FacebookFacebook groupFacebook groupYouTubeX

Interessante Sisu-timer i Os og Steinkjer

Endelig kvensk/finsk tilstedeværelse på Innlandet og Trøndelag

Telemarksforsknings rapport om KMD

I forrige uke hadde vi en liten turné på Innlandet og Trøndelag. Det har vært lite oppmerksomhet rundt det kvenskfinske i disse fylkene tidligere. Så dette arbeidet består mye av å pløye ny mark, eller som det skulle vise seg: drive svedje, brenne ny mark.

Del denne på:

Vår entusiastiske leder av Trøndelag kvensk-finsk forening, Vegard W. Tengelsen, hadde lagt ned mye arbeid for å gjennomføre arrangementene. Generalsekretær i forbundet, Rune Bjerkli, kom sammen med forfatter Arne Johan Nilsen fra Oslo på skinner. Mellom hvite jordlapper, skogbelter og fjellpartier tutet toget seg igjennom ny- og mye snø.

På Røros spiste vi en bedre lunch på den berømte Kaffestuggu. Stuggu er flere hundre år gammel og er sannsynligvis bygd av finsktalende snekkere som har behersket kvenknuteteknikken. Lafteteknikken som låser tømmeret i alle retninger og som krever en stødig og presis hånd med øks.

På Tufsingdalen samfunnshus fikk et publikum på ca. 25 personer høre på foredrag om det kvenske/finske, norske og samiske.

En lokal bonde tok opp næringskonflikten mellom geit- og reindrift på Innlandet.

  • Problemene som oppstår når utmark blir invadert av dyr som ikke skal være der.
  • Problemene som oppstår når parasitter overføres fra de dyrene som ikke skal være der til melkeproduserende dyr.
  • Problemene som oppstår når en næringskonflikt blir gjort om til noe mer enn det trenger å være.

Det er et nasjonalt problem at lokale bønder som gjennom flere generasjoner har bygd seg opp stein for stein, grøft for grøft og med den ene grønne klimavennlige teigen etter den andre, verken blir hørt, tatt hensyn til, eller behandlet likeverdig av norske landbruksmyndigheter.

Resten av programmet var likt både i Tufsingdal og Steinkjer. På Gildevangen møtte også rundt 25 personer.

Arne Johan Nilsen hovedbudskap var at både kvener/finner og samer tilførte de berømte norske polarekspedisjonene som for eksempel Roald Amundsens ferd til sydpolen nødvendig kompetanse på å klare seg under ekstreme kalde forhold. Vi må huske på at erobringene av polpunkt og polare strøk var svært viktige nasjonsbyggende begivenheter for den unge nasjonen, Norge.

På mange måter kan vi si at Norges polare nasjonalidentitet og –stolthet og dermed internasjonale ry og anerkjennelse var bygget på handlekraften under ekstreme forhold og terrengbeherskelsen til tre folk:

  • Den kvenske/finske
  • Den samiske
  • Den norske

Vegard W. Tengelsen hadde på en liten uke steppet inn som reserve på foredraget «Kvensk/finsk tilstedeværelse i Trøndelag og Innlandet». Stort sett med ryggen til publikum, pekte han entusiastisk på det ene sporet av kvenskfinsk byggeskikk, stedsnavn og historie etter det andre i området som kom opp på lerretet.

Generalsekretær Rune Bjerkli i Kvensk Finsk Riksforbund som har jobbet opp mot myndighetene for de kvenske/finske interessene som nasjonal folkegruppe i Norge tok en liten gjennomgang hva forbundet jobber med. Fokuset på foredraget var den enorme forskjellsbehandlingen norske myndigheter gjennomfører spesielt mellom kvener/finner og samer.

Han tok opp hvor ødeleggende det er for det kvenske/finske at det samiske generelt sett blir tilgodesett med minst 20 ganger mer ressurser fra myndighetene. Hvordan dette påvirker kulturen, språket, og andre identitetsmarkører. Han viste spesielt til at den positive diskrimineringen av det samiske er ulovlig i henhold til Artikkel 26 og 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Noe som også det første Samerettsutvalget advarte mot allerede i 1984.

Grunnen til at nordmenn ikke hetser kvener/finner er at de er så fornorsket/samifisert at man verken kan se eller høre at de er kvener/finner.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) hevder en dame utøvde vold på henne på det første møte. Sara tok med seg strikketøyet for å overvære det andre møtet, 300 km unna.

Samisk hataksjon mot våre møter

En god del av publikum var samiske ledere og sametingsrepresentant fra NSR. Flere av disse deltok på begge møtene. Før arrangementene ble flere av våre frivillige tillitsvalgte fremstilt som samehetsere. Sentralt i dette arbeidet er Mikkel Berg-Nordlie ved MET Oslo.

Sametingsrepresentant Kristin Sara (NSR) og flere andre tillitsvalgte fra NSR kom blant annet med forhåndsskrevne tekster til møtet som ikke handlet om det som ble tatt opp på foredragene. Flere av disse streamet møtet direkte, uten å spørre om lov. Det ble litt temperatur på møtet i Tufsingdal. Både KFR og NSR hadde noen friske og direkte debattanter.

Men, arrangøren har verken gjort noe klanderverdig før, under eller etter møtene. Når så sametingsrepresentant og andre samiske ledere fra NSR, i mangel på klanderverdige forhold, til og med dikter opp voldsepisoder som inkluderer familiemedlemmer av våre tillitsvalgte på sine lukkede facebooksider, så går man over en grense som ikke kan aksepteres.

Vi kommer derfor til å dele våre erfaringer med omverden, inkludert politiet, menneskerettighetsorganisasjoner, Stortinget, Europarådet, FN og andre organer.

Allerede før møtet dagen etter lager NRK Sapmi en stor sak der sametingsrepresentanten Kristin Sara (NSR) påstår mellom annet:

Jeg blir faktisk truet, utsatt for en aggressiv adferd, de skjeller meg ut og beskylder meg for rasisme, kaller meg dum og bitch i et offentlig møte. Det er skremmende, sier Sara.

Kristin Sara dikter her opp hendelsen som hun ønsker å politianmelde.

NRK Sapmi gjør et stort poeng av vårt forbund mener norske myndigheter forskjellsbehandler kvener/finner og samer.

Dette er en av fanesakene deres, som NRK Sapmi skriver.

Dette var den viktigste saken på begge møtene. Men, besynderlig nok, verken NRK Sapmi eller Sara viser til de fakta som ble lagt frem om dette temaet av generalsekretær Rune Bjerkli i sitt foredrag. Og, det er forståelig, det tåler lite lys, for Sara & Co.

