske samfunnet er ombord.

For tre år siden, da vi feiret hundreårsdagen for Latvia, innviet vi Universitetet i Latvia Det Liviske Institutt, et instrument dedikert til å forske på den liviske arven. Latvia har blitt en respektert partner for mange globale forskningsinstitutter og universiteter.

Latvia legger også stor vekt på tiåret med urfolkspråk som er kunngjort av FN. Vi følte oss kallet til å bli med på initiativet ved å utpeke en latvisk delegasjon med en livisk representant til styringsorganene for dette viktige initiativet.

Jeg er helt sikker på at den liviske renessansen har nådd enestående høyder i Latvias moderne historie, i stor grad takket være mange meget engasjerte, dedikerte og aktive medlemmer av det liviske samfunnet.

IV

Kjære kongressdeltaker;

Vi har en imponerende livisk delegasjon som deltar på verdenskongressen. Den består av offentlig kjente personer, opprettholdere av tradisjonell og moderne kultur, forskere, entusiaster og opprettholdere av livisk språk. Dette viser at til tross for at de er et av de mest truede urfolksamfunnene i verden, så har liverne fortsatt mye energi og vilje til å fortsette.

Til tross for ulike historiske utfordringer, krefter og sovjetisk okkupasjon som strakte seg over fem tiår og fjernet den siste liviske husmannsplassen på den nordvestlige kysten av Latvia fra kartet, fortsetter liverne å leve videre. Jeg er virkelig imponert av livskraften.

Jeg tror alle nasjoner kan lære av liverne hvordan man kan pleie sitt eget språk, tradisjoner og kultur og hvordan man kan sikre at de fortsetter inn i fremtiden.

Jeg synes denne kongressen er et fantastisk sted for å lære verdifulle eksempler og ideer på hvordan man maksimerer innsatsen for å sikre kontinuitet i finsk-ugriske språk og mennesker, samt sameksistens og kontinuitet med andre nasjoner, språk og kulturer som tilhører den finsk-ugriske og andre globale språkfamilier.

Jeg håper en dag denne kongressen vil finne sted i Latvia, og bringe finsk-ugriske folk fra forskjellige steder til Latvia som fremdeles er sterkt avhengige av sine finsk-ugriske røtter.

V

Jeg ønsker dere masse inspirasjon, mot og lykke til! Jeg håper dere aldri falmer og alltid vil være i stand til å skaffe de kreftene som er nødvendige for å komme sterkere tilbake – slik livere som bor i vårt felles hjem, Latvia, har gjort mange ganger, og slik Latvia, livere, Valts Ernštreits, gjør, spesielt gjennom sitt arbeid og poetiske bestrebelser.

Hver stemme, til og med den minste, betyr noe for det finsk-ugriske samfunnet. Måtte stemmen til liverne og latviere alltid være en del av den finsk-ugriske sangen.

Knaššõ ja rikāzt sūomõ-ugrõd rovd mōīlma kongressõ! (Jeg ønsker alle en fantastisk og inspirerende kongress for de finsk-ugriske folkene!)

En del av de som var samlet i Lyngen for virtuelt å bivåne Den VIII finsk-ugriske verdenskongress i Tartu, Estland. På tross av at vi denne gang ikke hadde anledning til fysisk å være tilstede ble det en minneverdig verdenskongress.

Kvensk Finsk Riksforbund organiserer den norske, svenske og delvis finske deltakelsen på den finsk-ugriske verdenskongress for de finsktalende (finsk, kvensk, meänkieli). Det estiske vertskapet har gjort en strålende jobb i forbindelse med verdenskongressen. På tross av pandemi og uforutsette utfordringer gikk arrangementet av stabelen knirkefritt og med forventet resultat. Den neste verdenskongress blir i 2024, om bare tre år.

Ett år på overtid ble den åttende verdenskongressen gjennomført i Tartu, Estland. Kvenene (Kveenid, Kainulaiset ja lantalaiset) deltok med en sterk delegasjon inkludert fem delegater og 20 observatører.

De fem delegatene var: Rune Bjerkli, Juha Tainio, Pekka Lantto, Elsa Ingilæ Haldorsen og Bjørnar Seppola.

Kongressens hovedtema i 2021 er «Kulturlandskap – språk og sinn». 14 finsk-ugriske folk deltok på Den VIII-finsk-ugriske verdenskongress. Totalt deltok 400 mennesker i kongressen, inkludert 124 delegater og 229 observatører, samt gjester og journalister. De finske, ungarske, russiske, latviske og estiske presidentene var invitert til verdenskongressen.

På grunn av koronapandemien deltok vi virtuelt. Rundt halvparten bivånet verdenskongressen i fellesskap fra MIT FabLab i Lyngen (forøvrig et strålende vertskap).

Opptakten til verdenskongressen ble nervepirrende da russiske delegasjoner i april ble anmodet til ikke å delta av russiske ledere av ukjent autoritet.

De russisk finsk-ugriske folkegruppene er den største av alle nasjonalstater med finsk-ugriske folk og folkegrupper. Et helhetlig finsk-ugrisk samarbeid er kraftig redusert uten russisk deltakelse.

Kvensk Finsk Riksforbund skrev blant annet et brev til den russiske ambassaden i Oslo og den norske ambassaden i Moskva i forbindelse med Frigjøringsdagen 8/9. mai. I brevet oppfordret vi de respektive myndighetene til å satse videre på det viktige folk-til-folk samarbeidet Den finsk-ugriske verdenskongressen representerer.

På tross av pandemi og politiske floker deltok de aller fleste russiske finsk-ugriske folk og folkegrupper.  Fire presidenter, flere kulturministere og annen øvrighet hadde innledningstaler. Den russiske kulturministeren talte på vegne av Russland. President Vladimir Putin var i møte med USAs president Joe Biden samtidig med verdenskongressen og talte følgelig ikke.

Den hybride verdenskongressen var teknisk veldig godt gjennomført. Alle innlegg ble simultantolket til russisk, engelsk og estisk. Vi ønsket sammen med flere i planleggingen av den hybride verdenskongressen at presentasjoner burde være spilt inn på forhånd for å unngå direktesending- og tolkningsproblemer.  Vi hadde på tross av svært lite ressurser, sammenlignet med de andre, laget to filmpresentasjoner i anledning verdenskongressen. Den ene presentasjonen omhandlet de miljøproblemene lakseoppdretterne må ta mer på alvor, og den andre var om folkegruppen:

Et gjennomgående hovedbudskap i både vårt brev til ambassadene og fra verdenskongressen er at det finsk-ugriske er viktig på avgjørende felt. Det er viktig for fred, velstand og en bærekraftig fremtid for store deler av Europa og Russland.

Tobias Eriksen og Bjørnar Seppola appellerer fra Lyngen i forbindelse med verdenskongressen at myndighetene lokalt, regionalt, og statlig må utløse mer av den kvenske og finske ressursen i de respektive landene.

Da verdenskongressen dro på finere middager og etterhvert tok kveld kjørte vi på med en ledersamling der temaene var både politikk og kultur. Vi benyttet også anledning til å gi «Suomen apuraha» (finsk stipend) til en av observatørene på verdenskongressen.

En glad leder i Kvensk Finsk Riksforbund, Bjørnar Seppola, deler ut diplomet «Den finske lese-lyngshesten i sølv» som en like glad Tobias Eriksen (t.v) har tilegnet seg i løpet av skoleåret 2020/21.