Det er skremmende at NRK ukritisk bruker sine flater til å skrive om fiktive politianmeldelser rettet mot tillitsvalgte i minoritetsorganisasjoner i stedet for å skrive om den diskriminerende politikk som myndighetene gjennomfører.

Besynderlig nok, Kristin Sara tok med seg strikketøyet sitt og overvar møtet i Steinkjer også.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

I Steinkjer ble det en mer rolig debatt

Det var flere historieinteresserte personer på Sisu-timen og vi fikk en god debatt rundt sentrale historiske temaer. Et av de sentrale punktene er om finner i tidligere tider var finsktalende eller samisktalende. Dette er ting som forandrer seg i forhold til hvilken del av landet man undersøker og i hvilken tidsperiode man ser på. Vårt ståsted er at på mange steder kan finner vært finner. Det som vi ikke trenger å være uenige om er at de fleste i dag er en blanding av mange forskjellige folk og folkegrupper.

I Steinkjer slo vi ned på de direkte sendingene enkelte startet med sine mobiltelefoner. Vi tok selv opp hele møtet for å kunne bruke de interessante og lærerike foredragene til våre formål.

I debatten fikk vi blant annet stadfestet der og da hva som faktisk står Major Peter Schnitler i sine grenseeksaminasjonsprotokoller fra 1740-tallet. Kvener og sjøfinner brukte samme «Sprog og Sæder».

Sisu-timene var en suksess og ga mersmak

Som følge av denne miniturneen vil vi engasjere oss mer på Innlandet. Vi avholdte også det første årsmøtet for foreningen i Trøndelag. Vegard W. Tengelsen ble gjenvalgt som leder.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve
Uutiset

Av |2022-07-25T04:38:23+02:00februar 21st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

Flere statlige strukturelle diskrimineringstiltak

Forskjellsbehandling av kvener/finner og samer

Telemarksforsknings rapport om KMD

Myndighetene bruker minst 20 ganger mer ressurser på samiske tiltak kontra kvenske/finske tiltak. Det betyr at skal ungdommen drive med etnisk kultur så bør man velge samisk. I praksis dør den opprinnelige kvenske/finske kulturen og samfunnsliv ut. Virkemidlene er det kraftigste maktgrepet myndighetene kan iverksette. Økningen til samiske tiltak på statsbudsjettet er hvert år flere ganger større enn den totale potten til kvenske/finske tiltak.  Generalsekretær Rune Bjerkli mener at dette er et tema man bør ta opp.

Del denne på:

Kvensk Finsk Riksforbund jobber bredt og dypt på enkelte temaer. Norden er opprinnelig befolket av to forskjellige folk, de skandinaviske og de finsk-ugriske. Når vi går detaljert til verks så kan man i Norge si at landet er grunnlagt på territoriet til tre folk: Nordmenn, samer og kvener/finner. Dessverre så er nå det genuint kvenske/finske i ferd med å dø ut i Norge på grunn av den statlige politikken.

Kvener/finner har hatt tilhold til riket siden før 1600-tallet. Det er dette årstallet som er den juridiske tidsperioden for å stadfeste hvilken folkegrupper bebodde nasjonalstaten som var i emning. Dette blir underkommunisert av norske myndigheter. Helt siden Eidsvoll 1814 og ikke minst 1809 da Finland ble en del av Russland, så har norske myndigheter enten fornorsket eller samifisert det kvenske/finske.

Det kvenske/finske fremsto for norske myndigheter som en trussel mot det norske og Norge. Spesielt russefinnene mellom 1809 og 1917 representert en stor engstelse for norske myndigheter. Spesielt den store andelen kvener/finner i Troms og Finnmark var bekymringsfull i den nasjonalromantiske perioden for den lille staten, Norge.

Det var viktig å ha et felles språk, sikre nasjonen, homogenisere denne, for å bygge et fellesskap. I den prosessen så ser vi at historiske kilder forandres etter 1809/14. Kvener/finner fjernes eller forsøkes omskrevet, ofte til å være lappisk/samisk.

For tiden har vi en Sannhets- og forsoningskommisjon som skal undersøke, dokumentere og komme med forsoningstiltak mellom norske myndigheter og folkegruppene.

Mens man i praksis gjør alt for å berge den samiske kultur så forbereder man den kvenske/finske på sin siste tur.

Mandatet gjelder også å se på forskjellsbehandlingen norske myndigheter har utøvd mellom samer og kvener/finner. Samene ble fornorsket av humanitære grunner, mens kvener/finner ble fornorsket av sikkerhetspolitiske grunner. Den siste var mer detaljert og brutal. Grunnen til at kvener/finner ikke blir hetset er fordi de er fullstendig fornorsket. De har ikke sine kofter eller språk lengre.

Denne politikken blir i praksis gjennomført med enda større kraft i dag til ugunst for det kvenske/finske.

Bevisst eller ubevisst.

Mens man i praksis gjør alt for å berge den samiske kultur så forbereder man den kvenske/finske på sin siste tur.

Her er en del eksempler på strukturelle diskrimineringstiltak av norske myndigheter:

Samene har status som «urfolk» mens kvener/finner har status som «nasjonal minoritet» på tross av at begge folkegruppene har vært i Norge siden før 1600-tallet. I praksis betyr det at samene har en høyere status enn kvener/finner, noe som er i konflikt med Grunnloven og ikke minst Menneskerettsloven som står over Grunnloven.

Samene kan som folkegruppe bestemme selv på flere aspekter av sine liv gjennom Sametinget. Kvener/finner møter Kommunal- og distriktsdepartementet en gang i året til fellesmøte – Kontaktforum – med de andre nasjonale minoritetene og får ikke en gang et korrekt referat fra møtene (les: nedskrevet våre kommentarer om forskjellsbehandlingen mellom samer og kvener/finner.)

Myndighetene bruker minst 20 ganger mer ressurser på samiske tiltak kontra kvenske/finske tiltak. Det betyr at skal ungdommen drive med etnisk kultur så bør man velge samisk. I praksis dør den opprinnelige kvenske/finske kulturen og samfunnsliv ut. Virkemidlene er det kraftigste maktgrepet myndighetene kan iverksette. Økningen til samiske tiltak på statsbudsjettet er hvert år flere ganger større enn den totale potten til kvenske/finske tiltak. Dette er fundamentalt galt og folkerettsstridig.

Samiske interesseorganisering og kvenske/finske interesseorganisering blir påkostet sånn cirka 150:1.

En stor majoritet av kvener/finner velger finsk som sitt etniske språk. Norske myndigheter satser på et nytt finsk språk, kvensk – som skal erstatte finsk, fordi det etter sigende skal være lettere å lære, slik at det kan brukes som språklige og kulturelle uttrykk. Kvener/finner skal altså ikke ha anledning til å ha et språk man kan kommunisere med naboene i Finland, Sverige, eller Russland med. Samene derimot skal ha et levende språk på lik linje med norsk. Resultatet av denne politikken er at det finske språket i grunnskolen er i fritt fall, mer enn halvert de siste 20 år. Nordsamisk har stabile og bærekraftige elevtall. Staten bruker dobbelt så mye midler på en elev som tar samisk enn en elev som tar finsk.

Barn i barnehagene og skoleverket skal lære at samene er urfolk og at de er likestilt med nordmenn. Mens kvener/finner er nasjonal minoritet som har bidratt til det norske. (Hvordan man i all verden skal forklare små barn at noen er mer verdt enn andre?) Og, at de skal lære sånn terminologi må være en tankevekkende øvelse.

Kulturminner. Er de samisk, så kan de automatisk fredes hvis de er eldre enn år 1917. Det tilsvarende året for kvener/finner, og alle andre, er 1537. En diskriminering på 380 år. I praksis blir derfor mange kvenske/finske kulturminner samisk fordi da kan man få støtte til å ta vare på kulturminnene.

Skal du drive forsking så er det bedre å forske på det samiske. Med utgangspunkt i 20:1 forholdet så blir det forsket på og fra et samisk perspektiv i det forholdet vis á vis det kvenske/finske.

Media. Samiske aviser blir tildelt minst 30 ganger mer ressurser enn kvenske. Finske medier i Norge blir ikke tildelt en krone.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk/finsk og samisk media – journalisme eller PR-byrå

Som et resultat av den norske politikken om å radere ut det finske språket i landet (i samsvar med samiske interesser) så skriver Ruijan-Kaiku konsekvent om det kvenske, som om det finske ikke eksisterer. Den kvenske skrivekonkurransen som foregår på det norske språket blir opphøyet til det genuint kvenske, mens den finske skrivekonkurransen som foregår på finske språk blir ignorert. Man blir boikottet for å ytre seg om mindre uoverensstemmelser i uvirkelighetsforståelsen.

Nrk.no/kvensk er enda verre. Det finske stipendet blir omtalt som et stipend for elever som tar kvensk (forhåpentligvis en gang i fremtiden). Det kvenske språket blir omtalt fordi Kommunal- og distriktsdepartementet har oppført det som nasjonalt minoritetsspråk. Det finske språket blir ikke nevnt, på tross av at det er oppført som rettighet i opplæringsloven av Kunnskapsdepartementet. At 95 % av skoleelevene med rett til kvensk/finsk undervisning velger finsk er uvesentlig, fordi det ikke passer inn i den redaksjonelle linjen.

Den kvenske nyttårstalen er noe av det mest diskriminerende nyttårstalene  sendt på TV. De skoleelevene som prøver å lære seg finsk er ikke verdt ett ord eller setning. Hylles er de som lærer seg kvensk. Og alle de kvenske språkmedarbeiderne som enten er finlender, har studert i Finland, eller har en finsktalende mor eller far. Satsingen på det kvenske språket er det viktigste av alt, det bringer penger i kassen til utpekte personer, at det er svært få elever som ønsker å lære seg det er derfor ikke så viktig.

Det graverende er at de som hopper på det kvenske språket vil med stor sannsynlighet ikke ha en reell sjanse til å tilegne seg det, og i tilfelle de gjør det, vil ikke ha mer nytte av det enn å kunne oversette tekster.

Metaforen for en debatt mellom satsing på det kvenske og det finske språket er som om Jorda er flat eller rund. Jorda er finsk og rund.

Man skal lete lenge etter en mer nedlatende og useriøs journalisme i forhold til fakta enn det som gjelder det kvenske/finske. Snever.

Norge er opprettet på territoriet til tre folk: Kvener/finner, samer og nordmenn.

Nrk.no/sapmi derimot har mye ressurser og er konstant på utkikk etter saker der man kan vinkle saker som et overgrep mot det samiske. Kritiske røster mot samepolitikken blir latterliggjort, hengt ut og brakt til taushet. Reindrift er nesten alltid på kjøreplan, Norges største kultur arealmessig, men elgjegerne på høsten produserer mer kjøtt.

Man kjører med jevne mellomrom reportasjer om urfolk rundt om i verden. Om folkemord, massakre og andre forferdelige hendelser. Målet er å projisere overgrepene over til det samiske, slik at samene får enda mer sympati.

Vignetten til nyhetssendingene avslører det endelige målet.

Nrk.no/sapmi har en klar agenda, den skal være en betydelig påvirkende maktfaktor. Den trenger ikke være dyktig på det, man har banen for seg selv.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Er det viktig å ta vare på det kvenske/finske?

Definitivt, kvener/finner har hatt en kultur som har tilført spesielt nordområdene nye muligheter innen fiske, gruvedrift, jordbruk, og mye annet.
Og, slik ønsker vi at det vil være i fremtiden også. I dag har vi svært lite handel med Finland. Norge behandler Finland som om det ikke finnes i mange sammenhenger, og dette rammer spesielt kvener/finner. I stedet for å satse på et samarbeid med Finland og det finske språket, så oppmuntrer norske myndigheter et samarbeid med meänkieli i Sverige. Språkutbredelsen er så liten at det blir i praksis et svensk-norsk anliggende.

Det finske litteraturmarkedet er like stort som det norske.

For Nord-Norge kunne Finland vært det andre hjemmemarkedet, med nøkkelen til Russland, vårt tredje territoriale naboland.

Og, da har vi ikke nevnt den iboende kvenske/finske kultur- og språkarven som nye generasjoner ønsker å føre videre.

Norden består av et finsk-ugriske og det skandinaviske.

Norge er opprettet på territoriet til tre folk:

  • Kvener/finner
  • Samer
  • Nordmenn
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-02-21T18:13:58+01:00februar 21st, 2022|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

And the Winner is: Kuhmo, Finland

Kuhmo valgt som finsk-ugrisk kulturhovedstad 2023

Telemarksforsknings rapport om KMD

Hovedmålene for Kuhmo, Finland i 2023 inkluderer bevisstgjøring av finsk-ugriske språk og kulturer i Finland og over hele verden, for å støtte revitaliseringen av tradisjonelle finsk-ugriske språk og å fremme den rike musikkarven til finsk-ugriske folk. Vandring blir også en del av programmet.

Del denne på:

Den 27. januar valgte en internasjonal jury med fem medlemmer Kuhmo, en by i Kainuu fylke og en av UNESCOs kreative litteratursteder, som den neste finsk-ugriske kulturhovedstaden. Rune Bjerkli fra Kvensk Finsk Riksforbund er medlem i juryen. Dette er første gang den finsk-ugriske kulturhovedstaden blir lokalisert i Finland. Kuhmo forventer at tittelen vil øke kulturturismen i regionen og støtte bevaring og revitalisering av språk og kulturarv over hele den finsk-ugriske verden.

Kuhmo planlegger å holde over 100 aktiviteter som en del av programmet for finsk-ugrisk kulturhovedstad 2023, med Ethno Music-festivalen Sommelo som årets flaggskip (26. juni – 3. juli). Andre høyprofilerte arrangementer inkluderer Kuhmo Culture Celebrates Winter Festival, en konferanse om tradisjonelle  finsk-ugriske språk, “On The Trails of the Big Bear”, et arrangement som utforsker bjørnens rolle og betydning i finsk-ugriske kulturer, den internasjonalt anerkjente Kuhmo Kammermusikkfestival og en konferanse om finsk-ugriske sangkulturer.

I 2023 vil Kuhmo fungere som det sanne musikalske episenteret i den finsk-ugriske verden

Nøkkelorganisasjoner bak Kuhmos vinnerforslag var Runosong Academy som hovedsøker, samt Juminkeko og byen Kuhmo.

Med ord fra lederen av den fem-medlemmers juryen Käbi Laan (ungdomsforeningen for finsk-ugriske folk), skilte Kuhmos søknad seg ut over konkurrenten – den estiske byen Iisaku – med et allsidig program med tradisjonelle festivaler og andre arrangementer som vil bli vellykket integrert med det finsk-ugriske temaet. Jurymedlem Rune Bjerkli (Kvensk Finsk Riksforbund) fremhevet nøkkelrollen til runosang og tradisjonell musikk i Kuhmos søknad: «I 2023 vil Kuhmo fungere som det sanne musikalske episenteret i den finsk-ugriske verden». Ifølge jurymedlem Niko Partanen (Sukukansojen Ystävät ry (Finland)), “Det er historisk å få den finsk-ugriske kulturhovedstaden til Finland, og Kuhmo demonstrerte at den var godt forberedt på denne utfordringen. Dette er også en flott mulighet for alle vi jobber med finsk-ugriske kulturer i Finland.”

Kuhmos ordfører Tytti Määttä forventer at tittelen finsk-ugrisk kulturhovedstad vil øke kulturturismen i Kuhmo og regionen rundt, “Temaet for finsk-ugrisk kultur passer oss perfekt, fordi vi allerede har mange elementer i Kuhmo viet til denne retningen. Vi forventer å øke turismeinntektene våre, og samtidig styrke våre kulturaktører.» Og ifølge Pekka Huttu-Hiltunen (Runosong Academy), kan Kuhmo tilby mye til den bredere finsk-ugriske verden, “For eksempel har Juminkeko vært vellykket i mer enn 30 år med å revitalisere den karelske kulturen og bevare arven, både i Finland og Karelske republikk. Også Runsong Academy og andre kulturorganisasjoner kan legge til sine kontakter og bidrag til den finsk-ugriske verden. Dette betyr støtte for å bevare språkene og kulturarven ved å organisere forskningsmuligheter, kunstneriske arrangementer og kommunikasjon mellom aktivister.»

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Å spille på kantele er en viktig finsk-ugrisk musikktradisjon og i Kuhmo

OM KUHMO

Kuhmo, en by med rundt 8 000 innbyggere, ligger ved en vakker vannvei, i den østlige delen av Oulu-regionen i Finland. Kuhmo er en pioner både innen bruk av fornybar energi og utvikling av trekonstruksjoner. Styrken til Kuhmo ligger i tømmer, den boreale villmarken og kulturen.

Den eldste uendrede statsgrenselinjen i Europa ligger i Kuhmo, mellom Finland og Russland. Til tross for de siste periodene med konflikter og tumult, har ikke forbindelsen mellom folket i Finland og Viena Karelen blitt brutt. Elias Lönnrots folklore-innsamlingsekspedisjoner til den karelske grunnen er det mest kjente eksemplet på denne forbindelsen. Lönnrot samlet utbyttet av ekspedisjonene sine, det episke folklorematerialet, til det nasjonale eposet Kalevala i Kuhmo, og selv i dag organiseres det turer til disse «runosong-landsbyene» i Viena Karelia. Juminkeko er et informasjonssenter for Kalevala-eposet.

Naturen og kulturarven til Kuhmo har spilt en nøkkelrolle i utviklingen og forankringen av Kuhmo kammermusikk festival og Ethno Musikkfestival Sommelo. Kuhmo kunstsenter tilbyr utmerkede fasiliteter for disse arrangementene.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

OM FINNO-UGRISKE KULTURHOVEDSTEDER

Etablert i 2013, programmet for finsk-ugriske kulturhovedsteder er et flaggskipinitiativ fra Youth Association of Finno-Ugric Peoples (MAFUN) og URALIC Center som har som mål å øke bevisstheten om finsk-ugriske og samojediske folk, så vel som uraliske språk, for å styrke den kollektive finsk-ugriske identiteten og å stimulere til bærekraftig lokal utvikling i ulike hjørner av den finsk-ugriske verden.

Hittil har tittelen finsk-ugrisk kulturhovedstad blitt tildelt ni landsbyer eller byer:

  • Udmurtiske landsbyen Bygy (2014),
  • Seto landsbyen Obinitsa (2015),
  • Ungarske landsbyen Iszkaszentgyörgy og byen Veszprém (2016),
  • Karelske landsbyen Vuokkiniemi ( 2017),
  • Mari-landsbyen Shorunzha (2019),
  • Mari-talende landsby Mishkan i Bashkortostan (2020),
  • Abja-Paluoja i Estland (2021)
  • Bayterek i Udmurtia 2022
Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-01-28T11:56:03+01:00januar 28th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Den internasjonale dagen for utdanning 24. januar 2022

Vinnere av Den internasjonale finske skrivekonkurransen 2021

Telemarksforsknings rapport om KMD

Rune Bjerkli og Elsa Ingilæ Haldorsen har med støtte blant annet fra Norsk-Finsk kulturfond og Sør-Varanger kommune gjennomført den første internasjonale finske skrivekonkurransen fra Bugøynes/Pykeijä i 2021. Forfattere fra Norge, Russland, Sverige og Finland har sendt inn 58 konkurransebidrag på finsk, meänkieli og karelsk finsk.

Del denne på:

På Den internasjonale dagen for utdanning 24. januar 2022 ble alle vinnerne i Den internasjonale finske skrivekonkurransen annonsert. Det ble finsk og russisk seier i de åpne konkurransene. Deltakerprisen gikk også til Finland. I 2021 var det 58 konkurransebidrag. Det har vært deltakelse i 9 av de 10 oppsatte delene: Junior – Norge, Finland, Sverige og den åpne klassen. Senior – Norge, Finland, Sverige, Russland og den åpne klassen. (I den åpne klassen deltar alle fra Norge, Finland, Sverige og Russland. Der vil også deltakere fra alle andre land enn Russland, Sverige, Finland og Norge konkurrere i).

Vinnere av Den internasjonale finske skrivekonkurransen 2021

Vinner junior Norge: Miina Elisabeth Kerokoski – “Olenko olemassa?”
Vinner junior Finland: Helmi Saukkoriipi – “Viimeinen tanssi”
Vinner junior Sverige: Jenna Fagerholm – “Epäonnistunut kesäloma”
Vinner junior Åpen klasse: Helmi Saukkoriipi – “Viimeinen tanssi”

Vinner senior Norge: Ulla Pätsi – “Tilleyn valossa”
Vinner senior Finland: Ari Laine – “Naurunremakka”
Vinner senior Sverige: Helena Kallio-Koski – “Jokainen helmi on alaston”
Vinner senior Russland: Natalja Sinitskaja – ”Oma ̶ vieras”
Vinner senior Åpen klasse: Natalja Sinitskaja – ”Oma ̶ vieras”

I tillegg ble det valgt en vinner på loddtrekning blant alle konkurransebidragene, Kukko-prisen.

Deltakerprisen – Haneprisen: Antti Tietäväinen – “Luokkaretki”

Vi gratulerer alle vinnerne!

Mer informasjon på Pikkusuomi.org

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-01-25T01:38:10+01:00januar 25th, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , |

Gull, sølv og bronse til det kvenske på ny gravlund i Nordreisa

Kvensk klokketårn, skiferstein og furuskog † Dagens tekst

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvenskinspirert klokketårn på den nye gravlunden i Nordreisa kommune. Den skal stå i stil med Kvænkirka på Storslett fra 1856.  Gravlunden blir spesiell av flere kvenskfinske grunner.

Del denne på:

Nordreisa kvensk-finsk forening har jobbet for at den nye gravlunden i kommunesenteret skulle få et kvensk klokketårn – kveeni kellotorni. Vi har fått mer enn forventet. På sin siste dag i jobben kan prosjektleder og ingeniør Ketil Jensen i Nordreisa kommune bekrefte at de kvenske fotsporene er betydelige der reisaværinger – raisilainen – vil fullføre sin vandring når tiden kommer.

Det nye klokketårnet blir kvensk da den tar vesentlige elementer fra Nordreisa kirke i sin konstruksjon. Saltaket vil bestå av skiferstein – liuskekivi – fra Alta, mer kvensk takbelegg skal man gå langt etter. Klokketårnet er tegnet av Verte landskap & arkitektur AS i Alta.

Nå vil nok ikke klokketårnet bygges med furutømmer fra Kirkestilla – Kirkkosuanto – i Reisadalen – Raisinvankka – som Nordreisa kirke ble bygd med i 1856. Men, det vil være små øyer av furuskog, mänty-saari, rundt omkring inne på gravlunden. Det er mye sand og lite jord på den nye gravlunden, og det er i slikt karrig terreng furua overlever med sine dype vannsugende røtter i motsetning til blant annet grantrær. Det er ikke mange slike gravlunder. Dette kan være den eneste gravlund – hautausmaa – i Norge der furutrær får en så sentral rolle. Disse trærne vil nok ikke brukes til å lage tjæra – terva.

Nordreisa kvensk-finsk forening ytret tidlig i planprosessen i 2018 et ønske om at den nye gravlunden på Rovdas, to kilometer nord for Storslett langs E6, burde få et kvenskinspirert klokketårn.

Nordreisa kirke ble i sin tid oppført som en kvænkirke etter ønske fra Kirkedepartementet. Arkitekten Christian Henrik Grosch sendte i planleggingsfasen til Kirkedepartementet 9. august 1852 arkitekttegninger med følgeskriv der det blant annet står:

De af det høje Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen, Skjervøe Prestegjeld paa 5 blade med tilhørende Beskrivelse og Overslag.(Kari Digre, En tømmerkirke for en fleretnisk menighet. Nordreisa kirke 1856 – 2006, s. 56)

Foreningen mente da at det er helt naturlig at klokketårnet på den nye gravlunden er kvensk. Nordreisa kommune valgte først et annet klokketårn. Foreningen tok opp saken, fikk Nordreisa sokn på laget, og fikk etter hvert gjennomslaget for det kvenske forslaget.

Det blir kvensk klokketårn, skiferstein og furuskoggravlund i Nordreisa. Gull, sølv, og bronse – Kulta, hopea, ja pronssi.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund
Telemarksforsknings rapport om KMD

Den første finske Bibelen fra 1642 ble utgitt mer enn 200 år før den norske og samiske Bibelen. Den finske Bibelen og andre religiøse tekster på finsk var hovedgrunnen til at det finske språket har stått så sterkt på hele Nordkalotten og i Norden.

Her er «dagens tekst» både på norsk, gammel og ny finsk versjon

Den finske bibelen er utgangspunktet for det skriftlige, og derfor også det muntlige språket til kvener og finner i Norge. Den finske bibelen ble utgitt flere hundre år før både den norske og den samiske bibelen. Spesielt den finske bibelen fra 1776 ble brukt lenge i Norge.

Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Knut Kåre Kirkholm skriver om hvor stor rolle trær har i Bibelen i itro.no. Han skriver at livets tre er både i begynnelsen og slutten av Bibelen som en av mange røde tråder. I midten har vi i tillegg korset (av tre) på Golgata som illustrerer en tilsvarende rød tråd i Kolosserbrevet kapittel 2 vers 14 og 15.

Paulus’ brev til kolosserne 2, 14-15

14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.

15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Paavalin kirje Kolossalaisille 2:14-15

Biblia (1776) *

14 Ja on pyyhkinyt pois sen käsikirjoituksen, joka säätyin kautta meitä vastaan oli ja oli meille vastahakoinen: sen hän otti pois ja naulitsi ristiin,

15 Ja on ryöstänyt vallitukset ja väkevyydet, ja toi heidät näkyviin, ja sai heistä voittokunnian itse kauttansa.

Uusi testamentti 2020 (UT2020) **

14 ja mitätöi velkakirjamme kaikkine pykälineen naulaamalla sen ristiin.

15 Hän riisui ja nöyryytti maailman vallat ja voimat marssittamalla niitä vankeina Kristuksen voittokulkueessa.

* Den finske bibelen av 1776 som ble brukt lenge av kvener, norskfinner og samer i Norge

** En av de nyere finske biblene

Kirkholm skriver:

Så trær spiller en viktig rolle i Bibelen. Guds intensjon var at vi skulle være sammen med ham i Paradis. Denne adgangen ble stengt på grunn av syndefallet (da mennesket spiste av et annet tre, treet til kunnskap om godt og ondt). Ved at Jesus ble spikret til korsets tre, gjenopprettet han alt det ødelagte og åpnet på nytt adgangen til Paradis og livets tre.

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Nordreisa kvensk-finsk forening ved leder Rune Bjerkli stemmer med en hilsefrase som avtroppende prosjektleder Ketil Jensen lærte da han var på forsamling på Krakenes i barndommen og som passer for anledningen:

Jumalan terve – Guds hilsen!

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-01-21T18:54:54+01:00januar 21st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , , , , |

Pikku Suomi skiltet er satt opp langs E6

Vegvesenet har satt opp nytt skilt til Lille Finland

Telemarksforsknings rapport om KMD

Troms og Finnmark fylkeskommune ved Seksjon for kulturarv skriver at Bugøynes er i en særstilling når det gjelder kvensk/norskfinsk bygningsarv. Det framgår at stedet har et samlet og helhetlig bygningsmiljø med spor fra ulike tidsperioder og er en levende bærer av kulturen og språket, der det også er utviklet et lokalt særpreg. Videre står det at det ikke er tilsvarende steder der kallenavnet Lille-Finland/Pikku Suomi brukes. På denne bakgrunn anbefaler Seksjon for kulturarv at Bugøynes skiltes med brunt skilt med severdighetssymbol og teksten «Pikku Suomi».

Del denne på:

I samarbeid med Bugøynes bygdelag, ordfører i Sør-Varanger kommune har det lykkes for Lille-Finland forening å få satt opp et severdighetsskilt “Pikku Suomi” for Bugøynes/Pykeijä. Seksjon for kulturarv hos fylkeskommunen har anbefalt skiltingen.

På årets korteste dag 21. desember 2021 tok undertegnede bilde av det nye skiltet der det står “Pikku Suomi” (Lille Finland) på Brannsletta 20 kilometer fra Pykeijä (Bugøynes).

Det brune severdighetsskiltet er derfor nå også satt opp ved E6-krysset. Vi fikk først avslag fra veimyndighetene, men vi anket og fikk godkjent søknaden i andre runde. Lille-Finland forening har fått til dette i samarbeid med Bugøynes bygdelag og ordfører i Sør-Varanger kommune (Gabrielsen sin “siste” gjerning).

Sommeren 2021 har vårt nye selskap – Pikku-Suomi AS – sørget for at det var turistinformasjon på Bugøynes.

Akkurat nå er vi i ferd med å avslutte Den internasjonale finske skrivekonkurransen. Vi har deltakere fra Russland, Sverige, Finland og Norge.

Vår våteste mål er å få til et større fysisk kultur- og språksenter i Bugøynes med flere arbeidsplasser, som for eksempel kan utfylle arbeidsplasser innenfor fiskeri.

Når det gjelder det nye skiltet så kommer det til å bidra til at enda flere turister finner veien til Bugøynes. Vi er sikker på at skiltet vil synliggjøre i enda større grad hvor nær tilknyttet Bugøynes er til det finske, og at Pykeijä kan bli enda mer attraktivt spesielt blant finsketalende turister og bedriftskunder. Det er ikke bare i Finland vi finner potensielle turister som er interesserte i det finske.

Onnellista Uutta Vuotta!

Generalsekretær Rune Bjerkli – Kvensk Finsk Riksforbund.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2022-01-01T22:13:57+01:00januar 1st, 2022|Kategorier: Nyheter|Stikkord: , , |

Nordisk båttradisjon på UNESCOs liste med verdens kulturarv

Kvensk/Finsk Kystlag svært glad for at våre båtbyggertradisjoner er verdsatt kulturarv

Telemarksforsknings rapport om KMD

Arnfinn Kaaby ved siden av en jokivene i Pyssijoki som nå er en del av den eksklusive immaterielle kulturarven i følge UNESCO. Forbundet KYSTEN, som Kvensk/Finsk Kystlag er en del av, har sammen med nordiske krefter jobbet iherdig for å få den nordiske tradisjonen med klinkede trebåter på verdensarvlisten med kunnskap som er spesielt viktig å ta vare på.

Kvensk/finsk Kystlag og Kvensk Finsk Riksforbund er henrykt over at vi er del av den nordiske båttradisjonen som nå er oppført på UNESCOs liste med verdens kulturarv.

Innskrivingen stadfester at kunnskapen i ulike lokalsamfunn i hele Norden er verdt å videreføre. Kunnskapen, tradisjonene og kulturuttrykkene er en del av en felles nordisk identitet, sier Ole Jakob Furset, leder i Seksjon for kulturarv og museum i Kulturrådet, til Forbundet Kystens og Kulturrådets felles uttalelse i saken.

Det er første gang UNESCO har fått en samlet nominasjon fra Norden.

Mer informasjon finner man blant annet på UNESCOs egne nettsider.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-12-15T15:00:05+01:00desember 15th, 2021|Kategorier: Nyheter|

Kvensk/Finsk KYSTLAG

Endelig et fokus på den kvenske/finske kystkulturen

Telemarksforsknings rapport om KMD

Kvensk båt-entusiast Walter M. Pedersen-Leijon åpnet det første arrangementet i Kvensk/Finsk KYSTLAG under Den VIII finsk-ugriske verdenskongressen. Han ga oss et lite innblikk i kvenske, finske og karelske båter opp gjennom tidene. Han maner alle positive krefter til å ta vare på den kvenskfinske kystkulturen.

Del denne på:

Kvensk/Finsk Kystlag (Kveeni/Suomi Rannikkoseura) ble opprettet i sommer og skal jobbe med den kvenskfinske kystkulturen. I tusen år har folk holdt til langs vannkanten i Nord-Norge og en av de mest fiskerike kystene i verden. Kvener og finner har vært en markant folkegruppe langs Norskekysten. Man har fisket, bygd båter samt drevet handel og vandel. 

Kvensk Finsk Riksforbund har tatt initiativ til en større satsing på den kvenskfinske kulturen langs den lange norskekysten. Vi har derfor opprettet Kvensk/Finsk Kystlag (Kveeni/Suomi Rannikkoseura).

I samarbeid med Forbundet Kysten skal vi legge særlig vekt på bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø for øvrig, som er særegne for kvenske/finske, og lokale distrikt langs kysten.

Vi skal videre jobbe med håndverksmessige og andre tradisjoner innen næring, sjømannskap, livsform o.l. som har kvensk/finsk, og lokal tilknytning.

Det første styret består av Bjørnar Seppola, Rune Bjerkli og Ingebrigt Pedersen.

Vi inviterer alle som er opptatt av kvensk og finsk kystkultur til å involvere seg i arbeidet.

Vi fikk under Den kvenskfinske ledersamlingen i Lyngen i sommer en liten gjennomgang av kvenskfinsk kystkultur av Walter M. Pedersen-Leijon. Pedersen-Leijon er en kunnskapsrik kven, arkeolog, pensjonist og båtentusiast.

Her er et lite utdrag fra Pedersen-Leijons gjennomgang

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-23T13:06:13+02:00september 23rd, 2021|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: |

KVENSK/FINSK HEDERSPRIS

KVENSK/FINSK HEDERSPRIS – BJØRNAR JOHANNES SEPPOLA

Telemarksforsknings rapport om KMD

Dette er første gang en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den. Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola. (Utdrag fra juryens begrunnelse).

Del denne på:

Den siste post på landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund i 2021 var å dele ut en hederspris. Den første mottaker av en kvensk/finsk hederspris er Bjørnar Seppola. Seppola har viet mye av sitt liv til det kvenske og finske. I sin begrunnelse la juryen frem mange eksempler på et engasjement utenom det vanlige.

Kvensk/Finsk Hederspris til Bjørnar Johannes Seppola

Helt siden ungdomsårene har Seppola jobbet med og for den kvenskfinske kulturen. Seppola ble tidlig klar over sin kvenskfinske arv. Han har etter skolealder lært sine foreldres og forfedres språk og opparbeidet seg solid kompetanse på flere andre finsk‐ugriske språk. Seppola har gjennom sitt brennende engasjement brukt utallige timer, dager, og år på å sette seg inn i alt det som vedrører kvensk og finske.

Han er som følge av sin store kunnskap om temaene ofte en person som folk tyr til når de har spørsmål om det kvenskfinske. Han har spesielt satt seg inn i språket, historien og kulturmusikken. Senest på Seminar om kvensk/norsk-finsk immateriell kulturarv i regi av Noregs Museumsforbund i Nordreisa den 1. september berømmet utøvende artister av kvenskfinsk folkemusikk og salmesang Bjørnar Seppola som den som har banet veien for denne delen av den kvenskfinske kulturen. Han har samlet inn et privat arkiv med mer enn 300 melodier fra denne musikktradisjonen, bidratt til utgivelse av sangbok og plater med denne musikken, samt selv presentert den i Folkemusikktimen til Norsk Rikskringkasting.

Kveeni Suomi Festivaali er et lite årlig arrangement i Skibotn som er et arnested for kvenskfinsk folkemusikk. Arrangementet er kommet i stand på grunn av Seppolas engasjement.

Seppola har drevet forskning og undersøkninger om kvenene og norskfinnenes kultur og situasjon. Han har publisert et stort antall artikler og rapporter om temaet. Han har holdt utallige foredrag og forelesinger om samme tema.

I 1990 tok han finsk som mellomfag på universitetet i Tromsø. I 1993 hadde han et halvt års studieopphold i Åbo, Finland. I 1996 tok han hovedfag i finsk og hovedoppgaven var: «Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720‐1996 – Norjan koulupoliittinen suhtautuminen kveeneihin 1720‐1996». Han har også et halvt års studier i samisk bak seg.

Han var sentral i arbeidet med oppstart av finskopplæring i skolen på 1980-tallet og utarbeidelsen av de finske læreplanene for den norske grunnskolen på 1990‐tallet. Midt på 1990‐tallet hadde han delstilling som prosjektleder for prosjektet «Styrking av finsk i skolen» for utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark. I 1997 var han førstekonsulent ved Statens utdanningskontor med ansvar for finskopplæringa i Troms og Finnmark.

Mye frivillig arbeid er lagt ned. Det er få, om noen, som har jobbet så lenge, kraftfullt og kompetent som Seppola har for det kvenske/finske interessearbeidet. Han gikk i bresjen for å etablere både Norske kveners forbund og Kvensk Finsk Riksforbund. Han har lengst fartstid av alle ledere av Norske kveners forbund – 7 år, og var en drivende kraft i styret i Norske kveners forbund i 13 år. I Kvenlandsforbundet/Kvensk Finsk Riksforbund hvor han har vært leder og styremedlem siden starten i 1999, har han ennå lengre fartstid – hele 22 år – noe som også er lengere enn noen annen. Seppola har således vært en kontinuerlig og markant lederskikkelse i kvenskfinske interesseorganisasjoner så lenge vi har hatt slike organisasjoner.

Rundt tusenårsskifte tok Seppola initiativ til et større internasjonalt perspektiv på den kvensk/finske minoritetskampen. Kvener i Norge/Sverige/Finland har deltatt på Den finsk-ugriske verdenskongress siden Helsinki i 2000. I 2001 var han medlem av den norske delegasjonen til FN-konferansen mot rasisme, intoleranse og fremmedfrykt i Durban, Sør-Afrika. Han har talt kvenenes/finnenes sak i Norge på konferanser i byer som Strasbourg, Genève, Helsinki, Budapest, Tallin, St. Petersburg m fl.

Seppola har i interessearbeidet hatt del i mye av de fremskrittene som den markante regionale minoriteten kvener/norskfinner har opplevd siden 1980‐tallet. Troms og Finnmark er en region der tre forskjellige språk og kulturer, kvensk/finsk, samisk og norsk, sammen har bidratt til en vital og fargerik del av Kongeriket Norge, Nordkalotten og Norden. Seppola har kjempet for at den kvensk/finske delen har fått sin anerkjennelse.

Det er mye takket være Bjørnar Seppolas arbeid innen Kvenlandsforbundet, den nordiske fellesorganisasjonen for kvener, at Kvenflagget og Kvenfolkets dag 16. mars ble innført. 16. mars 1340 markerer en avtale mellom kvener og den norske/svenske kongen. Kvenflagget vaiet for første gang på et offentlig bygg i Kiruna den 16. mars i 2013., og for første gang på et offentlig bygg i Norge på Storfjord rådhus den 16. mars i 2017. På få år er Kvenfolkets dag blitt en merkedag, ikke bare i Troms og Finnmark, men også i andre deler av Nordkalotten og i resten av Norge.

Seppola har satt en hel folkegruppe på kartet med over 50 års privat initiativ, brennende engasjement, nysgjerrig innlevelse og inspirerende utfoldelse.

Som han uttrykte det på Sannhets‐ og forsoningskommisjonens møte i Oslo 22. november i 2019: «Det er ingen lidelse å være kven. Det er en berikelse.»

Dette er første gang at en kvensk/finsk hederspris blir tildelt. Det har vært en takknemlig oppgave for Kvensk Finsk Riksforbund og finne en kandidat. Når en slik pris skal deles ut for første gang, så er det fint at den kan deles ut til den første som fortjener den.

Listen for utdeling av Kvensk/Finsk Hederspris er med dette satt veldig høyt.

Kvensk/Finsk Hederspris tildeles herved Bjørnar Johannes Seppola (født 8. januar 1945).

Skibotn 11. september 2021

Skillelinje Kvensk Finsk Riksforbund

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-22T10:37:41+02:00september 22nd, 2021|Kategorier: Informasjon, Nyheter|Stikkord: , , |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – LANDSMØTET 2021

Det kvenskfinske Suuria Muuria

Telemarksforsknings rapport om KMD

Historien er et viktig satsingsområde for landsmøtet i Kvensk Finsk Riksforbund. Det er vårt Suuria Muuria. Det er på tide at den finske historien blir en like naturlig del av den nordiske historien som den skandinaviske delen, den berører mange i Norge, sier generalsekretær Rune Bjerkli.

Del denne på:

Nesten to og et halvt år siden forrige landsmøtet ble det endelig landsmøte i Kvensk Finsk Riksforbund igjen. På landsmøtet 2021 ble grunnsteinen for en kvensk/norskfinsk vitalisering lagt ned, ett Soria Moria for kvenskfinsk interessearbeid. Soria Moria er Suuria Muuria på finsk, noe som betyr «stor mur». Soria Moria slott betyr noe sånt som «den store murs slott». (En “uu” på finsk er en lang “o” på norsk).

Årsberetninger og årsregnskap for både 2019 og 2020 ble gjennomgått og godkjent av årsmøtet. På tross av koronapandemien har aktivitetsnivået samlet sett vært god. Det er blitt gjennomført flere arbeidsoppgaver der det ikke har vært nødvendig med fysiske møter.

De siste to årene har Kvensk Finsk Riksforbund hatt en rivende organisatorisk utvikling. En rekke tilsluttet lag er opprettet. Forbundet har nå lokallag i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, samt Oslo. Ett lag rettet mot ungdom er opprettet: Kvensk Finsk Studentnettverk.

Åtte års erfaring med myndighetenes resultatløse kvenskfinske politikk

Dette sammen med åtte års erfaring med myndighetenes resultatløse kvenskfinske politikk har gjort det nødvendig med en oppgradering av forbundets verdigrunnmur, visjon og konstitusjon. Vi har blant annet mistet over en fjerdedel av elevene som tar finsk språkundervisning under Solberg I og II.

Nye vedtekter, formålsparagrafer, juridisk navn og grunnleggende prinsipper har ledelsen i forbundet jobbet med i nærmere tre år. Landsmøtet var svært fornøyd med arbeidet til generalsekretær Rune Bjerkli. Det solide grunnarbeidet ble enstemmig vedtatt av landsmøtet. Markedsføringsnavnet Kvensk Finsk Riksforbund er nå også det juridiske navnet på forbundet. Det kvenskfinske rettsprinsippet om direkte demokrati er videreført. Styret er utvidet til fem medlemmer.

Et solid, engasjert og kompetent kvenskfinsk styre bestående av Bjørnar Seppola, Marie Konstanse Skogstad Wallo, Tobias Eriksen, Elin Brandvoll og Henry Koht vil lede forbundet inn mot det neste landsmøte i første halvdel av 2022.

Landsmøtet ble avrundet med å vedta to resolusjoner og dele ut en kvensk/finsk hederspris.

Telemarksforsknings rapport om KMD

På bildet er de fleste av de 25 landsmøtedelegatene i 2019. I år var det 22 delegater på landsmøtet på samme sted, Nordkalottsenteret i Skibotn.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Eeva Randell og Elin Brandvoll fikk utdelt finsk-ugrisk euromynt for sin innsats på kjøkkenet under landsmøtet.

Telemarksforsknings rapport om KMD

Bo S. Olsson med lang historieforelesing

Landsmøtet ble avholdt den samme helgen som forbundet arrangerte Kveeni Suomi Festivaali. Etter landsmøteforhandlingene var slutt ble det folkemusikk, teater og andre opptredener. I tillegg fikk deltakerne skviset inn en betydelig historisk fagdel. Bo S. Olsson fra Trøndelag berettet om historien som danner grunnmuren for hvordan verden har blitt som den har blitt for kvener og finner på Nordkalotten.

Del denne på:

Knyttneve

Av |2021-09-15T19:41:13+02:00september 15th, 2021|Kategorier: Nyheter|Stikkord: |

KVENSK FINSK RIKSFORBUND – KVEENI SUOMI LIITTO

Adresse: c/o Bjørnar Seppola, Gammelveien 70, 9143 Skibotn, Norge.
Org.nr.: 991939180.
Generelle henvendelser: Bjørnar Seppola, +47 95181732, bjseppola(a)hotmail.com
Webmaster: Rune Bjerkli, +47 90144467, kvenfinn(a)gmail.com
(09.00 – 16.00)

Facebookside    Facebookgruppe     Youtube    Twitter

www.kvenfinn.no

– Bli bedre kjent med din sisu –

 

Kvenrose

Gå til toppen